Nr 2 - NæringsRapport

Nr. 2 – 2015
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
FOKUS:
– Eiendom, bygg
og anlegg
– Bergverk og
gruvedrift
25. ÅRGANG
Store norske Spitsbergen Kulkompani:
Giga-tap på valuta
Den direkte årsaken er etter det NæringsRapport erfarer at selskapet hadde store
tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall på grunn av giganttapene.
Etterlysning!
Storfusjon klar
i sommer
Fusjonen mellom M3
Anlegg og Bolt Construction skal etter
planen være ferdig i
løpet av sommeren.
Da skal selskapet og
adm. direktør Arne
Aune ha hentet inn
om lag 100 millioner
kroner i frisk kapital.
Side 4
Økt tilstedeværelse, kompetanse
og teknologiutvikling i Nord
Kr. 40,-
ETURUKE
RETURUKE
RETURUKE2929 29
Side 15-19
Soper inn
nye millioner
Frode Nilsen
i LNS leter
ikke bare etter
rubiner, han
leter også etter
andre som tør
være med å
satse i utlandet
sammen med
ham.
Tromsøselskapet Calanus og
adm. direktør
Gunnar Rørstad
sopte inn hele
seks millioner
kroner i tilskudd
fra Innovasjon
Norge i mars.
Side 12
Side 29
NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord
Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest
teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere.
Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre.
Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord.
Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse,
strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon,
undervannsinstrumentering, marine operasjoner
og material-verifikasjon og engineering.
FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har
spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien.
www.force.no • Telefon: 99 54 31 90 • www.noweco.force.no
BYGG OG ANLEGG
2
Nr. 2 – 2015
Llentab satser i Nord-Norge
Stålbyggprodusenten Llentab AS har etablert avdelingskontor i Stamsund i
Lofoten.
er godt. Om lag 40 prosent av våre
ordrereserver er fra Nord-Norge,
sier daglig leder Odd Sund i Llentab Norge.
– Pågangen i nord har vært så stor
at vi så oss best tjent med å etablere et eget kontor for å komme
nærmere våre kunder. Når vi nå
etablerer et eget kontor i Lofoten,
skyldes det at markedet nordover
Hovedproduktet til Llentab er galvaniserte stålbygg i alle størrelser,
fra små lagerhaller til gigantbygg
på flere tusen kvaderatmeter. Llentab er ett svensk konsern stiftet
av Leif Lindblad, som har levert
SATSER I NORD-NORGE: I vinter etablerte Llentab avdelingskontor i Lofoten. Llentab Lofoten ledes av Eirik
Pedersen, i midten. Daglig leder Odd Sund til høyre og prosjektleder Håkan Persson i Llentab Norge AS er
her på besøk i Leknes hvor Llentab har bygget kombinasjonsbygg for Jonassen Maskin.
stålbygg siden 1972. Har datterselskaper i Norge, Polen, Tyskland,
Tsjekkia, Danmark, Ukraina og
Slovakia. Hovedkontoret i Norge
er i Oslo med avdelinger i Bergen,
Trondheim og nå; Lofoten. Llentab Norge har ca 60 årsverk og
omsetter for cirka 160 millioner
kroner i 2015.
– Oppdrettsnæringen er viktige
kunder for oss i Nord-Norge, sier
Odd Sund. Llentabs haller blir i
stor utstrekning benyttet av settefiskprodusenter til smoltanlegg.
Den vil nok stå for halvparten av
omsetningen vår i Nord-Norge
på ca. 60 millioner kroner inneværende år. Oppdrettsnæringen
etterspør de vedlikeholdsvennlige
byggene. Konstruksjonen i galvanisert stål dekket med sandwichpanel gjør at de tåler mye salt og fukt.
Dessuten er de rustfrie, sier Sund.
Llentab har også et fint markedsgrunnlag med kombinasjonsbygg,
som består av lager, verksted og
kontorer. Det nyeste bygget Llentab
har ført opp i Lofoten ble bestilt
av maskinentreprenør Jonassen
Maskin AS. Selskapet hadde behov
for en flerbrukshall til maskiner,
utstyr og 10 ansatte.
– Vi hadde behov for ett solid
bygg som i tillegg måtte være godt
isolert. Oppvarming og et godt
inneklima kombinert med et effektivt energinivå var også viktige
kriterier, sier innehaver Raymond
Jonassen.
Prefabrikerte elementer gjør at
byggetiden er kort. Llentabs bruker
alltid egne montasjefolk til å sette
opp bygget. De kan nå også tilby
bygg med komplette tekniske leveranser som el, rør og ventilasjon.
Mestparten av produksjonen av
sandwich- og stålelementer foregår
i Kungshamn i Sverige, hvor også
hovedkontoret ligger.
Selskapet har også en fabrikk i
Polen.
mehørende i Stamsund. Han har
fartstid fra bygg og anleggsbransjen med bygging av bruer, kaier
og brygger og er allerede i full gang
med å jobbe seg inn i det store
nordnorske markedet.
I oppstartfasen vil prosjektleder
Håkan Persson, med over 30 års
erfaring fra Llentab i Sverige og
Norge, være med og dra i gang
Llentabs nord Norge-satsing.
Eirik Pedersen er nylig blitt Llentabs prosjektleder i Nord-Norge.
Han har fortid i Peab, og er hjem-
HamcoGarasjen™
Tlf. 77 87 01 23 / www.hamcobygg.no
SLIPTE
BETONGFASADER
Overhalla Betongbygg produserer og monterer
betongelementer til alle typer bygg.
Det offentlige, fiskeribransjen og landbruket nyter godt av
våre fleksible løsninger og vedlikeholdsfrie betongelementer.
Elementene kan slipes på mange ulike måter, og med ulike
steinmaterialer og farger kan fasaden få akkurat det utrykket
du ønsker.
Slipt hvit marmor,
Kulturkvartalet Stormen
Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det
foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader
på Kulturkvartalet i Bodø og betongelementer til
Nordlandssykehuset.
[email protected]
www.overhallabetongbygg.no
Vi tilbyr automatisert sliping, børsting, fresing, pigging.
Tromsø Politistasjon
Ring oss:
NETTSIDE
74 28 06 00
LEDER
Nr. 2 – 2015
3
Frivillig tvang – politikerne måtte trå til
Politikerne er uten reell mulighet
i krisen til Store norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Selskapet
måtte reddes. Det har med Norges
geopolitiske rolle i nord og troverdighet for norsk overherredømme
over Svalbard og ikke minst sjøområdene utenfor å gjøre.
Longyearbyen der Store norske har
hovedsete, bare litt over 2000 personer. Kulldriften til Store Norske
er den viktigste basisnæringen på
Svalbard, og står for om lag 40 %
av sysselsettingen i Longyearbyen.
Selskapet har vært selve nøkkelen
for norsk suverenitetshevdelse
på øygruppa i Arktis. Det er en
rolle som selskapet ikke kan ha
fremover.
Krisen i SNSKS kom ganske overraskende og ble akutt i fjor høst.
Det satte politikerne i en tvangssituasjon. De har rett og slett ikke
hatt annet valg enn å trå støttende
til. Nå får selskapet 500 millioner
kroner i førstehjelp.
Selv i perioder med pris på kull
på halvparten av
det prisene er i dag
klarte SNSK å tjene
penger under Hermansens ledelse.
Det ikke første gang det er problemer med SNSK. Selskapet har
i lange perioder levd på offentlige
tilskudd. Sist gang selskapet fikk
offentlig tilskudd var i 2001. Den
gang ble det også en diskusjon om
det var liv laga for videre kulldrift
på Svalbard. Stortinget krevde den
gang at SNSK skulle stå på egne
ben ellers måtte det bli kroken på
døra, og styrt avvikling. I Stortingsmeldingen fra den gang sto
det å lese:
«Nærings- og handelsdepartementet
er ellers enig med SNSKs styre i at
dersom det ikke skulle vise seg mulig å få tilfredsstillende økonomiske
resultater fra virksomheten i Svea
Nord, må selskapet vurdere å avvikle gruvedriften. Dersom en slik
situasjon skulle inntreffe, vil staten
som eier måtte foreta en grundig
TJENTE STORE PENGER: Under
Robert Hermansens ledelse
tjente SNSK godt på kullgruvene
på Svalbard. Foto: Leiv Berg
MÅTTE ÅPNE LOMMEBOKEN: Næringsminister Monica Mæland gir 500
millioner til SNSK. Her fotografert utenfor nygruva. Lunckefjell.
Foto: Trond Viken
og helhetlig vurdering av hvorledes norske interesser på Svalbard
best kan ivaretas, også i forhold til
Svalbardtraktatens bestemmelser.»
summer rant inn i statskassen i
form av utbytter – i stedet for ut i
form av tilskudd.
Med dette som forutsetning klarte Robert Hermansen som var sjef
for selskapet, å få til lønnsom drift.
Selv i perioder med pris på kull på
halvparten av det prisene er i dag
klarte SNSK å tjene penger under
Hermansens ledelse. Driften var
lønnsom i hele hans virkeperiode
med unntak av 2006. Årsaken var
brann i en gruve som medførte
produksjonsstans i mange måneder i 2005 og 2006. Men selskapet
fikk utbetalt forsikringspenger som
dekket opp for det meste av tapet
brannen og avbruddet medførte.
Selskapet sto solid på egne ben da
Hermansen ga fra seg stafettpinnen og overlot styringen til Bjørn
Arnestad i 2008. Det året hadde
selskapet et rekordoverskudd på
over 1250 millioner kroner fra
driften.
I Næringsdepartementet var de
svært fornøyd. Betydelige penge-
I 2003 hadde
selskapet lønnsom
drift med en gjennomsnittspris på 39
dollar per tonn.
I 2012 tapte selskapet over 300 millioner kroner på driften med en pris på
nærmere 110 dollar
per tonn!
SNSK tjente penger på kulldriften
helt til og med 2011. I 2012 og 2013
tapte selskapet penger på driften
og alarmen burde gått. Men kassen var full av penger og selskapet
hadde nok reserver å ta av. Det ser
ut til at styre og ledelse glemte å
fokusere på lønnsom drift der produksjonen per ansatt falt fra 9.000
til 10.000 tonn i 2009/2010 ned
til cirka halvparten i 2012/2013.
I 2003 hadde selskapet lønnsom
drift med en gjennomsnittspris på
39 dollar per tonn. I 2012 tapte
selskapet over 300 millioner kroner
på driften med en pris på nærmere
110 dollar per tonn!
I 2014 var det som var bygd opp
av likvider brukt opp. Styret måtte
rope om hjelp samtidig som det
ble kuttet der det kutte kunnes.
Kullutvinning i Lunckefjell-gruven
som skulle sikre videre kulldrift er
satt på vent. I denne gruven er det
allerede investert vel 1,2 milliarder kroner. I stedet for å komme i
gang med kullproduksjon i år som
planlagt, skjer det tidligst neste vår
i påvente (les håp) av at prisene på
kull skal ta seg opp ifølge selskapet
selv. Stortingets forutsetning fra
2001 er dermed brutt.
Det akutte i situasjonen har gitt
politikerne lite handlingsrom. Til
det er Svalbard og Longyearbyen
for viktig.
Det er ikke mange fastboende i
Det finnes
andre og smartere
måter å anvende
midlene til enn å gi
kulldriften til SNSK
tilskudd samtidig
som norsk suverenitet kan opprettholdes på et troverdig
nivå.
Den gode utviklingen og den
gode økonomien i SNSK etter at
selskapet sist fikk kniven på strupen i 2001 har trolig bidratt til at
det har gått sakte med utvikling
av annen næringsvirksomhet på
øygruppen. Det har bygd seg opp
en del virksomheter rundt turisme
og forskning i tillegg til en del logistikk tjenester. Men dette er ikke
tilstrekkelig til å gi et bærekraftig
samfunn uten kullvirksomheten.
SNSKs rolle i norsk utenrikspolitikk må stå for fall. Fastlands-Norge kan ikke og bør ikke fortsette
å måtte sende tilskuddsmidler til
kulldriften. Det finnes andre og
smartere måter å anvende midlene
til enn å gi kulldriften til SNSK
tilskudd samtidig som norsk suverenitet kan opprettholdes på et
troverdig nivå.
INNHOLD NR. 2 – 2015
Llentab satser i Nord-Norge................................................................ 2
Leder: Frivillig tvang – politikerne måtte trå til................................... 3
Storfusjon klar i sommer..................................................................... 4
Vokser ut av Alta................................................................................... 7
Kanontall for Fauske-entreprenør....................................................... 8
Med ryggen mot bergveggen................................................................ 9
Skal i pluss i krise marked................................................................. 10
Tunneler, gruver og juveler................................................................ 12
Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring.................................. 14
LNS-gruppens historie....................................................................... 14
Forleder om årsaken til krisen.......................................................... 15
Krisen akutt etter Giga-tap på valuta................................................. 17
Ny-gruven i Lunckefjellet................................................................... 18
Slik svarer Store Norske Spitsbergen Kullkompani.......................... 19
«Tinteguri» kutter.............................................................................. 20
Kutter som bedrifter flest.................................................................. 20
Kutter kjente fjes................................................................................ 21
Vennegjeng satser på øl..................................................................... 22
Mikroalger danker ut gigant?............................................................. 23
Skjermer for sola................................................................................ 24
Sorterer sortererne............................................................................ 25
Må legge om driften............................................................................ 25
Nordisk satsing på alger.................................................................... 26
Jubel i Joubel...................................................................................... 27
Kjøpte seg 60-foting........................................................................... 28
800.000 til Teddy-skaperne................................................................ 28
Soper inn nye millioner...................................................................... 29
Spriter opp Lyngen............................................................................. 30
Satser tungt på Seiland...................................................................... 31
Tobø Fisk refinansierte....................................................................... 32
Storinvestering i storsmolt................................................................ 33
Gamblet bort 13,2 millioner............................................................... 33
«Gamvikbruket» får nytt liv................................................................ 34
Verdens eneste fuglekikker-arkitektkontor...................................... 35
Fra bemanning til «tools».................................................................. 35
100 millioner kr hver måned.............................................................. 35
– Et løft for Nord-Norge..................................................................... 37
– Flott bygg i seg selv......................................................................... 40
Lokal bedrift fikk renholdskontrakt................................................... 41
– Storsal og økt hotellkapasitet gir fantastiske muligheter.............. 42
Lang prosess mot nytt hotell.............................................................. 43
Meyergårdens historie....................................................................... 44
Mo i Ranas nye hotell.......................................................................... 45
Helma Holmen (1908-1983)................................................................ 46
Et løft for Alta sentrum....................................................................... 47
Basale skal drifte A12......................................................................... 49
Full ordrebok for Tecto....................................................................... 49
Toppladet batteri................................................................................. 51
Gode løsninger for en enkel hverdag................................................. 53
Bjørnfjell kryssingsspor..................................................................... 54
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon: 400 52 881
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.nrapp.no
Markedskonsulent:
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Bjørn Nilsen: [email protected]
Knut Ørjasæter: [email protected]
Jonas Ellingsen: [email protected]
Annonser:
Telefon: 400 52 881
Produksjon:
Layout: refuse.no
Trykk: Nr1trykk Tromsø AS
Abonnement:
Telefon: 400 52 882
[email protected]
Årsabonnement: Kr. 600,-
bygg og anlegg
4
Nr. 2 – 2015
Storfusjon klar i sommer
Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction
skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren. Da
skal selskapet ha hentet inn
om lag 100 millioner kroner
i frisk kapital.
Geir Bjørn Nilsen
M3 Anlegg og Bolt Construction
har flere ting til felles, men særlig
på ett punkt er det klare likhetstrekk: De vokser raskt hver for
seg. M3 vokste fra 167 millioner
kroner til 320 millioner kroner i
omsetning fra 2011 til 2013. Det
er en vekst på nesten 92 prosent.
Bolt vokste i samme periode fra
76,6 millioner kroner til 238 millioner kroner. Det er en vekst på
211 prosent.
Arne Aune, som i dag er administrerende direktør i Bolt, skal
lede det nye konsernet. Han har
for lengst kommunisert at det sammenslåtte selskapet skal omsette
for minst 900 millioner kroner i år.
Forstår vi han rett, er denne omsetningen for alle praktiske formål
allerede i boks.
Bolt holder til i Mo i Rana. M3 er
ved Tverlandet i Bodø.
STORFUSJON: Arne Aune skal lede et entreprenørselskap med 900
millioner kroner i omsetning.
Anlegg
Det var det strategiske arbeidet i
styrerommet hos Bolt som startet
fusjonen.
– Vi har hatt samme strategi siden
tidlig vinter 2013. Da jobbet vi med
strategi- og forretningsplanen for
de neste 3-5 år. Vi så da at det ble
store muligheter innenfor anleggssektoren. Styret tok en prinsippbeslutning om at vi skulle inn i
sektoren. Vi hadde dialog med M3
fra sent i 2012, men da var verken
Bolt eller M3 rigget for en fusjon.
Vi holdt sporadisk kontakt fram
til i fjor høst. Da intensiverte vi
samtalene. Vi var begge enige at
tidspunkt for å gå sammen og integrere selskapene var inne. M3
har stått øverst på vår liste siden
2013. Vi kjente folkene og hadde
stor respekt for dem. Kulturen i
M3 er den samme som vi forsøker
å få til i Bolt, sier Arne Aune til
Næringsrapport.
Fusjonsprosess
Fusjonen ble varslet i mars. Aune
understreker at den fusjonerte enheten blir unik i sitt slag i NordNorge. Selskapet blir totalintegrert
gjennom hele verdikjeden i byggog anleggssektoren. Fusjonen er
imidlertid ikke gjennomført ennå.
– Vi jobber med saken og har ikke
stresset så veldig. For det første
har begge selskap hatt en hektisk
periode med anbudsregning, men
nå skal vi sette oss ned å lage en
integrasjonsplan, sier Aune.
Selskapene er assistert av Sparebank1 Markets, som skal hente inn
i overkant av 100 millioner kroner.
For denne summen, håper eierne
at de skal slippe å gi bort mer enn
25 prosent av selskapet. Lykkes de
med dette, prises det fusjonerte
selskapet til 400 millioner kroner.
Da fusjonen ble varslet, ble det
kommunisert at M3 og Bolt var
likeverdige partnere. Arne Aune
bekrefter over Næringsrapport at
før emisjonen er M3 og Bolt omtrent priset likt.
Nordnorsk
– Hvilke investorer ser dere etter?
– Vi har rettet oss mot finansielle
investorer og ser absolutt etter
nordnorsk kapital. Det hadde vært
hyggelig om vi finner nordnorsk
kapital som løfter oss alle til det
neste nivået, sier Aune.
– Blir det en «ren» emisjon, eller
skal noen av eierne selge seg ned
i tillegg?
– Litt avhengig av hva som skjer,
men jeg ser ikke bort ifra at det
kan bli et lite nedsalg, sier Aune.
– Potensielle investors har kanskje
antydet at de bør eie mer enn en
tredjedel av selskapet (som sikrer
«negativ kontroll», det vil si rett til
å nekte vedtektsendringer)?
– Det har blitt antydet, men det får
Varmekabler for ulike behov
MILLICABLE™ / MILLICLICK™ aluminiumsbelagt trinnlydsplate
og varmekabel
MILLIMAT ® - varmekabelmatte
•
“Tørr” løsning (ingen støpemasse)
•
•
Jevn varmefordeling (alu-folie)
•
Trinnlydsdemping og gulvvarme i ett
•
Byggehøyde kun 8 mm
•
Kan legges i alle typer gulv,
enten dekket med avrettingsmasse
eller rett i fliselim
Byggehøyde kun 4,5 mm
TKXP og TXLP/2R - varmekabel
•
Toleder varmekabelelementer med
integrert skjøt
•
God mekanisk styrke
•
Skjøt nr. 1 mellom ”varmekabel” og
”kald ende”
•
Skjøt nr. 2 ca.15 cm fra endeforsegling.
Dette gir små temperatursvingninger i
enden, mindre materialbevegelse og
har en stabiliserende virkning
www.nexans.no/varme
Nr. 2 – 2015
bygg og anlegg
5
BOLT BYGGER: Bolt Construction AS er i gang med graving og forberedelser til byggingen av kjøpesenteret
Skansen Amfi i Sandnessjøen.
RV 80 BODØTUNNELEN: M3 Anlegg AS har alt av dagsone- arbeider for Bodø tunnelen, dette som en UE
entreprise for Veidekke. Kontraktssum i overkant av 100 millioner kroner. Byggetid 4 år. Dette er M3 første
jobb som UE for Veidekke på samferdsel. Prosjektet tilhører Bodøpakken, fra Hunstadmoen til Tallekrysset.
vi ta når vi kommer dit, sier Aune.
Markedet
Fusjonen mellom M3 og Bolt skjer
i et forretningsklima som er gunstig.
• M3 anlegg har mye arbeid i
Bodø-området (Veipakke) i 2015
og 2016.
• Bolt har større prosjekter på Mo
knyttet til blant annet TIP-hallen
(bygg for den tekniske linjen ved
Polarsirkelen videregående skole
avdeling Mjøland, og Hauknes
barneskole.
• Bolt skal snart sette i gang å bygge
et leilighetsbygg på Mo og holder
på å utvikle et svært prosjekt på
250 millioner kroner på Turisttomta på Mo. Her skal det bygges
leiligheter og næringsareal.
• Bolt bygger flerbrukshall i Rødøy
og skal bygge nye Skansen kjøpesenter i Sandenessjøen. Det siste
prosjektet vil gi arbeid til langt inn
i 2016. I dette prosjektet er det leiligheter på toppen.
PE PUMPESTASJON
NoFI leverer i samarbeid med Xylem
en robust og vedlikeholdsfri
pumpestasjon i PE.
Dette er et tett produkt beregnet for lang
levetid i et miljø med aggresive vesker
som kloakk og sjøvann.
www.nofi.no
Tlf 77 69 80 00
fremtidens varige tette løsninger!
www.xylemwatersolutions.com
BODØ Tlf 75 50 35 50
TROMSØ Tlf 77 60 65 80
bygg og anlegg
6
• Bolt er i posisjon til å lande kontrakter på 100 millioner kroner i
Brønnøysund.
• I tillegg kommer det store kontrakter på Mo innenfor skole,
omsorg og helse. I Brønnøysund
skal det investeres godt over en
milliard, blant annet i Brønnøysundregistrene.
• Regjeringen Solberg har dessuten varslet ytterligere satsing på
veisektoren.
– Vi ser store muligheter fremover. Vi får en veldig spennende
posisjon i markedet, timingen er
optimal, mener Aune.
Boliger
Aune varsler at selskapet har tenkt
å ta en ledende rolle innenfor boligbygging i området NamdalenBodø, som blant annet dekker byene Brønnøysund, Sandnessjøen,
Mo, Mosjøen og Bodø. I denne
regionen bor det 130.000 mennesker. Det er like mange som i
Stavanger.
– Om 2-3 år vil utvikling av boliger
være en vesentlig del av vår virksomhet. Vi ser et stort potensial
og tenker å bygge opp en veldig
profesjonell divisjon knyttet til
dette, sier Aune.
Nøkkeltall
Tall i 1000 kr
Folk
På ett område ser Arne Aune allerede virkning av den varslede fusjonen. Det kommer henvendelser
fra dyktige folk som ønsker å jobbe
for selskapet.
– Vi blir stor nok til at vi kan bygge
opp spisse kompetansemiljø. Vi
blir en veldig attraktiv arbeidsgiver
for mange og vil kunne gi ansatte
gode muligheter for å utvikle seg
personlig, sier Aune.
– Vi er i ferd med å rekruttere en
del veldig flinke folk. Flinke folk,
det er det det hele koker ned til.
For oss er det viktig å få fatt i de
beste, avslutter han.
Nøkkeltall
BOLT CONSTRUCTION AS
Sum driftsinntekter
Driftsresultat
Ordinært res, før skattekostnad
Sum eiendeler
Sum gjeld
Sum egenkapital
Nr. 2 – 2015
M3 ANLEGG AS
2011
76 576
2 604
2 461
41 886
34 154
7 732
2012
165 854
188
29
87 213
68 230
18 983
2013
238 276
4 789
2 779
169 434
140 317
29 117
Tall i 1000 kr
Sum driftsinntekter
Driftsresultat
Ordinært res. før skattekostnad
Sum eiendeler
Sum gjeld
Sum egenkapital
2011
2012
167 152
-9 606
-11 104
116 051
103 412
12 639
307 908
15 728
13 315
163 288
141 151
22 137
2013
319 763
12 975
10 442
197 555
167 615
29 940
M3 Anlegg
M3 Anlegg eies av M3 Holding
AS (100 prosent).
M3 Holding kontrolleres av:
Leif & Tom Holding 50 prosent,
Lasse Nilsen eier 35 prosent
via Lasse Nilsen Eiendom AS,
Bård Erik Midtgård 5 prosent
og Øyvind Hetzler 5 prosent.
E.R.Johansen Holding AS 5
prosent (personalsjef Elin Johansen)
Leif & Tom Holding eies av
Christho AS 50 prosent, som
igjen eies av Ronny Kenneth
Hermansen. Torben og Leif Kilvik eier 25 prosent hver.
M3-holding styret består av
Michal Wiik Johansen, Leif
Finsveen og Svenn Are Jenssen. I styret til M3 Anlegg
sitter i tillegg Elin Johansen
som ansattevalgt og John Ivar
Fagermo.
Bolt Construction
TRYGGHET OG KVALITET
SIDEN 1972
Fra Mandal i sør til Svalbard i nord – LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede
kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager,
idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet.
Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB
– kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg!
OSLO • BERGEN • TRONDHEIM • LOFOTEN • Tlf 977 07 300 • LLENTAB.NO
Bolt eies av RBBS Holding
54 prosent, Sørra Holding 36
prosent og Bolt Ansatteinvest
5,2 prosent og Prius Consulting
AS 4,8%. RBBS kontrolleres av
HKI 60 prosent, THN Holding og
KBI Holding, som har 20 prosent hver. HKI kontrolleres av
Helge Johan Karstensen. THN
eies 100 prosent av Tor Helge
Nordvang og KBI kontrollers av
Ketil Bjerkadal.
Prisingen
Dersom det lykkes å plassere
en emisjon på 100 millioner
kroner for 25 prosent av det
fusjonerte selskapet, sitter M3og Bolt-eierne med verdier for
150 millioner kroner dersom
M3 og Bolt er likt priset.
Lykkes emisjonen vil Lasse
Nilsens aksjepost være priset
til 52 millioner kroner, mens
Helge Johan Karstensen teoretisk vil ha aksjeverdier for
81 millioner kroner.
Mange blir rike på papiret.
Vokser ut av Alta
bygg og anlegg
Nr. 2 – 2015
SB2 utvikling i Alta vokste
med 240 prosent fra 2011
til 2014.
Geir Bjørn Nilsen
– Vi har sett ut av Alta for å vokse,
sier Stig-Rune Abrahamsen, administrerende direktør i SB2 Utvikling. Navnet er lett for å klare.
S-en i navnet står for Stig. B-en står
for Bjørn. Bjørnen vi snakker om
er Bjørn Østlyngen. De to eier 50
prosent hver av SB2 Gruppen via
egne aksjeselskaper. Grunnen til at
selskapet heter SB2 i stedet for SB
var at dette navnet var tatt fra før.
Vokser
SB2 har vokst jevnt og trutt i det
siste. Resultatene har vært på plussiden, men overskuddene har ikke
vært veldig store. Entreprenørmiljøet i Alta er viden kjent over hele
Norges land og vel så det. En stor
andel av næringslivet er bygget opp
omkring entreprenørselskaper.
– Vi satser mange steder og har
oppdrag i Kautokeino, Birtavarre,
Vardø og Tromsø. Sistnevnte jobb
er en fasadejobb ved Tromsdalen
skole.
I Honningsvåg er selskapet i ferd
med å gjøre om de gamle lokalene
til Statens Fiskarbank om til museum. Går alt som Abrahamsen
håper, vil Alta-bedriften passere
50 millioner kroner i omsetning allerede i 2015. 5-7 millioner kroner
av denne omsetningen vil komme
i prosjekter som parhestene selv
utvikler. Selskapet fokuserer på å
regne anbud, men Abrahamsen
understreker at Ola og Kari Nordmann også skal kunne få skiftet et
vindu med deres hjelp.
7
Alta
Selskapet er i ferd med å utvikle
to eiendomsprosjekter i Alta med
til sammen 30 boenheter. StigRune Abrahamsen sier at det ene
prosjektet etter hans mening får
Altas beste utsikt, mot sjøen over
flyplassen. Disse boenhetene blir
på om lag 100 kvadratmeter med
middels høyt kostnadsnivå.
Det andre prosjektet ligger i Alta
sentrum og består av 10 enheter.
Dersom alt går på skinner, kan disse planene passerer gjennom den
kommunale sakskverna i sommer
og det kan bli oppstart i 2016. Hvis
interessen hos kjøperne er til stede.
Abrahamsen og Østlyngen råder
over et eiendomsselskap også, men
har bare to boenheter i dette selskapet. De foretrekker å utvikle
eiendommer og selge dem videre
umiddelbart.
Egne folke
Mange nordnorske byggefirma
har satset på arbeidskraft fra utlandet. SB2 har 19 håndverkere,
men satser på norsk arbeidskraft.
Abrahamsen sier til Næringsrapport at bedriften ønsker å ha to
lærlinger i sving hele tiden.
SE OPP: Daglig leder Stig-Rune Abrahamsen i SB2 Utvikling AS til venstre og styreleder Bjørn Østlyngen i
samme selskap til høyre, de har vokst fort.
Strategien om å vokse utenfor Alta
medfører selvsagt at arbeiderne
må reise mye. Stig-Rune skryter
uhemmet av sine ansatte for å ha
god innstilling til arbeidet de gjør.
– De yter mye og ofrer seg for bedriften. Uten dem kunne vår satsing aldri skjedd. Vi har et veldig
godt arbeidsgjeng og et veldig godt
arbeidsmiljø, mener Abrahamsen.
Også det forklarer hvordan bedriften kan vokse raskt.
Geosynteter og rørprodukter
-bredt utvalg, lang erfaring og høy kompetanse
Fiberduk til separasjon
Armering av vei - Golsfjellet
Gabioner med jordarmering - Fetsund
Bunntetting med membran - Haugesund
PE DV Rør Ø 3500mm som bro - Ifjordfjellet
HelCor stålrørskulvert - Østfold
K3XL PE DV Rør som kulvert
MP 200 flerplaterør som skiundergang - Hafjell
PÅ NETT: SB2 Utvikling AS’ nettsider.
Nøkkeltall
SB2 Utvikling As
Tall i 1000 kr
2011
2012
2013
Sum salgsinntekter
Driftsresultat
Ordinært res. før skattekostnad
10 400
-1 308
-1 411
17 080
326
126
21 726
557
451
2014
35 414
1 315
951
Geosyntia AS, Oslo
Grinidammen 10, 1359 Eiksmarka
Tel. 67 15 92 90, [email protected]
Geosyntia AS, Trøndelag
Thor Erik Johansen
Tel. 90 88 98 03, [email protected]
geosyntia.no
Telefon: 77 60 05 30 • www.nnbk.no
bygg og anlegg
8
Nr. 2 – 2015
Kanontall for Fauske-entreprenør
VEKSTKONGEN: Ole Dinesen Dahl har hatt en fantastisk vekst de siste
årene.
Dahl-Bygg på Fauske var i
fjor et av Norges mest lønnsomme entreprenørselskap. De satser på samme
lønnsomhet i år.
Geir Bjørn Nilsen
Det er slett ikke hver dag Næringsrapport kan skrive en om entreprenørbedrift som leverer 18 prosent
i driftsmargin og 17,6 prosent i
resultatmargin (før skatt). DahlBygg på Fauske klarte dette i fjor og
har ikke mindre ambisiøse mål for
2015. Mye lykkes for Ole Dinesen
Dahl på Fauske.
– Årsaken til at vi lykkes er at vi
selger flere og flere hus, sier Dahl
til Næringsrapport.
I fjor bygget Dahl-Bygg for 45 millioner kroner og satt igjen med nesten åtte millioner kroner før skatt
(se tabell). Det er et resultat han er
veldig godt fornøyd med.
– Dette må være blant de beste resultatene i landet for selskap som
oss, mener han.
Forklaringen på de gode tidene
er god kostnadskontroll samt effektive og dyktige medarbeidere.
Lang vei
Dahl fyller 50 år i juni.
– Historien min som husbygger
starter egentlig i 1981.
– Da du var 16?
– Ja, en kjenning spurte om jeg
kunne bygge et hus for han. Det
kunne jeg. Huset står den dag i dag
nord for Fauske, sier Dahl.
Mens han drev og jobbet som
snekker, utdannet han seg. Han
er egentlig motoringeniør, men har
tatt fagbrev som snekker.
– Det meste av utdannelse har
jeg tatt på kveldstid, sier Fauskeentreprenøren.
Lykkes
Mye har gått rett vei for Dahl de
siste årene. Hans nåværende selskap, Dahl-Bygg, ble etablert i 2006
med en omsetning på 1,1 millioner
kroner. Etter nesten 3.900 prosent
vekst (fra 2006) landet tallet på 45
millioner kroner i fjor.
Dinesen Dahl driver egen eiendomsutvikling og han bygger ut
for andre.
– Jeg antar at cirka 60 prosent av
omsetningen til Dahl-Bygg kommer som følge av egne prosjekter
og 40 prosent fra andre.
Fauskeentreprenøren har samlet en
egen eiendomsportefølje i selskapet Salten Eiendomsutvikling. Så
langt disponerer han 11 boenheter
i dette selskapet.
– Vi har Fauske, Sørfold og Saltdal som vårt satsingsområde, men
kommer det henvendelser fra an-
ÅRETS FORHANDLER: Dahl Bygg AS ble årets forhandler i Systemhus-kjeden i 2014. På bildet fra premieringen under Systemhuskongressen i mars i år. Fra venstre Trond Lien(kjedeleder for Systemhus), Gitte
Dahl, Ole Dahl, begge Dahl Bygg AS samt Morten Ramm og Marthe Skogstad. De to sistnevnte var konfransierer under festmiddagen.
dre kommuner i vårt nærområde
er vi ikke fremmed fra å satse der
også.
Dahl beskriver eiendomsmarkedet
på Fauske som sunt og oppegående. Leiligheter i Fauske sentrum
omsettes gjerne for 38.000-39.000
kroner per kvadratmeter. Eneboliger er noe billigere.
