Fotoreportasje | 30 Frosne gleder Frisonen | 37

Min favorittlærer | 20 Læreren som så hele eleven Reportasje | 26 – En donor er ingen pappa
Fotoreportasje | 30 Frosne gleder Frisonen | 37 Lærer med egen Youtube-kanal
2
29. JANUAR 2016
utdanningsnytt.no
Fagskolen gir
sjokoladepoeng
Redaksjonen
2
29. JANUAR 2016
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
12
Paal Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Hovedsaken:
STRID OM
FAGSKOLENE
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Fagskolenes studenter
får ikke studiepoeng til
høyere utdanning.
«Sjokoladepenger» kaller
studenten Henrik Vegdal
poengene.
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Frisonen
37
For lærer Tom Nedrebø er lykken å spille
Nirvana-låter så perfekt at han får drøssevis med følgere på Youtube-kanalen sin.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
Linda Sjødal
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Min favorittlærer 20
Reportasje
22
Glimt
28
Reportasje
30
Fotoreportasje 32
Friminutt
36
Frisonen
37
På tavla
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling/kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
38
40
46
52
56
60
63
64
20
Min favorittlærer
– Han var rettferdig, morsom og flink til å gjøre undervisningen interessant.
Han brydde seg om meg og spurte om hvordan det gikk med hockeyen, sier
ishockeyspilleren Andreas Martinsen om sin favorittlærer John Edgar Hassel.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2015: 177.878
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx
32
Fotoreportasje
Om gleden ved å gli rundt på vann i fast form.
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
24
Forsidebildet
– Hvorfor får vi som går på
fagskole «sjokoladepenger»?
Fagskolepoengene er jo null verdt
hvis du vil til høgskole eller
universitet, påpeker en fagskolestudent overfor Utdanning.
Illustrasjon: Lars Aurtande
Donorbarna
Barnehageansatte som ennå ikke har måttet
snakke med små barn om donorbefruktning, kan
fort måtte det. Ifølge Bioteknologirådet ble det
i 2014 født 201 barn med norsk donorsæd.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
SV vil øke
lærertettheten – igjen
SV-leder Audun Lysbakken har gjort alvor av at SV vil satse
på skole og utdanning i valgkampen i forbindelse med stortingsvalget neste år: Han sitter nå i utdanningskomiteen på
Stortinget, sammen med blant andre Trond Giske, nestleder
i Arbeiderpartiet. At de tidligere rødgrønne alliansepartnerne
satser så tungt på dette området, er ikke overraskende. Barnehage, skole og høyere utdanning er svært viktig for folk flest
og er blant temaene som lenge har skåret høyt når valgene
nærmer seg. Det vet selvsagt også Høyre, som i dag sitter med
kunnskapsministeren, og regjeringens to støttepartier, Venstre
og Kristelig Folkeparti. Følg bare med i månedene som kommer. Valgkampen er i realiteten allerede i gang.
I et intervju med Utdanning sier Audun Lysbakken at kampen
for økt lærertetthet igjen er en viktig sak for SV. Det synes vi er
utmerket, men Lysbakken tar samtidig lett på hva som skjedde
i løpet av de åtte årene SV satt med styringen i Kunnskapsdepartementet: Vi er klar over at SV dyttet på det de kunne
internt i den rødgrønne regjeringen, men det var først i det
aller siste regjeringsåret det skjedde noe av betydning. Arbeiderpartiet ønsket ingen norm for hvor mange lærere det skulle
være, og det ønsket heller ikke Senterpartiet. Nå er Arbeiderpartiet kommet litt på glid, og vi får håpe de holder fast ved
det både før og etter valget i 2017. Om det blir rødgrønt flertall,
er et helt annet spørsmål.
Det partiet som faktisk har fått gjort mest når det gjelder å
få til økt lærertetthet de siste årene, er Kristelig Folkeparti.
Gjennom budsjettbehandlingene i Stortinget har partiet klart
å presse gjennom en økt satsing med flere lærere på de laveste
trinnene. Det har gitt resultater som merkes noen steder, men
fortsatt er kommuneøkonomien så stram at det også går motsatt vei i noen kommuner. Uansett er stemningen nå en helt
annen enn den var for bare noen få år siden, og Kristelig Folkeparti og SV skal ha honnør for at de holder denne saken
varm. Økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere er
vel og bra, men vi må også ha flere lærere på plass som kan gi
elevene det tilbudet de både fortjener og trenger.
I intervjuet med Utdanning tar SV-lederen til orde for å gjøre
skolemat til en viktig sak igjen. Mange av oss husker hvordan
det gikk i 2005, da SV sist hadde dette som en viktig valgkampsak. Det falt som kjent i fisk. Vi får håpe det går bedre
denne gangen, for skolemat er unektelig viktig med tanke på
både veletablert læring og god helse. I Sverige har de i mange
år hatt en god ordning. Det bør være fullt mulig å få til det
samme her i landet.
Leder Steffen Handal
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Hege Valås
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Aktuelt
Trondheim-skole kjønnsdeler svømmeundervisningen
KJØNNSDELT: Huseby skole på Saupstad i Trondheim kommune deler svømmingen i 8. og 9. klasse
etter kjønn fordi jenter har bedt om å slippe kroppspress. Skolen har innført kjønnsdelt svømming
i vårsemesteret, melder Adresseavisen. ©NTB
Asylsøkere
Hundrevis av barn
får ikke skolegang
Flere hundre asylbarn i mottak får ikke den opplæringen
de har krav på. Særlig i akuttmottakene er det problemer.
ringspliktig alder ikke mottar opplæringen de har
krav på, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, i en pressemelding.
Kommunene oppgir blant annet lærermangel
og manglende finansiering som årsaker til at barna
ikke mottar et opplæringstilbud.
– Kommunenes ansvar
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
680 flyktningbarn får ikke opplæringen de har
krav på, mens 1640 av barna får opplæring. Det
viser en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet,
som har sendt ut spørreskjema til 170 kommuner.
Kun 114 av kommunene svarte på undersøkelsen. Direktoratet tror derfor antallet barn som ikke
får opplæring, kan være betydelig høyere.
– Tallene viser at altfor mange barn i opplæ-
Skarheim viser til at kommunene har ansvaret for
at barna får skolegangen de har krav på. Det store
flertallet av asylbarna som ikke får opplæring, bor
på akuttmottak.
Utdanningsdirektoratet skriver at uavhengig av
hva slags type mottak flyktningbarna er på, har
de rett til grunnskoleopplæring fra det tidspunktet det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg
i Norge lenger enn tre måneder. Siden det vil ta
mer enn tre måneder å behandle asylsøknader,
har barn i opplæringspliktig alder rett til opplæring når de ankommer landet, fra dag én.
– Tvinges til lovbrudd
Kommunesektorens organisasjon KS sendte i
desember et brev til Kunnskapsdepartementet.
Der skriver de at den store flyktningstrømmen
med oppretting av en rekke akuttmottak gjør at
kommunene får utfordringer med å oppfylle barnas rett og plikt til opplæring.
KS etterspurte i brevet en hastebestemmelse fra
Kunnskapsdepartementet for å unngå at kommunene blir lovbrytere.
I en e-post til bladet Utdanning i forbindelse
med saken skrev Helge Eide, KS’ direktør for
interessepolitikk, at den uforutsigbare situasjonen med akuttmottakene tvinger kommunene
til «å bli lovbrytere, fordi lovens krav er praktisk
umulig å innfri».
Tiltak
I pressemeldingen fra Utdanningsdirektoratet står
det at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak
for å bistå kommunene i en utfordrende situasjon.
– Kommunene har tradisjonelt sett vært veldig gode til å få barna raskt innrullert i den lokale
skolen. Nå har vi fått mange asylsøkere på kort tid.
Vi ser at noen kommuner har utfordringer med å
få barna raskt inn i skolen. Derfor har regjeringen
satt i gang en rekke tiltak for å bistå kommunene,
sier Birgitte Jordahl (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, ifølge pressemeldingen.
Hun peker på at barnefamilier blir prioritert ved
flytting over i ordinære mottak, hvor det er bedre
rutiner for å tilby opplæring.
– Vi har opprettet en lærerpool for å skaffe flere
lærere, og vi jobber blant annet med å utvikle
nettbaserte løsninger som gjør det enklere å tilby
opplæring på mottakene, sier Jordahl.
Kommunene oppgir blant annet lærermangel
og manglende finansiering som årsaker til at
barna ikke får opplæring.
ILL.FOTO HARALD F. WOLLEBÆK
4 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Mann siktet for å ha forsøkt å forgifte medelev
Foreslår barnehageplass til september- og oktoberbarna
FENGSLET: En mannlig elev ved Nansenskolen på Lillehammer er varetektsfengslet i tre uker, siktet for å ha forsøkt å forgifte en medelev. Fornærmede
er skrevet ut fra sykehus, og det har gått bra med ham, ifølge politiadvokat
Jacob Bergh-Jacobsen ved Innlandet politidistrikt. ©NTB
HØRING: Regjeringen foreslår å utvide retten til barnehageplass etter fylte
ett år også til barn født i september og oktober. Forslaget ble sendt ut på høring
18. januar. Ventetiden på barnehageplass for disse barna reduseres dermed
med henholdsvis 11 og 10 måneder.
Politikk
«Jeg fnyser litt
av politikere
som sier de
ikke kan ta
stilling i
arbeidskonflikter»
Det er halvannet år til nytt valg,
og SV-leder Audun Lysbakken
går inn i utdanningskomiteen
på Stortinget. Har han planer
om å bli Norges neste kunnskapsminister?
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
– Det hadde vært gøy det, sier Lysbakken og ler når
han får spørsmålet.
Han sitter på stortingskontoret med friske
blomster på bordet og ullgenseren på. Lysbakken
understreker at dette med statsrådsposten ikke er
noe han er opptatt av, men nå er det en gang slik
at SV har hatt statsråden i åtte av Kunnskapsdepartementets ti år lange historie. Og nå, halvannet
år før nytt stortingsvalg, går SV-leder Lysbakken
inn i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
på Stortinget.
– Det er litt tidlig å fordele taburettene. Først må vi
sørge for å få et flertall, sier Lysbakken.
Utdanning skal bli fanesaken til SV fram mot
valget, og nå gleder han seg til å «reise rundt i
Skole-Norge» for å få innspill og utvikle politikk.
Bladet Utdanning møter ham for å høre hvordan
SV vil vinne flere av lærerstemmene.
SV ønsker å føre forhandlingsansvaret tilbake til staten: – Det
vil gjøre det lettere
for Stortinget å få til
det alle sier de er for:
en statusheving av
læreryrket, sier leder
Audun Lysbakken.
enn det gjorde før, selv om det gjenstår noen oppoverbakker, sier Lysbakken.
Vil ha politisk debatt om arbeidstid
– Skal få til norm for lærertetthet
– SV er foreløpig det eneste partiet som fullt ut
støtter Utdanningsforbundets forslag til en ny
nasjonal ressursnorm, sier Lysbakken.
Mange lærere ønsker en maksgrense for antall
elever per lærer, noe den siste rødgrønne regjeringen SV var en del av, lovet å få på plass. Det var et
løfte de brøt.
– Får vi et nytt flertall i 2017, må vi få det til
denne gangen, sier Lysbakken.
Løftebrudd
– Dere satt med makten i mange år og har hele tiden
snakket om å få flere lærere. Hvorfor gjorde dere ikke mer
for å få det til da dere hadde muligheten?
– Vi fikk flere lærere i perioden fordi SV kjempet
gjennom en øremerket ordning med flere lærere
til mange ungdomsskoler over hele landet. Men vi
fikk ikke gjennomslag for normen om lærertetthet.
Det var det ikke flertall for, sier Lysbakken.
Nå mener han imidlertid at debatten har modnet.
– Det står en bredere allianse bak kravet i dag
Han sier han ikke ene og alene vil overlate til
forhandlingspartene å snakke om spørsmål om
arbeidstid for lærere og barnehagelærere, fordi
det er et viktig politisk spørsmål.
– Jeg fnyser litt av politikere som sier de ikke kan
ta stilling i arbeidskonflikter. Vi har stor respekt for
at dette er spørsmål som avgjøres mellom partene i
arbeidslivet, men det er uansett politiske spørsmål.
Slik var det i arbeidstidsforhandlingene til lærerne
sist. SV var det eneste partiet som tydelig støttet
lærerne under forhandlingene og etterpå under
streiken, sier Lysbakken.
SV ønsker å føre forhandlingsansvaret tilbake til
staten.
– Det vil helt sikkert ikke bli konfliktfritt det
heller, men det vil gjøre det lettere for Stortinget
å legge politiske føringer for å få til de tingene alle
sier at de er for: en statusheving for læreryrket, sier
Lysbakken.
> Les hele intervjuet med Lysbakken på
utdanningsnytt.no/lysbakkenintervju.
5 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Aktuelt
NITO: – Flytt eller bli lærer
BLI LÆRER: I store deler av Norge trengs det ingeniører og annen høyt utdannet realfaglig arbeidskraft. – Flytt eller bli lærer, er beskjeden til arbeidsledige ingeniører på Vestlandet fra organisasjonen NITO, melder Dagsavisen. ©NTB
Yrkesliv
Mellomlederboom i skolene
Aldri før har det vært flere mellomledere i skolene. De siste ti årene har slike
årsverk økt med nær femti prosent.
Årsverk til
mellomledere
i grunnskolen
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
I 2006 var rundt 1500 årsverk brukt til
mellomlederstillinger som undervisningsinspektører og avdelingsledere. I
2015 er det vokst til over 2200 årsverk.
– En av årsakene er at vi siden
2000-tallet har sett en desentralisering
av oppgaver. Administrative oppgaver
som før ble gjort på kommunenivå, gjøres nå på skolene. Det henger sammen
med omorganiseringen som har skjedd
i de fleste kommuner de siste 15 åra, sier
Jorunn Møller.
Hun er professor ved Institutt for
lærerutdanning og skoleforskning ved
Universitetet i Oslo og har jobbet mye
med forskning på skoleledelse.
Nye forventninger
Utdanningsdirektoratet står bak statistikken fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De skriver i en e-post til
Utdanning at det er gjort noen endringer
i skjemaet i løpet av de siste ti årene, men
6 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
at det alene ikke forklarer den jevne stigningen i mellomlederårsverk.
Jorunn Møller mener man må se utviklingen i lys av at omverdenens og myndighetenes forventninger til hva skolen
skal gjøre, har endret seg.
– For å møte disse forventningene må
man differensiere oppgavene mer enn
før. Betydningen av dokumentasjon av
praksis har økt ettertrykkelig, og det er
tidkrevende arbeid. Det er vanskelig å
få til hvis ikke mer ressurser brukes på
ledelse, sier Møller.
Hun peker også på at utviklingen går
mot større skoler, noe som øker behovet
for ledere.
– Vil utviklingen med mer administrativt
personale fortsette i årene framover?
– Det er vanskelig å spå. Det har allerede skjedd en ganske stor utvikling mot
at ledergrupper er normalen i skolene.
Skoler som lykkes, har velfungerende
lederteam, sier Møller.
– Må brukes riktig
Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje
Skyvulstad, sier det kan være flere årsaker til veksten i mellomledere i skolesektoren.
– En årsak er økt byråkratisering med
flere pålegg om dokumentasjon og rapportering. Det krever flere ressurser til
skoleledelse, sier han.
Han peker på at flere oppgaver som før
ble gjort på kommunenivå, nå er skjøvet
ned til skolenivået. Skyvulstad understreker at Utdanningsforbundet er glad
for at ledelsesressursene i skolen øker.
– Men det viktigste er hvordan ressursene blir brukt. De må brukes til lederoppgaver knyttet til opplæringsarbeid, ikke
til byråkratiske oppgaver som kun skal
tilfredsstille kommunenivået. Ressursene
bør gå til økt pedagogisk innsats til gode
for elevene, sier Skyvulstad.
Hele landet
Økning på 46 prosent.
2006/07: 1535 årsverk.
2015/16: 2247 årsverk.
Oslo
Økning på 120 prosent.
2006/07: 90 årsverk.
2015/16: 198 årsverk.
Bergen
Økning på 70 prosent.
2006/07: 87 årsverk.
2015/16: 148 årsverk.
Trondheim
Økning på 31 prosent.
2006/07: 48 årsverk.
2015/16: 63 årsverk.
Stavanger
Økning på 34 prosent.
2006/07: 53 årsverk.
2015/16: 71 årsverk.
Kilde: GSI.
Lærere på Hamar bekymret for jobbene etter millionkutt
Foreldre føler de ikke blir trodd i mobbesaker
FÆRRE ELEVER: Store kostnadskutt kan føre til nedbemanninger ved
Hamar katedralskole. Hamar Arbeiderblad melder at skolen må kutte 6,7
millioner kroner. Synkende elevtall gir mindre inntekter, og konkurransen fra
private skoler påvirker økonomien.
BLIR OVERSETT: I fjor tok 41 foreldre kontakt med Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG) om mobbing i skolen. Klagene handlet ofte om
at ansatte bagatelliserer eller forholder seg passivt til mobbingen,
opplyser Foreldreutvalget. ©NTB
Flere oppgaver desentraliseres til skolenivå.
Det kan føre til flere
lederstillinger i skolene.
Arkivfoto fra et lærerværelse på Lillehammer.
70 prosent økning i Bergen
I løpet av ti år har antallet mellomlederårsverk
gått fra 87 til 148. Det er over dobbelt så stor
økning som i Trondheim kommune.
Bergen bystyre vedtok i 2010 ny ledelsesmodell
for skolene i kommunen. Ett av hovedmålene
var bedre pedagogisk ledelse og mindre fokus på
administrative oppgaver.
– Ja, det kan den, sier Presterud.
I 2014 gjennomførte de en stor evaluering av
endringene. Lederne ga de mest positive tilbakemeldingene.
– Vi har ikke kommet helt ut i klasserommet så
mye som vi ønsket. Derfor har vi nå invitert 200
lærere med i vår lederopplæring, sier Presterud.
– Reaksjoner blant lærerne
Minst 30 prosent undervisning
Alle inspektørstillinger ble sagt opp, og disse ble
ansatt på nytt som avdelingsledere. Minimum 30
prosent av stillingen skulle være viet til undervisning, og minst 50 prosent til administrasjon og
ledelse.
– Forskningen viser at mer trykk på pedagogisk ledelse vil føre til bedre resultater for elevene,
sier Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør i
byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett i
Bergen kommune.
Hun sier de ønsket at lederne på forskjellige nivåer jobbet tett på hverandre. Målet var
at skoleledelsen i større grad skulle nå helt ut i
klasserommene. Både Utdanningsforbundet og
Skolelederforbundet var involvert i prosessen.
– Vi var imidlertid selvsagt ikke alltid enige i
alle detaljene. Blant annet var det misnøye med
at dette skulle gjøres innenfor budsjettrammen,
sier Presterud.
– Kan satsingen på ledelse ha gått ut over lærerstillinger?
Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit, sier det skapte negative reaksjoner
at det ikke kom noen friske midler inn i bergensskolen i forbindelse med innføringen.
– Flere reagerte på at så store deler av budsjettene skulle brukes på ledelse, når det vi trenger, er
folk på gulvet. Mange meldte også fra om at ledelsen var mindre til stede på tross av mer ressurser
til ledelse, for eksempel grunnet møter og kursing
utenfor skolene, sier Myrtveit.
Hun sier det med tiden kan se ut som lærerne
har avfunnet seg med den nye ledelsesmodellen.
– Nå får vi veldig sjelden tilbakemeldinger om at
dette er problematisk, sier Myrtveit, som innrømmer at endringene til en viss grad har virket, ettersom ledelsene ute på skolene ser ut til å ha bedre
oversikt over det som skjer i klasserommene.
Hun mener det nå ikke er rom for mer økning
av lederressursene, tross at forbundet får klare
signaler fra ledergruppene om at de tross økningen har stor arbeidsbelastning.
Annerledes i Trondheim
Einar Hattrem, fagleder ved Dalgård skole og ressurssenter og styremedlem i Utdanningsforbundet
Trondheim, skriver i et debattinnlegg i Utdanning
at det trengs mer satsing på skoleledelse i Trondheim kommune.
– Politikerne i Trondheim snakker om å gjøre
noe, men gjør lite, sier Hattrem.
De siste ti årene har antallet årsverk til mellomledere i Trondheim kommune gått opp fra 48
til 63, en beskjeden økning sammenlignet med
landsgjennomsnittet.
– Det er viktig at det bevilges ekstra midler til
å styrke skoleledelse, slik at en satsing på ledelse
ikke går på bekostning av lærertettheten, sier Hattrem, som understreker at hovedpoenget må være
å styrke den pedagogiske ledelsen av skolen.
Han peker blant annet på at rådmannens forslag
om å avsette én million kroner ekstra for å styrke
skoleledelsen ved de minste skolene, forsvant i
budsjettbehandlingen.
– Det stemmer dessverre. Det var noe vi i SV
gjerne skulle hatt med videre, men i budsjettforhandlinger må man gi og ta, sier nestleder i oppvekstkomitéen i Trondheim kommune, Kenneth
T. Kjelsnes fra SV.
Han legger til at de ønsker å styrke funksjoner
rundt skoleledelsen, slik at de får bedre tid til
pedagogisk ledelse.
7 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Aktuelt
LO-bidrag til tankesmie akkurat nok til lederlønningene
HØY LØNN: LO bidro med 4 millioner kroner til tankesmia Agenda i fjor – akkurat nok til
å dekke kostnadene for ledertrioen, Marte Gerhardsen, Kaia Storvik og Marte Ramborg,
skriver Klassekampen. ©NTB
Sosialt miljø
Mobbing skal
bekjempes
også i barnehagen
Da avtalen «Partnerskap mot mobbing» ble
undertegnet, sa statsminister Erna Solberg at
målet er å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing helt fra barnehagen.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]
– Erna, Erna, Erna, ropte elevene på
Marienlyst skole i Oslo da den sorte bilen
med statsministeren stoppet rett utenfor
skolegården.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Tone Tellevik Dahl, Oslos byråd
for oppvekst og kunnskap, var også med
i følget som skulle undertegne avtalen
«Partnerskap mot mobbing». I alt 12
organisasjoner undertegnet avtalen 15.
januar.
De voksnes ansvar
– Det viktigste er å forebygge mobbing,
sa Erna Solberg da hun fikk ordet på
skolens scene.
– Mitt første råd er derfor at det iverksettes tiltak som gjør at mobbing ikke
skjer, sa statsministeren.
Hennes andre råd er: – Si fra. Alle må
engasjere seg, foreldre, lærere, barnehagelærere, ledere og representanter for
organisasjoner og kommuner.
– Mobbing er aldri elevenes skyld.
8 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Men vi må også rette tiltak mot dem
som mobber. For når noen mobber, er
det gjerne et tegn på at heller ikke de har
det bra, sa hun.
I salen hadde elevene først sunget og
danset «BlimE» på scenen. Sangen er
populær etter å ha blitt vist på NRK Super
og er øvd inn ved skoler og i barnehager
landet rundt.
– Torbjørn har lovet meg at han skal
lære regjeringen sangen og dansen også.
Men vi kommer nok til å bruke lengre tid
på å øve enn dere, sa Solberg.
Deretter understreket hun at det er de
voksnes ansvar å ta tak i mobbingen.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen
Handal, undertegnet også «Partnerskap
mot mobbing».
– Det viktigste med avtalen er at alle
vi med ansvar for barn og unge må gjøre
en felles innsats. Vi skal jobbe helhetlig
og langsiktig, sa Handal.
– Vi må tørre å snakke om mobbing
også i barnehagene. Derfor er jeg sær-
Cedric Brøngel-Nordby (10) og Edvard Botterlid Udnæs (14) fra elevrådet
ønsket statsminister Erna Solberg velkommen til Marienlyst skole. I bakgrunnen
rektor Knut Erik Brændvang og byråd Tone Tellevik Dahl.
lig glad for at vi har fått med de private
barnehagene og friskolene i arbeidet,
påpekte Torbjørn Røe Isaksen.
– Regelverket må bedres, vi trenger
mer kunnskap og vi må ta mobbingen
alvorlig, sa han fra scenen.
Røe Isaksen mener det er behov for
mer ansvarliggjøring.
Mange gruer seg
Leder for Elevorganisasjonen, Kristoffer
Hansen, sa at flere tusen elever gruer
seg til å gå på skolen hver dag: – Når
du daglig har en klump i magen, er det
umulig å følge med i undervisningen,
sa han.
– Noen elever er gode i fotball. Andre i
matematikk. Skolene må gi rom for alle
typer elever. Hvis noen elever ikke føler
seg inkludert, er det umulig å skape et
godt læringsmiljø, understreket Hansen.
– Mobbing må bekjempes året rundt,
ikke bare når en sak med tragisk utfall
dukker opp i mediene, sa Hansen.
12 organisasjoner er nye
partnerne
Tidligere Manifest mot
mobbing gikk ut ved
nyttår. «Partnerskap mot
mobbing» varer fra 2016
til 2021.
Partnerne er Sametinget, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen,
Foreldreutvalget for barnehagen, Fagforbundet,
KS, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen,
Norsk Lektorlag, Private
Barnehagers Landsforbund og Kristne Friskolers Forbund på vegne av
friskoleorganisasjonene.
Rekordmange søk i nettordbøker
Lesevansker og dysleksi er svært arvelig
POPULÆRE: Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett brukes stadig
mer. Antall søk har økt med om lag 25 prosent i 2015. De to ordbøkene eies
av Språkrådet og Universitetet i Oslo og er blant de aller mest brukte offentlige oppslagsverkene i Norge, opplyser Språkrådet. ©NTB
STUDIE: Det er 45 prosent risiko for at barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, utvikler tilsvarende problemer. For dem som ikke har
foreldre med lesevansker, er risikoen 11,5 prosent, viser en ny studie ifølge
Forskning.no. ©NTB
Barnehage
I skvis mellom
omsorg og effektivitet
Å gi barna omsorg i barnehagen er en viktig verdi, men den er under press fra
kravet om effektivitet og individuell oppfølging av barna, viser nye studier.
Verdipedagogikk
I studien «Hva er verdipedagogikk i barnehagen?» har forskere
fulgt sju barnehager i
Norge over to år.
Tema er hvordan
verdier kommuniseres i hverdagslivet i
barnehagen.
De norske studiene er
en del av det nordiske
forskningsprosjektet
«Education for Tomorrow – Values education
in Nordic Preschools
2013-15».
TEKST Line Fredheim Storvik | Første steg
Ifølge professor Eva Johansson og førstelektor
Monika Röthle ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitet i Stavanger (UiS) forteller de ansatte om en hverdag med kamper og valg
som gjør at de noen ganger må bruke en annen
pedagogikk enn de tilstreber.
