Erfaringer fra TMBN

#NA
KA1
5
Innhold
8
14
AKTUELT
8
11
12
14
16
18
22
24
26
Mangfold, teambygging og samhold
Hva ville du gjort?
Din mening betyr noe!
Muslimer og terrorisme
Hvor stor trussel utgjør militant islamisme egentlig?
Gender and Peace
Utvikling av ledere og defensive operasjoner
Defensive operasjoner med mekanisert infanteritropp
Erfaringer fra defensive operasjoner med fottropp
Reisebrev
30
18
Reisebrev fra Latvia
Meninger
32
34
Om det vi ser og det vi overser
Fem i Pergola: Prosjekt Respekt
e.e.t
26
30
38
KS rikeste
40
Forposten introduserer tradisjonsbærerne
45
Hilseplikt - I de gamle dage og nå
43
Kadett Max og den lange veien hjem
44 De gamle dage
46
Löwelurken på tur
47Spikkeprobene
48
Presentasjon av styret
54
Krafttak mot kreft
55(S)OP-06
56
TDG “PBP trinn 0”
58FMR
59
I neste utgave
60TTT
61
Vil du bli major
62
Skilt ved fødselen
63
Fasit! Skolens løsning #5
Leder
T
rofaste lesere!
Da var tiden som redaktør for
Forposten over. Det har vært litt av en
reise, med mange spennende oppgaver
og nye bekjentskaper. Litt vemodig er
det å gi stafettpinnen videre, men jeg
er overbevist om at ny redaktør, Oddar
Kristiansen, vil fortsette løpet med
glans. Redaksjonen vil bestå av gamle
medlemmer, som har blitt dyktige
på å levere produkter som har vært
avgjørende for bladets kvalitet. I tillegg
til at det kommer nye medlemmer som
vil tilføre redaksjonen et friskt pust. Da
blant annet Caroline Grainger, som jeg
ønsker velkommen som ny assisterende
redaktør!
Den iveren som kadettene viser når
Forposten kommer på bordene i
Haakons er en evig motivasjon for å
lage skoleavisen! Jeg gleder meg stort til
neste utgave!
Avslutningsvis ønsker jeg å takke for
alle tilbakemeldinger og bidrag som har
vært med på å gjøre bladet dagsaktuelt
og morsomt! Jeg takker redaksjonen for
hardt arbeid, og Oddar for knallhard
ferdigstilling!
Lykke til videre, kjære redaksjon, og
god lesning, kjære lesere!
Kari Maritza Kollbotn
Avtroppende redaktør Forposten
H
ei!
Det er meg en stor glede og ære temaet ”Bacon – hvilke muligheter…”
og nå skulle gi ut denne utgaven (Rettelse: ”Teknologi – muligheter og
av Forposten under tittelen redaktør. begrensninger” ass.red. anm.).
Kari har holdt hånden min gjennom Nyt ”skriften” og eventuell ris kan
mang en utgave, i et svakt håp om sendes til [email protected]
at jeg med tiden skulle være i stand
til å gjøre jobben på egen hånd.
Det får bli deres jobb å bedømme hvor- Oddar Kristiansen
vidt det er tilfellet. Det skal sies at det ikke Påtroppende redaktør Forposten
er noe problem å være sjef så lenge man
har dyktige folk under seg (noe Kari ofte
sa), så det har vært en fryd å ha Caroline
på laget så langt. Jeg lærte henne opp
før Linge dro på vinterøvelse, og vips da
øvelsen var over var utgaven så å si ferdig.
Utgaven byr på mye bra – rett og
slett fordi kadetten har bidratt med
mye bra, både i form av idéer, tekst
og bilder. Jeg håper dette initiativet
opprettholdes til neste utgave som vil få
F
REDAKTØR
Oddar Kristiansen
ASS. REDAKTØR
Caroline Grainger
REDAKSJON
Brage Sørum/Fotosjef
Bjørnar Riley/Skribent
Daniel Haugom/Skribent
Vigdis Svanholm/Skribent
Runar Bauge/Skribent
Annbjørg M. Elvebakke/Skribent
Silje Willassen/Skribent
Simen Berge Størkersen/Skribent
Juni Nordrum/Skribent
BIDRAG
I tillegg bidrar flere eksterne
til bladet. Har du noe du ønsker å
bidra med så send dette til:
[email protected]
Forposten på Snapchat
NESTE DEADLINE
15. mai
FORSIDEFOTO
Forposten
Forposten distribueres også på nett
under Krigsskolens hjemmesider.
Link finner du på:
http://www.forposten.no
UTGIVER
Krigsskolen
ANSVARLIG REDAKTØR
Ingrid Margrethe Gjerde
Trykket ved Merkur Trykk
SJEFEN
Har ordet
K
adetter,
Denne våren jobber mange både i og utenfor
Forsvaret med innspill til forsvarssjefens
fagmilitære råd. Basert på den sikkerhetspolitiske
situasjonen, den teknologiske utviklingen og en
kostnadsutvikling som ikke er bærekraftig, har
regjeringen besluttet at hele Forsvarets innretting
og struktur skal vurderes. Utdanningskonseptene
og -institusjonene våre er noe av det som er oppe til
diskusjon. Vi utfordres på at Forsvaret har for mange
høyskoler, små fagmiljøer og at vi bruker for mye
penger på utdanningen.
Midt i denne utredningsprosessen skal jeg være
varsom med å komme med for bastante uttalelser om
hvordan fremtidens militære profesjonsutdanning
bør være. Vi må til enhver tid være åpen for diskusjon
og nytenkning rundt vår virksomhet i en verden som
kontinuerlig er i endring. Det er dog noen forhold jeg
er svært opptatt av at både de som jobber med ulike
modeller og ikke minst beslutningstakerne forstår:
- Utdanningen i Forsvaret skal først og fremst bidra
til operativ effekt.
- Kadettene skal kunne virke i strid raskt etter at de
kommer til avdeling.
Utdanningen må være praksisnær basert på
Hærens operative behov. Koblingen mellom teori og
praksis må opprettholdes.
- Utvikling av offiserer innebærer bygging
av
selvkompetanse, sosial
kompetanse
og
fagkompetanse. Dette krever tett veiledning over tid.
Kadettsamfundet har engasjert seg i arbeidet
med Forsvarssjefens militærfaglige råd. Det
opplever jeg som både konstruktivt og verdifullt.
Jeg oppfordrer både ansatte og kadetter til å
være med på å diskutere hva som er viktig å
ivareta i den militære profesjonsutdanningen
både internt på skolen og ute i samfunnet.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke det avtgåtte
styret i Kadettsamfundet for en fantastisk bra innsats
under deres regjeringsperioden. Jeg er imponert over
engasjementet og alt dere har fått til av enkeltaktiviteter
som har bidratt til kompetanseheving, styrking
av fysikken og god stemning. Det at så mange av
kadettene stiller på mange av aktivitetene sier noe
om hva deres innsats betyr. Jeg har stor tiltro til at
det nye styret vil videreføre det gode arbeidet og
videreutvikle samfundet ytterligere. Gleder meg til å
følge med!
Ønsker dere ellers en riktig god og velfortjent
påskeferie!
Ingrid M. Gjerde
Oberst
Sjef Krigsskolen
PREsidenten
Har ordet
«Kadetten er vår premissleverandør»
P
å vegne av styret vil jeg takke for den tilliten
vi ble vist under årets Generalforsamling. Etter
første styremøte sitter jeg igjen med et meget solid
inntrykk. Det er en særdeles motivert og initiativrik
gjeng som nå er samlet under styrets paraply. Vi skal
gjøre vårt ypperste for å være deres tillit verdig de
kommende måneder.
Kadetten vil være premissleverandør i alt vi foretar
oss. Vi skal i den kommende tid jobbe med å bedre
den reformen dere kadetter har vært en del av de
siste måneder, utad mot samarbeidspartnere og
elevorganisasjoner, samt det lavterskeltilbudet som
befinner seg på skolen per dags dato. Vi vil i enda
større grad jobbe med å strukturere og prioritere
enkelte begivenheter, slik at kadettmassen ikke føler
at undergruppenes aktiviteter overstyrer og kolliderer
med hverandre. Min påstand er at Kadettsamfundet
slik vil være best egnet til å levere kvalitet over tid, og
dere velkjent for Oslo sine borgere
Kadettsamfundet har det siste året vært gjennom en
historisk endring. Samfundet har blitt mer enn en
elevorganisasjon som bidrar til å gi dens medlemmer
et sosialt og kulturelt tilbud. Gjennom året har
arrangementskomiteen avviklet arrangementer som
har hatt rekordstor interesse og oppmøte av eksterne.
Sikkerhetspolitisk utvalg har nå en direkte innflytelse
på kadettens undervisning, samt er i startfasen
i det å etablere seg som et anerkjent navn i det
sikkerhetspolitiske miljøet i Oslo. Idrettslaget og dets
styre har i over tolv måneder levert et variert og godt
tilbud til kadetten. I likhet med idrettslaget, har skolens
magasin tatt nye steg. Forposten har gått fra å være
en leiravis til et magasin som oser kvalitet. Enormt
engasjement har blitt vist i 2014 - Takk medlemmene
fra det foregående styret når du ser dem i gangene!
Tema i dette verket er Respekt og Ledelse. Temaet
berører ikke kun oss offiserer her på akademiet,
men også deres bedre halvdeler, familie og venner.
Samfunnet er i stadig utvikling og denne utgaven av
Forposten ønsker å sette fokus på dette. Jeg oppfordrer
dere alle til å ta med magasinet hjem til de overnevnte.
Skap diskusjon, drøft og utvid den enkeltes horisont. I
tillegg er denne utgaven meget celeber. Det er en ære å
kunne meddele til våre interne og eksterne lesere at et
av akademiets mest prominente medlem, kadett Max,
har vendt hjem.
Jeg er ydmyk den tillitten dere har gitt meg.
Hva gjør vi? – Nu kör vi!
Usman Aslam
President
Kadettsamfundet
Aktuelt
respekt og
ledelse
Forposten velger i denne utgaven å sette et fokus på respekt.
Vi mener respekt legger en nødvendig basis for gjensidig tillit
på tvers av våpengrener, relasjoner, avdelinger og nasjoner.
Blant mange gode bidrar har vi fått tre fra Telemark Bataljon.
Bidraget inngår som del av lederutviklingen der og innlemmer på
mange måter respekt i praksis. Vi håper utgaven kan bidra til å
skape debatt om hvor lista ligger og eventuelt hvor den bør ligge.
6
forposten
forposten
7
Aktuelt
Mangfold,
teambygging
og samhold
Forsvarets tre største floskler!
Tekst: Daniel Mood Haugom, Sønsteby
Meld. St. 14 (2012-2013) «kompetanse for en ny tid»,
løfter i tredje kapittel opp den avgjørende balansegangen
mellom mangfold og konformitet, og omtaler følgelig
begrepene som antonymer. For meg nytter det derimot
ikke å diskutere denne balansegangen da mangfold er
en tilstand og konformitet en oppførsel, hvilket betyr at
begrepene ikke kan oppheve hverandre. Likevel, når vi ser
hvordan svulstig politisk retorikk om både konformitet
og mangfold preger denne betente debatten, er det på
sin plass å se på hva konformitet faktisk betyr, og hva
det innebærer for oss som soldater, offiserer og ledere.
Jeg håper teksten kan bidra til å se debatten fra et uvant
ståsted, og dermed også fremprovosere noen refleksjoner
inn mot neste nummer av Forposten, enten med positivt
eller negativt fortegn.
Samfunnet vårt er i stor grad kategorisert i grupper, og
flere av disse gruppene har stor påvirkning på ditt og
mitt levesett. Jeg garanterer at du som leser dette, tilhører
en eller flere av disse samfunnsgruppene, litt avhengig av
din identitet. Så selv om det demokratiske likhetsidealet i
utgangspunktet skal motvirke forskjellene i borgerskapet,
er vi i dag utrolig flinke til å organisere oss, og fremme
krav om tilleggs-rettigheter til disse gruppene, for at
vi som individer skal få det best mulig. Skyter vi oss
ikke litt i foten her? Jo, for på denne måten setter vi
et helt vesentlig premiss om at mennesker alltid kan
kategoriseres i grupper på bakgrunn av kjønn, legning,
8
forposten
etnisitet, personlighet – denne listen er like lang som det
finnes foreninger i Norge.
I 1955 gjennomførte psykologen Solomon Asch en studie
i sosial konformitet. Den bekreftet at menneskers behov
for sosial aksept er så stort, at vi er villige til å forsake
våre egne meninger til fordel for økt gruppetilhørighet,
også når det strider mot eget verdisyn og personlige
forestillinger (se det på youtube!). Studien får umiddelbart
oppmerksomhet, og i 1957 reiste assistenten hans, Stanley
Milgram, til flere forskjellige land, herunder Norge, for
å se om det fantes noen forskjeller mellom nasjonene.
Etter å ha gjennomført testen på norske studenter og
industriarbeidere, erklærer han Norges befolkning som
ett av verdens mest konforme, og over 60 % av de som
ble testet gav etter for gruppepress, selv om personene
visste at svaret var galt.1 Lignende tester er frem til
i dag gjentatt i mange land, og vi hevder oss fortsatt
i verdenstoppen sammen med svært kollektivistiske
samfunn som India, Paktistan og Tyrkia. En nyere studie
fra 2011 viser faktisk at Norge er det landet i vesten som
har høyest sosiale kostnader ved å avvike fra etablerte
normer.2
På en annen side hevder professoren Geert Hofstede at
Norge er en av de mest individualistiske nasjonskulturene
i verden, til fordel for kollektivismen som representerer
motsatt ende av kulturskalaen.3 Vår tidligere forsvarssjef
”
Jeg mener det er på tide å våkne opp, og sette en stopper
for tanken om at vi er så forbanna individualistiske!
Janteloven lever i beste velgående, og vi er alle blant
verdens mest konforme soldater og offiserer.
Harald Sunde er enig, og hevder at «dagens idealer preges
av individualisme, som daglig kan observeres gjennom
medias fokusering på for eksempel selvstendighet,
selvrealisering og søken etter lykke.»4 Han forklarer
følgelig viktigheten av at militære avdelinger må strebe
etter en kollektiv innordning, og at dette er en stor og
viktig lederutfordring når vi vet hvilke idealer våre
soldater har med seg i ryggsekken.5
I dette spennet oppstår det store problemet. Forsvaret
baserer sin ledelsesfilosofi på en antagelse om at dagens
soldater er selvstendige mennesker med klar og tydelig
integritet, og med en sterk selvbestemmelsesrett. Jeg
tolker innholdet dithen at vi derfor er helt nødt til å ha en
kollektiv innordning, for at våre soldater skal forstå at
de er en del av noe større enn dem selv, og selvsagt for å
underbygge de åpenbare effektene av nettopp lagbygging
som samhold, tillit og fellesskapsfølelse. Min mening
er derimot, som jeg allerede har forsøkt å forankre i
anerkjent forskning, at vi som mennesker av natur ønsker
tilhørighet i grupper. Vi vil gjøre alt som står i vår makt
for å passe inn, som en helt gjennomsnittlig type, i den
gruppen vi måtte tilhøre. Derfor er det nå avgjørende at
vi klarer å legge denne påtrengte, «kollektive dyrkingen»
til side, og rette fokus mot individet og dets personlige
utvikling, særlig i en tid der den enkeltes funksjon på
stridsfeltet aldri har vært mer fremtredende. For det
er nemlig slik at 1 + 1 aldri vil bli mer enn 2, om ikke
individene har evne og vilje til å gi av seg selv, for å kunne
tilføre gruppen noe ekstra.