Landsby
Dahl Bygg har 20 håndverkere. 15
av disse kommer fra Estland.
– For fem år siden ansatte jeg en
estlender. Så fikk vi en ledig stilling.
Estlenderen spurte om jeg kunne
ansette hans svoger. Det gjorde jeg.
Så har det kommet flere, onkler,
naboer og bekjente. Nå har jeg 15
estere fra samme landsby (KilingiNõmme). De er vokst opp sammen
og kjenner hverandre godt, beretter Dinesen Dahl.
Han understreker at samtlige er
ansatt, ikke innleid, og at de har
samme vilkår som norske arbeidstakere.
Kjede
Dahl-Bygg har de siste årene blitt
hedret på flere måter. I 2010, 2011
og 2012 ble selskapet utnevnt som
en av Gaselle-bedriftene i Nordland av Dagens Næringsliv. I mars i
år fikk selskapet en enda større hedersbevisning. Selskapet ble Årets
forhandler i Systemhus-kjeden.
– Denne prisen fikk vi fordi vi har
lyktes i vårt marked og fordi vi har
vist lojalitet til kjedesystemet.
– Hva med 2015, får dere like gode
resultater som i fjor?
– Ja, tror du ikke det? Vi får snakkes om et år!
Nøkkeltall
DAHL-BYGG AS
Tall i 1000 kr
Sum driftsinntekter
Vekst fra foregående år
Driftsresultat
Driftsmargin
Ordinært resultat før skattekostnad
Sum omløpsmidler
Sum anleggsmidler
Sum egenkapital
Sum gjeld
* Gjelder perioden 2006-2014. Kilde: Proff Forvalt
BYGG: Her er et eksempel på typen bygg som Dahl-Bygg oppfører.
2006
1 140
190
16,7 %
181
338
262
292
308
2007
3 906
243 %
461
11,8 %
413
717
1 007
581
1 143
2008
5 159
32 %
426
8,3 %
352
965
1 478
829
1 615
2009
8 056
56 %
298
3,7 %
109
3 510
1 660
908
4 262
2010
12 828
59 %
-15
-0,1 %
65
6 276
1 838
1 033
7 081
2011
14 579
14 %
1 756
12,0 %
1 782
3 541
1 776
2 236
3 081
BYGG 2: Dette er et annet eksempel på et Dahl-Bygg.
2012
16 009
10 %
1 491
9,3 %
1 102
12 167
1 756
3 025
10 898
2013
25 970
62 %
2 471
9,5 %
3 256
26 732
4 671
5 369
26 034
2014
45 212
74 %
8 308
18,4 %
7 986
39 973
5 552
11 188
34 337
BERGVERK OG GRUVEDRIFT
Nr. 2 – 2015
9
Sydvaranger Gruve:
Med ryggen mot bergveggen
TUNGE MASKINER, TUNGT ARBEID OG TUNGE TIDER: Det er ikke lett å tjene penger på utvinning av jernmalm i disse dager. I 2008 startet Sydvaranger Gruve i Kirkenes opp igjen, etter å
ha vært nedlagt i 13 år. Gruveområdet er stort og dekker rundt 22 kvaderatkilometer. Sydvaranger Gruve ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane- og produksjonsanleggene
til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Produserer jernkonsentrat av jernmalm. Har rundt
400 ansatte. AS Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og startet eksport av jernmalm i 1910. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Foto: Camille Aadland
Sydvaranger Gruve
Sydvaranger Gruve AS ble
etablert i 2007 for å rehabilitere
gruve, jernbane og fabrikker og
starte produksjon av høyverdig
jernmalmkonsentrat.
Produksjonen av jernmalmkonsentrat kom i gang i oktober
2009 etter en gjenoppbygging
av gruve- og prosessanleggene.
Sydvaranger Gruve AS bruker
gruve-, jernbane-, prosess- og
havneutstyr i verdensklasse for
å kunne produsere og eksportere høykvalitets jernmalm til
verdens stålindustri.
Produktet som nå produseres inneholder cirka 68 %
jernmalm og ﹤5.0% silisium.
Med eksisterende malmreservene anslås gruvens levetid
å være mer enn 20 år.
Selskapet, som har cirka 400
ansatte. Det er heleid av det
australske børsnoterte Northern Iron Limited.
Sydvaranger har skaffet
seg lånt tid frem til utgangen av juni. Kreditorene har
gitt betalingsutsettelse og
rentefritak. Antall ansatte
er redusert. Øvrige ansatte
og ledelsen har redusert
lønnen. Eksterne leverandører er byttet ut med interne løsninger. Motivasjonen for å komme gjennom
krisen er på topp. Men er
det tilstrekkelig?
Knut Ørjasæter
Jernmalm prisene har falt dramatisk og det finnes knapt noen
gruveselskaper innen jernmalm
som tjener penger i dag. Prisene
må opp.
I begynnelsen av mai kom de første signalene om bedre priser på
jernmalm. Det anerkjente analysebyrået Platts meldte om en
prisøkning på 4 prosent de første
dagene av mai i det nord-kinesiske
markedet. Også på den kinesiske
råvarebørsen Dalian steg prisene
kraftig med mellom 2 og 3 prosent
i løpet av et par dager etter utgangen av april. Dalian er den viktigste
råvarebørsen innenlands i Kina.
Kina er selve nøkkelen til hvordan
det skal gå med jernmalm prisene.
Fallende kinesisk import har gitt
store overskudd av jern og malm,
med ditto kraftig prisfall over hele
verden. Det er forventninger om at
kinesiske myndigheter nå vil lette
på kredittgivning og introdusere
tiltak for fremme av økonomisk
vekst som har gitt en spire til optimisme. Økt kinesisk vekst er ensbetydende med større forbruk av
jern og jernmalm og økte priser.
11. mai kom meldingen om at kinesiske myndigheter senket renten
for tredje gang i år.
I siste kvartalsrapport fra Northern
Iron Limited som eier Sydvaranger
Gruve kommer det frem at selskapet har forbedret effektiviteten
og redusert kostnadene med 27
prosent på årsbasis.
Kombinert med ytterligere kostnadsreduserende tiltak er selskapet
trygg på at det er rom for ytterligere kostandbesparelser. Blant annet
skal selskapet selv løse enda flere
oppdrag internt - oppdrag som
tidligere var satt bort til eksterne
leverandører.
Tiltakene som er iverksatt har
gitt bedring. I første kvartal 2015
tapte selskapet 2,4 millioner USD
i EBITDA mot 6,4 i kvartalet før.
Bank hjelp
Sydvaranger har fått hjelp fra selskapets største kreditorer, DnB,
Innovasjon Norge og Tschudi Bulk
Terminaler. En avtale inngått i
januar i år der selskapet slapp å
betale renter samt får utsatt tilbakebetaling i tre måneder er nylig
forlenget til utgangen av juni. Det
gir et kort pusterom.
Tilgjengelig arbeidskapital er også
økt ved at DnB har tilsidesatt betingelser for brudd på låneavtale.
I tillegg har DnB gitt mulighet for
overtrekk på 25,5 millioner USD
i april og 24 millioner USD i henholdsvis mai og juni.
– På kort sikt betyr dette at Sydvaranger Gruve vil fortsette virksomheten som før. De tiltakene
som er iverksatt er et resultat av
en grunnleggende tillit og tro
på at Sydvaranger Gruve har en
bærekraftig framtid, uttalte nylig
administrerende direktør Ismo
Haaparanta i en pressemelding.
Vil doble produksjonen
Med litt bedre priser og fremtidsutsikter er ambisjonene til Sydvaranger Gruve store. Det foreligger
planer om en dobling av produksjonen frem mot 2020. Dette vil
bedre effektiviteten, lønnsomheten
og sikre videre drift. Men før dette
kan skje må imidlertid malmprisene opp av dagens bølgedal slik at
det er mulig å tjene penger. Ellers
er det kroken på døra og over 400
ansatte står uten jobb.
REDDET AV BANKEN: Rune Bjerke og DnB har gitt Sydvaranger Gruve
ekstra penger i form av overtrekk på konto og ekstra tid i håp om
bedre priser på jernmalm. Foto: Olav Mellingsæter, DNB
Alt innen asfalt
Telefon:
75 12 76 70
[email protected]
bergverk og gruvedrift
10
Nr. 2 – 2015
Rana Gruber:
Skal i pluss i krise marked
Rana Gruber utvinner jernmalm. I løpet av de siste to
til tre år har malmprisene
falt til en tredjedel. Store
jernmalmprodusenter som
LKAB og Sydvaranger sliter. Northland Resources
gikk konkurs. I Rana endte
det også med betydelig minus i 2014.
Knut Ørjasæter
GOD PÅ GRUVER : Kjell Sletsjøe er administrerende direktør i Rana
Gruber.
Rana Gruber - Nøkkeltall
Tall i tusen
2011
2012
2013
2014
Sum driftsinnt.
Driftsresultat
Ord. res. f. skatt
734 000
209 000
232 000
861 462
175 303
163 735
787 257 ~ 600 000
53 374
56 341
Men selv med lave priser skal selskapet gå i balanse i år. Det er det
ikke mange jernmalmgruver som
klarer i dag.
– I år skal det produseres over 65
prosent mer per ansatt enn i fjor,
sier Frode Nilsen som er eier av
selskapet. – Det betyr en dramatisk
forbedring i effektivitet og reduserte kostnader per tonn utvunnet
malm. Det vil også være tilstrekkelig til at vi vil gå i et lite pluss i år
selv med dagens rekordlave priser
på jernmalm. I 2013 var prisen per
tonn 185 USD. I begynnelsen av
MALMEN SKIPES UT: Om bord i skipet Marina med malmen fra Rana Grubers eget utskipningsanlegg.
FARER AV GÅRDE: Malmen på tur til havna på Mo
april var prisen nede på 46 USD
per tonn.
– Dette høres nesten uvirkelig ut..?
– Vi har allerede klart det så langt i
år. I mars produserte vi 84 prosent
mer per ansatt enn tilsvarende måned for ett år siden. I snitt er produksjonen per ansatt økt med nær
65 prosent de første fire månedene.
Siden vi dessverre har vært nødt
til å gå ned på bemanningen blir
samlet økningen i produksjonen
fra 2014 til 2015 vel 30 prosent.
Bemanningen er i Rana Gruber,
LNS og leverandører med cirka
100 ansatte.
– Hvordan er dette mulig, har dere
hatt mye slakk i organisasjonen
tidligere?
– Vi har brukt mye tid til å se
gjennom produksjonen og brukt
LEAN prinsippene til å finne flaskehalser. LEAN var et system som
Toyota i sin tid utviklet og som
andre industrier har tatt i bruk,
også gruveindustrien. Etter at flas-
kehalser er identifisert har vi lagt
inn ressurser for å ta dem bort. I
tillegg hadde vi en del problemer
med transport i fjor som dro ned
produksjonen. Disse transportproblemene mener vi vi har fått
løst i år. I ort-drivingen og forberedelser for utvinning har vi ligget godt foran selve produksjonen.
Det betyr at vi kan redusere litt i
dette arbeidet og ventet til prisene
bedrer seg. Ledelsen har også gått
foran og redusert sine lønninger
med ti prosent for å gi sitt bidrag
til bedriften og fremtiden.
I 2014 hadde selskapet har en årlig
produksjon på 4,5 millioner tonn
jernmalm. Det gav en omsetning
på cirka 600 millioner NOK. I perioden 2010 til 2012 lå jernmalmprisene på vel 150 USD i snitt. I
dag er prisen vel en tredjedel eller
mellom 50 og 60 USD per tonn.
Dette er et større fall i prisene enn
for kullprisen i samme periode.
– Forbruket av jernmalm, spesielt
i Kina har gått ned på grunn av
lavere byggeaktivitet. Det er rett
og slett mindre forbruk og for stort
tilbud som trekker malmprisene
ned, sier Nilsen. – I tillegg har de
tre største leverandørene i verden
økt sin produksjon betydelig.
100 år med malmproduksjon
Leonhard Nilsen & Sønner (LNS)
overtok selskapet i 2008. Det har
Rana Gruber
EFFEKTIVE: Rana Gruber er blant verdens mest effektive jernmalmgruver .
Malmen utvinnes ved Ørtfjellet dagbrudd og underjordsanlegget Kvannevann gruve, nord om Storforshei (Dunderlandsdalforekomsten) i Mo i Rana.
Malmen transporteres med Nordlandsbanen ned til oppredningsverket
Gullsmedvik på havna i Mo, en strekning på 35 kilometer. Her blir malmen
foredlet til konsentrat og diverse spesialprodukter. Konsentrat blir skipet
til europeiske stålverk med båter opp til Panamax størrelse, ca. 66 000 til
70 000 tonn last. Mottakerland er hovedsakelig Tyskland, England og Nederland. Jernmalm benyttes til å lage stål.
Rana Gruber AS, tidligere AS
Norsk Jernverk, har vært i drift
i nesten hundre år.
Rana Gruber AS utvinner
jernmalm på Ørtfjell i Rana
og produserer konsentrat for
fremstilling av jern, stål og
spesialprodukter for et internasjonalt marked.
Før 2008 hadde Rana Gruber rundt 180 ansatte og det
ble produsert 7000 tonn malm
per ansatt per år. Selskapet er
blant de mest effektive i verden
i dag.
Rana Gruber har en underjordsgruve på cirka 1 kilometer
og ett dagbrudd i dag.
Hallen der malmen knuses,
er selve hjertet i gruva, med
14 meter bredde og 25 meters
høyde under taket.
Nr. 2 – 2015
bergverk og gruvedrift
MYE INVESTERT: Det underjordiske gruveanlegget til Rana Gruber ved
Kvannevann er topp moderne og bygget for langsiktig utvinning. Gode
transportvilkår vil være svært viktig for langsiktig drift for bedrift og
lokalsamfunn. Det er brukt ca. 700 millioner kroner på dette underjordiske gruveanlegget samt for oppredningsverket ved Gullsmedvik.
Ledelsen i Rana Gruber håper på en snarlig avgjørelse fra politisk hold
om bevilgninger for en detaljplanlegging for oppgradering av Dunderlandsbanen som har stor betydning for fremføring av jernmalm til
oppredningsverket.
11
NY VOGN: Den første av 40 nye malmvogner ble levert i januar 2014. Vognene sikrer en robust forsyningskjede mellom gruve og oppredningsverk, og gir en årlig fraktkapasitet på 5 millioner tonn råmalm inntil
jernbanen moderniseres til 30 tonn aksellast, som vil gi muligheter for ytterligere ambisiøs vekst
blitt utvunnet jernmalm fra Rana
Gruber i mer enn 100 år. I forbindelse med at LNS overtok selskapet ble det besluttet å utrede en
ny brytningsmetode (skiverasbryting) som gir en bedre utnyttelse
av malmkroppen. Det ble investert flere hundre millioner kroner
i etablering av metoden. Første
produksjon med basis i den nye
brytningsmetoden fant sted i 2012.
Det er nok ressurser til å drive frem
til 2025.
En annen årsak til at eieren ser en
fremtid for Rana Gruber er at selskapet selv eier og har kontroll over
hele verdikjeden fra utvinning av
jernmalm til foredling, kundetilpassede produkter og forsendelse
av endelig produkt. Selskapets produksjonsplaner er utformet med
tanke på å sikre at kundene har
god tilgang på produkter – både
på kort og lang sikt.
– Denne planleggingen krever
grundige og detaljerte kunnskaper
om malmreservene, kvaliteten på
mineralressursene og en pålitelig
prosess ved vårt oppredningsanlegg.
– LNS har vist at dere kan gruvedrift. Tidligere styreformann Johan
Petter Barlindhaug har tatt til ordet for privatisering av Store norske
Spitsbergen Kulkompani. Kunne
dere tenkt dere å kjøpe staten ut
og drevet?
– Nei!, svares det kontant.
– Kunne dere drevet Store norske
Spitsbergen Kulkompani lønnsomt?
– Jeg mener bestemt at det er mulig
å drive Store Norske med overskudd også i dag. Men da må man
ha de rette folkene og leverandørene med seg.
– Kunne dere klart å drive Sydvaranger lønnsomt?
– Det skal jeg være forsiktig med å
uttale meg om. Men jeg er overbevist om at Sydvaranger kunne forbedret sitt resultat betydelig, i alle
fall på sikt, dersom de hadde gått
over til underjordsdrift og skiveras
brytning som Rana Gruber gjør.
www.uponor.no
BERGVERK OG GRUVEDRIFT
12
Nr. 2 – 2015
Leonhard Nilsen & Sønner (LNS):
Tunneler, gruver og juveler
BEGYNNELSEN: Det startet med en bulldoser påmontert en gravemaskin bakpå i 1961, i bakgrunnen. Lastebil i forgrunnen. I dag har selskapet en omsetning på over 2 milliarder kroner og over 1200 ansatte.
tunneler og broer til for at en skal
lage en infrastruktur innbyggerne
ønsker. I tillegg bygges det mange
tunneler og fjellhaller i forbindelse
med vannkraftprosjekter.
ETTERLYSNING: Frode Nilsen leter ikke bare etter rubiner, han leter
også etter andre som tør være med å satse i utlandet sammen med
ham.
– Norske aktører er de
beste i verden til å lage
tunneler, sier administrerende direktør Frode Michal Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner ubeskjedent.
– Ingen andre kan måle seg
med de norske entreprenørselskapene. Det har vi
også sett nylig der utenlandske entreprenører som
har prøvd seg i Norge får
alvorlig problemer.
Knut Ørjasæter
Det gamle slagordet til Freia melkesjokolade – Ingen over – ingen
ved siden – kan trekkes frem når
det gjelder bygging av tunneler
mener Nilsen.
– Hva er det som gjør at norske
tunneldrivere er så gode?
– Vi har svært lang erfaring. Det
bygges mer tunnel i Norge enn noe
annet sted i verden målt per innbygger. Klima, natur, befolkningsstruktur og Norges topografi er helt
avgjørende for at vi har fått dette til.
Med høye fjell og dype daler må det
– Det er mye fjell og daler i sentral
Europa også, hva er forskjellen på
tunneldrift i Norge og i resten av
Europa?
– Det har også mye med kultur å
gjøre. Her i landet kommer folk fra
små klimautsatte samfunn langs
kysten der en må ta avgjørelser hele
tiden for å få livet og samfunnet til
å fungere. Det gjør at en i Norge er
en vant til å ta hurtige beslutninger,
finne løsninger og fortsette dersom
problemer dukker opp. På relativt
lavt nivå i organisasjonen vet folk
hva de skal gjøre. Ikke nok med
det – de tar ansvar.
– I utenlandske selskaper stopper
det raskt opp dersom et problem
dukker opp. Alle venter til en eller
annen sjef tar en avgjørelse før en
fortsetter. Videre er det forskjellige
klimatiske og geologiske forhold
der norske forhold ofte oppfattes
som vanskeligere og mer kompliserte enn ellers i Europa. Befolkningsgrunnlaget er dessuten større
i Sentral-Europa. Det gjør at utbyggerne kan bruke større ressurser
på tunnel- prosjektene enn det vi
er vant til.
– Er det forskjeller i teknikker som
brukes mellom den norske måten å
bygge tunneler på og måten andre
gjør det på?
– De metodene vi har tatt i bruk
for å bygge tunneler er blitt ett eget
begrep for tunnelbygging i verden,
Norwegian Tunnelling Method
(NMT). For meg er det ubegripelig at en velger å dra til utlandet
for å løse tunneloppdrag i Norge.
En har sett det feile flere ganger.
Jeg er sikker på at det vil skje igjen.
Det er vi som leverer
husets øyne
Tradisjon for nyskaping
Som standard får du:
• Støydemping
• Vakuum impregnering
• Varige produkter
• Energieffektive produkter
I tillegg kan du få vinduer og dører med:
– Nylig fikk en utenlandsk entreprenør sparken i forbindelse med
tunnelbygging i Nord-Norge. Det
skal bli interessant å følge utviklingen på Follobanen med bare
utenlandske aktører i sving. Jeg er
bekymret for hvordan gigantprosjektet mellom Oslo og Ski vil ende
opp der Jernbaneverket investerer
milliardbeløp.
Driver ut mest
I Norge er det over 4.000 kilometer
vannkrafttunneler, og et forholdsvis godt utbygd nettverk med mer
enn 2000 kilometer vei- og jernbanetunneler. Årlig bygges det 100
kilometer med tunnel. Norge er et
lite land i antall innbyggere, men
en gigant regnet i antall kilometer tunnel per innbygger. Dette er
prosjekter som er bygd ut i løpet
av de siste 100 årene.
– Årlig tas det ut mer enn seks
millioner kubikk fra underjordsdrift i Norge. Sveits er det landet
i Europa som er nærmest. De tar
ut en tredjedel eller cirka to millioner kubikk.
Utenlands satsning startet på
Svalbard
Leonhard Nilsen & Sønner er i
dag engasjert i en rekke tunnelprosjekter i utlandet. Cirka 10 prosent av omsetningen kommer fra
utenlandsk virksomhet. De bygger
tunneler på Island, i Hong Kong, i
Chile og på Færøyene. I tillegg har
selskapet også andre entreprenørprosjekter utenlands. Selskapet er
Metrisk karat
• Redusert solvarmeinnslipp og/eller uv stråling
• Innvendig solskjerming
• Vedlikeholdsfri utside (Aluminiumsbelagt)
Meterisk karat er en masseenhet som tilsvarer 200 milligram (Mg)
• Med forbedret sikkerhet for barn og/eller mot innbrudd
• Energibesparende løsninger som reduserer energitapet
gjennom vinduer og dører med 50% eller mer
Enheten brukes i forbindelse
med verdifastsettelse av perler,
diamanter, safirer, rubiner og
andre edelstener.
www.nordan.no
Ta kontakt med et av våre salgskontorer for gjennomgang
av muligheter for mersalg eller tilleggsalg på våre produkter.
I tillegg er farge og renhet
viktig for verdifastsettelsen
BERGVERK OG GRUVEDRIFT
Nr. 2 – 2015
13
Nøkkeltall
Leonhard Nilsen & Sønner konsernet
Tall i tusen
2011
Sum driftsinnt.
Driftsresultat
Sum eksport
Ord. res. f. skatt
1 543 818
243 782
761 433
247 201
blant annet engasjert på den norske Troll-basen i Antarktis, og
har engasjert seg i gruvedrift på
Grønland. Innen kort tid starter
selskapet sammen med canadiske
partnere utvinning av rubiner fra
en verdens mest lovende rubinforekomst.
– Hvordan har det seg at dere har
blitt så aktive med tunnelbygging
utenlands?
– Det begynte i perioden 2002 til
2004 etter at vi fikk rosende omtale i internasjonale entreprenørmagasiner for jobben vi gjorde
på Svea-gruven på Svalbard. Vi
bygde en transporttunnel på 5,8
km i tilknytning til gruven som
skulle gjøre gruvedriften mer effektiv. Der satte vi verdensrekord
i tunneldriving. Rekorden var på
150 meter per uke. Rekorden ble
satt under krevende forhold med
kort byggetid, komplisert geologi
og vanskelig logistikk.
– Dette ble det lagt merke til. Uten
sammenlikning for øvrig klarte
ikke den spanske entreprenørgiganten OSSA kravene til fremdrift
for oppdraget med tunnel gjennom
Sørkjosfjellet i Nord-Troms. De
siste reviderte kravene lød på 90
meter per uke fordelt på to stuffer,
dvs at de driver fra begge ender
i tunnelen. De fikk derfor nylig
sparken. Da vi satte verdensrekord
drev vi bare gjennom en stuff, altså
fra en side. Tunnelen gjennom
Sørkjosfjellet var for øvrig et prosjekt vi ikke hadde kapasitet til å
levere inn anbud på den gang det
ble utlyst.
– I kjølvannet av tunnelen vi laget
på Svalbard ble vi kontaktet av en
islandsk entreprenør som ønsket
et samarbeid i forbindelse med
tunnelbygging der. Igjen gjorde
vi en jobb som ble lagt merke til.
I prosjekttiden satte vi ny islandsk
rekord med tunneldrivingen på
106 meter per uke.
LNS ble etter dette invitert av den
australske entreprenørgruppen
Leighton til å gi anbud på bygging
av fase II av tunnel for kloakkoverføringer under millionbyen
Hong Kong. Utbyggerne hadde
store problemer med første fase.
Store mengder vanngjennomtrengning, grunnvannet sank og
en fikk setningsskader på bygg og
2012
1 782 904
167 686
980 993
139 366
2013
1 918 102
62 445
887 191
49 833
med derpå følgende store erstatningsutbetalinger. Dette ønsket de
å unngå i fase II.
– Leighton ønsket våre løsninger
og vi sa ja til å delta. Når prosjektet
nå er ferdig vil havnebassenget i
Hong Kong fremstå som betydelig renere og sunnere. Kontrakten
omfatter prosjektering og driving
av 7,5 km tunnel. Videre ble det
bygget 5 sjakter med lengde fra
70 til 120 m. Vi var ansvarlig for
driving av tunnelen. Det ga oss
verdifull erfaring der vi hadde
norsk personell i nøkkelposisjoner. Prosjektet kom ut veldig bra
og inntjeningen var akseptabel selv
om det ikke var noen gullgruve for
oss. Slik begynte ballen å rulle. Nå
står blant annet Chile og Førøyene
for tur.
TEKNOLOGI OVERFØRING: – Vi henter erfaring og løsninger fra gruvedrift til tunneldrift og omvendt, sier
Frode Nilsen. Foto: Geir Bjørn Nilsen
– Hvor stor andel av prosjektet
hadde dere i Hong Kong?
– Kontrakten var på cirka 2,5 milliarder NOK. LNS andel var 20 %.
– Hvor stor andel av virksomheten
og omsetningen vil være utenlands
fremover?
– Jeg ser for meg at omsetningen
utenlands vil øke fra cirka 10 prosent til cirka 25 prosent i løpet av
de neste fem årene.
Leter etter andre som tør
satse utenlands
– Jeg har hatt utallige møter med
norske og også andre nordiske entreprenører for å få dem med på å
satse internasjonalt basert på den
kunnskapen og de erfaringene vi
har i Norge og Norden. Men det
har vist seg vanskelig. Interessen
er der, men når det kommer til
stykke trekker selskapene seg. Vi
føler oss derfor litt alene med det
vi gjør, dessverre.
Tunneler og gruver
LNS driver ikke bare med å lage
tunneler. Selskapet har direkte eierandel i to gruver, Rana Gruber og
Skaland Graphite. I tillegg er selskapet operatør og driver to gruver,
Elkem Tana og tar ut dolomitt for
Franzefoss i Ballangen. Selskapet
har også tidligere vært engasjert i
Store norske Spitsbergen Kulkompani, Nikkel og Olivin, AS SydVaranger, North Cape Minerals
og Bidjovagge Gruber.
– Det som gjør oss litt spesielle er
at vi er både i gruvedrift og
i tunnelbygging. Alle våre
I FAMILIEN: Frode Nilsen til venstre og far Malvin Nilsen til høyre, nærmeste kolleger.
STORE DIMENSJONER: Store kapitalinvesteringer og dyrt utstyr må til i gruvedrift.
REHABILITERER MED
DYNAMITT: Her gjør
LNS fagfolk klart
til en tunnelsalve i
vannkraftprosjektet
Røssåga ved Korgen
i Hemnes kommune i
Nordland. Statkraft
rehabiliterer og
utvider Nedre Røssåga
vannkraftverk. Tre
eksisterende aggregat
rehabiliteres for nye
50 år. I tillegg bygges
en ny kraftstasjon med
ett aggregat på 225
MW. LNS har en kontrakt gående her på
700 millioner kroner.
BERGVERK OG GRUVEDRIFT
14
prosjekter er 60 til 70 prosent tunnel eller gruve. Når en lager tunnel
er en interessert i hullet og at hullet skal vare og kunne brukes så
lenge som mulig uten problemer.
Ved gruvedrift er en interessert i
innmaten og ikke hullet som så
dann. En er egentlig ikke opptatt
av om hvor lenge hullet består etter at innmaten et tatt ut så lenge
det ikke er et sikkerhetsproblem.
Vi henter erfaring og løsninger fra
gruvedrift til tunneldrift og omvendt. Det har bidratt til vår gode
posisjon i markedet i dag.
Juveler på Grønland
Etter at skilsmissen med Store norske Spitsbergen Kulkompani var
et faktum i 2011 der en 20-årig
avtale ble sagt opp lenge før tiden,
satt LNS med betydelig ledige ressurser.
Dette ga selskapet muligheter til
å engasjere seg i et gruve prosjekt
på Grønland etter at et canadisk
gruveselskap ba om hjelp og ønsket
seg partnere. Grønlandsgruven har
et av verdens største og beste rubin
forekomster.
– Vi begynner utvinningen av
den første forekomsten senere i
år. Forekomsten er beregnet til 400
millioner karat, sier Frode Nilsen.
– Canadierne som eide gruven
kom til oss da vi både hadde gruveerfaring og erfaring fra å tilrettelegge gruvedrift i arktiske strøk
uten infrastruktur fra tidligere.
Prøver tatt viser at kvaliteten på
rubiner og safirer fra forekomsten
er av meget god og jevn kvalitet. Vi
eier 27 % av gruveselskapet True
North Gems Greenland og 10 % av
vår Canadiske partner True North
Gems.
Frode Nilsen ønsker ikke si noe
om hvor mye de har investert. Vi
har likevel grunn til å tro at det
er et beløp som nærmer seg 150
millioner NOK. Han ønsker heller
ikke å si kalkylene på prosjektene
annet enn at de ser meget lovende
ut og at de beste gruvene i verden i
dag produserer rubiner til 3 USD
per karat, samt:
– Vi vil være bedre enn det. Vi
risikerer å bli vår verste fiende.
Oversømmes verdensmarkedet
med rubiner vil prisene falle. Rett
over sommeren vil produksjonen
komme i gang og dermed kommer
også de første signalene på hvor
vellykket satsningen på juveler
har blitt.
Nr. 2 – 2015
Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring
Våren 2013 la den gang Næringsminister Trond Giske
frem en melding og strategi
for utvikling av en lønnsom
og vekstkraftig mineralnæring i Norge.
Den gangen ble det uttalt:
– Nå skal «arvesølvet» kartlegges.
Målet er at 75 prosent av Norge
skal kartlegges med avansert utstyr. Dette blir tidenes skattejakt
i Norge. Lønnsomme mineralbedrifter gir økt verdiskaping og
arbeidsplasser i distriktene. Nye
mineralprosjekter kan gi store
positive ringvirkninger i norske
lokalsamfunn.
Men lite har skjedd siden den
gang. Vi har bedt Frode Nilsen
med hans lange erfaring om å gi
tre råd for hva som skal til for å få
en bærekraftig norsk mineralnæring. Norge har mye stein og fjell
og det er utvilsomt store verdier
som kan skapes.
– Hva skal til for å få en levedyktig
og fremtidsrettet gruve og mineralindustri i Norge?
Råd nr 1
– For det første må det mer sentral
myndighetsstyring til. Mange prosjekter blir blokkert av lokale særinteresser. Mineraler er en nasjonal
ressurs på lik linje med oljen og da
må overordnede nasjonale interessene bli avgjørende – ikke lokale
særinteresser. Vi har sett at dette
kanskje er i ferd med å endre seg
med den regjeringen vi har i dag.
Nordic Mining fikk nylig tillatelse til å utvinne mineralet rutil som blant annet brukes som
fargestoff fra Engebøfjellet i Sogn
og Fjordane, samt deponering av
avgangsmassen i fjorden. Allerede
i 2007 fikk selskapet rettighetene
til mineralutvinning. Det har tatt
svært lang tid før en er kommet
dit en er i dag.
Forvaltning av mineralressursene
bør organiseres på lik måte som
oljeressursene.
IKKE REDD FOR Å RÅDGI: Frode Nilsen forteller hva han mener er nødvendig for å få fart på norsk mineralnæring. Det står om store ressurser og mange arbeidsplasser i distriktene.
Råd nr 2
– Det neste rådet er å se til Canada. Der blir det satt opp en gjennomføringsplan når tillatelser til
mineralutvinning blir gitt. Planen
inneholder milepæler som forplikter partene, også offentlige myndigheter. Å nå milepæler er sjelden
problem for mineralselskapene. De
ønsker som regel å komme i gang
raskest mulig.
At myndighetene også bindes opp
er viktig og sikrer gjennomføring
av de utvinningsrettigheter og -tillatelser som blir gitt. Manglende
offentlige vedtak stopper gode prosjekter i Norge og da blir politikernes uttalelser om satsning på en
norsk mineralnæring tomme ord.
Råd nr 3
– Finansiering av gruve- og mineraldrift er kapitalkrevende.
Usikkerheten med hensyn til
prisutvikling og inntjening er
også stor. Oljenæringen har fått
ulike finansielle insitament som
skal sikre aktivitetsnivå og arbeidsplasser. Finansielle insitament som
stimulerer og støtter opp under
gruve- og mineralnæringen bør
innføres.
Hovedkontoret ligger i Risøyhamn i Vesterålen.
LNS har i dag en svært stor og
moderne maskinpark og er i front
når det gjelder å utvikle og benytte
ny teknologi.
Mona Nilsen eier resterende 40
prosent.
Konsernet har prosjekter i hele
Norge, på Svalbard, i Antarktis, på
Grønland, på Færøyene, i Hong
Kong og i Chile. Prosjektene til
LNS spenner seg med andre ord
fra Nordpolen til Sydpolen.
Administrerende direktør Frode
Malvin Nilsen med familie eier
60 prosent av selskapet.
Stra
gen
alnærin
miner
tegi for
entet
par tem
fra:
Utgitt av: og handelsde
emplarer
sflere eks
Næring
bestille
er kan
institusjon
senter
Offentlige entenes ser vice er.dep.no
no
sjon
tem
ublika
ss.dep.
Depar
tt: www.p [email protected]
Interne
sjon
publika 00
E-post:
22 24 20
Telefon:
725 B
de: K-0
sjonsko ette AS
Publika
d Grafisk
Itera Gaz
Design: trykk: Andvor
og
out
n Holtan
Lay
sfoto: Jør
Omslag opplag 400
3–
03/201
FRAM OG TILBAKE LIKE LANGT: Våren 2013 la den gang næringsminister Trond Giske frem en melding og strategi for utvikling av en
lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge, men lite har skjedd
siden den gang. Foto: Henrik Kreilisheim
LNS-gruppens historie
LNS ble etablert i 1961 av
Malvin Nilsen og hans far
Leonhard Nilsen, altså dagens leders far og bestefar.