Sammen med fire andre forskere ved UiS har
de to undersøkt hvilke verdier som preger barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer som kan
oppstå i de ansattes pedagogiske arbeid.
Omsorg er ennå viktig
Forskningsprosjektet omfatter sju barnehager
i Norge. Det har pågått i fire år, og forskerne har
studert hvordan verdier kommuniseres mellom
barn og voksne i hverdagslivet.
Ett av funnene er at omsorg fremdeles er en prioritert verdi i barnehagene, både i ord og handling.
Det nye er en mer individuell omsorgstenkning.
Det kom fram i leken, der mange samspill var
mellom en voksen og et barn, uten at de voksne
koblet barna sammen.
Forskerne har studert
hvordan verdier kommuniseres mellom barn og
voksne i hverdagslivet.
ILL.FOTO NED ALLEY
Gir verdier et språk
Krav og idealer
Röthle forteller at de i studiene viser hvordan konkrete hendelser i barnehagene handler om verdier
og om spørsmålet: Hva slags barn vil vi være med
å skape?
Daglig må de barnehageansatte prioritere mellom organisatoriske krav og pedagogiske idealer.
– Målet med studiene er ikke å fortelle hva de
ansatte skal gjøre, men å utfordre og støtte dem i
valgene de står overfor, sier Röthle.
Hun påpeker at verdier er et vagt begrep som
bevisst eller ubevisst kan ligge bak handlingene
våre.
Studien lanserer også et nytt norsk begrep: Verdipedagogikk.
– Ett av målene med studien er å språkliggjøre
verdier og gi de ansatte kunnskap om begrepene.
De voksne i barnehagen opplever at de savner
språk og begreper for verdier. Da er det også
vanskelig å diskutere og jobbe med det, forteller
Johansson.
– Vi oppdaget et verdifelt i studien vår som
kunne være et dilemma for de ansatte: effektivitetsverdier, sier Johansson.
Hun er prosjektleder for studien. Den er også
utgitt i bokform.
Effektivitetsverdier handler om vilkår, barne-
hagens økonomi og organisasjon.
De ansatte kommer i konflikt mellom det de
ønsker å gjøre for barna, og institusjonens krav
om hva de faktisk må gjøre når det for eksempel
ikke settes inn vikar.
– Spørsmålet er om det er kommet et krav om
effektivitet og økonomi inn i barnehagen som
truer demokratiet, sier Johansson.
– Hva kan konsekvensene av individualiseringen i
barnehagene bli?
– I ytterste konsekvens forsterker vi individualiseringen av mennesker i samfunnet. Det står imot
det barnehagene ønsker: det kollektive, det å bry seg
om og delta sammen med andre, svarer Johansson.
9 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Aktuelt navn
Gislefoss vil lære
deg å oppfatte
værmeldingen
korrekt
Statsmeteorolog Kristen Gislefoss ville gjerne hatt en hel time foran det
norske folk, og da skulle han forklart oss hva tiltykning til nedbør,
kortvarig oppklarning og laber bris egentlig vil si.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
FOTO Ole Kaland, NRK
Hva er ditt favorittvær?
Kristen
Gislefoss (61)
Hvem
Statsmeteorolog og
værmelder for NRK,
opprinnelig fra
Vennesla i Vest-Agder.
Han studerte meteorologi og tok pedagogisk
seminar ved Universitetet i Bergen.
Aktuell
Har varslet lave
temperaturer over
hele landet i vinter.
Jeg er glad i fint vintervær. Akkurat nå er det i kaldeste laget, men når det er snø og ikke kaldere enn
minus ti, da er det fint.
Men hva synes seerne er det beste været?
De fleste vil jo ha fint vær, men fint vær kan være
så mye. For bonden er det fint med jevn fuktighetstilførsel til jorda. Noen vil ha sol og varme, sånn at
de kan ligge på stranda, og brannvesenet vil jo ikke
at det skal være for tørt. Så seerne er veldig splittet.
Så du klarer ikke å gjøre alle fornøyd?
Jo, folk er fornøyd når vi melder presist vær.
Nå har du mulighet til å gjøre mange fornøyd,
blir det snø i vinterferien?
Det er fortsatt en liten stund til, så det er vanskelig å varsle det nå. Sånn det ser ut foreløpig, blir
det gode vinterforhold i fjellheimen. I lavlandet vil
det nok veksle litt mer. Det er mildvær på gang, og
snøen er full av luft. Når den synker sammen, vil
det ikke være mange centimeter igjen. Jeg tror ikke
det kommer så store tilskudd av snø, men noe vil
det nok være igjen til vinterferien.
«Regn er ikke
bare regn.»
10 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Hvem ville du hatt som lærer,
om du kunne velge fritt?
Ikke så godt å si, men det måtte jo være en som
er god i realfag. Jo, Newton (Isaac Newton, engelsk
vitenskapsmann og matematiker, red.anm.). Han
kunne nok ha lært meg mye interessant.
Hvis du fikk holde en undervisningstime for det
norske folk, hva ville den handle om?
Da ville jeg fortalt dem hvordan de skal oppfatte en
værmelding korrekt. Jeg ville lært dem noen begreper som jeg har erfart at er dårlig forstått.
For eksempel?
Regn er et eksempel. Regn er ikke bare regn, det
finnes for eksempel jevnt regn eller byger. Det er
store forskjeller, og det ville jeg lært folket litt om.
Hva gjør du for å redde verden?
Jeg kan ikke si at det er stort. Jeg kjører elbil til jobb,
det hjelper kanskje litt.
Hva gjør du for å få ut frustrasjon?
Nå har jeg ikke så veldig lett for å bli frustrert. Men
om det skulle skje, tar jeg meg en tur i skauen.
Hva er dine beste egenskaper?
Jeg er vel ikke den rette til å vurdere mine egenskaper. Men om jeg må si noe, så kan jeg vel si at
jeg er ganske rolig av meg.
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
11 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Hovedsaken
Fagskolen teller
bare i arbeidslivet
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Fagskolepoeng er
som sjokoladepenger
i akademia, men hard
valuta i arbeidslivet.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
FAGSKOLE
I næringslivet er unge med fagskoleutdanning attraktiv
arbeidskraft. Mange yrkesfagelever ser imidlertid på
fagskolene som en blindvei. Årsaken er at i akademia
er fagskolepoeng null verdt.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
ILLUSTRASJON Lars Aurtande
Ser på fagskolepoeng
som sjokoladepenger
Fagskoler
q/PSHFIBSGBH
TLPMFSFSPGGFOUMJHF
62 private.
q4UVEFOUUBMMFUFSQ¶
rundt 16.000.
q4UVEJFUUBSNJOJNVN
FUIBMWU¶SNBLTJNVN
to.
q#ZHHFSJIPWFETBLQ¶
ZSLFTGBHM·SFUJEPH
GBHCSFW
q%FUťOOFTGBH
TLPMFTUVEJFS/0,65
IBSHPELKFOUBW
dem.
qFS„'BHTLPMFOT
¶S
– Hvorfor får vi som går på fagskole «sjokoladepenger»? Fagskolepoengene er jo null verdt hvis
du har lyst til å fortsette på høgskole eller universitet, påpeker Henrik Vigdal (22), student ved
Fagskolen Innlandet på Gjøvik.
Utdanning er på Norges største fagskole for å
få vite hva studentene synes kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør endre i «Fagskolens
år». Statsråden har allerede besøkt skolen og er
ikke ukjent med problemstillingen.Men så langt
får studentene verken støtte fra statsråden eller
Utdanningsforbundet.
Fagskolestudentene rekrutteres i hovedsak
blant unge som har valgt et yrkesfaglig program
i videregående, læretid og fagbrev.
Studenter på universiteter og høgskoler får
120 studiepoeng etter to år. De kan bygge på med
bachelorgrad og deretter mastergrad. Fagskolestudentene får derimot 120 fagskolepoeng, en ordning som ble innført i 2013. Fagskolepoengene
kan i de fleste tilfeller ikke inngå som en del av
en bachelor- eller mastergrad.Unge med fagbrev
kan alternativt velge y-veien til høgskole eller universitet. Y-veien er høyere utdanning som bygger
på fagbrev eller svennebrev og yrkeskompetanse.
Ville gjerne fortsatt med studier
Henrik Vigdal har fagbrev som rørlegger og har
valgt studieretningen Klima, energi og miljø i
bygg (KEM). Studiet gir blant annet kompetanse
i inneklima og energieffektive varme-, kjøle- og
ventilasjonsanlegg i bygninger. Utdanningen er
ettertraktet siden byggebransjen mangler slik
kompetanse. Og både Røe Isaksen, LO og NHO
ønsker at flere skal velge fagskoleutdanning.
Vigdal, som er fra Hønefoss, ser for seg en jobb
som rådgiver eller prosjektleder i byggebransjen når
han har fullført den toårige fagskoleutdanningen.
– Kunne jeg fortsatt på en bachelorgrad, ville
14 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
jeg vurdert å gjøre det, sier han.
KEM-studiet er utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjonene for å gjøre det best mulig tilrettelagt for arbeidsmarkedet. Studentene forteller at
de er godt fornøyde både med lærerne og studiene.
Patrick Storm-Jansen (28) fra Oslo tok fagbrev
som rørlegger i 2010 og har også valgt KEM. Også
han skulle gjerne fortsatt på en bachelorgrad.
– Da jeg fortalte kamerater og kolleger at jeg
skulle begynne på fagskolen, føltes det nesten litt
flaut. Vi som blir fagskoleingeniører, er liksom
ikke ordentlige ingeniører. Men da jeg oppdaget
hvor omfattende de faglige kravene er her, særlig
realfagene, så tror jeg uvitenhet må være grunnen
til at vi som går fagskole, ikke får studiepoeng, slik
andre studenter får, sier Storm-Jansen.
Han ser for seg en jobb som rådgivende ingeniør
eller prosjektleder.
– Hvis fagskolestudenter ikke får mulighet til å
ta studiepoeng, vil nok langt flere velge y-veien i
framtiden. Det bør Isaksen merke seg dersom han
vil beholde fagskolene, sier Storm-Jansen.
Utdanningsforbundet vil beholde
egne fagskolepoeng
Storm-Jansen får full støtte fra både LO og
NHO. Men ikke fra Utdanningsforbundet. I sin
høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om
fagskoleutredningen skriver forbundet at fagskolestudentene fortsatt bør få fagskolepoeng.
– Studiepoeng uttrykker at studenten har en
forskningsbasert høyere utdanning, og studiepoeng er knyttet til et felles europeisk system. Derfor
mener Utdanningsforbundet at fagskolens teoretiske og praktiske egenart best uttrykkes gjennom
fagskolepoeng. Skillet mellom fagskolepoeng og
studiepoeng er klargjørende for arbeidsgiver,
mener Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.
– Vi mener GBHTLPMFTLBM
gi korte yrkesrettede
utdanninger med evne til
¶TWBSFQ¶BSCFJETMJWFUT
TLJGUFOEFCFIPWTJFS5FSKF
4LZWVMTUBEOFTUMFEFSJ
6UEBOOJOHTGPSCVOEFU
FOTO 50.&(*-+&/4&/
Lektor Vidar Lillehaug PHSFLUPS,BSJ/PSETLPHFOWJMHJTUVEFOUFOFNVMJHIFUUJM¶UB
CBDIFMPSHSBEr7JGPSFTM¶SBU'BHTLPMFO*OOMBOEFUHKÉSFTUJMQJMPUTLPMFTJFSEFUP
ildsjelene.
FOTO ."3*"//&366%
Skyvulstad mener, på linje med det offentlige
utvalget som har utredet fagskolen, at statlig eierskap er fornuftig, men er samtidig opptatt av at
den lokale forankringen ikke må svekkes.
– Vi mener fagskole skal være korte yrkesrettede utdanninger med evne til å svare på arbeidslivets skiftende behov, sier han.
– På grensen til snobberi
Vidar Lillehaug, som er lærer og tillitsvalgt for
Utdanningsforbundet på Fagskolen Innlandet, er
av en annen oppfatning:
– Jeg synes det grenser til akademisk snobberi
når studentene på fagskolene ikke får mulighet til
å gå videre til bachelor- og mastergrader. Nedvurdering av fagkunnskap og praksisbasert teoretisk
kunnskap er ikke bra for samfunnet på sikt. Da
kan næringslivet komme til å gå glipp av viktig
kompetanse, sier Lillehaug, som selv er universitetsutdannet lektor i realfag.
– Hva slags argumentasjon blir dere møtt med når dere
ønsker studiepoeng i fagskolen?
– Argumentet er at fagskoleutdanningene ikke
er forskningsbasert. Men med det teorigrunnlaget
våre studenter må igjennom, mener vi det burde
være mulig å få til en anerkjennelse, sier Lillehaug.
Stortingsmelding snart klar
For å kartlegge fagskolesektoren oppnevnte regjeringen Stoltenberg II i 2013 et utvalg ledet av professor Jan Grund. Utvalget leverte utredningen
«Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» til
statsråd Torbjørn Røe Isaksen i desember 2014. I
utredningen kommer utvalget med 49 tiltaksforslag som i første rekke er rettet mot myndighetene,
fagskolene og arbeidslivet.
Kunnskapsdepartementet arbeider nå med
en stortingsmelding om fagskoleutdanning som
vil foreligge til høsten, ifølge statssekretær Bjørn
Haugstad (H).
«I den vil vi blant annet se nærmere på hvilken rolle fagskolesektoren bør spille i det totale
utdanningslandskapet. Naturligvis har vi ikke
endelig besluttet hva som skal stå i fagskolemeldingen, men den vil omtale de store temaene som
er berørt i utredningen og høringen. Å utvikle kva-
liteten i fagskoleutdanningene er et viktig grep for
å videreutvikle fagskolen som utdanningsløp og
sikre at den blir et reelt, mer integrert og høyt
ansett alternativ for unge og voksne som ønsker
mer kompetanse. Dette vil være et viktig bidrag til
verdiskaping og omstilling i samfunnet», skriver
Haugstad i en e-post til Utdanning.
Eierstrukturen i fagskolene varierer. De fleste
private fagskolene er aksjeselskaper, noen er stiftelser eller eid av private organisasjoner. Utredningen foreslår at de offentlige fagskolene går over fra
å være et fylkeskommunalt ansvar til å bli et statlig
ansvar. Tre ulike finansieringsmodeller er foreslått.
Tidligere var fagskole rettet mot tekniske fag og
ingeniørfag. Så ble tilbudet utvidet til å gjelde blant
annet økonomiske fag, helsefag og kreative fag. Nå
kan man bli alt fra helikopterpilot til makeupartist.
Lei av å vente
I desember 2015 gikk seks offentlige fagskoler på
Østlandet sammen om å danne aksjeselskapet
Høyere yrkesfaglig utdanning AS. Målet er å tilby
bachelorutdanninger. Disse fagskolene represen-
>
15 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Hovedsaken
FAGSKOLE
På Fagskolen Innlandet VUEBOOFSEFGBHTLPMFJOHFOJÉSFSTPNJLLFFSSFEEFGPS¶CMJNÉLLFUFQ¶IFOEFOF'SBWFOTUSF)FOOJOH)¶LFOTCBLLFO3PMBOEM·SFS
+PTUFJO4ZOTMJFO5PN
&SJL,WFSOMJFO-BST.ZUUJOH.BSLVT#FSH0MB0OTSVEM·SFS
5IPNBT#SPWPME)FOSJL7JHEBM,BSJ/PSETLPHFOSFLUPS
1BUSJDL4UPSN+BOTFO.BSUJO)PMNHSFOPH1FS,SJTUJBO#FSH
FOTO ."3*"//&366%
terer til sammen 20 prosent av studentmassen i
fagskolene.
Utdanning har spurt rektor på Fagskolen Innlandet, Kari Nordskogen, hva hun mener er viktigst:
– Våre studenter må få mulighet til å ta studiepoeng. Hvis ikke blir utdanningen sett på som en
blindvei. Både fagskoler, høgskoler og universitet
er tertiærutdanninger og bør likestilles. Vi kan
tenke oss å være pilotskole for utprøving av bachelorutdanninger, påpeker hun.
– Utdanningsforbundet mener fagskolene heller bør
utvikle sin egenart. Hva mener du?
– Vi ønsker å bygge på praktisk fagkompetanse og vårt nære forhold til lokale bedrifter og
næringslivet. Målet er ikke å bli mer akademiske,
men studentene må få uttelling for sine fagkunnskaper i form av studiepoeng. Fagskolestudenter
kan etter loven få 60 studiepoeng fratrekk, dersom de begynner på en ingeniørutdanning. Men
i praksis får våre studenter beskjed om at de må
begynne på en full treårig utdanning. I Danmark
har de et felles poengsystem. Det fungerer veldig
fint. Vi ønsker oss også utviklingsmidler, slik at vi
kan tilby kurs på nye fagområder.
I dag har fagskolene en basisfinansiering fra
staten. I tillegg støtter fylkeskommunene driften.
– Vi opplever at fylkeskommunene er en god
eier, så diskusjonen om eierskap er ikke så viktig
for oss.
– I rapporten som kom i fjor, tar Grund-utvalget til
orde for færre og større fagskoler. Er du enig?
– Fagskolene bør kanskje gjøres til større enheter enn i dag. Men selve studiestedene må bestå,
på grunn av samarbeidet med lokale bedrifter og
fagmiljøer.
NHO og LO positive til fagskolen
I NHOs kompetansebarometer for 2015 heter det:
«Ser vi på kompetansebehov etter utdanningsnivå, oppgir flest bedrifter et behov for ansatte
med yrkesfaglig utdanning fra videregående.
Om lag 60 prosent av bedriftene oppgir at de har
behov på dette utdanningsnivået. Dernest følger
fagskoleutdanning, bachelor og mastergrad, i den
rekkefølgen.»
På NHOs nettside skriver Kristin Skogen Lund i
NHO: «- Det må bli lettere for studentene å bevege
seg mellom ulike deler av utdanningssystemet. Det
er tydelig at Norge ikke klarer å utnytte samspillet
mellom høyskoleutdanning og fagskoleutdanning.
Overgangene mellom de to delene av utdanningssystemet fungerer ikke godt nok. Derfor må det
et bedre system på plass, slik at fagskoleutdanning gir innpass i høyere utdanning, og at høyere
utdanning gir innpass i fagskolen.»
– Det er bare tull at fagskolestudenter ikke
skal kunne oppnå studiepoeng. Dette må det bli
en ordning på, sier kompetansedirektør Jørgen
Leegaard i Byggenæringens Landsforening (BNL)
til Utdanning.
Forslaget om å tilby bachelorgrader på fagskolene er han langt mer skeptisk til:
– De seks fylkene som har dannet Høyere yrkesfaglig utdanning AS, er for tidlig ute. Først og fremst
må fagskolene videreutvikle sine egne utdanninger. Deretter må vi få til bedre overgangsordninger
«Jeg synes det grenser til akademisk snobberi når studentene på fagskolene
ikke får mulighet til å gå videre til bachelor- og mastergrader.»
Vidar Lillehaug, lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Fagskolen Innlandet
16 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
– Det er bare tullBUGBH
skolestudenter ikke skal
LVOOFPQQO¶TUVEJFQPFOH
%FUUFN¶EFUCMJFOPSEOJOH
Q¶TJFSLPNQFUBOTFEJSFL
UÉS+ÉSHFO-FFHBBSEJ#/-
FOTO ."3*"//&366%
Fire studenter om fagskole
Jostein Synslien (31),
Vågå
r+FHIBSGBHCSFWTPN
NFLBOJLFSQ¶UVOHF
LKÉSFUÉZPHIBSWBMHU
maskinteknikk med
TJLUFQ¶¶CMJNBTLJ
OJOHFOJÉS.JUUN¶MO¶
FSFOKPCCJOOFOLSBGU
CSBOTKFO3FBMGBHTLSB
WFOFWBSUÉGGFJTUBSUFO
NFOFUUFS¶IBLPNNFU
PWFSGÉSTUFUFSTLFMFO
gikk det greit.
for fagskolestudentene, slik at de som vil, kan gå
videre til høgskole- og universitetsutdanninger.
Også LO støtter kravet om at fagskolestudentene
må få større anerkjennelse for sin kompetanse.
– I den offentlige utredningen om fagskolene
la NHO og LO inn en merknad der vi foreslår at
fagskole skal hete «høyere yrkesfaglig utdanning», sier utvalgsmedlem Trude Tinnlund i LO
til Utdanning.
Godkjenner og avskilter
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
(NOKUT) har ansvaret for å godkjenne alle fagskolestudier og eventuelt «avskilte» de som ikke
holder god nok kvalitet.
– Det er i dag i underkant av 1200 godkjente
fagskoleutdanninger. Første revidering var i 2010.
NOKUT har trukket tilbake godkjenning for Utstillingsdesign, Interiørdesigner, Fagskole i kommunehelsetjenester, Menighet- og misjonsledelse,
Makeupartist, Motedesign og modelisme, Moteutviklingsledelse, og mesterbrevutdanninger innen
Markus Berg (23),
Rælingen
r+FHFSVUEBOOFU
industrimekaniker
PHIBSKPCCFUTPN
QMBUFBSCFJEFS.BOHF
JOEVTUSJBSCFJETQMBT
TFSIBSIBWOFUJ,JOB
en utvikling jeg tror
WJMGPSUTFUUF%FSGPS
ville jeg utdanne meg
WJEFSF+FHIBSTMJUU
NFEOPSTLGBHFUNFO
NFEMJUUFLTUSBTUÉUUF
IFSLMBSFSKFHNFHCSB
byggfag, sier tilsynsdirektør Øystein Lund.
Han sier NOKUT har et kontinuerlig fokus på
kvaliteten i alle studietilbud. I 2015 igangsatte
NOKUT et tilsyn med alle tekniske fagskoler, et
tilsyn som nå er i en innledende fase.
– Enkelte studiesteder i universitets- og høgskolesektoren gir ett års fratrekk for dem som har gjennomført en
toårig fagskoleutdanning med fagskolepoeng. Hva mener
NOKUT om det?
– Bestemmelser om innpass og fritak i universitets- og høyskoleloven gir institusjonene
anledning til å innpasse fagskolestudenter til
høyere utdanning. NOKUT mener at en vurdering av utdanningsprograms eller studenters inntakskompetanse og læringsutbytte må være det
førende prinsippet. Den enkelte institusjon må
gjøre en reell faglig vurdering av utdanningsprogrammet/kandidaten og sikre at det er en indre
faglig sammenheng i utdanningen. Legger man
dette prinsippet til grunn, er det ikke viktig om
fagskoleutdanning måles i fagskolepoeng eller
studiepoeng.
– Det er i dag lovbestemt at det gis fagskolepoeng for fagskoleutdanning, Det må en lovendring
til dersom det skal kunne gis studiepoeng til fagskolekandidater, sier Lund.
– Seks fagskoler på Østlandet stiftet har stiftet «Høyere
yrkesfaglig utdanning as». Kommer NOKUT til å godkjenne at de tilbyr bachelorutdanning?
– Søknadene vil bli behandlet etter gjeldende
lover for høyere utdanning og bachelorutdanningene vil bli godkjent dersom alle krav i lover
og forskrifter er oppfylt. NOKUT ønsker at flere
fagskoler skal søke fagområdegodkjenning, slik
at NOKUT slipper å godkjenne hvert enkelt studium. NOKUT mener at statlig eie av de offentlige
fagskolene vil bidra til mer helhetlig styring og
utvikling av fagskolesektoren. Departementet vil
enklere enn fylkeskommunene kunne se til regionale og nasjonale behov også på tvers av lokale
prioriteringer. Hvis Kunnskapsdepartementet i
tillegg til ansvaret for fagskoleloven får et tyde-
Thomas Brovold (25),
Tynset
r+FHFSVUEBOOFU
SÉSMFHHFS1MBOFOFS¶
TUBSUFFHFOCFESJGUPH
GBHTLPMFOHJSNFHEFU
GBHMJHFHSVOOMBHFUTPN
TLBMUJMGPS¶UBNFT
UFSCSFW.¶MFUFS¶CMJ
GBHTLPMFJOHFOJÉS
Martin Holmgren (23),
Rælingen
r+FHWVSEFSUFIÉH
TLPMF.FOO¶BOHSFS
jeg ikke ett sekund
Q¶BUKFHCFHZOUFIFS
&UUFSGVMMGÉSUGBHTLPMF
FSQMBOFO¶H¶JOOQ¶
FOUSFQSFOÉSTJEFO
JOOFOGPSCZHHFCSBO
TKFO+FHLBOUFOLFNFH
mer utdanning, og er
EFSGPSPQQUBUUBWBU
GBHTLPMFTUVEFOUFOF
CÉSMJLFTUJMMFTNFE
andre studenter.
ligere ansvar for finansiering og dimensjonering
i sektoren, vil fagskolen dessuten få en sterkere
plass i departementet.
– Attraktive arbeidstakere
Frode Evensen er direktør i konsulentselskapet
Technogarden. Hans erfaring er at kandidater med
fagbrev, teknisk fagskole og ingeniørgrad i mange
tilfeller har en fordel på arbeidsmarkedet.
– Den praktiske erfaringen som tilegnes gjennom fagutdanning, er verdsatt blant mange av våre
kunder. Tilbakemeldingen er at de som har praktisk erfaring, raskere setter seg inn i, og forstår teorien bak komplekse bygge- og industriprosjekter.
Det må være sammenheng mellom den praktiske
erfaringen fra fagskole og den ingeniørgraden man
velger. Karakterene må dessuten være tilfredsstillende, for å skille seg ut fra arbeidstakere som kun
har valgt en teoretisk vei frem til ingeniørgrad, sier
Evensen.
– Er det størst etterspørsel etter dem som har en rent
teoretisk ingeniørutdanning eller dem som har en praktisk bakgrunn med fagbrev og fagskole?
– Technogarden er et rekrutteringsselskap som
tilbyr personell med høyere teknisk kompetanse,
primært ingeniørgrad og høyere. Våre kunder er
først og fremst opptatt av den «totale» kompetansen og bakgrunn til kandidaten. Prosjekterfaring og systemerfaring er derfor vel så attraktivt
som formell utdanning når man skal leie inn en
konsulent, og antall års relevant erfaring blir mer
verdsatt enn formell utdanning i en del sammenhenger. Det beste er selvsagt en kandidat som både
har og teknisk fagskole, ingeniørgrad og relevant
erfaring, sier Evensen.
Han mener det er en fordel å kombinere praktisk og teoretisk utdanning. Om arbeidsmarkedet
sier han: – Det er nesten helt stille innen olje og
gass. Men innenfor bygg- og anleggssektoren og
samferdsels- og energisektoren ser vi gode muligheter for våre tjenester fremover.
17 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Kort og godt
«Man må være fri for frygt og bekymring,
når man skal vise, hvad man kan.»