Den tidligere Forsvarssjefen går så langt som å si at «i
militære sammenhenger er alltid individet underlagt
teamet», og videre at individets prestasjoner derfor ikke
skal stå i fokus til fordel for teamets.6 Jeg mener det er på
tide å våkne opp, og sette en stopper for tanken om at vi
er så forbanna individualistiske! Janteloven lever i beste
velgående, og vi er alle blant verdens mest konforme
soldater og offiserer. Bevisene er mange: Fortsatt ansetter
vi mennesker som ligner på oss selv, og vi frykter det å
skulle ansette personer som er flinkere enn det vi selv
er.7 Vi er så opptatt av trivsel i avdelingen, fellesskap
og team-prestasjoner at vi rekrutterer og selekterer
mennesker med likest mulig personlighet.8 Men vet vi i
det hele tatt hvilke mennesker vi trenger – og hva som vil
gi mest effekt i den andre enden? Vi mangler handlekraft,
kreativitet og nytenkning og kommer ingen vei med noen
ting, bare fordi skammer oss over å skille oss ut fra resten
av gruppen. Vi er ikke oss selv, fordi vi er redde for at våre
verdier og vår atferd skal avvike fra avdelingens normer
og at dette kan få store konsekvenser enten sosialt eller
for karrieren vår. Dermed føyer vi oss heller etter andres
beslutninger og meninger, og sier det andre forventer
at vi sier, selv om det strider mot vår egen oppfatning.
Da slipper vi i hvert fall å bli oppfattet som arrogante
bedrevitere.
forposten
9
Aktuelt
”
Slik jeg ser det, er det kun på denne måten at 1 + 1 etter
hvert kanskje kan bli 3, ja til og med 4! For det er ikke slik
at mangfoldet blomstrer, bare fordi vi setter mennesker med
ulik gruppetilhørighet sammen.
1+1 =3
1 +1 = 4
=
Nå begynner vi å snakke lederutfordring! En slik tendens
kan ikke neglisjeres, og for i det hele tatt å kunne snakke
om ”operativ yteevne”, er dette stedet å starte i arbeidet
med økt mangfold i avdelingen. Det virker kanskje
utopisk, og vi har alle ulike forutsetninger for hvordan vi
skal lede våre avdelinger, men filosofien beskrevet under
er den jeg alltid vil strekke meg etter så lenge jeg er i en
posisjon der jeg har ansvar for ledelse og utvikling av
andre mennesker. Jeg vil først og fremst bryte opp flest
mulig av de formelle og uformelle gruppestrukturene, for
heller å løfte frem hvert enkelt individ. Jeg vil gi hver
enkelt masse ansvar, men er samtidig ikke redd for å
fremme beinharde krav og strenge forventninger om at
den enkelte presterer, ansikt til ansikt. Du tenker kanskje
«dårlig menneskesyn» allerede, men jeg har faktisk
begrenset tro på at mine soldater er så selvstendige og
selvdisiplinerte som alle skal ha det til. Jeg har derimot
en unik mulighet til å gjøre dem til nettopp det, og det
som en del av dem selv, ikke som en del av et eller annet
lag eller en tropp! Jeg vil strekke meg svært langt i å
imøtekomme den enkeltes forutsetninger, og jeg ønsker
å mette soldaten med utfordringer, slik at vedkommende
faktisk får utnyttet sitt potensial optimalt. Meritokratiets
grunntanke er helt sentral for meg, og jeg må derfor ikke
være redd for å løfte frem vinnerne og å anerkjenne
enkeltprestasjoner for å skape motivasjon og videre
utvikling. Således skal alt personlig initiativ hylles, og
alle selvstendige beslutninger belønnes, også de gangene
utfallet blir uheldig.
Slik jeg ser det, er det kun på denne måten at 1 + 1 etter
hvert kanskje kan bli 3, ja til og med 4! For det er ikke slik
at mangfoldet blomstrer, bare fordi vi setter mennesker
med ulik gruppetilhørighet sammen. Det er i beste fall
politisk retorikk som ikke har rot i virkeligheten. Derimot
må det gjøres konkrete grep for at enkeltpersoner faktisk
tør å være den de egentlig er – hvis ikke er vi dessverre
bare like langt.
1 Norsk Psykologisk Tidsskrift. Utgave nr. 1 2014. Artikkel: Nordmenn – verdens mest konforme folkeferd?
2 Michele J. Gelfand m.fl: Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study, publisert i Science 27. mai 2011.
3 http://geert-hofstede.com/norway.html
4 Forsvaret (2012). Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben.
5 Ibid, s.5.
6 Ibid, s.8.
7 http://forskning.no/arbeid-naeringsliv-okonomi-samfunnsokonomi/2008/02/refser-a4-samfunnet
8 Det viser kadettenes «type-indeks» i undertegnedes kull, der 90 % har noenlunde samme personlighetstrekk – og der resterende (meg selv
inkludert) ble konfrontert med alle de utfordringene de kom til å møte som kommende profesjonsutøvere.
10
forposten
hva ville du
gjort?
Hvordan støtte sine kollegaer i vanskelige situasjoner
Tekst: Anonym
Hvordan man skal vise respekt for sine kollegaer har
ikke noen fasitsvar i alle situasjoner. Det er for eksempel
ikke alltid like lett å vite hvordan man støtter en kollega
som møter utfordringer på arbeidsplassen eller på
hjemmebane. Kanskje spesielt vanskelig er det hvis du
prøver å hjelpe til og det kan skape problemer for deg
selv. Under vil det bli beskrevet en case om dette temaet
som har inspirasjon fra en virkelig hendelse. Den er ikke
komplisert, men belyser en utfordring som kan ligne
på noe vi kan møte på i løpet av karrieren. Bruk noen
minutter og tenk igjennom hvilke konkrete handlinger
du ville gjort.
å sende noen stikk mot Hansen. Enkelte andre offiserer
som ikke er en del av kompaniet humrer uskyldig med.
Møtet blir ferdig og folk jobber seg ut av lokalet i det
en ny kommentar kommer fra majoren. «Jeg tror nok
ikke du kommer deg videre i karrieren Hansen». Denne
gangen så stille at det ikke kan være noen andre enn
Hansen og deg som hører det. Kommentarene er ikke
direkte truende, men du kjenner at begeret snart er
fullt og banner lavt til deg selv. Majoren ser på deg og
skjønner at du har lyst til å si noe. Han kommer deg i
forkjøpet, ser deg inn i øynene og sier: «Er det noe du
ønsker å meddele oss, fenrik?»
Du jobber som NK tropp i et støttekompani og har
jobbet der kun i 6 måneder. En ved navn Hansen får
stilling i nabotroppen. Det tar ikke lang tid før du finner
ut at han har gjort en feil i tidligere stilling som har ført
til redusering i både grad og lønn. Til tross for dette blir
Hansen tatt svært godt imot av kompaniet og han finner
seg etter hvert til rette og viser raskt at han er en dyktig
og hyggelig kollega.
I det spørsmålet er stilt ønsker du å smelle neven i bordet
å si noen velvalgte ord om hva du egentlig syntes om
denne majoren. Allikevel er du klar over at han er høyst
respektert av flere, samt at han naturlig nok har en sterk
innflytelse for din videre karriere. Du, som har planer
om å søke deg inn på Krigsskolen neste år vet at det
ikke er smart å ha denne temperamentsfulle mannen
imot deg. I tillegg mistenker du at Hansen ikke ønsker
å gjøre noe med saken da han sannsynligvis heller vil
roe ned oppmerksomheten rundt seg selv snarere enn
å blusse den opp. Det er også usikkert om han i det
hele tatt ønsker hjelp eller støtte fra andre til tross for
at han tilsynelatende ikke trives med den nåværende
situasjonen.
Etter om lag én måned er dere ute på øvelse. Ved en ren
tilfeldighet overhører du en samtale mellom en major og
Hansen noen meter bortenfor teltet ditt. Majoren som
er stabssjef i bataljonen høres ikke fornøyd ut. Det er
ingen tvil om at majoren snakker nedlatende om videre
karrieremuligheter for Hansen, på grunn av feilen han
gjorde i sin tidligere tjeneste. Dagen etter prøver du å En sterk tvil vekkes i det du føler at du må velge mellom
snakke med Hansen om dette, men han avviser det og å hjelpe Hansen og dine egne karrieremuligheter. Hvilke
sier at det ikke var noe annet enn «vennlig erting».
alternativer har du og hva velger du å gjøre?
To nye uker passerer og det er snart en ny øvelse. Har du den geniale løsningen på dette problemet eller en
Planleggingsmøtet holdes av den nevnte majoren som annen case som du mener andre har nytte av å reflektere
er øvingsleder. Hansen er også til stede. Møtet går som rundt? Send det inn til [email protected]
vanlig og begynner å gå mot slutten før majoren begynner
forposten
11
Aktuelt
Din mening
betyr noe
OPPSTARTEN TIL PROSJEKT RESPEKT
Tekst: Christoffer Mevik, Linge
Foto: Arkiv
Kadetter og ansatte har ved flere anledninger vist
bekymring der det uttrykkes at kjerneverdiene ikke
etterleves godt nok både i vår egen organisasjon og
i Forsvaret generelt. Tvilsomme holdninger, negative
medieoppslag og enkeltstemmer som raver høyere enn
andre er med på å danne et bilde av Krigsskolen som kan
være annerledes enn det vi ønsker å vise gjennom våre
kjerneverdier. De gode tiltakene som eksisterer fra før
kommer da ofte i bakgrunnen, og som så mange ganger
før når det er negativ omtale blir det fokus på forbedring
som dominerer. Samtidig øker ønsket om å fokusere på
denne vanskelige og utfordrende tematikken.
Arbeidsgruppen som jobber med prosjektet skal sees på
som en drivkraft som bidrar og retter engasjementet til
massen, slik at prosjektet vil engasjere og forplikte så
mange som mulig på skolen. Arbeidsgruppen består av
Sebastian Karoliussen (leder, kull Sønsteby), Christoffer
Mevik (NK, Kull Linge), Linda Bertheussen (Sønsteby),
Miriam Wik (Linge), og Alexander Bruland (Gyldenløve).
Mange har uttrykt ønske om å bidra til prosjektet, og
det settes umåtelig stor pris på. Disse personene ønskes
som foregangspersoner for bidrag og engasjering videre.
Prosjekt Respekt ble først introdusert av skolesjefen i
forbindelse med Krigsskolens årsdag 2014. Nå begynner
det å ta form. Prosjektet er delt inn i to deler med en
kadettdrevet gruppe og en ansattdrevet gruppe. Tanken
er at initiativene skal komme fra hele skolen: fra grasrota
gjennom kadettene, samkjørt med de ansattes påvirkning
på toppen, og deretter formidling/bearbeiding ned i hele
organisasjonen. Etter hvert er det muligheter der alle kan
bidra til å påvirke hverdagen i en mer bevisst retning
rundt respekt. Prosjektet er ment som en paraply for et
bredt omfang av temaer og et innslagsområde til det vi
ønsker å synliggjøre med hverdagen sett i lyset av respekt.
I
dette ligger
det et ansvar, men samtidig
muligheter til å bli hørt da alle de forskjellige
perspektiver og meninger er det som bidrar til at
totalpakken vil ha verdi og gjennomslagskraft.
Ambisjonen er at gjennom 2015 skal kadetter og ansatte
engasjere seg og utvikle en høyere bevissthetsgrad rundt
Artikkelen er ment til å være den synlige oppstarten respekt. Mandatet for prosjektet tydeliggjør:
og videreføringen til et engasjement som er etterspurt
hos mange. Den skal informere kort om “Prosjekt «Prosjekt Respekt er etablert for å sikre et best mulig
Respekt” samtidig som den skal oppfordre til bidrag fra lærings- og arbeidsmiljø ved Krigsskolen, hvor
leseren. Å behandle hverandre med respekt kan sees på kadetter og ansatte opplever å behandles med respekt.
som en enkel og universell løsning, men hva kan være Prosjektet skal også bidra til å sikre at fremtidens
vanskeligere å definere og operasjonalisere enn nettopp offiserer har et solid grunnlag for å behandle
respekt i hverdagen?
sine soldater og offiserskollegaer med respekt.»
12
forposten
Å rette fokuset på kjerneverdiene er imidlertid ikke noe
nytt. Krigsskolens verdidag er et markant bidrag til
fokusere på kjerneverdiene i forskjellige former. Og rett
over juleferien ble det arrangert et kadettseminar på T-10
i regi av Kadettsamfundet. Hensikten med seminaret var
å bekjentgjøre flere utfordringer som kadettene har, men
som ikke føler at de har rom for å ytre dem andre steder.
Foto: Insane Focus
Kadetter sendte inn påstander og temaer i
skulle diskuteres under seminaret. Det var mange gode enkle tiltak som trengs for å gjøre en forskjell.
poeng og perspektiver som ble belyst, men jeg begrenser
meg til å beskrive det som skapte mest temperatur denne På forrige side er det introdusert en case som kadetter
seminardagen.
og ansatte kan ta stilling til. Dette initieres av en kadett
som har vært vitne til seanser som er gode for refleksjon,
Kvotering, etnisitet og seksuell trakassering skapte raskt men vi ønsker at flere bidrar til et større omfang av
grunnlag for engasjement. Flere forteller også at dette var hendelser, opplevelser og erfaringer som belyser respekt
noe de gjerne ville se på en arena gjennom utdanningen på forskjellige måter. Her blir det gitt mulighet til å
ved Krigsskolen, særlig fordi mange kadetter mener at gi svar, og besvar gjerne noe som vil provosere for å
det er mye usikkerhet rundt disse temaene. Videre ble spissformulere et poeng. Se på de kommende casene som
felleskapet raskt enige om at ord man bruker betyr noe et forum der vi kan reflektere rundt viktige temaer på en
spesielt.
måte som er tilgjengelig for alle.
Ord assosieres med blant annet følelser, fordommer
og historie for å nevne noe. Ordenes oppfatning
preger hvordan vi tolker og tenker rundt fenomener.
Et perspektiv som ble poengtert på slutten var: «det er
interessant å se ved begrepet mangfold at da prater alle
automatisk om kjønn. Det er noe å tenke på.» Med det
forsøker jeg å fremheve at vi kan lære mye i en prosess
om oss selv og hverandre.
Skal Prosjekt Respekt ha noen grad av suksess, kommer
det til å trenge hele allmenheten på Krigsskolen som
bidragsytere – hver på sin måte. Det vil være viktig å
unngå typiske fallgruver som at dette er noe som snakkes
varmt om en periode, for deretter å forvitre uten noen
form for resultat. Alle har nok en følelse om respekt,
og man kan hevde at ingen tenker helt likt om dette.
Derfor er det viktig at alle engasjerer seg og ønsker å
bidra med sine tanker og forslag. Prosjektet er kanskje
mer avhengig av kritiske meninger til hvordan dette kan
løses i motsetning til at jeg forteller hvor viktig dette er.
Derfor skal prosjektet være synlig for alle der alle kan ha
sitt innslagspunkt som passer dem. Ofte er det bare flere
Det er også vurdert å lage caser som vil være en forlengelse
av tidligere bidrag som har blitt publisert i Forposten.
Særlig de artikler som har satt viktige spørsmål på
agendaen som er relevant opp mot prosjektet. Flere
innslag er planlagt, men form og farge utvikles fortsatt.
Prosjekt Respekt er et prosjekt for hver enkelt kadett
og ansatt her på skolen, i dag, i morgen, og senere på
egne videre dannelsesreise som profesjonsutøver. Det
er av aller høyeste betydning at kadetten ytrer seg, og
kommer med forslag til tiltak som vil fremme respekten i
holdninger og adferd blant alle. Innspill fra allmenheten
ønskes inn på mailadressen:
[email protected]
Jeg vil avslutte med et utspill fra kadettseminaret som
ligger meg nær: «Det viktigste er jo at det som kommer
frem her har en betydning. Ellers er dette kun en øvelse
for den enkelte å diskutere interessante problemstillinger
med andre en normalt ikke ville diskutert med». Vi kan
love at å gi rom for meninger, at innspill bli hørt, og
ikke minst blir tatt på alvor. Sammen kan vi sørge for at
kadettens bekymringer ikke blir til virkelighet.