Ut fra denne etableringen
har det vokst fram et konsern som i 2014 består av
16 selskaper, og der også
3. generasjon er involvert.
Selskapenes virksomhet
omfatter alt fra vei- og
tunnelbygging til betongproduksjon og gruvedrift.
Strategi
De viktigste selskapene i
LNS konsernet:
Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS
Leonhard Nilsen & Sønner AS
Hålogaland Grus & Betong AS
Narvik Betongstasjon AS
Skaland Graphite AS
Rana Gruber AS
Rana Gruber Mineral AS
Hålogaland Element AS
LNS Spitsbergen AS
Svalbard Busservice AS
Svalbard Auto AS
LNS Boliger AS
LNS Chile S.A.
LNS Saga (Island)
Vi utfører alt av:
• Betongsaging
• Kjerneboring
• Riving og miljøsanering
• Sliping av betonggulv
Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33
Mail: [email protected]
www.nordlandbetongsag.no
KRISEN I STORE NORSKE
Nr. 2 – 2015
15
Store norske Spitsbergen Kulkompani – Del I:
Forleder om årsaken til krisen
LURER OMVERDENEN: Ved å fokusere på markedet lurer styreformann Anette Malm Justad og ledelsen i
Store norske Spitsbergen Kulkompani omverdenen. Det er manglende effektivitet og produksjon per ansatt
som er hovedproblemet – ikke lave priser. På det store bildet ser vi Anette Malm Justad helt til venstre
under åpningen av gruva i Lunckefjell 20. februar 2014. Pressekorpset er tilstede. Gruva i Lunckefjell skal
kunne produsere drøyt 8 millioner tonn kull frem til 2018, men er ikke i produksjon foreløpig. Innfelt ser vi
Anette Malm Justad i nærbilde.
Store norske Spitsbergen
Kulkompani er i krise. Lave
kullpriser og fortsatt lave
kullpriser er gjennomgangstonen i det som er
blitt presentert omverden
fra ledelsen og styret når
krisen forklares. Dette er
direkte feil. Ledelsen har
hengt seg på lave priser
syndromet som igjen gir
grunnlag for flere feilbeslutninger.
Knut Ørjasæter
Da selskapet nylig fikk statlig nødhjelp på vel en halv milliard kroner
uttalte Næringsminister Monica
Mæland følgende:
– Denne avtalen legger til rette
for at driften i gruveselskapet kan
fortsette, men det er ingen garanti
for at markedsforholdene fremover
blir gode nok til å gi grunnlag for
videre kulldrift på sikt.
Markedsforholdene og kullprisene
er ikke rekordlave som styret og
ledelsen i selskapet har fått alle til å
tro. Begrunnelsen selskapet bruker
for å få nødhjelp er direkte feil.
Tjente penger med halve
prisen
I perioden fra og med 2002 til og
med 2007 var kullprisene enda
lavere enn det de er i dag. I lange
perioder bare halvparten av det
kullprisene er i dag. Likevel klarte
selskapet den gang å tjene penger.
Selvfølgelig er dagens kullpriser
lavere enn fra toppnivåene en
sammenlikner med i 2008 og
2009, eller i 2012 da prisene lå på
i underkant av 130 USD/tonn på
kullbørsen. Men det er ingen som
regner med at historisk høye priser
skal vedvare – spesielt i råvare/bulk
markeder som kull og metall. Et
styre og et selskaps ledelse kan i
hvert fall ikke legge rekordhøye
priser til grunn når det tar sine
strategiske beslutninger. Da vet en
at det før eller siden må gå galt.
Og nå har det gått galt for Store
norske Spitsbergen Kulkompani
på Svalbard.
Næringsrapport har sett på andre
forhold som vi mener er de faktiske
årsakene til at det er gått galt.
Hull i lomma
Pengene har rent ut av kassen de
siste to årene. Så sent som ved
inngangen til 2012 hadde en nær
1,3 milliarder kroner i likviditetsreserver i form av bankinnskudd
og verdipapirer. Ved utgangen av
2012 var dette redusert til underkant av 797 millioner kroner. Ved
utgangen av 2013 var reservene 719
millioner kroner. Av en eller annen
FEIL ANALYSE – FEIL BESLUTNINGER: Per Anderson gikk som
administrerende direktør etter
giganttap i 2014.
NY LEDER: Administrerende
direktør Wenche Ravlo som
tiltrådte like etter nyttår har en
formidabel oppgave foran seg
med å rette opp kullskuta.
grunn har selskapet i 4. kvartalsrapporten for 2014 oppgitt at reservene ved utgangen av 2013 var
over 100 millioner kroner lavere,
eller 616 millioner kroner og ikke
719 millioner kroner.
En slik «justering» får det til å se
ut som mindre penger og likviditet
forsvant ut av selskapet i 2014 enn
det de opprinnelige tallene fra 2013
årsrapporten tilsier.
sen som er informasjonsansvarlig
i selskapet.
Konsernet hadde ved utgangen av
tredje kvartal 2014 en kontantbeholdning på 101,9 millioner kroner, som er 126,7 millioner kroner lavere enn utgangen av tredje
kvartal 2013.
Vi har spurt ledelsen i SNSK om
hva årsaken til diskrepans forskjellene i «samme» likviditetstall på to
ulike rapporteringstidspunkter. Vi
får følgende svar:
– På grunn av svært mye arbeid
med den pågående situasjonen,
har de ikke tid til å gå inn i spørsmålene dine nå, sier Terje Carl-
I løpet av høsten 2014 var kassen i
prinsippet tom. Selskapet fikk senhøstes 2014 sågar problemer med
å betale regningene sine, bankene
var lite villige til å stille opp med
mer kreditter og da var veien kort
til for å be om statlig hjelp.
Mer regnskapsrot – eller
bevisste justeringer?
Diskrepans i samme likviditetstall på ulike tidspunkter er ikke
den eneste gangen samme tall
forandres fra ett år til et annet. I
årsrapporten for 2011 ble frakter
for kull oppgitt til 246,3 millioner
kroner . I årsrapporten for 2012
er derimot den samme posten og
som altså skulle vært samme tallet for 2011 oppgitt mer enn 60
millioner kroner lavere, til 184,2
millioner kroner . Posten andre
drifts- og produksjonskostnader
er økt tilsvarende for endringen i 2011.
NORBYE & KONSEPTA AS
Vi bygger på tillit !
GA HJELP: Næringsminister Monica Mæland ga nylig Store Norske en
halv milliard kroner i statlig nødhjelp. Foto: Hans Jørgen Brun
per 2004
2003
Årlig produksjon
perÅrlig produksjon
Driftskostnad
per 10007209
tonn
ansatt i tonn
39
64
ansatt i tonnKullpriser
produsert i 1000 NOK
USD/tonn
2001
Årlig
produksjon per
Driftskostnad
per 1000 tonn
ansatt
i tonn i 1000 NOK
produsert
7209
2005
9474
372,2
2001 2002
7209
9474
2006
12854
310,1
67
20022003
372,29474
KRISEN I STORE NORSKE
16
2001
Årlig produksjon per
ansatt i tonn
1 250 000
20032004
12854
310,1
11664
297,4
2003
2004
11664
5081
7044
10691
2008
2009
2010
2011
10691
375,7 5081 709,5 7044545,9
423,3
175
128
131
129
20042005
20052006
375,75081
20062007
709,57044
2005
9474DRIFTSRESULTAT
12854
11664FOR
7209
1 250 000
20072008
10691
545,9
2006
SNSK
5081 2001-2014
7044
DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014
1 500 000
1 500 000
2002
12854
2007
11664
297,4
83
72
2007
423,38761
8761
2012
8761
638,9
20082009
638,96996
Nr. 2 – 2015
2008
10691
2009
8761
6996
DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014
1 000 000
1 500 000750 000
1 000 000 1 250 000500 000
DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014
750 000 1 000 000250 000
1 500 000
500 000 750 000
0
1 250 000
−250 000
500 000
250 000
1 000 000
−500 000
0 250 000
750 000
−750 000
0
−250 000 500 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
−250 000
FORTSATT KULLDRIFT: Store Norske har sikret drift i hvert
fall frem 250 000
−500 000
−500 000
Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann.
til 2016.
−750 000 −750 0000
Dette hadde naturligvis innvirkningen på driftsresultatet i disse to årene. Kilde: Store Norske
−250 000
Spitsbergen Kulkompani
Hva årsaken til justeringen skyldes 1000 tonn produsert kull gått opp
DRIFTSKOSTNAD PR 1000 TONN PRODUSERT ( i NOK 1000 )
er vanskelig å forstå, men det kan
være at ledelsen ønsker å sminke
tall eller gjemme bort kostnader
slik at de ikke blir like lett synlig
for utenforstående.
Kassa tom – hva har skjedd?
Det er tre forhold vi vil trekke
frem som årsaken til krisen. For
det første har selskapet hatt en
svært negativ utvikling i produktiviteten. Det begynte allerede i
2008/2009, hvis en holder stans i
produksjonen ved en av gruvene i
vel 9 måneder, på grunn av brann
2005/2006, utenfor. Det andre er
selskapets gigantiske valutatap som
omtales i egen artikkel.
Selskapet har selv oppgitt at det
blir et tap før skatt på 537 millioner kroner for 2014. Lønninger
og kostnader til ansatte er til sammenlikning årlig på mellom 350 og
400 millioner kroner.
Lav produksjon per ansatt
Selskapet har en produksjon per
ansatt som er på mellom 30 og 40
prosent av det produksjonen per
ansatt var for få år siden. Gruvedrift er en svært kapitalintensiv
virksomhet. Det er de ansattes
mulighet til å produsere med det
som er tilgjengelig av produksjonsutstyr som måler hvor effektiv og
produktivt selskapet er.
Fra å produsere nær 9.000 tonn
kull per ansatt årlig i perioden 2001
til og med 2009, ligger produksjonen i dag på under halvparten.
I periodene 2010 til 2013 klarte de
ansatte så vidt å produsere 4.400
tonn årlig per ansatt. En må også
ta med i betraktning at det i 2005
var en brann i en av gruvene som
medførte en lang produksjonsstans
og svekket produksjon i 2005 og
2006. Uten denne brannen ville
produksjonen vært på over 10.000
tonn per ansatt i perioden 2001 til
og med 2009.
Andre gruveselskaper som eksempelvis Rana Gruber som sliter med
lave priser på jernmalm har klart å
øke produksjonen per ansatt med
over 60 prosent i løpet av det siste
året. Til tross for lave priser klarer
selskapet å tjene penger nettopp på
grunn av produktivitetsøkning.
Svenske LKAB har også klart å øke
produktiviteten kraftig.
Hva forteller disse tallene?
De sier at problemet ligger i effektiviteten i produksjonen, og ikke
i lave kullpriser. I et høykostland
som Norge (også virksomheten
på Svalbard) må en produsere
mer effektivt til lavere priser, enn
konkurrentene. Kort fortalt betyr
effektivitet årlig produsert tonn
per ansatt.
Omgjort til tall er driftskostnad per
2001
2002
2001 2003
2002
2004 2004
20052005
2006
2003
20062007
2007 2008
2008
2009
2010 2011
201120122012
2009 2010
2013 2013
2014 2014
fra 375.000 kroner i 2004 til over
−500 000
1100
1 million kroner per 1000 tonn−750 000
i
henholdsvis 2011 og 2012. Da blir
2001 2002
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
880 2003 DRIFTSKOSTNAD
1000TONN
TONN PRODUSERT
PRODUSERT ( i (NOK
1000
)
det veldig søkt å skylde på dårDRIFTSKOSTNAD PRPR
1000
i NOK
1000
)
lige kullpriser når en skal forklare
1100
660
krisen. Selskapets problem er et1100
DRIFTSKOSTNAD PR 1000 TONN PRODUSERT ( i NOK 1000 )
kostands- og effektivitetsproblem
880
440
– ikke et markedsproblem.
1100
880
Etter det NæringsRapport erfarer
har kostnadene forbundet med 660
landtransport i forbindelse med
gruvedriften også skutt i været. 440
I tillegg har kostandene med sjøtransport økt. AF-Gruppen overtok oppdraget med landtransport 220
etter at LNS/LNSS fikk sagt opp
sin 20-årige avtale før tiden i 2011. 0
Den nye avtalen medfører etter det
vi erfarer kostnader som ligger 50
til 60 prosent over avtalen med
LNS/LNSS ville medført. Endringene i selskapets regnskapsføring
av frakt av kull gjør det vanskelig å
tyde endringer i selskapets faktiske
13000
kostnader til dette formål.
660
880
220
440
660
0
220
440
0
220
2001
0
13000
2001
13000
2001
2002
2003
2004
2002
2003
2004
2005
2005
2006
2007
2008
2009
2014
2010
2011
2012
ÅRLIG
PRODUKSJON PR ANSATT
2006 2007 2008 2009 2010 2011
2012
2013
2013
Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann.
Dette hadde
innvirkningen
driftskostnaden
per produsert
100 tonn2012
i disse to
2002
2003 naturligvis
2004 2005
2006 på
2007
2008 2009
2010 2011
2013
2001
2004 2005
2006 Kulkompani
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
10400
årene.2002
Kilde:2003
Store Norske
Spitsbergen
ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT
7800
ÅRLIG
PRODUKSJON
PRANSATT
ANSATT
ÅRLIG
PRODUKSJON PR
10400 5200
13000
7800 2600
10400
10400
Ubrukelige tiltak
5200
Fremover skal Store norske Spits0
7800
bergen Kulkompani gå på spare2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
7800
bluss til markedsforholdene endrer
2600
5200
seg. Lunckefjell gruven som skulle
5200
sikre fremtidig aktivitet er satt på
0
vent.
PRISUTVIKLING KULL 2003-2014
2600
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Tiltakene styret og ledelsen har
200
2600
iverksatt heter kostnadsreduksjo0
175
ner og færre ansatte. Bemannin2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
gen er redusert med 160 i løpet 0
150
PRISUTVIKLING
KULL 2003-2014
Merk: I 2005 og deler av 2006
var det stopp i produksjonen
i en av gruvene på grunn av brann.
av det siste halvannet år. Dette
2001 2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008 per
2009
2010
2012
125
Dette
hadde
naturligvis
innvirkningen
på
produksjonen
ansatt
i disse2011
to årene.
Kilde: 2013
Store
200
kunne vært riktig dersom det ikke
Norske
Spitsbergen
Kulkompani
100
hadde gått ut over produksjonen.
175
PRISUTVIKLING KULL 2003-2014
Men tiltakene har primær fokus
75
150
200
på reduserte kostnader og ikke
50
125
PRISUTVIKLING KULL 2003-2014
økt effektivitet. Og hva skjer når
175
25
markedet tar seg opp? Vil selskapet
100
200
150
klare å få tak i kvalifisert personell
0
75
125
175
og øke produksjonen samtidig som
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
50
en øker produksjonen per ansatt?
100
150
Uten en ledelse med kvalifisert erfaring fra gruve- og mineraldrift
er det neppe mulig. Etter det NæringsRapport har bragt i erfaring
mangler ledelsesgruppen i selskapet personer med gruveerfaring. I
løpet av kort tid er både administrerende direktør og økonomidirektør byttet ut.
SNSK får bedre betalt enn referanseprisene som brukes på omsetning av kull på børsen. Men referanseprisen brukes som grunnlag
med et påslag i tillegg for kvaliteten
SNSK produserer.
Etter det NæringsRapport erfarer
må selskapet i dag ha en kullpris
på vel 90 USD per tonn (referansepris) for igjen å bli lønnsom og for
at Lunckefjell skal bli satt i produksjon etter de nye planene.
I 2003 hadde selskapet et driftsoverskudd på nær 70 millioner kroner med en kullpris på i underkant
av 40 USD per tonn.
125
100
75
50
25
75
0
50
25 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0
2003
25
0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kilde: Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Europas ledende produsent
av krystallinsk grafitt
N-9385 Skaland - www.graphite.no
107
2014
6996
201
69
624,3
2009201
624,3
201
Nr. 2 – 2015
KRISEN I STORE NORSKE
17
Store norske Spitsbergen Kulkompani – Del II:
Krisen akutt etter Giga-tap på valuta
Den økonomiske krisen i
Store norske Spitsbergen
Kulkompani (SNSK) ble
akutt i fjor høst. Den direkte årsaken er etter det
NæringsRapport erfarer
at selskapet hadde store
tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte
innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall
på grunn av giganttapene.
Tapene var gigantiske og
bankforbindelsen DnB
satte foten ned for å gi lån
dersom det ikke kom statlig
eller annen hjelp.
Knut Ørjasæter
Det har vært mye dramatikk og
møter i kulissene siden oktober i
fjor høst. Banken, DnB, og myndigheter har vært sterkt involvert i krisen rundt Store norske
Spitsbergen Kulkompani uten at
offentligheten er blitt kjent med
dramatikken. Midt i dramatikken
har både administrerende direktør
og økonomidirektør forsvunnet
stille ut døren.
NæringsRapport har beregnet valutatapet til minimum 250 MNOK,
dersom internasjonale regnskapsstandarder hadde vært anvendt
mht derivater. Men bokførte tap
er avhengig av hvordan en velger
å bokføre potensielle fremtidige
tap og forpliktelser, herunder tap
og forpliktelser på derivater og
terminforretninger.
Her er det forskjell på hva som kan
aksepteres i henhold til norske regler og europeiske og internasjonale regnskapsregler.
Norske regler gir gode muligheter
til å holde tapene skjult, og skyve
problemene foran seg, bare en
kaller det som er gjort sikringsforretninger. Dog må det finnes
muligheter for å begrunne dette
regnskapsmessig. For øvrig vil vi
anbefale våre ivrige lesere å lese
artikkelen i tidsskriftet Magma,
http://www.magma.no/hvordanmanipulere-med-regnskapet.
Store norske Spitsbergen Kulkompani har for 2015 fortsatt valutaterminkontrakter der tapene ikke
er tatt inn i regnskapene, dersom
en hadde fulgt sedvane i europeisk
og internasjonal regnskapsførsel
av finansielle instrumenter og derivater.
Hadde man inngått disse kontraktene i dag, med dagens gode
dollarkurs, ville betingelsene vært
vesentlig bedre enn de historiske
kontraktene som er regnskapsført.
Selskapet har «sikret» USD inntekter til relativt lav dollarkurs (med
tap) gitt dagens valutakurs. Men
kun sikring av dollarkursen på en
lav USD kurs, og ikke samtidig sikre kullprisen på fremtidig kullsalg,
kan neppe kalles eller aksepteres
som sikringsforretning i henhold
til aksepterte regnskapsstandarder.
Det var det selskapet gjorde ved
inngangen til 2014 og da blir det
spekulasjon, og ikke sikring.
SPEKULATIV SIKRING: SNSK ledelsen har ikke hatt kontroll på sikringsforretningene sine og kraftig styrket USD har bidratt til å true selskapets
eksistens.
Til nå har selskapet regnskapsført
i underkant av 100 MNOK i valutatap. I 4. kvartalsrapport for 2014
heter det:
– Basert på en dagskurs per
31.12.2014 på USD/NOK = 7,43
gir oversikringene for 2015 et samlet potensielt tap på 95,7 millioner
kroner, som det er avsatt for i balansen til SNSG.
Selskapet selv ønsker ikke å opplyse
oss om faktiske tapstall, gitt at kontrakten ble oppgjort ved årsskiftet.
Ei heller sammensetning av fremtidige forpliktelser selskapet har.
Selskapet begrunner også tap med
nedskrivninger og har satt av 806
MNOK i avskrivninger for 2014
mot 124,6 millioner kroner for
2013. Hva selskapet mener med
avskrivninger og hva det mener
med nedskrivninger er ikke klart.
Slik selskapet bokfører sine sikringsforretninger er det mulig at
valutatap på terminforretninger
er godt gjemt i disse tallene eller
det kommer frem som tap senere. Videre har selskapet bokført
store nedjusteringer i fremtidige
pensjonsforpliktelser som styrker
egenkapitalen. Avskrivninger,
nedskrivninger og endring av
pensjonsforpliktelser er alle poster som gir stort rom for skjønn
og regnskapsmanipulering i henhold til den refererte artikkelen i
Magma.
Når det gjelder de valutasikringskontrakter selskapet hadde per
31.12.14 var disse inngått i 2013
og 2014, og hadde forfall i salgsmånedene september til desember,
sier konstituert økonomidirektør
Joar Kavli til NæringsRapport.
– Inngåtte kontrakter var basert
på endel større produksjonsvolum
enn det som høsten/vinteren 2014
ble besluttet å produsere.
På grunn av dette ble selskapet sittende med valutasikringskontrakter utover det som var nødvendig
for årene 2015 - 2017. I dag har
selskapet kun valutasikringsavtaler som er nødvendig i forhold
til netto inngang av USD, og de
tidligere omtalte oversikringene
er behandlet i den avtalen som er
i ferd med å inngås med eier og
bank, og vil ikke påvirke driftsresultatet til selskapet de neste årene.
For å lette forståelsen av hva dette
dreier seg om, la oss se på virksomheten til selskapet og hvordan
det er eksponert mot dollarkurs og
kullpriser.
Høy dollar er bra..
En svekket krone og høyere dollarkurs (USD) skulle vært bra for
selskapet. Størstedelen av utgiftene
er i norske kroner, mens salget av
kull stort sett skjer i amerikanske
dollar. Høy USD gir bedre inntekter i NOK uten at en trenger å
gjøre noe.
I løpet av det siste året har dollaren
styrket seg fra i overkant av 6 NOK
per USD til dagens dollarkurs på
7,80 NOK per USD. Dette er en
økning i dollarkursen på mellom
25 og 30 prosent. Normalt skulle
dette oppveie et tilsvarende prisfall i kullprisen som prises i dollar.
Altså, hvis kullprisen var rundt 100
USD for ett år siden ville SNSK
motta samme kronebeløp for kull
solgt i dag selv om kullprisen bare
var 75 USD per tonn gitt den høyere dollarkursen.
Skulle både kullprisene stige og
dollarkursen stige samtidig ville
det bli dobbelt positivt for selskapet.
Men dollarkursen kan falle, og det
kan også kullprisene. Det er dette
selskapet sikrer seg mot og som
menes med å inngå sikringsforretninger. Ved å inngå termin- og
opsjonsforretninger i kapitalmarkedene kan en allerede i dag vite
hva en får betalt i USD for kullet
når kullet skal leveres om ett, to
eller tre år frem i tid.
Normalt å sikre
En kan på samme måte sikre dollarkursen mot NOK og dermed
vite hva en får utbetalt NOK for
kullet som skal selges. Det gjelder
enten om USD betalingen mottas
om ett, to eller tre år. Dette er viktig når kostnadene for det meste
er i NOK.
ner i tap. Her er vi nødt til å være
omtrentlige med tallene da vi ikke
har tilgang til faktiske tall og vilkår
fra selskapet.
Ved å sikre både kullpris og dollarkurs samtidig kan selskapet få
rimelig bra kontroll på det selskapet skal ha betalt i kroner og øre
når kullet skal leveres en gang i
fremtiden. For eksportbedrifter
som har det meste av utgiftene sine
i NOK og salget i USD, er normalt
å sikre deler av produksjonen og
salget slik at i hvert fall deler av
inntektene er rimelig sikker når
varen skal leveres kunder en gang
i fremtiden. Det gir trygghet og
sikkerhet, og gjør det lettere for
ledelsen å planlegge. Det selskapet
ønsker å oppnå er en minimumspris en kan leve med dersom en får
markedet mot seg og prisene faller.
Kort fortalt oppsto krisen på grunn
av at en hadde låst seg inne til å
selge store mengder USD til svært
lave priser uten at SNSK ville få
tilsvarende dollarinntekt. Det
manglet parallellitet i sikringsforretningene. Valutaskandalen ble
forsterket ved at investeringen i
den nye gruven Lunckefjell viste
seg å medføre problemer slik at
produsert kull fremover også
sviktet.
..bare ikke i 2014 – sikringsforretning ble til spekulasjon
som gikk feil.
SNSK har normalt sikret mellom
30 og 40 prosent av kullsalget ved
å selge kull forward – altså inngår
at det inngås en kontrakt i forkant
av selve leveringen med avtalt pris i
USD. Andelen av valutainntektene
som har vært sikret på denne måten har variert mye. Ved inngangen
til 2014 var beløpet som var valutasikret fremover spesielt høyt.
Med en relativt sett lav USD kurs,
og relativt små forventninger til at
USD skulle svekke seg fremover, er
det i seg selv litt merkelig.
Og det er her problemet ligger. Ved
inngangen til 2014 var til sammen
cirka 300 MUSD sikret til dollarkurser langt lavere enn kursen er i
dag. 300 MUSD er omregnet godt
over 2 milliarder NOK. Problemet
er at sikringen i USD var gjort uten
tilsvarende sikring av kullprisen.
Kun kullsalg for i overkant av 40
MUSD eller mellom 250 og 260
millioner kroner var sikret samtidig som valutaforpliktelsene.
Det betyr at selskapet var innlåst
med en netto valutaeksponering
på vel 250 MUSD. Et tap på mellom 1,5 og 2 NOK per USD betyr
mellom 400 og 500 millioner kro-
SNSK sto da tilbake med ren finansiell eksponering mellom USD
og NOK, til en dårlig kurs, etter at
dollarkursen steget ettersommer/
høst 2014. Altså ingen sikring, men
ren spekulasjon.
Ved utgangen av 2012 hadde selskapet terminkontrakter for 70
millioner USD. Det var samtidig
solgt kull som vil gi en fremtidig
dollarinntekt på vel 80 MUSD. Selskapet hadde den gang en relativt
god balanse i sikringsforretningen.
Ved utgangen av 2013 var det terminkontrakter for 287,5 millioner
USD fordelt på salg av USD mot
NOK i 2014, 2015, 2016 og 2017.
I tillegg var det inngått opsjonskontrakter for samme periode
for til sammen 47,5 MUSD. Til
sammen en samlet eksponering
på 335 MUSD.
Samtidig var det bare inngått terminkontrakt på salg av kull for
vel 35 MUSD. Altså stor ubalanse
mellom kontrakter på fremtidig
kullsalg og ditto USD salg.
For øvrig oppgir ikke selskapet
hva slag opsjoner som er inngått.
I årsmeldingen står det bare:
Terminforretningene gjøres med
minimumskurs og barriere oppover. Ved brudd på barriere er selskapet forpliktet til å selge på minimumskurs. Opsjoner er inngått
med plikt til salg, men ingen rett.
KRISEN I STORE NORSKE
18
Nr. 2 – 2015
Store Norske Kulkompani – Del III:
Ny-gruven i Lunckefjellet
I historien om krisen til
Store norske Spitsbergen
Kulkompani er det en del
III. I den nye gruven i Lunckefjellet som skulle vært i
full produksjon i dag har det
oppstått en rekke problemer. En har ikke kommet i
gang med forarbeidene og
forberedelsene – oppfaring
– som planlagt. Produksjonen er satt på vent i minst
ett år til våren 2016.
DÅRLIG INVESTERING: Lunckefjell skulle
sikre kulldriften
fremover, men
har vist seg å
bli en dårlig
investering.
Dyre, dårlige
løsninger og
manglende gruvekompetanse i
ledelsen hevder
mange. Vi ser på
bildet tidligere
administrerende
direktør Per
Andersson ved
Lunckefjell da
gruven ble åpnet
i 2014.
Dette er en investering på 1,2 milliarder NOK der i underkant av 700
MNOK var bokført per utgangen
av 3. kvartal 2014. Problemene som
har oppstått, og valgte løsninger for
driften, gir en kostpris som gjør
det vanskelig å tjene penger om
ikke prisen er nærmere 90 USD
per tonn etter det NæringsRapport erfarer. Det gjelder selv gitt
dagens hyggelige USD kurs. Vi
spør selskapet.
PLANLEGG
VÅRENS UTEROM
Vertica mur
Ønsker du deg en
flott gårdsplass eller
hage, bør du begynne
forberedelsene
allerede nå.
Gå inn på asak.no og
la deg inspirere.
Relieff
– Hva er break-even prisen en må
ha for at Lunckefjell gruven skal
gå med overskudd?
– Selv om vi er et hovedsakelig statlig eiet selskap kan vi ikke offentliggjøre forretningsmessig konfidensiell informasjon rundt f.eks.
produksjonskostnader, break-even
Med ny betongvarefabrikk i Bodø, og lager i Tromsø,
kan vi effektivt levere flotte Asak-produkter over hele
Nord-Norge.
Nord-norske produkter for det nord-norske markedet –
varig, vakkert og vedlikeholdsfritt!
Nordland Betong as / Langstranda, 8041 Bodø / www.nordlandbetong.no / Du finner oss også på Facebook!
Selskapet holder til i Mo i Rana, men påtar
seg oppdrag i hele landet. Selskapet jobber
primært for større entreprenør-firmaer og for
det offentlige. Med allsidig kompetanse og
en fleksibel stab kan vi håndtere de fleste
områder innen anleggsarbeid-faget.
nivå eller detaljer rundt de avtaler
som nå er i ferd med å inngås med
eier og bank, sier konstituert økonomidirektør Joar Kavli.
– Når det gjelder kontantbeholdning etc, bemerkes det at alle investeringer til Lunckefjell er tatt
over drift.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Herregårdstein
Hans Johnny Høgås AS (HJH) har utviklet
seg fra å være en enmannsbedrift i 2002 til
et firma med sterk kompetanse og erfaring
innen tunnel- og fjellsikring.
TAUS: Konstituert økonomidirektør Joar Kavli er taus med
hensyn til hvilke priser en må ha
fremover for at Lunckefjell skal
kunne tjene penger.
 Sprettrensk
 Vann og frostsikring
 Fjellbolter og bånd
 Steinprangnett og isnett
 Sprengning
 Injeksjon
 Betongsprøyting
 Trafikkavvikling
 Last og transport
 Grunnarbeid
Selskapet ble etablert i 1916 og
er 100 år neste år.
Selskapet sysselsetter i overkant av 300 personer og er helt
avgjørende for bosettingen i
Longyearbyen som har en bosetting på i overkant av 2000
personer.
Selskapet har de siste fem
årene produsert mellom 1200
tusen tonn og i underkant av
2000 tusen tonn. Verdens samlede produksjon av kull er cirka
åtte milliarder tonn årlig (kilde:
BP). Store Norske representerer
cirka 0,25 promille av verdensproduksjonen.
PCI-kvalitet som kan brukes i
metallurgisk industri.
Planlagt ferdig utdrevet 2019.
Oppstart hovedproduksjon er
utsatt til april 2016 og med ditto
utsettelser for når gruven er ferdig utdrevet.
Eiere:
Den norske stat: 99,9 prosent.
Uttalt om det statlige eierskapet: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen
Kulkompani AS er å bidra til at
samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på
en måte som understøtter de
overordnede målene i norsk
Hovedkontor: Longyearbyen,
Svalbardpolitikk.
Svalbard
Selskapet skal drives etter beAdministrerende direktør: Wendriftsøkonomiske prinsipper og
che Ravlo
med sikte på en markedsmessig
avkastning på investert kapital.
Gruvedrift
WWW.HJH.NO
Gruve 7: Årsproduksjon 65.000
Selskapets uttalte kriseløstonn (2013). 30 % går til Longyearbyen energiverk. 70 % går ning:
Utvikling langs to spor.
til metallurgisk industri.
Spor 1
Kullreserve: 1,8 mill. tonn
• Sikre et finansielt grunnlag for
kulldriften
Gruve Svea Nord kjerne:
Årsproduksjon 1,8 mill. tonn • Drive mest mulig effektivt
(2013). 85 % til energiproduksjon innenfor en minimumsløsning i
Resten til metallurgisk industri en periode med lav kullpris
og sementindustri. Ferdig utdre- • Legge til rette for retur til normalproduksjon med vesentlig
vet i mars 2015
lavere kostnader
Gruve Lunckefjell:
Spor 2
Kullreserve 8,4 mill. tonn. Oppfaring startet høsten 2013. Ho- • Skape et mer robust Store
vedproduksjon skulle opprinnelig Norske gjennom å utvikle ny
starte mars 2015 når Svea Nord næringsvirksomhet
• Bygge opp supplementer til,
er ferdig utdrevet.
Årsproduksjon beregnet til cirka og på lang sikt erstatning for,
1,9 mill. tonn. Cirka 60 % kull av kulldriften.
KRISEN I STORE NORSKE
Nr. 2 – 2015
Slik svarer Store Norske
Spitsbergen Kulkompani
19
Nøkkeltall
Tall i tusen
Omsetning
Driftsresultat
Antall ansatte
Prod. per ansatt i tonn
2012
926 107
-386 221
396 ansatte
3104 tonn
2013
1 318 946
-76 040
336 ansatte
5521 tonn
2014
1 021 000
-532 000
vel 300 ansatte
4883 tonn
En solid aktør innen bygg
og anlegg i Nord-Norge
SAMTIDIG IMØTEGÅELSE: Terje Carlsen er ansvarlig for informasjon
og samfunnskontakt i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Foto:
Lars Egil Mogård
Vi har bedt Store Spitsbergen Kulkompani svare på
en del av de forholdene vi
har tatt opp i artiklene våre
vedrørende selskapet. Her
er våre spørsmål og svarene vi har fått fra selskapet:
– Hva er årsaken til at den årlige
produksjonen har gått kraftig ned
i tonn per ansatt i løpet av de siste
årene?
– Årsaken er at produksjonsforholdene er vesentlig mer krevende
mot slutten av Svea Nords kullforekomster, sier Terje Carlsen som
er ansvarlig for kommunikasjon
og samfunnskontakt.
– Mens kullet tidligere kunne
sendes kunde uten bearbeiding,
har det vært så mye steininnhold
i kullene, at man har måtte rense
det i et eget oppredningsverk. Dette
har også ført til økt bemanning.
Gruppen medført av besparelser
– eller kostnader sammenliknet
med LNS/LNSS kontrakten?
– Kontraktene er ikke direkte sammenlignbare, men kontakten med
AF er langt mer gunstig for Store
Norske enn kontrakten med LNS.
Det var imidlertid ikke bare pris,
men også mangel på tillit som
gjorde at kontakten med LNS ble
terminert.
I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte
oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant
annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier.
Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi
skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive
løsninger som kommer våre kunder til gode.
– Hvor stor andel av bemanningsreduksjonen har skjedd i administrasjonen?
– Drøyt 20 prosent.
– Er bytte av administrerende direktør og økonomidirektør knyttet
til problemene som har oppstått?
– Nei!