Ludvig Holberg, norsk-dansk forfatter (1684–1754)
Barnehage
Barnehage
Solberg vil at myndighetene oppsøker barn
som ikke går i barnehagen
Foreldre som ikke sender barna sine i barnehagen, bør oppsøkes av myndighetene, mener
statsminister Erna Solberg (H). Hun mener det
kan bidra til å hindre utenforskap.
– Noen av de barna som har aller mest å vinne
på å gå i barnehage, gjør dessverre ikke det.
Derfor skal vi drive oppsøkende virksomhet hos
familiene det gjelder, sier Solberg.
Statsministeren er inspirert av at oppsøkende
virksomhet er testet ut i Alna bydel i Oslo med
hundre prosent uttelling.
I talen til NHOs årskonferanse tidlig i januar
viste hun til at utenforskap ofte henger sammen
med frafall i skolen, og at frafall ofte henger
sammen med forhold tidligere i oppveksten.
– Mange innvandrerforeldre kjenner ikke til
barnehagetilbudet. Mange trenger litt ekstra hjelp
til å skjønne at det er en enorm fordel for barna
å gå i barnehage og lære norsk. Det skal fortsatt
være et fritt valg å sende barna til barnehage
eller ikke, men det må være et informert valg,
sier Solberg. ©NTB
Svein Alstadsæter i Offinn AS (f.v.), Runar Stenerud og Lars
Stenerud i Plasto AS, Torbjørn Hjelden hos Grande og Heidi
Leren i Anunatak AS viser fram kroker som løsner ved en viss
vektbelastning, slik at faren for ulykker reduseres.
FOTO GRANDE
Garderobekroker
skal hindre barneulykker
Oppsøkende virksomhet for å få flere foreldre til å
benytte seg av barnehage for barna sine, er testet ut i
Alna bydel i Oslo med hundre prosent uttelling.
En ny garderobekrok skal hindre ulykker blant små
barn i skoler og barnehager. Den produseres siden
desember hos møbelprodusenten Grande. Daglig
leder Svein Alstadsæter i Grandes datterbedrift
Offinn AS fikk ideen til kroker som løses ut og
faller ned ved en bestemt vektbelasting. Etterpå
klikkes kroken på plass igjen.
ILL.FOTO LENA OPSETH
Julekryssordløsning
Økonomi
Stipendkutt for hver sjette student
Ved bestått eksamen, inntekt og formue innenfor gitte
grenser og bopel hjemmefra vil inntil 40 prosent av
studielånet kunne gjøres om til stipend for studentene.
ILL.FOTO ANNE LISE FLAVIK
18 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
41.300 studenter får redusert utdanningsstipendet sitt fordi de hadde for høy inntekt eller formue
i 2014.
– De aller fleste får full omgjøring. 41.300
studenter, noe som tilsvarer hver sjette student,
har fått redusert utdanningsstipend for 2014 på
grunn av inntekt og/eller formue over beløpsgrensene, sier fagdirektør Liv Simonsen i Lånekassen.
Basisstøtten til studenter blir gitt som lån.
Inntil 40 prosent av lånet kan bli gjort om til
utdanningsstipend. For å ha rett til omgjøring må
studentene ha bestått eksamen, og inntekt og
formue kan ikke ha vært høyere enn gitte beløpsgrenser. De kan heller ikke ha bodd sammen med
foreldrene i studietiden.
28.500 studenter får redusert utdanningsstipend på grunn av inntekt over fribeløpet, 8.500
studenter på grunn av formue og 5.800 studenter
på grunn av trygdeytelser i 2014. ©NTB
Vinnerne av julekryssord er:
Karl J. Meedby, 7052 Trondheim og
Robert J. Kvalvåg, 4354 Voll
som vil motta boksjekk på kr 500,-. Vi gratulerer!
Ut i verden
Japan
Sverige
Elever og ansatte
må bære ID-kort på skolen
For å hindre uvedkommende adgang skjerpes
sikkerheten ved mange skoler i Sverige.
Bråk, tyverier og narkotikasalg har fått Kalmarsunds
gymnasieförbund, som er et interkommunalt samarbeid om videregående utdanning i Borgholm, Kalmar,
Mörbylånga og Torsås, til å gripe til en handlingsplan
mot grov vold i skolen. Fra midten av vårsemesteret
skal derfor ansatte og elever bære ID-kort lett synlig, skriver Svenska Dagbladet.
– Politi og vektere har patruljert skolene som en
markering. Begge gruppene mener at ID-kort ville
være et verdifullt tiltak, slik at man vet hvem som
hører hjemme på skolen, sier skoleområdesjefen i
Kalmarsunds gymnasieförbund, Lars-Peter
Gustafsson, til nyhetsbyrået TT.
FOTO CREATIVE COMMONS/SCARLET GREEN
Barnehage med
innvendig tre
For rundt 50 år siden ble et zelkova-tre plantet i Tachikawa i utkanten av
Tokyo. Nå er det hjertet i bygningen «Ring rundt treet», som brukes av Fuji
barnehage.
Treet er omgitt av en sirkeltrapp der noen trinn skaper små rom for barn.
Der foregår undervisning i engelsk om dagen, etter skolen leker barn, som
venter på bussen hjem der, ifølge det engelske tidsskriftet House Beautiful.
Nord-Irland
– Midlertidige lærere holdes som gisler
Vikarlærere i Nord-Irland kan jobbe i årevis uten å få de samme
rettighetene som fast ansatte. Den største lærerorganisasjonen
krever opprydning i arbeidsforholdene.
Den nordirske avisa The Irish News skriver at mer enn 8000 står i registeret
over kvalifiserte lærere som er tilgjengelige for midlertidig arbeid. Ifølge The
Irish National Teachers’ Organisation (INTO), som også dekker Nord-Irland,
skjer det et økende misbruk av dette systemet ved at skoler bruker det som
er ment å være kortsiktige løsninger til å løse langsiktige behov.
– Vikarlærere som blir syke, har ikke krav på sykepenger. De får ikke
feriepenger. I tillegg kan lærere med over fire års erfaring bli oppsagt på fem
dagers varsel, sier Tony Carlin i INTO til avisen.
Organisasjonen mener disse lærerne holdes som gisler og vurderer å gå
rettens vei for å bedre deres situasjon.
LÆR MER
om lese- og skrivevansker
og tilrettelegging
Vårens program
Kurs i lese- og skrivestøtte - www.lingit.no/kurs
Lingit Fagseminar - www.lingit.no/fagseminarer
Telefon: 73 60 59 22
e-post: [email protected]
19 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Min favorittlærer
Viste interesse
for hele eleven
FOTO VEGARD WIRESTAD GRØTT / NTB SCANPIX
Eleven
Andreas Martinsen
(25)
Første trønder som
spiller for National
Hockey League (NHL).
Kun sju nordmenn har
entret isen for NHL,
verdens største liga i
ishockey, før ham. NHL
omfatter lag fra USA
og Canada.
Ishockey regnes som
verdens største
vinteridrett, talt i
lisensierte spillere og
omsetning.
Læreren
John Edgar Hassel (65)
Lærer ved Singsaker
barneskole i Trondheim.
Gikk av med pensjon i
fjor sommer etter 40
års lærergjerning.
20 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
– Nå ble jeg litt stram i leppa, sier det i telefonrøret,
før det blir helt stille.
– Ble du rørt over å bli valgt?
– Ja, svarer John Edgar Hassel med rusten røst.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Eleven som har skrytt av John Edgar Hassel, er
Andreas Martinsen, elev ved Singsaker barneskole
i Trondheim rundt årtusenskiftet.
det gode klassemiljøet, minnes John Edgar Hassel, som pensjonerte seg i fjor sommer etter 40 år
som lærer.
Uten stjernenykker
En lærer som så hele eleven
Idrettsstjerner i den gjeveste ligaen i det som
omtales som verdens største vinteridrett, pleier
ikke å være enkle å få tak i. Svaret på Utdannings
henvendelse kommer likevel så fort tidsforskjellen
tillater det. «Selvfølgelig stiller jeg opp», melder
den unge mannen, som får en pen slump penger
for å spille ishockey i National Hockey League
(NHL).
Alle idretter Andreas Martinsen har prøvd seg
på, har han mestret på høyt nivå, ifølge Hassel.
Favorittlæreren minnes Anders som en aktiv
elev.
– Han spilte håndball, fotball og ishockey. Som
eldstebarnet med flere småsøsken hadde han i tidlig alder struktur på det meste selv. Han fartet mellom treningene på egen hånd, i tillegg hentet han
ofte småsøsken fra skolefritidsordningen. Han fikk
bra oppbakking hjemme, men moren fortalte at de
ikke hadde mulighet til å bringe og hente ham til
og fra alt han ville delta i. Men han sluntret ikke
unna verken trening eller skolearbeid.
– Hele den klassen var spesiell, både sosialt og
faglig sett. Andreas var en fargeklatt som bidro til
Det at Andreas Martinsen klarte å henge såpass
med på skolen, mener han er mye lærerens fortjeneste.
– Han sørget for at jeg jobbet i timene. Av og til
minte han meg på at hvis jeg var effektiv, rakk jeg
kanskje å gjøre litt av leksene på skolen. Han visste at mye av ettermiddagene mine gikk med til
trening, forteller Andreas på telefon til Utdanning.
Andreas beskriver seg selv som rastløs, både
den gang og i dag. Det å sitte i ro i timene var ikke
det beste han viste.
– Vi hadde morsomme timer med John. Han var
flink til å variere undervisningen og gjøre den interessant. I tillegg var han rettferdig og morsom. Han
brydde seg om meg og spurte om hockeyen, hvordan det gikk og hvilke planer jeg hadde. Den gang
var målet å spille i Sverige, sier Andreas Martinsen.
Følger med
Martinsen kom til den svenske ligaen som
19-åring, han spilte flere år for Lillehammer før
turen gikk til Tyskland for fire år siden. I fjor ble
han hentet til USA og fikk prøve seg på farmer-
Avgangselevene i 7A
ved Singsaker barneskole i
Trondheim er i dag spredt
for alle vinder.
Da de hadde klassetreff
i 2013, ble læreren bedt.
Andreas kunne ikke komme,
men sendte hilsen til klassen.
FOTO PRIVAT
laget til NHL: Colorado Avalanche.
– Jeg leste nyheter om ham senest i morges. Jeg
følger med og gleder meg når han gjør det bra og
gremmer meg litt når laget hans taper. Han er en
elev det er umulig å glemme, men at han valgte
meg, gjør meg veldig glad og litt stolt. Jeg gjorde jo
bare jobben min, sier John Edgar Hassel.
I tiden fra Utdannings første e-postkontakt med
Andreas til dette skrives, hagler gode nyheter inn.
Han var akkurat blitt flyttet opp fra farmerlaget og hadde debutert for førstelaget da vi snakket
sammen første gang. Han er spent på om han får
varig kontrakt. Med flere kamper i uka utvikler
ting seg fort.
Andreas Martinsen får beskjed av treneren om
å skaffe seg fast bolig. Før har han bodd på hotell.
Det kan se ut som dette gir trøndergutten enda
større tro på seg selv. Han får stadig mer tid på
isen og flyttes etter noen kamper inn i startrekka,
med de største stjernene på laget. Læreren hans fra
barneskolen følger nøye med: – Men du kommer
ikke til å få ham til å skryte av seg selv.
Tok bussen som seksåring
Nei, Andreas skryter ikke. Han forteller nøkternt
om hvor mye han alltid har satset på idretten sin.
Fra ung alder var han i ishallen så mye som mulig.
– John fortalte at du hentet småsøsken fra skolefri-
tidsordningen og tok dem med hjem først. Stemmer det?
– Ja, det gjorde jeg av og til. Det hendte også at
jeg hentet i barnehagen. Greit å hjelpe til litt, sier
Andreas.
Som 16-åring gikk turen til Lillehammer og
toppidrettsgymnaset for den selvstendige unge
mannen.
Besøk på lærerværelset
Både lærer og eleven skryter av hverandre.
– Gjorde han aldri rampestreker?
– Han var en normal gutt. Selvfølgelig kunne
han finne på små pek, men aldri noe alvorlig. Jeg
er sikker på at Andreas hadde en og annen uenighet med andre, men han ryddet alltid opp selv,
uten at noen ble skadelidende. Han tok vare på
sine fortrinn og utviklet dem på en upåklagelig
måte. Han forstår kodene. Å være så rolig og fattet
som han er, er et stort fortrinn å ha med seg i en
sport der det til tider koker. Jeg er stor fan.
– Når Andreas er hjemme på besøk i Trondheim, har det hendt flere ganger at han har stukket innom barneskolen og personalrommet for å
hilse på de gamle lærerne. Vi setter så stor pris på
det, og det virker det som han også gjør.
Lærer John Edgar Hassel følger nøye med på
alle sine elever.
FOTO PRIVAT
21 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Reportasje
Mener ansattes
ytringsfrihet er
under økende press
KS tviler på
forverring
Det blir stadig vanskeligere for
ansatte å uttale seg offentlig,
konkluderte deltakerne under
lanseringen av boken «Moderne
munnkurv» i Oslo 14. januar.
Kommunenes organisasjon er ikke uten videre
enig i at det er blitt vanskeligere for ansatte å
uttale seg offentlig.
TEKST Kari Oliv Vedvik og Ståle Johnsen
Å uttale seg offentlig kan føre til sanksjoner mot
den som sier ifra. Historiene er mange, og noen
av dem har blitt samlet mellom permene i boken
«Moderne munnkurv», skrevet av forfatterne og
journalistene Maria Amelie og Dag Yngve Dahle.
I forbindelse med lanseringen av boken ble det
holdt et miniseminar i lokalene til Fritt Ord i Oslo.
Forfatterne gikk kort igjennom et par av casene
fra boka. Til stede var også en av dem som har fått
kjenne på kroppen omkostningene ved å si ifra,
Kirsten Laake.
Følte seg behandlet som en kriminell
Tidligere jobbet Laake som seniorrådgiver hos
Statens strålevern. Hun varslet om faglige feil, en
hendelse som til sist medførte at hun ble avskjediget. Hennes sak er ett av eksemplene i boka.
– Denne boka gir meg en oppreisning. Jeg følte
at jeg ble behandlet som en kriminell, selv om det
senere viste seg at det at jeg sa fra, medførte at en
lov ble endret, forteller Laake.
I dag jobber Kirsten Laake som realfagslærer
ved Sørumsand videregående skole i Akershus,
men saken berører henne fortsatt.
– Det var en stor personlig belastning. Tenk deg
at du sitter på kontoret ditt, og inn kommer personer som gir deg beskjed om at du har en halv time
på å pakke sammen og forlate arbeidsplassen din.
Du må bare gå fra gode kollegaer som du synger i
kor med, som du har hatt hjemme på middag, det
var også tøft. I tillegg har du hele varslingssaken,
sa hun.
Også de øvrige eksemplene i boka viser at de
22 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
– Jeg ville kanskje tro
at muligheten for å ytre
seg er større i dag, blant
annet fordi det er mange
ulike fora og arenaer. Jeg
kjenner ikke til tilfeller
der ledere forbyr sine
ansatte å ytre seg, sier
spesialrådgiver Lise Spikkeland i KS til Utdanning.
– Det fremstår som stadig viktigere at etatene får samordnet meningene før de kan
ytres, mener Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
menneskelige omkostningene ved å si ifra eller
fronte en sak offentlig ofte er veldig stor.
– Bedre på 1980-tallet
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, omtalte begrensninger i ansattes ytringsfrihet som en av de største demokratiske utfordringene vi står overfor. Han har merket en sterkt
økende tilbakeholdenhet fra den gangen han
debuterte som journalist i Egersund-avisa Dalane
Tidende på 1980-tallet. Da var det slik at enten
man henvendte seg til etatssjefer eller rektorer,
fikk man som regel svar fra den man spurte.
– I dag er situasjonen annerledes i de fleste
offentlige etater. Nå skal kommunen helst snakke
med én stemme, og det fremstår som stadig viktigere at etatene får samordnet meningene før de
kan ytres, sier Jensen.
– Jeg følte at jeg ble
behandlet som en
kriminell, fortalte
Kirsten Laake, en av
bidragsyterne til boka
«Moderne munnkurv».
FOTO KARI OLIV VEDVIK
– Har den enkelte ansatte
i skole og barnehage rett
til å ytre seg?
– Ytringsfriheten er nedfelt i grunnloven og gjelder alle. Så lenge en ikke
bryter med taushetsplikten eller annet gjeldende
lovverk, kan alle i prinsippet ytre seg.
– Hva er KS' standpunkt
når det kommer til de
ansattes ytringsfrihet?
– Vi viser til de lover og
regler som gjelder, vi har
ingen egen strategi på
dette. Men vi anbefaler
kommunen å utarbeide
planer rundt dette, sier
Spikkeland.
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
23 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Reportasje
– En donor
er ingen pappa!
– Ikke kall en donor for pappa. Våre barn har ingen pappa.
De har to mødre.
De to barnehagelærerne veit hva de snakker om.
Styrer Linda Fredriksen i Espira Torsbergskogen
barnehage i Drammen er mor til tre. Pedagogisk
medarbeider i samme barnehage Jeanette Liseth
Storbukt er mor til én. Alle de fire barna er blitt til
ved sæddonasjon. I de to familiene er alle de fire
foreldrene kvinner.
– Når barnehagekameratene diskuterte hvordan
barn blir til, hevda sønnen min med stor kraft at
det var med en sprøyte i Danmark. Og for hans del
stemmer det. Det som ikke stemmer, er det barnehagepersonalet prøvde å mekle med i debatten:
At han har pappa i Danmark, sier Jeanette Liseth
Storbukt.
– Jeg forstår jo at det var godt meint. Likevel blir
det veldig feil, sier hun.
– En pappa er en rolle, sier Linda Fredriksen.
– Ingen spiller den rollen i våre barns liv. Hvis
de får høre at de har en ukjent pappa et sted, kan
det likevel skape et savn og en lengsel. Det er helt
unødvendig, all den tid barna har to foreldre, sier
Linda Fredriksen.
– En donor er en snill mann
Vi sitter på møterommet i den store barnehagen,
der de to har tatt seg tid til å møte Utdanning.
24 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Tall fra Bioteknologirådet viser at det i 2014
ble født 201 barn med norsk donorsæd. Året før
var det 166. I 2009 fikk lesbiske par mulighet til
donor-befruktning i Norge, og etter det har tallet på barn født etter befruktning med norsk
donorsæd økt kraftig. Det antas at lesbiske står
for en stor del av økningen.
Likevel konstaterte forsker Elisabeth BackeHansen i en studie at vi ikke veit hvor mange
norskfødte barn som er unnfanget med donorsæd.
En grunn er at fortsatt reiser kvinner fra Norge til
utlandet for å få sæd. Omfanget av dette har vi
ingen oversikt over.
Kvinnene reiser utenlands framfor alt av to
grunner. Én er at siden 2005 har de som er unnfanget ved norske klinikker rett til, etter fylte atten
år, å få vite identiteten til donoren. Ikke alle foreldre ønsker dette. En annen er at norsk lov ikke
gir enslige rett til donor-befruktning.
Sæddonasjon blir altså brukt av par med mann
og kvinne, av par med to kvinner og av enslige.
De lesbiske er naturlig nok de mest synlige. Fredriksen og Storbukt er overbevist om at stadig flere
lesbiske par vil få barn med sæddonasjon.
Derfor kan barnehageansatte som ennå ikke
har hatt behov for å tenke etter hvordan man best
>
FOTO ELISE SOTBERG, SAMFOTO NTB SCANPIX
TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid | [email protected]
«Hvis de får høre at de har
en ukjent pappa et sted,
kan det likevel skape
et savn og en lengsel.
Det er helt unødvendig,
all den tid barna har to
foreldre.»
25 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Reportasje
Tallet på barn født etter donasjon av norsk sæd økte etter at lesbiske par fikk mulighet til norsk sæddonasjon.
ILL.FOTO NANINE RENNINGER, PLAINPICTURE, NTB SCANPIX
snakker med små barn om donorbefruktning, fort
få det.
– Når en donor ikke er en pappa, hva er en donor da?
– Hjemme hos oss er en donor en snill mann
som har hjulpet oss slik at vi har fått barn. Den
forklaringa har holdt lenge. Først nå, som den eldste er kommet et godt stykke opp i grunnskolen,
merker jeg at vi trolig nærmer oss tida da det blir
behov for utdyping, sier Linda Fredriksen.
– Sønnen min var bare to år da han laga seg ei
regle av navnet sitt og setningen «jeg har to mammaer». Slik likte han å presentere seg, så det var
tydelig viktig for ham. Men ikke problematisk, sier
Jeanette Liseth Storbukt.
Egg, svømmere og rør
– Små barn er jo opptatt av hvordan de er blitt til.
Barnehageansatte må naturligvis delta i samtalene
om det, sier Linda, og fortsetter:
26 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
– I barnehagen til ett av mine barn snakka de da
om egg og om svømmere. Disse svømmerne var
ikke så lette å forstå for mitt barn, ut fra slikt vi
hadde snakka om dette hjemme. Men så fulgte de
opp med å si at det også var noen som hadde rør.
Da var det en fornøyd unge som skjønte at hun
var av dem.
– Ulike familiekonstellasjoner er ikke nytt i barnehagen, fortsetter Jeanette.
– Det er familier med mor og far, med en biologisk forelder og en steforelder, det er adoptivbarn,
fosterbarn og barn av enslige. Barn med likekjønnede foreldre blir én av flere varianter, påpeker
hun.
– Vi er jo ikke veldig rare, sier Storbukt videre.
– Vi lever vanlige A4 familieliv. Når folk forstår
det, tror jeg det hele normaliseres, sier hun.
– Jeg fikk tidlig rådet om å være synlig i barnas
nærmiljø, sier Linda Fredriksen.
«Hjemme hos oss er
en donor en snill mann
som har hjulpet oss slik
at vi har fått barn.»
Barnehageansatte
spør om råd
Barnehageansatte etterspør informasjon for å
kunne møte barn med to mødre på best mulig måte.
Det forteller Synne Hall Arnøy i Rosa kompetanse.
Rosa kompetanse er et prosjekt drevet av Landsforeningen for lesbiske og homofile. Målet er å utvikle
kvaliteten på skolens undervisning om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Utdanningsforbundet støtter prosjektet.
– Vi er ikke veldig rare. Vi er bare en familie med barn og
to mødre, sier pedagogisk medarbeider Jeanette Liseth
Storbukt.
Trass i at barnehager formelt ikke er omfatta av Rosa
kompetanse, får prosjektet mange henvendelser fra
barnehageansatte. Og de barnehageansatte får svar.
– De fleste henvendelsene fra barnehager dreier seg
om det jeg kaller «kjønnskreative barn», barn som
utfordrer oppfatningene om hva det vil si å være et
bestemt kjønn, Men vi får også henvendelser om å
møte barn med to mødre, sier Arnøy.
Ett viktig råd er å sikre at barnehagen har barnelitteratur som viser ulike familieformer.
– Alle kjenner jo Albert Åbergs familie, som består av
ham og pappa. Andre bøker viser andre familieformer,
også familier der begge foreldre har samme kjønn, sier
Synne Hall Arnøy.
– Mine barn har ingen ukjent pappa. De har to mødre, sier
barnehagestyrer Linda Fredriksen.
– Det var nok et godt råd. Synlighet forebygger spekulasjoner om sære og rare ting i familien.
Og jeg er alltid åpen om hvordan barna er blitt til.
Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg er svært stolt av
barna, og dypt takknemlig over at det har vært
mulig for meg å få dem. Da kan det ikke være noen
hemmelighet hvordan det er gått til.
– Det reises spørsmål ved etikken i å skaffe seg barn
ved hjelp av donor eller surrogatmor. Hva med den diskusjonen?
– Hva folk tenker innerst inne, kan jeg ikke vite,
sier Linda Fredriksen.
– Jeg veit bare at ingen har møtt vår familie med
anna enn vanlig folkeskikk. Vi har aldri fått negative kommentarer. Skal det debatteres, håper og
tror jeg det blir en debatt der det er enighet om
å respektere uenighet, understreker Linda Fredriksen.
Hun foreslår disse bøkene:
Solveig Lid Ball: «Barnehagedagen» (2012)
Peter Parnell og Justin Richardson: «And Tango Makes
Three» (2005)
Anette Lundborg: «Malins mamma gifter seg med
Lisa» (1999)
Hans Sande: «Forelska i Feisbukk» (2014)
Jessica Walton: «Introducing Teddy» (2016)
Justyna Nyka: «Drømmeprinsen» (2010)
Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen: «Wilma har to
mammaer» (2015)
Mary Hoffmann: «Familiemyldreboka» (2010)
Jesper Lundqvist og Bettina Johansen: «Kivi og monsterhund» (2012)
Boka «And Tango Makes Three» er en sann historie om
to hannpingviner som sammen ruger ut et egg og før opp
den vesle pingvinungen Tango.
27 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Historie
GLIMT
Her deler
vi med våre
lesere
fotografiske
tilbakeblikk
fra skole og
barnehage.
Høyt til hest
1949: Ungene i Lian barnehage i Trondheim koser seg med hesten Blåmann en
vinterdag i 1949. Ifølge opplysningene om bildet sitter Øystein Skogstad foran
og Hans Ivar Roarsen bak på hesten.
FOTO SCHRØDER/MUSEET I SØR-TRØNDELAG
28 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
FOTO Hampus Lundgren REDINK
Jeg vil gjøre en aksjonsbasert
masteroppgave. Være ute og forske
i barnehagen. For det er der det
trengs, spesielt med tanke på
de minste barna.
Iselin Dagsdotter Sæterdal
Deltidsstudent på masterstudiet
i barnehagepedagogikk
Klar for
å gjøre
en større
forskjell?
Velg blant flere enn 30 masterstudier. Med mer utdanning åpner
det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver
eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere
som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene
våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på
hel- eller deltid. Ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale
studier (LUI), har vi flere mastertilbud:
Barnehagepedagogikk • IKT-støttet læring • Multicultural and
International Education / Flerkulturell og internasjonal utdanning
Skolerettet utdanningsvitenskap • Yrkespedagogikk
Du kan lese mer om våre masterprogrammer på
hioa.no/videre
Søk
masterstudier
ved HiOA
innen
1. mars
29 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Reportasje
Vil ha mer
forskning
på kroppsøving
Et nytt nasjonalt
nettverk for
kroppsøving
skal bidra til å
gjøre faget mer
kunnskapsbasert.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Kroppsøvingsfaget må bli kunnskapsbasert, mener Gunn Engelsrud og Knut
Løndal. De er medlemmer av interimsstyret i det nyopprettede Nasjonalt nettverk for forskning på kroppsøving og
idrettsfag.