Foto: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/
forposten
13
Aktuelt
MUSLIMER
OG TERRORISME
”
Det betyr ikke at islamistiske ekstremister ikke er en trussel. De
er det. Men det kan hende vi trenger fordelinger av djevelskap i
samfunnet, fordi mangel på dette skaper rasisme.
Tekst og foto: Andam Azo Aziz, leder Ungkurd Norge
«Jeg liker ikke muslimer eller utlendinger, men jeg liker
deg fordi du er integrert og ikke er like skummel som de
andre innvandrerne». Det er noe jeg hører ofte i mitt miljø
og blant mine venner. Religionskritikk er kjempefint og
alle mennesker burde få lov til å være kritiske. Jeg som
muslim er veldig kritisk til islam.
Jeg husker angrepet på Utøya den 22. Juli 2011. Jeg var
kjemperedd for at det var muslimske ekstremister. Og jeg
ble ganske lettet over at det var ikke en «muslim», men
tvert imot en «hvit» ekstremist. «Terrorister har ingen
religion, ingen menneskelighet, ingen hellighet», og de
fleste muslimer tar avstand fra all terror og ekstremisme.
Jeg er kritisk til islam fordi vi ikke har én representant
som representerer alle muslimer, på samme måte som
paven representerer kristne og katolikker. Jeg er sint
fordi Koranen lager rom for misforståelser og man kan
tolke den på ulike måter. Men jeg tror fortsatt på min
gud.
For en måned siden, i marsj mot muslimsk innvandring
av Protestbevegelsen Pegida (Patriotiske europeere
mot islamisering av Vesten) ble en muslimsk journalist
møtt med «apelyder» og kalt «muslimjævel» og
«innvandrerdritt». Jeg husker jeg ble veldig fornærmet
og sint, men tenkte at heldigvis er ikke alle nordmenn
sånn. Vi som mennesker har vane for å dra alle under
én kam. Vi må lære oss å se forskjell på muslimer og
ekstremister. En person eller gruppe skal ikke representere
alle muslimer. Det å si at IS er muslimer er det samme
som å si at Ku Klux Klan er kristne.
Flere hendelser den siste tiden, som halshugginger utført
av IS, skoleterroren i Pakistan og terrorangrepet på
Charlie Hebdo har fått islam-debatten til å blusse opp på
ny. Mange har tatt avstand fra terroren for å frikoble den
fra islam. I Storbritannia gikk blant annet statsminister
David Cameron ut og sa at massakren i Pakistan «ikke I lille Norge mener 40% av befolkningen at islam og
muslimsk innvandring er en trussel for Norge og den
har noe å gjøre med en av verdens største religioner».
14
forposten
Forfattreren under demonstrasjonen mot IS 23. august 2014 hvor 4-5000 mennesker møtte opp for å fordømme handlingene til muslimske ekstremister og IS.
norske kulturen. Men så var det dette med fakta, da.
Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid
den stemmer overens med nyhetsartikler og selgbare
avisforsider. Mye av det vi leser og hører former oss.
De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid
helt korrekte. Vi liker å lese om de andre, de som ser
annerledes ut, og dette er problemet. Vi kan lage grupper.
Skille vondt fra godt.
for islamistisk terror som regel er? Jo, det er muslimer i
Midtøsten.
De siste fem årene har kun to prosent av terrorangrep
mot EU-land vært drevet av islamistiske motiver. Hver
gang har muslimer fordømt angrepet. Din nabo eller
en venn er nok en større trussel for ditt liv enn hva en
muslimsk innvandrer er. Allikevel er det muslimene
mange frykter. Det verste terrorangrepet på norsk jord
ble utført av Israelske Mossad i 1973 og, vel, en kristen
vestkantgutt.
Når det gjelder ekstremisme i Norge både fra høyresiden
og islamister så har vi et felles ansvar. Organiserte rasister
og fascister burde ikke få lov til å bruke muslimhat for
å bygge opp høyreekstremistiske organisasjoner i Norge
og Europa. Det er mange organisasjoner som ikke driver
med religionskritikk, det er bare noe de gjemmer seg
bak. Muslimer skal ikke behandles på samme måte som
jødene under 2. verdenskrig.
Det betyr ikke at islamistiske ekstremister ikke er
en trussel. De er det. Men det kan hende vi trenger
fordelinger av djevelskap i samfunnet, fordi mangel på
dette skaper rasisme. Vi må spør oss selv hvem er ofrene
Vår største oppgave er å stoppe alle radikale
organisasjoner og personligheter med hjelp fra imamer,
biskoper og media. Samhold, inkludering, respekt og
toleranse er nøkkelen til en god og fredfullt fremtid.
Vi ser eksempler på det i Irak og Syria hvor muslimer
blir henrettet av islamistiske ekstremister. Det norske
samfunnet burde kanskje senke skuldrene litt og heller
være mer bekymret for ekstremister generelt, uavhengig
av religiøs bakgrunn?
forposten
15
Aktuelt
Debatten om debatten
Hvor stor trussel
utgjør militant
islamisme, egentlig?
Tekst: Julie Sandness, leder YATA Oslo
Før jul var jeg på mitt første møte hos SPU på Krigsskolen.
Målet var å vise ansikt og få kartlagt hva YATA og SPU
kunne samarbeide om. Jeg skal ærlig innrømme at jeg
ikke kjente halvparten i utvalget og mange kjente ikke
meg. Planen var å forandre det. Jeg opplever det som et
imperativ for begge parter at man skal vite hvem man
samarbeider med og har tillitsrelasjoner til.
nødvendig, men poenget er at en nerve har oppstått. En
nerve som får oss til å revurdere vår egen fremtreden,
plattform og åpenhet.
12. mars hadde Krigsskolen et av de bedre arrangementene jeg har vært på i år. Kadafi Zaman, som har
markert seg som utenriksreporter og som også dekker
samfunnsrelaterte saker som kriminalitet og innvandring
Jeg presenterte planen for YATA Oslo i vårsemesteret stilte sammen med Usman Rana. Zaman er på alle måter
2015: Totalitarisme, terror og ideologi. En seminarserie. liberal i sin fremtreden. Det er forfriskende og absurd
Dette var noe vi kunne samarbeide om.
når han drar frem historier om norske IS-krigere og
sympatisører.
Så kom angrepet i Paris, og man ble igjen påminnet om
trusselen fra militant islamisme. En global bevegelse som Hans overbevisning er at ideologien ikke er det som
har et ideologisk mål, men som Usman Rana påpekte i trekker til seg nordmenn, men at det er andre sosiale
sin innledning 12. mars; militant islamisme dreper flere faktorer som er avgjørende. Med klare eksempler
muslimer enn noen andre trosretninger.
viser han til intrigene innad i det islamistiske miljøet
og hvordan det er fylt med baksnakking og illojalitet.
Det er likevel noe som har forandret seg. Jeg kan erkjenne at
jeg tenker annerledes nå enn for noen år siden. Uniformert ”Det er ikke journalistikk å skrive om alt som foregår.
personell har blitt legitime mål i Vesten, man ser og Jeg skulle ønske at jeg jobbet i Se & Hør”, sa Zaman
hører trusselvurderingene nesten daglig. Men ikke bare med et lite smil. Zaman fortalte om en konvertitt
det, plattformer hvor kunnskap deles har blitt angrepet. som misforstod religionen så mye at den muslimske
kjæresten slo opp. Det er en merkelig balanse å kunne
Når vi i YATA Oslo har et åpent seminar om militant le av folk som lager intriger i et islamistisk miljø, men
islamisme er det med forbehold om at vi risikerer noe som utgjør en mulig trussel mot samfunnet vi lever i.
ved å arrangere en debatt der et enkeltindivid kan føle
at tematikken er så støtende, at man legitimerer drap. PST bekreftet Zamans syn i februar. I rapporten «Norske
Sjansen er minimal og krisemaksimering er ikke fremmedkrigere i Syria» står det: “Få av de som har
16
forposten
Bildet: “På innsiden av det muslimske miljøet” i regi av SPU.
Kadafi Zaman, Sebastian Sterner og Usman Rana.
kommer likevel ikke alltid like godt frem. Ekstreme
islamister gir sensasjonsoppslag, mens de aller fleste som
mener at religion og stat ikke skal skilles (islamister),
benytter ikke vold for å nå sine politiske mål. Syria er
ikke bare en borgerkrig, men en proxykrig mellom flere
Usman Rana tilhører den konservative delen, og er en av muslimske land. De ekstreme islamistene blir også brukt
de mest profilerte samfunnsdebattantene innenfor islam. som brikker i dette spillet.
Det at han er så teoretisk dyktig gir han mye pondus.
Han referer til akademikere og lærde innenfor islam, Tilbake i Norge lurer man på hvorfor noen velger å reise
og hvordan han mener islam er forenelig med vestlige til Syria for å krige i islams navn. Av de som reiser vil
verdier og demokrati. I tillegg presiserer han hvordan mange tilbake til Norge. Livet som jihadist var ikke slik
over hundre sunnilærde over hele verden har sendt et de hadde sett for seg. Hva skjer da? Og, kan man stoppe
åpent brev til lederen av IS, ”An open letter to Baghdadi” de som vil reise før de drar? Da trenger man muslimer på
om hvordan IS ikke praktiserer islam. Rana kan arrestere laget. Slike som Rana og Zaman.
enhver på teorien.
YATA som plattform må være åpen for debatten. Jeg vil
Det er det at Rana kan faget ”islam”, men også religionen bare presisere at ingenting av utførelse vil forandre seg
som praktiserende, som gjør han spennende og viktig. hos oss i YATA, det er bare måten vi tenker på som har
Han kaller islam en konservativ sosial åndsretning, men forandret seg. Utenrikspolitikk har blitt innenriks. Et
eksempel er min kompis som holder oversikt over hvor
likevel forsvarer han konstant demokratiet.
mange restauranter vi har vært på som har blitt angrepet
Det ble snakket om islam på flere nivå; det nasjonale i Midtøsten. Morbid humor, ja, men det har vært noe
og statlige, om storsamfunnets rolle til mindre miljø og som skjedde ”der nede”, noe vi ikke trengte å forholde
enkeltindividet. En viktig debatt, der også Krigsskolen oss til her i Norge. Noe som har gradvis forandret seg
den siste tiden. Nå tenker vi faktisk ”hva hvis?”
fikk vist seg frem som en samfunnsaktør.
reist til Syria har høyere utdanning og eller fast jobb.
Flertallet kjennetegnes snarere av lav utdanning og løs
tilknytning til arbeidslivet. I tillegg har en del forbindelser
til kriminelle miljøer”.
Jeg skal ikke definere trusselen fra ekstreme islamister. Det Det er en ny standard. Spørsmålet er om det blir verre
har vært en agenda for å skade motstanderen, inkludert, før det blir bedre?
som nevnt tidligere, sine egne trosfeller. Nyansene
forposten
17
Aktuelt
Gender
and peace
One of the things officers from all countries seem to have in common is a lack of understanding
for the operational necessity of a gender perspective. A possible reason is that gender-proponents
rely too much on normative arguments and fail to trace the causal link between gender equality
and mission success. This article will try to fill that gap.
Tekst: Sebastian Langvad, Sønsteby
Here, the gender proponents must accept their part of the
blame. In Norwegian, NATO and UN gender policy the
arguments underscoring the need for this focus are largely
normative, i.e. gender equality is important because it
is the right thing to do. The problem is that there are
many things that are right to do in combat; bringing
your soldiers home alive, strengthening local security
forces and defeating the enemy are some examples. If
all you are presented with is an ideological rationale, it
is understandable that officers view gender as something
that must wait until the operationally critical tasks are
accomplished.The normative argument is thus insufficient.
Its solitary prominence is also unnecessary. There is a
An easy explanation would be to blame the perceived low clear link between gender focus and mission success.
quality of the personnel serving as peacekeepers today.
For a Norwegian officer this would be comfortable, but THEORETICAL FOUNDATION
also wrong. This author has first-hand experience from Both biological sex and cultural gender are variables
Afghanistan of how neglected the gender perspective is even that have direct, practical implications for peace
in a competent military contingent. It was demonstrated operations and counter-insurgency. An extensive body
by the low status that was afforded the gender-advisor in of research indicates significant differences between
the PRT, and by the how the gender-perspective became male and female propensity for aggression1. Especially,
a standing joke among those who wanted to portray a higher levels of testosterone have been linked to
more realistic, “warrior”-mindset. Gender was seen as an attitudes that are more competitive during interaction2.
ideologically motivated requirement dictated by policy During earlier periods of human societies, a violent,
makers with no understanding of the realities of war. confrontational approach to resource competition
Equal rights and opportunities for women in both
political processes and society in general is a prominent
theme in policy development at the United Nations. The
Post-2015 Development Agenda is the most overarching
framework that promotes gender equality. The topic
continues into the comprehensive revision of UN peace
operations that is currently in progress. In forums,
discussions and position papers, member states express
emphatic support for mainstreaming a gender focus in
UN operations. However, reports from the field indicate
that UN military leaders fall well short of their political
guidance.
18
forposten
”
Both biological sex and cultural gender are variables that have
direct, practical implications for peace operations
and counter-insurgency
proved effective3. Given this, it is unsurprising that
traits such as courage and assertiveness have become
associated with the male gender4 and have attained
high social status. As resource scarcity becomes more
acute in a society, the more pronounced these masculine
traits are likely to be and the higher they are valued5.
In the context of peacekeeping operations, it is not
necessarily beneficial to be reliant on that half of the
population that is biologically and culturally most prone
to aggressive behavior. A conflict that is framed as a zerosum-game as little chance of being peacefully resolved.
Understanding of the conflict must move towards a view
that a mutually beneficial solution is possible. This gives
relevance to the fact that females are more likely to adopt
a “collaborative conflict resolution style”6. It is not that
adolescent and young adult males do not want a conflict
resolved in a way that benefits all parties. Rather, they
are predisposed to not see this as a possible outcome.
Women already fill essential roles in every society. In
pre-modern societies, these roles include taking care
of the family or in agriculture. However, in most of
these societies the men control the physical, coercive
power both at the personal and group level. Because
of this, women are unable to translate their important
roles in society into political leverage. The men can
simply force them to continue providing the needed
service. As long as the younger male cohorts control
the physical means of power and the political channels
of influence, peacekeepers will likely continue to be
faced with opposing parties that show no real will to
reach a peaceful settlement. In this dynamic, we find
the operational rationale behind a strengthened gender
perspective. From here, it should be possible to deduce
some concrete actions that can translate gender focus
into broader mission success.
female physical security. Only when they are free from
the threat of violence will they be free to assert themselves
at the local level with the strength that their societal
contribution merits.
When the women feel secure, they should be provided
arenas for political influence. This could either be through
women’s councils that have checks and balances vis-à-vis
the local male power brokers, or equal representation
on the local level. As this would challenge former power
structures, our forces must be prepared to preserve these
changes artificially at first.
Information initiatives should take advantage of increased
female influence on the local level to disseminate the
possible benefits of collaboration with former rivals.
Parallel to this information, quick impact projects should
be utilized to give tangible examples of the benefits of
collaboration.
This approach is resource demanding. It must necessarily
focus on a smaller number of selected areas. A broader
information campaign should therefore export positive
results to other areas. In this way, stretched military
resources can have an effect beyond its immediate
physical presence.
All these actions demand access to the female part of
the population. Our forces must have sufficient female
personnel both as mentors for female political activity
and as a part of the force providing physical security.
In closing, gender focus is not some naïve idea dreamt
up by liberal democracies. It addresses some very
fundamental dynamics in the conflicts we are tasked to
handle. By developing our understanding of this issue,
and the ability to act on that understanding, we will save
lives and have a greater chance of success.