Les mer på www.ncc.no
WiikHall modell Vision
– Når ble dere klar over at den økonomiske krisen var akutt?
– Oktober 2014.
GODT DEKKET MED
– Hva var den direkte årsaken som
gjorde at krisen kom til «overflaten»?
– Forwardkurvene, det vil si framtidig anslag for kullprisene gikk
kraftig ned.
WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer
og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og
endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.
Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
– Hvor store valutatap har SNSK
måtte ta i 2014?
– Selskapet har bokført avsetning
på 95 millioner kroner i 2014 knyttet til urealisert tap på valutasikringer i 2015. Etter omlegging av
produksjonen til betydelig lavere
volum enn opprinnelig planlagt,
representerer inngåtte kontrakter
for valutasikring mer enn det selskapet vil trenge i 2015.
– Siden kontraktene har forfall
i løpet av Q4 2015 er tapet enda
ikke realisert. Det er gjort avtaler
med DnB og Nærings og fiskeridepartementet. Gjennom dette er
alle «oversikringene» borte som
valutakontrakter og delvis omgjort til lån. Vi ønsker ikke å gi
kommentarer vedrørende beløp
og beløpsstørrelse.
– Hva har kontrakten med AF-
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
Bulklager for gjødsel i Sirevåg.
www.obwiik.no
innovasjon norge
20
Nr. 2 – 2015
«Tinteguri» kutter
Innovasjon Norge kutter i
staben og forbereder seg
på å kutte styrene.
staten og to fylkeskommuner.
Ikke uventet konkluderte statsråden med at staten bør eie Innovasjon Norge alene.
Geir Bjørn Nilsen
Ingen skal beskylde «Tinteguri»
for å mangle handlingskraft. «Tinteguri» er navnet på bloggen til
Anita Krohn Traaseth (44). Hun er
administrerende direktør i Innovasjon Norge. Hun overtok stillingen
i september i fjor. Siden den gang
har det skjedd mye i Innovasjon
Norge.
Statsråden fikk også blandede råd
på spørsmålet om de regionale styrene.
Av 53 høringsinnspill har 30 merknader til forslaget. Ti høringsinstanser er positive til å fjerne
føringen, blant disse er to fylkeskommuner. 17 høringsinstanser er
negative til forslaget, blant disse er
elleve fylkeskommuner.
Omstilling
Det startet i regjeringen. I oktober i fjor sendte næringsminister
Monica Mæland ut et forslag som
fikk distrikts-Norge til å reise bust.
Særlig på et par punkter steiles det.
• Staten eier 51 prosent av Innovasjon Norge, fylkeskommunene eier
49 prosent. Mæland vil at staten
skal eie alt, alternativt at staten eier
51 prosent og to fylkeskommuner
eier resten.
• I dag har Innovasjon Norge en
egen lov. I denne loven står det
at det skal være et styre for hver
region. Mæland foreslår at hovedstyret til Innovasjon Norge må få
bestemme selv om det er behov
for regionstyrer, og i så fall hvor
mange.
Svarene fra Nord-Norge var klare.
Finnmark fylkeskommune sa at de
støtter forslag som effektiviserer
virkemiddelbruken, men sa samtidig at «en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå
SPARKER STYRENE: Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Trolig vil Stortinget gi Innovasjon Norge rett til
å legge ned de regionale styrene. Saken ligger i næringskomiteen på
Stortinget.
en effektiv og målrettet bruk av de
samlede virkemidlene». Et fylkeskommunalt eierskap ble deretter
trukket fram som «den viktigste
bærebjelken for å få til denne koordineringen». Spørsmålet om
regionale styrer ble kontant avvist.
Finnmark fylkeskommune slutter
seg ikke til Nærings- og Fiskeridepartementets forslag om å fjerne
lovfestingen av regionale styrer i
lov om Innovasjon Norge.
Fylkestinget i Nordland vedtok
samme formuleringer som Finnmark.
Stor motstand
Av 53 høringssvar var det 36 som
hadde merknader til eierstruktur.
14 er positive til staten som eneeier.
20 ønsker å opprettholde dagens
eierstruktur.
Blant disse er
14 fylkeskommuner. Ingen
gir sin tilslutning til eieralternativet med
Statsråden landet, ikke overraskende, på sitt primære standpunkt. Innovasjon Norge bør selv
bestemme om hvor mange styrer
selskapet skal ha.
– Forslaget om å fjerne de regionale
styrene bør også ses i sammenheng
med departementets forslag om å
gjøre selskapet mer ansvarlig for
egen virksomhet, jf. punkt 3.4 om
eiernes ansvar. Økt ansvar for selskapet tilsier at selskapet også gis
større handlingsrom til å organisere egen virksomhet, heter det i
begrunnelsen fra Mæland.
Saken ligger nå i Stortinget og
skulle etter planen behandles i
vårsesjonen, men slik blir det ikke.
– Denne saken utsettes til høstsesjonen. Komiteen har mange andre
tunge saker, som må prioriteres.
Dessuten skal Innovasjon Norge
selv levere en sak om egen struktur
innen 21. mai. Den tid vi har til
Stortinget forlater er dermed ikke
tilstrekkelig for å kunne behandle
denne saken, opplyser Else-May
Botten, Ap. Hun er saksordfører.
Botten tør ikke spå utfallet i Stortinget, men sier at høringssvarene
ikke gir noe klart signal om at det
er lurt å fjerne de regionale styrene.
Penger
Innovasjon Norge har 15 regionale
styrer. Det koster å drifte disse.
Hvert styre har åtte medlemmer.
Det vil si 120 medlemmer. Styrelederen for hvert styre får 65.000
kroner i honorar per år, medlemmene får 40.000 kroner hver. I tillegg kommer reise og andre kostnader til de 10 årlige styremøtene
(cirka).
– Totalt koster de regionale styrene
oss rundt 8-10 millioner kroner,
litt avhengig hvordan man regner.
Her er for eksempel ekstra tid som
vi bruker på å forberede og gjennomføre møter inkludert, opplyser
informasjonsavdelingen i Innovasjon Norge til Næringsrapport.
Kutter som bedrifter flest
«Tinteguri» får ikke bare verktøy
til å slanke styrene. Hun kutter
også i egen organisasjon.
Innovasjon Norge fikk 864 millioner kroner mer fra staten i 2015 enn i 2014, men
velger likevel å kutte kostnader for 107
millioner kroner.
– Vi må gjøre som de fleste andre norske
selskaper, gjør mer for mindre ressurser,
sa Anita Krohn Traaseth da hun varslet
oppsigelser
Distriktene
På forhånd fryktet mange at distriktskontorene skulle bli hardt rammet. Mange så
nok en sammenheng mellom foreslått kutt
i styrene og kutt i organisasjonen.
Tre ansatte i utlandet kuttes, 22 fjernes fra
hovedkontoret og på distriktskontorene
blir det til sammen 26 færre medarbeidere. Totalt 51 må forlate organisasjonen.
I hovedsak kuttes det i stab- og støttefunksjoner.
Ved å gjøre dette grepet sparer Innovasjon Norge 45 millioner kroner i lønn.
Øvrig drift må reduseres med 62 millioner
kroner i år.
Grovt?
Er dette grove kutt? Tja, det kommer kan-
skje an på hvordan man ser det. I dag har
Innovasjon Norge 766 årsverk.
I Nordland teller vi 28 navn på hjemmesiden til organisasjonen, i Troms teller
vi 27 og i Finnmark teller vi 22 navn på
hjemmesiden til Innovasjon.
Fra Oslo meldes at distriktskontorene må
kutte 1-2 stillinger hver i gjennomsnitt.
I 2014 hadde Innovasjon Norge til sammenligning 670 millioner kroner i lønnsog personalkostnader.
Sabelrasling
Kuttforslagene har selvsagt ikke blitt mottatt med jubel blant de ansatte. Norsk Tjenestemannslag, Finansforbundet, Parat og
Akademikerne har sammen skrevet en
såkalt bruddprotokoll i forbindelse med
nedskjæringene.
– Arbeidstakerne har verken vært tilstrekkelig involvert i nedbemannings- eller omstillingsprosessen, mente tjenestemannslaget.
Kort tid etter at NTL-magasinet hadde
skrevet om saken, sendte Innovasjon Norge
ut meldingen om at ingen av deres organisasjoner ønsket at tvisteprotokollen skulle
behandles av næringslivets sentrale parter.
AVFALL FRA
BEDRIFT
- en viktig ressurs
- Moderne vektsystem som sikrer god dokumentasjon
- Konkurransedyktige priser og løsninger på alle typer avfall
- Egen hall for næringslivavfall
- Vi tar imot alle typer avfall
Ta kontakt for informasjon!
Nr. 2 – 2015
Kutter
kjente
fjes
innovasjon norge
Mange kjente fjes kan miste
fete styreverv dersom StorUT? Ivar Kristiansen, eks. stortingstinget vedtar at Innovasjon RYKER
mann for Høyre, nå NHO-direktør i Nordland.
Norge kan legge ned distriktsstyrene.
Fra Finnmark
Solveig Steinmo leder regionstyret
i Finnmark. Hun er avdelingsleder
hos Sweco Norge AS.
Fylkesordfører Runar Sjåstad er
nestleder.
Bodil Rabben Majala, daglig leder ved Havøysund Samdrift, Knut
Arne Iversen, daglig leder ved
Hammerfest Turist AS, Alf Normann Hansen, administrerende direktør i Solrand AS, Marit-Helene
Pedersen, NHO-direktør i Finnmark, Grete Liv Olaussen, gårdbruker/lærer og Jarle Andreassen,
avdelingsleder i Varanger kraft, er
alle styremedlemmer i Finnmark.
21
RYKER UT?: Hanne C.S. Iversen, Frp.
RYKER UT?: Fylkesordfører Runar Sjåstad,
Finnmark. Foto: Finnmark Fylkeskommune
W.GIERTSEN HALLSYSTEM
Entreprenørbransjens førstevalg i 40 år.
W.Giertsen HallSystem AS er en ledende leverandør av plasthaller til bygg, industri, fritid, freds- og nødhjelpsorganisasjoner.
Fleksibel og kostnadseffektiv
Fra Troms
I Troms er Håvard Kyvik Gulliksen styreleder. Han er selvstendig
næringsdrivende.
Sissel Stenberg i Aqua-Ren AS er
nestleder.
Toini Løvseth, Ole Magnus Løkholm, Hanne C.S. Iversen, Edmund Broback, Trond Skotvold
og Synnøve Søndergaard er styremedlemmer.
Løvseth er daglig leder i interesseforeningen «Samarbeidende
Kraftfylke».
Løkholm og Iversen er begge fra
Harstad. Løkholm er direktør for
Harstad Kulturhus, mens Iversen
er Frp-politiker med flere fremtredende styreverv. Blant annet
er hun styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge og
nestleder i Harstad kommunale
pensjonskasse.
Broback er arbeidende styreleder
i Br. Karlsen AS.
Skotvold er kontaktperson for
Troms bilbransjeforening og Søndergaard er distriktssekretær for
LO i Troms.
Nordland
Styret i Nordland ledes av Rita Lekang fra LO.
Frode Mellemvik, professor ved
Universitetet i Nordland er nestleder.
Roger Mosand, som er sjef for
Nordlaks Produkter, Åsunn Lyngedal, som arbeider for Narvik
havn, Sonja Djønne, Klima AS,
Bernt Skjerstad, Nordland Bondelag, Susanne Nævermo Sand og
NHO-direktør Ivar Kristiansen er
styremedlemmer.
W. Giertsen HallSystem AS
Vi utvikler, produserer og tilbyr plasthaller i alle
størrelser. Lagerhaller, produksjonshaller,
idretts- og flerbruksshaller. Våre haller kan
brukes til det meste.
Stål:
Mange muligheter
Hovedkonstruksjonen er varmgalvanisert stål, S355.
Vi leverer hele spekteret. Fra små haller med bredde fra
8 meter til store spenn på over 70 meter, store nok til å
huse fulle fotballbaner.
Vår tekniske avdeling designer hallen i henhold til ditt
behov, og når det er tid for montasje stiller vi med
montasjeleder eller fullt montasjeteam.
En hall fra WGH kan spesifiseres med det utstyret du
trenger - lys, porter og dører i forskjellige varianter,
lasteramper, reoler, bulkvegger eller annet.
W. Giertsen HallSystem AS | Nygårdsviken 1
N-5165 Laksevåg - Bergen, Norway
Telefon: 55 94 30 40 | E-post: [email protected]
Materialer - stål og duk
Duk:
Duken kan leveres i forskjellige typer kvalitet og
tykkelse, normalt fra 650g/m2 til 1000g/m2 og i
forskjellige farger. Dukskjøter syes eller sveises,
avhengig av ønske og bruk.
Du har behovet, vi har erfaringen, og
sammen finner vi den beste løsningen.
Alle haller fra W.Giertsen beregnes og leveres i henhold til
Norske Byggeforeskrifter for snø- og vindlast.
BESØK VÅR NYE NETTSIDE
www.giertsenhall.no
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK
22
Vennegjeng satser på øl
Nr. 2 – 2015
Hva kan en filosof, en lege,
en ingeniør, en statsautorisert revisor, en designer og
en bibliotekar ha til felles?
Geir Bjørn Nilsen
I Bådin AS` tilfelle er svaret: Lidenskap for øl.
Bådin AS ble etablert i januar 2013.
Bak selskapet står Andreas Gundersen Myrvold, Erik Ofstad, Hallvard Pedersen, Jakob Broderstad,
Morten Iveland og Thomas Strøm.
Til sammen har disse satset over
600.000 kroner på selskapet Bådin,
som i fjor produserte 13.000 liter
øl. I 2015 håper selskapet og toeller tredoble produksjonen. Selskapet har vært drevet på dugnad
inntil i år. Bådin har imidlertid fått
sin første heltidsansatte, en ølbrygger. I januar fikk Bådin 387.000
kroner i et etableringstilskudd fra
Innovasjon Norge. I tillegg fikk
selskapet 173.000 kroner fra RDApotten i Bodø.
Flasker
– Pengene skal blant annet brukes til en flaskelinje, sier Andreas
Gundersen Myrvold til Næringsrapport.
– Mangel på godt øl hos Bodøs
utesteder er bakgrunnen for at Bådin ble etablert. Det var jeg og Erik
som først snakket om å etablere et
bryggeri, men vi fikk flere andre fra
vår vennekrets med som medeiere,
sier Gundersen Myrvold.
Mye arbeid
Det skulle etter hvert vise seg at det
var en god idé. Tanken var først
at eierne skulle investere 60.000
kroner hver. Dette beløpet ble senere doblet. Fem av eierne sitter
med drøyt 15 prosent av selska-
ØL FRA BODØ: Både Tromsø og Bodø har rike tradisjoner med øl, men i Bodø er det mikrobryggerne som dominerer. Foto: Bådin
pet hver, Gundersen Myrvold eier
drøyt 22 prosent. Oppstartfasen
har ellers gitt eierne den erfaring at
det å starte en bedrift, er mye mer
krevende enn mange optimistiske
gründere tror på forhånd. Alle de
seks eierne er ansatt i andre bedrifter og har full arbeidsdag og vel så
det. Likevel har de klart å utvikle
det lille bryggeriet
– I dag har vi fem-seks ulike ølsorter pluss sesongprodukter. Vi har
fordoblet produksjonskapasiteten
og satser på å øke produksjonen
kraftig, beretter bryggerieieren i
Bodø.
Rom
for
trivsel
Se våre modeller på: www.saltdalshus.no
Selskapet er lastet med ulik kompetanse. Ingeniøren Gundersen Myrvold har fått bruk for sin utdanning
i forbindelse med at produksjonslinjen ble satt opp. Revisoren har
holdt orden på pengene og Morten
Iveland har designet etikettene.
– Morten har også designet etiketter for Mack, men det er uproblematisk. Vi oppfatter ikke hverandre
som konkurrenter, sier Gundersen
Myrvold.
Polvare
Bådins øl selges gjennom Vinmonopolet og til restauranter.
Selskapet har til nå tatt seg av sal-
get selv, men Gundersen Myrvold
beretter at selskapet arbeider med å
få en i stand en distribusjonsavtale
med enten en vinimportør eller
et selskap som spesialisert seg på
distribusjon.
– I dag er det ikke mulig å finne
vårt øl via internettsidene til Vinmonopolet. Vårt øl er ikke med i
basisutvalget, ei heller i bestillingsutvalget, men er med i tilleggsutvalget. Polene i Tromsø og Bodø
har vårt øl, og det er mulig å få
kjøpt det i flere andre byer, sier han.
ikke har håp om å få kjapp fortjeneste på sin ølinvestering.
Vi tar ikke penger ut av bedriften
og det kan ta både fem og ti år før
det blir overskudd.
– Deler dere alle en felles drøm
om å slutte i nåværende jobber og
begynne som ølbryggere på heltid?
– Det gjør vi ikke. Noen har kanskje en plan om å jobbe med Bådin
på heltid, andre har sagt klart ifra
at satsingen er en investering.
Underskudd
Gundersen Myrvold sier at eierne
Positive vedtak – Nordland
Kommune
Selskap
Art
AINA TRÆLNES
SOLBJØRN AS
VEGAR JACOBSEN
VEGAR JACOBSEN
BÅDIN AS
SALTEN ECO AS
HELGELAND OFFSHORE AS
POLARPLAST AS
UT I ØYAN AS
POLARPLAST AS
MIRAS SOLUTIONS AS
SKAR V/HANS ARTHUR KLEIVA
BÅDIN AS
ARKT-IS AS
VISIT BODØ
ARCTIC FLEXIBLES AS
DEVELOPMENT LOFOTEN AS
DRAG INDUSTRIER AS
SALTEN ECO AS
ALBMI ADVENTURES AS
VESTERÅLEN REGIONRÅD
NIC HAUG AS
AINA TRÆLNES
FISHGUARD AS
FISKERIPARKEN AS
RENIKO AS
HADSEL VEKST AS
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
HIMMELBLAA AS
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Investeringstilskudd
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende programmer
Bedriftsutviklingstilskudd
Beløp
JANUAR 2015
Brønnøy
Moskenes
Alstahaug
Alstahaug
Bodø
Gildeskål
Rana
Gildeskål
Herøy
Gildeskål
Rana
Sortland
Bodø
Vågan
Bodø
Narvik
Vestvågøy
Bodø
Gildeskål
Bodø
Sortland
Vestvågøy
Brønnøy
Vestvågøy
Øksnes
Bodø
Hadsel
Bodø
Narvik
Totalt
4 620 000
3 700 000
1 746 000
730 000
387 000
362 000
330 000
300 000
300 000
250 000
235 000
200 000
173 000
167 000
151 000
150 000
150 000
150 000
137 000
133 000
127 500
120 000
120 000
109 000
100 000
100 000
100 000
90 000
52 000
15 289 500
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK
Nr. 2 – 2015
Mikroalger danker
ut gigant?
Salten Eco kaster seg inn
i kampen om å produsere
rødfargen i oppdrettslaksen.
Geir Bjørn Nilsen
I Norge produseres det årlig mer
enn en million tonn laks og ørret.
Laksen spiser oppdrettsfôr og trenger 1,1-1,5 kilo fôr for å legge på
seg ett kilo. Ettersom laksen bare
spiser fôret, og ikke reker og andre
dyr som naturlig inneholder fargestoffer som farger kjøttet rødt, må
rødfargen tilsettes i fôret.
RØDFARGE MED MIKROALGE: Gunnar Skjellvik og Salten Eco kaster
seg inn i kampen om å produsere rødfargen i oppdrettslaksen.
Syntetisk
I naturen kan laksen spise reker. Reker har mye astaxanthin,
men til nå har syntetisk fremstilt
astaxanthin blitt tilført fiskefôret.
Det er «big business» å produsere
stoffet syntetisk. Markedet er på et
par milliarder kroner. Ifølge Nifes
– Nasjonalt Institutt for ernæringsog sjømatforskning – går det med
50-70 tusendels gram i hvert kilo
oppdrettsfôr.
Astaxanthin er et stoff i gruppen
Carotenoider, som består av cirka
700 fettløselige pigmenter. Carotenoidene har fått navn etter gulrot
(carrot) og der gulfargen skyldes
carotenoidet β-caroten.
Det har også lenge vært kjent at
høyt inntak av carotenoider er positivt for menneskers helse og kan
INN I SALTEN HAVBRUKSPARK: Illustrasjonen viser den fremtidige Salten Havbrukspark i Sundsfjord i Gildeskål
kommune i Nordland. Salten Eco AS skal etablere seg i havbruksparken i 2016. Salten Eco AS har sin aktivitet på
Fornebu i dag. Det største hvite bygget vi ser i bildet er bygningsmassen til Sundsfjord Smolt AS.
Tidkontroll over IP
23
blant annet gi redusert risiko for
enkelte kreftformer.
Det arbeides på bred front med å
skaffe naturlige erstatningsstoffer
til syntetisk fremstilt astaxanthin.
For eksempel er oppdrettsfôr et
satsingsområde for Kjell Inge Røkke. Han er blant flere som fisker
krill i Sørishavet. I Norge arbeider
Calanus og Gunnar Rørstad med
det samme. Selskapet vil utvinne
naturlig astaxanthin fra raudåte.
Produksjon
I Gildeskål arbeider Gunnar Skjellvik med et alternativt prosjekt.
Gjennom Salten Eco har han kommet nokså langt med å produsere
laksens rødfarge via mikroalgen
Haematococcus pluvialis. Dette
er en ferskvannsalge.
– Vi har funnet en metode som
gjør at vi kan utvinne algen. Neste
steg er å få gjort et fôrforsøk, sier
Gunnar Skjellvik til Næringsrapport.
Skjelvik har arbeidet med oppdrett
lenge. Sist var han inne i Napp Marine, som ble overtatt av Codfarmers i 2009.
Gildeskål kommune, Sjøfossen
Næringsutvikling, Audun Goksøyr
og Salten Invest (Salten Regionråd)
er aksjonærer i Salten Eco, som
tidligere het Promar Aqua.
Skjelvik er varsom med å snakke
om prosjektet. Det er inngått avtaler med en fôrleverandør om å
holde et fôrforsøk, men Skjelvik vil
av konkurransemessige grunner
ikke fortelle hvem det samarbeides med.
Med RFID-kort, fingeravtrykk eller PIN-kode
Administrasjon fra PC via Ethernet
Kan kombineres med adgangskontroll
Programvare for inntil 200 000 ansatte
Programvare gratis for inntil 20 terminaler
Lagrer ikke fingeravtrykk, men kryptert kode
Økolaks
I første omgang sikter selskapet seg
inn mot produsenter av økologisk
oppdrettet laks. Disse selskapene
kan ikke bruke syntetisk fremstilt
astaxanthin i sin produksjon.
Slireveien 4, 1164 Oslo
41 75 10 10 - www.id-kort.as
NY FÔRBESTAND: Denne mikroalgen kan komme
til å farge laksen rød en gang i fremtiden. Foto:
ECKHAR Völker
Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene:
Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo
Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64
E-post : [email protected]
Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3
Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering
• Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter
• Tilslag
• Asfalt
• Armeringsstål, sement og murmørtel
• Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong
• Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier
Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av :
• Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer
V i
e n g a s j e r e r
o s s
Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant
annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte
virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger.
n a s j o n a l t
o g
i n t e r n a s j o n a l t
I januar fikk Salten Eco et bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon
Norge på 362.000 kroner. I tillegg
fikk selskapet et investeringstilskudd på 137.000 kroner. Gunnar
Skjellvik opplyser at selskapet også
har fått penger i mars. Denne gangen for å lage et forprosjekt. Det er
en omfattende oppgave som både
koster tid og penger.
– Hvis alt går som planlagt, håper jeg at vi skal kunne produsere
de første mikroalgene i slutten av
2016, sier Skjelvik.
Planen er at produksjonen skal skje
et sted i Gildeskål kommune.
– Hvor mange arbeidsplasser blir
det?
– Det vet vi ikke. Det er altfor tidlig å snakke om det, sier Gunnar
Skjellvik.
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK
24
Skjermer for sola
BRYNEHEIMEN: Selskapet har levert såkalte «screen»-produkter de siste 21 årene. Det vil si automatiske
eller manuelle produkter som stenger sollyset ute fra kontorbygg og boliger.
SER LYSET: Daniel Aasen vender blikket mot lyset.
Hva er vanskeligst: Å
selge sand i Sahara eller
solskjærmingsprodukter i
Nord-Norge?
i omsetning og var en storkunde
hos Tundra. I 2009 og 2010 hadde
Tundra driftsresultat på 2,4 og 2,2
millioner kroner. I kriseåret 2011
falt driftsresultatet til minus 57.000
kroner. I 2012 og 2013 ble det atter
pluss i driften, men på lavere nivå
enn da Lunex var kunde.
Geir Bjørn Nilsen
Tundra Sol i Mosjøen har vært i
solskjermingsbransjen siden 1961.
Først under navnet Mosjøen Solskjermingsfabrikk, men de siste
årene har bedriften vært mest kjent
for Tundra Sol. Det viser seg at Mosjøen er et godt sted å produsere
solskjermingsprodukter.
De siste 21 årene har selskapet le-
vert såkalte «screen»-produkter.
Det vil si automatiske eller manuelle produkter som stenger sollyset
ute fra kontorbygg og boliger.
– Vi er en ren fabrikk. Vi selger
ikke våre produkter til sluttbrukere, men til andre bedrifter som
kjøper og installerer våre produkter. Det vil si, vi har ett unntak:
Screen-produkter til flytårn og til
offshorenæringen installerer vi
selv, beretter Daniel Aasen, daglig leder i Tundra Sol.
Tapte storkunde
Selskapet har hatt noen småtøffe
år de siste årene. I 2010 omsatte
selskapet for 12,5 millioner kroner,
men året etter falt omsetningen
med fem millioner kroner. I 2014
omsatte mosjøenselskapet igjen for
12,5 millioner kroner. Det tok tre
år å komme tilbake til 2010-omsetningen. Aasen sier til Næringsrapport at også 2015 tegner til å bli et
godt år. – Vi er foran budsjett og
foran fjoråret, rapporterer han.
– Årsaken til dette er at vi tidligere
produserte produkter for Lunex,
bedre kjent som Markisemannen
mens de utviklet sine egne produkter.
Lunex vokste fra 2009 til 2013 fra
60 til drøyt 90 millioner kroner
Positive vedtak – Nordland
Kommune
Bedrift
Art
Beløp
Februar - 2015
Hadsel
Hadsel
Alstahaug
Vågan
Vågan
Værøy
Bodø
Rana
Alstahaug
Nordland
Gildeskål
Røst
Bodø
Bodø
Vefsn
Meløy
Saltdal
Vega
Bodø
Bodø
Vefsn
Vestvågøy
Hemnes
Bodø
Moskenes
Vestvågøy
Hemnes
Bodø
Sortland
Vestvågøy
Hamarøy
Vega
Totalt
FINN HARALD HOKLAND
FINN HARALD HOKLAND
YNGVE HERIGSTAD
TROLLFJORD SJØHUS OG OPPLEV.
TROLLFJORD SJØHUS OG OPPLEV.
ØYTIND AS
SALTSTRAUMEN FISKECAMP AS
AVANTI ENGINEERING AS
YNGVE HERIGSTAD
BEDRIFTSNETTV. INNO. OPPLEVELSER
GIGANTE OFFSHORE AS
TORFINN HENRIKSEN
TEKNOKOM JOHANNE VIKSAAS
Jan Nils Bakken
TUNDRA SOL AS
MELØY UTVIKLING KF
HEPRO AS
GARDSØYA RORBUER AS
MASKINERING AS
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
TUNDRA SOL AS
LOFOTLAM SA
HEMNES MEK VERKSTED AS
Jan Nils Bakken
ANITAS SJØMAT AS
TØRRFISK FRA LOFOTEN AS
MILEPERLEN Yvonne Rosten
MISVÆRGÅRDEN KOMBIBRUK
DHO IT AS
SOLVEIG KOLDERUP UTVIK
JULIA’S VIDUNDERKAKER AS
VIDAR MØLLER EIDEM
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Lavrisikolån
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Industr. forsknings- og utviklingskontr.
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Miljøteknologi
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Investeringstilskudd
Omstilling og nyskaping
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Fylkesvise BU-midler
6 745 800
2 000 000
5 019 000
4 800 000
4 200 000
3 500 000
2 500 000
2 100 000
2 000 000
1 750 000
1 190 000
1 000 000
800 000
432 000
400 000
400 000
300 000
300 000
300 000
290 000
280 000
270 000
150 000
144 000
100 000
100 000
80 000
75 000
52 000
48 000
44 000
30 000
41 399 800
Støtte
I februar fikk Tundra Sol 680.000
kroner fra Innovasjon Norge.
– Disse pengene skal investeres i
en kappemaskin, som skal gjøre
oss i enda bedre stand til å levere
produkter til våre kunder i inn- og
utland.
I 2014 produserte Tundra Sol 6.000
enheter (ett vindu er en enhet).
Selskapet produserer både motoriserte enheter og manuelle. De
motoriserte er automatiske. Hvis
solen kommer inn på vinduene,
senkes skjermene.
Nr. 2 – 2015
port at en god sommer faktisk
spiller inn på etterspørselen etter
fabrikkens solskjerminsprodukter.
– Det er først når solen kommer, at
kundene oppdager at det er behov
for våre produkter, sier Aasen.
Han forteller at kundene argumenterer annerledes nå enn før
om hvorfor de trenger produktene
fra Mosjøen.
– Tidligere var fokuset på å holde
sollyset ute, men vi ser at stadig
flere kunder fokuserer på arbeidsmiljø og energibruk. Ved å holde
temperaturen i bygg nede i solrike
perioder sparer bedriften penger
på nedkjøling og bedrer samtidig
inneklimaet for sine ansatte, påpeker han.
Aasen opplyser at et automatisk
solskjermingssystem i en enebolig
koster et sted mellom 25.000 og
50.000 kroner.
Solsommer
Daniel Aasen sier til Næringsrap-
VELSIGNELSE: Solen er en velsignelse for lyskåte nordlendinger, men
noen ganger blir det for mye av det gode. Foto: Dario Sanches
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK
Nr. 2 – 2015
Sorterer sortererne
25
Norske lakseslakterier kan
få færre ansatte i fremtiden. Dersom et utviklingsprosjekt på Helgeland lykkes, kan laksesorterernes
dager være talte.
Geir Bjørn Nilsen
På en moderne slaktelinje er det
mange arbeidsoppgaver som skal
løses. En av de viktigste oppgavene er å sortere fisken etter kvalitet. Fisken som eksporteres skal
være av superior kvalitet. Sintef,
Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond, Avanti Engineering (FHF), Seaside og Nova Sea
arbeider med et forskningsprosjekt
som kan ende opp med at det blir
produsert utstyr som gjør at laksen
blir sortert automatisk.
Lyter som sår, deformasjoner (korthaler, pukkellaks og ryggskader)
og fisk som har skiftet farge på
grunn av kjønnsmodning skal
identifiseres av maskiner og nedklasses.
Ifølge prosjektbeskrivelsen vil
et stort slakteri kunne få en besparelse på seks ansatte dersom
man lykkes med å utvikle metoden. Ifølge beskrivelsen skal tre
høyhastighetskamra samarbeide
med lasere og LED-striper «lese»
laksen i 360 grader. Deretter skal
programvare analysere laksen og
FÆRRE: Lakseslakteriene og Nova Sea kan få færre ansatte dersom det lykkes å få en maskin til å sortere
laksen. Foto: Geir Bjørn Nilsen
sortere den korrekt.
– Ideen er vår, men vi samarbeider
med Sintef, SeaSide, Nova Sea og
FHF, sier Vidar Olsen, daglig leder
i Avanti Engineering i Mo i Rana.
I februar fikk selskapet 2,1 millioner kroner fra Innovasjon Norge.
Pengene er gitt som en industriell
forsknings- og utviklingskontrakt.
– Vi baserer oss på «maskinsyn» i
arbeidet. Vi lanserte ideen for Nova
Sea, som ser et behov for ytterligere
automatisering av industrien, beretter Olsen.
Da vi snakket med han tidlig i
april, varslet han at partene planla å
Må legge om driften
STRØMSTOLPER: Entreprenør
John Kildal & Sønner fra Engavågen er spesialister på å få stolper
ned i jorda. Her er John Einar
Kildal snart klar til å bli med
helikopteret til anleggsområdet
i Hopfjellet i Steigen i Nordland.
I bakgrunnen sliter helikopteret
med å løfte en av de svære stokkene som skal bli ny og sikker
kraftlinje over fjellet.,Foto: Gunnar Grytøyr
holde oppstartsmøte for prosjektet
uka etter.
– Vi er ennå i en tidlig fase. Det
skal opprettes prosjektgrupper om
kort tid, opplyser Olsen.
FHF har estimert prosjektkostnadene til 4,6 millioner kroner,
hvorav fondet selv bidrar med 3,37
virke, for å forhindre råte, siden
slutten av 1800-tallet. I 2018 er det
slutt på å bruke kreosot.
Engavågen
På Engavågen i Meløy kommune
holder selskapet John Kildal &
Sønner AS til. Selskapet har spesialisert seg på å lage fundamentene til strømstolpene. For tiden
arbeider selskapet med å strekke
linjene mellom Kanstadbotn og
Kvitfossen. Lofotringen fornyes for
Statnett. Det vil si: Lofotkraft står
for fornyelsen, men Statnett skal
overta så snart anlegget er ferdig.
John Kildal & Sønner sørger for å
få stolpene ned i jorda. Det er en
jobb som er planlagt å ta 2,5 år og
den innbringer 40 millioner kroner
i kassen til Meløy-selskapet. Hver
stolpe skal 4-6 meter ned i jorda.
Problemet for selskapet er at om
tre år, er det ikke lengre lov til å
bruke stolper med kreosot.
I mars fikk selskapet tilsagn om
700.000 kroner i tilskudd samt et
lån på tre millioner kroner.
– Vi har ikke bestemt oss for om
vi skal takke ja til disse pengene
ennå, beretter John-Einar Kildal.
John Kildal & Sønner AS har
funnet en nisje å vokse i,
men selskapet må omstille
seg innen 2018.
Geir Bjørn Nilsen
Har du sett nøye på stolpene som
bærer strømledningene i det siste?