TEKST Arne Solli | [email protected]
Utgangspunktet for det nye nasjonale nettverket er Norges
idrettshøgskoles (NIH) årlige konferanse «Kroppsøvingsfag i
bevegelse». Den samler representanter for alle institusjoner
som tilbyr utdanning innen kroppsøving og idrettsfag. På årets
konferanse i juni vil det bli arrangert årsmøte med valg av ordinært styre, og vedtak av mandat og arbeidsprogram.
– Målet er at et forskningsnettverk skal kunne bidra til en
bedre praksis, slik at vi får et kunnskapsmiljø i tråd med tiden.
Kroppsøving, som er det tredje største skolefaget, blir det knapt
forsket på. Det vil nettverket endre, sier konstituert interimsstyreleder Gunn Engelsrud, professor ved NIH.
– Vil nettverkets medlemmer at kroppsøving skal bli et fag på linje
med andre skolefag?
– Ja. Norsk og matematikk er fag som har fått stor offentlig
oppmerksomhet de senere årene, mens kroppsøvingsfaget ofte
får litt negativ oppmerksomhet. Barn som ikke liker gymnastikk, får gjerne oppslag i mediene. Vi i nettverket vil få fram mer
kunnskap om barns erfaringer med faget, og om hva de lærer
av det, mener Engelsrud.
– Kroppsøving er allmenndannende
En viktig oppgave for nettverket vil bli å formidle kunnskap
til skolen, og ikke minst til lærerne på de laveste klassetrinnene, framholder dosent Knut Løndal ved Høgskolen i Oslo
og Akershus (HiOA), medlem av interimsstyret. Han er enig
med styreleder Engelsrud i at lek og dybdelæring må få en mer
framtredende plass.
– Jeg har forsket mye på barns lek i skolefritidsordningen og
har sett at det kreves en annen tilnærming til kroppsøving for
disse barna enn det som kreves på ungdomstrinnet og i videregående skole. Vi ser hvor aktive barn er i leken, og da må vi
forholde oss til hvordan faget skal være for de yngste elevene,
30 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
på samme måte som vi må forholde oss til hvordan faget skal
være for eldre barn og ungdom, sier han.
– Hva skiller kroppsøvingsfaget fra for eksempel fysisk aktivitet?
Løndal svarer ved å understreke at kroppsøvingsfaget ikke er
et idrettsfag, og det er ikke et helsefag i betydningen nødvendigheten av fysisk aktivitet.
– Hvordan vi skal gå fram overfor de ulike alderstrinnene,
må vi finne ut av gjennom kartlegging spesifikt tilrettelagt for
faget. Når det gjelder fysisk aktivitet, utsettes barna gjerne for
målinger av intensitet, frekvens og varighet, dette er ikke tilfelle
hva angår kroppsøving, understreker Engelsrud.
– Der er vi opptatt av et bredere læringsperspektiv over tid,
barna skal involveres i elevmedvirkning, de skal delta i vurdering av egen læring, og de skal engasjeres i selvsentrerte
læringsaktiviteter, ikke bare delta i pålagte fysiske aktiviteter. I
kroppsøvingsfaget er vi minst like opptatt av at faget skal være
allmenndannende, det skal bidra til demokrati, til etiske standarder for kommunikasjon. Barna skal lære å samhandle gjennom kroppen, de skal lære å inkludere hverandre. Kroppsøving
er kort sagt et tenkefag – også! Dette utgjør forskjellen mellom
kroppsøving og fysisk aktivitet.
Leder av interimsstyret:
Gunn Engelsrud er professor
ved Seksjon for kroppsøving
og pedagogikk ved Norges
idrettshøgskole i Oslo.
FOTO ARNE SOLLI
Også idrettsfag
I forslaget til mandat inngår også forskning på idrettsfag, som
tilbys ved noen videregående skoler.
– Disse fagene vet vi også litt lite om. Idrettslinjene introduserer elevene for både breddeidrett og toppidrett, men hvordan
undervises det? Hva slags typer læringsmiljø og læringssituasjoner møter elevene på idrettslinjene? Det er vi også interessert i
mer kunnskap om. Hva slags kunnskap kan utledes av breddeidrett, for eksempel, og hvordan undervises det i breddeidrettsspørsmål, spør hun.
Medlem av interimsstyret:
Knut Løndal er dosent ved
Institutt for grunnskoleog faglærerutdanning
ved Høgskolen i Oslo og
Akershus.
FOTO ARNE SOLLI
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
31 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Fotoreportasjen
Skøytedag
Full aktivitet på
Hammerfest stadion
ein gong rundt 1955.
Somme berre spring
på skøytene det dei er
gode for. Andre spelar
med puck og køller mot
eit overvintra fotballmål.
FOTO FRIDTJOF JOHAN JACOBSEN, ARKIV,
FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK
Istid
Da januar bikka midten nå i år, meldte
Bergen kommune om stadig fleire issikre vatn.
I Stavanger vart alle vatn erklært sikre.
Det var istid over store delar av landet.
Under utgravinga av Bjørvika i Oslo fann arkeologane ei skøyte av kubein frå mellomalderen.
I Digitalt museum.no finn vi andre, om ikkje like
gamle, døme på isleik.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Støvleskøyter
Guten har fått fine skøyter
med eigne støvlar, men jenta
må binde skøytejerna sine fast
på dei vanlege vinterstøvlane.
Fotografen er Erling Havnes
frå Molde, fødd 1919. Kor han
fanga desse ungane med linsa,
når, og kven dei er, veit vi ikkje.
FOTO ARKIV, ROMSDALSMUSEET
32 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Godt med
støtte
Det er lett å bli sliten
i anklane når ein skal
lære seg å gå på skøyter. Da er det godt med
ei hand å stø seg til.
FOTO SERNY PERNEBJER, MASKOT
NTB SCANPIX
33 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Fotoreportasjen
Før start
Ein ikkje namngjeven fotograf i Romsdals Budstikke fekk i 1976 desse karane til å posere midt i leiken: Per Ståle Tornes, Kjell Arne
Hagerup, Martin Henøen, Torbjørn Aasen, Jan Magne Løseth, Audun Sæbø, Arnt Ove Hoemsnes og Nils Arne Sæbø.
FOTO ARKIV, ROMSDALSMUSEET
Mørketid
I lyset frå ei sol som ikkje når opp til horisonten, lagar raske skøytegutar uklåre silhuettar for Arne Jacobsen, Han fanga desse
gutane med kameraet sitt i Hammerfest ein gong mellom 1960 og 1970.
FOTO ARKIV, FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK.
34 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Oppe og nede
På isen er du både oppe
og nede på ein gong.
Denne seksåringen
opplever det med heile
seg.
FOTO HENRIK STRØMSTAD, SAMFOTO,
NTB SCANPIX
35 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Friminutt
Petit
Noen søndagsskolestudiepoeng må jeg vel
kunne få? Jeg har i alle
fall realkompetanse.
Her en flanellograf fra
søndagsskolen.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS
Nok kompetanse?
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO PRIVAT
Jeg kan snart ikke undervise i noen ting. Nesten. I
engelsk er jeg trygg. Der har jeg 90 studiepoeng. Jeg
har 60 i musikk. Det teller ingen ting i hverdagen.
Musikktimene mine ville blitt en katastrofe. Jeg
studerte musikk fordi jeg ville henge med musikkfolk. Jeg klarte så vidt å stå fordi jeg samtidig tok
minst tusen studiepoeng i sosialt samvær. Jeg kan
ingenting som kan brukes i ungdomsskolen. Men
den formelle kompetansen er i orden. Jadda!
Jeg liker veldig godt å undervise i KRLE. I all ubeskjedenhet er jeg ganske god til det også. Men jeg
har ikke ett eneste studiepoeng. Må jeg på skolebenken? Må jeg bruke masse fritid i et helt år? Det
er jeg ikke motivert for. Men nå som K er satt foran
RLE, øyner jeg et lite håp: søndagsskolen. Jeg har
gått skrekkelig mye på søndagsskole. I årevis. Jeg
har masse skolering i K-en som skal utgjøre over
50 prosent av faget.
Studiebeviset ligger på loftet. Flere doble kort med
fiskegarn fulle av fisker og stjerner. I gull, må vite!
En fisk for hvert fremmøte, en stjerne for hver
femte fisk. Rart vi ikke fikk brød. Det er en vik-
36 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
tig sammenheng mellom fisk og brød. Det lærte
vi om stadig vekk. Lillesøsteren min hadde et tre
som hun fikk ett rødt eple til, hver gang. Litt rart.
Epler er jo et betent tema. Det lærte vi også. Igjen
og igjen.
Jeg har bokmerker i en slags glatt kunstsilke med
bibelvers på. Jeg har glansbilder med Jesus på. Alt
utdelt som belønning for fremragende fremmøte.
Jeg ser ennå for meg den fargerike kjortelen til
Josef. Den tok seg praktfullt ut mot grønn flanellograf-filt. Noen søndagsskolestudiepoeng må jeg
vel kunne få? Jeg har i alle fall realkompetanse.
Elevene glemmer å puste når jeg forteller om Josef.
Jeg synes det er riktig og rimelig at folk har
utdannelse i det de skal undervise i. Jeg ønsker
studiepoengkravet velkomment. Men ikke med
tilbakevirkende kraft. Jeg vil så absolutt ikke at en
dyktig og dedikert musikklærer som elsker faget
sitt skal gi fra seg undervisning til elendige meg.
Bare fordi jeg har 60 studiepoeng. What a waste!
For å si det på det språket jeg har nok formell
kompetanse i.
La folk fortsette å gjøre det de kan til de går over
i pensjonistenes rekker, og den nye utdannede
garde har spredd seg over hele linja. Skjønner ikke
at det er noe å diskutere en gang. Det er nok fordi
jeg har null studiepoeng i utdanningspolitikk.
«Jeg kan
ingenting
som kan
brukes i
ungdomsskolen.
Men den
formelle
kompetansen
er i orden.»
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Barn og bevegelse
Småskoleklassen må
flere ganger i timen få
oppleve både rytmens
og melodiens frigjørende og samlende
misjon på hele seg, og
er man innforstått med
dette, så prøver en selv
i et trangt klasserom å
få det til. Mye kan gjøres stående ved pulten,
med armer og ben, med
hodet og hele kroppen
i rytmeleiker, i sanger
med bevegelsesmuligheter, og som eurytmi
kommer også bevegelsene inn både ved
bokstavlære og ordleik.
(Innlegg av Ruth Sommerfeldt Jacobsen)
Norsk Skoleblad
nr. 4/1966
For 25 år siden
– Mine lærere
var mine helter
– Jeg er inne i den tøffeste form for voksenopplæring noen kan
tenke seg. Det første
jeg sa da jeg kom til
departementet var:
Dette er et utdanningsdepartement, så nå får
dere ta meg i skole!
Den nye kirke-, utdannings- og forskningsminister, Gudmund
Hernes, vet når han ikke
kan noe. Det er vanligvis et kriterium for dem
som vet noe, at når de
ikke vet noe, så tør de å
innrømme det.
Skoleforum
nr. 1/1991
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Alias Tomnedreb
Når Tom Nedrebø spiller inn Nirvanalåter, får han respons fra hele verden.
Tom Nedrebø
(41)
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
Hvem
Lærer ved Leknes
skole i Lofoten.
Underviser i naturfag
og matematikk, er også
utdannet i historie og
samfunnsfag.
FOTO Natalie Nedrebø
Rett før jul i fjor meldte Avisa Lofoten at
lærer Tom Nedrebø rundet én million visninger fra sin egen Youtube-kanal, der han
går under navnet Tomnedreb. Der spiller
han låtene til grungebandet Nirvana. Lyttere fra blant annet Australia, USA og
Brasil kommenterer på kanalen hans.
– Hvordan begynte det?
– Det skjedde ganske tilfeldig en gang
utpå høsten 2011. Jeg hadde videokamera, jeg hadde PC, og tanken slo meg:
«Jeg spiller nå like godt som de gutta der!»
Senere så Tom at både lyd og bilde var
heller dårlig.
– Jeg fikk likevel bra respons! «Lag
flere», het det fra lytterne.
Nedrebø mener den voksende interessen henger sammen med at han er dyktigere nå.
– Spillingen, lyd og lys, alt er bedre.
Målet er å spille alle Nirvana-låtene,
130-140. Nå ligger over hundre ute.
Å samle lyttere tar lang tid. En må kommunisere, dele, forklarer Tom Nedrebø.
– Helt konkret sørger jeg for nok lys,
stiller inn slik at gitaren og grepene kommer i fokus og klikker på kamera. Å laste
opp videofilen fra kameraet via PC-en til
Youtube, er ikke vanskelig.
Han redigerer lite. – En må legge inn de
rette søkeordene, slik at folk finner det
de søker etter, sier han.
Læring i filmene
– Jeg er jo en slags lærer på nettet også.
Jeg viser fram gitarspillet, grepene, takt
og styrke.
I teksten under videoene refererer han
fra nær musikkhistorie og skriver om teknikker og utstyr.
Som lærer i ungdomsskolen og alene-
Hva
Driver egen
Youtube-kanal.
Dette trenger du:
Elgitar/musikkinstrument, forsterker,
pedalbokser.
Videokamera og PC.
far med to barn har han ikke mye tid til
hobbyen.
– Den seneste coverlåta jeg la ut, var i
november i fjor.
– Får du lyst til å spille i band?
– Ja, men det er ikke så lett å finne tid,
eller folk, svarer Nedrebø.
Han forteller at han har spilt i band før.
– Det er veldig artig å spille med andre.
Kanskje jeg får til noe på sikt?
– Koster det noe å legge ut låter?
– Nei, men jeg tjener heller ikke noe
på det.
Av og til vises det annonser under
spillinga. Universal Music Group eier rettighetene til Nirvanas musikk. De legger
annonser på videoene, siden han spiller
CD med musikk som de eier rettighetene
til i bakgrunnen, forklarer Tom Nedrebø.
Nirvana var spillelæreren
Var alle som Tom Nedrebø, ville landets
musikklærere bli overflødige. Han er
helt og holdent selvlært. – Jeg har aldri
lært å lese noter, for eksempel, men som
17-åring, i 1991, lyttet jeg mye til Nirvana. Etter hvert skaffet jeg meg videoer
og lyttet og kikket mye på dem. Jeg
spolte fram og tilbake og studerte Kurt
Cobains spill, og så hermet jeg.
På spørsmål om elevene har bedt ham
om hjelp til egen Youtube-kanal, svarer
han nei, ikke ennå.
Nedrebø har ikke musikk som fag, men
spiller av og til gitar i timene.
– Jeg merker også når nye klasser
oppdager kanalen min: «Så sprøtt å se en
lærer slik», får jeg høre da.
> Se utdanningsnytt.no
for videoer med Tom
Nedrebø
37 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Kirsten Flaten, dosent, Høgskulen Sogn og Fjordane
Medienes inntog i lekerommet
TV-titting og bruk av nettbrett medfører strukturelle endringer i
barns lek, ifølge ny bok om barn og medier.
Boka tar opp et viktig tema – medias
inntreden i barndommen. Et tema som
har potensial til å vekke sterke følelser
hos foreldre og pedagoger og andre som
har en mening om barns oppvekst. Den
generasjonen som er i barnehagen nå, har
tilgang til en medieverden som dagens
foreldregenerasjon ikke ante eksisterte.
«De lekene man hadde da man selv var
liten, er selvsagt de beste.» Dette sitatet
fra en mor til en treåring, som gjengis i
boka, illustrerer en av årsakene til at den
digitale lekearenaen kan virke skummel for mange. Barna beveger seg med
stor selvfølgelighet inn på en arena vi
som voksne ikke er like fortrolige med.
Samtidig kan media gi travle småbarnsforeldre en kjærkommen mulighet til å
aktivisere den lille slik at de selv kan få
unna praktiske gjøremål i noen korte
ettermiddagstimer. Men mange foreldre
har nok kjent på en dårlig samvittighet
for at de lar barna sitte med en Ipad. Det
er ikke sikkert de ville følt det samme
hvis barnet satt med Lego-klosser eller
tegnesaker tilsvarende lenge.
«Barns liv og lek med medier» er ikke
en forsvarstale for medienes inntreden
i barns lekeverden, men heller ikke en
pekefingerviftende advarsel mot å la
barn forholde seg til media. Johansen
skriver at dette er noe som er kommet
for å bli og at det uansett påvirker barnekulturen, enten man skjermer barnet
sitt totalt mot media eller ikke.
38 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Barndommens lek er medialisert, og
dette har gitt oss en del nye begreper.
Begrepet medialisert betyr at mediene
er en sterk påvirker for ulike sosiale og
kulturelle prosesser. For den generasjonen som vokser opp nå, må barndom og
lek forstås også ut fra det perspektivet.
Lek er som for alle barn en svært stor og
viktig del av utviklingen. Men i løpet av
det siste tiåret har det vært store strukturelle endringer i barns lek, og media er
en absolutt del av dette.
Media kommer tidlig inn i barns liv, og
de er regelmessige seere i alderen 1 ½ til
3 år. Johansen viser til at alt som treåringer er barna rutinerte forbrukere av
media. Treåringer har basiskompetanse
om mediefigurer, de har preferanser
og velger mellom ulike produkter, det
være seg spill eller program. Allerede i
forordet blir vi presentert for en ettåring
som tydelig har lært seg å bla digitalt. Så
når boka omhandler små mediebrukere
og betegner som dem seere i bleier, er
det en realitet for dagens barn, ikke en
sjarmerende og morsom uttalelse om et
enkeltbarn som tilfeldigvis har fått leke
med foreldrenes telefon. Å bla digitalt er
en ferdighet som skal læres på lik linje
med å bla i en papirutgave av en bok.
Digitale medier har gjort sitt inntog i
barnehagen, og her ser man det sosiale
ved å leke med media. Forfatterne viser
til egne observasjoner i barnehagen,
der barna gjerne sitter sammen og leker
på hver sin Ipad. Hvordan barnet holder nettbrettet, sier noe om barnet vil
invitere andre inn i leken eller om det
ønsker å leke for seg selv.
I boka poengteres også hvilke områder relatert til mediebruk vi bør passe
på. Uansett hvor mye vi blir påvirket av
media, er det omgivelsene og personene
rundt oss som påvirker oss mest. Barns
mediebruk er tydelig påvirket av foreldres mediebruk, ifølge forfatteren. Slår
foreldrene av TV eller Ipad etter at programmet er ferdig, gjør barna det også.
Lar foreldrene TV være del av middagsstunden, vil barnet også ha dette å se på
når de spiser. Lek med digitale medier
er lite fysisk, potensielt et faremoment
man bør være klar over.
Boka har med praktiske eksempler på
bruk av media som pedagogisk materiale, for eksempel det danske konseptet «Film i Kufferten» og et kapittel om
Ipad som leketøy. «Film i Kufferten» tar
for seg tre temaer – lek, filmforståelse
og fortelling, og blir satt i sammenheng
med de seks læreplantemaene for barnehagen.
Stoffet presenteres objektivt og bygger på forskning om barn og media, og
boka er både informativ og lettlest. Boka
er skrevet for personalet i barnehagen,
men kan også leses av andre som har
interesse for temaet.
Barns liv og lek
med medier
Av Stine Liv Johansen
Cappelen Damm
Akademisk 2015
119 sider
Aktuell bok ANMELDT AV Markus Lindholm
Hjertets pedagogikk
Eivor Evenrud har profilert seg som en
sterk talskvinne i barnehagedebatten.
Hun er barnehagelærer, blogger, aktivist
og bystyremedlem i Oslo – og nå har hun
skrevet bok.
«Karoline» er barnet som sammenfatter
alle spørsmål og tanker omkring livet i
barnehagen, slik Evenrud selv erfarer
det. Boken har et essayistisk preg, den
beveger seg fra filosofi og politikk til
drøftelser av voksenrollen og nære samtaler med barn, ispedd refleksjoner om
bleieskift og våte parkdresser. Tekstens
overordnete tema er likevel spørsmål
knyttet til hva barn egentlig trenger, hva
som har betydning, og dermed også først
og sist – hva er et menneskeliv?
Barnehager domineres nå av alt
Det er den frie leken til barn som best
kjennetegner det å være barn, skriver Eivor
Evenrud. Hun kunne gått enda dypere inn i
leken som tema, mener vår anmelder.
ILL. FOTO LEIF ARNE HOLME
som kan organiseres og planlegges.
Den pedagogiske nerven trues ifølge
forfatteren stadig av å begraves under
vekten av planer, mål, Tras-skjemaer og
evalueringsprotokoller. Dermed fordrives
det vesentlige i barndommen, hevder
Evenrud, som i stedet peker på leken som
det viktigste i barnehagen.
Men det lekende barnet er utenfor
den rasjonelle pedagogikkens kontroll – i
leken skaper barna sine egne autonome
utviklingsrom. Og derfor er slagordet
«Leik og læring», der voksne bruker barns
lekende evner til å fase inn kunnskapsbasert læring bakveien, ifølge Evenrud
suspekt: «Alt nytt som kommer inn i
barnehagen, stjeler tid fra barnas lek. (...)
Det er den frie leken til barn som best
kjennetegner det å være barn. Lek som
ikke har mål eller ferdig bestemt retning.
Er det egentlig lek hvis en voksen har satt
opp et mål for leken? Jeg mener det ikke
finnes noe slikt som voksenstyrt lekende
læring» (s. 93). Lek er det store mysteriet
i all pedagogikk, men nettopp derfor
burde Evenrud gått enda mer i dybden
her. Hun fremhever riktignok verdien av
voksne som selv er lekende, men det er
mer å si til dette enn det som kommer
frem i boken.
Evenrud er en skarp kritiker av de
politiske og forvaltningstekniske føringene som har fått stadig større plass
i Barnehage-Norge, og hun har ingen
særlig tro på forskning som veiviser for
pedagogikken. I stedet flytter hun pedagogikkens grunnspørsmål inn i det rent
menneskelige – til hjertet og til varmen
for barna. Den pedagogiske situasjonen
er for Evenrud det umiddelbare samværet med barna, uten planer og baktanker
– åpenhet for de små nakne samtalene,
som verken kan forutsees, planlegges
eller har underliggende pedagogiske mål.
Hun oppsøker det personlige i det profesjonelle: «Vi vet mye om hverandre. Barna
i barnehagen vet ting ingen av det vennene mine vet. De vet hva jeg er redd for,
hva jeg gråt for som barn, hvilken farge
tannbørsten min har, akkurat hvor det
store arret på beinet mitt er, og hvordan
jeg fikk det (...). Det ligger mye trygghet i
å kjenne noen» (s. 94-95).
«Kjære Karoline» synliggjør en underliggende motsetning mellom pedagogisk
filosofi og teori som det ville være verdt
å drøfte nærmere: Evenrud er filosofisk
når hun skriver om pedagogikk, i den forstand at hun gjennomtenker, begrunner
og utdyper hva hun gjør, og identifiserer
hvilke menneskelige utviklingsrom hun
tror det bidrar til. Teksten hennes henvender seg slik sett til noe umiddelbart
menneskelig som hun anser som kjernen
i all pedagogikk. Filosofi er slik sett «å
være i tankene man tenker», der man
også som leser tar del i en førstepersonsrefleksjon som vinner sin tonus av hva
pedagogen bør gjøre. Vitenskapens
fremste kjennetegn, på den annen side, er
induktive generaliseringer og teoribasert
refleksjon, der verden sees utenfra, i
et tredjepersons-perspektiv. Dermed
orienteres tankene etter et deskriptivt
er-perspektiv. Gjennom lesingen ble jeg
stadig mer overbevist om hvor mye pedagogisk tenkning har å vinne på å arbeide
filosofisk, og ikke forskningsbasert. Med
det knyter Evenrud an til en pedagogisk
tradisjon som går helt tilbake til JeanJacques Rousseau, Johann Heinrich
Pestalozzi og Ellen Key, og som her i
landet har hatt forkjempere som Jens
Bjørneboe, Mosse Jørgensen og Jon-Roar
Bjørkvold.
I en tid der både politikere, akademia
og media fester stor lit til pedagogisk
forskning og en vitenskapeliggjøring
av barnehager, har Evenrud levert et
sympatisk kampskrift for verdien av
det umiddelbare, ikke-planlagte møtet
mellom små og store mennesker. For i
dette ikke-planlagte ser hun barnehagens
dannelsespotensial, simpelthen fordi
menneskelighet i sin kjerne beror på det
at noen var glade i oss.
Kjære Karoline – Jeg er
barnehagelæreren din
Av Eivor Evenrud
Universitetsforlaget
2015
136 sider
FOTO Scanpix
39 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Innspill
Den livsviktige leken
For alle barn i våre Samvirke-barnehager er det
én ting som er helt sikkert: De får leke så mye de
vil! Hele dagen har vi blikk for barnets viktigste
gjøremål: Å få leke.
Ulike former for lek tiltrekker barnas oppmerksomhet: Å leke med ord, å leke og tøyse med en
voksen, å leke hemmelige leker i garderoben, å
leke regleleker med mange barn og voksne eller
leke med bestevennen i den samme leken om og
om igjen.
Felles for leken er at det er en iboende trang hos
alle barn. De MÅ bare leke. Og felles for våre barn
er at de har ansatte som forstår lekens egenverdi
og betydning for barndommen. Det er en viktig
side ved barnekulturen, og den skal gjennomsyre
hele dagen til hvert enkelt barn.
servitør i barnets familielek når de er på restaurant. Andre ganger må jeg hente litt puffet ris som
er mat-på-liksom. Vi leker at kelneren serverer
drikke først, så maten. Vi leker at alle må vente
på tur og ikke rope høyt inne på restauranten.
Plutselig ser den tre år gamle gutten på meg med
store øyne og sier: Ikke rape ved bordet? Da prater vi om bordskikk og manérer rundt bordet, og
det er høylytt latter når jeg liksompromper og må
be om unnskyldning. Disse stundene handler for
meg ikke bare om lek, men også læring. Vi deler
erfaringer, vi tester ut ting som vi har hørt og sett
og vi får reaksjoner i en gruppe med venner som
vi er trygge på. Kan man finne en bedre læringsarena? Mange barn kan leke i timevis, til og med
ved bordet, i samlinger, på vei til turnhallen. Det
skyldes én ting: De klarer ikke å la være. Det er så
viktig og vanskelig å forstå, fordi vi som voksne
ikke lenger har det samme lekebehovet.
Hvor meningsfullt kan det virkelig være å leke
familie, pirater, astronauter eller snutebiller? Som
fagperson er det også vanskelig å skulle gi foreldrene en grundig forklaring på hva leken har gitt
barnet akkurat denne dagen. «De har bare lekt
i hele dag». Det innebærer så mye! Dette er noe
de kan ha lært: øvet på turtaking, samarbeidet,
løst konflikter, utviklet sosial kompetanse, brukt
kroppen sin, utviklet vennskap, opplevd den gode
barndom, øvet på nye ord og uttrykk, brukt fantasien sin. Alt dette, og kanskje enda mer, fordi de
«bare har lekt».