OPERATIONAL IMPLICATIONS
Peacekeepers and counter-insurgents should safeguard
1 For a comprehensive summary see: Baker, L. A (1999) Theories of Violence: Biology. In: Gottesman, R. (ed), Violence in America: An encyclopedia. Vol 1. New York: Charles Scribners & Sons
2 Olweus, D; Mattsson, Å; Schalling, D; Low, H. (1980) Testosterone, Aggression, Physical, and Personality Dimensions in Normal Adolescent Males. In: Psychosomatic Medicine. Vol. 42. Nr. 2
3 Gat, A (2006) War in Human Civilization. Oxford: Oxford University Press
4 Worell, J., (2001) Encyclopedia of women and gender: sex similarities and differences and the impact of society on gender, Volume 1 Elsevier
5 Durham, W.H. (1976) Resource Competition and aggression, part 1: A review of primitive war. In: The quarterly Review of Biology. Vol 51
6 Brahnam, S.D., Margavio, T.M., Hignite, M. A., Barrier, T.B., Chin, J.M. (2005) A gender‐based categorization for conflict resolution, In: Journal of Management Development, Vol. 24 No:
3, pp.197 - 208
forposten
19
Erfaringer fra TMBN
Aktuelt
Utvikling
av ledere og
defensive
operasjoner
Kompanisjef David Seppola fra Telemark Bataljon bidrar i denne utgaven med sine erfaringer sett
fra kompaninivået med fokus på oppholdene strid og sink-operasjoner. Han og hans løytnanter
refkekterer rundt sine erfaringer hva angår utvikling av ledere og defensive operasjoner.
Tekst: Major David Seppola, kompanisjef, Telemark Bataljon
Jeg har etter jeg overtok kommando for et kompani i
Telemark Bataljon rettet mye tankevirksomhet rundt
utvikling av ledere. Jeg har reflektert rundt hvordan jeg
i praksis skal utvikle mitt befal. Hæren har et system
for dette. Utvikling av ledere skjer på tre måter slik jeg
forstår det1. Den første er utvikling gjennom formell
utdanning. Primært gjennom Forsvarets skoler eller sivile
utdanningsinstitusjoner. Den andre er utvikling gjennom
tjeneste i stilling hvor utvikling planlegges, gjennomføres
og evalueres formelt gjennom medarbeidersamtaler og
tjenesteuttalelser. Den tredje måten er selvutvikling.
Denne måten oppfordrer Hæren til ved og for eksempel
å gi ut GIH sin leseliste. Et annet eksempel er når HVS
inviterer foredragsholdere til å diskutere dagsaktuelle
tema som for eksempel den sikkerhetspolitiske situasjonen
i Europa etter Russlands annektering av Krimhalvøya.
Fagsjef manøver har siden 2009 i samråd med
avdelingssjefer i Hæren på bataljonsnivå utviklet
manøvervåpenet sin liste over potensielle kandidater for
karriere og nøkkelstillinger i Hæren. Dette er etter min
mening et skritt i riktig retning. Vi har alle hørt fraser som;
«rett mann på rett plass» og «vi skal satse på talentene»
Dette er utsagn jeg er helt enig i. Spørsmålet er heller;
i hvilken grad har vi egentlig fokus på lederutvikling
utover formell utdanning?
1 FFOD
2 Spesielt majorene Jørgen Bull og Kristian Simonsen, Hæren og majorene Joe Byerly og David Lombardo, og generalløytnant HR McMaster
US Army
22
forposten
Jeg har hentet inspirasjon og «stjålet gode tanker»
fra kolleger i både inn og utland2, samt tidligere egne
sjefer og laget en «plan for utvikling av løytnanter» i
kompaniet. Planen er visualisert på figuren under.
festet i tid er det etter min mening ingen plan, men tvert
imot kun en tanke eller idé. Jeg har etter midtveissamtalene
med mine løytnanter vist til konkret trening hvor de er
blitt evaluert i henhold til planen. Tilbakemeldingen
så lang er god, men det er behov for å konkretisere
Denne ideen diskuterte jeg med min ledergruppe i august planen ytterligere slik at den ikke forblir en god tanke.
2014 for å se om den var realistisk å gjennomføre og om
det i det hele tatt var interessant for dem. Jeg besluttet å Det endelige målet med dette utover sluttilstanden
iverksette dette som et prosjekt fram til høsten 2015. Blir beskrevet i figuren er at løytnantene skal bli bedre,
det en suksess vil jeg utvide det til å bli en plan for utvikling mer kunnskapsrike og kompetente troppssjefer og
av alle ledere i kompaniet. Den største utfordringen med kompanisjefer enn det jeg har vært. Får jeg i framtiden
denne planen er å identifisere arenaene og dedikere tiden en av mine underordnede som min egen sjef, da har jeg
i kalenderen eller flaket. Er ikke planen konkretisert og virkelig lykkes med lederutvikling.
DEFENSIVER OPERASJONER
Telemark Bataljon har i sin METL og treningsplan for
2014/2015 defensiver operasjoner som hovedfokus. Det
er en god stund siden TMBN har trent på dette over så
lang tid som nå. Denne treningsplanen innebærer å hente
frem glemte kunnskaper og ferdigheter.
sett fra troppsnivået. Operasjonene erfaringene er hentet
fra har vært av typen områdeforsvar med motangrep.
Her er resultatet. Tanken er å dele våre erfaringer
med Hæren slik at de kommer øvrige til gode. Jeg vil
i en senere utgave diskutere mine erfaringer sett fra
Denne artikkelen er del av kompaniets plan for utvikling kompaninivået med fokus rettet mot oppholdende strid
av løytnanter. Jeg har gitt i oppdrag til mine løytnanter å og sink operasjoner.
skrive en kort oppsummering av deres erfaringer så langt
forposten
23
Erfaringer fra TMBN
Aktuelt
defensive OPERASJONER
med mekanisert
INFANTERITROPP
Erfaringer gjort under trening og øving.
Tekst: Helje og Espen, troppsjefer mekanisert infanteri, Telemark Bataljon
Foto: Simen Rudi og Aleksander Hage
Høsten 2014 var vi deployert til Latvia som en del av
Task Force Viking. I åtte uker trente og øvde vi defensive
operasjoner i samvirke med våre normalunderleggelser.
Denne teksten søker å ta for seg de erfaringer vi gjorde
under treningen og vil spesielt fokusere på bruken av
samvirke på troppsnivå og rollen som troppssjef for et
troppsteam. Enkelte påstander og opplevelser vil være
åpenbare og det vil sparkes inn noen dører folk kjenner
til i fra før.
hensikt. I klartekst betyr dette at støtte resursene vil i
større grad være i stand til å spille deg god dersom
han er gitt muligheten til det. Ganske åpenbart, men
til tider svært vanskelig å få til. Hensiktsformuleringer
er viktigest og ikke minst hvilken effekt ønsker jeg å
oppnå? Støtteressursene er spesialister, de vet hva de skal
gjøre for å skape ønsket effekt. Vi er ikke spesialister og
vi har ikke detaljkunnskapen på samme måte som dem.
Derfor vil du som regel aldri være i stand til å utnytte
deres fulle potensiale, dersom du ikke lar dem gjøre sine
spesialoppgaver på sin måte. Dette gjør de best når de
forstår hvor du ønsker å bekjempe fienden, rykke frem,
stanse han eller gjennomføre et motangrep. Desto mer
du detaljstyrer og fraviker fra en romslig hensikt, desto
mindre tenker dine støtteresurser og din tilgjengelige tid
til å planlegge hvordan du skal utnytte din egen tropps
kampkraft forsvinner.
I forkant av deployeringen hadde kompaniet utviklet
en Mission Essential Task List (METL) hvor kjernen av
treningen lå til ambisjon tropp i rammen av kompani.
Dette vil for deg som troppssjef innebære en økning i
antall personell under eget ansvar i fra 43 til om lag
70. Av fysiske kapasiteter opererte begge troppene med
1-2 ingeniørpanser, 1stk stormingeniørgruppe, 1stk
ildleder med ildlederpanservogn, 1stk sanitetsgruppe
med evakueringspanservogn og pansret hjelpeplass ET EKSEMPEL
(M-113) og bergepanservogn. Kapasitetene ble enten Jeg kan for eksempel si at minefeltet skal ligge i grid 123
456 og være 100 meter bredt og 50 meter dypt. Eller at
samlokalisert hos en tropp eller delt på to.
artilleri ildskuren skal i mål 4501 og vi ønsker direkte
ERFARINGER VI HAR GJORT OSS
virkningsild. Begge enhetene vil enkelt kunne utføre det
Støtteresursene dine kan utnytte sitt fulle potensiale først arbeidet som kreves, men det er på langt nær sikkert at
når de forstår din taktiske oppgave med en klart formulert du oppnår den effekten du faktisk var ute etter. Hvis jeg
24
forposten
ble enkelt etablert ved hjelp av ammunisjonskasser
og drivstoff, lightsticks og ingeniørenes oransje
merkestikker. Når slike referansepunkter var etablert
og kommunisert gjorde det stridsledelsen enkel
også på tvers av enhetene også når skuddfeltet og
observasjonsretningen inn i sektor var ulik. Et godt
eksempel på at slike stridsledelsesverktøy fungerte
godt ble tydelig demonstrert da vi gjennomførte
motangrep med en tropp mens den andre troppen
drev forbiskyting ned mot 70 streker på avstander
ut mot 2100m uten at vi hadde direkte innsyn på
hverandre.
Den største utfordringen vi opplevde var å omsette
utviklingen av et engasjementsområde på kart til et
stillingsområde i feltet. I teorien en ganske kurant
sak å kombinere effekter og sørge for å påvirke
fienden med flere effekter av gangen. I praksis ganske
vanskelig, spesielt når det kom til samvirke mellom
vogn og fot. Sjelden eller aldri er lendet «textbook»
slik at man uten utfordring kan plassere vogn og fot
med samme ildområde i forskjellige stillinger. Den
største medvirkende faktoren her slik vi opplevde
det er rekkevidden og vinkler. I Latvia jobbet vi mye
med bruk av sikkerhetsmaler. Et genialt verktøy som
i meget stor grad er med på å gi deg en bevissthet på
hva du kan og ikke kan gjøre.
er påpasselig med å beskrive hensikten og effekten så vil
ingeniøren og artilleristen kunne justere slik at jeg oppnår
det jeg vil Det være seg plasseringen av minefeltet, størrelsen
på det, hvor skal artilleriet ditt skal lande, hvilken type
ammunisjon etc.
Å være tydelig i hensiktsformuleringen er derfor viktig
både i planprosessen og i utførelsesfasen for oppnå synergi
i kampavdelingen din.
Stridsledelsesverktøy gjør livet ditt utrolig mye enklere
og vi vil strekke oss til å si at det er avgjørende for at du
som troppssjef skal kunne utføre et effektfullt og tydelig
lederskap. Dette både i form av en stridsledelseskalk og en
skisse som beskriver hva som skjer i ditt operasjonsområdet.
Vi opplevde ved flere anledninger effekten av å ha gode
utformede kalker med korrekte tegn og farger. Dette gjorde
at støtteressursene ved flere anledninger hurtig kunne støtte
med riktig ressurs der det trengtes. Vi evnet på en svært
effektiv måte å tilpasse oss til den faktiske situasjonen når
fienden kom inn i vårt engasjementsområde. Standardiserte
tegn gjorde også at vi meget enkelt kunne kommunisere
plan og hensikt på tvers av nasjonaliteter og språkbarriere.
I tillegg til de grafiske hjelpemidlene jobbet vi mye med
fysiske hjelpemidler ute i stridsfeltet. Her etablerte vi egne
grunnpunkter synlig i både termisk og nattoptikk for å kunne
skape felles referansepunkter. Vi lagde avstandsmarkører til
støtte for å bedømme avstand og slik at vi bedre kunne
utnytte våpensystemenes rekkevidder. Slike hjelpemidler
ROLLEN SOM TROPPSSJEF
Det er utfordrende å lede en vogntropp og fottropp
sammen i utgangspunktet. Når du legger på alle
de kapasiteter en normalt har med dersom en
skal gjennomføre en høyintensitets konvensjonell
operasjon blir det langt mer komplisert. Dette til
tross for at grunnen til at du har fått ressursene er
det motsatte. Du er naturlig nok tjent med å ha en
kjennskap eller relasjon til de du jobber med. Dette
bestemmer du som troppssjef sjelden eller aldri. Når
du først står i situasjonen er det utrolig greit å la
fagpersonellet få mene noe om hva de bør gjøre og
hvordan de kan støtte deg på en best mulig måte. Det
er viktig å kjenne til kapasiteter og begrensninger, tid
brukt på å bli kjent med disse er dobbel tid tilbake
hva gjelder effekt i oppdragsløsning. Skal du å vinne
må du være flinkere enn motstanderen din til å
utnytte kapasitetene du rår over. Dine støtteresurser
eller samarbeidspartnere er meget villige til å lære deg
noen tips og triks som gir deg et langt bredere spekter
å spille på. Finn ut på forhånd hva enheten kan og
ikke kan gjøre. Antagelser skaper problemer.
Defensive operasjoner er ikke statiske operasjoner.
Deler av operasjonen kan være statisk, men man
må alltid være på jakt etter åpningen for motstøt,
motangrep! Ved å være offensive og villige til å gå i
strupen på fienden gjorde vi det svært vanskelig for
han! Vi tok han på sengen ved flere anledninger ved å
utnytte speed, aggression, surprise!
forposten
25
Erfaringer fra TMBN
Aktuelt
erfaringer
fra defensive
operasjoner med
fottropp
Tekst: Øivind og Håvar, fottroppførere, Telemark Bataljon
Foto: Simen Rudi og Aleksander Hage
Telemark Bataljon har i de siste årene har hatt mest
fokus på offensive operasjoner. Dette har medført at
TMBN har blitt «rusten» på denne operasjonstypen.
Det har bataljonen tatt inn over seg, og høsten 2014 har
bataljonen dreid fokuset inn på defensive operasjoner.
Høsten 2014 gjennomførte vi intensiv trening med
mange gjennomføringer på tropp og kompaninivå med
underlagte støtteresurser. Det ble identifisert utfordringer
relativt tidlig ved hjelp av felles AAR og avdelingen
begynte å jobbe mot å gjøre effekten av samvirke bedre.
I denne artikkelen ønsker vi å belyse noen av erfaringene
vi har gjort oss og hvilken type trening vi mener har gjort
oss bedre på samvirke i rammen av defensive operasjoner.
Kryssutdanning mellom manøver og støtteavdelinger er
viktig for å øke effekten av samarbeidet. Vi og lederne på
tropps- og kompaninivå ga i begynnelsen ofte for detaljerte
føringer for hvordan støtteressursene skulle løse sine
oppdrag. De formulerte ikke hensiktene godt nok fordi
de ikke hadde den nødvendige kunnskapen som kreves
for å nyttiggjøre seg av slike ressurser. Støtteresursene på
sin side var i begynnelsen ikke fremoverlent nok og solgte
ikke seg selv inn i planprosessen og striden i tilstrekkelig
grad. De ulike spesialtroppene har en bedre forståelse
av hvordan de løser oppdrag innenfor eget fagfelt
enn manøveroffiserene. Derfor bør det kommuniseres
hva slags effekt man ønsker å oppnå med sine tildelte
ressurser supplert med en tydelig hensikt. En effekt kan
for eksempel være at et hinder skal stanse eller forme
fienden i tid, rom eller en kombinasjon. Her kreves det at
26
forposten
planen kommuniseres tydelig, slik at samvirkepartnerne
forstår hva som ønskes oppnådd lokalt for å skape
avgjørelse for avdelingen som helhet. I stridens gang
må støtteressursene ha en så god forståelse av stridens
gang at de er i stand til å bidra på en offensiv og aktiv
måte. For å øke forståelsen for hverandres fagfelt ble det
gjennomført kryssutdanning i kompanistridsgruppen
hvor vi fikk opplæring på hvordan man skal utnytte
hverandres kapasiteter. Eksempelvis å legge og lukke
et minefelt eller å få kampvognstøtte. Dette førte til at
vi ble mer presise i våre hensiktsformuleringer slik at vi
fikk den effekten vi ønsket og tidsforbruket ble betydelig
redusert. Under oppdrag kunne vi støtte ingeniørene
med å etablere minefelt. Vi kunne selv lukke dette slik
at ingeniørene kunne prioriteres til neste oppdrag. Det
er viktig med et godt samarbeid og en god forståelse
mellom manøver og støtteavdelingene for at vi skulle
lykkes med å skape avgjørelse i defensive operasjoner.