De færreste gjør det, men de som
har sett nærmere på dem, har kanskje oppdaget at mange er laget
av tre. Treverket er beskyttet av
kreosot sånn at det skal tåle vind og
vær. Kreosot er en blanding av flere
hundre ulike kjemiske stoffer som
har høyt innhold av polysykliske
aromatiske hydrokarboner (PAH),
også kalt tjærestoffer. Kreosot har
blitt brukt til impregnering av tre-
Dersom selskapet takker ja, skal
bedriften utvikles til å møte en
kreosot-fri fremtid der det reises
master i et komposittmateriale.
Lyse utsikter
John Kildal & Sønner ble startet
tidlig på 1990-tallet av John-Einars
far. Han ble kontaktet av en ansatt
AUTOMATISK SORTERING:
Sintef, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
(FHF), Avanti Engineering,
SeaSide og Nova Sea arbeider
med et forskningsprosjekt som
kan ende opp med at det blir
produsert utstyr som gjør at
laksen blir sortert automatisk.
På bildet ser vi daglig leder i
Avanti Engineering i Mo i Rana,
Vidar Olsen.
millioner kroner. SeaSide, Nova
Sea og Avanti Engineering bidrar
med til sammen drøyt 1,2 millioner kroner. Nova Sea bidrar alene
med 450.000 kroner.
FHF arbeider med et lignende prosjekt for pelagisk fisk (sild, makrell
og lodde).
i bodøfirmaet Elektro, som mente
at stolpearbeid var noe å satse på.
John-Einar Kildal er enig. Han
ser en lys fremtid for bransjen. Så
vidt han vet er hans selskap nå det
eneste som er spesialister på denne
typen stolpearbeid. Større linjeprosjekter løses ofte av utenlandske
firma. For eksempel har et italiensk firma hovedentreprisen på
Statnetts storlinje mellom Ofoten
og Balsfjord.
I 2013 omsatte meløybedriften for
17,8 millioner kroner og hadde
et overskudd før skatt på 723.000
kroner. For ti år siden omsatte
selskapet for to millioner kroner.
– Det blir mye å gjøre på stolpesiden i årene fremover. Mange linjer
begynner å nå sin levealder og det
bygges nye linjer, påpeker JohnEinar Kildal. Selskapet hans har i
dag hele 19 ansatte, som er med i
anbudskonkurranser i hele landet.
Hele året
Arbeidet med å slå stolper ned i
jorda er ikke begrenset til sommersesongen, selv om dette er tiden da
selskapet har mest å gjøre. Hver
stolpe skal 2-4 meter ned i jorden.
– Det blir mer og mer vanlig at
utbyggerne krever at vi skal arbeide
med linjene mens det er snø, eller at jorda er frossen. Vi må ha
maskiner i arbeid, men utbyggerne
ønsker ikke at vi skal etterlate oss
spor i naturen. Derfor må vi jobbe
om vinteren på noen anlegg, sier
John-Einar Kildal.
26
INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK
Nr. 2 – 2015
Nordisk satsing på alger
samarbeidspartnerne i denne omgangen arbeider med å separere de
ulike stoffene i algene.
– Vi skal først gjøre et laboratorieforsøk der vi skal separere de ulike
stoffene i algene. Deretter skal vi
gjøre et storskalaforsøk for å se om
vi kan gjenskape de funnene vi gjør
i laboratoriet, forklarer Karlsen.
Han sier at selskapet først og fremst
vil være avhengig av å finne medarbeidere med riktig kunnskap,
men i høstingsfasen vil det være
behov for annen arbeidskraft også.
I FØRERSETET: Åsbjørn Kåre
Karlsen er i førersetet for
prosjektet. På bildet fra tiden i
Bioforsk sammen med kollegene
Marte Meland og Celine Rebours.
TANG OG TARE: Det er hovedarten Butare som skal brukes i prosjektet.
Åsbjørn Kåre Karlsen fra
Bodø sitter i førersetet for
et nordisk konsortium som
vil satse tungt på makroalger.
Nordic Innovation.
– Første fase av prosjektet koster
cirka åtte millioner kroner. Vi har
fått 50 prosent finansiering, beretter Karlsen.
Geir Bjørn Nilsen
I alt skal konsortiet investere åtte
millioner kroner i første omgang.
Karlsens selskap, Eukaryo, fikk i
mars 2,45 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Han
har med seg bedrifter på Færøyene
og Island. Akvatik og Due Miljø
er med fra norsk side sammen
med Eukaryo. Færøyske Faroue
Sea Weed og islandske Codland og
Matis er også samarbeidspartnere.
Dersom alt går som planlagt skal
det etableres produksjonsenheter
i alle tre land. I tillegg skal det
etableres en fabrikk i et av de tre
landene, som skal produsere algene
som høstes.
– Vi håper å kunne presentere oss
på Aqua Nor-messen i 2016, sier
Karlsen til Næringsrapport.
Kjent fjes
Karlsen er et kjent fjes for mange.
Han arbeidet i en årrekke for Bioforsk, men er nå pensjonert. Det
var han som hadde ideen til makroalgesatsingen.
– I stedet for å pensjonere meg, fant
jeg ut at jeg kunne være i bransjen
i alle fall til vi får realisert denne
ideen, sier Karlsen (64).
Det nordiske konsortiet er støttet
både av Innovasjon Norge og av
I gang
Partnerne har valgt å satse på to
ulike makroalger, fjærhinne og
bruntare. Den siste kan bli en
meter lang.
Den norske tareindustrien er allerede i dag en milliardindustri.
FMC høster 150.000-160.000 tonn
stortare, som i bearbeidet form
gir inntekter på over en milliard
kroner. Det er gitt flere tillatelser
til tareoppdrett. Sintef skrev i en
rapport, «Verdiskapning basert på
produktive hav», at denne delen
av næringen har et potensial til
å vokse til 40 milliarder kroner i
2050.
Til oppdrett
–Vi planlegger å selge proteinet
fra makroalgene til fôrindustrien,
både på land og til havs, sier Karlsen.
Verdens havbruksnæring vokser
stadig, men tilgangen på marint
fett og marint protein er begrenset
av tradisjonelt fiske. Veldig mye
av fiskeoljen og fiskemelet som
brukes i fôr er basert på fiskearten
anchovete, som i stor grad fiskes av
båter fra Peru. Det blir stadig flere
mennesker i verden. Mange spiser
kosttilskudd av fiskeolje. Verdens
fôrselskaper har i lang tid arbeiFJÆRHINNE: Dette er en
av makroalgene Karlsen
ønsker å dyrke.
det med å erstatte marint fett og
proteiner med planteprodukter,
eksempelvis soya.
«Pilletrillerindustrien» er mer betalingsvillige enn fôrindustrien.
Derfor arbeides det med en rekke
FoU-prosjekter rundt omkring på
kloden som kan tilføre verden både
mer marint fett og proteiner.
Det nordiske konsortiets satsing
passer som hånd i hanske for fôrindustrien.
I gang
Åsbjørn Karlsen sier at de nordiske
Oppdrett
Algene skal dyrkes i sjøen. Det blir
oppdrettsalger.
– Etter at vi har funnet algene, tar
vi dem på land. Vi legger ut tau
sammen med algene slik at sporene fester seg på tauet. Så setter
vi tauet (eller grovmasket nett)
tilbake i sjøen og lar algene vokse
til de kan høstes. Deretter kjøres
algene til produksjonsstedet, forklarer Karlsen.
For å dyrke alger i sjøen må selskapet ha tillatelse fra staten.
Karlsen vil ikke være veldig presis
på hvor det norske anlegget eventuelt skal ligge.
– Et sted i Salten, antyder han. Selv
sitter Karlsen i Bodø.
Tanken er å dyrke alger i Norge,
på Island og på Færøyene. Ett av
disse landene, avhengig av hvor
konkurransedyktige de er, får også
en fabrikk.
Fordeler
Oppdrett av tare kan ha mange
gunstige effekter. Lerøy og Bellona
samarbeider om prosjektet Ocean
Forest. I dette prosjektet forsøker
man å dyrke tare og blåskjell nært
et oppdrettsanlegg. Akkurat som
bonden sprer gjødsel på jordene,
sprer fisken gjødsel i vannet.
Det nordiske konsortiet har ingen
planer om samlokalisering med
oppdrett, men Karlsen sier at det
er gunstig å ha et algeoppdrett i
nærheten av der vannstrømmen
passerer et oppdrettsanlegg.
– Algen trenger næringssalter for
å vokse og disse avgis fra oppdrett,
påpeker han.
Karlsen understreker en annen
fordel: Oppdrett av makroalger
gir småfisk skjul og nye muligheter
for å skaffe seg mat.
Dermed har denne typen oppdrett,
i motsetning til tråling av stortare,
en annen miljøstatus blant mange
fiskere.
Positive vedtak – Nordland
Kommune
Bedrift
Art
JOHN KILDAL & SØNNER AS
JOHN KILDAL & SØNNER AS
EUKARYO AS
Hanne Prytz
Hanne Prytz
MAGNE KRISTENSEN
MAGNE KRISTENSEN
TROND NORDÅS BJØRKÅS
TROND NORDÅS BJØRKÅS
BRUDANGER AS
JENS ANDREAS CARLSEN
KURAAS AS
JOHN-MAGNUS ANDREASSEN
HANS MARTIN MØRSTAD
WESTCON HELGELAND AS
MAGNE KRISTENSEN
HEPRO AS
ALSVÅG PLATER AS
BEDRIFTSNETTV. INNO.OPPLEVELSER
JENS ANDREAS CARLSEN
KENNETH ANGELL
JOHN-MAGNUS ANDREASSEN
HANS MARTIN MØRSTAD
POLAR TOURS AS
FABRIKKEN NÆRINGSHAGE AS
FRAMSIKT AS
FRAMSIKT AS
SALTEN ECO AS
EVJEN GRANITT AS
BØ TRANS AS
KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS
ANNA TOTTH SZAMOSI
SANDNESSJØEN OFFSHORESERVICE
WAHL PROSESS UTVIKLING AS
KOSTHOLD OG TRENING AS
BEREDSKAPSSIMULATOREN AS
ENGEN GÅRD DA
DESTINATION LOFOTEN AS
SENSECHEM AS
KORGEN CAMPING AS
SOUS.NO AS
ARNØYFISK AS
BRUDANGER AS
NORDØY SEA
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler
Landbrukslån
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Distriktsrettede risikolån
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Industr. forsknings- og utviklingskontr.
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Beløp
Mars 2015
Meløy
Meløy
Bodø
Fauske
Fauske
Bodø
Bodø
Vefsn
Vefsn
Gildeskål
Dønna
Narvik
Bodø
Lødingen
Nesna
Bodø
Saltdal
Sortland
Nordland
Dønna
Sortland
Bodø
Lødingen
Saltdal
Sortland
Bø
Bø
Gildeskål
Beiarn
Bø
Rana
Bodø
Alstahaug
Andøy
Bodø
Bodø
Meløy
Vågan
Vefsn
Hemnes
Tysfjord
Gildeskål
Gildeskål
Dønna
Totalt
3 000 000
700 000
2 450 000
1 824 000
950 000
1 720 000
1 515 600
1 716 000
715 000
1 300 000
1 056 000
875 000
864 000
856 800
850 000
631 500
625 000
500 000
500 000
440 000
400 000
360 000
357 000
300 000
270 000
252 000
48 000
247 500
220 000
169 500
154 000
150 000
150 000
150 000
150 000
150 000
140 000
137 000
130 000
118 000
100 000
83 500
60 000
56 400
27 441 800
innovasjon norge – positive vedtak
Jubel i Joubel
Nr. 2 – 2015
27
VERDENSHERREDØMME: Svein-Tore Griff har som mål at H5P-teknologien skal bli standard for alle nettsider som benytter seg av rikt
innhold.
I DATAHIMMELEN: H5P vokser raskt ved å gi ut programvaren til kundene. Fra venstre Frode Pettersen,
Thomas Marstrander, Svein-Tore Griff, Magnus Vik Magnussen og Pål Jørgensen i Joubel AS vil ha flest mulig brukere på flest mulige plattformer til å bruke sin teknologi. Foto: Åsgeir Johansen
Tromsøselskapet Joubel
har fått 4,2 millioner kroner fra Innovasjon Norge
for å utvikle og markedsføre produktet H5P.
Geir Bjørn Nilsen
– H5P er et produkt som brukes
i publiseringsløsninger på internett. Vi hjelper kundene våre
blant annet med å lage interaktive
løsninger i filmer, spill, tidslinjer,
presentasjoner og quizer, beretter
Svein-Tore Griff With. Han er dag-
lig leder i Joubel AS.
Internett
For dem som ikke bader i HTMLkoder før frokost, kan det kanskje
være lurt å forklare hva Tromsøbedriften egentlig gjør.
For at tekst og bilder skal vises på
internett, må man ha en publiseringsløsning. Publiseringsløsningene gjør at tekst, bilder og film
kan vises for publikum. Joubel
lager ikke publiseringsløsninger,
men et program som gjør at publiseringsløsninger blir bedre. Ifølge
hjemmesiden til selskapet bidrar
produktet H5P med i alt 20 ulike
funksjoner med interaktivitet,
men antallet «tilleggsmoduler»
øker raskt. Det ble lagt til en modul dagen etter at Næringsrapport
intervjuet Griff With.
Mye kan brukes i interaktive funksjoner:
Tenk at du skal illustrere et selskaps utvikling over 100 år. Da kan
det være lurt å bruke en tidslinje.
H5P gjør tidslinjen interaktiv. Når
leseren ser tidslinjen, kan vedkom-
Positive vedtak - Troms
Kommune
Selskap
Art
Beløp
ESPEN OLSEN
PARTREDERIET STIAN ANDRE ANS
IN Troms
PLUS POINT AS
Slottet Fiskebåtrederi ANS
Torstein Jenssen
FYRHUSET STUDIO AS
BUSSRING AS
BY U’N MI AS
OLSEN KARL-ALFRED
OLSEN KARL-ALFRED
NORDNORSK KUNSTNERSENTER
ARCTIC CENTER AS
SADIO NOR TEATER SA
TONJE MOE PETTERSEN
HAUGEN INNOVASJON
UPH8 AS
YOUR NEXT LEVEL AS
ALEXANDER STENE UTNE
OLSEN KARL-ALFRED
CRUX FILM AS
Landbrukslån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landbrukslån
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Januar 2015
Balsfjord
Lyngen
Tromsø
Tromsø
Nordreisa
Kåfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Balsfjord
Balsfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Gratangen
Lyngen
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Balsfjord
Tromsø
Totalt
1 900 000
1 700 000
1 500 000
800 000
750 000
650 000
330 000
150 000
150 000
150 000
150 000
100 000
90 000
55 000
55 000
50 000
50 000
50 000
50 000
50 000
40 000
8 820 000
mende peke på et bestemt år og få
opp mer informasjon i tekst, bilder
eller film.
– Vi tar ikke betalt for programvaren, men lever av å selge tjenester
til kundene, forklarer Griff With.
Det er Svein-Tore Griff With,
Frode Petterson, Pål Jørgensen og
Magnus Vik Magnussen som for
det meste har hatt ideen til H5P
og utviklet den.
Selskapet har fem ansatte, men er
i ferd med å ansette ytterligere tre.
Det forventes vekst. Innovasjon
Norge har gitt 1,2 millioner kroner
til å markedsføre den interaktive
løsningen og 3,0 millioner kroner
til å videreutvikle den. Vedtakene
ble fattet i desember og februar.
Griff With sier at det er deres felles
erfaringer med å bruke Flash fra
Adobe som gjorde at de ønsket å
lage et nytt produkt.
– Flash fungerte godt inntil Steve
Jobs (tidligere toppsjef i Apple)
plutselig fant ut at han skulle lage
iPhone og iPad. Kunder som hadde
gode løsninger for pc-er, oppdaget
at deres webløsning ikke fungerte
like godt på telefoner og tablets.
H5P fungerer på alle forskjellige
enheter, sier Griff With.
Dette er den andre viktige delen av
produktet og er ifølge IT-gründeren en av grunnene til at Innovasjon Norge lot seg overtale til å
støtte prosjektet.
Nettsteder
Så langt er H5P installert hos 1.500
nettsteder. Foreløpig er produktet tilgjengelig på to plattformer,
WordPress og Drupal, men i prinsippet kan produktet implementeres i enhver publiseringsløsning.
Det spesielle med produktet er at
det er gratis.
Vokser
Da iTromsø omtalte selskapet så
sent som i november i fjor, var målet at 15.000 nettsteder skulle bruke
H5P innen utgangen av dette året.
Ved utgangen av 2017 er målet fire
millioner nettsteder. I fjor sommer
brukte 100 nettsteder produktet.
Finansielt går selskapet med underskudd. Det skal selskapet gjøre
helt fram til 2017. Da skal det bli
overskudd. En stor del av regningen er så langt plukket opp av
Øksnes-selskapet Cerpus. Selskapet har bidratt med tre millioner
kroner og garantert for ytterligere
tre millioner kroner. Cerpus eier
48 prosent av Joubel. Amendor
As eier 48 prosent. Bak Amendor
finner vi blant annet Griff With og
Magnussen. Kim Daniel Arthur,
Tromsøs største datakjendis, ble
styremedlem i Joubel i desember
i fjor.
Systembygger av aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass
Positive vedtak som gjelder flere kommmuner
Selskap
Art
Beløp
Vedtatt av
Januar - Mars 2015
IN Troms
Bedriftskompetanse AS
SEAWORKS AS
IN Finnmark
Totalt
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Utviklingstilskudd Barents
Bedriftsutviklingstilskudd
1 852 000
575 000
550 000
130 000
3 107 000
IN Troms
IN Troms
IN Finnmark
IN Finnmark
GLASSMESTER
BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING
Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad
Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66
www.glassinor.no • [email protected]
innovasjon norge – positive vedtak
28
Kjøpte seg 60-foting
millioner kroner da den var ny i
2013. Dersom båten skal drives
optimalt, må det fylles på med mer
kvoter.
– Tidligere var Troms og Finnmark
ett kvoteområde. Det vil si at man
kunne selge kvoter mellom Troms
og Finnmark. Nå er Troms ett område og Finnmark et annet. Det
er ikke lett å finne ledige kvoter å
kjøpe, slår Hansen fast.
NY BÅT: Per Lidvar og Børge Hansen satset 13 millioner på «Stian
Andre».
I 2013 kjøpte Per Lidvar
og Børge Hansen seg en
splitter ny 60-foting, «Stian-Andre». De satser på at
det skal bli lov å kjøpe mer
kvote.
I år fikk selskapet halvannen million kroner i lån fra Innovasjon
Norge for å kjøpe mer kvote.
– Kvotekjøp er dyrt og vanskelig. Vi
måtte betale 5,1 millioner kroner
for halvannen 14-15-meterskovte,
beretter Per Lidvar Hansen. De to
blad Hansen driver Partrederiet
Stian Andre ANS.
I år har kvotekjøpene gitt fiskerne
anledning til å fiske 257 tonn torsk,
35 tonn sei og 162 tonn hyse, men
dette fiskeriet er ikke hovedfisket
for fiskerne fra Nord-Lenangen i
Lyngen.
– Nei, rekefisket er vårt viktigste
fiskeri. I fjor fisket vi 70 tonn med
reker og fikk 70 kroner kiloet.
Dette fisket er veldig viktig. I år
ser det ut som om det er mindre
reker. Vi har vært noen turer på
Varangerfjorden og noen turer i
vårt nærområde. Det er dårligere
fiske enn i fjor. Mest alvorlig er
det at fisket på Varangerfjorden
er svakt, mener Hansen.
Ifølge Fiskeridirektoratet har
«Stian-Andre» noen slumper med
torsk igjen å fiske. Båten kostet 13
Nord-Lenangen har ikke eget hvitfiskmottak.
– I vinter har vi fisket ved Sørøya
og levert fangsten hos Nergård i
Breivikbotn. Senere i år skal vi fiske
hyse. Det vil skje i Øst-Finnmark,
i Berlevåg, kanskje. «Stian-Andre»
er rigget for snurrevad og reketrål.
Når båten fisker torsk, er det tre
mann om bord. Når det fiskes reker, er det to mann om bord. I fjor
fikk Hansens ekstra oppdrag som
forskningsbåt. Det ga noen ekstra
kroner i kassen.
Bedrift
Art
Beløp
SENJA AS
STEINSENTRE AS
BREIVOLL INSPECTION TECHNOLOGIES
AS
NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER
AS
PARTREDERIET VIKING FISH DA
JOUBEL AS
JOUBEL AS
RAYMOND OLSEN
RESIGHT AS
ARNØYTIND AS
SØRENSEN JOHN-ARILD
Johs. H. Giæver A/S
SPIDER INDUSTRIER AS
SPIDER INDUSTRIER AS
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
IN Troms
VARM I NORD AS
PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS
STRØNSTAD AS
TROMSØ KOMMUNE
HANS ØYVIND JENSSEN
HANS ØYVIND JENSSEN
Johs. H. Giæver A/S
DOG ACTIVITIES AS
SENJA HANDBRYGGERI AS
POLARIA MUSIC FEST AS
UTHUSET 101 AS
TOR ERIK LIND
ANITA KARLSEN
PINHOLE AS
TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT AS
TWIST’EM SKIS JENS-EGIL NYSÆTHER
HANNE GUNDERSEN
HANNE GUNDERSEN
SVANHILD RENATE SANDNES
JENNY MARIA SVENSSON
DOG ACTIVITIES AS
HANNE GUNDERSEN
SENJAHAGEN Reidun Aspmo
EIMUND ENGENES
GRATANGEN KOMMUNE
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
4 000 000
4 000 000
Miljøteknologi
2 400 000
Nasjonale tiltak for regional utvikling
2 250 000
Februar 2015
Lenvik
Tromsø
Tromsø
Troms
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Lenvik
Harstad
Skjervøy
Tromsø
Nordreisa
Tromsø
Tromsø
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Kåfjord
Kåfjord
Nordreisa
Kvæfjord
Tranøy
Tromsø
Tromsø
Lavangen
Gratangen
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Kåfjord
Kåfjord
Balsfjord
Tromsø
Kvæfjord
Kåfjord
Tranøy
Tromsø
Gratangen
Totalt
800.000 til
Teddy-skaperne
Han mener kvotehandel er eneste
farbar vei for fiskeflåten.
– Vi trenger et større fiskegrunnlag. Dersom noen kan fortelle meg
hvordan jeg kan få fiske mer uten
å kjøpe flere kvoter, er jeg veldig
interessert å få vite det, sier han
lakonisk.
Positive vedtak - Troms
Kommune
Nr. 2 – 2015
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Trebasert innovasjonsprogram
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landsdekkende etablerertilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Landsdekkende etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Landbrukslån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bioenergiprogrammet
Fylkesvise BU-midler
Omstilling og nyskaping
2 200 000
1 600 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
1 100 000
900 000
570 000
500 000
500 000
400 000
380 000
339 000
320 000
314 000
250 000
250 000
250 000
200 000
185 000
180 000
135 000
130 000
100 000
100 000
100 000
100 000
100 000
90 000
90 000
80 000
55 000
38 000
31 000
30 000
25 000
20 100
27 912 100
JAKTEN PÅ TEDDY: Plus Point håper å treffe blink med Teddy.
Ved nyttår rullet tromsøfirmaet Plus Point appen
«Jakten på Teddy». Kort
tid etterpå rullet det inn
800.000 kroner i et bedriftsutviklingstilskudd.
Geir Bjørn Nilsen
Husker du Playfish, bedriften som
Kim Daniel Arthur var med å stifte
og som hadde kontor i Tromsø?
Selskapet ble solgt til EA Games
for 400 millioner amerikanske dollar i 2009.
I 2012 ble Playfish lagt ned. To av
dem som jobbet i Playfish var Henriette Myrlund og Ismet Iskandar
Bin Bachtiar.
I 2012 gikk de sammen med brødrene Ole og Børre Sørdahl fra
Myre i Vesterålen og etablerte Plus
Point AS. De fire eide 25 prosent
hver av selskapet.
I 2013 omsatte selskapet for 2,2
millioner kroner og fikk et lite
overskudd før skatt (24.000) kroner.
I 2014 lanserte de appen «Jakten
på Teddy», en barnebok som fikk
gode anmeldelser. I år har Ruben
Nergård overtatt som daglig leder.
Selskapet har hatt en emisjon rettet
mot Nergård, slik at selskapet nå
har fem eiere med like stor eierandel. Aksjekapitalen er på 250.000
kroner.
Plus Point har samarbeidet med
den kjente barnebokforfatteren
Endre Lund Eriksen, som har
skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker.
Ruben Nergård vil ikke si så mye
om salget av barnebok-appen, men
opplyser at den koster 39 kroner.
Apple forsyner seg med 30 prosent
av dette. Resten tilfaller utviklerne.
Nergård røper imidlertid at det
norske salget har vært bedre enn
GODE MED SPILL: Ruben Nergård
er daglig leder i Plus Point AS
salget i utlandet.
Selskapets fem ansatte er opptatt
med å utvikle prosjekter for andre
bedrifter.
– Den vanlige modellen for utviklingsselskap som oss, er at
investorer skyter inn penger. Vi
har foreløpig valgt en annen modell der vi arbeider med andres
prosjekter. Dette arbeidet finansierer våre egne prosjekter. Derfor
har vi ikke noe særlig gjeld, vi er
selvfinansierende, sier Nergård til
Næringsraport.
Han utelukker dermed ikke at Plus
Point må bruke «investormodellen» på et senere tidspunkt.
– Noen ganger trenger man større
finansielle muskler i ryggen, slår
han fast.
Finnsnesværingen har mellomlandet i Tromsø etter fire år i Oslo
hvor han blant annet jobbet for
ACT Logimark. Etter at han kom
nordover igjen, var han en kort
tid innom Ingebrigtsen Kjøtt AS
i Tromsdalen (juli-oktober 2014,
ifølge Brønnysundregistrene).
Nr. 2 – 2015
innovasjon norge – positive vedtak
29
Soper inn nye millioner
ker ingenting med fisket å gjøre,
men i alle fall er det forsket på
raudåtebestanden
Calanus har tapt en bråte med penger på opp gjennom årene. De tre
siste årene har bedriften vært i fin
fremgang. Særlig i 2014 var tallene
oppløftende, forstår vi Rørstad rett.
Selskapet har også vært en flittig
mottaker av penger fra Innovasjon
Norge. Her er noen eksempel på
tilskudd de har mottatt:
LYKKES: Calanus har hatt en meget flott vekst i det siste. Gunnar
Rørstad leder selskapet.
Tromsøselskapet Calanus
sopte inn hele seks millioner kroner i tilskudd fra
Innovasjon Norge i mars.
Geir Bjørn Nilsen
Selskapet har kjempevekst. Da vi
snakket med administrerende direktør Gunnar Rørstad i slutten av
april var regnskapet ikke offentliggjort, men han lettet litt på sløret.
– Vi mer enn fordoblet omsetning i fra 2013 og leverte et nytt
regnskapsår med overskudd, sier
Rørstad.
Hovedideen til Calanus er å fiske
raudåte, som er en liten hoppekreps på to-fem millimeter. Bestanden av raudåte er helt enorm.
Calanus AS oppgir på sine hjemmesider at produksjonen årlig er
på 300 millioner tonn. Dette tallet
er hentet fra en rapport som ble
publisert i 2004.
Får lov?
Om noen få måneder vil fiskeriminister Elisabeth Aspaker fortelle
om hun ønsker at det skal satses
videre på raudåte. Calanus AS har
rett til å fiske 1.000 tonn raudåte
per år. Det tilsvarer ikke mer enn
produksjonen av laks på en middels god oppdrettstillatelse.
I enkelte fiskerikretser murres
det lett. Raudåta er grunnlaget
for flere av fiskebestandene langs
norskekysten og i Barentshavet. I
2012 trakk havforskerne svakt i
bremsen etter at det ble observert
en nedgang i bestanden. Denne
nedgangen har etter alle solemerCALANUS OIL: Oljen fra raudåte
skiller seg fra andre marine oljer
når det gjelder nye produktmuligheter. Et produkt av Calanus-olje
har vist seg å ha egenskaper som
gjør det svært godt egnet som
kosttilskudd. Foto: Calanus
• September 2013: 1,5 millioner
• Desember 2011: 1,5 millioner
• Februar 2010: 498.000 kroner
• Mars 2008: 609.000 kroner
• Desember 2008: 700.000 kroner
• Juli 2007: 1,37 millioner
Vi teller ytterligere syv saker i journalene til Innovasjon Norge som
varierer fra tett oppunder 100.000
kroner til 300.000-400.000 kroner.
Denne gangen flesker Innovasjon
Norge skikkelig til. Seks millioner
kroner får Calanus.
Utvikling
Pengene skal brukes til å utvikle
selskapet.
– Vi skal utvikle fangstteknologien, redskapsteknologien, vi skal
få bedre akustikkutstyr og kombinere bruk av satellitt, og ekkolodd/
sonar. I tillegg skal vi bli enda flinkere til å ta vare på råvarene.
Selskapet har siktet seg inn på å
selge produktene til mennesker.
Det har gått bra så langt. I 2014
må selskapet ha omsatt for mer
enn 50 millioner kroner. Det er
oppløftende for eierne, som har
sett mye penger renne ut.
Årets sesong er så smått i gang.
Båtene «Glomfjord» og «Arnøytind» fisker raudåten for Calanus.
Selskapet venter nå på at fiskeriministeren skal gi klarsignal til
satsingen. Calanus fisker i dag på
dispensasjon innenfor en forskningstillatelse. For at fisket skal
kunne økes, trenger selskapet klarsignal fra forskerne og Nærings- og
fiskeridepartementet.
Kanskje kan man tolke Innovasjon Norge dithen at de er veldig
optimistisk på Calanus` vegne?
Små nett
For å fange et dyr som bare er 0,20,5 millimeter trenges det et fin-
masket redskap. Calanus oppdaget
at nota de hadde fått laget, også
kunne brukes av norske fiskeoppdrettere. Derfor har selskapet solgt
luseskjørt til mange oppdrettere.
Lakselus svever i de øverste vannmassene. Ved å trekke et finmasket
skjørt rundt merden, hindrer man
lusa å nå laksen. Calanus har patent
på en type skjørt. I fjor satt selska-
pet i Oslo tingrett. De hadde saksøkt to andre selskap for brutt på
patentrettighetene. Calanus vant,
men fire selskap, Botngaard, Mørenot Aquaculture og Plany, reiste
innsigelser mot Calanus-patentet.
Det er ventet at Patentstyret vil
komme med en avgjørelse i disse
dager.
GRUNNLAGET: Raudåte er en av
Norskehavets og Barentshavets
viktigste skapninger. Foto: Havforskningsinstituttet.
Positive vedtak - Troms
Kommune
Bedrift
Art
CALANUS AS
BREIVIK SENIOR AS
JAN HARALD TØRFOSS
TROND VIDAR JENSSEN
TROND VIDAR JENSSEN
JAN HANSEN
JAN HARALD TØRFOSS
EGGEN GÅRD
EGGEN GÅRD
KYSTENS MATHUS AS
BARENTZYMES AS
RØDSAND KYSTFISKE AS
ROLF JACOBSEN AS
IN Troms
ROLF JACOBSEN AS
JAN HARALD TØRFOSS
ÅRØYBUKT EIENDOM AS
JAN HARALD TØRFOSS
TROND VIDAR JENSSEN
EGGEN GÅRD
HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS
AURORASPIRIT AS
OPTISYS AS
ODDGEIR OPHUS
ODDGEIR OPHUS
AURORASPIRIT AS
SIRI STRØMSLID
FILMGRAIL AS
HAVIKNES DA
VISIT TROMSØ-REGION AS
FINNSNES MEKANISKE AS
IN Troms
NERGÅRD HAVFISKE AS
MASKINENTREPRENØRENES FORB.
TROMSØ MATFESTIVAL AS
FLOW COWORKING AS
SEAWORKS AS
ODDGEIR OPHUS
KANSTAD MEKANISKE AS
ARILD KRISTEN EIDE
ARILD KRISTEN EIDE
AVFALLSSERVICE AS
GRATANGEN KOMMUNE
BIKINI PIG AS
POMOR FILM AS
AIR COMMUNICATION AS
KYSTENS MATHUS AS
IN Troms
KARLSØY NÆRINGSFORENING
VISIT TROMSØ-REGION AS
TROMS NETTVERKSKREDITT
STIFT. TROMSØ INTERNASJ. FILMFEST.
TROMSØ MATFESTIVAL AS
AURORASPIRIT AS
HELSEAPPS AS
DIGITMAX DA
VALHALL TRANSPORT AS
BONBON BALUBA DA
ARILD KRISTEN EIDE
SYLVI VIKEN JOHANSEN
QUOMODUS AS
KOMENDA
ARCTIC ORIGINS AS
TONJE UNSTAD
FRODE OLSEN PRODUKT
SUPERPLUS AS
NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER
LENANGEN BRYGGE AS
SADIO NOR TEATER SA
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Landbrukslån
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Lavrisikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Fylkesvise BU-midler
Distriktsrettede risikolån
Risikolån landbruk
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Investeringstilskudd
Landbrukslån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Utvikl.progr. lokalmat og grønt reiseliv
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler, rentestøtte
Landbrukslån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Omstilling og nyskaping
Landsdekkende etablerertilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Etablerertilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA
Beløp
Mars 2015
Tromsø
Lenvik
Nordreisa
Lyngen
Lyngen
Skjervøy
Nordreisa
Bardu
Bardu
Tromsø
Tromsø
Tranøy
Harstad
Tromsø
Harstad
Nordreisa
Lyngen
Nordreisa
Lyngen
Bardu
Lenvik
Lyngen
Tromsø
Balsfjord
Balsfjord
Lyngen
Bardu
Tromsø
Skjervøy
Troms
Lenvik
Troms
Harstad
Troms
Tromsø
Tromsø
Harstad
Balsfjord
Balsfjord
Balsfjord
Balsfjord
Nordreisa
Gratangen
Balsfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Karlsøy
Troms
Troms
Tromsø
Tromsø
Lyngen
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Balsfjord
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Harstad
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Tromsø
Lyngen
Tromsø
Totalt
6 000 000
5 000 000
4 840 000
4 000 000
4 000 000
3 600 000
3 400 000
2 940 000
2 940 000
2 500 000
2 000 000
1 900 000
1 800 000
1 750 000
1 700 000
1 620 000
1 500 000
1 440 000
1 400 000
1 400 000
1 250 000
1 125 000
1 000 000
856 000
856 000
850 000
850 000
840 000
800 000
750 000
750 000
700 000
600 000
575 000
525 000
500 000
490 000
490 000
460 000
428 000
428 000
410 000
400 000
300 000
300 000
285 000
270 000
210 000
200 000
200 000
200 000
175 000
175 000
170 000
150 000
110 000
100 000
98 000
92 000
80 000
70 000
70 000
60 000
55 000
50 000
50 000
47 500
40 000
10 000
75 230 500
30
innovasjon norge – positive vedtak
Spriter opp Lyngen
Nr. 2 – 2015
Aurora Spirit planlegger
å sprite opp Lyngen og det
gamle Kystfortet på Årøybukt.