Læring gjennom leken
Et allment menneskelig fenomen
For at vi alle skal være viktige bidragsytere til barnets lek, har vi et stort ansvar. Det enkleste ville
vært å se på barnet som leker med seg selv eller
med vennene sine. Det kan være lett å falle for
fristelsen og tenke: Når barnet leker, må vi ikke
forstyrre. Feil! Som ansatt i barnehagen må jeg vite
hva leken dreier seg om, og jeg må kunne vite hva
de trenger av meg. Jeg må «sjekke inn» i leken
titt og ofte, og jeg må stille meg åpen for å stå til
tjeneste i barnets lek. Det har hendt at jeg må være
Barn leker med hverandre på hele jordkloden,
uansett kjønn, etnisitet og annen bakgrunn. Det
er en grunnleggende livs- og læringsform som
barn kan uttrykke seg gjennom. I våre barnehager ser vi at barn leker med hverandre uavhengig
av kjønn, bakgrunn og alder. De vil leke uansett.
De er nysgjerrige, de er utforskende, de kan være
manipulerende og til og med ekle med hverandre
i leken. Derfor må jeg som ansatt alltid vite hva
slags lek det er på min avdeling, ellers går jeg glipp
av mye viktig informasjon. Jeg må «sjekke innom»
i leken og spørre om jeg kan bidra med noe. Gjennom leken kan jeg tilrettelegge slik at barna vil
trives hos oss, og dagene blir meningsfulle for de
barna som har plass i våre barnehager. Det kan
nesten sammenlignes med å være rekvisitør ved
et lite teater. Trengs det en liten katt? Trenger dere
en kjele ute, fordi dere lager sølelapskaus? Jeg har
alltid noe jeg kan bidra med, og det er mitt ansvar
å finne ut av dette.
Marit KorperudStokvold
pedagogisk leder
Gudevold barnehage, en
av Samvirke-barnehagene
i Fredrikstad
FOTO PRIVAT
Hva skal du gjøre i dag for
å tilføre leken magi?
«Jeg må 'sjekke inn'
i leken titt og ofte»
40 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Å støpe en barndom i betong
Barn som går i barnehagen, starter på utdanningskarrièren allerede fra 12 måneders alder, noen til
og med før. Da er det klart at god kvalitet på barnehagen må være en selvfølge. Som foreldre ønsker
dere det beste for barnet, og det ønsker jeg at jeg
som barnehagelærer kan oppfylle. En del av den
gode kvaliteten er å sikre barnas fremtid.
Gjennom lek, sosial kompetanse og læring skal
jeg støtte og bygge en grunnmur av trygghet, god
selvfølelse og tillit. Dette er fundamentet som skal
ruste barnet gjennom livet. Denne grunnmuren
skal gi barnet muligheten til å stå imot livets stormer når disse treffer barnet, for det vil det én dag
gjøre. Når det skjer, kan det hende at barnet for
lengst har glemt hvem jeg er, hva vi lekte, hva de
lærte og hva vi lo av sammen. Men det gjør ingen
ting: Dette har satt avtrykk i sjelen og vil alltid
være i grunnmuren som vi en gang bygde i barnehagen.
Voksenrollen
For 16 år siden var jeg ferdig utdannet førskolelærer. Jeg hadde lært at dagen i barnehagen hadde en
fast dagsrytme, og at innimellom var det rom for
«frilek». Når barna lekte, skulle vi sitte og se på,
observere og ikke gripe inn før det var nødvendig.
Det kunne være at leken utviklet seg til konflikt.
Det ble på en måte et stort skille mellom barn og
voksne i leken. Vi kunne ikke leke, fordi det var
barnas ekspertfelt. Slik holdt jeg på i noen år. Jeg
så at barna lekte, men jeg deltok sjelden i leken.
Og hvis jeg kom for nær, stoppet alt opp.
Slik er det heldigvis ikke lenger.
Marit, kan du være mammaen vår? Vi må på
jobben og i barnehagen med lillebror, liksom.
To jenter på snart fire år drasser rundt med en
dinosaur i ei dukkevogn. Tyrannosaurus Rex´n
heter liksom Isak, og har kun ett bakbein. Klart
jeg kan være mamma, og kanskje Isak trenger
bandasje på det beinet sitt? Vi henter litt dopapir
som vi surrer fast, og de får levert i barnehagen.
Hva har skjedd? Kan det være hvordan vi har
nærmet oss leken som fenomen, at vi har fått en
dypere forståelse for denne livsviktige uttrykksformen? Vi ser, forstår, sanser og nærmer oss leken
med helt andre blikk og innfallsvinkler. Vi har fått
en annen respekt for leken, og vi ser at dette gjennomsyrer hele barnehagehverdagen vår. Vi kan
ikke stille oss selv utenfor og se inn i noe som vi
alle er midt oppe i når vi er på jobb. Da gjør jeg
ikke jobben min. Og det vil jeg: Det er jo nettopp
derfor jeg har valgt å jobbe i barnehagen!
Samtidig som Isak leveres i barnehagen med
dopapir surret på bakbeinet, må jeg hjelpe to barn
på sklia, mens noen andre spiser frukt ved bordet.
I det ene hjørnet av sandkassa har en guttegjeng på
fire begynt å argumentere høylytt. Det er mulig tilløp til konflikt. Alt dette skjer i løpet av sekunder,
og jeg føler meg som et lite sjødyr som har alle tentakler og føleorganer utenpå kroppen. Jeg iler til i
sandkassa og spør om jeg kan være piloten som
skal frakte alle til Tyrkia. De skal på badetur og de
kranglet om hvem som skulle kjøre flyet. De synes
jeg er egnet som pilot, og vi reiser til Tyrkia, på et
stort hotell med bamseklubb og is hele dagen. Jeg
rekker å lande flyet før de to jentene er tilbake fra
barnehagen med den halte Tyrannosaurus Rex´n.
Dersom jeg hadde sittet på den røde krakken
med en kollega ved min side og snakket om det
som skjedde i helgen, hadde alt dette blitt borte i
praten vår. Tenk så dumt.
Kunnskap til folket
For å bli bedre i min yrkesutførelse og for å få nye
perspektiv må det jobbes. I Samvirke-barnehagene jobbes det på spreng! Vi fyller plandager,
personalmøter, avdelingsmøter og pedagogiske
ledermøter med faglig innhold som styrker oss
alle som fagpersoner. Vi jobber målrettet mot å
bli best, og for å forstå barn og deres behov når de
er hos oss. De siste årene har vi lest faglitteratur
og blitt inspirert av forelesere som Kari Pape, Hillevi Lenz Taguchi, Nina Nakling og Terje Melaas.
Leken som fenomen har alltid stått på dagsorden
i barnehagene, også hos oss.
«Gjennom lek, sosial
kompetanse og læring
skal jeg støtte og bygge
en grunnmur av trygghet,
god selvfølelse og tillit.
Dette er fundamentet
som skal ruste barnet
gjennom livet.»
NTNU
tilbyr
høste
(bach
n 201
elor)
6 yrke
i bygg
tekni
sfaglæ
- og a
kk og
rerutd
n
i
leggs
n
dustr
helse
annin
tekni
iell p
og op
g
kk, el
roduk
pveks
ektro
sjon,
tfag ,
fag,
elekt
resta
rof
urant
- og m ag,
atfag
BLI KVALIFISERT FOR
FAST TILSETTING
For flere opplysninger,
bl.a. omopptakskrav og
jobbmuligheter:
www.ntnu.no/studier/byrk
STUDER HJEMMEFRA
Treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU er et
samlingsbasert studium med tre ukesamlinger
i semesteret. Internett brukes aktivt i kommunikasjon med studentene. Praksis kan tas på
hjemstedet dersom det finnes praksisplasser.
Vi har studenter fra hele landet.
Du søker på www.samaordnaopptak.no
Søknadsfrist 1. mars for søkere uten generell studiekompetanse. (Øvrige søkere 15. april)
41 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Innspill
Hvor er kunnskapen bak lærerløftet?
Camilla G.
Hagevold
lærer og blogger
på Skolevegen
FOTO PRIVAT
Fører kunnskapspartiet Høyre
en kunnskapsbasert kunnskapspolitikk? Eller har de ført oss
bak lyset? Er det kanskje bare
ideologi som styrer kunnskapspolitikken likevel?
En studie som ble presentert på forskning.no
og omtalt i Aftenposten samme dag, er ikke den
eneste der man ikke klarer å finne sammenheng mellom læreres fagkompetanse og elevenes
resultater. Likevel har det viktigste i Høyres kunnskapspolitikk vært å satse på læreren, i form av
lengre utdanning, nye kompetansekrav og nye
karakterkrav. Nå skal saken opp i Stortinget igjen.
Jeg håper politikerne snur når det gjelder lovendringens tilbakevirkende kraft.
26. august 2015 ble kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen utfordret av lærer Ingunn Sollie under
NRKs valgsending fra Trondheim. Hun lurte på
hvordan han kunne ha bedre kunnskaper om
pedagogtetthet i skolen enn en hel profesjon.
Isaksens noe unnvikende svar er at det må være
opp til kommunene å bestemme pedagogtetthet.
Han fulgte opp med sine tre K-er: Skolen trenger
ikke flere lærere, de trenger lærere med kunnskap, kompetanse og kvalitet. Kunnskapsministeren poengterte at høyere lærertetthet ikke har
prioritet, fordi det er ingenting som tilsier at det
gir bedre læring for elevene: Vi skal ikke gjøre noe
vi ikke vet virker. Mantraet som ble stående var
«bedre lærere, ikke flere».
«Mine 60 studiepoeng
i matematikk hjelper
meg ikke med elevene
som hater skolen.»
42 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Noen dager i forveien hadde jeg utfordret ham
nettopp om dette på Twitter. Utgangspunktet mitt
var den etter hvert kjente metaanalysen av forskeren John Hattie. Bakerst i boka «Visible Learning»,
finnes en lett tilgjengelig rangeringsliste som viser
effektstørrelsen av ulike faktorers påvirkning på
elevers læring. Jeg lurte på hvordan kunnskapsministeren kunne bruke Hattie til å si at klassestørrelse ikke har betydning for elevenes læring
(effektstørrelse 0.21), samtidig som han kjørte på
med etterutdanning, lengre lærerutdanning og nye
karakter- og kompetansekrav («teacher education» har effektstørrelse 0.12, «teacher subject
matter knowledge» har effektstørrelse 0,09).
Han svarte at de hadde godt belegg for at faglig
fordypning virker, og ville gjerne sende meg lenker i e-post.
E-posten kom to uker etter valget. Én av kunnskapsministerens rådgivere listet opp flere studier,
som var ment å validere sammenhengen mellom
faglig fordypning hos læreren og elevenes læring
på en vitenskapelig måte. Det vises til tre andre
studier, i tillegg til Hatties, som jeg ærlig talt lurer
på hvorfor var med. En dansk studie gjort for det
norske Kunnskapsdepartementet finner at lærerens relasjon til elevene, og hvordan læreren evner
å planlegge for elevenes læring, har stor betydning
for resultatene. Også lærerens fagkunnskap har
noe å si, men viser klart størst effekt fra 0 til ca. 30
studiepoeng. Deretter avtar den positive effekten.
En norsk studie viser at ved skoler der mange av
lærerne har universitetsutdanning, er de faglige
prestasjonene i matematikk bedre enn ved andre
skoler. Effekten av hovedfag (lektor) er størst. Lignende resultater vises for nasjonale prøver i lesing,
mens det ikke er noen statistisk sammenheng for
eksamen i norsk. Man finner ikke noen sammenheng mellom lærernes utdanningsnivå og elevenes
engelskkunnskaper. Noe lignende er funnet i en
amerikansk studie.
I tillegg presiserer man i rapportene for disse
enkeltstudiene at sammenhengene kan skyldes
andre årsaker enn lærerens kompetanse. Man
antar at det finnes en sammenheng, men den er
vanskelig å måle. Hvis det ikke vil gi seg utslag i
økt læring for elevene, hvorfor ønsker da kunnskapsministeren å ta regninga for at alle lærere i
ungdomsskolen nå skal ha 60 studiepoeng i basisfagene de underviser i? Og hvis økt faglig kompetanse kun har noe å si for matematikk, hvorfor da
sette nye krav til norsk- og engelsklærerne?
«Er det så enkelt at det er
billigere med bedre lærere,
enn flere lærere?»
I tillegg undrer jeg meg over hvordan denne forskningen skiller seg fra forskningen rundt klassestørrelse. Også her er det lett å anta at det finnes
en sammenheng, i og med at vilkårene for å danne
gode relasjoner, kunne gi tydelige tilbakemeldinger og tilpasse undervisningen, vil være bedre i
mindre klasser. Også her finnes kun få enkeltstudier som viser denne sammenhengen.
Hevder kunnskapsministeren at ett sett med uklar
forskning er bedre enn et annet sett med uklar
forskning?
For lærere betyr det ikke så mye hva forskningen
sier om verken læreres utdanning eller klassestørrelser. Vi vet at vi er helt avgjørende for elevenes
læring. Vi vet også at vi må være trygge i fagene
vi underviser, og nettopp derfor stritter vi imot
dersom vi blir pålagt fag vi ikke ønsker, og takker
gledelig ja til etter- eller videreutdanning i fagene
vi brenner for.
Vi forstår også at læreryrket er mer enn fagformidling. Vi vet at det er helt avgjørende å dyrke
den utrolig viktige relasjonen til elevene. Lærerens
evige dårlige samvittighet er at vi ikke makter å
dele oss på 30. Mine 60 studiepoeng i matematikk
hjelper meg ikke med elevene som hater skolen.
De frigjør ikke tid nok til å klare å følge opp alle i
den grad jeg ønsker, og som jeg vet at ville hjulpet
for nettopp disse enkeltelevenes læring.
Derfor vil jeg spørre igjen, Torbjørn Røe Isaksen:
Er politikken dere fører virkelig kunnskapsbasert,
eller ligger noe annet bak? Er det så enkelt at det
er billigere med bedre lærere enn flere lærere? I
så fall vil jeg hjelpe dere med å spare noen kroner
til. Innfør gjerne nye kompetansekrav og lengre
utdanning, men ikke tving kravene på kompetente
lærere ved å gi lovendringen tilbakevirkende kraft.
Dette er KS slik vi kjenner dei
Kristina Mundal
barnehagelærar
Førde kommune
Først trudde eg det var
influensaen som slo meg ut,
men nei. Det var KS.
FOTO PRIVAT
I deira argumentasjon i forhandlingane om barnehagelærarane si arbeidstid sit dei framleis fast
i 1972. Deira første tilbod om prolongering av
arbeidstidsavtala for barnehagelærarar, SFS 2201,
er uhøyrt!
Erfaringar og undersøkingar som er gjort etter
sist forhandling, viser klart og tydeleg at den
noverande avtala ikkje er god nok. For det første burde det no vere klinkande klart at 4 timer
planleggingstid i veka er for lite for den enkelte
barnehagelærar! For dei aller fleste vil det også
vere logisk at timetalet ein har til planlegging, bør
spegle dagens oppgåver og utfordringar, ikkje barnehagen slik den var i 1972. Då barnehagelærarane
fekk avtalefesta 4 timer for over 40 år sidan, fantes
ikkje eingong Barnehagelova eller Rammeplan for
barnehage. At KS som kommunane sin interesseog arbeidsgjevarorganisasjon ikkje viser forståing
for dette, er utruleg skuffande.
For dei aller fleste vil det vere logisk at timetalet
ein har til planlegging bør spegle dagens oppgåver og utfordringar, ikkje barnehagen slik den
var i 1972. Då barnehagelærarane fekk avtalefesta
fire timer for over 40 år sidan fanst ikkje eingong
Barnehagelova eller Rammeplan for barnehage. At
KS som kommunane sin interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon ikkje viser forståing for dette, er
utruleg skuffande.
No er eg sjølvsagt klar over at KS ikkje meiner at
vi ikkje kan få meir tid til planlegging, men dei
meiner at det skal vere opp til den enkelte leiar å
gi «nødvendig tid». I tilbodet skriv dei at «Det er
først og fremst et lederansvar å legge til rette for
at arbeidstiden brukes til barnehagebarnas beste.
Pedagogene i barnehagen må gis mulighet til å
planlegge og å utføre oppgaver på best mulig måte
ut fra barnehagens sammensetning og behov.»
«For dei aller fleste vil det vere logisk at timetalet ein har
til planlegging, bør spegle dagens oppgåver og utfordringar,
ikkje barnehagen slik den var i 1972.»
Å plassere ansvaret lokalt på denne måten vil
berre bety at ingenting endrar seg.
Det vil igjen bety skilnader for kvaliteten på det
pedagogiske tilbodet barnehagebarna får rundt
om kring i landet. Ein barnehagelærar som har
seks timar eller meir, vil naturlegvis kunne følgje
opp barna grundigare, samanlikna med ein som
har fire timar eller i verste fall mindre. Rapporten
«Tid til faglighet» (oktober 2015) viser nemleg at
ein tredjedel av barnehagelærarane i undersøkinga
ikkje eingong får sine fire timar planlegging!
I fjor haust var det lærarane i grunnskulen og
vidaregåande skule som kjempa kampen om si
arbeidstid, der dei ynskja ei avtale som mellom
anna sikra at dei fekk meir tid til kvar elev! No
er det altså barnehagelærarane sin tur til å få
den same respektlause behandlinga som KS gav
lærarane i starten av fjorårets streik. Dette kan vi
ikkje godta! Det vi ynskjer, er ei arbeidstidsavtale
som gir oss tilstrekkeleg tid til å gjere eit kvalitativt godt planleggingsarbeid til det beste for det
enkelte barn.
KS ynskjer at vi skal halde fram med å leike barnehage frå 1972. Gjer vi det, finst det ingen reell
moglegheit til å gjere arbeidsoppgåvene våre godt
nok. Då må arbeidsgjevarsida fjerne alle lovdokument og målformuleringar som seier noko om kva
pedagogisk tilbod barn har krav på i dag. Kan de
gjere det, KS? Nei? Tenkte meg det. Ikkje kan KS
styre staten, og ikkje kan KS styre kommunane.
Alle dei oppgåvene om planlegging, utvikling,
kvalitetssikring, kartlegging, dokumentering, rapportering, oppfølging, individet sine rettar opp mot
omsynet til barnegruppa og vidare. Alt dette kallar
vi kvalitetssikringssystem. Desse er i dag umoglege å oppnå i og med at barnehagelærarane ikkje
har ei arbeidstidsavtale som respekterer omfanget
av ansvar og oppgåver som dei har.
Etter 40 år må arbeidstidsavtala for barnehagen
tilpassast 2015. KS kan ikkje stikke hovudet i sanden og leike 1972. Det er uansvarleg.
(KS sitt tilbod vart ikkje godteke av Utdanningsforbundet.
Rett før jul vart det brot i forhandlingane, og avtala skal
no behandlast av ei nemnd. Dersom resultatet ikkje vert
akseptert, kan arbeidstid takast inn i hovudtariffoppgjeret
2016.)
43 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Innspill
Dette har vært den beste skoledagen i mitt
Gøril DønheimNilsen
regionkonsulent for
oppvekst og utdanning på
Fosen i Sør-Trøndelag
FOTO PRIVAT
Elisabeth V.
Tandstad
assisterende rektor ved
Heimdal videregående
skole
FOTO SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Begge er studenter ved nasjonal
rektorutdanning, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU)
Å anvende alternative læringsprosesser og læringsarenaer krever tid til
planlegging og ikke minst kompetanse i å se mulighetene og gjøre noe
med dem.
«Det er mai. Sola skinner og gymsalen koker av
varme kropper som beveger seg i takt med musikken ... Elevene har øvd i grupper hele dagen og
avslutter med et felles dansenummer ingen trodde
var mulig da dagen startet. Voksne tilskuere i rommet har tårer i øyekroken og gåsehud på armene.
Det er sterkt å se på engasjerte og lykkelige barn
og unge i mestringsmodus. Dyktige dansere har
gitt dem inspirasjon og tro på at de kan danse.
En spesiell dag avsluttes i samme stil da en gutt,
med mange utfordringer i skolehverdagen, roper
til rektor på tur ut av døra; «Dette har vært den
beste skoledagen i mitt liv!»
Med jevne mellomrom gir nasjonale medier plass
til læreres, skolelederes og politikeres bekymrede
stemmer vedrørende de såkalte tidstyvene. Disse
er definert som «utenomfaglige» aktiviteter som
rikskonserter, leirskoler, fellessamlinger, museumsbesøk og andre aktiviteter. En ungdomsskolelærer på Lillehammer har sågar regnet ut at
tidstyvene i matematikk og naturfag på sin skole
spiste opp en tredjedel av timetallet i fagene dersom også tentamen ble medregnet. Dette er en
debatt som snur hele samfunnsmandatet skolen
har på hodet, og vi mener følgende spørsmål bør
være i sentrum av tematikken:
Hva stjeler vi fra norske elever dersom vi luker ut
de såkalte tidstyvene i undervisningstiden?
«Hva stjeler vi fra
norske elever dersom
vi luker ut de såkalte
tidstyvene i
undervisningstiden?»
44 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
I opplæringslovens paragraf 1–1 finner vi formålet med opplæringa i norsk skole, og stort tydeligere kan det ikke sies: «Opplæringa i norsk skole
og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med
heimen, opne dører mot verda og framtida og gi
elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt
og forankring». Skolenes samfunnsmandat handler ikke bare om å gi elevene kognitiv innsikt, men
også en bredde i menneskelige erfaringer. Hvorfor
dukker så bekymringer om det enkelte fags sårbarhet opp i møte med aktiviteter som gir nettopp
et bredt spekter av menneskelig erfaring?
PISA-sjokket i 2001 har vært toneangivende for
norsk skolepolitikk i de påfølgende årene. «Gjøreskolen», preget av de detaljerte beskrivelsene av
innholdet i undervisningen i L 97, fikk en kraftig
vårrengjøring gjennom innføringen av den nye
læreplanen i Kunnskapsløftet (LK 06). Norsk skole
skulle nå målstyres og vurderes, både på skolenivå og ikke minst på elevnivå. Nasjonale prøver,
og nasjonal satsing på vurdering for læring, krevde
tid og fokus på både lærer- og skoleledernivå. Vi
tror at norsk skole har hatt godt av noe innstramming når det gjelder fokus og resultater, men savner læreplanens generelle del i jaget etter å utvikle
kunnskapsskolen og kunnskapseleven. Dette er
noe som også påpekes i Ludvigsen-utvalgets
høringsuttalelse NOU 2015:8, «Fremtidens skole».
Hvem ivaretar utviklingen av «Det skapende
mennesket», «Det integrerte mennesket» og de
fem andre beskrivelsene av det hele mennesket?
Den nye læreplanen LK 06 skapte store utfordringer for skolene i Norge da den la opp til en
lokal fortolkning av alle kunnskapsmålene i alle
fag. Svært mange av målene i læreplanen er komplekse og vidt omfavnende, og krever behandling
av bevisste pedagoger som kan sine fag. Det skal
utarbeides lokale læreplaner ved hver skole, eller
i hver kommune, som skal speile konteksten skolen lever i. Intensjonen bak dette er både forståelig
og meningsfull, men viste seg raskt å være en for
stor oppgave for mange skoler. I tillegg så man at
det utviklet seg store ulikheter i hvordan kunnskapsmålene ble fortolket. Et sentralt spørsmål
blir da hvordan man kvalitetssikrer at skolens
samfunnsmandat blir ivaretatt i de lokale læreplanene. Hvordan skal man sikre at opplæringen
ikke blir fragmentert og tilfeldig fra skole til skole,
faglærer til faglærer, når læreplanen ikke lenger
beskriver hva som defineres som historisk og kulturell innsikt og forankring?
Et svar på dette spørsmålet er tverrfaglig samarbeid. Det er gjennom møtet med de praktisk-estetiske erfaringer alle sanser aktiveres. Det er når
andre deler av kropp og hjerne blir utfordret, enn
det rammene for tradisjonell klasseromsundervisning gir muligheter for, vi ser «tidstyvenes» åpenbare arena. Skal vi nå læreplanens «store» mål i
den generelle delen og ivareta samfunnsmandatet
vi påtatt oss, må lærere og skoleledere sammen
liv!
ta ansvar for den generelle delen av læreplanen.
Dette viser seg å være en utfordring. En forklaring
på hvorfor mange lærere opplever leirskole, skidag, elevsamtaler og rikskonserter som tidstyver,
kan være følelsen av å ha knapp tid i egen undervisningssituasjon. Kompetansemålene i fagene er
ambisiøse, vurderingsarbeidet krevende, dokumentasjonsmengden tyngende i perioder. Mange
roper om mer tid, men er det ikke heller en endring av dagens praksis som er nødvendig?
Mange lærere opplever at de mangler tid i hverdagen til å bruke «tidstyvene» i arbeidet med å
nå kompetansemålene i sine fag. Å anvende alternative læringsprosesser og læringsarenaer krever
tid til planlegging og ikke minst kompetanse i å se
mulighetene og gjøre noe med dem. Skoleledere
har en betydelig rolle som retningsgivende for all
pedagogisk virksomhet ved sin skole. En skoleleder som løfter frem de praktisk-estetiske erfaringene som essensielle for å skape sammenheng og
helhet i opplæringsløpet, som fremhever mulighetene for samarbeidstrening og relasjonsbygging,
tar i våre øyne hele formålsparagrafen alvorlig.
Det er skoleleders ansvar å sikre en balanse i hva
lærerne setter søkelyset på; med andre ord å definere hva som skal være i forgrunnen og hva som
hører hjemme i bakgrunnen. For å sikre en sunn
fundamentert skoledebatt i Norge bør norske rektorer bidra til at alle diskusjoner om norsk skoles retning og innhold tar utgangspunkt i nettopp
paragraf 1–1 i opplæringsloven.
Et land som har fått mye positiv oppmerksomhet
etter offentliggjøring av PISA-undersøkelsene,
er Finland. I motsetning til norsk skole indikerer flere PISA-tester at finsk skole produserer
15-åringer som viser over gjennomsnittet gode
evner i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning. Mange norske skoleforskere, skoleledere
og lærere har derfor reist til Finland for å lete
etter forklaringer på hvorfor deres resultater er
bedre enn våre. Alt fra læreryrkets status, organisering av spesialundervisning, mindre fokus
på målstyring og elevers holdninger til skole har
blitt løftet frem som ulikheter sammenlignet med
situasjonen i norsk skole.