Rekognosering og trening på oppdrag ga gode
forutsetninger for å lykkes med en forsvarsoperasjon.
For at rekognoseringen skal bli bra må det foreligge en
plan supplert med vurderinger og slutninger på lende,
fienden og egne. Videre bør det være minimum to
handlemåter som rekognoseringen gi svar på hvilken
vi velger. Erfaringen vår var at rekognoseringen ikke
var god nok de første gangene. Dette var på grunn av
manglende kunnskap om hva vi skal se etter og hvordan vi
prioriterer tiden på rekognoseringen. Det ble identifisert
at vi må ha en befalsutdanning på prinsipper og teknikker
på troppsnivå. Det ble gjennomført en leksjon og en
TØUT for befalet. Dette resulterte til at lederne fikk
økt forståelse for hvordan de skal løse oppdraget sitt.
Trening på oppdrag gir svar på om forsvaret fungerer
som planlagt, om det trengs justeringer. Det gir også en
trygghet i troppen ved at lederne vet hva som skal skje
i hvilken rekkefølge og ikke minst hvorfor. Grunnlaget
for å gi gode anbefalinger til sjefen og handle etter
intensjon under oppdragsløsningen øker betraktelig.
Altså er forberedelsene i forsvarsoperasjoner det som gir
grunnlaget for at de gode beslutningene skal kunne tas.
Siden vi ikke har drevet med defensive operasjoner på
lang tid var vi dårlige på forberedelser, altså må denne
formen for strid trenes og vedlikeholdes over tid.
Under utførelsen av striden kan samvirke forekomme
helt ned på lagsnivå. Å være leder på dette nivået i
defensiv strid er utfordrende. Det krever sterke ledere
som har etablert forståelse for hva skal gjøre og sånn sett
handle etter sjefens intensjon. Lagfører leder krumbane,
han får skarpskyttere til støtte eller avgir deler av laget
sitt til dem for og for eksempel utnytte PV-kapasiteter.
Det er ofte lagfører eller troppens sanitetsmann som
møter evakueringstøtten i troppens rede eller som er
troppens forbindelsespunkt med saniteten når de sitter
av. I operasjoner der det er sannsynlig at fottroppen eller
laget treffer på hindre vil ofte stormingeniører samvirke
tett med fotlagene for å bryte gjennom hindringene. Dette
skjer for eksempel ved et motangrep. Det er også aktuelt at
ingeniørene avgir makkerpar for å lede bygging av hindre
eller til støtte for rydding av skuddfelt. For at dette skal
kunne fungere må lagførere og geværmenn være i stand
til å vurdere behov og prioritere før de får støtten slik
at arbeidet blir gjennomført mest mulig effektivt. For at
samvirket skal fungere er det viktig at hele stridsgruppen
kjenner hverandre og har trent sammen. I Latvia
bodde hele stridsgruppen på samme kaserne på samme
etasje. Noe som førte til at vi ble bedre kjent på tvers
av enhetene som var der og vi trene ofte sammen med
hverandre. Det samholdet vi oppnådde var avgjørende
i stridsfeltet ved at vi samvirket på en meget god måte.
Vi kommer til å fortsette den komplekse treningen med
våre samarbeidspartnere som gir forutsetninger for at
samvirke skal kunne fungere.
OPPSUMMERING
«Defensive operasjoner er ikke en glemt operasjonstype»
sier kompanisjefen for når han snakker om denne formen
for strid. Vi mener dette delvis stemmer. Vi kan defensive
operasjoner men for å få ønsket effekt av samvirke på
troppsnivå må håndverket trenes. Det må trenes ofte
og helt over en lengre periode. Kryssutdanning skaper
forståelse og dermed grunnlaget for effektivt samvirke.
Gode forberedelser er grunnlaget for et vellykket forsvar
og bør således prioriteres under trening og operasjoner.
Ledere på lagsnivå kan oppleve å operere selvstendig i
kompanirammen. Dette krever sterke ledere med god
faglig kunnskap. Treningen bør inneholde komplekse
situasjoner som trener selvstendig beslutningstagning, gir
gode erfaringer og således øker avdelingens handlefrihet
og evne til å skape avgjørelse på det avgjørende punktet
i operasjonen.
forposten
27
Foto: Marthe Brendefur og Didrik Linnerud / Hæren / Forsvarets Mediesenter
reisebrev
reisebrev fra
latvia
Den Latviske Krigsskolen inviterte tre norske kadetter til å delta på en modul kalt
“Crisis Response Operations” i Latvia.
Tekst: Tore Olsen, Sønsteby
Foto: Tore Olsen, Sønsteby
KULTURSJOKKET
Vi ankom Riga ved godt mot, uten å vite hva vi kunne
forvente. Vi hadde fått leseliste og timeplan på forhånd,
men ante ikke hvordan dette egentlig kom til å bli. Ved
ankomst Krigsskolen i Riga ble vi tatt godt imot av en
vertskadett. «Her skal dere bo», smilte han. Det viste seg
at vi ble fordelt på hver vår vertskadett, og skulle dele
hybel med disse. Vi ser at de har brettet klærne sine fint
inn i skapene. «Hvor nøye skal jeg være med brettinga?»
spør vi. «Tja, det er da rominspeksjon i morgen» sier
han og smiler. Vi smiler tilbake og melder at det er noen
år siden vi gjorde det sist. «Da er dere sikkert skikkelig
gode da!» melder han kjapt tilbake. Jaja, her skal det
brettes!
Påfølgende morgen er det oppstilling og inspeksjon.
Gode kadetter som vi er, tenker vi at bør gå 15 minutter
før første forelesning, slik at vi er ute i god tid og ikke
blir sene. I det vi tre norske kadetter spankulerer oss
avgårde i kjent Linderudstil mot undervisningsbygget,
hører vi «Staaaans!». Her var det bare å stille seg opp på
blokkformasjon, og marsjere sammen mot undervisning
med kullets fane i front!
STUDIELØPET I LATVIA
Studieløpet for det som tilsvarer vår «KS Operativ»
er på fem år. Først er det 1,5 år med grunnleggende
30
forposten
infanteritjeneste. Deretter er det 2,5 år på sivilt studie,
hvor de går mekaniske fag på Universitetet i Riga.
Deretter har de et år igjen på Krigsskolen hvor de også
avslutter med bacheloroppgave i løpet av sisteåret. De
har i tillegg et slags «kvalkurs», hvor soldater som har
Bachelor fra før kan gå 1,5 år på KS for å få godkjent
Krigsskole. “Crisis Response Operations” er en modul på
to uker som er en del av sisteåret. Den er engelskspråklig
i sin helhet, og i tillegg deltok tre amerikanske kadetter
fra West Point.
CRISIS RESPONSE OPERATIONS
Kurset i seg selv minner veldig mye om vår
lavintensititetsmodul. Kurset begynner med tre dager
teori. Fokuset er på militærteori og opprør, sett i lys av
Russlands nye måte å føre krig på som Latvia betegner
som «Next Generation Warfare». De innledende dagene
var preget av gode foredragsholdere som var spesialister
i eget felt. Janis Berzins, som også har holdt foredrag
på Linderud, var ansvarlig for deler av denne delen av
modulen. Videre bar forelesere preg av mye erfaring, for
eksempel var ROE-undervisning arrangert av en «JTAC»
med mange kontigenter i internasjonale operasjoner bak
seg. Utover dette var det en del praktiske treningsdager,
hvor vi gikk god trening i blant annet VCP, søk, 5/25,
våpentrening og forflyttning med kjøretøy. Fellesnevneren
her også er at all undervisning ble gitt av offiserer med
Bilde: Latvisk kadett forsøkt henrettet av demonstranter
god praktisk og skarp erfaring fra sine felt. For eksempel demonstranter som både sparket og slo med brannfakler.
ble søkstrening gitt på EOD-skolen i Latvia av IEDD- Med tre nordmenn i grønne uniformer i front skilte vi
oss skikkelig ut, og fikk således ekstra juling siden vi ble
operatører med god erfaring.
meget attraktive mål for demonstrantende. Alt i alt en
meget omfattende og solid øvelse!
ØVELSEN
Øvelsen i seg selv var meget lik Krigsskolens FSO.
Scenarioet hadde imidlertid fokus på Latviske opprørere KULTURELLE OG SOSIALE ERFARINGER
støttet av utenlandske aktører. Vi var en del av en Latvisk Dette var en solid opplevelse av det latviske soldatlivet.
bataljon, og troppestruktur og føringsroller på øvelsen Vår påstand er at dette kurset gir veldig mye mtp å
ble endret en gang i døgnet. Det var mye ressurser og godt skape nettverk og få erfaringer med andre nasjoner. Med
markørspill i løpet av øvelsen. For å tvinge frem engelsk kulturelt påfyll som for eksempel byturer til Riga, samt
som språk for øvelsen, var det alltid en utenlandsk kadett guidede turer og vertskadetter som tok godt vare på oss,
enten som troppsjef eller lagfører. Oppdragsspennet var var dette en meget god opplevelse. En av tingene vi fikk
stort. Med Olsen som troppsjef, fikk vi gjort alt fra å delta på, var «Black Coffee Ceremony», hvor vi kledde
forfølge opprørere, utføre KLE i fiendtlig landsby, samt oss i serviceuniformer og brukte en søndag på å hedre
havne i et kraftig ildoverfall hvor hele tolv egne soldater falne kadetter fra frigjøringskrigen i 1919. Her deltok
mistet livet i et ragnrokk av tung mitraljøseild og RPG’er. blant annet forsvarsministeren og forsvarssjefen. Dagen
Som enkeltmenn har vi gjort alt fra 5/25, vaktposter, ble feiret med oppstilling og taler. Videre inn i en stor
sparket ned dører i offensive «cordon and search» ballsal spiste vi svart brød med syltetøy og svart kaffe,
siden dette var maten kadettene fikk i 1917. Østeuropeisk
operasjoner, samt vært i en god del ildstrid.
krigsrasjon hadde vel ingen av oss spist til fest før! Dette
Øvelsen i seg selv var meget bra, og en av de mest var også særdeles god trening i å synge på latvisk.
minneverdige øyeblikkene kan vel sies å være
massetjeneste. Med en halvtimes innføring i hvordan Alt i alt, med alle opplevelser til grunn anbefaler vi i
vi skulle løse dette, var det bare å stille seg på linje høyeste grad kadetter fra Kull Linge å søke seg til dette
med skjold og batong og møte tydelig misfornøyde kurset om muligheten byr seg!
forposten
31
meninger
Om det vi ser
og
Det vi overser
Tekst: Kjetil Enstad
Foto: Arkiv
Ved inngangen til Sikkerhetsrådet i FN-bygningen i
New York henger en reproduksjon av Picassos maleri
Guernica. Bildet er Picassos protest mot den tyske og
italienske bombingen av den baskiske byen Guernica i
1937. Bombingen la byen fullstendig i ruiner, og bildet
er ett av Picassos mest kjente, og det spilte en stor rolle
i å skaffe grusomhetene i den spanske borgerkrigen
internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse. Bildet
har siden vært et symbol på alle krigers grusomhet, og
det er antakelig også grunnen til at bildet ble valgt til å
utsmykke Sikkerhetsrådets lokaler.
Vi kan lett finne mulige forklaringer på det. Invasjoner
er brutale greier, og bildet kunne skape assosiasjoner
i opinionen. (Hvilke vurderinger som lå bak å dekke
til bildet er likevel ikke helt klart: Trodde de at bildet
ville få mindre oppmerksomhet ved å dekkes til?)
Det som skjedde var uansett at Picassos bilde plutselig
fikk en annen betydning. De som så på det etter
invasjonen i Irak, så bildet på en annen måte. Kanskje
var det en dresskledd medierådgiver som så irakiske
og kanskje amerikanske soldater i disse forvridde
figurene, og som tenkte at det å fokusere på jakten på
masseødeleggelsesvåpen kanskje ikke var nok til å få
oppmerksomheten bort fra krigens grimme realiteter.
Guernica 1937 ble på en måte Baghdad 2003 i dette
bildet. Sikkerhetsrådets medlemmer hadde gått forbi
bildet i mange år, og plutselig ble det for vanskelig å stå
foran det og snakke til pressen.
Siden reproduksjonen henger utenfor Sikkerhetsrådet,
er det ofte bakgrunnen i tv- og avisbilder når
medlemmer av Sikkerhetsrådet uttaler seg til pressen.
Etter invasjonen av Irak i 2003 ble bildet dekket til
slik at man ikke så det når Colin Powell uttalte seg om
krigen. Hvorfor? Hvorfor skulle et maleri av rare figurer
som er ment å forestille et bomberaid godt over 60 år
tidligere, og som er ment å symbolisere nettopp det Verdien av kunst, sier enkelte, er at den kan få oss til å
Sikkerhetsrådet arbeider for - å forhindre grusomheter i forstå ting på helt nye måter. Det kan skje plutselig og
verden - bety noe for Colin Powell i denne situasjonen? uventet, sier de, og den forståelsen vi får i slike øyeblikk
32
forposten
”
Verdien av kunst, sier enkelte, er at den
kan få oss til å forstå ting på helt nye
måter.
opp, og som du ser hvis du kikker ut til høyre når du
passerer uniformsutstillingen på vei til LMS.
Hva betyr det at den står der helt alene midt i skolebygget,
men likevel utenfor skolebygget? Hvorfor bruker vi
ikke plassen der ute? Det står jo tross alt benker langs
veggene. Riktignok står det på døra ut til atriet fra den
Jeg tror det er noe av grunnen til at Forsvaret kjøper lille sofagruppen utenfor BS at døren må holdes lukket
kunst.
på grunn av alarmen, men det må da gå an å komme ut
dit på en måte. Hva gjør det forresten med vår forståelse
Krigsskolen har også en del kunst. Vi går forbi bilder, av statuen at nettopp denne advarselen står på døra som
minneplater, statuer og monumenter hver dag. For leder ut i atriet?
de fleste av oss henger eller står tingene der, og vi har
kanskje en sett på dem et par ganger og gjort oss opp en Den britiske forfatteren Doris Lessing sier i en av sine
mening om hvorfor de er der.
bøker (The Golden Notebook): “I am appalled at how
much I didn’t notice, living inside the subjective highlySelv la jeg en dag plutselig merke til en av statuene på coloured mist. How do I know that what I ‘remember’
Krigsskolen og så den nettopp på en annen måte enn jeg was what was important?”
tidligere hadde gjort. Derfor tenkte jeg at jeg ville minne
resten av Krigsskolen på at vi har dette kunstverket: Kanskje kan kunsten av og til hjelpe oss å huske ting vi
Jeg snakker om statuen som står i atriet mellom BS og har glemt eller se ting vi ellers ville oversett? Så kast et
klasserommene som ingeniørene bruker. Den statuen av blikk på statuen i atriet neste gang du går forbi!
en person som vrir kroppen bakover og vender hodet
kunne vi ikke ha oppnådd gjennom for eksempel å
lese avisen eller en bok, høre et foredrag eller se en tvreportasje. Og spesielt fyller kunsten en slik rolle når det
det handler om, er vanskelig å sette ord på, altså de helt
eksistensielle ting i livet.
forposten
33
meninger
FEM I PERGOLA:
PROSJEKT RESPEKT
Det siste året har skolesjef oberst Ingrid Gjerde begynt et nytt prosjekt på skolen som kalles Prosjekt Respekt. Dette
prosjektet har fått stort fokus både blant ledelsen og det har begynt å få større fokus blant kadettene. Like etter jul
iverksatte avtroppende sjef for Kadettsamfundet en seanse på T-10 hvor ti personer fra hvert kull ble samlet for å
diskutere problemstillinger som kadetten selv spilte inn. Dette var ikke en del av Prosjekt Respekt, men kunne bli
sett på som en start, eventuelt et bidrag for å hjelpe kadett Sebastian Karoliussen og kadett Cristoffer Mevik som har
fått ansvaret for prosjektet. De har etablert en gruppe som sammen planlegger gjennomføringen av dette prosjektet.