Geir Bjørn Nilsen
Det har sikkert vært laget uhorvelige mengder med sprit i Lyngen,
men nå skal det produseres vodka,
gin, akevitt og Whisky i helt lovlige
former. Bak den friste satsingen
finner vi Tor Petter Weien Christensen (35 prosent), Hans-Olav
Eriksen (35 prosent), Stein-Erik
Eliassen, Wiktor Sørensen og Vidar Bjørnås. De tre siste eier 10
prosent hver. Til sammen har eierne satset halvannen millioner
kroner – så langt.
Erfaring
Det er et erfarent knippe næringslivsledere som har funnet hverandre.
Tor Petter Weien Christensen var
daglig leder i tørrklosettprodusenten Ecotech til i fjor. Han har en
rekke styre- og styrelederverv.
Hans-Olav Eriksen er daglig leder i
Lyngsfjord Adventure, som vokste
med mer enn 100 prosent i perioden 2011-2013. Eriksen har også
en rekke styreverv.
Wiktor Sørensen har hatt en lang
karriere innenfor fisk med ansettelser blant annet i Norges Råfisklag
og Norut.
Stein-Erik Eliassen er kanskje mest
kjent som eier og daglig leder av
Sørheim Brygge. Også han er styregrossist.
Den siste eieren er legen Vidar
Bjørnås.
Ideen
– Det er jeg og Hans-Olav som står
bak ideen. Det er egentlig mange
år siden vi kom på ideen, men så
har vi jobbet med andre ting underveis, beretter Tor Petter Weien
Christensen.
De fem eierne har allerede satset
betydelige beløp, men nå begynner
de å nærme seg noe stort.
Skilt
Auroraspirit skal etter planen produsere sprit på det gamle kystfortet, som eies av Årøybukt Eiendom.
Fortet ble solgt av Forsvaret i 2004
til ekteparet John-Oskar og Cathrine Nyvoll, men i dag står NBK
(Nyvoll) og Christensen (via) et AS
SPRITER OPP: Tor Petter Weien Christensen og Auroraspirit har solgt vin en stund, men nå er man snart klart
for spritproduksjon. Fra venstre Wiktor Sørensen, Tor
Petter W. Christensen, som har etablert AuroraSpirit AS.
Foto: Aurora Spirit
som eiere. Nyvoll er kanskje best
kjent som daglig leder og eier av
Entreprenørcompaniet, som i 2013
omsatte for 315 millioner kroner
og hadde et resultat før skatt på 22
millioner kroner.
Christensen og Nyvoll skal leie ut
lokaler på det gamle kystfortet til
Auroraspirit.
– Totalt skal det investeres 10-11
millioner kroner i dette prosjektet,
opplyser Christensen.
Eiendommen i Lyngen utvikles og
eiendomsselskapet arbeider tungt
med å selge hyttetomter i området.
Weien Christensen er daglig leder
i eiendomsselskapet.
Lyngen ligger så nær Tromsø at
prosjektet kan tiltrekke seg mange
interessenter. Dessuten har Lyngen
etter hvert opparbeidet seg et kjent
navn i frikjørermiljøet. Få ting i
Nord-Norge er mer spektakulært
enn Lyngsalpene.
NÅS FRA TROMSØ: Årøybukt Fort nås lett fra Tromsø. Foto: Google
Earth
Merkevarebygging
Å starte produksjon av sprit er
kostbart. Spesielt dersom du har
tenkt å produsere lagervare, som
Whisky, som krever minst tre års
lagring for å kunne kalles en Whisky. Derfor har Auroraspirit satset
i en annen ende. De har etablert
merkevaren Bivrost, som allerede
har fire «brands» ute i salg. Det
dreier seg om en hvitvin fra Østerrike, en skotsk whisky, en rødvin
fra Italia og en lys lager fra Mack.
Alle er «rebranded» til Bivrost.
Det å kunne fortelle en historie
om merkenavnet ditt, blir stadig
viktigere også for norske bedrifter.
Bivrost har i så måte noe å fare
med. Bivrostnavnet er hentet fra
Norrøn mytologi. Bivrost er boren
mellom menneskeheimen Midgard
og Gudeheimen Åsgard. Bivrost
kan tolkes som å være nordlyset
eller regnbuen, ettersom Bivrost
består av tre farger. Guden Heim-
dal vokter broen, og rødfargen i
broen tolkes som en flamme som
skal forsvare gudene mot jotnene.
Starter opp
I mars sikret både Auroraspirt og
Årøybukt Eiendom seg solid finansiell støtte via Innovasjon Norge.
Eiendomsselskapet fikk 1,5 millioner kroner i lån. Auroraspirit
fikk 2,1 millioner kroner. Drøyt en
million kroner er gitt som tilskudd.
– Vi planlegger et produksjonsanlegg som kan produsere 240.000
liter sprit i året. I tilknytning til
dette skal vi bygge et visningssenter, beretter Christensen.
Denne ideen har gründerne snappet opp i Skottland der denne typen turisme er vanlig.
Ettersom eierne har sterke forbindelser til Lyngens friske reiselivssatsing, er planen å samhandle
med reiselivsaktørene i området.
Dersom alt går på skinner, skal an-
legget være klart allerede til høsten.
Produksjon
Vodka, gin og akevitt gir raskt penger i kassen, men whiskyen er det
verre med. På grunn av lagringstiden, må selskapet satse på å selge
«fersksprit» raskt. Dersom produktet blir godt, kan det godt tenkes
at Lyngens whisky blir liggende
lengre enn tre år på fat før den blir
tappet. Et sånt produksjonsforløp
tærer raskt på kapitalen.
– Hva med avgiftene?
– De slipper vi heldigvis å betale
før vi selger produktet. Grovt
regnet kan du si at produktprisen
multipliseres med 10. Det vil si
at dersom vi omsetter varen for
20 kroner, så utgjør avgiftene til
staten 200 kroner. Dette gjelder
for 40 prosent sprit, beretter den
eneste som har fått statlig lisens til
å produsere sprit i Lyngen.
DRIFTIGE KARER: Alle eksisterende aksjonærer i AuroraSpirit AS. Fra venstre Tor Petter W. Christensen,
Vidar Bjørnås, Wiktor Sørensen, Stein-Erik Eliassen og Hans-Olav Eriksen.
innovasjon norge – positive vedtak
Nr. 2 – 2015
31
Satser tungt på Seiland
BYGGES: Seiland Brygge får noen
flotte hytter. Foto: Selskapet
Andre Oddgeir Larsen er
den syvende generasjon i
sin slekt som bor på Seiland. Han har drevet med
fiskeoppdrett, men satser
nå på fisketurisme.
Geir Bjørn Nilsen
Seiland Brygge fikk tidligere i år
et lån fra Innovasjon Norge på 1,5
millioner kroner.
– Vi har investert 3,5 millioner
kroner. Vi har bygd tre hytter, ett
hus og kjøpt tre båter til slik at vi
har fem båter å leie ut, sier Larsen
til Næringsrapport.
Seiland er fastland-Norges syvende
største øy. I sør ligger Stjernøya,
i vest ligger Sørøya og nord for
Seiland ligger Hammerfest. Tre
kommuner deler øya, Hammerfest,
Kvalsund og Alta. Seiland Nasjonalpark utgjør 316 kvadratkilometer av den 559 kvadratkilometer
store øya. De som bor der har det
romslig. Det bor knapt 150 innbyggere på øya. Det betyr at de i
gjennomsnitt har cirka fire kvadratkilometer hver å boltre seg på.
Reiselivsbedriften ligger på Hønseby.
Syv generasjoner
– Faren min etablerte fiskebruk
her i 1960. I perioden 1987-1995
hadde vi oppdrettsselskap (Meridian Laks). Det ble først solgt til
Stolt Seafarm og deretter til Grieg
Seafood. Jeg jobbet i selskapet
også da Stolt Seafarm var eiere,
sier Larsen.
De siste årene har han penset seg
inn på turistnæringen. Den første
satsingen skjedde gjennom Seiland
Explorer, et enkeltmannsforetak.
Mens han drev dette selskapet, fikk
han ofte besøk av esteren Andreij
Koslov. Han har investert i Seiland
Brygge AS. Larsen og hans kanadiske kone (Marilou Pontanares
Larsen) eier 50 prosent av selskapet. Det estiske firmaet Isoelast
eier 50 prosent.
– Andreij kom først til Repparfjordelva for å fiske laks. Han fikk ikke
laks, og havnet i stedet her. Hos oss
fikk han torsk og kveite og andre
arter. Han ble en fast gjest og kom
to-tre ganger i året fast sammen
med familie og forretningsforbindelser. Det er bakgrunnen for at
han investerte, sammen med oss,
her på Seiland, beretter Larsen.
VED HANDLEDISKEN:Andre Oddgeir Larsen driver for øvrig også dagligvarebutikken i Hønseby. Den er pusset opp for 400 000 kroner med
penger fra Merkur-programmet.
– Dere har ikke kastet dere på
Nordlys-bølgen?
– Jeg ivrer for det, men vi ligger
ved kysten. I innlandet er det mer
klarvær enn langs kysten og siden
vi ligger på en øy, kan vi ikke frakte
turistene til innlandet på en lettvint måte. Vi kan ikke garantere
nordlys, sier Larsen.
vende. Russiske og finske kunder
er hovedsatsingsområdet for Seiland Brygge. På grunn av urolighetene på Krim-halvøya har det
russiske markedet vært svakt den
siste tiden, men Larsen sier at dette
markedet er i ferd med å ta seg
opp. Polakker, tsjekkere og tyskere
kommer også til Seiland for å fiske.
– Sørøya har profilert seg som det
stedet man får den største fisken?
– Det stemmer, Sørøya er storfiskens rike, men vi ligger jo ikke så
langt unna Sørøya og hos oss er
det mer lunt å fiske.
– Seiland er også kjent for rike
multeforkomster. Tilbys det også
til turistene?
– Du vet at når det gjelder multer
– humrer han, så må man vite hvor
den står, og det er ikke så mange
som vil fortelle akkurat det.
Kort tid etter at denne utgaven
av Næringsrapport kom ut, åpnet nybyggene til Seiland Brygge
på Hønseby. Larsen forteller at
pågangen for 2015 og 2016 er lo-
Larsen og kona driver for øvrig
også dagligvarebutikken i Hønseby.
Flere ben
Den lille reiselivsbedriften, som håper å runde et par millioner i omsetning i år, satser ikke eksklusivt
på fisketurisme. «Teambuilding»arrangementer og Seiland Nasjonalpark er også satsingsområder.
VEKSTNÆRING:
Fisketurisme i
Nord-Norge vokser
raskt. Foto: Seiland
Brygge
Positive vedtak - Finnmark
Kommune
Selskap
Art
SLM AS
TOBØ FISK AS
SÆDIS AS
SÆDIS AS
SÆDIS AS
SÆDIS AS
SEILAND BRYGGE AS
NESSET KYSTFISKE AS
FRANTZEN AS
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS
R. JOHANSEN INGENIØRFORRETNING
BUGØYNES PRODUKSJON AS
SEILAND BRYGGE AS
DYNAMI KOM.RÅDGIVN. V. KVAMMEN
KINEVO AS
TINE SA
FORMIDLINGSKRAFT AS
CAFE E6 ANNE GRETHE BERGERSEN
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Lavrisikolån
Lavrisikolån
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Etablerertilskudd
Beløp
Januar 2015
Måsøy
Måsøy
Gamvik
Gamvik
Gamvik
Gamvik
Hammerfest
Hasvik
Båtsfjord
Vardø
Vardø
Alta
Sør-Varanger
Hammerfest
Alta
Hammerfest
Finnmark
Vadsø
Sør-Varanger
Totalt
5 500 000
5 000 000
2 000 000
1 250 000
1 250 000
750 000
1 500 000
1 400 000
1 400 000
1 000 000
500 000
350 000
150 000
150 000
150 000
150 000
75 000
65 000
50 000
22 690 000
DRØMMEN: Mange drømmer om å få fisk som dette på kroken. Turisten på bildet er fra Tsjekkia. Torsken er i 30 + kiloklassen. Dette
var den største torsken som ble tatt ved Seiland Brygge i 2013. Foto:
Seiland Brygge
32
innovasjon norge – positive vedtak
Nr. 2 – 2015
Tobø Fisk refinansierte
Lavt rentenivå øker interessen for refinansiering.
Tobø Fisk benyttet sjansen.
Geir Bjørn Nilsen
– Vi fikk redusert renten med cirka
to prosentenheter, sier Tor-Bjarne
Stabell ved Tobø Fisk. Selskapet
har refinansiert lån hos Innovasjon
Norge. Til sammen har de samlet lån for fem millioner kroner,
som er opptatt som et nytt lån på
fem millioner kroner. To prosent
rente på dette beløpet tilsvarer
cirka 100.000 kroner i sparte rentekostnader.
Rentene
Rentene er som Næringsrapports
lesere vet, rekordlave. Foliorenten i Norges Bank er på 1,25 prosent og det er ventet ytterligere
en rentenedgang i mai. De beste
forhandlerne klarer å «deale» seg
til boligrenter til under 3,0 prosent. Tett før jul anbefalte Norges
flinkeste renteanalytiker, Pål Ringholm i Swedbank, kundene å binde
renten på 10 år.
Flere enn Tobø Fisk benytter trolig
den lave renten til å refinansiere.
God bedrift
Tobø Fisk, som ligger i Havøysund,
er en meget flink fiskeindustribedrift, men sliter i likhet med mange
andre fiskeindustribedrifter med
lønnsomheten. I perioden 19982013 omsatte selskapet for 1,3 milliarder kroner og tjente 35 millioner kroner. Det gir en bedrøvelig
driftsmargin på 2,7 prosent. Det
er – merkelig nok – godt i norsk
fiskeindustri, som i følge Tveteråsutvalget har en langtids driftmargin på under en prosent.
De siste ukene har det kommet
oppløftende signaler fra Norges
Sjømatråd. Prisene er oppadgående og i Tromsø har vi jubelmeldinger om nye eksportrekorder.
Det ble solgt fisk for 17,4 milliarder
kroner de tre første månedene i år.
Det er nye rekord.
«Skrei», som i år er en egen statistikk-kategori – er solgt for 31,37
kroner kiloet. Dette er syv kroner
kiloet bedre enn fryst fisk, som
selges i et verdensmarked og i stor
grad (nesten 40 prosent) havner
i Kina. Fersk torskefilet er betalt
hele 15 kroner kiloet bedre i første
kvartal i år enn på samme tid i fjor.
Dette må glede Norway Seafoods.
Selv torskeblokka er syv kroner
bedre betalt i år enn i fjor. Når vi
legger til at klippfisken er opp 16
kroner kiloet, at nøkkelproduktet
saltfisk er opp 10 kroner og tørrfisken er opp hele 27 kroner kiloet,
regner vi med at det skal være mulig å oppdrive et og annet glis langs
kysten.
HAVØYSUND: Tor-Bjarne Stabell
og Tobø Fisk har refinansiert.
Positive vedtak - Finnmark
Kommune
Bedrift
Art
Beløp
Februar 2015
Spiser marginene
Tor-Bjarne Stabell gliser imidlertid
ikke.
– Nei, jeg er redd for at de gode
prisene er spist opp av høyere
råvarekostnader, sier han til Næringsrapport.
De siste tallene fra Norges Råfisklag viser at fiskerne har fått cirka
fire kroner mer per kiloet i år enn
på samme tid i fjor.
– Ettersom det er 25 prosent utbytte på en klippfisk, må prisen øke
med 16 kroner kiloet for å forsvare
en økt råvarepris på fire kroner
kiloet. Marginene er stort sett de
samme i år som i fjor, konstaterer
Stabell.
Han medgir at det kan være et
unntak for fersk fisk.
En fiskekjøper Vest-Finnmark har
kanskje spekulert på hvem som
egentlig tjener pengene på fisken
han selger. Fra Oslo meldes det
om priser på mer enn 200 kroner
kiloet for fersk torsk og torsketunger. I Den stille uke konstaterte
Næringsrapports medarbeider at
KaDaWe (Kaufhaus Das Westen)
– det berømte varehuset i Berlin –
solgte fersk torsk fra Nord-Norge
som ikke var tilpasset eget lønnsnivå. Skrei kostet 49,5 EURO per
kilo. Det gir en kilopris på 421
kroner.
Hammerfest JARI KYSTFISKE AS
Hammerfest T. HANSEN KYSTFISKE AS
Hasvik
NORD NORSK SMOLT AS
Tana
JOACHIM HENRIKSEN
Loppa
NILS MARTIN SOLBAKKEN
Hasvik
NORD NORSK SMOLT AS
Finnmark
IN Finnmark
Sør-Varanger KIRKENES INDUSTR. LOGISTICS AREA
Gamvik
ARCTIC BIOPRO AS
Nordkapp
NORTH EXPORT AS
Måsøy
TOBØ FISK AS
Måsøy
TOBØ FISK AS
Måsøy
TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS
Gamvik
ARCTIC BIOPRO AS
Kautokeino
JON EVALD HÆTTA
Tana
ROGER BRODIN RIST
Alta
AUDIOLAND AS
Måsøy
TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS
Måsøy
TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS
Kautokeino
REINSTYRKE AS
Hasvik
ASLE SANDMO AS
Kautokeino
REINKJØTTUTSALG P. A. A BONGO
Gamvik
MEHAMN FISK AS
Alta
ARGES AS
Vardø
PONTOON DOCK AS
Hammerfest KRISTINE JØRSTAD BOCK
Sør-Varanger ARCTIC MINING & INDUSTRY SUPPORT
Alta
FOTOGRAF MARIE LOUISE SOMBY
Alta
MKS AS
Gamvik
ARCTIC BIOPRO AS
Vardø
KIBERG EVENTYR OG MAT
Kautokeino
NORTHERNSEAADVENTURE AS
Tana
SÁMI HOUSE Muosát
Nordkapp
NORTHERN PRODUCTIONS AS
Nordkapp
PERLEPORTEN KULTURHUS AS
Gamvik
ARCTIC BIOPRO AS
Nesseby
JAN IVVAR JUUSO SMUK
Nesseby
TERJE ARILD WILTMANN KERO
Kautokeino
BOAZO SAMI SIIDA AS
Hammerfest KRISTINE JØRSTAD BOCK
Porsanger
DAVÁS FILM AS
Sør-Varanger STEVE ERLING NORDSTRAND
Totalt
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Miljøteknologi
Bedriftsutviklingstilskudd
Lavrisikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Lavrisikolån
Investeringstilskudd
Landbrukslån
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Verdiskapingsprogram reindrift
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
18 500 000
13 220 000
8 000 000
3 071 000
2 445 000
2 220 000
1 940 000
1 700 000
1 700 000
1 500 000
1 500 000
500 000
1 100 000
850 000
790 000
600 000
475 000
375 000
325 000
315 000
295 000
184 000
170 000
170 000
150 000
150 000
150 000
150 000
150 000
150 000
150 000
125 000
110 000
105 000
100 000
95 000
94 000
85 000
65 000
65 000
65 000
50 000
63 954 000
Nr. 2 – 2015
innovasjon norge – positive vedtak
33
Storinvestering i storsmolt
Nord Norsk Smolt håper å
kunne ta i mot den første
fisken i juli måned. Eierne
har investert cirka 50 millioner kroner i Hasvik på
Sørøya.
Norsk havbruksnæring vokser
videre. Det siste året har det vært
gjort enorme investeringer i smoltanlegg fra sør til nord. Nord Norsk
Smolt, som fra før eier et av Norges
største smoltanlegg (Grytåga Settefisk), satser videre. Næringsrapport
har omtalt prosjektet på Sørøya i
flere omganger.
Juli
Det bygges for fullt i Hasvik.
– Vi håper å kunne ta i mot den
første fisken i juli og sende den
ut igjen i løpet av september, sier
Truls Olsen (31), som overtok som
daglig leder i januar.
– Hvert produksjonsområde fungerer som et overordnet smittehygienisk område som skal være
selvforsynt med settefisk, tilstrekkelig slaktekapasitet, koordinert
forebygging og bekjempelse av sykdom, skrev Aspaker i meldingen.
Denne meldingen er nesten en blåkopi av mange forslag som tidligere
fiskeridirektør Peter Gullestad la
fram vinteren 2011. Han ledet
et ekspertutvalg som la fram en
omfattende innstilling i februar
2011 – «Effektiv og bærekraftig
arealbruk i havbruksnæringen».
Ingen vet i dag med sikkerhet hvor
grensene for produksjonssonene
kommer til å gå, men alle vet at
hver sone bør være selvforsynt
med fisk. Dermed trenger også
Finnmark økt settefisk-kapasitet.
Olsen kom fra daglig leder-jobben
i Elvevoll Settefisk i Storfjord. Han
var ferdig utdannet i 2008 og ble
daglig leder i april 2011. Olsen
kommer fra Sigerfjord i Sortland.
Han har ansvaret for bedriftens
fem ansatte og tre millioner smolt
i året.
Resirkulering
Tradisjonelle settefiskanlegg bruker mye vann, men de siste årene
har havbruksnæringen fokusert
på resirkuleringsløsning. Vannet
renses i biofilter og brukes flere
ganger. Dermed er produksjonskapasiteten økt betraktelig uten at
det er behov for mer vann.
Vokser
Noen vil kanskje stille spørsmål
med hvorfor man gjør en så stor
investering i Finnmark, men svaret
er kanskje å finne i en stortingsmelding som Elisabeth Aspaker
la fram i mars.
I denne meldingen tar Aspaker til
orde for at landet skal deles inn i
produksjonssoner.
Nord Norsk Smolt sitt anlegg i
Hasvik er et såkalt RAS-anlegg
(Recirculation Aquaculture System – red. anm.)
– Vi har fire kar som hver er 16
meter i diameter og rommer 800
kubikkmeter med vann. Etter planen skal vi ha 250.000 fisk i hvert
kar. Vi kjøper fisken når den er
smoltifisert (tilpasset liv i sjøvann)
KRAFTIG ANLEGG: I Nord Norsk Smolts anlegg i Hasvik i Finnmark er det fire kar som hver er 16 meter i
diameter og rommer 800 kubikkmeter med vann. Etter planen skal det være 250 000 fisk i hvert kar. Etter
planen skal Nord Norsk Smolt klare å produsere tre millioner smolt i året når anlegget produserer for fullt.
Nybygget i Hasvik er på 1800 kvaderatmeter. Produksjonen vil skje i brakkvann, blanding mellom fersk og
saltvann. Illustrasjon: BYGG Engineering v/Tommy Bloch Sommerseth
og veier 50-60 gram. I løpet av tre
måneder skal vi ha en settefisk på
200-250 gram, beretter Olsen.
mellom fersk- og saltvann. Også
dette reduserer behovet for tilgang
til en stor ferskvannskilde.
Etter planen skal Nord Norsk
Smolt klare å produsere tre millioner smolt i året når anlegget produserer for fullt. Nybygget i Hasvik er
på 1.800 kvadratmeter. Produksjonen vil skje i brakkvann, blanding
Kort tid
Stor smolt er også noe oppdrettsnæringen har sett nærmere på de
siste årene. En av grunnene til dette, er at oppdretterne vil ha fisken
kortest tid i havet. Et av de store
problemene til havbruksnæringen
er lakselus. Dersom man klarer å
redusere tiden fisken er i havet,
reduserer man også risikoen for å
bli plaget med lus.
Gamblet bort
13,2 millioner
Nord Norsk Smolt ble i fjor
innbladet i en stor svindelsak.
En tidligere leder i Grytåga Settefisk er dømt til fengsel i to år
og 11 måneder for å ha underslått om lag 13 millioner kroner.
I hovedsak skjedde underslaget
via Grytåga Settefisk, men også
Nord Norsk Smolt ble rammet
av underslaget.
Lederen tilstod sine synder og
er dømt til å tilbakebetale 11,1
millioner kroner.
Dommen falt i Salten tingrett
tidligere i år som en tilstålsessak. Den tidligere lederen forklarte i retten at han led av spillegalskap. Han gamblet rett og
slett opp pengene på nettspill.
Underslaget skjedde ved at
den daglige lederen overførte
penger til et Norsk utenlandsk
foretak (NUF) som han selv
kontrollerte. Dette skjedde i
en periode på over fem år fra
2009 til 2014.
Ifølge Brønnøysundregistrene
har selskapet fortsatt samme
revisor.
Grytåga Settefisk kontrolleres
av Kapnord Fond. I Nord Norsk
Smolt har Kapnord en minoritetspost, ifølge forvalt.no.
innovasjon norge – positive vedtak
34
Nr. 2 – 2015
«Gamvikbruket» får nytt liv
PENGESTRØM: Sædis har fått 5,2 millioner fra Innovasjon Norge for å investere i en lønnsom filetproduksjon i Finnmark.
Islendingene får det til!
Denne gangen i Gamvik.
Geir Bjørn Nilsen
Sædis As har oppnådd usedvanlig
gode resultater til å være en fiskeindustribedrift. I januar sikret selskapet seg solid finansiell støtte fra
Innovasjon Norge, som ga positivt
vedtak om 5,2 millioner kroner,
3,25 millioner kroner var lån, to
millioner ble gitt i tilskudd.
– Vi skal ruste opp kaia, kjøpe filetmaskiner og bygge et fryselager,
beretter Rakel Jonsdottir, som er
daglig leder i Sædis.
Selskapet holder til i Gamvik.
Gamvikbruket regjerte i bygda
lenge, men gikk konkurs. Bruket
ble senere overtatt av Polaria, som
gikk konkurs i 2014. Sædis satser
på ferske filetprodukter av torsk
og hyse. I mars stengte bedriften
dørene. De likte ikke at fisken som
kom på land var full av lodde. Loddesprengt torsk gir ikke optimal
fiskekvalitet.
– Vi brukte tiden til å pusse opp i
stedet, beretter Jonsdottir.
Sædis satser på kvalitet. Det har
vært en lønnsom satsing så langt.
I 2013 leverte selskapet et driftsresultat på 3,7 millioner kroner
av en omsetning på 36,1 millioner
kroner. Driftsmarginer på over 10
prosent hører med til sjeldenhe-
tene i nordnorsk fiskeindustri.
I 2014 gikk det enda bedre. Jonsdottir sier at selskapet leverer et
driftsresultat på om lag fem millioner kroner. Hun vil ikke røpe
hvor stor omsetningen ble.
– Våre kunder er i Norge, Sverige,
Storbritannia, USA og Danmark,
sier Jonsdottir.
Selskapet samarbeider med Andreassen Sales i Måløy, som selger
mye av fisken fra Sædis.
Sædis skal oppgradere produksjonslokalene kraftig. Det er det
Innovasjon Norge har gitt penger
til.
ISLENDINGER HOLDER LIV I FISKEVÆR: På bildet daglig leder hos
Sædis AS, Rakel Jonsdottir. Av de
35 arbeiderne ved Sædis AS er det
kun en nordmann. Kvalitet er suksessformelen.
Mellom to og fire hver dag dukker en
trailer opp i fiskeværet Gamvik. Den
tar med seg iskassene, kjører tilbake til Oslo og sender varene videre
med fly til Danmark, Storbritannia
og USA. Opptil tre døgn senere ruller filetene ut på fiskemarkedene i
Grimsby i Storbritannia, og over hele
USA. Islendingene kjøpte opp det
gamle og fallerte hotellet sentralt
i havnen og gjorde det om til leiligheter og soverom for arbeiderne.
Eneste nordmann i selskapet, Trond
Rask, født og oppvokst i Gamvik:
– Det var ingenting her før islendingene kom. Det hadde gått konkurs.
Islendingene er arbeidsfolk, de har
en annen arbeidsmoral enn nordmenn, sier Rask som kjører truck.
En ung nordmann begynte på en av
fiskebåtene. Det varte i tre dager
så sluttet han.
– Han ville på en båt som var som
et hotell eller liknende, sier Rakel
Jonsdottir.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Abonner på NæringsRapport
Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor.
KLIPP UT OG SEND
Velkommen som leser av Nord-Norges
eneste næringslivstidsskrift.
Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport.
Navn:
Adresse:
Postnr:
Poststed:
Svarsending 9799
0097 Oslo
innovasjon norge – positive vedtak
Nr. 2 – 2015
35
Verdens eneste fuglekikkerarkitektkontor
FOTOGRAFER: Fuglekikking er veldig populært. Foto: Selskapet.
Fra bemanning til «tools»
FLOTT: Dette bygget er tegnet av Biotope og ligger i Kongsfjorden. Foto: Selskapet
Verdens eneste fuglekikkerarkitektkontor har fått
750.000 kroner i etableringstilskudd. Kontoret
ligger i Vardø.
Geir Bjørn Nilsen
I 2009 flyttet trønderen Tormod
Amundsen og stavangerdamen
Elin Taranger til Vardø. Begge er
sivilarkitekter. De hadde en klar
ide da de flyttet nordover. I stedet
for å jobbe med boliger og bygg,
ønsket de å lage utkikksposter for
dem som er interessert i å kikke på
fugl. Varangerfjorden er i så måte
et Eldorado, verdens beste sted å
se arktisk fugl.
I 2009 kom NHO tilfeldigvis med
en undersøkelse. Denne undersøkelsen viste at Vardø inntok 430.
plassen over kommuner hvor det
var bra å etablere bedrifter. 430.
plassen var sisteplassen.
Så da Taranger og Amundsen
etablerte bedrift i Vardø, gikk de
skikkelig motstrøms. Senere har
de ansatt engelskmannen Alonzo
Garbett. Det er dermed tre i Vardø som arbeider på heltid med å
designe poster hvor turister kan
observere fugl.
I fjor sommer hadde selskapet
hjelp av tre arkitektstudenter.
Storbutikk
– Fuglekikking er ikke stort i
Norge, men det er seks millioner engelskmenn og 18 millioner
amerikanere som har stor interesse
for fuglekikking, beretter Tormod
Amundsen.
Han er selv bitt av basillen og det
er en stor forklaring på hvorfor
en mann fra Trondheim og en
dame fra Stavanger velger å reise
til Vardø, av alle steder på denne
jorden. I Vardø er det mye fugl og
Varangerfjorden er kjent for å være
svært fuglerik.
Biotope
Satsingen på fuglekikkerarkitektur
skjer gjennom selskapet Biotope
AS, som har fått seg et datterselskap; Biotope Nature.
– Vi lager fuglekikkertårn, vindskjul, moderne gapahuker og fotoskjul for fuglekikkere. Biotope
skal jobbe med arkitektur, mens
Biotope Nature skal jobbe med
konseptutvikling og utvikling av
destinasjoner, beretter Amundsen.
Selskapet har utviklet 10 utkikkssteder bare i Varangerfjorden og
arbeider nå med et prosjekt på
nordøst Island (Husavik).
Bitope AS omsatte i 2013 og 2014
for drøyt to millioner kroner.
Tormod Amundsen gir Innovasjon
Norge mye «kred».
– Innovasjon Norge var de første som anerkjente ideen vår. De
mente den var fremtidsrettet, sier
Amundsen.
Positive vedtak – Finnmark
Kommune
Selskap
Art
SAGEN FISK AS
BJARNI HARDARSON
NEVERFJORD KYSTFISKE AS
PRO BARENTS AS
BIOTOPE NATURE AS
IN Finnmark
BRITT MARI ANDERSEN
NORTHCAPE OFFSHORE AS
HENRIKSEN SHIPPING SERVICE AS
KIRKENES ELEMENT OG TAKSTOL AS
POLARCTIC SEAFOOD AS
NORTHERN PRODUCTIONS AS
PORSANGER KOMMUNE
NORDKAPP KRAN & MARINE AS
IKT ALTA
ØRJAN GUNDERSEN
TOTUM MOMENTUM THORSEN
DANIEL MATHISEN
HENRIKSEN SHIPPING SERVICE AS
VARANGER MENY AS
OM KAPP OMSTIL.SEL. I NORDKAPP
MÅSØY I VEKST KF
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landbrukslån
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Etablerertilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Landsdekkende etablerertilskudd
Etablerertilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Omstilling og nyskaping
Omstilling og nyskaping
Beløp
Mars 2015
Lebesby
Tana
Hammerfest
Sør-Varanger
Vardø
Alta
Tana
Porsanger
Sør-Varanger
Sør-Varanger
Loppa
Nordkapp
Finnmark
Nordkapp
Alta
Vadsø
Alta
Porsanger
Sør-Varanger
Vardø
Nordkapp
Måsøy
Totalt
2 700 000
2 400 000
2 250 000
800 000
750 000
580 000
522 000
350 000
325 000
265 000
260 000
240 000
210 000
150 000
150 000
150 000
150 000
150 000
140 000
100 000
85 000
24 500
12 751 500
MYE VERKTØY: Subseabransjen etterspør mye verktøy. Nortcape
Offshore vil utvikle et nytt. Illustrasjonsfoto: FMC
Frank Johnsen i Lakselv
vil lage «verktøy» til oljeindustrien. Han holder
til i Lakselv.
Geir Bjørn Nilsen
Frank Johnsen er flymekaniker
med bakgrunn fra Forsvaret, men
har jobbet i oljebransjen i lang
tid. De siste årene har han drevet bemanningsfirmaet Manpro,
som leier ut personell som kan
operere undervannsfarkoster,
ROV-er.
I mars fikk Lakselvbedriften
Northcape Offshore AS et etableringstilskudd på 350.000 kroner.
Frank Johnsen er lite lysten til å
snakke om hvilket verktøy han
ønsker å utvikle.
– Det er et verktøy som skal brukes i installasjoner under vann
(subsea), sier Johnsen. Mer vil
han ikke utdype.
Han opplyser at han nå skal gå
i gang med å lage en markedsanalyse. Han understreker at det
er lang vei fram til han eventuelt
har et produkt å selge.
– En ting er å lage produktet, men
det må også godkjennes gjennom
flere ulike prosesser, sier Johnsen.
Han beskriver veien videre slik:
– Først skal vi lage produktet, så
skal det markedsføres og i mellomtiden gjelder det å treffe de
rette folkene som ønsker å kjøpe
produktet, sier Johnsen.
