Møteinnkalling med saker

Møteinnkalling
Sakskart til møte i
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse
14.03.2017
Møtested:
Møterom:
Møtedato:
Tid:
Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo
Fylkestingssal øst
14.03.2017
15:00
Saksliste
Saksnr
Tittel
PS 8/17
Akershus Teater 2017 - valg til styrende organer
PS 9/17
Tilskuddsordning for festivaler i Akershus - forslag til kriterier
PS 10/17
Leie av lokaler til fylkeskommunale kulturaktiviteter - tilbud fra Skedsmo
kommune
PS 11/17
Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - orientering om
handlingsprogram 2017-2020 og publisering av planen
PS 12/17
Forslag om oppheving av vannscooterforskriften - høringssvar fra Akershus
fylkeskommune
PS 13/17
Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus - Mandat og organisering
PS 14/17
Rapportering på oppfølging av vedtak i hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse 2016
NOT 3/17
Folkebibliotekenes virksomhet i 2016 foreløpige resultater for Akershus
NOT 4/17
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse - om arbeidet i Akershus
NOT 5/17
Arkeologisk feltenhet- Årsrapport 2016
NOT 6/17
Innføring av nye rutiner for tilskuddsbrev for kunst- og kulturaktører i ØP
Det vil bli gitt korte orienteringer fra administrasjonen knyttet til notatene 3-5/17.
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
8/17
23.01.2017
2017/1399-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Fylkesutvalg
Møtedato
14.03.2017
20.03.2017
Akershus Teater 2017 - valg til styrende organer
Forslag til vedtak
1. Til stiftermøtet i Stiftelsen Akershus Teater 2017 oppnevnes det to politiske
representanter og to administrative representanter. De administrative representantene
oppnevnes av fylkesrådmannen. Fylkesutvalget oppnevner følgende politiske
representanter til stiftermøtet:
1. ______________________
2.______________________
2. De oppnevnte representantene til stiftermøtet gis fullmakt til å forhandle frem en
vedtektsendring for å oppnevne en felles valgkomite for hele styret sammen med alle
stifterne. Dette med henblikk på å få et helhetlig sammensatt styre. Endringen kan vedtas
i stiftermøtet, med sikte på endring fra 2018.
3. Til styret i Stiftelsen Akershus Teater oppnevnes to styrerepresentanter og ett
varamedlem fra Akershus fylkeskommune for to år – fra 2017 til 2019 – på bakgrunn av
valgkomiteens innstilling. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avklare endelig
oppnevning med:
1. ___________________
2. ___________________
Om saken
Det skal i 2017 foretas valg til to styrende organer i Akershus Teater blant stifterne, henholdsvis
representanter til stiftermøtet og representanter til styret.
Akershus Teaters stiftere er Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Stiftelsen Lillestrøm
kulturforum og Akershus Teaterverksted. Styret består per i dag av Sonja Irene Sjølie (leder), Inge
Hasselberg, Kirsten Arnesen, Erik Myhrer, Jan Gunnar Breivik og Tove Bratten.
Akershus Teaters hovedmål er i henhold til teaterets strategiplan:




Akershus Teater skal bli Akershus Fylkes regionteater i løpet av planperioden.
Akershus Teater skal utfordre og engasjere lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Akershus Teater skal være den viktigste scenekunstprodusenten og formidleren i Den
kulturelle skolesekken i Akershus.
Flerkultur skal være en synlig og viktig del av Akershus Teaters virksomhet.
Utfordringene teateret står overfor i tiden framover er nærmere beskrevet i FT-sak 12/14
(17.03.2014), og i Kulturplan for Akershus 2016-2023 (FT-sak 82/16, 12.09.2016).
Representanter til stiftermøtet
Akershus Teater avholder sitt årlige stiftermøte innen 1. mai hvert år, og representantene
innkalles av styret med tre ukers varsel. Det skal i henhold til stiftelsens vedtekter oppnevnes
fire representanter fra Akershus fylkeskommune til årets møte.
Fra vedtektene om stiftermøtet (§9):
Stiftermøtet består av fire representanter fra Akershus fylkeskommune, to fra
henholdsvis Skedsmo kommune og Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum. Styremedlemmer
møter uten stemmerett. Stiftermøtets leder velges blant representantene. Innkallingen
skal angi alle saker som er til behandling. Styrets årsberetning, stiftelsens regnskaper og
revisors beretning skal følge vedlagt.
Stiftermøtet skal:
- avgi uttalelse om stiftelsens resultatregnskap og årsrapport
- avgi uttalelse om endringer i vedtekter etter forslag fra styret
- oppnevne styrets leder
- oppnevne to styremedlemmer etter forslag fra styret
- velge revisor
- være rådgivende organ til teaterets strategiske utvikling
- beslutte eventuell granskning
- vedta styrets godtgjørelse
Ettersom Akershus Teater er organisert som en stiftelse, og slik sett er en selveiende institusjon,
kan ikke selskapet styres i kraft av eierposisjoner. Stiftelsen ledes av styret, og styres etter de
vedtekter som er utarbeidet av stifterne. Akershus fylkeskommunes eventuelle egeninteresser i
Akershus Teater kan slik påvirkes gjennom vedtak i stiftermøtet.
Stiftelsestilsynet fører kontroll med ledelsens forvaltning av midler og om de er i samsvar med
vedtektene. Stiftelser reguleres i Norge av lov om stiftelser fra 2001, i kraft 1. januar 2005.
Representanter med fullmakt
I tråd med beslutning i FU-sak 31/16 (07.03.2016) har Akershus fylkeskommune spilt inn et
forslag om en felles valgkomité for alle stifterne som er forventet drøftet ved årets stiftermøte.
Dette med henblikk på å sikre et helhetlig og godt sammensatt styre i fremtiden. De oppnevnte
representantene til stiftermøtet bør derfor gis fullmakt til å fremforhandle et vedtak i tråd med
dette. Endringen kan vedtas i stiftermøtet, med sikte på endring fra 2018.
Oppnevnelse av styremedlemmer
Fylkeskommunen skal samtidig foreta et valg av to styremedlemmer til teaterets styre, jfr.
vedtektenes § 5, da Tove Bratten og Jan G. Breiviks perioder går ut i 2017. Tove Bratten ble
oppnevnt ved suppleringsvalg i FU-sak 31/16 for Siri Hov Eggens gjenværende periode, 20162017. Jan G. Breivik ble oppnevnt i FU-sak 44/15 (16.03.2015) for perioden 2015-2017.
Fra Akershus Teaters vedtekter om styrets myndighet (§6):
Styret er Akershus Teaters øverste organ og er ansvarlig for stiftelsens drift. Styret vedtar
opprettelse av nye, faste stillinger. Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan gi
styremedlemmene eller daglig leder rett til å representere stiftelsen utad, alene eller i
fellesskap, hvis ikke det er fastsatt i vedtektene at styret ikke skal kunne tildele slik
fullmakt. Styret kan når som helst kalle tilbake fullmakt etter første punktum. Styret
vedtar teatrets langsiktige strategiplan. Styret kan meddele prokura.
Hvem som oppnevner styremedlemmene i Akershus Teater beskrives i vedtektenes § 5:
-
to oppnevnt av Akershus fylkeskommune
én oppnevnt av Skedsmo kommune
én oppnevnt av Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum
to oppnevnt av Stiftermøtet, jfr. § 9
Leder og styremedlemmer utnevnes for to år. Ut over leder konstituerer styret seg selv.
Teatrets styre har god kompetanse på de fleste relevante områder per i dag. Støttefunksjonene er
i hovedsak ivaretatt med tanke på økonomi, administrasjon og kunnskap om politiske systemer.
Teatret har selv en dedikert arbeidsressurs med kompetanse innen markedsføring.
Fylkeskommunens faglige representant har bidratt med kompetanse på scenekunst, strategi og et
mer overordnet perspektiv på feltet. Det er for øvrig ingen styremedlemmer med
minoritetsbakgrunn i styret, eller med særskilt kompetanse på scenekunst for barn og unge.
Fylkesmannen ba i FT-sak 55/13 (17.06.2013), om overordnede prinsipper for eierstyring, om at
følgende hensyn tas i valg av representanter:
Fylkesrådmannen vil også understreke viktigheten av ryddighet i forhold til
habilitetsregler. Dette gjelder både for politiske og administrative eierrepresentanter.
Forhold til ryddighet og habilitet kan sikres gjennom politisk valg av eierrepresentanter
som ikke samtidig er folkevalgt til fylkeskommunen. Disse forholdene er nærmere
drøftet under selve eierstyringsprinsippene.
I FU-sak 31/16 ble det besluttet å opprette en valgkomité for Akershus fylkeskommunes
representanter til styret i Akershus teater. Denne består av Sebastian Næss Langaas og Marte
Leinebø Malme, som er rådgiver på scenekunstfeltet i Akershus fylkeskommunes kulturseksjon.
Valgkomitéens innstilling til kandidater for styreverv i perioden 2017-2019, med begrunnelse:
1. Tove Bratten: Daglig leder for Danse- og teatersentrum, som er et nasjonalt
kompetansesenter for profesjonell scenekunst, med vekt på det frie feltet. Bratten har
bred kunnskap om og erfaring med organisering av scenekunstfeltet i Norge i dag, og
kan med sin strategiske kompetanse og nettverk gi styret en sterkere teaterfaglig tyngde
og bidra til utvikling av teatrets rolle. Daglig leder og styrets leder har uttrykker at Tove
Brattens fagkompetanse har vært svært viktig i styrets arbeid i 2016, og ønsker sterkt at
hun fortsetter. Bratten stiller seg til disposisjon for videre styreverv i Akershus Teater.
2. Jan G. Breivik (FrP): Siviløkonom og selvstendig næringsdrivende i JGB Corporate
AS og med bakgrunn blant annet innen administrasjon, organsiasjonsutvikling og
ledelse. Både styreleder og daglig leder i teatret uttrykker at Jan Breivik har bidratt på en
positiv måte i sin periode, og at styret fungerer godt slik det er sammensatt i dag.
Det er i vurderingen lagt vekt på at begge kandidatene har sittet i styret i relativt kort tid og at
det er behov for kontinuitet i tiden fremover. Valget av representantene støtter også opp under
fylkeskommunens forventninger til teatret gjennom strategiene i kulturplanen for 2016-2023.
Utfordringene Akershus Teater står overfor fordrer et sterkt styre.
Vurderinger
I 2017 forventes det et målrettet arbeid med å nå nye grupper, fokus på mer relevante
forestillinger, at teatret bidrar til et mer mangfoldig kulturliv, samt en tydeliggjøring av teatrets
kunstneriske profil. Styret må kunne jobbe offensivt i dette arbeidet og samspille godt med
daglig leder, Kulturdepartementet, Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og andre
samarbeidspartnere.
Utfordringer ved styreoppnevning
Det har tidvis vært en utfordring med bruk av folkevalgte i styret ettersom det har oppstått
habilitetsproblematikk, for eksempel ved behandling av budsjett og økonomiplan i
fylkeskommunen. Habilitetsspørsmålet kan også dukke opp ved behandling av styresaker der
representantens parti har egeninteresser som kan komme i strid med teatrets formål og vedtekter.
Med de nye prinsippene for eierstrategi har fylkeskommunen tatt et grep for å sikre ryddighet og
habilitet, og det vil i oppnevningen av styremedlemmer være relevant å sikre disse.
Akershus Teater er en selveiende institusjon og kan ikke styres i kraft av eierposisjoner.
Gjennom stiftelsens form skal styremedlemmene dermed ikke representere noen form for
eierskap, men seg selv og sin egen fagkompetanse. Gjennom stiftermøtet har fylkeskommunens
fire representanter mandat og mulighet til blant annet å ta beslutninger, gi råd om teatrets
strategiske utvikling, oppnevne styremedlemmer og oppnevne styreleder.
Fylkesrådmannen anbefaler at styrerepresentantene oppnevnes på grunnlag av kompetanse som
utfyller det øvrige styrets samlede kunnskap, for å sikre et godt styre i en viktig fase av teatrets
utvikling. Ved å oppnevne de foreslåtte kandidatene som styremedlemmer kan fylkeskommunen
bidra til kontinuitet, og et helhetlig, godt sammensatt styre.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Marte Leinebø Malme
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
9/17
03.02.2017
2017/2227-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Tilskuddsordning for festivaler i Akershus - forslag til kriterier
-
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar kriterier for festivaltilskudd, slik
de er vedlagt.
Om saken
Gjennom vedtak av Årsbudsjett 2017 og økonomiplan for 2017-2020 er det avsatt én mill. kr til
å etablere en tilskuddsordning for festivaler i Akershus.
Etablering av en tilskuddsordning for festivaler er deretter fulgt opp som ett av tiltakene i
kulturplanens handlingsplan for 2017, vedtatt av Fylkestinget 13.02.17 (sak 2/17). Her inngår
det at tilskuddsordningen skal kunne tilgodese ulike former for festivaler og bidra til både
nyetableringer og utvikling av eksisterende festivaler.
Vurdering
Tidligere har enkelte festivaler hatt direkte tilskudd gjennom økonomiplanen, mens andre har
vært overlatt til å søke tilskuddsordningen for kunst- og kulturprosjekter. Ved å etablere en egen
tilskuddsordning for festivaler er målet at Akershus fylkeskommune skal kunne åpne opp for
flere aktører, drive en mer helhetlig og rettferdig vurdering av festivalfeltet, samt bidra til en
systematisk festivalutvikling over tid.
Festivaler vurderes ofte som en form for lavterskeltiltak på kunst- og kulturfeltet. Det vil for
mange innbyggere være enklere å gå på festival enn å oppsøke en kunstinstitusjon. Videre gir
ofte festivaler rom for møter og samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige.
Festivaler kan derfor spille en viktig rolle i utviklingen av et inkluderende kulturliv i Akershus.
Festivaler knyttes også til stedsattraktivitet. Ringvirkningsanalyser viser at festivaler kan ha en
svært positiv effekt for lokalt næringsliv i tillegg til å utgjøre et potensielt inntekstgrunnlag for
kunstnere og andre utøvere. På denne måten har festivalene en kulturnæringsdimensjon, og
utgjør samtidig en mulighet i by- og tettstedsutviklingen i Akershus.
Det er et vesentlig potensial for festivalutvikling i Akershus. Fylket har få eller ingen festivaler
av nasjonal betydning per i dag, og det er ingen festivaler i fylket som mottar festivalstøtte fra
Norsk kulturråd. Festivaler i Akershus må likevel sies å ha en unik mulighet for tilgang til både
publikum og kompetanse. Det bor mange kunstnere, utøvere og kulturarbeidere i vår region.
Utviklingen i andre deler i Oslofjordregionen tilsier at festivalmarkedet fortsatt ikke er mettet.
Det vil imidlertid kunne være en utfordring for festivalaktører i Akershus å tilby noe annet, eller
noe bedre, enn det festivalpublikummet kan få i for eksempel Oslo.