Den finske skoleforskeren Pasi Sahlberg skriver
på sin blogg om lek som en helt sentral faktor i
finsk utdanningsfilosofi. Gjennom lek, musikk og
drama lærer barn og unge å lese og regne. Sahlberg
beskriver hvordan finsk skole er opptatt av å utvikle solide medlemmer av samfunnet. Han poengterer at «Det er karakterstyrke og sinn som betyr
noe i konkurransen på arbeidsmarkedet i dag,
ikke det å være blant vinnerne av kunnskapstester»1. Derfor hevder Sahlberg at man i Finland
er opptatt av at barn og ungdom har et trygt og
balansert opplæringsmiljø som er like mye styrt
av en akademisk som en ikke-akademisk læreplan. For oss er det lett å se en rød tråd fra finnenes
syn på helheten i opplæringsløpet til debatten om
tidstyvene i norsk skole. Kanskje vi burde se mer
til Finland, men av helt andre årsaker enn vi tidligere har gjort i norsk skole?
En rapport laget for FNs utdanningsorganisasjon
Unesco i 2004, som beskrev kunstfagenes rolle og
innvirkning på læring, akademiske prestasjoner
og trivsel, gir et annet perspektiv på tidstyvene i
norsk skole. Professor Anne Bamford stod i spissen
for forskningsprosjektet og skrev i ettertid boka
«The WOW Factor» om samme tema. Rapporten
omfattet statistikk fra over 60 land. Konklusjonen
i rapporten var klar: God undervisning i musikk
og andre estetiske fag har store positive effekter på
barn og unge i skolen. Det bidrar til økt selvtillit,
mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter.
I et intervju i Aftenposten 16. april 2012 forteller
Bamford at hun har besøkt skoler, kulturskoler
og barnehager i hele Norge og blant annet funnet
rektorer som sniker seg til å sette kunst og kultur
på timeplanen. «Det er omtrent som om de har en
whiskyflaske i skjul på kontoret. Kunsten og kulturen er noe de putter inn på slutten av fredagen,
i smug. Mange virker som om de er redde for å få
kjeft, både fra foreldre og fra politikere, hvis de
gir kunsten og kulturen for mye plass i skolen.»
I samme intervju beskriver Bamford «Den kulturelle skolesekken» som et unikt tilbud, men at
hun har fått inntrykk av at elevene ikke opplever
relevansen til det de ellers holder på med i skole og
fritid. Skolesekkprosjektene kan dermed fremstå
som «speeddating» fremfor en langvarig relasjonsbygging til kunst og kultur. Hos hvem ligger
ansvaret for at besøkene som kommer til skolen
gjennom «Den kulturelle skolesekken» finner sin
naturlige plass i elevenes læringsprosess, og slik
blir en ressurs og ikke en tidstyv?
I norsk skole forvalter vi en stor del av tiden i barn
og unges liv fra de er 6 til de er 19 år. Det er et
stort ansvar å skulle fylle denne tiden med innhold
som utvikler det hele mennesket slik formålsparagrafen i opplæringsloven krever av oss. Ved å
konstruere rigide rammer rundt hvert enkelt fag
i skolen legger vi hinder i veien mot den helhetlige kompetansen det ventes at elevene går ut av
skolen med. Vi, lærere og skoleledere, som har tatt
på oss ansvaret for opplæringen i norsk skole kan
gi barn og ungdom mulighet for en bredde i kompetanse og erfaringer, eller vi kan frarøve dem det.
Tiden de har tilbrakt sammen med oss i skoleløpet
får de uansett aldri tilbake. Tar vi fra dem muligheten til en bredde i erfaringer; er det ikke da vi
som er tidstyvene i barn og unges liv?
Innlegget har også vært trykket i Adresseavisen og
Skolelederen.
«Kanskje vi burde se mer
til Finland, men av helt
andre årsaker enn vi tidligere har gjort i norsk skole?»
1. http://pasisahlberg.com/four-questions-about-education-in-finland/
45 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Debatt
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn
det er plass til i bladet. Dei fleste
av desse vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.
Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Metodefridom har utvikla seg
til å bli eit tviegga sverd
Ein av dei ideologiske inspirasjonskjeldene til Høgre i samband med
utvikling av skulen, er den amerikanske økonomen Eric Hanushek. Nokre
av hans påstender har fungert som
meir eller mindre dulde premiss for
mellom anna det «Lærarløftet» som
er sett i gong av kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen, skriv Roar
Ulvestad. [06.12.15]
Norsk skoles største utfordring i dag
er at den lever i en konstant spagat
Staten og kommunene styrer den
norske grunnskolen samtidig. Spagaten fører til at skolen må skape
læring under dobbelt trykk og med
doble og til dels motstridende krav,
skriver Tor Bitustøyl. [05.01.]
Hvordan kan elevene utvikles
til gode skrivere?
Jeg føler at jeg er nær målstreken og
at jeg skimter den der borte – at jeg
har funnet fram til suksessfaktorer
som gjør at jeg klarer å «lage» gode
skrivere ut av alle elevene. De blir
ikke forfattere alle sammen, men jeg
er rimelig sikker på at alle vil heve seg
fra det nivået de er på, skriver Arne J.
Løvland. [18.12.15]
Nå er også juletreet blitt farlig
Etter å ha vært lærer i den norske
skolen i 38 år, er det noe jeg aldri har
tenkt kunne skje: At skoler begynner
med å sende ut skriv til foreldre med
spørsmål om det er greit at barna får
gå rundt juletreet og synge julesanger, skriver Bernt Falkum. [16.12.15]
Å yrkesrette undervisningen
er ikke lærerens ansvar alene
Mange elever, spesielt på yrkesfag,
føler ikke at matematikkopplæringen
er relevant for det yrket elevene har
tenkt å utdanne seg i, skriver Dina
Gaupseth og Elin Nålsund. [13.11.15]
46 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Til «Den livsviktige leken» på utdanningsnytt.no
Lek er kongeveien til læring
«En utfordring vil jeg gi til alle dere som er
sammen med barn: Hva skal du gjøre i dag for
å tilføre leken magi?» skriver Marit KorperudStokvold i sitt innlegg «Den livsviktige leken» på
utdanningsnytt.no 17.11.
Jeg synes dette fokuset på verdien av lek er
veldig bra! Lek er kongeveien til læring for barnehagebarn og eldre barn. I tillegg har leken stor
egenverdi fordi den er lystbetont og springer
ut fra barnet selv og barnets behov. KorperudStokvold ramser opp mange gevinster leken gir. Vi
kunne føye til trening i problemløsing, mulighet for
bearbeiding av alle slags inntrykk, erfaring med
regning med mer.
Det er flott at forfatteren løfter frem betydningen av lek i en tid hvor skolen blir stadig mer
«skolsk», og krefter jobber for å gjøre barnehagen
også mer teoretisk i den tro at barnehagebarna da
lærer mer. Slike utspill kommer fra folk som mangler kompetanse om førskolebarnets utvikling og
hva som fremmer læring i den alderen.
Så takk til forfatteren som står opp for leken!
Du bidrar til å fremme læring på høyt nivå og livskvalitet til den oppvoksende generasjon!
Edith Nybakk
Det er flott at Marit Korperud-Stokvold løfter frem
lekens verdi i en tid hvor krefter jobber for å gjøre barnehagen mer teoretisk, skriver innsenderen.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Språk
Æme og væme
Et relativt nytt eksempel på munnslapphet eller
motepreget sleivspråk dukker opp stadig oftere,
og da tilsynelatende fra personer som har noe
veldig viktig å føre i marken: æme og væme.
Det er viktig å væme og føle at man æme.
Altså to helt nye verb i språket vårt. Jeg klager
ikke over at det er uforståelig. Det er det ikke,
men hva med utviklingen når ungene begynner å
skrive det?
Læreren i meg protesterer kraftig.
Knut Dyre Broch Sommerfelt
Kolbu
> Delta i debatten på
utdanningsnytt.no
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på
mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Til «Bunden tid tar over» i Utdanning nr. 1
Utdanningsforbundet er på feil vei
Jeg synes ovennevnte innlegg av Torleif Remme,
der han blant annet skriver «Dersom vi lærere
legger bort den uthulte arbeidstidsavtalen og
aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn
for hvordan arbeidsdagen vår organiseres, vil vi ha
delt kortene på nytt», er et godt innlegg. Jeg tror
selv at ordinær arbeidstid og ordentlige arbeidsforhold vil være en god løsning. Når det er innført,
og man ikke rekker de pålagte oppgavene, er det
opp til arbeidsgiver å finne noen til å utføre dette,
eller gjøre en avtale om overtid. De store kontorfellesskapene mange steder hemmer produktiviteten med minst 15–20 prosent, alle avbruddene
gjør dette enda verre. Min kone jobber som lærer
ved en ingeniørhøyskole med ordinær arbeidstid
og ordinær ferie. Hun har eget kontor uten forstyrrelse, gode hjelpemidler og fasiliteter for å
gjøre jobben, sammenlignet med meg. Hun fører
timer og avspaserer. Resultatet er at hun har mye
mer fri/avspasering enn meg. I min forrige jobb
hadde jeg en normal arbeidstidsavtale og avspaserte. Jeg ser at jeg aldri har hatt så lite reell fritid
som nå, jeg har heller aldri hatt så lite overskudd
som nå. Resultatet er at vi råder våre barn til å
velge bort læreryrket, da det er for mye styr, for
mye kritikk av yrket, for mye arbeid, for lite fri, for
lite lønn og at vi har en svak fagforening; for lite
lønn i forhold til innsats. Utdanningsforbundet må
«Se meg lærer!»
på banen og begynne å arbeide som fagforening,
ikke som en hybrid av Utdanningsdirektoratet og
fagforening. En fagforening skal ikke drive med å
finne på all mulig ekstrabelastning for medlemmene, den skal arbeide for medlemmene og bare
det. Det er bra det famøse forslaget om forskning
ble nedstemt, men det viser at Utdanningsforbundet er på feil vei. Det er synd å si det, men jeg
tror ikke på noen voldsom bedring. Det er bare å
forsøke å gjøre en ok jobb så lenge man orker å
være der.
Asbjørn Solberg
Se meg lærer!
– en lærerveiledning om barn
og ungdom i krise og sorg
«Det er viktig for meg å vite at du som lærer vet. Det
KDGGHY UWÀQWRPGHDQGUHHOHYHQHLNODVVHQPLQ
RJVnYLVVWH$NNXUDWQnI¡OHUMHJPHJWU\JJHVWVDPPHQ
PHGPHQQHVNHUVRPYHWDWPDPPDHUV\NVRPYHW
DWWLQJHUYDQVNHOLJª
(Fra appellen «Ser du meg lærer» av Kine Smith Larsen, 2005)
Illustrasjonsfoto
«Se meg lærer!» er Kreftforeningens materiell til bruk for lærere,
helsesøstre og andre når elever opplever alvorlig sykdom eller dødsfall
i nær familie.
1
«Se meg lærer!» består av:
‡ lærerveiledning om barn og ungdom i krise og sorg
‡ ÀOPHQH©6HPHJª©6NDONODVVHQInYLWH"ªRJ©+YDHUNUHIW"ª
«Se meg lærer!»materiellet er gratis og kan
bestilles og lastes ned fra
kreftforeningen.no/
barnogkreft
47 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Debatt
Pedagogikk og teknologi
Diggi – Loo, Diggi – Ley
Denne overskrift brukte Utdanning nr.
17/2015 på sin hovedsak, som handlet om læringsteknologi og gründere
over hele verden. De vil at flest mulig
elever bruker deres apper, deres spill,
deres nettverk og blir deres kunder.
Det er et stort marked vi snakker
om. 4400 milliarder dollar i 2012
og forventet 6300 milliarder dollar
i 2017. Journalist Jørgen Jelstad i
Utdanning stiller spørsmålet om all
denne læringsteknologien vil gjøre
neste generasjon smartere enn oss.
Man kan aldri vite, men jeg tviler ut
fra det enkle resonnementet at vi er
ikke blitt smartere enn våre foreldre/
besteforeldre, selv om vi har hatt
dataverktøy i tre tiår.
Det vil være nyttig å presisere hva
undertegnede mener med smart.
1. Det er smart å leve i fred med
seg selv og naboen. Krig skaper
mange problemer, løser ingen problemer og etterlater bare tapere.
2. Smarthet krever en godt utviklet evne til kommunikasjon, muntlig
og skriftlig. Det kreves også sosial
intelligens, slik at man kan kommunisere uten å skape konflikter.
3. Smarthet krever politisk styring
der fordeling av goder mellom mennesker er rimelig, slik at alle har det
de trenger for å leve bra liv. Dette
betyr utdanning, mat, bolig, jobb,
helse og trygghet for at dette livet
også fortsetter neste uke.
4. Smarthet er aktive og engasjerte mennesker som står opp for
demokrati og mot urettferdighet.
Alle er vi forskjellige og vil være det
i all framtid, men vi kan være våkne
for at vår rikdom ikke oppnås på
bekostning av grupper mennesker.
5. Rikdom er et relativt begrep,
men de rike bør nyte sin rikdom med
nøysomhet hva både mat, drikke,
klær, bolig og annet angår. Overdrevet luksusliv kan sikkert være fristende for de svært rike, men kanskje
ikke smart eller lykkeskapende.
6. Lykke er også relativt, men de
fleste har nok sammenfallende definisjon. Vi vil gjerne ha god helse, en
velfungerende familie med ektefelle
og barn som er glade i hverandre og
investerer tid og oppmerksomhet på
hverandre. Noen sier at penger må
til for å oppnå lykke, og noe penger
må nok til. Likevel kan fattige mennesker også være lykkelige, så livene
er forskjellige. Det sies at det beste
i livet er gratis, for eksempel et smil,
et hyggelig utsagn, litt hjelp i hverdagen med mer.
Evnen til å leve i fred er en form for smarthet som bare kan utvikles gjennom direkte
kontakt med andre mennesker, mener innsenderen. FOTO FREEIMAGES.COM/JULIA FREEMAN-WOOLPERT
Min konklusjon er at nevnte seks
punkter ikke kan låses til apper,
spill eller nettverk, og min form for
smarthet må skje i og mellom mennesker, hvilket krever omgang med
mennesker og kan ikke være plassert
foran en skjerm. Gründerne har opp-
daget et marked som er ni ganger
større enn vårt oljefond. Det er mye
penger. Men vi bestemmer hva som
skal kjøpes.
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
Til innlegg om praktiske undervisningsmetoder i matematikk på utdanningsnytt.no
Forskning om læringsutbyttet er nødvendig
Når har IKT sin nytteverdi? Nhat Dinh gir nyttige
refleksjoner rundt de problemer matematikkfaget
står overfor i grunnskolen og den videregående
skolen. Han peker helt riktig på at bruken av IKT
må være innenfor felter som gir mer læringsutbytte og som samtidig sparer tid i forhold til tidligere metoder for å løse de aktuelle problemene.
Men trykket mot disse nye metodene ved hjelp av
moderne digitale verktøy må skje samtidig med at
de tekniske sidene ved de moderne digitale verktøyene læres. Motivasjonen for dette må nettopp
48 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
være at disse digitale verktøyene gir bedre og raskere løsningsmetoder av de aktuelle problemene
som studeres. Det er dette som det syndes mot
i grunnskolen, og jeg mistenker at videregående
skole har tilsvarende problemer. Jeg har konkludert med at ingen moderne digitale verktøy har
sin berettigelse i grunnskolen, og det nettopp for
at de ikke gir økt læringsutbytte samtidig som de
stjeler mye verdifull tid som kunne ha blitt brukt
til å gi økt læringsutbytte i emner som virkelig har
sin plass i ungdomsskolen. Bruken i videregående
skole må skje i vekselvirkning med at de moderne
digitale verktøyenes tekniske side læres samtidig
med at de anvendes i de aktuelle områder. Økt
forskning rundt bruken av IKT i skolen er både
nødvendig og nyttig for å overvinne de problemer
som i dag er åpenbare. Og denne forskningen vil
frambringe resultater som en del av oss allerede
er klar over.
Magnus Skrunes
Skolefritidsordningen
Vennskap + lek = SFO
I januar 2015 ble kvalitetsmeldingen
«Gi meg en sjanse til å skinne» presentert for ansatte i Trondheim kommune.
Vi som jobber i skolefritidsordningen,
ønsker å utvikle en felles forståelse
av kvalitet med oppmerksomhet på
«hele barnet hele dagen». Å kunne leke
er en kunst, og jo mer man leker, desto
bedre blir man til det.
I de siste årene har det blitt et
større foreldrekrav om ulike tilbud og
aktiviteter innenfor skolefritidstilbudet, og den gode frileken er i ferd med
å miste sin viktige plass. Frilek er en
arena for kreativitet og sosialt samspill under veiledning av kompetente
voksne. Kunsten er å finne en god
balanse mellom voksenstyrte aktiviteter og frilek. I skolefritidsordningen
får man oppleve fellesskap og skape
vennskap på tvers av alder og kjønn.
«Hvis én er syk, har jeg bestandig
flere å leke med. Jeg har mange venner på SFO og har det artig og sånne
ting», jente 8 år.
«Jeg har alltid noen å leke med hvis
jeg kjeder meg, og det er alltid noe å
finne på», jente 7 år.
«Det er bedre å være på SFO,
hjemme sitter jeg bare på ipaden»,
gutt 8 år.
Frileken er en aktiv del av læringen.
Det skapes gode relasjoner, og lek gir
et tidlig innblikk i forhandlinger og
lærdom om hvordan demokrati fungerer. Lekens kjennetegn er at den er
frivillig, lystbetont og oftest en spontan aktivitet som barnet selv velger
å delta i. God lek i trygge rammer er
med på å gi barn en god selvfølelse,
bekreftelse på seg selv som individ,
og mestringsfølelse. Gjennom lek og
samhandling med andre skaffer barn
seg erfaringer, blir kreative og utvikler seg sosialt.
Som barneveiledere skal vi vise
empati, skape varme, ha innlevelse
og ha god kommunikasjon med barna.
Det er i samhandling og i konflikter
at ny forståelse og oppdagelser skjer
i leken. Skolefritidsordningen er en
god arena for vennskap, samhold og
inkludering og er med på å forebygge
mobbing.
I dagens samfunn blir barns mulighet til å styre egen fritid og egne
valg begrenset. I det lange løp vil det
kunne frata barnet muligheten til å
utvikle evnen til å velge selv. Å være
i en stram aktivitetsregi store deler
av dagen vil også bidra til at barns
kreativitet styres i så stor grad at den
svekkes. Barna presterer på områder
som de voksne verdsetter og svarer
på de voksnes krav og forventninger.
Vi ønsker oss en større voksen-
tetthet også i skolefritidsordningen,
slik at vi kan videreutvikle det gode
arbeidet som gjøres i Trondheim.
Alle faggrupper må få kontinuerlig
kompetanseheving gjennom etter- og
videreutdanning. Vi må styrke den
sanselige evnen, for barnet er opptatt
av det nære og det lille, det uryddige.
Det som lokker til oppdagelse og
nysgjerrighet.
Anne Jorun Frøseth
baseleder i Dalgård SFO og
styremedlem i Utdanningsforbundet
Trondheim
Pensjon
Vil sikre pensjon
ved privatisering
Konkurranseutsetting av barnehager og sykehjem kan gi store
pensjonstap for offentlig ansatte.
Arbeidsgiver på sin side kan årlig
spare mer enn 1 million kroner i
pensjonspremie i en virksomhet med
20 årsverk. Fagbevegelsen ber nå
Stortinget utrede hvordan pensjon
kan sikres slik at ikke de ansatte
taper økonomisk når kommuner
konkurranseutsetter.
Unio, LO Stat, LO Kommune, YS
og Akademikerne ber politikerne se
på løsninger som gjør at de ansatte
ikke taper økonomisk når kommuner
konkurranseutsetter barnehager,
sykehjem og andre offentlige
virksomheter.
Konkurranseutsettingen som en
rekke kommuner praktiserer, kan
ha brutale virkninger for mange
ansatte. De som rammes, er ofte
kvinner med lav lønn og mye deltid.
Arbeidstakere som har lite fra før.
En kan spørre hvilke moralske holdninger politikerne har når konkurranseutsetting settes på dagsorden.
Erik Orskaug
sjeføkonom i Unio
49 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Debatt
Til hovedsaken i Utdanning nr. 21/2015
Tvilsomt treårstriks
Etter å ha lest artikkelen med Ulla
Britt Ertsås’ bekymringer for de
små barna i barnehagen, er jeg litt
forundret. Hvordan kan det ha seg
at barnehagene fritt kan bruke det
såkalte «treårstrikset», altså at barn
blir regnet som treåringer lenge før
de egentlig fyller tre år. Er dette
lovlig? Jeg skjønner og har erfart at
veldig mange kommuner/barnehageeiere bruker dette for å få plass til
flere barn i barnehagen. Jeg er også
forundret over at ikke politikerne
tar signalene fra dem som jobber
i barnehagene om viktigheten av
en bemanningsnorm som ikke bare
handler om pedagogtetthet, men
om voksentetthet. Det forundrer
meg også at selv om ca. 80 prosent
av barn under tre år er i barnehage,
er det fortsatt ikke tatt hensyn til
dette. Seksårsreformen skulle jo gi
nye føringer som skulle gjelde de
små i barnehagen, men dette kom
jo aldri. Fortsatt sitter politikerne
og bestemmer hva som er best for
barnet og om hva personalet skal
«lære» barnet. Er det ikke på tide nå
at barnehagefaglige, kyndige personer får være med på dette arbeidet,
er det ikke på tide at de som jobber i
barnehagen, som kjenner hvor skoen
trykker, får uttale seg?
Jeg synes dere skulle «forske» litt
mere i dette «treårstrikset».
Håvard Løberg
barnehagelærer
FAKSIMILE FRA HOVEDSAKEN I NR. 21/2015
Ledere
Styrere og fagorganisering – et verdivalg
Utdanningsforbundets landsmøte i november
vedtok å jobbe for å styrke ledernes plass i
organisasjonen. Det er sikkert mye som kan gjøres for å ivareta lederne som medlemmer på en
bedre måte. Både med tanke på at de tallmessig
er en mindre gruppe i forbundet, og at de er i en
dobbeltrolle i sitt daglige virke, må det være et
ansvar for alle å bidra til at de føler seg hjemme i
fellesskapet.
Samtidig mener jeg at det å velge Utdanningsforbundet også handler om et verdivalg for
den enkelte leder. I barnehagene er det en lang
tradisjon for at barnehagelærere og styrere er
organisert sammen. Dette er et fellesskap som
gir oss det beste utgangspunktet for å jobbe for,
ikke bare for våre interesser som arbeidstagere
og ledere, men også som utøvere av en profesjon. Disse tingene er tett forbundet. Her er noen
eksempler:
Vi jobber for at det skal være én styrer per barnehage, blant annet fordi vi mener at det å være
50 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
tett på de ansatte gir styrer bedre mulighet til å
være en faglig, mer enn en administrativ leder. Av
samme grunn jobber vi for barnehagenes og styrernes faglige autonomi – og mot detaljstyring av
metode og stadig nye rapporteringskrav. Bemanningsnorm har vært en viktig sak for oss både
lokalt og nasjonalt. Det er vel dokumentert at
bemanningstettheten har stor betydning for oppfølging av enkeltbarn og barnegruppe, og dermed
også for hva slags tilbud styreren kan stå ansvarlig for. Det samme gjelder kampen for å øke andelen pedagoger i barnehagene. I disse dager er det
en høring ute om endringer i barnehageloven og
opplæringsloven, som vil kunne svekke barnehagenes mulighet til å få ekstra ressurser for å følge
opp barn med spesielle behov. Dette vil påvirke
både tilbudet til barn og styrernes arbeidsvilkår.
Vi jobber aktivt for å motvirke kommersialisering
av barnehagesektoren, blant annet fordi profitt
tar penger vekk fra potten som styrerne kan bruke
til å gi barn et godt tilbud.
I kraft av vår tyngde og vårt fokus på det faglige
er Utdanningsforbundet er en viktig høringspart
i denne typen saker. Vi prioriterer påvirkningsarbeid overfor politikere og inngår i drøftinger med
barnehageeiere på alle nivå, både i offentlig og
privat sektor. I tillegg jobber vi opp imot opinionen, blant annet med kampanjen i media for å få
en høyere andel pedagoger inn i barnehagen. Styrerne har viktige perspektiver å bidra med, og jeg
mener at deres aktive deltagelse styrker vår argumentasjon og mulighet for å nå frem. «Sammen
er vi sterkere», er et utgangspunkt for all fagorganisering. I utdanningssektoren mener jeg dette
er enda viktigere, fordi det også handler om å stå
sammen for barnehagens samfunnsmandat. Dette
klarer vi best hvis alle pedagoger står sammen.
Odd Arild Viste
hovedtillitsvalgt for Utdanningforbundet
i Studentsamskipnaden i Bergen
Rett
på sak
Utdanningsforbundet
Gjenreis
demokratiet
i fagforeninga!
Utdanningsforbundets landsmøte 2015 er historie. Det er vedtatt at organisasjonen skal styres
videre av de samme folka som fikk 3/4 av medlemmene mot seg da de våren 2015 anbefalte et
totalt uakseptabelt forslag til arbeidstidsordning
for lærere.
«Uforklarlig» registrerer vi at folk i og utafor
organisasjonen sier om det som skjedde på landsmøtet. «Freidig av dem å stille til gjenvalg, det
naturlige ville vært om de hadde trukket seg» er
andre oppfatninger vi legger merke til.
Undertegnede eksledere for Kragerø Lærerlag
og Utdanningsforbundet Kragerø slutter oss til
utsagnet om freidighet. Men: Valget som skjedde,
er ikke uforklarlig. Tvert imot: Det er høyst forklarlig! Landsmøtet besto jo av over 80 prosent
delegater fra fylkesnivået, det nivået som tidlig
viste stor velvilje til det arbeidstidsforslaget som
ledelsen anbefalte.
Den gamle ledelsen ble altså gjenvalgt fordi
landsmøtet var altfor topptungt, det var ikke
representativt – fordi det i altfor liten grad var
rekruttert fra klubber og lokallag, der medlemmenes egentlige meninger finnes.
Gjennom 40 års erfaring hver som tillitsvalgte
i Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet, har vi
registrert at jo nærmere de tillitsvalgte befinner
seg organisasjonens ledelse, jo sterkere er deres
lojalitet til denne ledelsen, og jo fjernere er de
fra medlemmenes oppfatninger. Slik vi ser det,
medfører dette et opplagt demokratisk underskudd i organisasjonen, – og det er en forklaring
på hvorfor vi fortsatt har den ledelsen vi har i
Utdanningsforbundet.
Skal organisasjonen framstå som en demokratisk organisasjon, må det gjøres lovendringer som
i det minste sikrer at et flertall av landsmøtedeltakerne rekrutteres fra lokallagsnivået!
Ole Hustoft og Olav Drevland
Kragerø
Nye kompetansekrav
Kan føre til søksmål
Sheila Benestad
kontaktperson for FAS (faglig, administrativt støttesystem)
i Utdanningsforbundet Vest-Agder
FOTO PRIVAT
Tidligere elever kan komme til
å kreve erstatning dersom de
hadde lærere som ikke oppfylte
kompetansekravene.