Bemanningsfirmaet Manpro
hadde en eksplosiv vekst fra 2012
til 2013. Omsetningen mer enn
fordoblet seg fra 1,9 til 4,7 millioner kroner.
100 millioner kr
hver måned
I gjennomsnitt har Innovasjon Norge gitt tett i underkant av 100 millioner kroner i lån og tilskudd hver
måned så langt i år.
De lokale Innovasjon Norge-styrene har behandlet saker for til
sammen 295,5 millioner kroner.
I tillegg er det bevilget drøyt tre
millioner til nordnorske selskap,
men til tiltak som gjelder mer enn
èn kommune.
Februar er så langt den måneden
som har gitt nordnorsk næringsliv
mest penger. Da ble det gitt tilsagn
og lån og tilskudd for 133 millioner
kroner. I februar ble det gitt tilsagn
om 115,4 millioner kroner.
Vi gratulerer Universitetssykehuset Nord-Norge HF
med Pingvinhotellet i Tromsø!
Vi er stolte over å ha levert
bærekraftige løsninger i
totalentreprise.
Profesjonell byggherre og
profesjonelle leverandører
har sikret ferdigstillelse i
rett tid.
Lykke til!
refuse.no
Foto: Jan Fredrik Frantzen
Vi holder det vi lover
Consto AS – det nordnorske alternativ. Som entreprenør tilbyr vi
prosjektutvikling og utbygging i hele landet. Vi har kompetanse, erfaring,
kapasitet – og ikke minst fleksibilitet til å løse og gjennomføre byggeprosjekter.
CONSTO AS
Sjølundveien 4-6
Postboks 6154, Langnes,
9291 Tromsø
Telefon: 77 75 27 00
E-post: [email protected]
www.consto.no
Tromsø - Kirkenes - Hammerfest - Harstad - Narvik - Bodø - Mo i Rana - Trondheim - Surnadal - Molde - Ålesund - Bergen - Oslo
Nr. 2 – 2015
UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ
37
Snart klart for åpning av det nye pasienthotellet ved UNN, Tromsø:
– Et løft for Nord-Norge
DIMENSJONER: 52 meter høyt og med
17 etasjer vises Pingvinhotellet i omgivelsene. Oversiktsbildet er tatt fra sør.
Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN.
hotellrommene blir uten tvil
byens beste.
Testfase
Hotellsjef Astrid Ronesen forteller at bygget formelt blir overlevert 4. mai, men at tiden frem
til åpningen 1. juli skal brukes
til kvalitetssikring og testing av
alle anlegg i bygget. Pingvinhotellet er blant annet bygd som et
passivhus, med mye teknologi
knyttet til effektiv energistyring.
Alt skal fungere prikkfritt når
de første gjesten tar inn på hotellet.
Ny hverdag
Unn har drevet pasienthotell i
egen regi siden 1998. Ronesen
forsikrer at det nye pasienthotellet blir en helt ny hverdag for
pasientene.
Til sommeren kan UNN i Tromsø ønske velkommen til
Europas største pasienthotell. – Et fantastisk bygg – og
en milepæl for befolkningen i Nord-Norge, sier hotellsjef
ved Pingvinhotellet, Astrid Ronesen.
Jonas Ellingsen
Med sine 52 meter i stål, betong
og glass er Pingvinhotellet et
Vårt firma utførte grunnarbeidene ved Pingvinhotellet i Tromsø.
Gratulerer til Nord-Norge med Europas største pasienthotell!
Gulvbelegg Pingvinhotellet, Tromsø
levert av
www.wgi.no
imponerende syn. Det er Tromsøs høyeste bygning og et nytt
og elegant landemerke i Ishavsbyen. Utsikten fra de øverste
– Å ligge på firesengsrom i fire-fem uker mens behandling
pågår hører fortiden til. Nå får
også nordnorske pasienter ta
del i utviklingen som har skjedd
i resten av landet. Vårt motto
er «Mest gjest!». Selv om man
er pasient eller pårørende skal
man ha opplevelsen av å ta inn
på hotell. Et pasienthotell med
denne høye standarden må sies
å være et løft for landsdelen –
og det fortjener vi, sier Astrid
Ronesen til Næringsrapport.
UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ
38
Nr. 2 – 2015
ANKOMST: Den elegante vestibylen er det første gjestene møter i det nye Pingvinhotellet. Illustrasjon: BC Arkitektur
Frigjør sykesenger
Det eneste som vil minne deg at
om at du er på et pasienthotell
er sykealarmen ved senga. Med
unntak av tre rom blir det bare
dobbel- og twinrom på hele
hotellet. Sengene er av topp
kvalitet. I hver etasje blir det
egne handikapprom, med egen
gjennomgang til ledsagerrom.
Inventar, fargevalg og kunst er
på linje med det du forventer
på gode hotell.
Pasienthotellet vil gi pasientene
en helt ny opplevelse – men vil
også være et verktøy for økonomisk lønnsom sykehusdrift
ved UNN.
– Vi har mange pasienter som i
dag ligger på en sengepost, men
som i fremtiden kan ta inn på
pasienthotellet. Det vil frigjøre
sykesenger. Forutsetningen for
å bo på pasienthotellet er at pasienten klarer daglige gjøremål
og stell selv.
Med fysisk nærhet til avdelingene med medisinfaglig kom-
Bravida Norge AS
Strandveien 144 B
9006 Tromsø
Tlf.: 77 60 89 21
www.bravida.no
petanse vil dette oppleves som
en trygg og god løsning, sier
hotellsjefen.
Vårt motto er
«Mest gjest!». Selv
om man er pasient
eller pårørende skal
man ha opplevelsen
av å ta inn på hotell.
Et hotell for deg også
Flere enn pasientene får nyte
godt av hotellnyheten, siden
Pingvinhotellet vil bli drevet
som et kommersielt hotell. Pasientene vil ha første prioritet,
men ledig kapasitet vil bli leid
ut på det åpne markedet - i konkurranse med andre hoteller og
overnattingstilbud i Tromsø.
– Hva sier bransjen til at det
etableres en konkurrent finansiert av offentlige midler?
– Vi har en god dialog med
bransjen lokalt og med NHO,
sier Ronesen. – Samarbeid er
stikkordet og vi skal ikke være
en aktør som undergraver markedet. Over flere år har UNN
leid 70-80 hotellrom per dag i
Tromsø, siden våre 75 rom ikke
har strukket til. Nytt pasienthotell med 243 rom og 488
senger gir oss åpenbart langt
større kapasietet, men på sikt
kan også dette bli for lite i den
aktive perioden fra mandag til
torsdag. Da vil belegget være
tilnærmet fullt med heldøgn-
UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ
Nr. 2 – 2015
39
SERVERING: En sørvendt restaurant med 220 sitteplasser på bakkeplan gir mye lys og luft. Næringsrik mat og kortreiste råvarer er stikkord for
det som serveres i restauranten. Illustrasjon: BC Arkitektur
pasienter, polikliniske pasienter,
dagpasienter og pårørende, sier
hun.
Utenfor sentrum
Utnyttelse av perioder med lavdrift blir et viktig fokusområde,
spesielt for de nye driftssjefene
som var på plass fra 1. april.
Det er først og fremst i helgene
UNN ser behovet for å fylle opp
ledige rom basert på kommersiell trafikk. Hotellsjefen ser
ikke bort fra at dette kan bli en
utfordring. Med en latter avviser hun å fri til markedet med
helgepakker som kombinerer
dobbeltrom, treretters middag
og meniskoperasjon.
– Vi ligger jo i Breivika – og har
derfor et annet utgangspunkt
enn hotellene i sentrum. På
den andre siden ligger vi nært
skiløypa, universitetet, Nordlysplanetariet og Botanisk hage.
Med tre møterom med samlet
kapasitet for 80 personer vil
vi tilby tjenester mot kurs og
konferansemarkedet. Et av mø-
terommene ligger i 17. etasje og
her kan vi uten tvil reklamere
med byens desidert beste utsikt,
smiler hun.
Ledertrio
UNN vil bruke drøyt 30 årsverk på å drifte hotellet. Dette
inkluderer ikke daglig renhold
av hotellrommene, som er satt
ut til en ekstern bedrift. Det er
heller ingen stillinger for helsepersonell. Driftsmodellen er
rendyrket for hotelldrift.
To driftssjefer utgjør lederteamet ved Pingvinhotellet
sammen med hotellsjef Astrid
Ronesen. Kjell Olav Pettersen
og Bente Urdal startet 1. april
med ansvar for henholdsvis hotell og restaurant. Trioen har en
samlet fartstid og kompetanse
fra hotell og restaurant som tilsier at hotellets gjester er i de
beste hender.
– Vi gleder oss til å komme
igang – og jeg ser frem til å ønske de første gjestene velkommen. Det er stor interesse for
SPENT: – Vi gleder oss til åpningen. Pasienthotellet blir et løft
for befolkningen i Nord-Norge,
sier hotellsjef Astrid Ronesen.
Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN.
det nye pasienthotellet – og jeg
tror ingen vil bli skuffet. Dette
er et fantastisk bygg, sier Astrid
Ronesen.
Bravida Norge AS har utført VVS - og elektrotekniske
installasjoner, samt RIE-tjenester på Pingvinhotellet!
Vi gratulerer Universitetssykehuset Nord-Norge HF
med Europas største pasienthotell.
UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ
40
STORT OG STOLT:
Pingvinhotellet prøver
ikke å gjøre seg mindre
enn det er. De smale
vindusflatene bidrar til
å forsterkehøyden.
Illustrasjon: BC Arkitektur
Nr. 2 – 2015
– Flott bygg i
seg selv
– Å integrere et bygg på 17
etasjer sammen med resten av bygningsmassen
ved UNN ga lite mening.
Bygget måtte tåle å stå
alene.
Det sier Constos prosjektleder
Jens Solvang. Han er godt fornøyd med hvordan Pingvinhotellet spiller sammen med
omgivelsene.
– Bygningen ruver. Ingen tvil
om det. Bygningskroppen består av to høyreiste lameller –
der de smale vindusfeltene drar
blikket oppover og bidrar til å
forsterke høyden. Men det hele
fungerer fordi bygget tåler å stå
alene, sier Solvang.
Godt samarbeid
herrer kan i seg selv innebære
krevende prosesser med utfordrende samspillfaser. Solvang
sier at dette prosjektet har vært
eksemplarisk i forhold til progresjon og effektivitet.
– I den første fasen «løftet vi på
de store steinene» – og i fase to
har vi fulgt opp detaljene. Det
har fungert svært bra og vi har
hatt god dialog med byggherre
underveis, sier prosjektlederen.
Entreprenøren
har vært enestående
til å finne gode løsninger.
Lavt forbruk
Han roser både prosjektgruppen og de dyktige håndverkerne
som har deltatt i byggeperioden
på halvannet år. Offentlig bygg-
Pingvinhotellet er bygd som et
passivhus og energiforbruket
vil ligge under halvparten av
kravene i bygningsforskriftene
(Tek 10).
Vi har utført gulvstøpearbeider/gulv på grunn/påstøp
– Alt som bruker strøm har
vært under lupen. Kjøl, frys,
ventilasjon, lys og oppvarming
er optimalisert slik at forbruket
ligger på 110 kwh pr kvadratmeter pr år, forteller Solvang.
Consto AS har lang erfaring i
å bygge hoteller – og avsluttet
blant annet nylig storprosjektet Meyergården Hotell i Mo i
Rana. Ifølge Jens Solvang dreier
hotell seg om langt mer en flotte
fasader og lekkert interiør.
Rasjonell drift
– Blank, men innvendig krank,
heter det i ordtaket. Vi er opptatt av ting skal fungere godt når
hotellet tas i bruk. God logistikk
og praktiske løsninger er avgjørende for rasjonell hotelldrift.
Gjennom en rekke prosjekter
har vi skaffet og erfaring og
kompetanse på dette området,
sier han.
DELTABJELKEN
samvirkebjelke
for slanke
dekkekonstruksjoner
Dekkene ligger på DELTABJELKER fra Peikko Norge AS –
den smarteste og mest effektive lav�ensbjelke i markedet.
Vi gratulerer med et kvalitetsbygg!
www.peikko.no
Peikko Norge as
Kobbervikdalen 119, 3036 Drammen. • 32 20 88 80
Stålarbeidene er utført av:
Protan Tak AS avd. Tromsø har med stolthet utført
alt av taktekking på Pingvinhotellet i Tromsø.
Vi gratulerer Consto med godt valg av samarbeidspartner.
Protan – den sikre løsningen med unik levetid.
Protan Tak AS avd. Tromsø
Telefon: 77 67 55 25
protan.no
RIB inord as har vært ansvarlig for:
• Uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet
PRO og UTF i tiltaksklasse 3.
Terminalgata 175, Postboks 3604, 9278 Tromsø • Telefon: +47 776 008 90 • [email protected]
Brannteknisk rådgivning på Pingvinhotellet
er utført av
• Ivareta funksjon som ansvarlig kontrollforetak
med ansvar for helhet i kontrollarbeidet.
De beste brann- og byggetekniske løsningene
Sorenskriverveien 11 • 9513 ALTA • Telefon: 976 52 361 / 971 57 441
Total Brannsikring as
Kontoradresse
Pb. 1189 9504 Alta
Havneveien
Telefon 92 29 86 66
891 465 882 NO
E-post: [email protected]
www.totbrann.no
Nr. 2 – 2015
UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ
Lokal bedrift
fikk renholdskontrakt
Prosjektlederen tror økende
tomtepriser vil føre til at det
bygges høyere i landsdelen i
årene fremover. - En spennende
utvikling, og vi håper at vi får
være med på noen av disse prosjektene i tiden som kommer,
sier Jens Solvang.
Honnør
Consto AS får forøvrig toppkarakter fra hotellsjef Astrid Ronesen, som roser samarbeidet.
– Entreprenøren har vært enestående til å finne gode løsninger. Jeg føler at vi har snudd på
alle steiner som kunne løftes
– og ikke noe er overlatt til tilfeldighetene: Adkomst, bespisning, myldrearealer, kjøkken,
varemottak – alt er lagt tilrette
for å gi god logistikk. Det har
vært en omfattende prosess –
men det har vi igjen for når
hverdagen og driftsfasen starter,
sier hun.
Renholdsservice AS i
Tromsø skal besørge
renholdet på nye Pingvinhotellet. Den lokale
bedriften vant anbudet i
konkurranse med tunge,
multinasjonale aktører.
– For oss er dette en stor kontrakt, faktisk den nest største
vi har. Den betyr mye både
for bedriften og for tromsøavdelingen, sier avdelingsleder
Rune Slettli.
Pingvinhotellet
Renholdsservice ble startet
på Skjervøy i 1984, men har
sin største avdeling i Tromsø,
der 45 av de rundt 80 ansatte
holder til.
Nå blir tromsøavdelingen
nødt til å øke bemanningen.
Treårskontrakten med Pingvinhotellet UNN Tromsø er
på flere millioner kroner, men
avdelingslederen ønsker ikke
å gå ut med eksakt beløp.
Byggherre og drift: Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)
Kontraktsform: Totalentreprise med samspillfase
Totalentreprenør: Consto AS
Arkitekt: BC Arkitektur
Inventar: Hipas Design
RIB: Multiconsult
RIE: Bravida
Byggeperiode: Oktober 2013 - mai 2015
Byggekostnad: Ca 300 mill kr
Materialer: Stål og betong med glassfasade
Bruttoareal: 12.000 m2
243 hotellrom og 488 hotellsenger
Etasjer: 17 (inkl. kjeller)
Trappetrinn: 275
Høyde: 52 meter
Innhold og drift:
Produksjons- og a la carte kjøkken tilpasset hotellets egne behov
Restaurant med ca 220 plasser fordelt på to lokaler a 100 og
120 personer
Lobby-«cafe» tilknyttet resepsjon
Konferansefasiliteter for totalt 80 personer fordelt på 3 rom
Barselhotell
Lekerom og trimrom
Tre heiser
Døgnåpen service.
Antall årsverk: 30,3
Pingvinhotellet
UNN Tromsø
Vi gratulerer Universitetssykehuset NordNorge med det nye pasienthotellet.
Multiconsult har hatt en sentral rolle i
prosjektet, og har gjennomført prosjektering
innen følgende fagområder:
Arkitektur
Byggeteknikk
Geoteknikk
Bygningsfysikk
Oppmåling
Parketten er levert
og montert av
Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no
A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T
41
Pb 2101 - 9266 Tromsø
[email protected] - www.blikkenslagerdreyer.no
Skattøravegen 39 (Gamle flyhangaren på Skattøra)
Tlf - 77 67 35 88, Faks - 77 67 35 89, Mobil - 950 090 07
Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana
42
Nr. 2 – 2015
Scandic Meyergården Hotell i Mo i Rana:
– Storsal og økt hotellkapasitet
gir fantastiske muligheter
NYTT OG STORT: Den elegante fasaden til Scandic Meyergården Hotell
binder sammen bygninger fra tre ulike tidsepoker. Etter utbygging er
bruttoarealet på hele 18.000 kvadratmeter.
Med åpningen av Scandic
Meyergården Hotell i slutten av april fikk Mo i Rana
sin nye storstue. Storsalen
«Meyergården Spektrum»
med plass til 900 mennesker gjør at byen nå kan
være vertskap for de store
arrangementene.
STORSTUA: Flerbrukssalen «Meyergården
Spektrum» er anvendelig til store konferanser såvel som rockekonserter. Ved behov
kan salen deles i to.
Jonas Ellingsen
– Nå har byen god sengekapasitet,
en unik og fleksibel storsal – og
storslagen natur som inviterer til
fantastiske opplevelser på fjell og
sjø. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Mo i Rana, smiler salgssjef
Rune Devig Andreassen.
Med 96 nye hotellrom på Meyergården, samt åpningen av Clarion
Collection Helma hotell i starten av
april, har overnattingskapasiteten
Vi har utført
brannisolering
og branntetting
Tlf. 950 95 200
www.brannsikring.com
HELGELAND
BRANNSIKRING AS
Gipling
økt markant i Mo i Rana.
Andreassen regner kjapt ut at byen
har ca 450 hotellrom og 700-800
sengeplasser, når man tar med kapasiteten på Comfort Hotel Ole
Tobias og Rica Fjordgarden Hotell.
– For byen gir dette fantastiske
muligheter til å arrangere større
arrangement man tidligere måtte
takke nei til. Nå er både storstua og
overnattingskapasiteten på plass,
sier han.
Venter på storflyplass
Andreassen opplever ikke at kortbaneflyplassen på Røsvoll utgjør
noen vesentlig begrensning i dag.
Men på linje med resten av næringslivet på Helgeland ser han
frem mot mulighetene som åpner
seg med den planlagte storflyplassen på Hauan.
Nr. 2 – 2015
Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana
43
ATMOSFÆRE: Veggene på Meyergården er fulle av historie – og i restauranten får elegante detaljer fra en svunnen tid fritt spillerom.
– I forhold til kurs og konferanse
vil det bli langt enklere å fly inn
store grupper. Det kan gi Meyergården og resten av reiselivsnæringen et helt nytt kundegrunnlag,
mener han.
Salgssjefen tror at den nye storstua
«Meyergården Spektrum» vil gi
byen et vesentlig løft i kraft av lokalmarkedet alene.
– Vi har mange dyktige drivkrefter
i det lokale kulturlivet – og med
Meyergården Spektrum har vi fått
en arena for kultur og kreativitet.
Vi går spennende tider i møte. Ser
man til Bodø er det åpenbart at
Stormen har gitt et løft i forhold
til kulturelle arrangement, påpeker han.
18.000 kvadratmeter
I oktober 2013 startet arbeidet
med ombygging og utvidelse av
hotellet. 3000 m2 bygningsmasse
ble revet og det ble bygd 6.000 m2
nytt areal slik at totalarealet nå er
på 18.000 m2.
Hotellet har nå hele 15 møterom
og saler. Tre store suiter og en stor
foaje med serveringsmuligheter
er også på plass. Flerbrukssalen
«Meyergården Spektrum» er utstyrt med en permanent scene
som kan utvides. Ved behov kan
salen deles i to mindre saler. Det
er lagt stor vekt på god lydkvalitet
i salen, både i forhold til små og
store arrangementer – og fagfolk
innen akustikk deltok under hele
byggeprosessen.
Opplevelser
– Vi er svært fornøyde og
Lang prosess mot
nytt hotell
Det tok ni år fra de første
skissene tok form - og
til ombyggingen av Meyergården hotell kunne
starte i 2013.
SCANDIC MEYERGÅRDEN
Byggherre
Byggherrerepr.
MEYERGÅRDEN EIENDOM AS
CHINMA RÅDGIVNING
Elektro
Arkitekt
Ventilasjon
RIV, RIE
Rørtekniske anlegg
Totalentreprenør
Hotellet består i dag av tre bygningskropper fra hver sin tidsepoke. Fasaderehabilitering og
nye vinduer på den eldre bygningsmassen bidrar til å binde
sammen gammelt og nytt. Puss
på luftet kledning samt flater
med royalimpregnert panel gir
en spennende fasade.
I følge arkitekt Guri Kvaløy ved
Madsø Sveen Arkitekter AS er
det lagt vekt på at bygningsdelene
skal spille sammen, men at det
nye bygget skulle være av sin tid.
Historien bevart
– Jeg har ikke sett det ferdige
resultatet i virkeligheten, men
gleder meg til å besøke hotellet
når vi kjører forbi der i sommer.
Jeg håper og tror det blir et attraktivt tilskudd til byen, sier Kvaløy,
som har tilknytning til Helgeland.
Innvendig har designbyrået Panea fra Stockholm lagt sitt preg
på utformingen. Byrået har
hentet inspirasjon fra byen – og
materialvalgene har lokal tilknytning. Siden hotellet har mye his-
torie i veggene, valgte designerne
å hente elementer fra den eldre
bygningsmassen som ble «gjenbrukt» i den nye delen.
Kontroll på lyden
Akustikken er også behørig ivaretatt i det nye hotellet.
Fagsjef Bernt Heggøy hos Sweco
Norge AS forteller at flerbrukssalen Spektrum er dempet betydelig ned med tanke på konferanseaktivitet og bruk av lydanlegg.
– På veggene er det brukt spilepaneler, og i noen partier er det felt
inn akustiske absorbenter under
panelene. Videre er det montert
akustiske flåter i takene – og bruk
av ulike tepper i forbindelse med
scenen vil også ha dempende effekt, sier Heggøy.
Siden det ligger hotellrom rett
over salen, er det valgt en løsning
med oppforede gulv som står på
vibrasjonsdempende klosser.
Massen på gulvene er også økt
for å dempe lyd, og da spesielt
frekvenser i bassområdet.
– Både møterommene og vrimlearealene er dempet i ulik grad
for å være gode å oppholde seg
i. Rommene som vender mot
trafikkert vei er utstyrt med ekstraisolerte vinduer som demper
lyd utenfra, sier Bernt Heggøy.
Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana
44
håper befolkningen og bedriftene
vil bruke byens nye storstue. Vi
ønsker at lokalbefolkningen skal
være stolte av hotellet og er spent
på tilbakemeldingene i tiden fremover, sier Rune Devig Andreassen.
Han er også fornøyd med at det går
mot nye etableringer i det lokale
event-markedet.
Rana Spesialsport har gjenoppstått
– og det er signaler om at andre
etableringer er på gang.
– Naturen og omgivelsene er vår
største ressurs. Fremover er det
viktig at vi har bedrifter som ska-
Nr. 2 – 2015
per opplevelser basert på dette,
avslutter han.
Meyergårdens historie
åpent hus og være det gode vertskap. Hans døde allerede i 1926,
og Tora får huset utskilt fra den
øvrige virksomheten. Hun innså
snart at gjestefriheten måtte gjøres noe mer lønnsom, og fra 1928
drev hun Heim som hotell. Heim
endrer navn til Meyergården Turisthotell, og fruen setter i høy grad
sitt personlige preg på den nye
virksomheten. Hun velger blant
annet ikke å bruke romnummer
på hotellværelsene, men benytter
i stedet navn fra det store utland.
Etter Tora Meyers død i 1948 overtar datteren Valborg Meyer. Mo i
Rana er i rivende utvikling som
jernverks- og gruveby, noe som
får innvirkning på de gamle handelshus. Fra ladested med et par
tusen mennesker, ekspanderer Mo
i Rana til en by med over tjue tusen
innbyggere i løpet av få år.
Scandic Meyergården Hotell
Byggherre:
Meyergården Eiendom AS
Hovedentreprenør:
Consto AS
Prosjektering: Norconsult AS
Arkitekt: Madsø Sveen
Arkitekter AS
Byggeperiode: 1,5 år
Total kostnad, utbygging:
150 millioner kroner
Areal etter utbygging:
18.000 m2
Antall hotellrom: 240
Møterom: 15
Flerbrukssal med 900
sitteplasser
L.A. Meyer ble født i 1831 på
Strand i Nesna kommune. Familien var opprinnelig tysk, men
innvandret over Helsingør på
slutten av 1600-tallet. Bestefaren
var sogneprest i Vefsn, og faren
drev bondehandel og gjestgiveri
på Strand. Meyer kom til Rana i
1859 etter først å ha prøvd seg som
handelsmann på Vikholmen. Året
etter fikk han bevilling til å drive
Vi har utført prosjektering
av betongelementene
handelshus og gjestgiveri. Flere
store branner rammet familien de
første årene, og rundt 1880 startet
arbeidet med Heim, det som i dag
kalles gamlebygget på Rica Meyergården Hotell.
L.A. Meyer bodde på Heim frem til
1903 da sønnen Hans Meyer overtok. Sammen med sin kone Tora
fortsatte det unge paret å holde
Meyergården Turisthotell ble et
sentrum og ankerfeste i det raskt
voksende samfunnet, og som arbeidsplass ga det status i lokalsamfunnet. På grunn av den enorme
befolkningsveksten ble varemangelen i Rana særlig merkbar, og etterkrigstiden gjorde det ikke enkelt
å drive hotell. I kjølevannet av den
nye statlige industrien strømmet
det på av delegasjoner fra Storting,
Regjering, ingeniører og forskere.
Utfordringene stod i kø for den
nye husfruen, men hun mestret
oppgaven med den største selvfølgelighet. Hun innså snart behovet
for utvidelse av bedriften, som omdannes til aksjeselskap med lokale
investorer. I 1952 avsluttes første
byggetrinn i en nesten kontinuerlig utbygging av hotellet fram til i
dag. To nye etasjer knyttet sammen
med det eksisterende huset ble et
kjærkomment tilbud i et presset
hotellmarked. Senere kom ny spisesal, resepsjon, kafè og restaurant
Søilen.
Vi har levert stål og armeringsstål til
Meyergården Hotell, samt armeringsstål
til Clarion Collection Hotell Helma
Tlf 480 25 070 • www.imosveis.no
Telefon 75 12 49 50 • www.nordland-teknikk.no
Nr. 2 – 2015
Utgavens prosjekt: Clarion Collection Hotell Helma, Mo i Rana
Mo i Ranas nye hotell
Helma AS har brukt 145 millioner kroner på prosjektet og planen
var i utgangspunktet at det gamle
Holmen hotell som sto på tomta
tidligere skulle utvides med tre
etasjer. Vanskelige grunnforhold
i området gjorde imidlertid at
det ble bestemt å rive den gamle
bygningsmassen og heller bygge
et splitter nytt hotell.
Franchiseavtale
Tre nasjonale kjeder konkurrerte
om å få hotellet som partner. Valget falt på Choice og Clarion Collection, siden deres konsept var
innertier i forhold til det hotellet
som var under planlegging.
En intensjonsavtale kom på plass
før byggingen startet. Den avtalen
byggherre Helma AS har inngått
med Nordic Choice Hotels er en
franchiseavtale mellom ett eget
driftsselskap, Helma Drift AS, og
hotellkjeden, siden hotellkjeden
selv ikke står som byggherre eller eier.
VELKOMMEN: Etter en byggeperiode på halvannet år kunne Clarion Collection Helma hotell åpne dørene
rett etter påske. – Vi har fått et bygg med svært høy kvalitet, sier hotelldirektør Dag Busch.
Clarion Collection Helma
hotell har reist seg med
seks etasjer på tomta til
gamle Holmen hotell. Mo i
Ranas nyeste hotell retter
seg mot forretningsmarkedet.
Jonas Ellingsen
7. april kunne hotelldirektør Dag
Busch ønske de aller første gjestene velkommen til Mo i Ranas
nye hotell. Noe han har sett frem
til i lang tid.
– Jeg synes resultatet har blitt...
jævlig bra!, unnskyld uttrykket.
Vi har brukt halvannet år på byggeprosessen – fra vi begynte å rive
det gamle hotellet høsten 2013 – og
frem til ferdig bygg. Dette har gått
raskt og knirkefritt, og vi har fått
et bygg av svært høy kvalitet, sier
Busch.
Han tar av seg hatten for alle leverandørene, og roser spesielt
totalentreprenør Bolt Construction AS for en fenomenal innsats.
I all hovedsak er byggeprosjektet
gjennomført med lokale underleverandører. Til tider har det vært
80 – 100 bygningsarbeidere i sving
på samme tid.
Hovedaksjonær
Bolt Construction AS er forøvrig
et datterselskap av Rbbs Holding,
som hovedaksjonær i Helma AS.
Helma AS står som byggherre, og
eier av hotellet. Med unntak av
Sørra Holding AS i Sandnessjøen,
har selskapene på aksjonærlisten
adresse Mo i Rana.
Vi har hatt følgende oppdrag på
Clarion Collection Hotell Helma:
• Arkitekt
• Byggeteknikk
• VVS-teknikk
• Elektroteknikk
• Brannprosjektering
• Byggherreombud
Kompliserte løsninger
krever smarte folk
Tlf. 75 12 93 80
www.norconsult.com
Vi har utført all levering og montering
av stålkonstruksjon på
Clarion Collection hotell HELMA
Telefon 957 20 860 • www.glor.as
Kundene vil imidlertid ikke merke
noen forskjell. Hotellet vil framstå
som alle andre hoteller innen kjedekonseptet Clarion Collection og
ha den samme servicen.
– Vi skal i første rekke rette oss mot
forretningssegmentet og småmøtemarkedet, sier Busch og forteller at
det på Helma vil bli en møtesal som
kan romme rundt 100 personer.
– Vi legger stor vekt på intimitet
og personlig service, og som en
viktig del av Collection-konseptet
er kveldsmat inkludert, sier Busch.
Nye arbeidsplasser
Nytt hotell betyr også nye arbeidsplasser i byen.
– Det vil bli rundt 16 årsverk knyttet til drifta av hotellet, opplyser
styreleder Stig Frammarsvik.
45
I kjelleren på det nye hotellet er
det bygd et nytt parkeringsanlegg
som vil gi plass til 24 biler. Dette er
et kommersielt parkeringsanlegg
som både kan benyttes av hotellets
gjester og andre.
Framtidstro
Helma har åpnet sine dører en
måneds tid før Meyergården tar i
bruk sin nye hotellfløy. At det pågår
ei storstilt satsing i hotellbransjen
i Rana mener både hotelldirektør
Dag Busch og styreleder i Helma
AS, Stig Frammarsvik, er et uttrykk
for ei betydelig framtidstro og optimisme i byen.
– Jeg tenker at det er en styrke for
byen at vi får flere nye hotell her.
Med to nye hotell på plass, og etter
hvert ny flyplass, kan Mo utvikles
som konferanseby. Ser vi Helgelandsregionen samla er det også
en fordel at det satses på nye hotell
i Sandnessjøen, sier Frammarsvik,
som ikke er redd for konkurranse
mellom Helma og Meyergården.
– Vi henvender oss til helt forskjellige markeder, sier han.
Busch peker på at på to sterke apparater for booking og markedsføring nå jobber for Mo i Rana via
ressursene til Choise-kjeden og
Scandic (Meyergården).
– Scandic og Thons etableringer i
Svolvær er jo meget gode eksempler på hvordan markedsføring
kan løfte aktivitetene, sier hotelldirektøren. Både Busch og Frammarsvik er sterke lokalpatrioter
på vegne av Mo i Rana, og mener
helhetstenkning og evnen til å se på
konkurrentene som samarbeidspartnere, vil gi de beste resultatene.
Vi er svært glade for å kunne tilby
byen og gjestene noe helt nytt, sier
Frammarsvik og Busch.
Clarion Collection Hotell Helma
Byggherre: Helma AS
Kontraktsform: Totalentreprise
Totalpris inkl tomt: 145 mill. kr.
Hovedentreprenør: Bolt Construction AS
Leverandør av interiør: SIAS
Beliggenhet: På tomten til gamle Holmen Hotel - i sentrum av
Mo i Rana
Parkering i kjeller for 23 biler, med tre ladestasjoner for el-bil.
Privat parkering ute for 30 biler
110 dobbeltrom, 11 handikapp tilpassede rom og fasiliteter
tilpasset for rullestolbrukere
Møterom for 100 personer
Restaurant for 90 personer
Compact gym
Avstand flyplass: 20 minutter med bil
Helma AS - aksjonærer:
Navn
Rbbs Holding AS
Sørra Holding AS
Slr Holding AS
Haaland Holding AS
Hjh Holding AS
Ant aksjerAndel i %
208250 49%
72250
17%
63750
15%
63750
15%
17000
4%
Selskapsstrukturen er Helma AS som morselskap, med døtrene
Helma Hoteleiendom AS, Helma Drift AS og Helma Parkering AS.
Alt av bæresystemer
og elementer i
betong er levert
av oss
Tlf: 75 12 91 00 • www.helgelandbetong.no
46
Utgavens prosjekt: Clarion Collection Hotell Helma, Mo i Rana
Helma Holmen (1908-1983)
Nr. 2 – 2015
Helma Holmen lever videre
gjennom navnet på det nye
hotellet.
Helma Holmen var kjent langt
utover Ranas grenser.
Som vertshusholder i småbyen innerst i Ranfjorden møtte hun gjennom årene tusenvis av mennesker
på vandring til og fra. Det var sjøfolk, anleggsarbeidere, handelsreisende og lauskarer som trengte mat
og husrom for kortere eller lengre
tid. I tillegg var hun vert for den
delen av lokalbefolkningen som
hadde mulighet til å gå på kafe, og
ta seg et glass øl, eller fem.
I 1937 (29 år gammel) kom Helma
tilbake til Mo etter flere års arbeide
i Tärnaby. Nå ville hun virkeliggjøre drømmen om eget hus med
kjøkken og bakeri. Hun fant seg et
lokale i Moholmen hvor hun startet
kafe. Det var dårlige tider på Mo
og en ny konkurrent ble ikke sett
på med blide øyne.