Med bakgrunn i dette foreslår fylkesrådmannen å innrette kriteriene for tilskuddsordningen for
festivaler mot nisjefestivaler, og festivaler som gjennom sin tematikk eller arbeidsmetode
utforsker og har fokus på involvering, deltakelse og medvirkning. I utkastet til kriterier for
tilskuddsordningen legges det også vekt på at nisjefestivalene må ha en betydelig egenart i
regional sammenheng. Dette innebærer at fylkeskommunen ikke anser det som sitt ansvar å
støtte lokale markedsdager, byfestivaler og andre lignende lokale tiltak. Disse arrangementene er
av stor verdi for lokalmiljøet, og involverer ofte både lokalt næringsliv og lokale foreninger i
stor grad, - men her bør det være opp til kommunene å yte en eventuell økonomisk støtte til
festivaltiltakene. Gjennom å åpne for at det kan søkes om støtte til spesifikke tiltak innenfor en
etablert festival, vil imidlertid også disse aktørene kunne ha en mulighet på regionalt nivå.
For alle festivaler som mottar fylkeskommunal støtte må det være en forutsetning at
vertskommunen støtter opp om og prioriterer festivalen.
Av de eksisterende festivalene i Akershus er det en rekke musikkfestivaler, men også enkelte
aktører innenfor andre kunstuttrykk. Dette vurderer fylkesrådmannen å være en styrke for den
videre festivalutviklingen i fylket vårt, og det er derfor lagt vekt på muligheten for tverrestetiske
satsinger i utkastet til kriterier.
Parallelt med å yte økonomisk støtte vil fylkesrådmannen legge vekt på utviklingsperspektivet i
form av rådgivning, veiledning og koordinering overfor festivalaktører i Akershus. Som vedtatt i
kulturplanens handlingsplan for 2017 vil det opprettes et eget undernettverk for festivaler under
paraplyen Akershus kulturforum. Her bør det være rom for både etablerte festivaler og aktører
som vurderer å etablere en festival. Til dette vil også kommunene være en viktig dialogpartner.
Det er fylkesrådmannens vurdering at festivaler er en form for kulturarena som kan bidra til å
oppfylle målsettinger innenfor alle kulturplanens fire satsingsområder. Med mål om «å rekke»
festivalsesongen allerede i 2017 anbefaler fylkesrådmannen at Hovedutvalget for kultur,
frivillighet og folkehelse vedtar kriteriene for tilskuddsordningen slik de er vedlagt. Ved positivt
vedtak vil søknadsfristen for 2017 bli 1. mai, mens den fra 2018 bør være satt til senest 1. mars.
Oslo, 23.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Øivind Nordal
Vedlegg
1 Utkast til kriterier for festivaltilskudd
2
Tilskudd til festivaler og festivaltiltak
Akershus fylkeskommune gir støtte til gjennomføring av festivaler og festivaltiltak i fylket.
Festivaltiltakene skal bidra til at Akershus når målene i Kulturplan for Akershus 2016-2023, med
særlig vekt på satsingsområdene knyttet til et inkluderende kulturliv og kulturnæringer. Det kan søkes
om både generelle festivaltilskudd og spesifikke tiltak innenfor en etablert eller planlagt festival.
Søknadsfrist er 01.05.2017.
Om ordningen
Formålet med ordningen er å stimulere til utviklingen av festivaler i Akershus.
Hvem kan søke
Både kommuner og andre offentlige og private aktører kan søke. I de tilfeller der et aksjeselskap står
bak søknaden vil det stilles krav til at selskapet har en ideell formålsparagraf.
Tildelingskriterier
Festivaltiltakene skal bidra til at Akershus når målene i Kulturplan for Akershus 2016-2023, med
særlig vekt på satsingsområdene knyttet til et inkluderende kulturliv og kulturnæringer. Det kan
søkes om både generelle festivaltilskudd og om støtte til spesifikke tiltak innenfor en etablert eller
planlagt festival. Det vil legges vekt på festivalenes kunstnerisk kvalitet, og Akershus fylkeskommune
imøteser gjerne tverrestetiske satsinger. Videre er fylkeskommunen opptatt av å stimulere til
innovative tiltak, regionale samarbeid og publikumsutvikling.
Øvrige kriterier:
1. Festivaler som mottar fylkeskommunal støtte skal være tilgjengelig for alle.
2. Alle søknader må inneholde en beskrivelse av festivalen og/eller det spesifikke tiltaket det
søkes om støtte til, samt et budsjett og en finansieringsplan.
3. Akershus fylkeskommune kan omsøkes inntil femti prosent av de totale kostnadene.
4. Det forutsettes at vertskommunen støtter opp om og prioriterer festivaler der det ytes
fylkeskommunal støtte.
5. Festivaler som mottar fylkeskommunal støtte må ha en tydelig regional profil, og må kunne
sies å ha attraktivitet utenfor sitt eget nærområde.
Behandling og prioritering av søknader
Søknadene vil bli behandlet samlet etter søknadsfristens utløp, og bli gjenstand for en helhetlig
vurdering. Søkeren vil motta et skriftlig svar når søknaden er behandlet.
I prioritering av søknadene vil Akershus fylkeskommune særlig prioritere nisjefestivaler, og
festivaltiltak som gjennom sin tematikk eller arbeidsmetode utforsker og har fokus på involvering,
deltakelse og medvirkning. Nisjefestivalene må ha en betydelig egenart i regional sammenheng,
enten i form av kunstnerisk profil eller formidlingsmetoder.
Det gis kun ettårig støtte. Det gis ikke tilskudd til festivaltiltak som er fullført på søknadstidspunktet.
Søker kan klage på vedtaket til Klagenemnda i Akershus fylkeskommune, jamfør forvaltningslovens
kapittel IV. Klagen sendes til Akershus fylkeskommune på e-post [email protected] eller til
Postboks 1200, Sentrum, 0107 Oslo.
Frist for å klage er tre uker fra den datoen søker har mottatt vedtaket.
Søker kan også be om å få se sakens dokumenter, jamfør forvaltningsloven paragraf 18 og 19.
Søknadsfrist
01.05.2017
Rapportering
Søker må dokumentere at midlene er benyttet til det omsøkte formålet. Frist for rapportering er 1.
juni året etter tildelingen. Søker må dokumentere tiltaket med bekreftet regnskap.
Akershus fylkeskommune og fylkesrevisjonen har rett til innsyn i all relevant dokumentasjon.
Synliggjøring
Tilskuddsmottakere skal i alt relevant kommunikasjonsmateriell synliggjøre å ha mottatt tilskudd fra
Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunens logo kan benyttes til dette formålet, slik det
framkommer her: www.akershus.no/presse
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
10/17
30.01.2017
2017/406-2
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Leie av lokaler til fylkeskommunale kulturaktiviteter - tilbud fra Skedsmo
kommune
Forslag til vedtak
1. I påvente av stortingsmeldingen om ny regionstruktur og eventuelle forhandlinger med
andre fylker om sammenslåing vil ikke Akershus fylkeskommune inngå intensjonsavtale
med Skedsmo kommune om leieforhold i multimediabygget i Lillestrøm.
2. Akershus fylkeskommune ønsker ikke å inngå i en samorganisering av det kommunale og
fylkeskommunale bibliotektilbudet.
3. Ny lokalisering av fylkesbiblioteket må vurderes i lys av regionreformen og før
nåværende leieavtale på Kjeller går ut i 2019. Her kan lokalisering i kulturkvartalet i
Lillestrøm være ett av flere alternativer.
4. Ny lokalisering av Dokumentasjonssenteret i Akershus må ses i sammenheng med
fylkeskommunens egne prioriteringer og samarbeidet med Akershus Musikkråd.
Om saken
Skedsmo kommune har inngått en avtale med Lillestrøm Delta AS om etablering av
aksjeselskapet Multimediabygg AS. Selskapet skal utvikle og stå for utbygging og drift av
eiendommene Jonas Lies gate 5 og Kirkegata 14 i Lillestrøm sentrum, hvor av sistnevnte er
tenkt som et multimediabygg. Det skal utarbeides en reguleringsplan for prosjektet i løpet av
2017 og det er ønskelig at leieporteføljen er på plass innen utgangen av året. Kommunen ønsker
derfor at forpliktende intensjonsavtaler tegnes i løpet av første halvår 2017.
Med bakgrunn i dette har Akershus fylkeskommune mottatt en henvendelse fra Skedsmo
kommune med spørsmål om Akershus fylkeskommune ønsker å inngå forpliktende samarbeid
om utvikling av fylkesbiblioteket i et nytt multimediabygg i Lillestrøm. Det er også relevant å
vurdere om det er andre fylkeskommunale kulturaktiviteter som kan innlemmes i et nybygg i
Kirkegata 14. Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er særskilt nevnt.
Multimediabygg AS har antydet en kvadratmeterpris for utleie pålydende kr. 2 400, eksklusive
merverdiavgift. Antatt ferdigstillelse er årsskiftet 2019/2020.
Vedtaket om å etablere aksjeselskapet Multimediabygg AS er en oppfølging av tidligere vedtak i
Skedsmo kommune om å utvikle Kirkegata mellom Storgata og Brogata til å bli et kulturkvartal
i Lillestrøm. Nybygget for Akershus Kunstsenter er allerede plassert i dette kvartalet. Videre har
kommunestyret fattet vedtak om å utrede etablering av bibliotek i Lillestrøm, herunder også
mulighetene for samarbeid med fylkesbiblioteket (sak15/1409, ÅB-HP 2016-2019).
Fylkesbiblioteket har i perioden 2013-2014 deltatt i en arbeidsgruppe bestående av Skedsmo
bibliotek, Musikk- og kulturskolen i Skedsmo og Fritids- og ungdomsavdelingen i Skedsmo
kommune. I dette arbeidet har fylkesbibliotekets tilnærming vært å diskutere
sambruksmuligheter i et hus som rommer flere kunst- og kulturaktører.
Nåværende lokalisering for fylkesbiblioteket i Akershus
Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av fylkesadministrasjonen og sorterer som en enhet under
Avdeling kultur, frivillighet og folkehelse, kulturseksjonen. Siden 1990 har fylkesbiblioteket
leid lokaler av Oslo Kristne senter, lokalisert på Kjeller i Skedsmo kommune.
Nåværende leiekontrakt er framforhandlet av AFK eiendom FKF og løper til 31.12.2019. Etter
dette kan leieforholdet forlenges i ytterligere én periode, på fem år. I leietiden har leietaker rett
til å si opp leiekontrakten med tolv måneders varsel.
Dokumentasjonssenteret for Musikk i Akershus er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og
Akershus musikkråd, og selve senteret er plassert i samme lokaler som fylkesbiblioteket.
Senteret er åpent for publikum i ordinær kontortid. Driftsutgifter for lokaler til
Dokumentasjonssenteret deles med Akershus Musikkråd.
Total leiemasse for fylkesbiblioteket, inkludert andel av Dokumentasjonssenteret er i dag 1 388
kvadratmeter. Arealene omfatter kontorplasser, fellesareal, magasin/lager og garasje til
fylkesbibliotekets bibliotekbuss. Årlige leieutgifter, eksklusive merverdiavgift, er henholdsvis
kr. 950 per kvadratmeter for kontorlokaler, kr 750 per kvadratmeter for magasin og kr. 450 per
kvadratmeter for garasje. I tillegg kommer fellesutgifter, tilsvarende kr 750 per kvadratmeter.
Leien indeksreguleres hvert år. I 2016 utgjorde totale leiekostnader kr. 1 399 065 (eks. MVA).
Vurderinger
Dagens lokalisering av fylkesbiblioteket
Siden starten av 1990-tallet har fylkesbibliotekets funksjon endret seg vesentlig, fra å være mer
driftsorientert, til i dag å være en tydeligere regional utviklingsaktør. Fylkesbibliotekets
virksomhet er blant annet beskrevet i Kulturplan for Akershus 2016-2023.
Dagens lokaler bærer preg av tidsmessig slitasje og er uegnet med tanke på fylkesbibliotekets
eksterne kurs- og møtevirksomhet. I snitt arrangerer fylkesbiblioteket 45 arrangementer årlig og
deltakerantallet ligger stabilt på rundt 1 100 personer totalt. Denne virksomheten finner stort sett
sted i fylkesadministrasjonens lokaler i Galleri Oslo, men her er belastningen på møterom stor.
Det at fylkesbiblioteket mangler egnede kurs- og møtelokaler i eget hus er både ineffektivt og
kostbart, da det brukes mye tid på å finne alternative lokaler, og det koster å leie. I tillegg
tilkommer reisetiden mellom Kjeller og Oslo for de ansatte.
Nåværende plassering er heller ikke optimal sett i lys av dagens kollektivtilbud til Kjeller.
Ansatte i folke- og skolebibliotekene gir uttrykk for at fylkesbibliotekets plassering kan
oppleves som en hindring, særlig ved deltakelse på kurs, seminarer og mindre arbeidsmøter.
Samtidig rommer dagens lokaler mulighet for magasinplass til fylkesbibliotekets mediesamling
og garasjeplass for bibliotekbussen. Dette må tas med i vurderingen dersom fylkesbiblioteket på
sikt skal lokaliseres i et annet bygg enn i dag. I Kulturplan for Akershus 2016-2023 legges det til
grunn av fylkesbiblioteket skal ha mediesamling og bibliotekbuss.
Dagens leiepriser må også sies å være vesentlig lavere enn normal markedsverdi for utleie i mer
sentrale områder.
Dokumentasjonssenteret for musikk
Dokumentasjonssenter for musikk utgjøres i hovedsak av fylkesbibliotekets musikksamling og
skal i tillegg vektlegge nettverk og samarbeid, økt innsats overfor folkemusikkmiljøene i fylket,
samt styrking av kulturnæringssatsingen innenfor musikkfeltet. Overfor bibliotekene skal
Dokumentasjonssenteret vektlegge formidling av musikk og kompetansehevende tiltak.
Samarbeidsavtalen med Akershus Musikkråd skal revideres i 2017. Spørsmålet om en eventuell
«førstelinjetjeneste» for dokumentasjonssenteret har i arbeidet med kulturplanen blitt tonet ned
til fordel for mer utviklingsorienterte oppgaver, og den nye avtalen vil konkretisere dette
ytterligere. En eventuell flytting av Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus må derfor
ses i sammenheng med revidert samarbeidsavtale og lokalisering av Akershus musikkråd.
Samorganisering med Skedsmo bibliotek
I invitasjonen fra Skedsmo kommune går det fram at kommunen ønsker å diskutere muligheter
for samorganisering av det kommunale og fylkeskommunale bibliotektilbudet. Fylkesbiblioteket
har signalisert at samarbeid om bibliotekdrift ikke er hensiktsmessig, men ser selvsagt at det kan
oppnås synergieffekter ved å lokaliseres sammen med andre aktører innen kunst- og kulturfeltet,
herunder også biblioteket. Ikke minst vil tilgang til egnede kurs- og møtelokaler være en positiv
effekt av å flytte inn i et tidsmessig lokale.
Bibliotekloven hjemler at fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og
lånesamarbeid med én eller flere kommuner. Det er likevel ingen fylkesbibliotek som i dag har
samarbeid om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid i betydningen av å betjene et ordinært
publikum. Når det gjelder felles bibliotekdrift og lånesamarbeid er dagens oppgaver på regionalt
nivå å legge til rette for at det utvikles samarbeidsløsninger som alle bibliotek i fylket kan dra
nytte av. Transportordningen mellom bibliotekene er et konkret eksempel som faller inn under
bibliotekdrift og lånesamarbeid. Når fylkesbiblioteket har en mediesamling er det også under
forutsetning om at alle bibliotekene i fylket skal kunne dra nytte av denne.