De nye kompetansekravene i skolen gjelder fra 1. august 2015. Det står klart i paragraf 14 i forskrift til opplæringsloven. Det
betyr ikke at lærere i første omgang mister
jobben sin, men de må brukes på en annen
måte. Elevene har rett til lærere med godkjent kompetanse, dersom de finnes.
Tigermammaen til Ole våkner etter ti år,
da det viser seg at Ole sliter i matematikk
og dermed ikke fikk nok poeng til å komme
inn på elektrofag på videregående skole. Da
kommer hun på at lille Ole ikke fikk opplæring av lærer med godkjent kompetanse
de fire første årene på barneskolen. Det er
brudd på paragraf 14–2 i forskrift til opplæringsloven.
Hva betyr det for lille Ole?
Lille Ole har rett til en lærer som har 30 studiepoeng i matematikk allerede fra 1. klasse
i barneskolen. Det samme gjelder for norsk
og engelsk, og det samme gjelder for alle de
andre elevene på barneskolen.
Tigermammaen og lille Ole går til sak mot
kommunen og krever erstatning for tapt
arbeidsfortjeneste, siden lille Ole ville tjent
mer penger som elektriker enn helsefagarbeider. Det er mulig det ikke bare skyldes
at han hadde fått opplæring av lærere uten
godkjent kompetanse, men han kan i alle
fall dokumentere at han ikke fikk opplæring
av kvalifisert lærer, slik han hadde rett til …
Men hva med dispensasjonene de snakker om?
Det betyr at Ole sannsynligvis får én lærer
i norsk, en annen lærer i engelsk, en tredje i
matematikk og en fjerde i de andre fagene.
Da får lille Ole mange lærere å forholde seg
til, og de lærerne som har 30 studiepoeng i
disse fagene, må undervise i mange forskjellige klasser. Det er omtrent slik det pleier å
være på videregående skole. For de lavere
klassetrinnene har de fleste ment det var
viktig å ha noen få lærere, og allmennlærerutdanningen var derfor tilpasset dette.
Dette sier Utdanningsdirektoratet: «Det er
mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom
skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning
at fagene er fordelt mellom lærerne slik at
kravene kan bli fylt i størst mulig grad. Det
er et vilkår at slikt unntak er nødvendig. Det
er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan
settes i verk tiltak som gjør det unødvendig
å fravike kompetansekravene.»
Noen skoleledere vil fremdeles synes det er
bedre at lille Ole og de andre barna i første
klasse får noen få lærere å forholde seg til, og
at det derfor er mindre viktig at alle har 30
studiepoeng i disse fagene. Det er ikke lov,
men hva hvis de likevel lar lærere undervise
uten godkjent kompetanse?
Vil lille Ole få erstatning?
Jeg tror det. Dette er noe vi som jobber i
skoleadministrative stillinger vil bli stilt til
ansvar for om ti år, jf. saksbehandlingsfeil i
for eksempel mobbesaker.
51 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Kronikk
Arbeidslivsfaget –
til gagn eller skade for yrkesfaga?
Grethe Nina
Hestholm
høgskolelektor
i pedagogikk
praktisk-pedagogisk
utdanning (PPU)
Høgskolen i Bergen
FOTO REIMERS, ATELIER NESTTUN
«Tida er overmoden for
obligatorisk utdanning å
tilby eit meir demokratisk
utval av dei kunnskapane
som er representerte
i samfunnet.»
52 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Pulserande, læringsmotiverande
og realitetsorienterande kontakt
med røyndomen er mangelvare i
dagens obligatoriske skule.
Det var eit visjonært Storting som i mai 2015
vedtok å innføre arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet (Stortinget 2015). Eg håpar no at Kunnskapsdepartementet fullfører kongstanken ved
å implementere faget slik at dei gode måla blir
oppfylte.
ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected]
Rapport frå prøveordningane
Frå 1.8.2015 kan ungdomsskulane velje å tilby
Arbeidslivsfaget som eit alternativ til framandspråk
eller språkleg fordjuping. Som grunngjeving står
det mellom anna i fagplanen at «Dagens arbeidsliv
har et stort behov for faglært arbeidskraft innenfor ulike bransjer og sektorer. (…) Dette krever høy
kompetanse og gode grunnleggende ferdigheter
av den enkelte arbeidstaker. Arbeidslivsfaget skal
bidra til at elever på ungdomstrinnet får kjennskap
til fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring med
arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige yrker som
produserer tjenester og produkter» (Udir 2015).
Eigentleg er det ei banebrytande hending at
yrkesfag har fått kome inn i teori-territoriumet til
skulen. Nokre vil først og fremst oppleve det som
ein anomali – eit fag som overhovudet ikkje passar inn i det bildet vi har av skule. Andre vil meine
at tida er overmoden for obligatorisk utdanning å
tilby eit meir demokratisk utval av dei kunnskapane som er representerte i samfunnet. Eg er ein
tilhengar utan atterhald av sistnemnde gruppe.
Samstundes må eg rope eit varsku.
For dersom meininga var å auke kunnskapen
om, og statusen til yrkesfaga, kan arbeidslivsfaget, slik det er organisert i dag, leie til akkurat det
motsette. Dette hevdar eg av tre grunnar: 1) Skulane har ikkje godt nok eigna lokale, 2) dei fleste
ungdomskulelærarane har ikkje relevant utdanning og 3) blant elevane som vel, eller blir valt ut
til faget, er fleirtalet stigmatiserte som teoritrøytte
og umotiverte. Dette, i tillegg til at elevar som tar
arbeidslivsfaget får mindre valfridom dersom dei
vil ta studiespesialiserande, utgjer til saman ei lite
attraktiv pakke for kvalifiseringsorientert ungdom
og deira foreldre.
Løysingane som pressar seg på, er omfattande,
men uomgjengelege: 1) eigna lokale må skaffast,
innreiast, eller leigast, 2) samarbeid med yrkesfaglærarar må etablerast og 3) faget må gjerast obligatorisk for alle elevar.
Problema eg nemner er ikkje tatt frå fantasien,
sjølv om ein godt kunne tenke seg at nettopp
desse utfordringane ville melda seg. Frå skuleåret 2009/10 innførte nokre utvalde kommunar
ei prøveordning med arbeidslivsfaget og sidan då
har Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og
Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd
og aldring (Nova) levert rapportar frå forsøka.
Rapportane formidlar verdifulle erfaringar, og er
med å støtte argumentasjonane mine nedanfor.
Lokale
Ei seriøs undervisning i arbeidslivsfaget vil opplagt
krevje andre fasilitetar enn det ein finn i eit standard klasserom. I Nova-rapporten frå 2013 står det
at opplæringa hovudsakelig hadde føregått i skulebygningane. Tre av fire skular hadde aldri, eller
berre i nokre få timar hatt arbeidslivsfag utanfor
skulen. Nesten halvparten av lærarane vurderte
at tilgangen til og kvaliteten på lokala ikkje var
tilfredsstillande, og at dette utgjorde ein utfordring
for kvaliteten på undervisninga. «På dette området
har det vært en forverring i løpet av forsøksperioden. Enkelte lærere opplever også fremdeles
utfordringer med å få samlet arbeidslivsfagstimene i lengre økter» (Bakken, Dæhlen og Smette
2013, s.13).
Berre ein marginal del av rikdomen i yrkeskunnskapane kan undervisast i ein sløydsal eller
på eit skulekjøken. Det er dessutan ein overhengande fare for at desse romma inviterer til ei vidareføring av skulefaga: sløyd og mat og helse. Dette er
sjølvsagt flotte fag, men dei formidlar ikkje «hvilke
krav som stilles til yrkesutøvelse og til yrkesutøvere», slik det mellom anna står i læreplanen for
arbeidslivsfaget (Udir).
Lærarkompetanse
Ifølgje Nova hadde to av tre lærarar som var med
i forsøket ei praktisk utdanning. Dei opplevde at
dei hadde blitt valt ut av leiinga fordi dei hadde >
53 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Kronikk
særskilte føresetnader for å lukkast med det nye
faget (Bakken, Dæhlen, Haakestad, Aaboen Sletten
og Smette, 2012, s. 9). Men kva med skular som
ikkje har slike lærarar?
Dei fleste ungdomsskulelærarar er i utgangspunktet ikkje kvalifiserte til å undervise i arbeidslivsfaget, og kvifor skulle dei vere det? Med
arbeidslivsfaget blir det introdusert kunnskapstradisjonar som hittil har vore fråverande i obligatorisk skule. Meiner ein alvor med faget, må ein få
i stand eit samarbeid med yrkesfaglærarar som har
kompetanse til å presentere yrkesfaga slik dei faktisk er, ikkje som ein vrangførestelling av ein idé,
slik vi får assosiasjonar om når vi høyrer om elevar
som får fritt spelerom i sløydsalen, vaktmeisteren
som plutseleg får undervisningsansvar, eller elevar
som steiker pannekaker og høyrer på musikk.
Men ifølgje Nova-rapporten frå 2013 hadde ungdomsskulelærarane opplevd samarbeidet med
videregående skole som vanskelegare, eller meir
problematisk enn samarbeidet med arbeidslivet
(Bakken et al 2013, s.10). Sjansen til eit sårt trengt
møte mellom ungdomsskuleelevar og kompetente
fagarbeidarar kan vonleg by seg gjennom eit nytt
krav i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærarar: No skal nemleg studentar som tar praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y)
også ha praksis i to veker i ungdomsskulen. Med
dette er det tatt eit viktig steg i retning forpliktande
samarbeid mellom skuleslaga.
Elevføresetnader
Sju av ti elevar som deltok i faget, meinte at
arbeidslivsfaget var det beste faget på skulen.
Nova-forskarane meinte at nøkkelen til suksessen
er at faget representerer ein alternativ læringsarena i skulen som gir meistringsopplevingar for
fleire (Bakken et al 2013, s.8 og 11). Her står vi i
hjartet til ei interessekonflikt mellom spesialpedagogikk og eminent yrkeskunnskap. Slik situasjonen er i dag, har spesialpedagogiske tiltak og
tilrettelagte opplegg gjort mytteri på arbeidslivsfaget. Det finst unntak, men rapportane melder at
elevar med relativt svake skulefaglige prestasjonar
«Sju av ti elevar som
deltok i faget, meinte at
arbeidslivsfaget var det
beste faget på skulen.»
54 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
klart er overrepresenterte i arbeidslivsfaget, nokre
er sågar plasserte i faget utan sjølv å ha valt det
(Bakken et al 2013, s. 9 og 12). Vi ser her korleis
teoretisk skulekultur oppfattar praktisk kunnskap
som ein slags naudhjelp for teorifrustrerte elevar
– og berre som det. Kanskje som venta, gjeve at
kunnskapsfeltet stort sett er ukjent i ungdomsskulekulturen.
Gjennom heile evalueringa har mange lærarar
rapportert at samansetninga av elevar i arbeidslivsfaget er utfordrande, skriv Nova-forskarane. «Noen
lærere opplever at skolene bruker arbeidslivsfaget
til å lose «vanskelige elever» bort fra fremmedspråk. Noen lærere gir også uttrykk for at elevsammensetningen gjør det vanskelig å gjennomføre
faget på en god måte – enten fordi spredningen i
elevgruppa er svært stor, eller fordi det å få mange
elever med atferdsproblemer samlet på ett sted kan
være krevende» (Bakken et al 2013, s. 13).
Arbeidslivsfaget skulle mellom anna gi elevar
høve til å prøve ut interessa for yrkesfaga, men her
ser vi at organiseringa er med på skape, oppretthalde og vidareføre øydeleggande fordommar om
yrkesfaga som verkar avskrekkande på ungdom
og foreldre som ynskjer «den beste» utdanninga.
Ei mor formulerer møtet med arbeidslivsfaget
slik:
«På ungdomsskolen til min datter ble det presentert slik: «Dette er et tilbud som vi har til noen
få elever, det vil si dem som ikke vil mestre å ha
språkfag. Elevene som vil ta studiekompetanse i
videregående skole skal altså ikke ta dette faget.
Hvis de ikke tar språkfag nå kan de ikke oppnå
studiekompetanse på normert tid.»
(…) «Min datter er flink på skolen, men ville
egentlig gjerne prøve seg i yrkeslivet pluss lære om
entreprenørskap. Så hun ble skuffet over dette. Jeg
forklarte at skolens fremstilling nok ikke stemte
helt, men skjønte også at det ikke var noe poeng å
holde på å velge det faget ... Leit! Tror selv at entreprenørskap og arbeidslivserfaring på ungdomsskolen ville vært fint for flere! (…) Ambisiøse elever
kan nå utrolig langt og finne sider ved seg selv om
de ikke ante at de hadde. Det er bare kunnskapsmangel og en ukultur at dette faget har så lav status. Datteren min ble oppriktig skuffet - hun gledet
seg veldig til å forsøke seg i arbeidslivet og hadde
lyst til å lære om gründervirksomhet.»
Skule = teori?
I dei fleste land handlar obligatorisk opplæring
om å tilpasse akademisk kunnskap til heile elev-
massen. Skulekunnskap er, og har vore synonymt
med teoretisk kunnskap, som igjen har vore knytt
til høgare utdanning og posisjonar til priviligerte
klassar (Dokka 1988, s. 12). Praktisk kunnskap
har vore til stades i kulturen som eit sjølvsagt og
livsviktig premiss, men i dag er det heller sjeldan
at borna lærer praktisk kunnskap i sitt naturlege
habitat. Vanlegvis møter borna ein abstrakt, og
særleg gjennom datamaskiner, virtuell erfaringsarena.
Som obligatorisk fag i ei obligatorisk opplæring
kan arbeidslivsfaget synleggjere og løfte yrkesfaga for nye elevkulturar. Noreg treng fleire fagarbeidarar. Det blir stadig varsla, mellom anna
frå regjeringa, Statistisk sentralbyrå (SSB, 2013)
og næringslivets hovudorganisasjon (NHO, 2015).
Men dette er berre ei side av saka. Hadde arbeidslivsfaget vore obligatorisk for alle elevar, hadde alle
fått eit breiare kunnskaps- og erfaringsgrunnlag,
både for å ta eit meir kvalifisert val om framtida
si, men også, og særleg for å utvikle ei breiare
danningsplattform. Eit einsidig teorifokus gir
ein avgrensa kunnskapshorisont og hindrar den
gjensidige vekselverknaden mellom refleksjon og
handling.
Ifølgje sluttrapporten til Nova var det dei praktiske arbeidsmetodane som var viktigaste grunnen
til at elevane trivdes så godt med arbeidslivsfaget:
«Faget oppleves av de fleste som et praktisk fag der
de kan jobbe med ulike oppgaver, og der de kan
bruke hendene og kroppen sin i større grad enn i
andre fag. Elevene beskriver faget som et annerledes skolefag der undervisningen foregår under
andre betingelser enn i de tradisjonelle skolefagene» (Bakken et al 2013, s. 12).
Den realitetsorienterande kontakten
med røyndomen
Ifølgje opplæringslova paragraf 1-1 skal elevane
og lærlingane utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne
delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringslova). Det er enkelt å støtte opp om desse
måla, men det er grunn til å spørje om vi med det
teoretiske kunnskapsrasjonalet som råder i obligatorisk allmennutdanning greier å oppfylle dei.
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected]
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Eit menneske kan ikkje reflektere eine og
åleine på tørre teorien. Det er ei kjennsgjerning vi vaksne i skulekuvøsen gløymer.»
Store krefter er sett inn for å kompensere for manglande motivasjon, interesse, ulike lærevanskar og
sosial reproduksjon gjennom å variere og tilpasse
opplæringa, men få stiller kritiske spørsmål ved
teorifokuset i det pensumet vi underviser. Når dei
såkalla «allmennfaga» hovudsakleg er teoretiske
i innhald og metode, representerer dei verken
spekteret av evner hos elevane, eller spekteret av
kunnskap i samfunnet.
Den praktiske utøvaren må, i større grad enn den
teoretiske tenkaren, forstå og reagere på kontinuerlege tilbakemeldingar og uføresette hendingar.
Denne pulserande, læringsmotiverande og realitetsorienterande kontakten med røyndomen er
mangelvare i dagens obligatoriske skule, der læring
hovudsakleg er tenkt som formidling av fakta og
verdiar gjennom dialogiske refleksjonar, men som
det ikkje er høve til å prøve ut, eller justere på ein
relevant realitet. Her forstår eg «relevant realitet»
som dei aktuelle samfunnsarenaene som skulefaga
er forankra i.
Dette er eit like stort dannings- og utdanningssvik overfor dei som lukkast, som for dei som ikkje
lukkast i den obligatoriske grunnutdanninga. Ei
obligatorisk tilrettelegging av arbeidslivsfaget
ville tilført alle elevar forløysande erfaringar med
dei rike kunnskapane i fag- og profesjonsutdanningane. Men det må skje ein liten revolusjon før
måla i fagplanen for arbeidslivsfaget kan realiserast
i ungdomsskulen, som er organisert etter ei utdanningsforståing som var adekvat den tida elevane
hadde naturleg tilgang til praksis utanfor skulen.
Store mengdar forsking viser korleis kombinasjonen av praktiske og teoretiske tilnærmingar
motiverer, perspektiverer, genererer forståing og
innsikt, ansvarleggjer, aktiverer innovasjonsprosessar, demokratiserer, byggjer identitet, med meir.
(Mellom anna Säljö, 2001, Schön 1987, Dewey 1997,
Hestholm 2008). Ingen elevar fortener å bli haldne
utanfor desse prosessane!
Eit menneske kan ikkje reflektere eine og åleine
på tørre teorien. Det er ei kjennsgjerning vi vaksne
i skulekuvøsen gløymer. Utanfor skulekuvøsen
erkjenner vi ganske raskt at teori faktisk er ganske
viktig, men overser då at vi opplever dette berre
fordi vi har tilgang til den praktiske, levande verda.
Litteratur:
Bakken, A., Dæhlen, M., Haakestad, H., Aaboen Sletten, M. og Smette, I.
(2012): Ett år med arbeidslivsfaget. Læreres og elevers erfaringer med
arbeidslivsfaget på 8. trinn. Rapport 1/2012. Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (Nova).
Bakken, A., Dæhlen, M. og Smette, I. (2013):
Forsøk med arbeidslivsfag påungdomstrinnet. Sluttrapport fra en følgeevaluering. Rapport 11/2013. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring (Nova).
Dewey, John (1997): Demokrati och utbildning.
Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB.
Dokka, H.-J. (1988): En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole – folkeskole – grunnskole 1739 – 1989. Oslo: NKS-Forlaget.
Gilje, N. og Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapenes forutsetninger.
Oslo: Universitetsforlaget.
Hestholm, G. N. (2008): «Jeg holder vel ut.» Kritikk av grunnskulens teoretiske
kunnskapsideal. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1/2008.
Molander, B. (1996): Kunnskap i handling. Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB.
NHO (2015). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på www.nho.no/Politikk-og-analyse/
kompetansebarometer/stort-behov-for-fagarbeidere/
Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Tilgjengeleg pr. 25.10.2015 på: https://lovdata.no/dokument/NL/
lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1
Regjeringen (2013). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på: www.regjeringen.no/no/
aktuelt/regjeringen-styrker-yrkesfagene/id745198/
Schön, D. (1987): Educating the Reflective Practitioner. San Francisco: Jossey
Bass Publishers.
Säljö, R. (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv.
Oslo: J. W. Cappelens forlag a.s
SSB (2013): Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på: http://
ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/
forecasting-demand-and-supply-of-labour-by-education
Stortinget (2015). Tilgjengeleg pr. 30.09.15 på www.stortinget.no/no/
Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/
inns-201415-271/#a1
Udir (2015). Læreplan for arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Tilgjengeleg pr.
30.09.15 på: http://www.udir.no/kl06/ARB1-02/Hele/Formaal
55 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Annonser Stilling/Øst-Norge
Rygge kommune
&ƌĂƐŬŽůĞƐƚĂƌƚϬϭ͘Ϭϴ͘ϭϲ͘ǀŝůĚĞƚďůŝůĞĚŝŐĞůčƌĞƌƐƚŝůůŝŶŐĞƌŝ
ŬŽŵŵƵŶĞŶ͘
&ƆůŐĞŶĚĞƐŬŽůĞƌŚĂƌƚŝůƐĞƚƚŝŶŐƐďĞŚŽǀ͗
sĂŶŐƐŬŽůĞϭʹϳ͕ĨĂƐƚĞŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ
TƌĞĊƐĞŶƐŬŽůĞϭʹϳ͕ǀŝŬĂƌŝĂƚ
>ĂƌŬŽůůĞŶƐŬŽůĞϭͲϳ͕ĨĂƐƚĞ
,ĂůŵƐƚĂĚƐŬŽůĞϭʹϳ͕ĨĂƐƚĞ
ZLJŐŐĞhͲƐŬŽůĞ͕ĨĂƐƚŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ
^ŬŽůĞŶĞǀĞŬƚůĞŐŐĞƌĂƚůčƌĞƌŶĞĞƌĨůĞŬƐŝďůĞ͕
ƵƚǀŝŬůŝŶŐƐƌĞƚƚĞĚĞŽŐƚĂƌƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚŝĞůĞǀĞŶĞƐ
ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞŽŐĞƌĨĂƌŝŶŐƐďĂŬŐƌƵŶŶ͘
^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϭϮ͘ϬϮ͘ϭϲ͘
Full utlysningstekst på www.rygge.kommune.no
Telefon: 69 26 43 00, E-post: [email protected]
56 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Annonser Stilling/Øst-Norge
Nes kommune
AKERSHUS FYLKE
LEDIG STILLING
Nes kommune i Akershus
har en visjon om “det gode liv
der elvene møtes”.
Innbyggerne settes i sentrum
gjennom medarbeidere som
oppviser god service, utviklingsvilje
og stort engasjement.
Kommunen har ca.
20.000 innbyggere og gode
lokalmiljøer, rike frilufts-, kulturog fritidstilbud og et yrende
fiske- og båtliv på Glomma og
Vorma – elvene som møtes der
kommunesentrum Årnes er
lokalisert.
«Et løft i Nes-skolen»
Velkommen til Nes-skolen!
Dyktig lærer?
Nes-skolen trenger deg!
Nes kommune satser på skolen. Barn og unges læring står i sentrum for vår virksomhet.
Kontinuerlig utvikling og forbedring skal skape læring og glede i hverdagen.
Vi har 8 barneskoler og 2 ungdomsskoler i kommunen.
Fra skoleåret 2016/2017 vil vi ha behov for et uspesifisert antall lærere i faste og
midlertidige stillinger. Vi kan tilby:
• 4 års ansiennitet for nyutdannede lærere
• Gode kontaktlærertillegg
• Muligheter for relevant etter- og videreutdanning innenfor prioriterte områder
• God tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen
• God støtte og veiledning fra egen Pedagogisk tjeneste, både på system- og fagnivå
Du vil få mer informasjon om den enkelte skole, fagbehov m.m ved å gå inn på
Nes kommunes/skolenes hjemmesider: http://www.nes-ak.kommune.no. Søkere oppfordres
til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens internettsider.
Søknadsfrist 15. februar 2016.
57 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Annonser Stilling/Øst-Norge
58 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Utgivelser
2016
Materiellfrist Utkommer
1
17. desember
15. januar
2
14. januar
29. januar
3
28. januar
12. februar
4
11. februar
26. februar
5
25. feb
11. mars
6
10. mars
01. april
7
31. mars
15. april
8
14. april
29. april
9
28. april
13. mai
10
12. mai
27. mai
11
26. mai
10. juni
12
09. juni
24. juni
13
04. august
19. august
14
18. august
02. september
Vi er stolte av det gode arbeidet som
er gjort av våre ansatte og ønsker oss
¾IVIPŸVIVIQIHToPEKIX
15
01. september 16. september
16
15. september 30. september
17
29. september 14. oktober
Vil du jobbe i en kommune som satser på innovasjon
og nytenkning?
18
13. oktober
28. oktober
Les mer og søk på www.sandnes.kommune.no.
19
27. oktober
11. november
Søknadsfrist: 07.02.2016
20
10. november
25. november
21
24. november
09. desember
Foto: John Sirevaag
Nr.
Sandnes - i sentrum for framtiden
Sandnes kommune har over lengre tid satset bredt på innovasjon og nytenkning
MRRIR¾IVIXNIRIWXISQVoHIV-ZERXZMMRRSZEWNSRWTVMWIRJSVOSQQYRIRW
arbeid med russisk matematikk, et prosjekt som kan vise til svært gode resultater
JSVoFIHVIQSXMZEWNSRIRXMPIPIZIRISK OITVSKVIWNSRIRMPŸVMRKIR
Annonser Stilling/Sør-Norge
UTDANNING
O Se flere ledige stillinger på Lærerjobb.no
59 | UTDANNING nr.2/29. januar 2016
Annonser Kurs
60 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Minneord
Guri Sandbakken
Det var med stor sorg ledelse og kolleger i Utdanningsforbundet mottok beskjeden om Guri Sandbakkens dødsfall, den 17. desember 2015.
Den 17. desember 2015, et stykke ut på kvelden, kom beskjeden jeg visste ville komme, men som likevel var så trist og
så vond å høre; Guri Sandbakken var død, bare 62 år. Neste
dag stod arbeidsplassen hennes tom. Selv om plassen hadde
stått mye tom mens hun var syk, hadde Guri likevel vært der.
Nå derimot, opplevde jeg det annerledes. Guri var borte, Guri
kommer ikke igjen, plassen var tom på en helt annen måte. En
del som hadde vært med meg og rundt meg i over 30 arbeidsår,
var borte.
Ved Guris altfor tidlige død har Utdanningsforbundet mistet en svært god kollega og en dyktig
og vel ansett medarbeider.
Guri Sandbakken kom i 1987 fra undervisningsstilling ved Sogn videregående skole til Norsk
Undervisningsforbund. Her var hun først lønnssekretær og etter hvert forhandlingskonsulent i
det nyopprettede Lærerforbundet fra august 1993.
Etter at Lærerforbundet og Norsk Lærerlag i 2001
fusjonerte og ble til Utdanningsforbundet, inngikk
Guri først i Utdanningsforbundets utdanningspolitiske avdeling, deretter i avdeling for lønns- og
arbeidsvilkår. Etter omorganisering var Guri nå
seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen.
Guri opparbeidet seg en enorm erfaring og hadde
en rekke oppgaver og ansvarsområder i Utdanningsforbundet. Guri kombinerte sine kunnskaper, erfaringer og sitt store engasjement med å stå
på for medlemmene i forhandlinger og gjennom
skolering og veiledning av tillitsvalgte. Guri Sandbakken var arbeidsvillig og pålitelig i sitt arbeid.