Vedtaket om jernverket var ennå
ikke gjort i Stortinget, og det var
lite som tydet på at det lille ladestedet innerst i den lange Ranfjorden
skulle bli et klondyke noen år etter.
Etter ei tid klarte hun å få ei tomt
på prestegrunn, like nedenfor prestegården (her hvor dette hotellet
ligger i dag). Helma sto sjøl i tomta
sammen med de innleide karene.
Julaften 1938 flyttet hun inn i det
nye gjestgiveriet. Det nye etablissementet var spartansk og hadde
LEVER VIDERE: Nå, over 100 år etter at lille Helma ble født står et nytt hotell ved prestegården på Helma Holmens gamle tomt. Og navnet på det
seks etasjers høye hotellet har med hennes navn. Et flott minnesmerke over en sterk kvinne med et bløtt hjerte! Historien sitter i veggene, så å si.
blant annet trebenker i kafeen den
første tiden. Hun kunne ta imot 21
nattegjester, og det var ikke dårlig
den gang.
Etter krigen kommer veksten og
utviklinga til Mo, og også kjelleren blir innredet for å gi plass
for en stadig travlere virksomhet.
På Holmen var det liv og røre uka
igjennom!
Gullalderen fra krigen og ut på
60-tallet gjorde Helma i stand til
å begynne å utvide drifta med et
større hotell. Det ble storslagent
med mange rom og restaurant i tillegg til kafeen på gammelholmen.
Staben vokste, og da det nye hotellet sto ferdig på 1970-tallet var
de 50-60 ansatte. Klientellet på
Holmen kunne være av det tøffe
slaget, men når Helma viste seg i
kjøkkendøra, ble selv de tøffeste
spake. De kjente hennes krefter
og ville for all del ikke bli bortvist
fra Holmen.
I 1972 erstattet et nytt, moderne
bygg Gammelholmen. Det hadde
Nord-Norges første hotellsvømmebasseng, restauranter og møterom.
Gammelbygget, der pengene var
tjent, ble revet. Helma solgte hotellet til en gruppe forretningsfolk på
Mo i 1976. Etter dette driver hun
blant annet kafe på Sjonfjellet. Etter et langt og strevsomt, og ikke
minst et eventyrlig liv, har hun ikke
evne til pensjonistlivet. Helma dør
i 1983, 75 år gammel.
Fra lobbyen på Helma
BOLT Construction AS har vært totalentreprenør for prosjektet
BOLT Construction AS
Tlf. 75 12 14 40
www.boltcon.no
utgavens prosjekt: A 12 - Alta
Nr. 2 – 2015
Et løft for Alta sentrum
47
SENTRUMSNÆRT MED UTSIKT: Tegl, treverk og glass bidrar til å gi A12 en spennende fasade. De åtte leilighetene på toppen får en formidabel utsikt. Endeleiligheten mot vest
oppnådde da også en pris på nærmere seks millioner kroner.
Med bolig- og næringskomplekset A12 har Alta fått en
solid tilvekst for ny verdiskapning og videre vekst.
Jonas Ellingsen
En byggeperiode på halvannet
år er over. Med drøyt 7300 kvadratmeter fordelt på fem etasjer setter A12 sitt positive og
urbane preg på det sørvestlige
hjørnet av Alta sentrum.
I løpet av mai ble leilighetene på
toppen overtatt og tatt i bruk.
Kun et mindre butikklokale i
første etasje gjenstår å ferdigstille, men skal etter planen fullføres etter leilighetene. Ellers er
bygget i full drift og entrerprenør Kenneth Strifeld kan puste
ut. Prosjektet som begynte å
ta form på papiret for vel fire
år siden er nå en realitet – og
Strifeldt er svært godt fornøyd
med resultatet.
ringssystemene, sier Strifeldt
med en god porsjon stolthet.
Vi liker å handle lokalt, og det var
ikke mye i dette bygget som ikke kunne
utføres av lokale
firma.
Egen klasse
– Det er ingen tilsvarende bygg
i Nord-Norge, når man ser på
energiklassifiseringen og sty-
Varme, ventilasjon og alt som
bruker strøm styres eksternt.
Sonestyring av kontorarealene
tillater at hver enkelt arbeidsstasjon kan kontrollere sitt klima
innenfor cellens bredde på 2,40
cm. At bygget er ført opp i energiklasse A, innebærer at det er
svært energieffektivt.
Fleksibelt
– Næringsarealene er også konstruert med tanke på fleksibilitet. Det er enkelt å flytte vegger
og forandre på løsningene, slik
at leietaker kan skreddersy lokalene til sitt formål, forteller
Strifeldt til Næringsrapport.
A12 ligger rett ved siden av
Nordlyskatedralen, som er
selve landemerket og signalbygget i Alta. Naboskapet bidrar
utvilsomt til god profilering
for leietakerne i A12. Og når
den planlagte avlastningsveien
kommer, vil A12 være det første bygget tilreisende møter i
sentrum.
Lokalpatriot
Kenneth Strifeldt er født og
oppvokst i Alta. Han gleder
seg over å være med på å bidra
til videre vekst og verdi-
utgavens prosjekt: A 12 - Alta
48
Nr. 2 – 2015
HER ER NRK: NRK Finnmark er blant leietakerne i A12
ROLIG MILJØ:
Slik kan det ta
seg ut når man
tar en kikk på
kontorene til
Sweco
skapning i byen gjennom A12satsingen. Lokalpatriotismen
ligger i lufta når han beskriver
Alta akkurat nå.
– Det yrer av liv for tiden Vi
har et kreativt næringsmiljø og
mange gode grundere. Det skjer
mye spennende, sier Strifeldt,
som også trekker frem Altas
ÅTTE LEILIGHETER: Inngang til leilighetene i byggets toppetasje. Det er åtte leiligheter i bygget. De utgjør ett areal på 950 m2. Dyreste leilighet er solgt for nærmere seks
millioner kroner.
etterhvert så omfattende entreprenørstand.
En hel rekke av dem har medvirket til A12-prosjektet.
Lokale leveranser
– Byggeperioden har gitt oss
et påfyll av kunnskap og erfaringer. Det har vært et svært
lærerikt prosjekt, men det er
naturligvis godt å komme i mål,
sier entreprenøren.
Han er snar til å trekke frem
dyktige ansatte og gode samarbeidspartnere, som har bidratt
til at resultat har blitt så bra.
Han gir honnør til Sweco og
Totalunderentreprenør
grunnarbeider på A 12
Tollevikbergan 3 • 9511 Alta • www.ronnyhermansen.no
Norconsult, Alta på prosjekteringssiden og Verte på arkitektur. Deretter følger Hermansen
på grunnarbeid, JARO og Simensen på flytbetong og elementer, Opgård på mobilkran,
Røkenes på stålarbeid, Protan
på taktekking, Elektronor på
elektro, Rørmesteren på rør og
Mella på ventilasjon.
– Vi liker å handle lokalt, og
det var ikke mye i dette bygget
som ikke kunne utføres av lokale firma. Det eneste unntaket
var vel heisene, sier Strifeldt.
Flere eiere
Strifeldt har seksjonert bygget
Vi har utført stålkonstruksjoner på A 12 i Alta.
Vi takker Tecto Entreprenør for oppdraget
og gratulerer med ferdigstillelsen!
Knottvn. 11 • 9514 Alta • Telefon: 78 44 50 08 • www.rokenes.no
utgavens prosjekt: A 12 - Alta
Nr. 2 – 2015
i fem ulike eierskap. Spenstlokalene i første etasje eies av
A12 Eiendom AS, som Strifeldt
har stiftet sammen med advokat
Andreas Hegg. Butikklokalet
eies av Industrifeldt Eiendom
AS, men bygget av Tecto Utbygging AS. Begge er Strifeldts
egne selskaper.
A 12
Byggherre: Tecto utbygging AS
Organisasjonsform : Eierseksjonssameie
Kontraktsform: Totalentreprise
Totalentreprenør: Tecto
Entreprenør AS
Prosjektering: Sweco, Norconsult, Alta
Arkitekt: Verte Landskap &
Arkitektur, Alta
Byggeperiode: Høst 2013 –
vår 2015
Totalkostnad: 160 mill kr
Beliggenhet: Alta sentrum
Samlet areal: 7351 m2
Næring, areal: Ca 5.800 m2
Åtte leiligheter, areal:
950 m2
Parkeringsanlegg i kjeller:
800 m2
Etasjer: 4
Fasader: Teglkledning
kombinert med trekledning
og fasadeplater
Energistandard: Passivhus Energiklasse A
Leietakere: Landbruksdepartementet, avdeling
reindrift, NRK Finnmark,
Sweco, Norkred, Spenst
I andre etasje eier RH Eiendom
lokalene som Sweco leier. Dette
selskapet er eid av møbelhandler Frode Rønquist. Norkreds
del eies av Nordkred Eiendom
AS.
Tredje etasje eies i sin helhet av
Industrifeldt Eiendom. Reindriftsforvaltningen leier rundt
700 kvm, mens det resterende
arealet til NRK måler rundt 780
kvm.
Satsing
Han legger til at en god plan la
til grunn for satsingen, sammen
med flere investorer og byggherrer.
– Det ble brukt lang tid på forprosjektet – noe som inkluderte
en tett dialog med byggherrer
og leietakerne underveis. Vi
gjorde en grundig vurdering ut
fra signaler, behov og muligheter – og skalerte prosjektet ut fra
dette, sier forretningsmannen.
Tecto Entreprenør AS - Nøkkeltall
2013
Sum driftsinntekter
Driftsresultat
Resultat før skatt
Sum eiendeler
Egenkapitalandel i %
67 133
2 110
1 745
19 929
36,5
2012
41 220
3 232
3 494
16 752
43,4
2011
55 145
2 637
2 263
19 579
10,5
49
Basale skal drifte A12
A12 blir den første store
kunden for Basales nyetablerte avdeling i Alta.
Her leverer Basale en komplett
pakke av tjenester tilknyttet
drifta av bygget. Alt fra regnskapet i eiendomsselskapet
via styring av energi og luft til
brøyting, renovasjon og bytting
av lyspærer.
Entreprenør Kenneth Strifeldt
er lettet over at driftsavtale er
på plass.
– Frem til nylig har jeg selv lagd
og levert ut nye nøkkelkort. Et
eksempel på ting jeg ikke har
kapasitet til å holde på med selv.
Nå kan jeg kan være trygg på
at Basale ivaretar alle aspekter
ved drifta av A12, og følger opp
leietakerne på en god måte, sier
Strifeldt.
Tor Even Stamnes leder avdelingen i Alta, som sikter mot
hele Finnamrk som marked.
Tre kunder er allerede på plass.
– I løpet av første halvår 2016 er
målet å ha kunder nok til å sysselsette tre mann, sier Stamnes.
Stamnes er elektriker av fag,
men har også teknisk fagskole
og har i sju år jobbet med driften av Samskipnadens bygningsmasse, de fleste årene som
eiendomssjef.
Han har også hatt driftsansvaret
for Kunnskapsparken og Byhagen i Alta.
Full ordrebok
for Tecto
Ferdigstillelsen av A12 betyr ikke at Kenneth Strifeldt
og hans selskap Tecto AS
blir gående på tomgang.
Nylig sikret selskapet seg avtale
med Forsvarsbygg om å bygge
nytt skytefelt for tanks på Setermoen i Bardu.
Kontrakten har en verdi på
30-40 millioner kroner – og
innebærer mye betongarbeider, noe Tecto har spesielt god
kompetanse på.
Ikke langt unna skytefeltet skal
Tecto parallelt bygge en gang
og sykkelveibru for Statens
vegvesen.
På hjemmebane i Alta har Tecto
en intensjonsavtalen med 2reg
AS, som skal bygge leiligheter i
tre etasjer på toppen av sitt bygg
i sentrum.
I tillegg er Tecto i ferd med å
avslutte byggingen av åtte flykt-
ningboliger for Sør-Varanger
kommune.
Totalt har Alta-entreprenøren
nå en ordrereserve på rundt
100 millioner kroner.
– Vi har all grunn til å være fornøyd, sier Strifeldt. Han legger
til at oppdraget for Forsvarsbygg passer veldig bra, siden
det for tiden er lite betongarbeider. At oppdraget for 2reg
AS foregår på hjemmebane er
naturligvis heller ingen ulempe.
Vi har prosjektert VVS-anleggene
Vi har levert ståldører, innerdører og
ytterdører, innv.vindu og foldevegg
www.norconsult.no
Vi
Vi har
har levert
levert alt
alt av
av fliser
fliser og
og fliseflisearbeider
arbeider på
på hele
hele bygget,
bygget, leiligheter
leiligheter
og
og forretningsdelen.
forretningsdelen.
Mer enn bare f liser!
Postboks 25
9501 ALTA
Tlf.: 41 47 34 02
[email protected]flooralta.no
www.norfloor.no
Glass og aluminium
til A 12, Alta
Ventilasjonsanlegg - Bygningsbeslag - Taktekking
Total underleverandør på luftbehandlingsanleggene!
Vi takker for oppdraget og ønsker
lykke til med nybygget!
Humlevn. 13 • 9514 ALTA • Telefon: 78 43 55 50 • www.bjornmella.no
50
UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken
Nr. 2 – 2015
Vi gratulerer Hammerfest Eiendom AS med Hammerfest Pleie og
Omsorgssenter, og Barlindhaug Eiendom AS med Batteriparken!
Vi er stolte over å ha levert bærekraftige
løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og
profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid.
Lykke til!
BatteriParken
Barlindhaug Eiendom AS har utviklet
en rekke prosjekter i Hammerfest og
er en sentral aktør for utvikling av
bolig og forretningsbygg i nord.
Vi kjøper, utvikler og bygger
eiendommer for salg. Selskapet er
ingen langsiktig eier, men heller en
prosjektutvikler av gode løsninger
innen nærings- og boligbygg.
BatteriParken består av parkering,
private leiligheter og omsorgsfunksjoner i sentrum av Hammerfest.
Barlindhaug Eiendom AS,
Hammerfest kommune og Husbanken
har sammen skapt et «kinderegg» der
funksjonene integreres på en
spennende måte.
www.barlindhaug.no/eiendom
Nr. 2 – 2015
UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken
51
Hammerfest kommune og private aktører bygde nytt bykvartal:
Toppladet batteri
Med den uvanlige kombinasjonen av omsorgssenter, omsorgboliger, private
selveierleiligheter, parkeringsanlegg og bypark
er Batteriparken i Hammerfest et unikt prosjekt.
Private investorer og Hammerfest kommune står bak
det nye sentrumskvartalet,
som har en prislapp på en
halv milliard kroner.
Jonas Ellingsen
– Vi er svært fornøyde med
resultatet og har en veldig god
følelse når vi går på området.
Så langt registrerer vi begeistring over omsorgssenteret og
parkeringsanlegget som er tatt
i bruk. Folk flest fremsnakker
prosjektet og synes det er et løft
for Hammerfest. Det er jo hyggelig, sier Trond Petter Robertsen, daglig leder i Batteriet AS.
Prosjektet
Med Batteriparken er et bykvartal i Hammerfest endret fra
fem etterkrigsboliger til et nytt
sentrumskvartal i åtte etasjer.
Prosjektet inneholder en ny
bypark og kombinerer helseog omsorgsfunksjoner med et
større parkeringstilbud og private boliger.
Med et bruttoareal på 21.000
kvadratmeter er det ingen
prosjekter som rokker Batteriparkens status som landsdelens største, pågående byggeprosjekt. Ifølge daglig leder i
Batteriet AS utgjør entreprisekostnadene eks mva rundt 400
millioner kroner. Tomtekostnadene kommer i tillegg.
Prosjektet består nærmere bestemt av 300 parkeringsplasser,
et offentlig pleie- og omsorgssenter med 60 rom og fellesarealer, 15 omsorgsboliger og 43
private leiligheter. De private
leilighetene vil bli overtatt i mai.
Hammerfest kommune eier
parkeringsanlegg og omsorgssenteret, og står som byggherre
for disse. Batteriet AS står bak
konseptet og er byggherre og
selger av de private leilighetene. Barlindhaug Eiendom AS
STOR SATSING: Med sine 21.000 kvadratmeter er Batteriparken i Hammerfest Nord-Norges største pågående byggeprosjekt.
er største eier i Batteriet AS.
Consto AS har vært totalentreprenør for prosjektet.
Vi takker for oppdraget!
Anbudskonkurranse
– Batteriet AS kjøpte opp alle
disse eiendommene i 2011 med
sikte på en større utbygging,
forteller Trond Petter Robertsen.
– Hammerfest kommune lyste imidlertid
Vi leverer på
Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Ba�eriparken
Vi har utført løfting
og montering!
• Lås og beslag • Låssystem • Adgangssystem
• Aluminiumsdører • Aluminiumsfasader • Vinterhager
Tlf.: 950 25 092
www.malselvkran.no
- Vi er av de beste og løfter det meste -
Vi takker for oppdraget ved
Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Batteriparken
Vi har utført:
Prosjektering • Elektro • Tele / data • SD anlegg
AUT. ELEKTROINSTALLATØR
STRANDGT. 45 9600 HAMMERFEST
TEL: 78 42 98 88 FAX: 78 42 98 81
Postboks 2046 • 9507 Alta • Tlf.: 78 44 36 80 • Mobil: 90 99 71 64 • www.thermoglass.no
E-POST: [email protected] INTERNETT: WWW.HBLIX.NO
Brannteknisk rådgivning på
Hammerfest Pleie- og omsorgssenter - Batteriparken
er utført av
De beste brann- og byggetekniske løsningene
Total Brannsikring as
Kontoradresse
Pb. 1189 9504 Alta
Havneveien
Telefon 92 29 86 66
891 465 882 NO
E-post: [email protected]
www.totbrann.no
BOREALIS
ARKITEKTER
Storgata 124 • PB 1131 • 9261 Tromsø
Telefon: 77 66 34 00 • www.borealisark.no
52
UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken
Nr. 2 – 2015
to andre leilighetsbygg under
oppføring i byen – og flere er på
gang. Det er bra, både for den
videre utvikling av Hammerfest
som by – og for boligkjøpere
som nå har flere valgmuligheter,
mener Robertsen.
Honnør
Byggeprosjektet som er i sin
avsluttende fase har pågått i to
år. I mars 2013 startet riving av
eksisterende bebyggelse. 30.000
kubikkmeter fjell ble spreng ut
og tilsammen 50.000 kubikkmeter masse kjørt bort.
UTSIKT OG LYS: Alle leilighetene er hevet over bakkeplan - noe som
gir en åpen og lys bosituasjon. Mange av leilighetene har utsikt mot
sjøen, Melkøya og Håja.
ut en anbudskonkurranse for
et nytt omsorgssenter som vi,
sammen med Consto, konkurrerte om med fire andre aktører.
Det endte med at vi ble kåret til
beste tilbud i forhold til pris og
konsept våren 2012, sier Robertsen til Næringsraport.
kommunen senere gikk inn
og kjøpte 15 leiligheter til bruk
som omsorgsboliger. Batteriet
AS sto da igjen med 43 private
leiligheter. I skrivende stund er
det kun 10 leiligheter som ikke
er solgt.
– Før byggestart nådde vi å vinne nok en anbudskonkurranse,
denne gangen for et større parkeringsanlegg på grunnplan
under omsorgssenteret. Dette
ble kjent senhøsten 2012. Dermed hadde vi fått utnyttet kvartalet maksimalt – og vi kunne
konsentrere oss om salg av de
58 leilighetene i toppetasjene,
legger han til.
Det er ikke bare bruttoarealet
som gjør Batteriparken til et
rekordprosjekt. Prislappen for
toppleiligheten i Batteriparken
endte til slutt på 8,7 millioner
kroner – og det er ny prisrekord for en bolig i Finnmark.
For denne prisen fikk kjøperen
en 165 kvadratmeter stor leilighet med fire soverom, kjøkken,
stue og mulighet for vinterhage.
To parkeringsplasser i parkeringsgarasjen fulgte også med
på kjøpet.
Salget fikk en god start da
Finnmarks dyreste bolig
HISTORIE: BatteriParken ligger på historisk grunn. Tomta ligger på
et naturlig høydepunkt i terrenget og var egnet for plassering av et
kanonbatteri. Under Napoleonskrigen seilte to britiske fregatter inn
og bombarderte Hammerfest i 1809. Fra Batteriet og Skansen ble byen
forsvart, men måtte til slutt gi tapt. Opp gjennom tiden har området
huset flere kirker og området er på folkemunne kjent som kirkeparken.
Dette gir en kvadratmeterpris
på 52.727 kroner. Til sammenlikning er snittprisen på boliger
i Hammerfest som ligger for
salg på Finn.no 25.972 kroner.
Trond Petter Robertsen legger
ikke skjul på at dette er svært
sjelden kost, selv med tanke på
at Hammerfest generelt har den
høyeste kvadratmeterprisen i
fylket.
– Til gjengjeld er det en fantastisk utsikt og en flott bolig. Her
har du sola hele dagen, når det
er sol her oppe, sier han.
Han legger til at innflyttingen i
Batteriparken setter igang positive prosesser på boligmarkedet
i Hammerfest – der etterspørselen har vært svært høy i lang tid.
– Mange av kjøperne har en
privat enebolig i byen, som nå
legges ut for salg. I tillegg er
Hammerfest Pleie og
Omsorgssenter / Batteriparken
Multiconsult har utført
geoteknisk prosjektering.
Muliggjøring
Landskapsarkitekter
og løsøre/interiørarkitekter i fbm.
Hammerfest Pleie- og
Omsorgssenter /
Kirkeparken
Telefon: 77 68 12 94 • Fiolvn. 21 • Postboks 2286 • 9269 Tromsø • www.steinsvikarkitekt.no
•
•
•
•
•
•
Lastebiltransport
Krantjenester
Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm.
Sidelaster for 20 fots og 40 fots containere
Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede
Forhandler av Aga as - industri og medisingasser
Brenneriveien 24-30
Postboks 1040
9616 Hammerfest
Telefon: 78 41 10 01
www.h-sjogren.no
I Multiconsult har vi i over 100 år vært
opptatt av muliggjøring. Det handler
om å se muligheter der andre ser hindre.
Det handler om å sprenge grenser
fremfor å gå rundt dem. Les mer på
www.multiconsult.no
Trond Petter Robertsen berømmer hovedentreprenøren
Consto AS sin innsats fra begynnelse til slutt.
Det var Consto som i samarbeid med Borealis Arkitekter AS, landskapsarkitekt fra
Steinsvik Arkitektkontor AS
og Barlindhaug Eiendom AS
laget forslaget som fikk toppskår på funksjonalitet og valgte
løsninger.
– Veien videre og den praktiske
fremdriften har vært knirkefri,
med tanke på at dette er stort
prosjekt med to byggherrer og
to separate regnskap involvert,
sier han.
Robertsen gir også honnør til
Hammerfest kommune for å
tenke nytt og satse offensivt.
– Vanligvis ligger omsorgssentrene utenfor sentrum. Dette er
derimot integrert i bymiljøet
– og med private boliger på
toppen. En utradisjonell kombinasjon som må betegnes som
et pionerprosjekt. Gjennom gateevarmeprosjektet basert på
fjernvarme blir det snøfri adkomst fra Batteriparken og ned
til Stortorget. Hammerfest har
satset amisiøst – og det kommer
innbyggerne tilgode, avslutter
Trond Petter Robertsen.
RÅDGIVENDE INGENIØR
• BYGGETEKNIKK
Takk for oppdraget.
sweco.no
Vi har levert ventilasjonsanleggene
fra 3. t.o.m. 5. etasje.
Trekanten 2 • 9507 Alta • Tlf: 78 45 69 50
UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken
Nr. 2 – 2015
Batteriparken
Byggherre(r):
Hammerfest kommune:
Pleie- og omsorgssenter og
Parkeringsanlegg.
Batteriet AS: Private boenheter
Bruttoareal: 21.000 m2
Etasjer: 8
Totalpris: Ca 500 mill
kroner inkl mva. Tomtekostnader kommer i tillegg.
Totalentreprenør:
Consto AS
Plankonsulent: Borealis
Arkitekter AS
Innhold: Pleie og omssorgssenter med 60 rom og15
omsorgsboliger. 43 private
leiligheter. 300 parkeringsplasser.
Bypark med sansehage.
Gode løsninger for en enkel hverdag
Leilighetene i Batteriparken er etablert i de tre øvre
plan – og har egne innganger skilt fra de øvrige funksjonene i bygget.
Fra de private parkeringsplasser
i plan 0 er det heis som fører opp
til boligene.
I beskrivelsen fra selger har leilighetene gjennomgående god standard med integrerte hvitevarer på
kjøkken. Fliser i gang og parkett på
oppholdsrom. Badet har skuffer
under vask, speilskap og dusjvegger. Energikarakter B gir et lavt
energiforbruk. Med individuell
fjernvarmemåler slipper man å
betale for naboens forbruk.
Boligene er livsløpsboliger med alle
hovedfunksjoner på samme plan.
Bosituasjonen forenkles med heis,
parkering og kort vei til sentrum.
Gode løsninger som gir en enkel
hverdag
Utsikt
De fleste leilighetene har balkong.
Boliger uten balkong har skyveglass som kan åpnes og solen
kan dermed nytes inne i leiligheten. Inntrukne balkonger leveres
innglasset som standard, med
foldeglass som går fra gulv til tak.
Takterrassen er åpen for alle leilighetene. Her kommer også en
felles vinterhage med sittegrupper
og grillmuligheter. Også her vil det
glasses inn en felles vinterhage som
forlenger sommersesongen.
Utsikten fra leilighetene beskrives
som meget god. Alle leilighetene
er hevet over bakkeplan, noe som
gir en åpen og lys bosituasjon.
Leilighetene har utsikt mot sjøen,
Melkøya og Håja. Andre leiligheter er vendt mot parken med god
soltilgang.
Parken
På bakkeplan ligger den nye parken som har gitt navnet til prosjektet. Alle leilighetene får nyte
godt av en ny allmenn tilgjengelig park. Parken er orientert mot
sola. En terrengheving skjermer
parken mot bilveien og bygget skal
skjerme mot sjenerende trekk.
Det blir etablert lekeplasser, sittegrupper og aktivitetsareal. Det
53
legges til rette for at parken skal
bli et grønt og hyggelig innslag i
sentrum.
Historien
Batteriparken ligger på historisk
grunn. Tomta ligger på ett naturlig høydepunkt i terrenget og var
dermed egnet som plassering av
et kanonbatteri. Under Napolenskrigen seilte to britiske fregatter
inn og bombarderte Hammerfest
i 1809.
Batteriet på skansen forsvarte
byen, men måtte tilslutt gi tapt.
Opp gjennom tiden har området
huset flere kirker og området er
på folkemunnen kjent som Kirkeparken.
Batteriparken AS - Aksjonærer
Navn
Ant aksjer
Barlindhaug Eiendom AS
520
240
Mølmann Holding AS
Enm Invest AS
240
Andel i %
52%
24%
24%
Selskapet Enm Invest AS har adresse Oslo og er eid 100 % av
Eskil Narum Mediaa.
Selskapet Mølmann Holding AS hører hjemme i Hammerfest, og
var opprinnelig blant grunneierne i området som Batteriparken
er etablert på.
Vi har forestått fundamentering,
støping av betonggulv innendørs,
samt betongarbeider på prosjektet
Altaveien 336 • 9515 Alta
E-post: [email protected]
Vi har hatt grunnarbeid og utvendig
arbeid med fortau og sansehage
Nord-Klima a.s.
Evjenveien 144 • 9024 Tomasjord • Postboks 5757 • 9287 Tromsø
Tlf.: 77 75 73 00 • [email protected] • www.nord-klima.no
LARSEN
Maskin & Transport as
Tlf.: 78 42 79 99 • Mobil: 95 04 79 50 • www.larsenmaskin.no
Vi har utført betongsaging og kjerneboring på
Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Batteriparken
Klima og ventilasjonsanlegg
Vårt firma leverer komplette løsninger
innenfor følgende virksomhetsområder:
Automatikk • Service • Kobber og blikkenslager
Vi er stolte av å ha levert maskiner og utstyr til prosjektet
Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken
Hans Henrik Pedersen
PEDERSEN BETONGSAGING AS
Gakoriveien 19, 9212 ALTA
Tel. 95 04 42 70 - Fax 78 44 07 22
Betongarbeid - Kjerneboring - Betongsaging - Tømring - Wiresaging
Org. 990 452 563 MVA
Skattørvegen 66 - 77 60 02 30
www.ramirent.no
54
utgavens prosjekt: Bjørnfjell krysningsspor
Bjørnfjell kryssingsspor
NYTT TRIPPELSPOR: Det gamle kryssingssporet hadde tre spor i bredden i 550 meters lengde. Disse er byttet ut og økt til 1100 meters lengde. I tillegg er både lavspentanlegget, signalanlegget og kontaktledninger
byttet ut i hele kryssingssporets lengde. Det aller første toget på den nye Bjørnfjell stasjon ble faktisk et
persontog, selv om trafikken domineres av malmtog. Det nye kryssingssporet kan ta i mot 750 meter lange
malmtog og settes i drift sommer 2015.
Etter nesten tre års anleggsvirksomhet ble Bjørnfjell kryssingsspor tatt i
bruk i fjor høst. Tre spor
på 1100 meter betyr mye
for kapasitet og trafikkflyt
på Ofotbanen.
– I løpet av sommeren 2014
har vi bygd for 150 millioner
kroner, forteller prosjektleder
Simen Grenersen. – Klimaet på
Bjørnfjell gjør det nødvendig
med hektisk innsats i den korte
sommersesongen.
Prosjektet har pågått over tre år
og sluttsummen ble på rundt
280 millioner, legger han til.
NØYAKTIG: Å bygge spor er et nøyaktighetsarbeide. For å kunne tåle akseltrykk på 30 tonn
stilles det helt spesielle krav til både sviller og traseen der sporet skal ligge
NLI har levert
snøoverbygg til
krysningssporet
på Bjørnfjell
stasjon
Bjørnfjell kryssingsspor har
nå blitt dobbelt så langt som
før og arbeidet inngår i de helt
nødvendige kapasitetsutvidelsene på Ofotbanen. Tidligere
er kryssingssporene på Katterat
og Straumsnes ferdig forlenget,
mens det nå er full aktivitet på
Rombak kryssingsspor som blir
ferdig til høsten.
Hektisk innsats
Tlf: 4000 69 69 • www.nli.no
Det har vært en forholdsvis omfattende jobb i et område med
et sterke begrensninger.
– Vi brøytet oss inn i begynnelsen av mai og brøytet oss ut
igjen i oktober. Mesteparten
av jobben er gjort i løpet av 12
hektiske sommeruker. Utfordringen er at vi må jobbe parallelt med togtrafikken. For å
få mest mulig effektiv drift har
Nr. 2 – 2015
vi hatt disponeringstider fra ca
klokken 02.00 på natta til 11.00
på formiddagen der vi kunne
jobbe helt uten forstyrrelser fra
tog. Ut over dette har vi hele
tiden måttet tilpasse arbeidet
mot togtrafikken, forteller Simen Grenersen.
Omfattende
På Bjørnfjell er det gjort omfattende arbeider i løpet av tre år.
Først ble det bygd ny undergang
slik at hytteeiere turgåere og andre nå slipper å gå over sporet.
Samtidig ble det bygd ny perrong. Ett snøoverbygg er revet
og det er bygd helt nytt snøoverbygg mot svenskegrensen i
øst der de nye sporvekslene er
plassert. Det gamle kryssingssporet hadde tre spor i bredden
i 550 meters lengde. Disse er
byttet ut og økt til 1100 meters
lengde. I tillegg er både lavspentanlegget, signalanlegget
og kontaktledninger byttet ut
i hele kryssingssporets lengde.
Kontrakter
Hovedentreprenør på jernbaneteknikk har vært Leonhard
Weiss. TP Maskin har hatt underbygningen. og kontrakten
på 75 millioner kroner er den
største noensinne for Finnsnesbedriften. - Prosjektet var en
unik mulighet til å styrke vår
kompetanse på jernebanen. Vi
har brukt så og si alle våre ressurser på prosjektet - med full
utnyttelse av vår maskinpark,
Nr. 2 – 2015
utgavens prosjekt: Bjørnfjell krysningsspor
sier daglig leder hos TP Maskin,
Trond Pettersen.
55
SNØOVERBYGG: For å beskytte sporvekslene
mot snø og is ble det bygd et helt nytt snøoverbygg i østenden av kryssingssporet
I tillegg til Jernbaneverkets egne
folk har flere underleverandører
vært inne. Deriblant Taraldsvik
Maskin, Narvik med en kontrakt til 11 millioner kroner.
Jobben inkluderte blant annet
sporbygging og fornyelse av
plattformen på stasjonen.
Bjørnfjell kryssingsspor
Dette er bygd:
• Tre 1080 meter lange spor
med 60 kilos skinner
• 60 kilos skinner og betongsviller fra grensen mot Sverige til
vest for Bjørnfjell st
• Nytt kontaktledningsanlegg
• Stikkspor for arbeidstog ut
fra spor 1
• Ny 220 m lang plattform til
spor 1
• Veg langs banen, 1 km
• Undergang under sporene
• Nye føringsveier og nye kabler
• Fem nye sporveksler
• Nytt snøoverbygg over sporvekslene i stasjonens østre ende
NYE SPOR: Totalt ble det bygd over 3500 meter nye spor og skiftet ut 50 000 meter kabel
på Bjørnfjell
OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE
Vi har ført opp grensebygget og Bjørnfjell øst
MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR
LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering, vedlikehold
og bygging av Jernbanetekniske anlegg I NORGE. Vi har topp moderne
maskinpark og høyt motiverte medarbeidere. Vi kan garantere den beste
kvalitet, tilgjengelighet, pålitelighet og høy ytelse. Vår maskinpark inneholder
2 sporombyggingstog med høy ytelse, 18 sporjusteringsmaskiner og
ballastfordelere og tre jernbanekraner med høy ytelse.
KONTAKT
LEONHARD WEISS GmbH & Co. KG
Romedalsvegen 4
P +47 916 57 404
2. etg
2335 Stange
[email protected], www.leonhard-weiss.no
Tlf: 769 52 800 / 917 84 184 • www.saltvik.as
xl-bygg.no
Ferskvann reklamebyrå, Foto: Jens Haugen Studios
XL-BYGG TAR HELE
JOBBEN FOR DEG