De senere årene har det vært gjort forsøk på å samorganisere bibliotektilbud på tvers av
forvaltningsnivåene. Drammensbiblioteket ble etablert med åpningen av Papirbredden i
Drammen i 2006. Sambiblioteket var et samarbeid mellom tre forvaltningsnivåer, kommune,
fylkeskommune og stat (ved henholdsvis Drammen folkebibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og
Høgskolebiblioteket i Sørøst-Norge), og målet var sømløse bibliotektjenester til innbyggerne.
Etter hvert viste det seg imidlertid at samarbeidet bød på flere utfordringer. Mange av disse må
sies å være av intern og praktisk karakter, men på et mer overordnet nivå har det også vært en
utfordring at bibliotekene har såpass ulike samfunnsoppdrag.
I disse dager fattes vedtak hos hver av samarbeidspartene om oppsigelse av samarbeidsavtalen
om Drammensbiblioteket. I saksfremleggene legges det vekt på at bibliotekene fortsatt kan
samarbeide der det faller seg naturlig, men at det formelle samarbeidet opphører.
Regionreformen
Det er fortsatt uavklart hvordan en regionreform vil påvirke dagens struktur og
oppgavefordeling. Stortingsmeldingen som skal legges fram våren 2017 vil mest sannsynlig få
betydning for Akershus. En eventuell sammenslåing med andre fylker vil kunne påvirke både
hvor fylkes-/regionadministrasjonen skal plasseres og hvordan bibliotektjenestene på regionalt
nivå skal utvikles i framtiden.
I dette bildet opplever fylkesrådmannens det som prematurt å skulle inngå en intensjonsavtale
med Skedsmo kommune i 2017 om en eventuell leieavtale i det planlagte multimediabygget i
Lillestrøm. Fylkesrådmannen vil heller ikke tilråde en samorganisering av kommunale og
fylkeskommunale bibliotektjenester innenfor dagens oppgavefordeling.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Heidi Hovemoen
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
23/17
11/17
15/17
14.02.2017
2017/2825-1
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Hovedutvalg for samferdsel
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Møtedato
27.03.2017
20.03.2017
14.03.2017
14.03.2017
15.03.2017
15.03.2017
Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - orientering
om handlingsprogram 2017-2020 og publisering av planen
Forslag til vedtak
Fylkestinget mener det ikke er behov for revidert forslag til handlingsprogram for 2017 – 2020
for oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv slik det går fram av punkt
2 i vedtaket i fylkestingsak 135/16, og ber om at neste handlingsprogram som legges fram til
behandling blir for perioden 2018 – 2021.
Fylkestinget tar saken for øvrig til orientering
Om saken
Den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016 – 2030 og handlingsprogram
for 2017 – 2020 ble vedtatt i fylkestinget 19. desember 2016.
Publisering av planen
Planens strategiske del og handlingsdelen med handlingsprogram for 2017 – 2020 presenteres i
møtet og omdeles i trykket versjon sammen med en kortversjon av den strategiske delen av
planen. Dette skal bidra til å gjøre planen tilgjengelig og anvendbar for berørte parter og
publikum.
De samme plandokumentene vil også være tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider i PDFversjon. Ved revideringer og suppleringer vil dokumenter primært publiseres i nettversjon.
I hovedutvalgsmøtet for kultur, frivillighet og folkehelse den 14. mars 2017 blir det lansering av
«Aktiv i Akershus». Dette er en facebookside for å bidra til engasjement og dagsaktuell
oppfølging av planen, samt deling av nyttig informasjon med relevans om planens tema.
Det utarbeides i tillegg en kommunikasjonsstrategi for oppfølging av den regionale planen.
Handlingsprogrammet
I fylkestingsvedtaket går det fram at revidert forslag til handlingsprogram 2017 – 2020 legges
fram etter at økonomiplanen for 2017 – 2020 er vedtatt, jf. punkt 2 i vedtaket, sak 135/16. I
fylkestingets behandling av økonomiplanen for 2017 – 2020 ble rammene for oppfølging av
denne regionale planen vedtatt uten endringer. Dette gir ikke rom for nye eller justerte
prioriteringer, og behovet for revidering av handlingsprogrammet utgår. Neste rullering blir for
perioden 2018 – 2021, med oppdatering av kostnader og finansiering av tiltak.
Den 31. august 2017 blir aktuelle samarbeidsparter og bidragsytere til realisering av planen,
herunder alle kommunene i Akershus, invitert til heldags handlingsprogramkonferanse. Dette
blir starten på arbeidet med planens handlingsprogram for 2018 – 2021, som vil foreligge til
behandling i desember 2017. Tilsvarende konferanse vil bli gjennomført årlig.
I forkant av årets konferanse forberedes opprettelse av regionalt råd for anlegg og fysisk
aktivitet i Akershus. Et av rådets oppgaver vil kunne være å delta og bidra aktivt i den årlige
handlingsprogramkonferansen, blant annet for å skape økt regionalt samarbeid. Dette legges
fram som egen sak i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse den 14.03.2017. (Sak
2017/169-1)
Kriterier for fylkeskommunal støtte og medfinansiering i regionale utviklingsprosjekter og
anlegg er under utarbeidelse. Forslag til kriterier vil bli lagt fram til behandling i hovedutvalg
for kultur, frivillighet og folkehelse for vedtak andre kvartal 2017. Slik støtte skal kunne følge
opp og bidra til å realisere planens utviklingsområder og tiltak i handlingsprogrammet.
For øvrig følges tiltak i handlingsprogrammet for 2017 opp. Et par forprosjekter vil bli lagt fram
for politisk behandling i løpet av året, og rapport om status og gjennomføring 2017 legges fram
til behandling ved slutten av året.
Vurderinger
Handlingsprogrammet for 2017 – 2020 følges opp innenfor økonomiske rammer gitt i
økonomiplanen for samme periode.
Publisering av den regionale planen både på fylkeskommunens nettsider og i trykket versjon
øker tilgjengelig og gjør den anvendbar for berørte parter og publikum.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Karin O'Sullivan
Vedlegg som ikke følger saken
Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vil omdeles i møtet sammen med
kortversjon og handlingsprogram for 2017 – 2020.
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
12/17
14.02.2017
2016/21788-2
Utvalg
Fylkesutvalg
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Hovedutvalg for samferdsel
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
20.03.2017
15.03.2017
15.03.2017
14.03.2017
Forslag om oppheving av vannscooterforskriften - høringssvar fra Akershus
fylkeskommune
Forslag til vedtak
1. Akershus fylkeskommune vil anbefale at den nasjonale vannscooterforskriften, forskrift 21.
juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, opprettholdes.
2. Akershus fylkeskommune vil subsidiært anbefale å opprettholde den nasjonale
vannscooterforskriften, forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende,
inntil det foreligger en vedtatt regional plan, som forankrer felles forskrift for enhetlige
geografiske vannområder. Aktuelle vannområder i Akershus er indre Oslofjord og vassdrag
fra 2 km².
3. Akershus fylkeskommune vil anbefale at det i tillegg til at alle vannscooterførere født etter
1980 skal kunne framvise båtførerbevis, utredes om vannscooterførere på grunn av fartøyets
store motorytelse skal ha en høyere alder eller kunne kreves spesifikke kvalifikasjoner,
tilsvarende som for tung motorsykkel.
Om saken
Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag om å oppheve den nasjonale
vannscooterforskriften, med ikrafttredelse 1. mai 2017. En oppheving av denne forskriften vil
innebære at det ikke lenger vil finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av
vannscootere, og at kommunene ivaretar ansvaret og muligheter innenfor øvrig gjeldende rett
for bruk av fartøy. De generelle reglene om fartøy, blant annet havne- og farvannsloven,
småbåtloven og motorferdselloven, vil gjelde for bruk av vannscooter.
Fram til 2013 var det et totalforbud mot vannscooterkjøring i Norge. Kommunene hadde likevel
en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring, og svært få områder
ble åpnet. ESA, EFTAs overvåkingsorgan, hadde innvendinger mot regelverket. For å følge
dette opp ble totalforbudet fra 2013 erstattet av reglene i gjeldende forskrift, som er en nasjonal
særregulering for bruk av vannscooter og lignende, og gjelder i tillegg til de generelle reglene
om bruk av fartøy i øvrig gjeldende rett. ESA har ikke hatt innvendinger mot gjeldende
vannscooterforskrift. Danmark og Sverige har også nasjonal forskrift.
Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. I korte trekk er det
forbudsbelter med restriksjoner for vannscooterkjøring innenfor 400 meter i sjø og 500 meter i
ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø
kurs for å komme seg ut forbi forbudsbeltene. Generelt er det krav til aktsom kjøring.
Kommunene er delegert myndighet til unntaksvis å forby eller begrense vannscooterkjøring i
områder som ellers er åpne for kjøring, og uansett er vannscooterkjøring forbudt i verneområder,
elvestrekninger og innenfor oppmerkede badeområder. Uten hinder av forbudene i forskriften er
bruk av vannscooter tillatt blant annet til nærmere angitt nyttekjøring og organisert trenings- og
konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og
reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på
godkjente baner regulert etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er ikke kjent med at
det er slike regulerte baner i de syv kystkommunene i Akershus. I Enebakk kommune er det
reguleringsplan for vannski-/vannsportanlegg på Mjær, som har bestemmelser om
vannsportstøy, men ikke spesifikt for bruk av vannscooter.
Under vises et kart over gjeldende forbudssoner for bruk av vannscooter i indre Oslofjord
området.
|
For å vurdere om gjeldende regelverk fungerer etter sin hensikt ble en landsomfattende
evaluering av vannscooterregelverket gjennomført etter ett års virkning høsten 2014i. Rapporten
konkluderer med at regelverket generelt sett ivaretar hensynet til natur og friluftsinteressene
innenfor 400-metersbeltet med unntak for sjenanse av støy, men at det ikke ivaretar de
sikkerhetsmessige sidene ved bruk godt nok. Videre går det fram at publikum opplever at
regelverket er vanskelig å anvende i praksis, samt at regelverket ikke er utformet slik at det er
mulig å håndheve og kontrollere.
Høringsforslaget om oppheving av gjeldende vannscooterforskrift fra 2013, innebærer at den
nasjonale særforskriften fjernes og all myndighet overføres kommunene. Kommunene gis det
fulle ansvaret og mulighetene for å regulere bruken av vannscooter. Ved en oppheving av
vannscooterforskriften vil dette hjemles direkte i de rettslige rammene i øvrig gjeldende rett og
kunne tilpasses etter lokale vurderinger. Dette omfatter hjemler kommunene har i motorferdselloven i utmark og vassdrag til å fastsette forskrifter, i havne- og farvannsloven til å begrense
bruk av alle fartøy, og i den sentrale fartsforskriften. Les mer om de viktigste reglene for fartøy i
vedlegg 1. Det foreslås i tillegg at kommunene gis mulighet til å regulere bruk av fritidsfartøy
for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv
gjennom en ny forskriftshjemmel til havne- og farvannsloven:
-
-
Endring i § 9A Regulering av bruk av fritidsfartøy. I forskrift 2. november 2012 nr. 1040
om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om bruk av farvann og
havner. Jf. vedlegg 2.
Oppheving av særregulering for vannscooter gitt i forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om
bruk av vannscooter og lignende, og endring av i forskrift 2. november 2012 om bruk av
mal og godkjennelse av kommunale forskrifter og orden i og bruk av farvann og havner.
Høringsdokumentet har fokus på regelverk, og det går ikke fram av høringsdokumentet om
brukerinteresser har ytret ønsker om endring.
Vurderinger
Akershus fylkeskommune er regional plan- og friluftslivsmyndighet. Primært bør det vurderes
om det er behov for og hensiktsmessig å beholde eller oppheve gjeldende nasjonalt fastsatt
forskrift (jf. alternativ 1 og 2 nedenfor). I et regionalt perspektiv synes det viktig at
fylkeskommunen legger følgende til grunn i sin vurdering;
- Et regelverk med hensikt å redusere motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser
- Et regelverk brukere og publikum opplever som enkelt å anvende, og som bidrar til
sikkerhet
- Ivaretagelse av klimamål og folkehelseperspektivet
To alternativer som kan legges til grunn i vurderingen er;
- Alternativ 1: Opprettholde gjeldende nasjonalt fastsatt forskrift for bruk av vannscooter –
eventuelt med forslag til endringer.
-
Alternativ 2: Oppheve den nasjonalt fastsatte forskriften for bruk av vannscooter –
eventuelt med forslag til justeringer.
Et regelverk med hensikt å redusere motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser:
Store deler av befolkningen er engasjert i friluftsliv i strandsonen ved kysten og innsjøer.
Strandsonen brukes som rekreasjonsområde både med og uten motorisert fartøy. Vannscootere
og lignende fartøy vil bli brukt framover. Med den forventede befolkningsveksten og økende
bruker- og arealpress i strandsonen vil nye konflikter kunne oppstå. Per 2016 var det ca. 3800
CE merket vannscootere på landsbasisii. Det er stor usikkerhet knyttet til om endring av
gjeldende vannscooterforskrift vil kunne øke omfanget av vannscootere og/eller foregå nærmere
land, og dermed fortrenge andre friluftslivsaktiviteter. Erfaringer fra Danmark og Sverige, som
har et lignende regelverk for vannscootere som Norge, kan være relevant. I Sverige har
regelverket vært gjeldende fra 2004 og der er det nå ca. 1 vannscooter per 800 innbyggere.
Omsatt til norske forhold og med utgangspunkt i samme tidsperiode på 13 år og forventet
befolkningsøkning, vil det i år 2030 bety anslagsvis 900-1000 vannscootere i Akershusiii.
- Vurdering i forhold til alternativ 1
Friluftsliv er ikke-motorisert ferdsel og vannscooterbruk er motorisert ferdsel. Med gjeldende
nasjonale forskrift er det vurdert at natur og friluftsinteresser er godt ivaretatt, med unntak av
støyiv. Vurdering av støy i strandsonen er sammensatt. Lyd og støy fra fritidsbåter vil av flere
oppleves som uproblematisk, som del av sommerens bakgrunnslyder, mens lyden av
vannscooter i stor fart (opptil 85-95 km/t eller 45-50 knop) vil av langt flere oppleves som støy,
antagelig unntatt for vannscooterbrukere. Videreføring av dagens regelverk innebærer at
friluftsinteressene ivaretas ved at støy fra vannscootere fortsatt vil foregå 500 (ferskvann) og
400 (sjø) meter fra land.
- Vurdering i forhold til alternativ 2
Uansett omfang vil vannscooterbruk nærmere land enn 400-500 meter kunne ha potensiale for
vesentlige negative konsekvenser for friluftsopplevelsen og andre interessegrupper til vanns og
til lands. Vannscootere kan brukes med inntil 1 meters dybde, men lovlig avstand til land vil
kunne variere med lokal regulering og bruk av lovverk.
Et regelverk brukere og publikum opplever enkelt å anvende og som bidrar til sikkerhet:
Fylkeskommunen har ingen konkrete erfaringer med anvendelse av gjeldende vannscooterforskrift, eller eksempler på motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser i fjorden eller
innsjøer/vassdrag, som omfatter bruk av vannscooter. Dette kan være fordi vannscootere er
relativt nytt, men det gir likevel ikke grunnlag for å anta at motsetninger og konflikter ikke
forekommer. I media er det omtalt konflikter på grunn av høy fart og støy, i tilfeller der
vannscootere brukes til uforutsigbar/uforsvarlig ferdsel.