I lys av dette ønsket Forposten og se hvor mye kadettene på skolen har fått med seg av prosjektet.
Tekst: Vigdis Svanholm, Linge
Spørsmål
1. Hvilke forventninger har du til Prosjekt Respekt?
2. Hvilke tema håper du blir belyst med dette prosjektet?
3. Hvorfor mener du det er/ ikke er behov for dette prosjektet?
4. Hva tror du er bakgrunnen for at prosjektet ble startet?
5. På hvilken måte ønsker du å bidra til prosjektet?
34
forposten
?
Glenn Rossland, Krebs
1. Vet ikke, forventer vel at det setter mer fokus
på respekt i vår daglige tjeneste.
2. Fokus på forholdet oss kadetter imellom og
forholdet mellom kadetter og instruktører.
3. Dette er jo noe vi aldri er flinke nok på, det
er alltid noe vi kan bli bedre på når det gjelder
respekt.
4. Det var jo før vi begynte på skolen, så det vet
jeg ikke helt sikkert…Jeg tror det er på bakgrunn
fra innspill fra kadettene.
5. Jeg kan komme med innspill til de som har
ansvar for prosjektet. Vet ikke helt hva de
innspillene skulle være nå, men om det dukker
opp noe så kan jeg bidra med det.
Annbjørg Elvebakke, Linge
1. Jeg forventer at alle på skolen slutter seg opp
om dette prosjektet og at de som står i ledelsen
for det gjør det til en bra greie som alle kan lære
av. Det tror jeg blir også. Jeg er veldig spent!
2. Respekt for hverandre, mangfoldet og
profesjonen. Spesielt med tanke på at dette er en
læringsarena. Det må være rom for å prøve og
det må være rom for å feile. For å få dette til må
vi ha respekt for hverandre.
3. På mange måter synes jeg at det allerede finnes
veldig mye respekt rundt oss, det er egentlig ikke
??
så veldig ille. Samtidig, med tanke på de temaene
som har vært oppe til diskusjon, ble jeg positivt
overasket over at de tok opp dette prosjektet.
4. Skolesjefen har vel sett hva vi hadde skrevet
om i Forposten tidligere. I tillegg tror jeg det
hadde en påvirkning med en seanse som var nede
på T-10 med «women and security» hvor det ble
tatt opp et tema om Forsvaret som arbeidsplass.
5. Jeg har allerede meldt meg frivillig, så det er
bare å gi meg oppgaver.
?
?
Aleksander Mathiassen, Krebs
1. Var det dét de snakket om på KS årsdag? For å være
helt ærlig, jeg har ikke så store forventninger til det
fordi jeg ikke har satt meg så mye inn i prosjektet.
2. Det må være holdninger på generelt grunnlag, bæsj
på A-blokka og drikkekultur.
3. …10 min tenkepause… Så lenge prosjektet er i
den hensikt å gjøre noe positivt på skolen og for oss
kadetter så er det jo en god grunn til at vi har det. Det
viktigeste er jo at den tiden som blir lagt ned faktisk gir
et resultat, og at det ikke blir slik at vi snakker masse
om det, men ikke gjør noen ting.
4. Det har antakelig vært noen enkeltepisoder eller
hendelser tidligere som har gjort det nødvendig med et
slikt prosjekt.
5. Først må jeg få litt mer info om det… men jeg antar
at dette prosjektet er et prosjekt som vil påvirke hele
skolen og det stiller jeg meg positiv til.
Guro Stien, Gyldenløve
1. Jeg har svært høye forventninger til prosjektet.
2. Mobbing, respekt mellom kjønn og respekt mellom
karaktertyper.
3. Jeg mener det er en ukultur på Krigsskolen som ikke
er synlig en til en. Alle mennesker er jo hyggelige, men
når vi går sammen i grupper så uttrykker kulturen noe
som de fleste egentlig ikke står for.
4. Jeg tror det er på grunn av mobbing, seksuell
trakassering og for lite respekt for minoriteter i
Forsvaret.
?
5. Jeg var med på den debatten på T-10 og det synes
jeg var en veldig god ting, men det skal mer til for en
kulturendring, det vil nok ta mange år. Jeg vil gjøre
mitt for å minske kjønnsforskjeller slik som f.eks.
juleguttene og navnet deres; om tre år vil det kanskje
være et nytt navn som er kjønnsnøytralt men som blir
en selvfølge for dem som hører det. Jeg tror at hvis alle
gjør sitt og har dette prosjektet i bakhodet i det vi gjør,
så vil vi jobbe mot en bedre kultur.
?
Christian Meidal, Krebs
1. Er det bare jeg som ikke har fått med meg hva Prosjekt
Respekt er? (Ja! Red. Ass. anm.) Eller… jeg husker hva
det er da, det går på holdninger på Krigsskolen.
2. …5 min tenkepause… Tror det går mer på hvordan
Krigsskolen blir sett utad. Ikke hvordan vi ser ut
innenfor gjerdet og på skolen, men hvordan vi blir sett
på av sivilbefolkningen.
3. For å bygge videre på det andre svaret så er det jo
alltid bra å skape et godt inntrykk og gode relasjoner
utad, vi vil aldri få nok street cred.
4. Bakgrunnen? Slik som jeg har forstått det så er
det med grunnlag på tilbakemeldinger fra forskjellige
på Krigsskolen, som går på at vi ikke lever opp til
kjerneverdiene på skolen.
5. Jeg synes det er litt vanskelig å svare på dette når jeg
er litt usikker på hva det faktisk går ut på. Jeg vil nok
få lettere å svare når vi har fått litt flere inngangsverdier
på prosjektet.
forposten
35
OH
SNAP!
ETTER endt tjeneste
(SELV)PORTRETTET
K$ Rike$te
”
«DEN BEDRITNE KATTEMATEN?!» utbryter
han. «DET SMAKER JO SOM GJØRME FRA
HO CHI MINH-LØYPEN I HENGSVANN
ØVINGSFELT!»
Tekst: Reptil
Foto: Arkiv
Ei drøy uke til lønning og jeg er ironisk nok blakk når
jeg skal intervjue Krigsskolens rikeste. Jeg var blitt lovet
skyss av fotografen som skulle være med, men han avlyste
plutselig. Det var visstnok noe trøbbel med en garasjeport
eller noe. Resultatet er at jeg må ty til kollektivtransport.
Faen heller! Enhver kadett med selvrespekt skyr jo dette
som pesten.
Ankomst med buss vil neppe imponere den rikeste, så
det er vel best å satse på “dress to impress”. Da blir
det altså ikke den splitter nye Oxford-skjorta, gjengen
i Oslo Militære Samfund kunne jo fortelle meg at kun
bilvaskere bruker slikt. Jeg går for gallauniform.
Taxisuget kommer umiddelbart etter ombordstigning på
31 Snarøya. Som nordlending har jeg ikke den fjerneste
anelse om hvordan den skal føre meg til rett destinasjon,
men med tømt BSU-konto og nådd maksgrense på
kredittkortet er drosje et ikke-alternativ. Nå angrer jeg
på at det ble så mange enheter Colombian Hiroshima i
Haakons og så mange firedagere på the Dubliner. Akk,
ja… man er jo kadett bare én gang! Og jeg er åpenbart
38
forposten
ikke den eneste som er blakk, for på bussen møter jeg
tolv feststemte kadetter fra mellomste kull. Skulle ikke
de vært på skimarsj nå? Vel, tydeligvis ikke…
Mot alle odds finner jeg frem til Vika, hvor den rikeste
møter meg i døren. «Velkommen – stig på og følg meg!»
Svetten renner og gallakragen gnager mot strupen, men
666 trappetrinn senere når vi leiligheten. «Sliten?», gliser
han. «D-d-det skal jeg love deg», stotrer jeg andpustent
frem. «Verste siden jeg måtte bryte halvveis i fjorårets
pakningsløp.» Han smiler enda bredere. «Godt det bare
var et arbeidskrav, da. Sitt ned!»
Endelig kan intervjuet begynne. I en halvtime beretter
den rikeste om alt fra aksjer til kunstsamlingen sin,
hvor giljotinen som vokalisten i Gorgoroth brukte til å
halshugge sauer i forkant av en konsert i Polen er hans
stolteste erobring. Jeg får også en aldri så liten tirade om
«den kortvokste vikingjenta med Rolex-dykkerklokken i
Martin Linges kull», som ifølge den rikeste slett ikke er
så rik som han utgir seg for å være. På tide å gå til neste
tema.
Lenge har jeg lurt på hvordan den rikeste, en tidligere
kavalerist, endte opp som logistiker etter våpenvalget.
Jeg vil gjerne høre hans versjon og spør om logistikkfaget
ble valgt av hensyn til forvaltning av egen formue.
Den rikeste blir plutselig likblek og hvisker skamfullt:
«Jeg søkte kavaleri og fikk stilling i TMBN, men en
viss generalfeltmarskalk i Kadettsamfundet overstyrte
Hærstabens avgjørelse og flyttet meg… nok om det,
takk.»
Greit, over til neste tema: «Ikke bare er du den rikeste
kadetten, du er også yppersteprest og formann i NvSB
(Nettverk for satanisk befal, red.anm.). Kan du fortelle
litt om det?» Gløden som forsvant ved forrige spørsmål
er nå tilbake og den rikeste beretter entusiastisk om deres
virksomhet. Jeg velger å utfordre han litt: «Økt mangfold
er greit nok, men vil ikke de blodfattige satanistene slite
i krigens sfære? Livet i skyttergravene kan tross alt være
ekstremt fysisk krevende.» Den rikeste parerer imidlertid
med et svært velordveid og uventet svar: «Kanskje vil
økt mangfold redusere behovet for skyttergravskrig,
på grunn andre mer diplomatiske løsninger?» Det
hadde jeg ikke tenkt på. Sjakkmatt. K.O. Game over.
Forundringen på skolen har den siste tiden vært stor.
Hvordan har kjøkkenet fått råd til en spesialdesignet
kaffemaskin fra Rolls-Royce? Jeg har hørt noen rykter
og ber den rikeste om en kommentar. «Vel, vel… jeg
skal innrømme at jeg hadde en finger med i spillet der.
Aldri hørt begrepet filantrop?» Jeg bekrefter kjennskap
til begrepet og spør om han ikke har vurdert å spytte
inn noen kroner for å bedre fiskemiddagene i messen òg.
«DEN BEDRITNE KATTEMATEN?!» utbryter han.
«DET SMAKER JO SOM GJØRME FRA HO CHI
MINH-LØYPEN I HENGSVANN ØVINGSFELT! Selv
den mest generøse filantrop forstår når et prosjekt er tapt
for godt, så svaret er nei.» Greit nok, det var verdt et
forsøk.
Dette ble ikke helt slik jeg hadde tenkt. Idet jeg forsøker
å redde intervjuet ved å gå over til et litt mer relevant
tema tikker det inn en SMS fra IK. Han transitterer fra
kullsjef: «FYI: Det blir ikke metodeeksamen i april. Den
er flyttet til i morgen.» Ah… Jeg må komme meg hjem.
forposten
39
ETTER endt tjeneste
Forposten
introduserer
tradisjonsbærerne
I 2014, på selve fødselsdagen til Krigsskolen, ble de nye tradisjonsbærerne introdusert for
kadettene. De ble i god tradisjon plassert på en forhøyning i bakgården på T-10 for og så hånes
av den gemene hop. Det kan i så måte virke som dette er en prøvelse de nye tradisjonsbærerne
må gjennom for å få lov til å bære tittelen ”Tradisjonsbærer”.
Tradisjonsbærernes oppgaver er utfordrende å definere, men mye informasjon om gruppens
arbeid ligger i navnet. Vi skal verne om, informere om, utfordre og understøtte utvikling og
implementering av nye tradisjoner. En tradisjon er nemlig ikke bare av det gamle eller noe som
eies av de som har vært her lengst.
Tekst: Silje Willassen, Linge og Petter Gjelsvik, Storsveen
Etter en mer eller mindre ydmykende seanse i Tollbugata
10 er årets Tradisjonsbærere plukket ut. En hektisk
oppstart etter nyttår har gjort at den seremonielle
tradisjonen med overtakelse på Løvenskiold gods per
dags dato ikke er gjennomført. Like fullt er samtlige fire
bærere operative og motivert for å komme i gang.
om hva som venter utenfor Linderuds trygge vegger. Som
bærere ønsker vi ikke å trekke fram ting og elementer
uhemmet, men også å være kritiske til hvor stor del
av tradisjonsstokken vi tar med oss videre. Selv om vi
stadig ønsker å stake ut egen kurs er vi avhengig av
kadettmassen for å se om vi ligger i det lendet vi bør.
Huk derfor tak i oss i gangen, still oss spørsmål, utfordre
oss og kom med forslag til forbedringer. Men tro du ikke
at du kan kaste om deg med forslag uten å måtte delta
på utarbeidingen av produktet. ”..Å forme fremtiden,
det er ditt ansvar så vel som mitt..” -Tradisjonsbærer
I denne artikkelen ønsker vi å belyse hvordan vi
tolker vårt oppdrag som tradisjonsbærere, vår visjon
og målsetninger for året og hva vi ser mot i en stadig
fremadstormende tid. Implisitt for å skape en reaksjon
eller få en mening eller et forhold til tradisjonsbegrepet.
Begrepet tradisjon i seg selv kan tolkes både som I året som markerer 70 års-jubileet for den andre
«muntlig overlevering» og til «sed og skikk», og limer verdenskrigens slutt kan det være lett å gå seg blind
på disse historiene. Krigsskolen i seg selv kan indikere
sammen det gamle med det nye.
noe av dette, med klasserom oppkalt etter Midtskogen,
Tradisjon er for oss noe som holder oss sammen og er Narvik, Vinjesvingen og krigshelter som Otto Ruge.
med å skape tilhørighet, til hverandre som offiserer og Her ønsker vi å fornye oss og se mot især Hærens
i fellesskap som avdeling. Med henblikk på det som har deployeringer de siste femti årene, da vi enda ikke har
skjedd og de som har gått i veien før oss og minner oss navngitt klasserommene i Krigsskolens nye fløy.
40
forposten
Fra venstre: Petter Gjelsvik, Silje Willassen, Truls Hoel og Glenn Jacobsen
Kull Bring Broch (uteksaminerte Krigsskolen Ingeniør
2014) gir også sitt navn til den nye plasthallen som nå
etter mye om og men endelig er i bruk.
Vi håper året vil gi kadettmassen et reflektert og vidt syn
på militære tradisjoner. Vi takker for tilliten for vervet
og håper vi fyller sporene til de som har gått før oss
med stø kurs i riktig retning. For de som var på vei inn i
hypotermiens verden i bakgården på T-10, introduseres
tradisjonsbærerne på nytt.
Vil DU arrangere noe på T-10?
Ta forbindelse med en av oss.