Hun var tydelig og bestemt, men evnet samtidig å
møte alle parter med respekt og vennlighet.
Raus, varm og fordomsfri møtte Guri sine omgivelser. Derfor var hun ikke bare en respektert
fagperson, men også en kollega som delte sin
kunnskap og erfaring, og var verdsatt for det. Det
er mange kolleger som i dag kjenner på savnet
etter Guri når hennes stol nå står tom. Samtidig er
vi takknemlige for at vi fikk ta del i så store deler
av Guris arbeidsliv, og over at hun rundhåndet øste
av seg selv faglig og sosialt. Vi vil minnes henne
med stolthet og glede.
På vegne av Utdanningsforbundet
Aashild Ravnanger,
leder for profesjonspolitisk avdeling
Lasse Kolstad,
leder for forhandlingsseksjonen
PRIVAT FOTO
Tidlig på 1980-tallet ble vi kollegaer. Guri kom inn på lærerværelset på Haugenstua skole som et friskt pust. Vi var begge
realister og underviste samme fag og klassetrinn. Faglig utfylte
vi hverandre, hun med biologi, jeg med kjemi. Et nært faglig
samarbeid der vi lagde undervisningsopplegg sammen, tok til.
En morsom og lærerik tid. I 1985 ble jeg valgt inn i kretsstyret i NUFO (en av forløperne til Utdanningsforbundet) og fikk
ansvaret for skolering av tillitsvalgte. Jeg trengte medhjelpere.
Guris gode evne til å lage undervisningsopplegg, og ikke minst
hennes nøyaktige, morsomme og pedagogiske måte å formidle
det på, gjorde Guri selvskreven. Hun måtte med i skoleringsutvalget. Andre etappe i vårt arbeidsfellesskap startet. Denne
gikk over i etappe tre i 1987 da vi begge ble ansatt i NUFOs
sekretariat. Vi ble med i fusjonene til lærerorganisasjonene og
jobbet nå sammen i Utdanningsforbundet. I over 30 år hadde
jeg gleden av å ha Guri rundt meg, ikke bare som kollega, men
også som en god venn.
Vi ble godt kjent og visste hvilke utfordringer livet ga oss på
mange områder. Det kunne vi også snakke sammen om. I seks
år var jeg også sjefen hennes. Da så jeg enda bedre enn før hvor
lojal hun var mot organisasjonen og arbeidet sitt, hvor skikkelig alt ble gjort og hvor ryddig hun var. Hvis du lurer på hva
som skjedde på et møte Guri var på, så er det nedskrevet. I en
hylle på kontoret hennes, står det over 60 notatbøker – hver
med 96 sider – med møtereferater. Og merk, det er fra møter
bare fra de siste 17–18 arbeidsårene.
Guri var veldig sosial. Hun tok på seg oppgaver til felles beste
for oss alle. Hun var svært kunnskapsrik, raus, blid og hadde
klare meninger. Det kommer nye kollegaer som overtar Guris
oppgaver, men det vil aldri komme en ny Guri. Guri vil bli dypt
savnet. Jeg lyser fred over Guris minne.
Rasmus T. Gjestland
61 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Minneord
Asta Holter Dahl
Asta Holter Dahl, født 8. mai 1927 i Elverum,
ble bisatt fra Oddernes kapell i Kristiansand 26.
november. Med henne er en autoritet på norsk
lærerutdanning gått ut av tiden. Via sine bøker og
foredrag var hun kjent ved alle lærerhøyskolene
og ved mange andre institusjoner som var opptatt
av især småskole- og spesialpedagogikk. Kolleger
ved Kristiansand lærerhøgskole karakteriserte
henne som et flaggskip som preget den pedagogiske utviklingen.
Selv utdannet som lektor og logoped, etter lærergjerning ved blant anna Majorstuen skole, ble hun
etter hvert leder for Statsøvingskolen i Kristiansand. Herfra ledet og inspirerte hun over år tusenvis av øvingsskolelærere i allmennpedagogikk og
spesialpedagogikk ut i og ute i praksis. Over flere
fylkesgrenser, på beste vis, over alt anerkjent som
myndig, strukturert, kompetent og snill.
Med sin mann, lærerhøgskolens inspektør Ivar
Dahl fra Finnmark, medstudent fra Lærerskolen
i Elverum, ble de et tospann som utfylte hverandre faglig og menneskelig. Sammen brant de for
å dekke et sterkt økende behov for videreutdanning av lærere da ni-årig ungdomsskole kom, og
de markerte Kristiansand lærerhøgskole sterkt på
dette feltet. Ikke minst ved god hjelp av Astas nære
kollega Reidar Ringereide.
Da Ivar gikk bort i 1990, bare 63 år gammel, døyvet Asta sin store sorg med å gi ut diktantologien
«I sorgens time», til trøst for seg selv og mange
andre. Typisk der er Kolbein Falkeids dikt «Døden
62 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
er ikke så skremmende som før … jeg finner nok
fram». Opptatt av poesi som hun var, deklamerte
hun gjerne diktene selv i lærerhøyskolens aula.
Blant yndlingsdikterne var Einar Skjæraasen.
Mest kjent og solgt av hennes bøker er likevel
hennes mange bildelesningstekster «Hva leste
du nå?» Tekster som ennå selges i store opplag
og gjorde henne rik, forretningskvinne som hun
også var, men godhjertet og gjestfri. Gjestfriheten
praktiserte hun i sine hus på Søm og i Brekkestø.
Faste julebesøk gikk til barndomstraktene i Østerdalen, men reist hadde hun over så å si hele
verden, finansiert av sitt eget skrivefond, innbrakt
ved alltid godt boksalg. Dette ga impulser til bruk i
bøkene. Hun bevarte sin vennlighet, verdighet og
vitebegjærlighet opp i høy alder.
Barn fikk hun aldri, men barns fremgang la hun
ned sitt livsverk i, og typisk, hun snakket med
dem som var de voksne. Vakre kranser kom fra
Aschehoug Forlag og Universitetet i Agder, kollekt
gikk til SOS barnebyer. Fred være med vår gode
medarbeider Asta Holter Dahl, som ønsket å bli
husket som lett til sinns og rapp på fot.
Thor Einar Hanisch, Universitetet i Agder
FOTO PRIVAT
Juss
Mona Mjøen McKiernan |
Advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Ansattes ytringsfrihet:
Betydningen av interne retningslinjer
Rett før jul kom Sivilombudsmannen med en uttalelse om offentlig
ansattes ytringsfrihet. Dette på bakgrunn av en undersøkelse gjort
av Sivilombudsmannen på eget initiativ.
Uttalelsen tyder på at «Etiske retningslinjer for statstjenesten»
går for langt i å begrense offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen uttaler at formuleringer i retningslinjene står i
et anstrengt forhold til Grunnloven.
Undersøkelsene som er gjort av Etiske retningslinjer for
statstjenesten har overføringsverdi til lignende retningslinjer
som ofte er utarbeidet for ansatte i kommuner og i private virksomheter. Ombudsmannens uttalelser om når arbeidsgiver kan
begrense ansattes ytringsfrihet, kan derfor være av interesse
for ansatte i alle sektorer.
Rettslig utgangspunkt:
Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet
Det er nedfelt i Grunnloven paragraf 100 og følger av internasjonale forpliktelser, herunder blant annet den europeiske
menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10, at retten
til å ytre seg på egne vegne er en sentral og grunnleggende
menneskerettighet.
Det er retten til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet.
Arbeidsgiver vil kunne styre hvem som uttaler seg på vegne av
virksomheten og hva som blir sagt i den sammenheng. Sivilombudsmannen fremhever i uttalelsen at målet med ytringsfriheten blant annet er å bidra til en best mulig opplyst debatt som
styrker demokratiet. Arbeidstakere med sin særlige innsikt i
spørsmål de møter i sitt arbeid, vil gjennom sine ytringer kunne
bidra til å motvirke og avdekke kritikkverdige forhold. For
offentlige ansatte har ytringsfriheten en sammenheng med allmennhetens rett til innsyn i den offentlige virksomhet.
og begrensningene må være forholdsmessige. Den ansattes
ytringsfrihet er begrenset av straffelovens bestemmelser om
ærekrenkelser, samt regler om taushetsplikt. Videre kan den
ulovfestede lojalitetsplikten få betydning, som innebærer at
den ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten.
Sivilombudsmannen uttaler at det generelt skal mye til før
lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. I stortingsmelding nr. 26 (2003–2004) uttaler Justisdepartementet
at utgangspunktet bør være at det kun er ytringer som påviselig
skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på
en unødvendig måte, som kan anses som illojale ytringer fra
arbeidstakers side. Sivilombudsmannen har i flere tidligere
uttalelser lagt til grunn at det i utgangspunktet må foreligge en
åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser før arbeidsgiver kan reagere på en ansatt sine
ytringer.
Det følger av de Etiske retningslinjene for statstjenesten del
2 om lojalitet at lojalitetsplikten innebærer at arbeidstaker må
opptre i samsvar med virksomhetens interesser, og herunder
ikke uberettiget kan omtale arbeidsgiver eller virksomheten på
en negativ måte. Sivilombudsmannen uttaler at retningslinjene
her går for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Det
vises til at det er ytringer som kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte som er illojale. Dette innebærer
ikke en plikt for offentlige ansatte til å ytre seg i samsvar med
virksomhetens interesser. Sivilombudsmannen uttaler også
blant annet at det bør komme tydeligere frem at den ansattes
ytringsfrihet er hovedregelen, og at begrensninger i ytringsfrihet hjemlet i lojalitetsplikten er unntaket.
«Sivilombudsmannen uttaler
at det generelt
skal mye til
før lojalitetshensynet utgjør
en skranke for
ytringsfriheten.»
Betydningen av arbeidstakers lojalitetsplikt
overfor arbeidsgiver
Det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes,
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
63 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad | 1. nestleder
FOTO STIG BRUSEGARD
Kvalitet og kompetanse
i barnehagen
Etter den raske utbyggingen av barnehagetilbudet i Norge
på 2000-tallet synes nå alle aktuelle beslutningstakere og
meningsbærere å være enige om behovet for å prioritere arbeidet med å sikre og heve kvaliteten. I skolen er det bred enighet
om at læreren er den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten
og resultatene av opplæringen. Det synes imidlertid som om det
er langt igjen før samme erkjennelse omfatter viktigheten av
barnehagelærerne og deres kompetanse.
rerne i KS-området er det brudd. Uenigheten skyldes at KS ikke
har tillit til at barnehagelærerne selv bør ha fullmakt til å bruke
den lille tidsressursen på 4 arbeidstimer pr. uke til planlegging,
på best mulig måte. Etter den store lærerkonflikten i 2014 som
handlet om akkurat det samme, og som svekket KS’ troverdighet og renommé kraftig, skulle en kanskje tro at KS og deres
medlemmer hadde lært. Men nei, i KS er mottoet fortsatt styring, styring, styring.
Selv om det finnes bestemmelser som regulerer forholdet mellom antall barn og antall tilsatte med lærerkompetanse, søker
mange kommuner og private eiere om dispensasjon fra disse
bestemmelsene, år etter år. Det skjer til tross for at andelen
ansatte med slik kompetanse i henhold til gjeldende regler er
langt lavere enn andelen barnehagelærere i våre nabolands
barnehager. Det vitner om lav forståelse eller respekt for hva
lærerkompetansen betyr for kvaliteten av barnehagetilbudet
hos eierne. De har alle muligheter innenfor gjeldende lønnssystem til å øke lønna for å tiltrekke seg flere barnehagelærere
blant de 10.000 med slik utdanning som er i andre yrker. De
sitter også med ansvaret for at de fysiske arbeidsforholdene og
de andre arbeidsvilkårene virker rekrutterende på lærere.
Dagens ordning med at arbeidsgiver i KS-området har formell
styringsrett over planleggingstiden, ble innført som en nemndskjennelse av en oppmann i 2012. Etter det er det gjennomført
flere evalueringer av ordningen som viser at den ikke bidrar til
kvalitet i barnehagen, og barnehagelærerne var veldig misfornøyd med at ordningen ble prolongert av den samme oppmannen i 2013. Vår erfaring med at styringsrett av tidsressurser
til planlegging blir overført fra arbeidstakerne til arbeidsgiver,
er også at selve tidsressursen har en tendens til å bli redusert
eller forsvinne. I barnehagene skjer det ved at bemanningen
reduseres generelt eller man reduserer ressurser til vikar ved
fravær. Fordi barnehagelærerne av yrkesetiske årsaker alltid
vil prioritere omsorg og nødvendig samvær med barna framfor
planleggingsarbeid, blir de med andre ord presset til å redusere
innsatsen til planlegging og evaluering som skal bidra til å sikre
kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.
For de aller fleste yrkesutøvere med en profesjonsutdanning
er muligheten for å kunne gjøre en god og profesjonell jobb
til beste for tjenestemottakerne, det viktigste og mest motiverende blant disse andre arbeidsvilkårene. Det gjelder også
barnehagelærerne. De krever å få tillit og nok tid slik at de kan
utøve sitt profesjonelle skjønn både i planlegging, gjennomføring og vurdering av sine pedagogiske oppgaver på en forsvarlig
og god måte. Det synes imidlertid som om kommunene i KS er
lite innstilt på å innvilge barnehagelærerne slike arbeidsvilkår.
I forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for barnehagelæ-
64 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Flere undersøkelser viser at barn som har gått i gode barnehager, klarer seg bedre i resten av utdanningssystemet, enn de
som ikke går i barnehage. Det er kvaliteten på det pedagogiske
arbeidet som bestemmer hvor stor fordelen av å gå i barnehage
er. Utdanningsforbundet vil kjempe for å forsvare arbeidsvilkår
som sikrer og bidrar til å utvikle den pedagogiske kvaliteten på
barnehagearbeidet.
«Det er
kvaliteten
på det
pedagogiske
arbeidet som
bestemmer
hvor stor
fordelen av
å gå i barnehage er.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Arun Ghosh, Marianne Aagedal, Sara Bjølverud, Stig Kåre Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Xxxx
1440 har meldt seg til
lærerpool for asylbarn
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
IXxxx
begynnelsen av januar lanserte Kunnskapsdepartementet en lærerpool for rekruttering
av
lærere til opplæring av barn og unge asylsøkere. Halvannen uke senere har 1440 lærere
www.nettside.no
Xxxx
meldt
seg til tjeneste.
Xxxx
– Dette viser at norske lærere er samfunnsengasjerte og ønsker å gjøre en innsats for noen av
de vanskeligst stilte barna i Norge. Jeg er stolt
av å representere lærerprofesjonen, sier leder i
Utdanningsforbundet Steffen Handal.
Både pensjonerte og yrkesaktive
lærere kan bidra
Lærerpoolen er et støttetiltak for kommuner som
mangler lærere i forbindelse med flyktningsituasjonen. Registeret er først og fremst ment for
lærere som ønsker å bidra i kortere, midlertidige
undervisningsoppdrag i den ordinære opplæringen. Både pensjonerte og yrkesaktive lærere kan
bidra.
– Utdanning er blant de mest effektive former
for integrering. Derfor er det så viktig at vi gir
disse barna et skikkelig tilbud så raskt som mulig.
Mange har opplevd tøffe situasjoner før de kom
hit og trenger å komme inn i en normal hverdagssituasjon som skoledagen representerer, sier
Handal.
Utdanningsforbundet håper alle med lærerutdanning som har noe ledig kapasitet, vil melde seg til lærerpoolen og på
den måten bidra til å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i samfunnet. FOTO NRC
7400 flyktningbarn i skolealder
Nesten en tredjedel av de vel 30.000 asylsøkerne
som kom til Norge i fjor er barn, og rundt 7400 av
disse er i skolealder.
– Jeg håper alle med lærerutdanning som har
noe ledig kapasitet, vil melde seg til lærerpoolen
og på den måten bidra til å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i samfunnet, sier Handal.
De registrerte dataene lastes ned til en database som ligger hos Utdanningsdirektoratet.
Kommunene får tilgang til denne basen via et
påloggingssystem som de allerede har, og kan
selv søke i basen etter folk som kan bidra i opplæringen. De som registrerer seg, blir bedt om å
oppgi utdanning, arbeidserfaring, hvilke språk de
kan, hvor mye de kan bidra og hvor i landet de kan
jobbe.
Godtgjøring etter gjeldende
tariffavtaler
for noen grupper vil det oppstå problemer, særlig gjelder dette for lærere med AFP-ordning.
Kunnskapsdepartementet har tatt kontakt med
Arbeids- og sosialdepartementet for å avklare
om det kan gjøres unntak fra bestemmelsen om
pensjonsavkortning i denne situasjonen. Informasjon om dette vil vi komme tilbake til når den
foreligger.
Lærerne som blir med i denne ordningen, skal
godtgjøres etter gjeldende tariffavtaler, men
Du kan registrere deg på udir.no
65 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Hvem skal sitte i
Lærerprofesjonens etis
Det nye sentralstyret vil være en pådriver for etisk
forsvarlig praksis i utdanningssektoren. Nå starter
arbeidet med å opprette Lærerprofesjonens etiske råd.
På sitt aller første møte bestemte det
nye sentralstyret hvordan prosessen
med å velge ut medlemmer til Lærerprofesjonens etiske råd skal være. Styret vil
at alle som ønsker det, skal ha mulighet
til å komme med forslag til hvem som
skal sitte i rådet.
– Derfor blir det lagt opp til både en
organisasjonsmessig behandling og en
åpen prosess for å kunne opprette et råd
sammensatt av representanter som har
legitimitet og styrke både i profesjonen
og i offentligheten, sier Steffen Handal,
leder i Utdanningsforbundet.
Sammensetningen av rådet
Nå er muligheten her for å komme med
forslag på navn på medlemmer av rådet
som kan og vil bidra til debatt om viktige
etiske spørsmål. Hvem bør sitte i rådet?
Hvilken kompetanse bør rådet samlet
sett ha?
Profesjonsfaglig kompetanse? Etisk
kompetanse? Annen relevant kompetanse fra andre deler av arbeidslivet enn
utdanningssektoren?
– Rådet skal ha en annen rolle og andre
oppgaver enn Utdanningsforbundet kan
ha. Det skal kunne være et supplement
og forsterke Utdanningsforbundets eget
arbeid med etikk. Videreutvikling og
styrking av profesjonsetikken generelt,
og Lærerprofesjonens etiske plattform
spesielt, vil være avgjørende for arbeidet med kvalitet og profesjonsutvikling
framover, sier Handal.
Leder fra profesjonen
Rådet skal bestå av fem representanter
som til daglig jobber i barnehage, skole,
støttesystem og/eller lærerutdanninger,
samt fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Lederen skal være
fra profesjonen.
Alle kan komme med forslag
I den åpne prosessen inviterer Utdanningsforbundet alle som ønsker det, både
medlemmer og andre, til å foreslå aktuelle rådsmedlemmer. Vi kommer i løpet
av kort tid med mer informasjon om hvor
og hvordan du kan sende inn dine forslag.
Fylkeslagene kan foreslå kandidater
Sentralstyret ønsker at også organisasjonen behandler saken og kommer med
forslag. Fylkeslag og lokallag kan samle
seg om forslag til inntil fem aktuelle
rådsmedlemmer fra profesjonen.
Det skal ikke være representasjonsutvelgelse fra fylket, og kandidatene trenger
ikke være medlemmer i Utdanningsforbundet. Fylkeslaget kan sende inn et samlet
forslag til Utdanningsforbundet sentralt
innen 1. mars. Du vil få nærmere beskjed
fra ditt lokallag eller fylkeslag om hvordan
du kan foreslå kandidater.
De fem kandidatene som fylkeslaget
er blitt enige om, må være forespurt.
Kandidatene behøver ikke komme fra eget
fylkeslag. Hvert forslag må følges av en
begrunnelse for hvorfor denne personen
skal sitte i Lærerprofesjonens etiske råd,
også et eventuelt forslag til ledervervet. En
kort CV for den enkelte legges også ved.
Fylkeslag og lokallag kan også samle
seg om forslag til fire eksterne kandidater. Disse forslagene må også begrunnes,
men kandidatene behøver ikke være
forespurt.
— Vi har lagt opp til både en organisasjonsmessig behandling og en åpen prosess når vi
skal velge hvem som skal sitte i Lærerprofesjonens etiske råd, sier Steffen Handal, leder
i Utdanningsforbundet. FOTO ELI KRISTINE KORSMO
Kurs og konferanser
Skolebasert kompetanseutvikling
Inkludering og tilpasset opplæring
For tida foregår den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». 29. februar
presenteres erfaringer fra denne satsingen på et kurs i Lærernes hus. Foredragsholderne viser hva som særpreger skolebasert kompetanseutvikling, og hva som
er muligheter og hindringer i slike forløp. Dette er ny og nyttig innsikt for skoler,
universitet og høgskoler som skal inn i liknende prosesser med organisasjonslæring. Møt Halvor Bjørnsrud, Inge Vinje, Brit Ballangrud, Janne Madsen, Matthias
Øhra og Stein Laugerud, alle tilknyttet Høgskolen i Sørøst-Norge.
16. mars arrangerer vi kurs for lærere og skoleledere om inkludering og
tilpasset opplæring. Den inkluderende skolen har store utfordringer med å
tilrettelegge læring for elevene i et stadig mer mangfoldig og flerkulturelt
samfunn. Hvordan få til meningsfull læring og utvikling for elever og lærere?
Hvordan kan inkludering og tilpasset opplæring realiseres i hverdagen? Kursledere er Halvor Bjørnsrud og Terje Overland.
66 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
Barnehagedagen
ske råd?
Bestill materiell til Barnehagedagen
2016 – og vinn et forfatterbesøk til
barnehagen!
Alle barnehager som bestiller
materiell er med i trekningen om å
vinne et besøk med høytlesing av
barnebokforfatter Bjørn F. Rørvik.
Han har blant annet skrevet de
kjente bøkene om «Bukkene bruse
på badeland» og «Bukkene bruse
vender tilbake».
Les mer og bestill på
udf.no/barnehagedagen
Så mye kan du spare
på medlemsfordelene!
Det lønner seg å være medlem hos oss. Vi har samlet de 10 beste
grunnene til å gjøre som mer enn 166.000 personer allerede har
gjort. I tillegg til at vi forhandler dine lønns- og arbeidsvilkår, har
vi også forhandlet oss frem til gode medlemsfordeler som gjør at
du kan spare flere tusen kroner hvert år. Som medlem får du reiseforsikring for én person til under tusenlappen. For 636 kr i året
er du dekket på reise som varer i inntil 90 dager over hele verden.
Det er ingen egenandel og svært gode vilkår, og det er ingen andre
fagforbund som kan matche vår reiseforsikring på pris og dekning.
Vi tilbyr også reiseforsikring for familie til kr 1164.
Gi teaterbilletter i gave
Spar mer enn 300 kr på hver forestilling på Riksteateret om du
kjøper inntil fire billetter med rabatten på 20 prosent. Dette er
en super venne- eller familiegave der du gir en opplevelse i gave.
Riksteateret byr på varierte forestillinger, alt fra farse til dramaer
og morsomme barneforestillinger.
Spar opp mot 700 kr i året på å benytte deg av rabatten din på
et abonnement på Dagsavisen. Dagsavisen gir deg det daglige
nyhetsbildet fra inn- og utland og dybdesaker innen politikk, utenriks, kultur og sport.
Kurs i OneNote for lærere – verktøyet som holder orden
10. mars inviterer vi til kurs i Lærernes hus om OneNote. OneNote er et enestående program for lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine notater,
filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige ressurser. Kurset er praktisk
og spesielt tilpasset læreres behov. Begrenset antall plasser! Kursholdere:
Wilhelm Egeland og Erik Svendsen
Les mer eller meld deg på: udf.no/kurs
Gi teaterbilletter i gave. FOTO GISLE BJØRNEBY
67 | UTDANNING nr. 2/29. januar 2016
R
TE
E
H
Y
LESETRENING
N
www.arbeidmedord.no
Tlf.: 380 33 002
LESESTRATEGIER OG LESETRENING 40 fagtekster. Tre nivå
+HIWH
+HIWH
* Passer best på 4.-5. trinn, men kan også brukes av
yngre og eldre elever. Heftene er illustrert.
* Fin trening før testing
* Oppgavene kan gjøres digitalt
* Kr. 450,- + mva pr. stk (inkl. digital utgave)
* BM/NN
* Kopieringsoriginaler
+HIWH
15 LETTLESTBØKER Tre oppgavesamlinger
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Bøkene om Are og Lene
Lene går seg vill
Are og pusen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Eva og Per
Bøkene om Eva og Per
Den lure planen
Den skumle mannen
Karin Johnsen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Lene går seg vill
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Are og pusen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Are blir redd
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Lene er alene
Bok A
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok B
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
ϯ
Bok C
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok D
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok B
Bok A
Bok 1
Bok 2
Bøkene om Are og Lene
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Oppgavesamling
Kopieringsoriginal
Bokmål
Ypperlig for lese- og skrivekurs
Arbeid med ord Læremidler A/S
* Tre nivå: Bøkene A,B, C, D 1.-2. trinn
Bøkene 1-6 om Eva og Per 3.-4. trinn
Bøkene 7-11 om Eva og Per 5.-6. trinn
* Fyldige oppgavepermer, oppgavene kan gjøres digitalt
* Helhetslesing og repetert lesing står sentralt
* Bøker kr. 40,- pr. stk. Oppgavesamlinger 480,- + mva pr
stk. (inkl. digital utgave)
* Bokmål (Nynorsk kommer). Kopieringsoriginaler
JEG VIL LÆRE Å LESE 5-8 HELHETSLESING A-F
Jeg vil lære å lese
Frosk
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Hefte nr. 8
ISBN:978-82-93008-58-3
Ivar Topstad
Fire bøker
LESEFORSTÅELSE
*
*
*
*
Passer best for 2. trinn
Kr. 50,- pr bok
BM/NN
Små bokstaver
F
*
*
*
*
*
Passer for 5.-10. trinn, vgs og voksenopplæring
Utarbeidet for elever med lese- og skrivevansker
To nivå. A,B,C inneholder de enkleste oppgavene
Kr. 300,- + mva pr. stk for heftene A,B,C (kun digitalt)
Kr. 380,- + mva pr. stk for heftene D,E,F (papir og inkl.
digital utgave)
* Kun BM. Kopieringsoriginaler
REPETERT LESING. 12 hefter på ulike nivå
UKENYTT 1/2 pris. Nyheter, quiz, begreper
Vi minner om vår største suksess noensinne
Over 800 skoler bruker opplegget
Kr. 450,- + mva pr. stk. BM/NN. Kopieringsoriginaler
Pr. 1.11. er prisen kr 400,- + mva for resten av inneværende
skoleår. BM/NN.
www.arbeidmedord.no