En viktig vurdering er at Oslofjorden er ett felles friluftslivs- og rekreasjonsområde. Endringene
høringsforslaget legger opp til kan vurderes ut ifra om myndigheten skal være nasjonal eller
lokal. Det er viktig å påpeke riktig nivå for håndteringen av regelverket, både når det gjelder
forskriftskompetanse, administrasjon og håndheving.
- Vurdering i forhold til alternativ 1
En felles nasjonal særforskrift vurderes å være enklere å forholde seg til for brukere og
publikum enn (ulike) kommunevise forskrifter. Den nasjonale særforskriften gir i dag, som
nevnt, kommunene myndighet og muligheter for organisert trenings- og konkurransekjøring på
godkjente baner.
Kort virketid for gjeldende nasjonale forskrift, fra medio 2013 til dags dato, gir begrenset
grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten med å endre regelverket. Det er relevant å vurdere
om forutsetningene i Norge er annerledes enn i Sverige og Danmark.
- Vurdering i forhold til alternativ 2
En oppheving av gjeldende vannscooterforskrift vil medføre at forbudssonene langs land, hvor
vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. I følge høringsforslaget vil det, materielt
sett, med vedtak av lokal ordensforskrift kunne oppnås tilstrekkelig hjemmel til å regulere bruk
av fritidsfartøy, herunder vannscooter, i eksiterende rett. De gjeldende lovene gir kommunen
ulike hjemmelsgrunnlag når det gjelder vannscooter.
I vassdrag gis kommunen mulighet til å begrense ferdselen (geografisk, hastighet, motorstørrelse
mv) og kan sette forbud mot vannscootere med hjemmel i motorferdselloven. Kommunen har
også allerede adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift, og
hvilke begrensninger som skal fastsettes med hjemmel i havne- og farvannsloven. I henhold til
denne loven blir bruk av vannscooter likestilt med andre fritidsfartøy. Loven gir videre
kommunen ansvar innenfor 1 nautisk mil (1852 meter) utenfor grunnlinjen, det vil si det
området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven (unntatt hovedleder
og bileder). Her kan kommunen gi lokale fartsforskrifter for deler av eller hele kommunens
sjøområde, men det er ikke anledning til å gi fartsforskrift kun for en fartøytype (eksempelvis
vannscooter). Kommunen har også mulighet til, for avgrensete deler av kommunens sjøområde,
å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når «hensyn til fremkommelighet, trygg
ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det». Ordensforskriften har i dag
ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy. For å tydeliggjøre at det kan
fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse
om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag i vedlegg 2. Dersom en kommune ønsker å ta inn
andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal forskriften godkjennes av Kystverket før
forskriften kan gis virkning.
Det vil være avgjørende om kommunene velger å ta i bruk mulighetene eller vil bli pålagt å
fastsette slike forskrifter, dersom den nasjonale særforskriften fjernes. Blir endringen som
foreslås i høringen vedtatt, vil tidspunktet for ikrafttreden av vedtatt oppheving være vesentlig.
Ikrafttreden 1. mai 2017 gir ikke kommunene mulighet til å utarbeide lokale forskrifter, eller
eventuelt samordne felles forskrifter med nabokommuner. Ikrafttreden bør tidligst skje
minimum 6 måneder etter vedtak.
Departementet legger vekt på ulikhet i ulike landsdeler når det gjelder ulempene som kan oppstå
ved bruk av vannscootere og at dette taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken i
sammenheng med andre fartøy, slik at lokale interesser blir ivaretatt. En endring, som foreslått,
åpner opp for fleksibilitet og lokal kompetanse.
I indre Oslofjord vil inntil 8 ulike lokale forskrifter, en for hver av kommunene i Akershus og
Oslo kommune, samtidig bidra til mer uoversiktlig regelverk enn med dagens nasjonale
forskrift. Det er korte avstander i Oslofjorden, og administrative grenser er ikke synlige i
vannet/terrenget. Ved delegert myndighet synes det å kunne være enklere for brukere og
publikum med felles forskrift forankret i regionale planer for enhetlige geografiske
vannområder, eksempelvis for indre Oslofjord og vassdrag fra 2 km². Eller at nasjonal forskrift
gjelder inntil regional plan som forankrer felles forskrift vedtas.
I stortingsmeldingen om friluftsliv (2016) blir det blant annet påpekt at motorisert ferdsel, som
vannscooterkjøring, utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader.
Gjeldende nasjonal forskrift ivaretar ikke godt nok sikkerhetsmessige sider ved bruk av
vannscooter. Oppheving bidrar ikke til økt sikkerhet, hvis kommunene ikke tar i bruk de lokale
mulighetene som finnes.
- Vurdering felles for både alternativ 1 og 2
Når det gjelder sikkerhet, vil det være svært aktuelt å foreslå at det utredes iverksatt at
vannscooterførere skal ha en høyere alder, tilsvarende for tung motorsykkel, eller også at det
skal kunne kreves spesifikke kvalifikasjoner på grunn av stor motorytelse for fører av
vannscooter, og organisering av dette. Dette vurderes som enklere å organisere og gjennomføre
med en nasjonal forskrift framfor flere (ulike) lokale forskrifter. Danmark har eksempelvis en
ordning der alle skal ha et speedbåtsertifikat for å kunne kjøre vannscooterv. Dette foreslås i
tillegg til at alle vannscooterførere født etter 1980 skal kunne framvise båtførerbevis utstedt av
Sjøfartsdirektoratet.
Det vil være staten ved regional politimyndighet eller Statens naturoppsyn som vil måtte
håndheve regelverket. Hverken gjeldende eller foreslått regelverk er utformet slik at det synes
enkelt å håndheve.
Ivaretagelse av klimamål og folkehelseperspektivet:
- Vurdering i forhold til alternativ 1 og 2
Konsekvenser av høringsforslaget vurdert i forhold til fylkeskommunens vedtatte mål om å
redusere klimautslipp og å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen, er det ikke grunnlag å si
noe sikkert om. Ved en økning i antall vannscootere til ca. 900-1000 i Akershus vil det ikke
være samsvar med vedtatte regionale mål. Vannscootermodeller med mellom ca. 90-300
hestekrefter fører uten tvil til utslipp av klimagasser. Det kan også vurderes i hvilken grad en
slik økning i motoriserte aktiviteter, bidrar til målsettingen om at rundt 2/3 av Akershusinnbyggerne skal øke sitt fysiske aktivitetsnivå i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger,
og gjøre Akershus til det mest aktive fylket i Norge.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Karin O'Sullivan, blant annet i samråd med fylkesadvokat Geir Atle Mjeldheim
og rådgiver Anja Winger.
Vedlegg
1 Brev fra klima- og miljødepartementet datert 22.12.2016 om høring av forslag om
oppheving av vannscooterforskriften.
2 Utkast til forskrift om endring av forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale
forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner.
Vedlegg som ikke følger saken
i
Alle referansene viser til Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter, Rapport 2014/49, Vista Analyse AS.
ii
iii
iv
v
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
16/1904
23.12.2016
Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften
Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21.
juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende.
En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt
særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil
fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for
å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de
lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir
kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale
vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter
kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at:



Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk
av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av
loven.
Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med
fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle
vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet,
sikkerhet og hensyn til badende.
Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy,
herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet,
trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø.
Postadresse
Postboks 8013 Dep
NO-0030 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kongens gate 20
http://www.kld.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 882
Naturforvaltningsavdelingen
Saksbehandler
Ernst Inge Espeland
22 24 58 90
Høringsfristen er 23. mars 2017.
Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på
https://www.regjeringen.no/id2523612/. Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i
stedet sendes til [email protected]
Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir
publisert på nettsidene under høringsuttalelser.
Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal
sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende
organisasjoner.
Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser
1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget
I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det
gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av
de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å
forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring
et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som
er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som
gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en
fornuftig og trygg bruk av farvannene.
Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i § 40 en
særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist
endret i 2013, se Prop. 82 L (2012-13). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av
vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og
miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er
gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende
(heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av
vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet
havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter.
Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges
territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften
stiller i § 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av
vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i § 4 og 5 hovedreglene om bruk
av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter
ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I
forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å
komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled.
All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede
Side 2
badeområder. Med hjemmel i § 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i
områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten
hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-,
rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre
vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av
motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av
Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til
det. Avslutningsvis gir forskriften i § 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften.
Dagens regelverk ble vedtatt i 2013. Før dette var det i Norge et totalforbud mot
vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp
områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var
uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har
ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra 2013. En nærmere omtale av disse
problemstillingene finnes i Prop. 82 L (2012-13).
Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av
vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet
med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista
Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer
med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med
at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og
at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt
konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å
anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter
på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket.
Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista
Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler
Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke
gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige
grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i
forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt.
Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere.
Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte
direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger.
I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner,
isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en
forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy.
Side 3
Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av
vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan
skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker
Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved
transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige
situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere
fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige
begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping,
ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er
nødvendig.
2. Klima- og miljødepartementets forslag
Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk
av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk
av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og
farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter.
Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud,
herunder forbud mot vannscooter.
Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike
landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært
ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt
til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få
konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk
av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at
kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering
av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor,
gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken
av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger.
Grunnloven § 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd
anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går
ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur
for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)). Annet ledd gir
borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og
iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse
og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er
naturmangfoldloven § 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold
og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av
vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke
har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt
vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom
vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre
Side 4
utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative
effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom
ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som
Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre
oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe
ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene
som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering.
Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn
til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller
økosystem, jf. naturmangfoldloven §§ 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å
vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf.
naturmangfoldloven § 10 (samlet belastning) og § 12 (miljøforsvarlig lokalisering).
Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven § 112 og med dette forslaget få plikt til å
lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette
kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med
naturmangfoldloven § 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av
vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale
forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som
i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og
naturmangfoldloven stiller.
Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra
direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan
løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når
departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det
begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor
at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes.
3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften
Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter
reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste
reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som
områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg
m.m.
Motorferdselloven
Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for
motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens
begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere.
Etter lovens § 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer
som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2
kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan
imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene.
Side 5
Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate
ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte
formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens
§ 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy
på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en
adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller,
turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de
ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning
av hastighet, motorstørrelse mv.
I § 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå
aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.
Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff.
Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på www.miljøkommune.no og
www.miljødirektoratet.no.
Havne- og farvannsloven
Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske
rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet.
Havne- og farvannsloven § 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i
utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og
innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet
kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet
punktum", se nærmere nedenfor.
Havne- og farvannsloven § 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes
som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller
lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således
også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel
i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy.
Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet
mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter
loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. § 7. Kommunene har i
hht. § 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og
bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot
tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse
ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til
departementet er delegert til Kystverket.
Særlig om regulering av fart
Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15.
desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale
Side 6
fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven § 13 og gjelder i
utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I
denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr. 1549 om anvendelse
av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen.
Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder
som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven § 13 anvendelse også i elver og
innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi
lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare
med fartøy fra sjøen eller ikke.
Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den
sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy,
herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale
fartsforskriften § 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om
fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype.
Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis
virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften
inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse
farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre
er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor
bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere.
Særlig om bruk av farvannet
Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må
ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder
bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens § 14 som
gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf.
passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap.
2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av
farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning
av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger,
gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for
konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har
således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i
kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I
havne- og farvannsloven § 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om
orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det.
I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 (2007-2008)) fremgår på s. 158 følgende:
"Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i
farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre
fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring
av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid,
Side 7
passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller
visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.
….
Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha
betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet.
…..
Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf.
reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å
gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi
trafikkreguleringer i medhold av § 13".
Med hjemmel i havne- og farvannsloven § 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om
adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til
forskrift av 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale
forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt
for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes
må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For
kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å
endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være
foretatt innen 1. januar 2017.
Det følger av § 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan
fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune
ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften
godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning.
Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik
som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det
kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en
bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke
kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer.
Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift
Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet
til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven §§ 13 og 14,
må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar
med lovens formålsbestemmelse i § 1 første ledd som lyder som følger:
"Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk
av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene
og andre næringer".
I Ot. prp. nr. 75 (2008-2008) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende
om § 1:
Side 8
"Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god
fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i
samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer».
Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet
innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som
bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre
sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på
miljø og eiendom som følge.
«God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for
uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en
tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om
tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet.
Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet».
Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike
brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i § 29 gitt bestemmelser om at
myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig
ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse
kompensasjons- eller erstatningsordninger.
God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av
vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og
for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv".
Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for
fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 (2008-2008)
ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av
reguleringer etter loven.
Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal
vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 (2007-2008) s. 33 og 34 fremgår det at
miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål
om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for
landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter
havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er ….. også et redskap som
legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i
denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i
innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger
for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må
foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av
eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må
vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta
Side 9
et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder
for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en
regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik
regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må
vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den
enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven.
Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige
rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av
hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette
kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for
rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder
med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen
eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan
som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy.
Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis
særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale
ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke
krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy,
herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte
områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker
med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan
også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt,
konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal
legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering.
Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir
tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter
havne- og farvannsloven.
Småbåtloven
Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav
til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i
loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven
krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009
nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1.
desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).
Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og
fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved
passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør
oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften.
Side 10
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil
således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i
havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann
og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre
brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må
dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for
vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften
vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og
håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes
ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra
den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i
ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S.
Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike
ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og
produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til
30 220 000 kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til 10 590 000 kroner, se TØI
rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av
vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt
ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er
imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av
vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll.
5. Forslag
Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av
vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai 2017. Departementet foreslår videre
endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale
forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg.
Med hilsen
Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør
Ernst Inge Espeland
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av
mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner
Side 11
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
13/17
04.01.2017
2017/169-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus - Mandat og
organisering
Innstilling
1. Forslag til sammensetning av «Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus»
vedtas.
2. Føringer for mandat for «Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet» vedtas.
3. Informasjon om vedtak oversendes regionrådene, samt Akershus idrettskrets og FNF
Akershus for oppnevning av medlemmer til rådet. Frist for tilbakemelding settes til
20.4.2017.
4. Formell oppnevning av rådet og etablering vedtas i møte i hovedutvalg for kultur,
frivillighet og folkehelse 30.5.2017.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016 – 2030 ble vedtatt i fylkestinget
19.12.2016. I planens handlingsprogram for 2017 er opprettelse av et regionalt råd for anlegg og
fysisk aktivitet en prioritert oppgave.
I henhold til planen skal mandat og sammensetning avklares politisk, og det skal inviteres til
etablering av rådet i løpet første halvår 2017. Rådet skal settes sammen av ressurspersoner fra
frivillige organisasjoner som arbeider for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, og representanter
fra kommuner og fylkeskommunen.
Hensikten med et slikt råd er å etablere et rådgivende organ som kan bidra til økt samarbeid
mellom kommuner og regioner om anleggsutvikling. Rådet vil også kunne arbeide for å fremme
ulike aktiviteter på tvers av kommuner.
Rådets mandat
Fylkesrådmannen anbefaler at rådets endelige mandat for den første toårsperioden settes av
rådet selv, men med følgende føringer:
 Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet skal være et rådgivende organ for Akershus
fylkeskommune i relevante saker som omhandler regionale områder og anlegg, samt
aktiviteter på tvers av kommunegrensene. Fylkeskommunen er avgjørende myndighet.