Kadett Glenn Jacobsen
Kadett Silje Willassen
Kadett Truls Hoel
Kadett Petter Gjelsvik
forposten
41
ETTER endt tjeneste
Hilseplikt
I DE GAMLE DAGE OG NÅ
Foto: Arne Flaaten/ Forsvarets Mediearkiv
Foto: Simen Rudi og Aleksander Hage
Tradisjonsbærerne ønsker å belyse påbud og stående ordre som øyensynlig ikke gjelder. Forsvaret
er en organisasjon med mange gamle forskrifter og tradisjoner som tilsynelatende virker
overfladiske. I dagens moderne samfunn, med en utvikling som går i alle retninger kan det være
greit med en finger i jorda på hvor vi faktisk står. I dette nummeret ønsker vi å sette spørsmåltegn
ved den tradisjonelle militære honnøren og hilseplikten.
Tekst: Tradisjonsbærerne
Opprinnelig var den militære honnøren en måte å
signalisere respekt og formell annerkjennelse. De ulike
kadetter kjenner nok allerede til gesten ridderne gjorde
for å åpne visiret og signalisere ”vi er like” eller som
et tegn på frende. Under de aller fleste rekruttperioder
i Forsvaret er sluttet orden og militær honnør en del
av formingen av tropper og soldater. En oppfatning i
Hæren kan være at hilsning og militær honnør inngår
i innledende leksjoner og grunnperioden som soldat,
men at det blir kun i varierende grad brukt videre. Da
primært ved ulike seremonielle anledninger. Kan vi klare
oss uten regler flere avdelinger likevel velger å utelate
etter grunnperioden?
For teorien hentet fra reglementene og veiledningen er
tydelige. I Veiledning i skikk og bruk datert februar 2014
står det at «militært personell i uniform avgir honnør
til en overordnet». Honnørreglementet (HR), på hele 54
sider anno 1.1.2015, fastsetter at «… innenfor militært
område har enhver som er iført militært antrekk, rett
og plikt til å avgi reglementert hilsen … for norske og
utenlandske militære befal når de er i uniform og har
høyere grad enn en selv …». I hvilken grad blir dette
nyttet i Hæren og Forsvaret i dag? Et inntrykk blant
Tradisjonbærerne og deler av kadettmassen er at dette i
liten grad blir overholdt.
42
forposten
Er det blitt umoderne og gammeldags å overholde en
militær skikk? Er vi, som offiserer og soldater, blitt ”for
operative” til å bruke fastsatte kutymer? Er vi, som
offiserer og soldater, redde for å virke for mye ”ovenfra
og ned”? Er hilseplikt et krav avdelingssjefer ikke ønsker
å stille? Eller er det på en annen side på høy tid å ta seg i
nakken og faktisk følge regelboka?
At Krigsskolen setter en rettesnor og en standard på
praksisen gjennom sin ledelse og sin kadettmasse burde
forventes, og da bør våre fremtidige oppstillinger være
et målbilde. Skal man justere praksisen eller må man
reformulere og avgrense reglene, tross nytt reglement
datert 1.1.2015? Skal vi se på den militære honnør
kun i bruk ved våre viktigste oppstillinger og spesielle
seremonier? Begrense bruken av militær honnør til
oppstillingsplassen? Eller til å gjelde mellom enkelte
ledd, eksempelvis til offiserer to grader opp? Kun til
ukjente offiserer?
Engelskmennene hilser med en åpen hånd og melder seg
ved første møte med overordnede uansett anledning.
Nederlenderne er mer uformelle på dette punktet og
benytter i større grad militær honnør kun til seremonielle
anledninger. Som kadett eller offiser utenlands forventes
det at man følger de retningslinjer som gjelder der, men
hvilken vei ønsker det norske Forsvaret å gå?
Kadett max
og den lange veien hjem
Foto: Niklas Mikelborg / Jetset
T.v.:Luftkrigsskolen vant Battle of the Bands på NAKA og vant da Max fra Sjøkrigsskolen.
T.h.: Kadett Max hjemme hos Hæren igjen, rett ut på folkefesten i Holmenkollen.
Det hele startet etter en treningsøkt på LSKS. Max
Commandos fikk tak i kadett Max da de på vei
hjem fra trening gikk innom messa. Med alibi om
å ha glemt et håndkle etter trening gikk de tilbake til
rom. På veien fikk de følge av to I-offer fra SKSK og
Jørstadmoen. I-off SKSK skulle hjelpe med å holde
utkikk. Max Commandos klatret opp på veggen for å
kunne nå opp til vår kjære kadet Max å redde han ned.
Leveransen ble observert av medhjelpere på innsiden, og
følgende kommentar er hørt: “NEEEI! er han borte?!”
Ved Værnes hadde både Max Commandos og Max en
forhåpning om videre smertefri exfil, men da nyheten
om kadettens flukt nådde LSKS-ledelsen, fikk de stanset
all lufttrafikk med Norwegian, og det var derfor umulig
med umiddelbar hjemreise. Max Commandos kom seg
ut av selve flyplassen så fort som mulig, og rekviderte
et sivilt hjem i trygg avstand fra flyplassen. Der holdt
Max ble lagt trygt i bagen og på vei ut døra møtte de seg rolige til de mest iherdige “sleeping cells” var
Max Commandos på FI (luftkadett), som ante fred blitt slitne. Max Commandos måtte bestille SASog ingen fare. De hilste rolig og begge I-offene syntes billetter som ikke var rammet av flykrigsskolens ordre.
å støtte vår sak, og beholdt stillhet om raidet. Max
Commandos returnerte til rom og pakket alt utstyr. Kadett Max holdt seg rolig hele turen, trygg på å komme
Exfil-enheten kom som hjulbasert transport. Max fikk seg hjem. De overgrepene og traumatiske opplevelsene
sivil bekledning for å skjule identiteten. Klærene til Max han har opplevd oppe på Persaunet vil ta tid å lege. Men
ble deretter lagt i en pose med en koselig lapp til LKSK. med den glede og gjensyn med sitt virkelige hjem, vil han
Denne ble overlevert av en mann på innsiden til en være på god vei! Spesielt det og endelig få omgås hærens
luftkadett under middag, da Max Commandos var dratt. kadetter igjen.
forposten
43
De
ETTER endt tjeneste
Gamle
Nytt år - nye muligheter - lær av de som har operert i “de gamle dager”...
44
forposten
Dage
forposten
45
löwelurken
på tur
Helga 13.-15. mars gikk verdens største skifest i Holmenkollen av stabelen. Löwelurken hadde i tradisjon tro lagt
alt til rette for at kadetten skulle få være med på denne folkefesten. Med Mariusgensre, selbuvotter, kvikk-lunsj og
norske flagg var vi med på å heie Bjørgen, Johaug, Røthe og de andre norske skiløperne i mål. Kjempestemning!
den Gylne
Løwe
Vi presenterer herved spikkeprøvene til ridderne som ble kåret under årets Gylne Løwe
Usman Aslam, Linge
Bjørnar Riley, Linge
Oberst Ingrid Gjerde, skolesjef
Torstein Løver, Sønsteby
ETTER endt tjeneste
Presentasjon
President
Navn: Usman Aslam
Alder: 24 år
Hjemsted: Lier
Favoritthobby: Et godt måltid
1. Hvor er du om 10 år?
Ifølge quiz.no “Om 10 år er du
let lykkelig menneske som sitter
i en rettssal og vitner for en sak.
(19.86% falt innenfor denne
kategorien)
treffe for å bedre hverdagen her på
Linderud.
3. Hvis du var skolesjef for en dag,
hvordan hadde timeplanen sett ut?
Kadettene på Krigsskolen er en del
av en prominent og majestetisk
profesjon som skal utdanne
selvstendige og initiativrike
offiserer. Ergo: seminartid fra 07301530.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Kadetten er premissleverandør. Det
viktigste for meg er at kadettene
på skolen får tildelt et produkt
som er attraktivt og variert i sin
form. Vi skal jobbe med å bedre
reformen vi har vært en del av, samt
se på hvilke tiltak vi som styre kan
Navn: Erik S. Fonn
Alder: 28 år (Firåførti red.anm.)
Hjemsted: Strømmen
Favoritthobby: Ski (helst i
Hemsedal)
visePresident
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0800-0900: Oppstilling og
inspeksjon v/ Petter Gulling
0900-1100: Seremoni for å hedre
1. Hvor er du om 10 år?
Kadett Max sin redningsmann
I følge mine medkadetter lever
1100-1130: Ringe FUNIF for
jeg mest sannsynlig livets glade
å minne de på at det også i
dager som pensjonist og skiboms i år kommer nye kadetter til
Hemsedal.
Krigsskolen som har behov for
nye uniformsartikler.
2. Hva skal du bidra med
1300-1430: Kontortid/ oppdatere
som styrerepresentant i
dagens hendelser på sosiale
Kadettsamfundet?
medier
Min oppgave blir å
1430-1600: FYFO med ILKS
koordinere mellom President
1RM
Usmans visjon og de enkelte
1600-1800: Middag på sjefens
styrerepresentantene, slik at vi
bord hvor indrefilet står på
som styre til enhver tid jobber
menyen
i samme retning og skaper
1800-2000: Soiree i Dronningens
interessante aktiviteter for
- hensikt: nettverk for
kadetten.
dannelsesreisen
48
forposten
av styret 2015
økonomi
Navn: Petter Gjelsvik
Alder: 25 år
Hjemsted: Linderud
Favoritthobby: Frisk luft
1. Hvor er du om 10 år?
Et sted i Norge med kort vei til
natur og helst kyst.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Inkludere ingeniørkadettene
i større grad enn i
tidligere, i forkant av,
og på Kadettsamfundets
arrangementer. Holde kadetter
i lupen og understøtte de andre
styremedlemmenes aktiviteter. I
tillegg løse en del administrative
oppgaver (hente kaffe, red.anm)
på en utmerket måte
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0630: Intervaller i kadettdreperen
0800-0845: Excel-kurs for 98,
introduksjon og standpunkt
0845-0900: rød-tid
0900-0945: Excel-kurs, «Excel som
motivasjonsverktøy»
0945-1000: rød-tid
1. Hvor er du om 10 år?
1000-1045: Excel-kurs, hvordan
Hovedinstruktør i excel på
implementere Excel i hverdagen på
Krigsskolen.
kompani-nivå.
1045-1200: Lunsj
2. Hva skal du bidra med
1200-1245: Excel-kurs,
som styrerepresentant i
gruppeoppgave:
Kadettsamfundet?
Fungere som Presidentens skattefut 1245-1300: rød-tid
1300-1345: Møte med staben hvor
og få alle grunker og slanter til å
vi utvikler en handlemåte for å få
gå opp.
tilbake kakao-maskinen.
3. Hvis du var skolesjef for en dag, 1345-1400: rød-tid
hvordan hadde timeplanen sett ut? 1400-1445: Excel-kurs, innlevering
av gruppeoppgave
0700-0745: oppstilling for ny
1445-1500: rød-tid
skolesjef med status fra samtlige
kull og innføring av rød-tid mellom 1500-1545: Evaluering og
45 og 00 hver time.
revidering av Excel-kurs med 360
tilbakemelding.
0745-0800: rød-tid
Navn: Lars Lian
Alder: 22 år
Hjemsted: Re
Favoritthobby: Klatring (og excel)
med den gemene hop.
0730: Refleksjonsnotat,
proteinshake og dusjing.
0800: Innlede det nye emnet
for operative kull: “Ingeniøren stammen i fremtidens forsvar”
0900: Avvikle all møtevirksomhet
for dagen og innlede anarki etter
mal fra fjellkurs vinter. Er noen
uenig kan de gå en annen vei.
1000: Refleksjonsnotat og lang
lunsj.
1200: Styrkeøkt med GIH
1330: Refleksjonsnotat,
proteinshake og dusjing.
1400: Skoleoppstilling i T1 med
refselser av ymse slag.
1700: Middag - italiensk sort.
1745: Deltar på SPUs
arrangement på T-10 med
påfølgende kvelds på
Theatercafèen - selvfølgelig med
både OT og reiseregning.
2100: Fikser bein
2130: Natta
sekretær
forposten
49
ETTER endt tjeneste
redaktør forposten
Navn: Oddar Kristiansen
Alder: 25 år
Hjemsted: Mo i Rana
Favoritthobby: Mat
1. Hvor er du om 10 år?
I en situasjonsbrief i Darfur som
holdes av en av Hærens fremste
underoffiserer med mye erfaring
fra det afrikanske kontinentet,
Sersjant Steiner.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Jeg skal ikke plage andre, jeg
skal være grei og snill... Forøvrig
publisere tre utgaver til.
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
“Min eller kadetten sin?”
Navn: Ibrahima Sulayman
Baboucarr Mboob (aka B.O.B
red.anm.)
Alder: 23 år
Hjemsted: Porsgrunn
Favoritthobby: Fotball
1. Hvor er du om 10 år?
Kompanisjef ute i avdeling.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Sammen med min NK og
styremedlem skal vi videreutvikle
idrettstilbudet som allerede er
på skolen, for å skape ytterligere
trenings- og idrettsglede hos
kadetten.
3. Hvis du var skolesjef for en
50
forposten
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0800-0830: Frokost
0830-0900: Sjekke mail
0900-1100: Møter
1100-1130: Lunsj (kylling, ris,
salat og to glass grapejuice. Sju
båter vannmelon til dessert)
1130-1400: Møter
1400-1500: Planlegging av
morgendagens måltider
sjef ilks
sjef spu
Navn: Bjørnar Riley
Alder: 24 år
Hjemsted: B-blokka
Favoritthobby: Randonee
1. Hvor er du om 10 år?
Alene og isolert på andre
uken i en nedsnødd snøhule i
Jotunheimen hvor jeg gjennom
refleksjon forsøker å kombinere
Nils Faarlunds naturlivsfilosofi,
Forsvarssjefens pedagogiske
grunnsyn og Langvads
svermdoktrine for å løse nye og
komplekse sikkerhetspolitiske
utfordringer.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Gjennom list, skjult propaganda
og splitt-og-hersk skal jeg
bli USAs skyggeguvernør i
Kadettsamfundet, som vil få det
å fremelske alt amerikansk som
sin nye kjerneoppgave. I tillegg
vurderer jeg å bruke noe tid
på SPU sin kjernevirksomhet,
nemlig hensynsløs analyse av det
internasjonale verdenssamfunnets
maktkamp.
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hva vill du gjort?
Jeg ville først innført obligatorisk
FYFO for alle kadetter fra 07300900. Deretter ville jeg signert
alle våpenlister selv. Til slutt ville
jeg fredet Velkomstuken for all
skoleaktivitet utenfor Linderud
for å spille Kadettsamfundet
enda bedre.
t.e.n minnefond
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0730-0800: 9-8 samling i
dronningens – taleførhet ved
skolesjef Voss (dagens ord:
moped)
0800-1230: Konfirmasjon for
gjennomgående.
1. Hvor er du om 10 år?
1230-1300: Hvil/lur
På landveien med to barn og
1300-1400: 9-8 lunsjsamling
kone på slep, lever dag for dag,
med historiefortelling ved
prøver å flykte de stadig økende
skolesjef Voss (dagens historie:
strålene.
Voss selvbiografi - en skolesjefs
beretning del 44)
2. Hva skal du bidra med
1400-1530: 9-8 gym. YOGA (ta
som styrerepresentant i
med stor sekk, yogamatte, hjelm
Kadettsamfundet?
Heve minnefondet til et nytt nivå. og 1 par M-77 i makkerparet).
15:30 – 18:00: ”Frivillig” 9-8
TEN - ”invester i deg skjøl”.
samling hjemme hos skolesjef
Uten om minnefondet vil jeg
være en støttespiller for de andre Voss – (dugnad)
styremedlemmene, samt støtte
løvinnene slik at deres ord også
blir hørt på skolen
Navn: Joachim Botnmark Voss
Alder: 28 år
Hjemsted: Jeg eier midlertidig
penthouseleiligheten i B-blokka
Favoritthobby: Guttungen,
Linderudsenteret og Tom Erling
Nilsens Minnefond.
forposten
51
ETTER endt tjeneste
ekstern koordinator
Navn: Kevin Haug Lamptey
Alder: 26 år
Hjemsted: Lørenskog
Favoritthobby: Støvsuge
1. Hvor er du om 10 år?
Profesjonell langrennsløper
med bacholergrad i ledelse og
landmakt.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Opprettholde god relasjon til
samarbeidsskolene og opprette
avtaler som gagner kadetten.