 Rådets skal bidra til å arbeide for å oppfylle mål og fremtidsbilder for økt regionalt
samarbeid og anleggsutvikling, definert i «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og
friluftsliv 2016 - 2030.»
 Det skal arbeides for samarbeidsløsninger omkring utvikling og bruk av anlegg og
områder for fysisk aktivitet i Akershus.
 Gi innspill og råd til en definisjon av «Regionale anlegg og områder i Akershus». Dette
vil legge føringer for hvilke anlegg og områder som kan inngå i den regionale planens
handlingsprogram del 4 fra og med 2018.
 Gi innspill og råd til hvilke anlegg som kan motta spillemidler som et «anlegg med
regional betydning», og oppnå tildeling fra spillemidlene ut over kommunens prioritet –
jamfør fylkeskommunens vedtatte prioriteringskriterier for spillemidler.
 Gi innspill og råd til fylkeskommunens satsning på kompetanseheving omkring anlegg,
ressursgrupper for anlegg og de ulike kurs og konferanser som arrangeres i regi av
fylkeskommunen.
 Delta aktivt i den årlige konferansen om den regionale planens handlingsprogram
 Gi innspill til regionale anlegg, områder og aktiviteter som kan realiseres ved hjelp av
fylkeskommunale midler
Rådets sammensetning
I henhold til føringer i den regionale planen skal rådet bestå av ressurspersoner fra kommune,
fylkeskommune og frivillighet.
Fylkesrådmannen finner det riktig at personer fra kommunene oppnevnes av de fire
regionrådene. Det skal oppnevnes to personer fra hver region. Fra frivilligheten anbefales det at
de to paraplyorganisasjonene for idrett og friluftsliv, Akershus idrettskrets og FNF Akershus,
hver oppnevner to personer. Med bakgrunn i at denne gruppen skal fungere som et rådgivende
organ for politiske beslutninger i fylkeskommunen, anbefales en sammensetning bestående av
administrativt ansatte.
Det foreslås at Rådet ledes av fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus
fylkeskommune. I tillegg bør seksjonsleder for idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse være
et fast medlem. Øvrig deltakelse fra fylkeskommunens administrasjon vil variere ut fra behov og
tema for de ulike møtene i rådet. Arbeidet som sekretær foreslås at skjer på rundgang av øvrige
medlemmer.
Rådet oppnevnes for en periode på 2 år. For å sikre en kontinuitet i arbeidet anbefales det at
minimum halvparten av representantene deltar videre i rådet. Det vil samtidig gjøres en
evaluering av rådets arbeid, måloppnåelse og videre mandat.
Hver av de fire regionrådene bes om å oppnevne to personer ut fra følgende kriterier:


Administrativt ansatte med ansvar for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hver region
bør være representert med personer innen alle fagfelt, men en og samme personen kan
gjerne ha ansvar innen flere fagfelt.
En representant fra hvert kjønn.
Akershus idrettskrets og FNF Akershus bes hver om å oppnevne to personer ut fra følgende
kriterier:
 Representantene kan komme fra paraplyorganisasjonens administrasjon, eller underlagte
lag og organisasjoner.
 Personene bør fortrinnsvis være administrativt ansatte.
 Minst en av personene fra hver organisasjon bør ha fagkunnskap om anlegg og områder
for fysisk aktivitet.
 En representant fra hvert kjønn.
Rådet skal rapportere via fylkesrådmann til relevant politisk organ. Fortrinnsvis vil dette være
«Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse».
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen anbefaler at det inviteres til deltakelse til regionalt råd for anlegg og fysisk
aktivitet i Akershus. Rådets endelige sammensetning vedtas i «Hovedutvalg for kultur,
frivillighet og folkehelse», etter innspill og oppnevning fra regionråd og paraplyorganisasjonene
Akershus idrettskrets og FNF Akershus.
Oslo, 13.2.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Espen Andersen
Vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
14/17
09.12.2016
2016/21016-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Rapportering på oppfølging av vedtak i hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse 2016
Innstilling
Rapport på oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 2016
tas til orientering.
Saksutredning
Vedlagt følger rapport om iverksettelse av vedtak fattet av hovedutvalget i 2016.
Rapporten er et supplement til rapporteringen som ivaretas gjennom årsrapporter og oppfølging
av verbalvedtak i budsjett og økonomiplan.
Hensikten med rapporteringen er først og fremst å gi de folkevalgte informasjon om fremdriften
i iverksettingen av vedtak.
Det rapporteres kun på sluttbehandlede saker i hovedutvalget.
Status F = Ferdigstilt settes også på saker som er prosess, som f. eks plansaker. I slike, og
liknende saker, rapporteres det på selve saken. Dermed ferdigstilles høringer, planprogram og
vedtak i plansaker i tur og orden med ferdigstilles for hver og en av dem.
Status IF = ikke ferdigstillete saker.
Nytt i denne rapporten:
 Det rapporteres ikke på politiske notater siden de kun gis til orientering.
 Fylkesrådmannen finner det heller ikke hensiktsmessig å rapportere på alle årsrapportene
som er sluttbehandlet i hovedutvalget, siden alle ble tatt til orientering uten videre
bestillinger fra de folkevalgte.
Oslo, 12.02.17
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Ole Kjendlie
Innhold
«Frivillighetsmelding i Akershus – orientering» ...................................................................2
Funksjonshemmedes organisasjoner i Akershus – retningslinjer ..........................................2
Riksantikvarens prioriteringer i kulturminneforvaltningen 2016 ...........................................2
Orientering om FilmLab Norge ..............................................................................................2
Webløft i Akershus ................................................................................................................3
Evaluering av museumsreformen i Akershus ........................................................................3
Akershus fylkeskommunes formidling av kulturminner .......................................................5
Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ..........................................5
Fordeling av spillemidler til kulturbygg 2016 .......................................................................5
Fordeling av rentemidler og inndratte midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ...........5
Driftsstøtte for 2016 til regionale friluftsorganisasjoner ........................................................6
Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid – innspill fra Akershus .................................................6
Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 2016
Saksnr.
Møtedat
o
2. feb
3/16
Tittel
Vedtak
Oppfølging
F/I
F
«Frivillighetsmelding i
Akershus –
orientering»
Saken tas til orientering.
F
2. feb
4/16
Funksjonshemmedes
organisasjoner i
Akershus –
retningslinjer
Retningslinjene for søknad om drifts- og
tiltaksmidler for funksjonshemmedes
organisasjoner opprettholdes med presiseringen:
«Midlene fordeles etter søknad fra ett fylkesledd i
Akershus» Dette gjøres gjeldende fra 2016.
Ny sak:
Frivillighet i
Akershus –
Perspektiver og
utfordringer FT
februar 2017
Ingen videre
oppfølging
2. feb
6/16
Riksantikvarens
prioriteringer i
kulturminneforvaltnin
gen 2016
1.
Riksantikvarens prioriteringer for
kulturminneforvaltningen 2016 tas til
orientering. Prioriteringene samsvarer godt
med Akershus fylkeskommunes egne planer og
prioriteringer. Fylkeskommunen imøteser et
fortsatt godt samarbeid med Riksantikvaren
om temaene som tas opp i brevet.
Formidlet i brev
til Riksantikvaren
F
2.
Akershus fylkeskommune stiller seg fremdeles
bak de nasjonale 2020-målene, men
understreker igjen at de er urealistiske så
lenge ikke staten følger opp med en
tilstrekkelig økonomisk satsing. Akershus
fylkeskommune oppfordrer statlige
myndigheter til enten å avsette nødvendige
ressurser eller å justere målene.
3.
Akershus fylkeskommunes langsiktige satsing
på Pilegrimsleden foregår i nært samarbeid
med de regionale pilegrimssentrene, særlig
Pilegrimssenter Oslo. En eventuell svekkelse
av disse som følge av reduserte
verdiskapingsmidler vil ha negative
konsekvenser for arbeidet også i Akershus.
4.
4. Akershus fylkeskommune imøteser en
forespørsel fra Riksantikvaren om å møte
fylkeskommunens politiske og administrative
ledelse.
Finansiering er på
plass for
gjennomføring av
kull 1 i
2016/2017,
deltakere er
rekruttert og
prosjektet er i
gang som
planlagt.
F
1. mars
10/16
Orientering om
FilmLab Norge
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse
tar til orientering at Akershus fylkeskommune, ved
Mediefabrikken, skal bidra til at unge, talentfulle
filmskapere utvikler sin kompetanse som
filmskapere og stemme som filmfortellere. Dette
gjøres gjennom prosjektet FilmLab Norge.
F
Saksnr.
Møtedat
o
1. mars
12/16
Tittel
Vedtak
Oppfølging
F/I
F
Webløft i Akershus
-
Akershus fylkeskommune, ved
fylkesbiblioteket, skal fortsette å delta i det
regionale samarbeidet om å utvikle Webløft.
Ut over prosjektperioden blir det viktig for
prosjektet å finne en varig og hensiktsmessig
løsning for videre drift av nettsidene.
Prosjektperioden
avsluttes i mars
2017. Buskerud
fylkeskommune
v/fylkesbiblioteke
t er i gang med å
utarbeide ulike
driftsmodeller
som det kan være
aktuelt for
Fylkesbiblioteket
i Akershus å gå
inn i. Muligheten
for å søke nye
utviklingsmidler
fra
Nasjonalbibliotek
et vurderes i
tillegg.
F
1.
Akershus fylkeskommune tar
Telemarksforsknings evalueringsrapport
«Mange formål – en reform», samt
Akershusmuseets kommentarer, til
orientering. Til sammen gis et godt bilde
av styrker og svakheter ved
konsolideringen, og det pekes på viktige
oppfølgingspunkter. Fylkeskommunen
konstaterer at museet allerede er i gang
med endringsprosesser som går i samme
retning som anbefalingene i rapporten.
F
2.
Akershusmuseet oppfordres til å gå nøye
gjennom anbefalingene i rapporten. Det
pekes særlig på følgende:
a. Behovet for å endre enkelte av
eierstiftelsenes vedtekter bør
tas opp med de aktuelle
museumseierne.
Formålsparagrafene bør
bringes i overensstemmelse
med de faktiske forholdene, slik
at stiftelsene kan drives i tråd
med sine formål.
b. En større grad av gradering av
samlingene og eventuelt
avhending av gjenstander og
bygninger kan vurderes,
innenfor faglige og
museumsetiske krav.
c. Overføring av ansvaret for
enkelte avdelinger til
kommunale og frivillige krefter
kan vurderes, og/eller klarere
skille mellom avdelinger med
fast publikumstilbud og
avdelinger som i større grad
skal bevares som
kulturhistorisk dokumentasjon.
Oppfølgingspunkter er
formidlet til
Akershusmuseet.
Nasjonal
evaluering er tatt
opp med andre
fylkeskommuner
og med
Kulturrådet, og
det er nå planlagt
slik evaluering.
3.
Fylkesrådmannen bes om å ta disse og
øvrige utviklingspunkter opp i
-
1. mars
15/16
Evaluering av
museumsreformen i
Akershus
Saksnr.
Møtedat
o
Tittel
Vedtak
Oppfølging
tildelingsbrevet til Akershusmuseet og i
den videre dialogen med museet.
4.
Den statlig initierte museumsreformen
har endret det norske
museumslandskapet på en
gjennomgripende måte. Akershus
fylkeskommune mener det er uheldig at
det ikke er planer om en nasjonal
evaluering av reformen. En evaluering
av måloppnåelsen og en oversikt over de
ulike erfaringene vil ha verdi for
museenes videre utviklingsarbeid.
Protokolltilførsel fra FrP:
Hensikten med denne rapporten og evalueringen
slik vi ser det, var også å gå i dybden av
konsolideringen og finne ut i hvilken grad man har
lykkes slik forutsatt.
Daværende kulturminister Trond Giske ønsket
bedre synergier og ledelse. Forskning, forvaltning
og formidling var nøkkelbegrepene. Derfor var
ambisjonen med reformen og styrke den digitale
formidlingen og foreta økonomiske satsinger.
Pisken var at dersom man ikke konsoliderte seg
ville man ikke få regional støtte som igjen ville
bidra til bortfall av statsstøtten. Guleroten var at
konsoliderte museer vil få økt statsstøtte. ( sakset
fra Museumsnytt 2 «Ingen kjære mor» – i 2008.)
Mange formål – en reform (Telemarksforskning) er
en tydelig rapport. Vi får en gjennomgående god
statusrapport på hvordan styrets arbeid og museets
avdelinger fungerer.
Det vi derimot savner er en DA – NÅ oppstilling
som tydeligere viser hvilke endringer som har
skjedd underveis, hvilken merverdi
konsolideringen har bidratt til. Om en ytterligere
vitalisering kan konstateres. Videre, om man har
fått opp publikumsinteressen.
Områdene er omtalt og man leser for så vidt at
Museet i Akershus (MIA) har en lang vei
å gå for å innfri som forventet. Samtidig
leser vi også at mye positivt har skjedd
og at man beveger seg i riktig retning. I
søknaden til Akershus, sier museet styre
at for begrensede midler, ikke gir
tilstrekkelig mulighetsrom for
nødvendige endringer og satsinger. Det
tydeliggjør Telemarksforskning i sin
oppsummering der de anbefaler at man
må fremstå som en samlet organisasjon
og at man i større grad må prioritere, at
museet overtar eierskapet til avdelingene
og at man nøye gjennomgår avdelingene,
vise seg særtrekk og kvaliteter. Hvilke
avdelinger som egner seg til hva og hvem
som eventuelt er egnet for tilbakeføring
til sin respektive kommune. I dag har for
mange av Akershus avdelinger et for
svakt publikumstilbud. Samling av
tjenester gir absolutt en
rasjonaliseringsgevinst.
F/I
F
Saksnr.
Møtedat
o
Tittel
Vedtak
Oppfølging
F/I
F
Saken ble tatt til orientering.
Ingen oppfølging
F
Spillemidlenes overskudd for 2015, totalt
116 409 000 kr, fordeles i tråd med de to følgende
tabellene (ikke vedlagt)– en for ordinære anlegg og
en for nærmiljøanlegg
Følges opp
gjennom løpende
utbetaling av
midler
Følges opp
gjennom løpende
utbetaling av
midler
F
Fordi konsolideringen skulle gi museene
merverdi, ville det vært riktig å tydeligere
belyse det, i denne rapporten som ellers
er relativt sammenfallende med
Organisasjonsgjennomgang
Akershusmuseet i 2011, der konklusjonen
oppsummerer mye av det
Telemarksforskning fortsatt påpeker.
Dette være seg strukturen,
økonomistyringen, ledelsen og
kompetansen. Også da påpekte man
opplagte mangler ved struktur og rutiner
og der man sa at «Her har særlig
Akershus fylket en jobb å gjøre».
Stiftelses problematikk belyses særlig på
s 18, der man ser problemet med at
stiftelser ligger under stiftelser, selv om
de pr definisjon ikke kan være underlagt
eller styres av en annen stiftelse. Det
gjelder også initieringen på å skille
Mellom «eierstyre» og «driftsstyrer.»
Stiftelsestilsynet uttaler at det ikke gir
forvaltningsmessig mening å bruke dette
skillet.
Konklusjonen til Telemarkforskning blir
derfor;
Eierskapsbegrepet ser ikke ut til å ha et
godt juridisk forankringsmessig
fundament. Et styre for en stiftelse skal
sørge for at formålet til stiftelsen blir
fulgt, enten dette formålet gjelder
museumsdrift gjenstandsforvaltning,
passivt eller aktivt eierskap.
Derfor må de tidligere museene
harmonisere sine vedtekter så de
reflekterer de endringene som er gjort i
og med denne avtalen. Det er derfor
viktig at vi presiserer dette overfor MIAs
styre.
26. april
23/16
26. april
29/16
30. aug
49/16
Akershus
fylkeskommunes
formidling av
kulturminner
Fordeling av
spillemidler til anlegg
for idrett og fysisk
aktivitet
Fordeling av
spillemidler til
kulturbygg 2016
1.
Øvre grense for tilskudd til kulturarenaer
i Akershus settes til fem millioner kroner
per prosjekt/kulturhus.
2.
Fordeling av spillemidler til
kulturarenaer i Akershus 2016:
Totalt fordeles 6 092 516
Det ble avsatt midler til:
Bråte skole- og samfunnshus
Henie Onstad
Nittedal kulturhus
Son kulturkirke
F
Saksnr.
Møtedat
o
11.okt
64/16
Tittel
Vedtak
Oppfølging
F/I
F
Fordeling av
rentemidler og
inndratte midler til
anlegg for idrett og
fysisk aktivitet
Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse
vedtar fordeling av totalt 3 407 000 kr av opptjente
rentemidler og inndratte midler for 2015 i henhold
til følgende tabeller
(tabellene legges ikke ved)
Følges opp
gjennom løpende
utbetaling av
midler
F
11.okt
65/16
Driftsstøtte for 2016 til
regionale
friluftsorganisasjoner
Pkt 1. Midlene er
utbetalt.
Pkt
1F
Pkt
2
og
3 IF
1.
Driftsstøtte 2016. Driftsstøtterammen på
667 000 kr til regionale
friluftslivsorganisasjoner og nettverk
fordeles slik i 2016:
Friluftslivsorganisasj
on / nettverk
Forum for natur og
friluftsliv Akershus
DNT Oslo og
Omegn
Norges Jeger- og
Fiskerforbund
Akershus
Skiforeningen
Naturvernforbundet i
Oslo og Akershus
Norsk Ornitologisk
forening, Avdeling
Oslo og Akershus
11.okt
66/16
Statlig idrettspolitikk
inn i en ny tid – innspill
fra Akershus
%-vis
fordelin
g
30 %
Driftstilskud
d, kr
15 %
100 050 kr
15 %
100 050 kr
15 %
15 %
100 050 kr
100 050 kr
10 %
66 700 kr
200 100 kr
2.
I 2017 gjennomføres en evaluering av
fylkeskommunens støtte til de regionale
friluftslivsorganisasjonene og
nettverkene.
3.
Videre skal det vurderes om det skal
utvikles samarbeidsavtaler med
friluftslivsorganisasjonene på lik linje
med andre regionale frivillige
paraplyorganisasjoner. Dette gjøres etter
at det er gjort en evaluering av hvordan
dagens partnerskapsavtaler fungerer som
virkemiddel i samhandlingen med
frivillige organisasjoner.
Vedlagt utkast til høringsinnspill fra Akershus
fylkeskommune oversendes Kulturdepartementet
Pkt 2 og 3
Evaluering og
utarbeidelse av
evt
partnerskapsavtal
er gjennomføres
iløpet av 2017.
Innspill er
oversendt
kulturdepartemen
tet
F
Orienteringsnotat
Dato:
Arkivref:
30.01.2017
2017/1863-1
Saksnr
3/17
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Folkebibliotekenes virksomhet i 2016 – foreløpige resultater for Akershus
Notatet gjelder
Notatet gir en kort redegjørelse for folkebibliotekenes virksomhet i 2016, basert på foreløpig
statistikk som fylkesbiblioteket utarbeider for Akershus. Tallene rapporteres til
Nasjonalbiblioteket på et senere tidspunkt.
Redegjørelse
Folkebibliotekene i Akershus kan vise til gode resultater for 2016. Oppgavene til
folkebibliotekene er mange, og fylkesrådmannen presenterer her noen foreløpige resultattall.
Folkebibliotekene har et høyt aktivitetsnivå, og viser med sin innsats at de oppfyller
biblioteklovens reviderte formålsparagraf som sier at folkebibliotekene skal være uavhengige
møteplasser, arenaer for offentlig samtale og debatt, samt drive aktiv formidling av kunnskap,
informasjon og kultur.
Besøk
Folkebibliotekene i Akershus er populære og brukes mye. I 2016 hadde de over 2,5 millioner
besøkende (2 512 062). Det vil si 4,2 besøk pr innbygger. Dette er en økning på 1,5 prosent fra
året før.
Stadig flere av folkebibliotekene i Akershus blir såkalte meråpne bibliotek. Meråpent betyr et
utvidet tilbud der brukerne får tilgang til biblioteklokalene også utenom ordinær åpningstid.
Som bruker kan du for eksempel låne og studere på tider som passer deg best.
Arrangementer
Folkebibliotekene i Akershus har over flere år i økende grad satset på arrangementer for
innbyggerne. De foreløpige tallene viser at arrangementene økte med 34 prosent fra 2015 til
2016. Totalt gjennomførte folkebibliotekene 2 860 arrangementer i fjor. Dette var arrangementer
for alle aldersgrupper, og med stor bredde i type arrangementer, - for eksempel forfatterbesøk,
debattmøter om aktuelle tema, eventyrstunder, konserter, ulike kurs, språkkafeer og mye mer.
Det er utbredt lokalt samarbeid mellom folkebibliotekene og frivillige organisasjoner om
arrangementer.
I disse tallene inngår også arrangementer under Litteraturfestivalen i Akershus. Festivalen skal
bidra til å synliggjøre folkebibliotekene som attraktive kultur- og kunnskapsarenaer i fylket.
Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for flere av arrangementene under festivalen.
Da Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 ble lagt fram i 2015 sa daværende kulturminister
Thorhild Widvey: «Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi
ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er
samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle.»
I strategiperioden vil bibliotekene kunne få støtte fra Nasjonalbiblioteket til mindre
tilrettelegging av bibliotekrommet, og til å øke antall arrangementer og aktiviteter, såkalte
arenautviklingsmidler. Mange folkebibliotek trenger midler til mindre ombyggingstiltak og
utstyr for å tilrettelegge lokalene til ny aktivitet. Totalt er det satt av 50 millioner over to år til
dette.
I Akershus har 20 av 22 folkebibliotek så langt i strategiperioden søkt om og mottatt
arenautviklingsmidler. Biblioteklokaler har blitt oppgraderte og flere folkebibliotek har blant
annet kjøpt lydutstyr. Midlene har vært til hjelp for folkebibliotekene med tanke på å få mer
profesjonelle rammer for sine arrangementer.
Prosjektmidler er med på å gjøre det mulig for bibliotekene å prøve ut gode ideer innen
utviklingsarbeid, formidling og arrangementer. Prosjektsekretariatet i Akershus, med
medlemmer fra folkebibliotekene og ledet av fylkesbiblioteket, bidrar i dette arbeidet.
Prosjektsekretariatet har blant annet fremmet fellessøknader på vegne av folkebibliotekene.
Fysiske og digitale utlån
Det fysiske utlånet av medier i Akershus er høyt. Totalt fysiske utlån i folkebibliotekene var i
2016 på litt over 2,6 millioner (2 684 108). Dette er en økning på 3,1 prosent i forhold til 2015.
Akershus startet utlån av e-bøker høsten 2013. I 2016 ble det via folkebibliotekene i Akershus
lastet ned 74 574 e-bøker. Dette er en økning i antall nedlastninger på 13,3 prosent fra 2015.
Fra 2017 kan det på grunn av manglende avtaler mellom bibliotek, forlag og forfatterforeninger
bli endringer i tilbudet. Dette ble det redegjort for i et notat til hovedutvalget 08.11.16 (16/16).
Fylkesbiblioteket i Akershus har på vegne av folkebibliotekene og bibliotekene i de
videregående skolene inngått avtale med Pressreader. Avtalen gir digital tilgang til over 6 000
aviser og magasiner fra over 100 land på mer enn 60 språk. Tilbudet startet i 2016, og brukere
lastet ned 45 000 numre/utgaver av aviser og magasiner via folkebibliotekene i fjor. Tjenesten er
spesielt tenkt som et tilbud til innbyggere i Akershus som har behov for oppdatert informasjon
på eget språk.
Lånesamarbeid og transportordning
Bibliotekene i Akershus deltar både i et felles lånesamarbeid i fylket, og med bibliotekene ellers
i Norge. Bibliotekbrukeren har tilgang til hele Norges mediesamling, og kan låne alle typer
litteratur, musikk og film. Fylkesbibliotekets mediesamling utgjør en stor ressurs i dette
lånesamarbeidet.
I Akershus lånte folkebibliotekene inn 81 456 medier fra andre bibliotek. Dette tallet er stabilt i
forhold til 2015. Bibliotekene lånte ut 59 428 medier til andre bibliotek. Dette er en økning på
26 prosent. Lånesamarbeidet gjør det mulig for bibliotekene å utnytte egne ressurser mer
effektivt, og er også et utrykk for god delingskultur.
Alle folkebibliotekene i Akershus har i flere år deltatt i en felles transportordning for sending av
medier mellom bibliotek. Akershus fylkeskommune ved innkjøpsavdelingen og
fylkesbiblioteket ledet høsten 2016 arbeidet med en fellesavtale om transporttjenester for
Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. Den nye avtalen bidrar til å styrke
medietilbudet ytterligere for innbyggerne.
Midler
I Akershus er det store variasjoner i de lokale rammebetingelsene for bibliotektilbudet. Dette er
en utfordring på kort og lang sikt. Totalt hadde Akershus en nedgang i mediebevilgningene fra
2014 til 2015 på 11 prosent. Gjennomsnittet for mediebevilgninger i Norge var på kr 25,49 pr
innbygger. Tall fra 2015 viser at kun tre bibliotek i Akershus hadde mediebevilgninger over
landsgjennomsnittet dette året.
Kulturplanen og bibliotekene i Akershus
I Kulturplan for Akershus 2016-2023 beskrives biblioteksektoren i Akershus. I planen står det
blant annet at fylkeskommunen skal gi retning til bibliotekutviklingen og stimulere til samarbeid
og nettverk mellom bibliotekene og andre relevante aktører innenfor kulturområdet.
Folkebibliotekene er viktige ressursinstitusjoner i fylket. De viser med sine gode resultater for
2016 at de følger opp sine lovpålagte oppgaver ved å være inkluderende, demokratiske og
uavhengige møteplasser for innbyggerne.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Cathrine Undhjem
Orienteringsnotat
Dato:
Arkivref:
06.02.2017
2016/8177-6
Saksnr
4/17
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Fylkesutvalg
Møtedato
14.03.2017
20.03.2017
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse - om arbeidet i Akershus
Notatet gjelder
I samarbeid med Riksantikvaren har fylkeskommunen påbegynt et arbeid med å prioritere
kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Akershus. Dette notatet orienterer om
bakgrunnen for og målet med arbeidet, hva et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse er,
hvem som har forvaltningsansvar for landskapene, samt hva fylkeskommunens arbeid vil bestå
av.
Redegjørelse
Bakgrunn og mål
Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til, legger vekt på at landskap
er en felles ressurs som må sikres gjennom målrettet planlegging, forvaltning og vern. For å
kunne gjøre dette på en god måte, trengs det oversikt over hvilke landskapsverdier som finnes.
Konvensjonen oppfordrer derfor til å kartlegge og prioritere landskap.
På denne bakgrunn har Klima- og miljødepartementet bedt Riksantikvaren etablere et register
over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Riksantikvaren tar sikte på å gjennomføre
arbeidet i alle fylker innen 2020. Dette skal gjøres i nært samarbeid med fylkeskommunene og
Sametinget og i kontakt med aktuelle kommuner.
Registeret vil inngå i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Det skal bli et
kunnskapsgrunnlag og et forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som
påvirker og styrer utviklingen av landskap. Riksantikvaren vil med registeret klargjøre hvilke
landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas.
Slik vil Riksantikvaren bidra til å skape større forutsigbarhet i arealplanleggingen og si tidlig og
tydelig fra om nasjonale kulturhistoriske interesser.
En historiebok for Norge på landskapsnivå
Landskapene som velges ut i de enkelte fylkene skal ha spesielle kvaliteter og verdier, og vil i
sum utgjøre en slags historiebok for Norge på landskapsnivå. Dette vil være landskap som
forteller sentrale og viktige historier om utviklingen av landet, og som favner ulike næringer og
virksomheter, bosetting, handel og historisk viktige hendelser.
Prosjektet vektlegger den kulturhistoriske dimensjonen i landskapet, men inkluderer
sammenhengene til andre landskapstema. Det omfatter alle typer kulturhistoriske landskap og
tidsperioder. Riksantikvaren har ikke fastsatt hvor mange landskap som skal velges ut i hvert
fylke, men som en pekepinn er det valgt ut ni landskap i henholdsvis Østfold og Hordaland; de
to fylkene som så langt er ferdig med prosjektet.
Forvaltningsansvar
De utvalgte kulturhistoriske landskapene vil ikke få noen formelt endret status ut fra
kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Det er et mål at kommunene skal forvalte disse
landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, der planlegging etter plan- og bygningsloven er
viktigst. Når registeret er etablert, forutsetter Riksantikvaren at kulturminneforvaltningen i
fylkeskommunen legger registeret til grunn for innspill og dialog med kommunene og andre
myndigheter i planprosesser som berører landskapene.
Riksantikvarens invitasjon og avtale med Akershus fylkeskommune
Riksantikvaren ønsker å basere arbeidet på fagkompetansen som fylkeskommunen har, både for
å foreta et vel begrunnet utvalg av landskap og for å forankre arbeidet godt regionalt. Et slikt
arbeidsopplegg vil også videreutvikle landskapskompetansen i kulturminnevernseksjonen.
I brev datert 01.07.2016 inviterte Riksantikvaren Akershus fylkeskommune til samarbeid om
prosjektet. Fylkeskommunen har gitt positiv tilbakemelding på invitasjonen. Riksantikvaren har
utbetalt 100 000 kr, som vil bli brukt til å fristille fast personale i kulturminnevernseksjonen som
skal arbeide med prosjektet i Akershus.
Arbeidet i Akershus
Fylkeskommunens arbeid vil bestå i å velge ut landskap i Akershus i samarbeid med
Riksantikvaren etter en metode som Riksantikvaren har utarbeidet. Fylkeskommunen vil også få
ansvar for å involvere aktuelle kommuner i arbeidet i en foreløpig runde med møter og
befaringer, der også Riksantikvaren vil delta. Videre skal fylkeskommunen utarbeide et
høringsutkast. Dette innebærer å lage en kortfattet fylkesbeskrivelse og å avgrense, beskrive og
begrunne valgte kulturhistoriske landskap etter en oppsatt mal.
Riksantikvaren vil stå ansvarlig for den offentlige høringen og bearbeiding etter høringen.
Fylkesrådmannen tar sikte på å legge Riksantikvarens høringsforslag fram for hovedutvalg for
kultur, frivillighet og folkehelse og for fylkesutvalget.
Kulturminnevernseksjonen hadde oppstartmøte med Riksantikvaren 13.10.2016. Det meste av
prosjektarbeidet i Akershus vil foregå i 2017. Ut fra Riksantikvarens tidsforløp kan vi anta at
rapporten og registeret over de prioriterte landskapene i Akershus er klar i juni 2018.
Kulturhistoriske landskap i Akershus
Riksantikvaren legger opp til at landskapsutvelgelsen skal basere seg på eksisterende kunnskap
og registreringsmateriale. I Akershus har vi en god del tidligere registreringer og vurderinger
som er et godt utgangspunkt for å kartlegge og prioritere kulturhistoriske landskap av nasjonal
interesse. Vi har blant annet gjennomført registreringer av kulturlandskap med
kulturminneverdier på Romerike (1990-tallet) og i Follo (2008). Videre har kommunene Asker
og Bærum foretatt egne kulturlandskapsvurderinger. Boka Akershus – et kulturhistorisk riss er
også et godt utgangspunkt for arbeidet. Det kan bli behov for å undersøke enkelte områder
nærmere, blant annet fordi de tidligere registreringene i mindre grad dekker skogs- og
utmarksområder. Det legges imidlertid ikke opp til en tepperegistrering i hele fylket.
Registerets betydning for Akershus
Arbeidet med prosjektet og registeret over de prioriterte landskapene vil gi bedre kunnskap om
kulturhistoriske landskap i Akershus. Dette vil blant annet være nyttig i arbeidet med oppfølging
av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, samt i det kommende arbeidet med
rullering av regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Sissel Riibe
Vedlegg
1 Riksantikvarens invitasjon til samarbeid om prosjektet Kulturhistoriske landskap av
nasjonal interesse. 01.07.2016
Vedlegg som ikke følger notatet:
Riksantikvarens veileder om faggrunnlag og arbeidsmåte i Kulturhistoriske landskap av nasjonal
interesse (2016): http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Kulturhistoriske-landskap-avnasjonal-interesse
SAKSBEHANDLER
Kristi Vindedal
INNVALGSTELEFON
+47 98202846
VÅRREF.
16/01087 - 2
ARK.
DERESREF.
Forvaltningsarkivet
351.8
DERESDATO
TELEFAKS
+47 22 94 04 04
[email protected]
www.riksantikvaren.no
VÅRDATO
01.07.2016
Akershus fylkeskommune - Seksjonkulturminnevern
Postboks 1200,Sentrum
0107 OSLO
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Akershus – invitasjon til samarbeid
Riksantikvaren viser til e-post frå Akershus fylkeskommune 31.3.2016og til møte mellom
fylkeskommun en og Riksantikvaren 2.6. 2016om prosjektet Kulturhistoriske landskap av
nasjonal interesse.
Klima - og miljødepartementet har bedt RA etablere et register over kulturhistoriske landskap
av nasjonal interesse.Riksantikvaren tar sikte på å gjennomføre arbeidet i alle fylker innen
utgangen av 2020.Dette skal gjøres i nært samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget og i
kontakt med aktuelle kommuner. Det er gjennomført et forprosjekt i Østfold og Hordaland i
samarbeid med de to fylkeskommunene . Dette har gitt nyttige erfaringer fo r det videre
arbeidet . Riksantikvaren ønsker i 2016å starte opp i fire nye fylker, deriblant ønsker vi å starte
opp i Akershus.
Registeret over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse vil inngå i Riksantikvarens
kulturminnedatabase Askeladden p å lik linje med NB! - registeret (register over kulturmiljø i by
som har nasjonale interesse). Det skal bli et kunnskapsgrunnlag og et forvaltningsverktøy for
kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap.
Riksantikvaren vil med registeret klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser
til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Slik vil vi bidra til å skape større
forutsigbarhet i arealplanleggingen og si tidlig og tydelig fra om nasjonale kulturhisto riske
interesser.
Det er et mål at kommunene skal forvalte de kulturhistoriske landskapene gjennom bruk av
egne virkemidler, der planlegging etter plan - og bygningsloven er viktigst. Når registeret er
etablert, forutsettes kulturminneforvaltningen i fyl keskommunen å legge det til grunn for
innspill og dialog med kommunene og andre myndigheter i planprosesser som berører
landskapene.
Riksantikvaren ønsker å basere arbeidet på fagkompetansen som fylkeskommunen har, både
for å foreta et vel begrunnet ut valg av landskap og for å forankre arbeidet godt regionalt. Et
slikt arbeidsopplegg vil også videreutvikle landskapskompetansen i kulturmin neforvaltningen.
Fylkeskommunen s arbeid vil bestå i å velge ut aktuelle landskap i Akershus i samarbeid med
Riksantikvaren. Vi vil også be fylkeskommunen ta ansvar for å involvere aktuelle kommuner i
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 • Pb. 8196Dep. • 0034Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no
A: 3224
2
arbeidet i en foreløpig runde med møter og befaringer der også Riksantikvaren vil delta. Videre
vil vi be fylkeskommunen utarbeide et høringsutkast. Dette innebærer å lage en kortfattet
fylkesbeskrivelse og avgrense, beskrive og begrunne valgte kulturhistoriske landskap etter en
mal som Riksantikvaren har utarbeidet. Riksantikvaren vil stå ansvarlig for den offentlige
høringen og bearbeiding etter høring.
Riksantikvaren ønsker at arbeidet i Akershus skal starte i h øst og pågå neste år slik at et
høringsutkast kan være klart for utsending ved årsskifte 2017-2018. Vi vil utarbeide en
framdriftsplan i samarbeid med fylkeskommunen i forbindelse med avtalt oppst artsmøte i
slutten av september.
Riksantikvaren vil kjøpe tjenester fra fylkeskommunen for å bidra til at arbeidet kan gjøres. Vi
stiller kr 100 000 til rådighet for Akershus fylkeskommune. Midlene vil bli utbetalt å år.
Riksantikvaren ber om tilbakemeldi ng innen 1.september på om det skisserte opplegget er
akseptabelt, hvordan fylkeskommunen v il anvende beløpet, samt kontonummer for overføring.
Vennlig hilsen
Jostein Løvdal (e.f.)
seksjonssjef
Kristi Vindedal
seniorrådgiver
Brevet er elektronisk godkjent
Kopi til:
SisselRiibe, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107OSLO/
Christian Hintze Holm, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200sentrum, 0107 Oslo
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 • Pb. 8196Dep. • 0034Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no
A: 3224
Orienteringsnotat
Dato:
Arkivref:
06.02.2017
2017/2311-1
Saksnr
5/17
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Fylkesutvalg
Møtedato
14.03.2017
20.03.2017
Arkeologisk feltenhet- Årsrapport 2016
Notatet gjelder
Notatet omhandler arkeologisk feltenhets aktivitet gjennom feltsesongen 2016.
Arkeologisk feltenhet har ansvaret for gjennomføringen av arkeologiske registreringer innenfor
Akershus fylke og gjennomførte i løpet av året 97 registreringsprosjekter. Variasjonen mellom
registreringsprosjektene er stor. Det minste prosjektet ble gjennomført innenfor én dag, mens det
største hadde en budsjettrammen på 2 042 897 kr. Til sammen ble det funnet 102 lokaliteter med
ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner, dvs. kulturminner eldre enn 1537.
Kostnadene forbundet med denne typen arkeologiske registreringer dekkes som hovedregel av
tiltakshaver/utbygger. I 2016 har Akershus fylkeskommune krevd kostnadsdekning på til
sammen 7 456 312 kr.
Feltenhetens medarbeidere har i tillegg hatt ansvaret for oppfølging av innmeldte
hogstmeldinger og funn gjort i forbindelse med bruk av metallsøker. Enheten har også
gjennomført kontrollregistrering av kjente kulturminner i Ås kommune, hatt ansvaret for DKSprosjektet «arkeolog for en dag» på Follo museum og bidratt til boka «Son under Son» som
omhandler arkeologien og historien til ladestedet Son i Vestby.
Redegjørelse
Rolle, ansvar og økonomi
Siden 1990 har ansvaret for forvaltningen av kulturminner eldre enn 1537, dvs. automatisk
fredete kulturminner, vært delegert fylkeskommunen som regionalt forvaltningsnivå.
Fylkeskommunens rolle utøves i første rekke som høringsinstans etter plan- og bygningsloven
og kulturminneloven i forbindelse med behandling av regulerings- og byggesaker. I de tilfeller
hvor kulturminneforvaltningen vurderer at det er potensial for funn av tidligere ikke kjente
arkeologiske kulturminner kan fylkeskommunen, med hjemmel i kulturminneloven § 9;
undersøkelsesplikten, kreve at det skal gjennomføre en arkeologisk registrering. Kostnadene
dekkes av tiltakshaver/utbygger, men registreringen gjennomføres av fylkeskommunens
arkeologiske feltenhet.
I 2016 mottok Akershus fylkeskommune 633 saker som ble vurdert i forhold til
undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9. Av disse ble det stilt krav om arkeologisk
registrering i ca. 10 % av sakene (KOSTRA-tall).
Til sammen ble det gjennomført 97 registreringsprosjekter i løpet av feltsesongen 2016. Av
disse er det 80 prosjekter hvor fylkeskommunen har krevd registrering med hjemmel i
kulturminneloven. I 2016 har Akershus fylkeskommune krevd kostnadsdekning for til sammen
7 456 312 kr. Dette er en nedgang fra 10 677 745 kr i 2015.
Feltenheten hadde i 2016 ti fast ansatte medarbeidere, herunder enhetsleder, feltkoordinator og
åtte feltarkeologer. I tillegg var det ansatt to midlertidige feltarkeologer i perioden 1. mai til 31.
desember.
Fra 1.1 2016 har Klima- og miljødepartementet innført nye retningslinjer for gjennomføring og
budsjettering av arkeologiske registreringer. Akershus fylkeskommune har tidligere fakturert en
fast timespris på 880 kr (2015-pris), alt inkludert. I henhold til den nye retningslinjen skal det
faktureres faktisk lønnskostnad + sosiale utgifter + 60 prosent «overhead». I tillegg kan det
kreves kostnadsdekning for bruk av leiebil, kjørte kilometer, naturvitenskapelige prøver og bruk
av gravemaskin. De nye retningslinjene forutsetter også at det utarbeides prosjektbeskrivelse og
detaljert budsjett for hvert enkelt registreringsprosjekt. For fylkeskommune innebærer
retningslinjen betydelig merarbeid, for så vel kulturminnevernets saksbehandler som
feltenhetens arkeologer og feltkoordinator. Særlig tidkrevende er nye rutiner for oppfølging av
økonomi og utfakturering. Feltenheten har også sett seg nødt til å få på plass en rammeavtale for
bruk av gravemaskin. Fra og med 1.1.2017 utføres all maskinell sjakting for Akershus
fylkeskommune av VG Maskin AS.
Prosjekter og funn 2016
Asker er med 12 prosjekter den kommunen hvor det ble gjennomført flest registreringer, mens
det i kommunene Hurdal og Oppegård ikke ble gjennomført noen registreringer i 2016.
12
Prosjekter pr. kommune
10
8
6
4
2
Antall prosjekter
Ås
by
st
er
Ve
m
ak
ru
Ul
le
ns
Sk
i
Sø
Ne
so s
dd
e
Ni n
tte
Op dal
pe
gå
Ræ rd
lin
g
Sk en
ed
sm
o
Ne
um
Hu
r
Lø dal
re
ns
Na kog
nn
es
ta
d
n
Gj
er
dr
t
Fe
og
Fr
l
ak
k
ol
eb
En
ds
v
ru
m
Ei
Bæ
r
ko
ke
Au
rs
As
gH
0
Prosjekter med funn
Tabell med registreringsprosjekter fordelt på kommune.
Antallet prosjekter har vært relativt stabilt over flere år, men i 2016 ble det gjennomført kun 80
ordinære registreringsprosjekter, noe som representerer en kraftig nedgang i forhold til
foregående år. I 2014 og 2015 ble det til sammenligning gjennomført 140 og 139
registreringsprosjekter. Det relativt begrensede antallet prosjekter må trolig ses i tilknytning til
en generell konjunkturnedgang. Feltenheten har imidlertid også jobbet systematisk med å få opp
funnprosenten, og kulturminnevernet i Akershus har over tid hevet «innslagspunktet» for når
man krever at det skal gjennomføres en arkeologisk registrering. Dette har medført at enheten i
2016 hadde en funnprosent på over 45 %, mens den tilbake i 2013 var nede på 14 %.
Fylkeskommunen gjennomfører som hovedregel kun arkeologiske registreringer. Mer
omfattende utgravninger gjennomføres av Kulturhistorisk museum. Siden 2011 har imidlertid
fylkeskommunen anledning til også å grave ut enkelte kulturminner. Dette er kulturminner av
«vanlig forekommende typer» slik som kokegroper og spor etter gammelt jordbruk i form av
dyrkingslag, når disse blir funnet i et begrenset antall. I slike saker kan fylkeskommunen
gjennomføre den arkeologiske utgravningen som en del av registreringsprosjektet og selv fatte
vedtak om dispensasjon fra kulturminneloven. Ordningen startet som et prøveprosjekt i 2011 og
er siden videreført i flere runder. Ordning sparer både utbygger og forvaltning for tid og
papirarbeid. I 2016 gjennomførte arkeologisk feltenhet 19 slike mindre utgravninger.
Feltsesongen 2016 resulterte i mange fine funn. Av de 80 registreringsprosjektene som ble
gjennomført ble det funnet tidligere ikke kjente automatisk fredete kulturminner i 36 av
prosjektene. Til sammen utgjør dette 102 lokaliteter med et eller flere automatisk fredete
kulturminner. Hovedtyngden av disse, hele 41 lokaliteter, er bosetningsspor fra bronsealder og
jernalder i form av kokegroper og/eller stolpehull funnet ved sjakting i dyrket mark.
Funntype antall
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Bosetningsspor Boplass steinalder Utmarkslokalitet
jernalder
Dyrkningslag
Veifar
Gravminner
Funntype antall
Tabell med antall lokaliteter fordelt på funntyper.
Feltsesongens mest omfattende prosjekt ble gjennomført i forbindelse med Eidsvoll kommunes
arbeid med sanering av spredt avløp. Etter avtale med kommunen har feltenheten kontrollert
over 2 000 eiendommer. Hensikten var å kontrollregistre alle kjente kulturminner, samt å sørge
for at ingen avløpsanlegg kom i konflikt med fredete kulturminner. Registreringen ble varslet i
lokal presse og fylkeskommunens arkeologer fikk underveis to førstesideoppslag i Eidsvoll
Ullensaker blad. Først i forbindelse med at en grunneier leverte inn to 4 000 år gamle
skafthullsøkser, og siden da det ble funnet et nytt gravfelt ved Råholt skog. Til sammen ble 30
lokaliteter kontrollregistrert og målt inn. I tillegg ble det registrert 35 ikke tidligere kjente
lokaliteter. Blant disse er det et gravfelt med 20 gravhauger, to gamle veifar, to kullgroper og en
tjæremile. Gravfeltet ligger mellom bebyggelsen på Råholt skog og Hjeravegen, og er det største
gravfeltet funnet i Akershus på 20 år.
Forsider fra Eidsvoll Ullensaker blad
Kontrollregistrering av kjente kulturminner i Ås kommune
Arbeidet har som hensikt å kvalitetssikre informasjonen i Askeladden, Riksantikvarens
nasjonale database over kjente kulturminner. Askeladden er et av kulturminneforvaltningens
viktigste verktøy, og det er av stor betydning for både kommunene og fylkeskommunen at
registreringsdata og kartavmerking er korrekt. I perioden 2013 til 2015 kontrollregistrerte
arkeologisk feltenhet alle kjente automatisk fredete kulturminner i Ski kommune, og på tampen
av feltsesongen 2015 påbegynte feltenhetens arkeologer arbeidet kontrollregistreringer i Ås
kommune. Til nå er 110 lokaliteter kontrollregistrert og har fått korrekt kartavmerking og
beskrivelse i Askeladden.
Informasjonen i Askeladden stammer i stor grad fra arkeologiske registreringer gjennomført i
forbindelse med kartlegging for økonomisk kartverk i perioden fra midten av 1950-tallet og
frem til slutten av 1970-tallet. Fylkeskommunens kontrollregistrering har vist at det er store
mangler og avvik knyttet til disse gamle ØK-registreringene. For kulturminner i skog kan det
være et avvik på 50 til 100 meter mellom kartavmerking i Askeladden og faktisk plassering når
kulturminnet måles inn med GPS, med centimeters nøyaktighet. Som et resultat av
kontrollregistreringene har det også blitt funnet en rekke nye kulturminner. Mange av de
allerede kjente lokalitetene har ved kontrollregistrering flere kulturminner enn opprinnelig
registrert. Til sammen er det i Ås registrert 17 «nye» gravhauger/gravrøyser på tidligere kjente
gravfelt. I tillegg er det funnet seks «helt nye» gravfelt, med til sammen 16 gravhauger/
gravrøyser som ikke var tidligere registrert. Arbeidet med kontrollregistrering i Ås vil bli
videreført i 2017.
Mitt kulturminne
Akershus fylkeskommune får hvert år i overkant av 100 henvendelser fra privatpersoner som
tror de har funnet et automatisk fredet kulturminne eller en oldsak. Gjenstander og mynter eldre
enn henholdsvis 1537 og 1650 tilhører staten og er innleveringspliktig. Arkeologisk feltenhet
følger opp disse henvendelsene gjennom kontrollregistrering av mulige automatisk fredete
kulturminner og innhenting av oldsaker. I 2016 ble det lagt inn 102 nye lokaliteter i Askeladden
og 95 gjenstandsfunn ble overlevert til Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk museum.
Bildene viser to «segl»
tilhørende henholdsvis
Rikwin Langedorp
(t.v.) og Guttorm
Erikssen. Begge
stammer fra 1300tallet og er funnet av
metallsøkere og levert
inn til Akershus
fylkeskommune.
Privat bruk av metallsøker er en hobby i vekst, og fylkeskommunen har de siste årene opplevd
en kraftig økning i metallsøkere som ønsker å levere inn gjenstandsfunn. I løpet av 2016 er det
kommet inn en rekke «flotte» og sjeldne gjenstander. Heriblant to segl fra 1300-tallet. Det ene er
funnet Sørum søndre like ved Sørum kirke og har tilhørt Guttorm Eriksen fra
Suderheimslekten, mens det andre er funnet på Hauger gård i Vestby og har tilhørt en hanseatisk
kjøpmann fra Stralsund i Tyskland ved navn Rikwin Langedorp.
Fuglefibula (spenne) fra folkevandringstid
funnet av metallsøker ved Blaker kirke i Sørum.
Hogst
Arkeologisk feltenhet følger opp hogstmeldinger i saker hvor avvirking av tømmer kommer i
berøring med kjente kulturminner. I slike saker påser en av fylkeskommunen arkeologer at de
berørte kulturminnene er korrekt kartfestet og tydelig merket i terrenget. Feltenhetens arkeolog
har også direkte kontakt med utførende entreprenør, slik at kulturminnene ikke blir påført skade
ved uttak av tømmer. I 2016 mottok feltenheten 21 nye henvendelser i forbindelse med hogst, i
tillegg til flere allerede igangsatte prosjekter.
Kurs, foredrag og formidling
Feltenheten har hvert år ansvaret for Den kulturelle skolesekken-prosjektet «arkeolog for en
dag» på Follo museum. Her får skoleelever prøve seg som arkeolog ved at de sålder seg
gjennom jordmasser hentet fra et utgravningsområde på gården Labo i Vestby. Massene
inneholder store mengder gjenstandsmateriale fra periodene vikingtid, middelalder og opp til
1700-tallet, og prosjektet kommer med «funngaranti». Hvert år får 500-600 elever prøve seg
som arkeolog. I tillegg brukes jordmassene i forbindelse med barnas dag og åpne dager på Follo
Museum.
Feltenhetens medarbeidere gjennomfører også en del direkte formidlingsarbeid gjennom kurs,
foredrag og artikler. I 2016 ble det gjennomført kurs i registrering av kulturminner for syv
historielag, holdt ni foredrag for lokale organisasjoner og foreninger rundt om i fylket og skrevet
to artikler i Follominne, årbok for Follo historielag. To av feltenhetens medarbeidere er også
medforfattere på boka «Son under Son» som omhandler arkeologien og historien til ladestedet
Son i Vestby.
Son under Son. Skrevet av Marianne Johansson og Reidun Aasheim fra Akershus
fylkeskommune. i samarbeid med Finn-Einar Eliassen.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Øystein Amundsen
Vedlegg som ikke følger notatet
Orienteringsnotat
Dato:
Arkivref:
15.02.2017
2016/5-2
Saksnr
6/17
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
14.03.2017
Innføring av nye rutiner for tilskuddsbrev for kunst- og kulturaktører i ØP
Notatet gjelder
I kulturplanens handlingsplan for 2017, vedtatt av fylkestinget 13.02.16 (sak 2/17), er ett av
tiltakene å innføre nye rutiner for tilskuddsbrev og dialogmøter med kunst- og kulturaktører som
mottar fylkeskommunal støtte. Dette notatet redegjør kort for hva som er gjort så langt.
Redegjørelse
Med vedtak av Kulturplan for Akershus 2016-2023 (FT-sak 82/16, 12.09.16) har Akershus
fylkeskommune tydeliggjort hvordan fylkeskommunen skal bruke sine ressurser på kunst- og
kulturfeltet. Her ligger det også forventninger til hvordan aktører som mottar fylkeskommunal
støtte bør bidra felles måloppnåelse.
Tidligere har kunst- og kulturaktører som tildeles tilskudd gjennom vedtak av årsbudsjett og
økonomiplan mottatt utbetalingsbrev som kun har ivaretatt de mer forvaltningsmessige sidene
av tilskuddet. I kulturplanens handlingsplan for 2017 er det imidlertid vedtatt at det skal innføres
nye rutiner for tilskuddsbrev og dialogmøter med tilskuddsmottakerne. Denne endringen er de
aktuelle tilskuddsmottakerne forberedt på, da det i alle utbetalingsbrev i 2016 ble varslet om at
endelig vedtak av kulturplanen trolig ville komme til å medføre nye rutiner fra og med 2017.
Nå er det utarbeidet en ny mal for tilskuddsbrev til disse aktørene (vedlagt). Malen tar
utgangspunkt i satsingsområdene i kulturplanen og bygger videre på arbeidet som er gjort i
fylkeskommunens tilskuddsforvaltningsprosjekt. Slik formidles både de strategiske føringene
for tilskuddene og de forvaltningsmessige aspektene. I tillegg er det tatt inn noen momenter som
Kulturdepartementet skriver inn i sine tilskuddsbrev til «våre» institusjoner, slik som Akershus
Teater og Henie Onstad kunstsenter, som fylkeskommunen får tilsendt kopier av.
Det synes hensiktsmessig å harmonisere forventningene til tilskuddsmottakerne på tvers av
forvaltningsnivåene så langt det lar seg gjøre. For å bidra til en forsterking av dette er det sendt
kopi av fylkeskommunens tilskuddsbrev til både vertskommune og Kulturdepartementet, der det
er aktuelt.
I tillegg til en generell del er hvert tilskuddsbrev videre tilpasset den aktuelle kunst- og
kulturaktøren ved å skrive inn spesifikke forventninger som er framsatt i kulturplanen og/eller
Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020.
Som et ledd i å imøtekomme vedtak i FT-sak 82/16, hvor det ble bedt om en sak om hvordan
kultur- og museumsinstitusjonene i større grad kan øke egeninntjeningen, er også følgende
formulering tatt inn i tilskuddsbrevene:
Alle tilskuddsmottakere skal utnytte sitt egeninntektspotensial. Akershus
fylkeskommune legger til grunn at den enkelte kulturorganisasjon/-institusjon utarbeider
planer med sikte på å øke sine egeninntekter, herunder billettinntekter, inntektsgivende
tiltak og sponsorinntekter.
Med tanke på oppfølging av forventningene i tilskuddsbrevet er det lagt opp til minst to årlige
dialogmøter. Det første dialogmøtet gjennomføres i løpet av første kvartal, på bakgrunn av
mottatt tilskuddsbrev. Det andre gjennomføres i tredje kvartal, på bakgrunn av mottatt rapport
for foregående års bevilgning og innsendt budsjettnotat for kommende år (begge med frist 1.
juni). Akershus fylkeskommune vil innkalle til dialogmøtene, og det forventes at
tilskuddsmottakeren stiller med styreleder og daglig leder/direktør.
På grunn av utvikling av nye rutiner, og i påvente av endelig vedtak av handlingsplanen, har
tilskuddsbrevene blitt sendt ut såpass sent som medio februar i 2017. For 2018 vil det være en
målsetting å ha alle tilskuddsbrev klare for utsendelse medio januar.
Etter hvert som det etableres nye tilskuddsordninger i tråd med handlingsplanen for 2017 vil det
utarbeides tilsvarende tilskuddsbrev knyttet til de respektive ordningene. Det bærende prinsippet
er at det skal være tydelig for alle mottakere av fylkeskommunale tilskudd på kunst- og
kulturfeltet at tilskuddsmottakerne forventes å bidra til måloppnåelse i henhold til kulturplanen.
Oslo, 27.02.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Tone Østerdal
Vedlegg
1 Mal for tilskuddsbrev for kunst- og kulturaktører i ØP
Vedlegg som ikke følger notatet
Tilskuddsbrevene til spesifikke aktører kan oversendes etter henvendelse til Tone Østerdal, på epost til [email protected] eller på telefon 948 00 172.
Mal
Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 – tilskuddsbrev
Akershus fylkeskommune tildeler med dette [organisasjonens navn] tilskudd for 2017 på kr.
xxx. Tilskuddet er bevilget av fylkestinget gjennom vedtak av Årsbudsjett 2017 og
økonomiplan 2017-2020 (sak 116/16).
Tilskuddet vil bli utbetalt halvårsvis, og for første halvår så fort fylkeskommunen mottar
utfylt akseptbrev (vedlagt). Det skal rapporteres i henhold til punktet om forutsetninger
nedenfor.
Kulturplan for Akershus 2016-2023
Alle fylkeskommunale tildelinger og øvrige satsinger innenfor kulturfeltet er forankret i
Kulturplan for Akershus 2016-2023 (vedtatt 12.09.16, sak 82/16). Kulturplanen definerer fire
hovedsatsingsområder:
-
-
-
-
Et inkluderende kulturliv: Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som
tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha
kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse.
Barn og unge: Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene
fylkeskommunen har for barn og unge, og skal stimulere til nyskapende kunst- og
kulturprosjekter for disse målgruppene.
Talentutvikling: Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling
på kunst- og kulturfeltet med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og
prestasjoner på internasjonalt nivå.
Kulturnæringer: Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse
mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av
virkemiddelapparatet.
Alle mottakere av fylkeskommunale tilskudd forventes å bidra til måloppnåelse innenfor ett
eller flere hovedsatsingsområder. Kulturplanen kan lastes ned på www.akershus.no eller
bestilles i trykket versjon ved å sende en henvendelse til [email protected]
Forventninger til [organisasjonens navn]
[Her skriver den med oppfølgingsansvar inn det som er spesielt for den respektive
organisasjonen/institusjonen. Bruk underoverskrifter angitt i kursiv ved behov.]
Generelt
Alle tilskuddsmottakere skal utnytte sitt egeninntektspotensial. Akershus fylkeskommune
legger til grunn at den enkelte kulturorganisasjon/-institusjon utarbeider planer med sikte på å
øke sine egeninntekter, herunder billettinntekter, inntektsgivende tiltak og sponsorinntekter.
Vertskommuner og andre kommuner som nyter godt av tilskuddsmottakerens kompetanse,
formidling og andre tjenester har et grunnleggende delansvar for finansieringen av
kulturorganisasjonen/-institusjonen.
Forutsetninger for tilskuddet
Det forutsettes at tilskuddsmottakeren følger opp de vilkår og krav til økonomiforvaltning og
kontroll som er trukket opp i dette brevet, i tillegg til å avlegge en skriftlig rapport.
Rapportering
Tilskuddsmottakeren må utarbeide en rapport om aktiviteten i 2017. Rapporten, inkludert
omtale av oppnådde resultater og dokumentene listet opp nedenfor, skal sendes til Akershus
fylkeskommune (på e-post [email protected]) så snart de foreligger og senest 1. juni 2018:
-
Revidert regnskap med balanse og noter
Revisjonsberetning
Styrets årsberetning
Dersom tilskuddsmottakeren ikke overholder rapporteringsfristen, eller har benyttet midlene
til andre formål enn det den fikk støtte til, kan Akershus fylkeskommune kreve pengene
tilbake. Fylkeskommunen forutsetter at regnskap føres i samsvar med gjeldende regelverk.
Akershus fylkeskommune og/eller fylkesrevisjonen har rett til innsyn i regnskap og
dokumentasjon som viser hva midlene er benyttet til.
Budsjettnotat
Tilskuddsmottakeren skal innen 1. juni 2017 levere et kortfattet budsjettnotat for 2018, hvor
organisasjonens muligheter og utfordringer med tanke på måloppnåelse i henhold til
kulturplanens satsingsområder skisseres. Budsjettnotatet sendes til [email protected]
Dialogmøter
Det skal gjennomføres minst to dialogmøter årlig mellom tilskuddsmottakeren og Akershus
fylkeskommune. Det første dialogmøtet gjennomføres i første kvartal, på bakgrunn av mottatt
tilskuddsbrev. Det andre gjennomføres i tredje kvartal, på bakgrunn av mottatt rapport og
budsjettnotat. Akershus fylkeskommune vil innkalle til dialogmøtene. Det forventes at
tilskuddsmottakeren stiller med styreleder og daglig leder/direktør.
Synliggjøring
Tilskuddsmottakeren skal i alt relevant kommunikasjonsmateriell synliggjøre å ha mottatt
tilskudd fra Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunens logo kan benyttes til dette
formålet, slik det framkommer her: www.akershus.no/presse
Universell utforming
Akershus fylkeskommune minner om at offentlig og privat virksomhet rettet mot
allmennheten skal være universelt utformet, jamfør lov om forbud mot diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne.
Alle som har ledsagerbevis for funksjonshemmede og som kjøper billett til ordinær pris til et
arrangement skal få gratis billett for sin ledsager. Alternativt kan det tilbys rabattordninger
som gjør at billettprisen for den funksjonshemmede og ledsager ikke overstiger prisen for en
ordinær billett.
EØS-avtalens regler om offentlig støtte
Vedtak om tilskudd er gitt med hjemmel i det alminnelige gruppeunntaket (GBER,
Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014, artikkel 53) og rapporteres til ESA, i tråd med
EØS-avtalens regler om offentlig støtte.