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0800-0900: Egendisp
0900-1100: Troppen i angrep
1100-1200: Lunsj
1200-1530: Troppen i angrep
Navn: Modar Ismail
Alder: Uten skjegg 18 år, med
skjegg 35 år
Hjemsted: Levanger
Favoritthobby: Snapchat
1. Hvor er du om 10 år?
Om 10 år jobber jeg som tolk på
asylmottaket i Levanger.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Sørge for at samtlige kadetter og
ansatte til enhver tid vet hva som
skjer framover. Samtidig spamme
Facebook, Twitter, Instagram,
Flickr, Tumblr og ikke minst
Snapchat med bilder og videoer
fra kaddens hverdag. (Helt til jeg
blir oppdaget av et eller annet
stort firma, og jeg kan leve av
Snapchat).
52
forposten
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0730-0900: Fri! Whoops, jeg
mente selvfølgelig studietid!
0900-0930: 9-8 samles til frokost
i BN-salen, samtidig som vi ser
opptak av kadett Nordrum sin
tale under Generalforsamlingen
for å få en god start på dagen.
0930-1000: Squatting kun iført
trange galla-bukser.
1000-1100: Fri disp, mens jeg går
rundt og mingler på modulbygget.
1100-1230: Lunsj
1230-1500: Gjennomgang av
hvordan gjennomføre IPB, og
hvorfor det er det viktigste
hjelpemiddlet Forsvaret har.
1530-1700: Felles middag for kull
Krebs på Døgnvill Burger.
1700-0200: Baråpning.
Obligatorisk oppmøte for 9-8.
pr-sjef
sjef löwelurken
Navn: Aksel Johnsrud
Alder: 23 år
Hjemsted: Kurland i Lørenskog
Favoritthobby: Surfing
3. Hvis du var skolesjef for en
dag, hvordan hadde timeplanen
sett ut?
0800-1530: FYFO
1. Hvor er du om 10 år?
Om 10 år er jeg forhåpentligvis
på tur.
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Jeg skal bidra med gode
forutsetninger for å skape godt
samhold på tvers av kullene.
Samtidig skal jeg bidra med
muligheter for å skape trivelige
minner.
arrangementsjef
Navn: Herman Anker
Alder: 22
Hjemsted: Oslo
Favoritthobby: Tinder
1. Hvor er du om 10 år?
På et arrangement
2. Hva skal du bidra med
som styrerepresentant i
Kadettsamfundet?
Frihet, likhet, brorskap.
3. Hvis du var skolesjef for en dag,
hvordan hadde timeplanen sett ut?
0800-1530: Knallhard lobbyering
for å fjerne Krigsskolens ansvar ifm.
statsbesøk og Stortingets åpning.
sjef messestyret
Navn: Mats Alvin Hansen
Alder: 21
Hjemsted: Bergen
Favoritthobby: Tinder
3. Hvis du var skolesjef for en dag,
hvordan hadde timeplanen sett ut?
0800-1000: Starte dagen med en
rykende kopp kaffe fra den nye
maskinen.
1. Hvor er du om 10 år?
1000-1145: Når kaffen har landet i
Fortsatt å finne i ingeniørgangen,
koppen, rulle i segway for å inspisere
hvor mesteparten av tiden går med til kadettene på oppstillingsplass.
å få tilgang til geolabben.
1145-1230: Innta Lunch
1230-1330: Lete etter flere
2. Hva skal du bidra med som
kaffekopper for å iverksette ny runde
styrerepresentant i Kadettsamfundet? med kaffe.
Bidra til at kadden får rikelig tilgang 1301: Gå til kaffemaskinen for å
til mjød og at Kadett MAX får en
bli skikkelig skuffet. KJERNETID
nydelig utsikt hver eneste øltime!
SLUTT.
Velkommen hjem til Linderud!
forposten
53
ETTER endt tjeneste
krigsskolens
krafttak
mot kreft
Krigsskolen samlet inn 228.315kr til Kreftforeningen!
KS Aksjonsløp. 65.000kr på 15 minutter.
Bøssebærere. 163.315kr på en formiddag.
Tekst og foto: Juni Nordrum, Krebs
54
I forbindelse med Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft, har kadetter og ansatte
ved Krigsskolen gjort en fenomenal innsats og på en
særdeles god måte utvist de holdninger og verdier som
skal kjennetegne vår profesjon. Da Krigsskolen fikk
spørsmål om å bidra til årets innsamlingsaksjon var det
ikke tvil om at dette skulle prioriteres, og at kadettens
ellers travle hverdag bare fikk bli enda travlere. Med
engasjement og iver tok Krigsskolen et krafttak mot
kreft og gjennomførte et meget vellykket aksjonsløp på
skolen og gikk med bøsser i Oslo sentrum.
Jeg vil trekke frem de tre løpsdeltagerne som samlet inn
mest under aksjonsløpet:
1. Simen Størkersen (Sønsteby): 8.955kr
2. Endre Saurstrø (Sønsteby): 5.472kr
3. Egil Daltveit (ansatt): 4.280kr
Ledelsens solide deltagelse, kadettenes engasjement
og ikke minst et par lettkledde infanterister trakk hele
skolens oppmerksomhet mot kreftsaken. Til start stilte
blant annet skolesjefen, stabssjefen, sjef studieseksjon,
avdelingssjefene og toppede lag fra samtlige kull. Resten
av skolen møtte opp for å heie, og sponset løperne
flittig med en gitt sum per gjennomførte runde. På de
15 minuttene løpet varte samlet vi inn 65.000kr til
Kreftforeningen!
HVA GÅR PENGENE TIL?
Kreft kan snu livet opp ned. Kreftforskning kan snu det
tilbake.
forposten
Lørdag den 21. februar inntok Krigsskolens yngste
kull (Krebs) Oslos gater for å samle inn penger til
Kreftforeningen. Kadettenes pågangsmot, iver, stahet og
sosiale ferdigheter viste seg å komme godt med i rollen
som bøssebærere. Denne lørdagen samlet kadettene inn
163.315kr til Kreftforeningen.
Kreftforeningen setter i år fokus på det faktum at
kreft rammer forskjellig, og pasienter kan derfor ikke
behandles likt. Pengene som samles inn under Krafttak
mot kreft 2015 går til forskning på personlig tilpasset
kreftbehandling. Denne saken er det viktig å ta et krafttak
for, og det gjorde Krigsskolen med glans og glede - og et
samlet resultat på 228.315kr!!
(S)OP-06
Inspirert av OP-5 (op5.no), krimbloggen til Aslak Nore og
Asbjørn Slettemark, ønsker Forposten å skape et lignende
alternativ til kadetten med fokus på underholdning i bokform,
så vel som på film og TV som kadetten kan forbarme seg over
mellom slagene i Løwens og den evige PBP.
Tekst: Petter Gjelsvik, Storsveen
Miniserie: Apokalypse – verden i krig (2009, NRK nett-TV)
Fransk produksjon med retusjert og farget arkivmateriale fra andre verdenskrig. En velfortalt miniserie
som starter med Hitlers maktkamp i 1933, opptakten til krig og krigshandlingene til og med 1945.
2015 - 70 år etter andre verdenskrig
Frigjøreren fra sør mot nord
“The Liberator: One World War II Soldier’s 500-Day Odyssey from the
Beaches of Sicily to the Gates of Dachau” - Alex Keshaw (2012)
Fra og med Band of Brothers kom i 2001 og fjorårets
70-årsjubileum for operasjon Overlord 6. juni 1944 har
det vært mye fokus på krigshandlingene som foregikk fra
Normandie, gjennom Frankrike, Nederland, Belgia og
Tyskland til Berlin. Faktumet at Tyskland med invasjonen
fra nord, drev en tre-frontkrig ser tilsynelatende ut til å
bli dels gjemt bort bak de som inntok Omaha Beach den
6. juni.
På dette tidspunktet tapte Tyskland allerede terreng mot
Sovjetunionen i øst (etter nederlaget ved Stalingrad 2.
februar 1943) samt drev innbitt forsvarsstrid mot en
alliert landgang i Middelhavet mot Sicilia og Italia. Dette
sistnevnte felttoget er arenaen for skildringene til U. S.
Army-offiseren Felix Sparks.
Tre anbefakte dokumentarer
på NRK Nett-TV:
Joachim Rønneberg – den
siste sabotøren (2015)
23 år gammel leder Rønneberg
operasjon Gunnerside imot
Vemork. I anledning hans
95-årsdag ser man operasjonen
gjennom hans øyne.
Til fjells med Claus Helberg
(1989)
Sersjant under sabotasjeaksjonen og senere sentral
bidragsyter til oppbyggingen
av DNT.
Jens-Anton Poulsson –
tungtvannsabotør og
fjellmann (2008)
Leder for Operasjon Grouse,
fjellmann og senere oberst.
Fremhever hans verdisyn
rundt å leve i fjellet og
være en militær leder under
vinterforhold.
gjenspeiler Sparks egne opplevelser og skildringer
av kampene i samtidig som den gir et overblikk om
offensiven som gikk fra sør til nord. Tapstallene, midlene
brukt og hvor innbitt kampene var er overveldende.
Og da spesielt slaget om Monte Cassino i Italia ved
Gustavlinjen.
Ikke lenge etter møter Sparks avdeling opp ved
konsentrasjonsleiren Dachau, hvor en gjennom lesningen
får en forståelse av hvor uvirkelig og umenneskelig en
slik opplevelse må ha vært. Scenene fra Martin Scorseses
Shutter Island fra 2010 gir en viss indikasjon på
elendigheten og brutaliteten som møtte Sparks avdeling
i leiren.
Boka gir et godt innblikk i kampene i sør-Europa og
Felix Sparks får sin ilddåp i operasjon Husky og står dermed et viktig bidrag for å synligjøre veien mot Roma
senere alene som kompanisjef i slaget om Anzio. Boken og Dachau.
forposten
55
ETTER endt tjeneste
TDG “PBP trinn 0”
Forposten jobber iherdig med å utarbeide håndbøker, reglementer og SOP/THL som Hærens
Våpenskole ikke tar seg bryet med å lage. HVS lar ikke være fordi disse instruksene ikke er
viktige, men mest fordi de kun gjør seg gjeldende på Krigsskolen. Det nyeste prosjektet er å
skrive Plan- og besluttningsprosessens trinn 0, og der trenger vi lesernes hjelp. Trinn 0 er et
særdeles viktig punkt av PBPen, er ikke beskrevet i noen som helst instruks, og er kun et trinn
som savnes av kadettene her ved Krigsskolen. For å sette leseren i rette sinnstilstand for analytisk
problemløsning velger vi å gi dere oppgaven i å beskrive trinn 0, som del av en slags TDG.
Hva er trinn 0 og hvorfor trenger vi det? Vel, se for deg følgende scenario:
Du er en selektert og relativt oppegående kadett ved Hærens Krigsskole på Linderud og er
i oppstarten av andre semester av din utdanning på operativ linje og opplever følgende:
Tekst: Oddar Kristiansen, Linge
Foto: Arkiv
I forrige uke ble jeg tvangsfora 163 slides fra en
(Power)Point-presentasjon om hvordan ”Plan- og
beslutningsprossesen for kompani og eskadron” bør og
skal gjennomføres. En såkalt ”skolens løsning” eller fasit
om du vil, med forbehold om at du skjønner at ”du må
tenke sjæl” og at du skjønner at PBP ikke bare er som
UTS, ei heller som den planleggingen du har vært vant
med fra en eventuell tidligere avdeling, ”men det er noe
mer!” Jaja, nok om det.
Denne uken skal jeg nemlig gjøre PBP i praksis på
et oppdrag som skal gis i Bataljonssalen 0800-0900.
Skoene er pusset, jeg er ferdig med frokosten og har en
god halvtimes tid hvor jeg kan reflektere over hvilken
betydning PBP har for min lederutvikling mens jeg står
i kø ved kaffemaskinen. Etter 25 minutter og det er min
tur er maskinen i en tilstand av klikk – forkiling. Jaja, om
det var én ting jeg lærte fra semester 1 var det å ta høyde
for friksjon og jeg nøyer meg med Coop-kaffen jeg har
på termosen min og trasker mot Bn-salen.
Vel på plass i Bataljonssalen observerer jeg at IK får fire
runder med ”prøv igjen” på avmelding med påfølgende
blodstrekk for å tiltale Rittmesteren som Kaptein. Hmf…
at ikke IK ser kavalerisnora tenker jeg for meg selv. De
er jo beordret til å gå med den ene og alene for at resten
av oss skal vite å ta hensyn til at de er annerledes. Jaja –
jeg tar fram stridsmeldingblokka og heller en kopp kaffe
fra termosen og er klar for å motta ordre.
56
forposten
”Greit” starter Rittmesteren, ”da har taktikkseksjonen
i samråd med emneansvarlig i emne 1 og ledelsesutfordringsseksjonen bestemt at dette ordremøtet skal
holdes på en slik måte at det på ingen måte skal være
et eksempel til etterfølge. Hensikten er ganske enkelt at
dere må være forberedt på at ute i bruket kan dere motta
mye rart av ordrer, så det er greit at dere forberedes
på det med en gang”. Jaja – tenker jeg for meg selv.
Rittmesteren fortsetter: ”Og selv om PBP ifølge håndboka
sier at man skal analysere to nivåer
opp, så vet vi jo fra tysk tradisjon
at det er prekært å analysere så
mange trinn opp som er nødvendig.
Derfor kommer vi til å meddele
oppdrag og hensiktsformuleringene
til alle bataljonene i alle brigadene
i alle divisjonene, og analysere
høyere oppdrag og intensjon
opp på militærstrategisk nivå
ved å analysere utdrag fra
dagbøkene til statsministeren og
forsvarsministeren. Disse kommer
vi ikke til å presentere, men kun
legge ved som vedlegg”. Jaja – jeg
har jo skrevet litt dagbok selv, så
utgangspunktet mitt er sikkert greit
nok.
Ordremøtet går sin gang og jeg
noterer flittig underveis, især
Fritz ser dumt på meg. ”Det er jo det som er trinn 0
av PBP, det må du finne ut av sjæl”. ”Hvordan?” spør
jeg med en anelse av at dette ikke blir så enkelt som jeg
hadde forestilt meg. ”Jeg har ingen aning, men hvorfor
tror du vi har fått tre uker på en 5(6)-trinns PBP, som på
Rittmesteren melder ”Ordre slutt – spørsmål om 5 en eksamen skal være gjennomført på cirka 4-6 timer?”
minutter”. Jeg ser på den lange listen min med spørsmål, sier Fritz og går til lunsj.
samt ser jeg på klokken at det er fem minutter til lunsj
(tross at ordremøtet skulle være ferdig 0900). Rundt Jaja – tenker jeg der jeg står. Hva gjør jeg nå?
meg ser jeg mine medkadetter som ser selvsikre ut og
når fem minutter har gått er det ingen andre som har Dette er problemstillingen kadetter står overfor hvert år
noen spørsmål så jeg lar det ligge og tenker at jeg tar det – og det finnes ingen SOP for hvordan å løse problemet.
med læringsgruppa i lunsjen. ”Greit – spredning” melder Send oss din løsning! Løsningsforslaget må forklare
følgende, gitt at du nettopp har mottatt en ordre fra
Rittmesteren fornøyd. Jaja – jeg fikser vel dette.
taktikkseksjonen som i eksemplet:
”Hei Fritz!” roper jeg idet jeg ser han er på vei ut døra. - Hvordan går jeg frem for å finne ut hvem jeg er i
”Ja?” han snur seg mot meg. ”Det var et par ting jeg ordren?
innså at jeg ikke fikk med meg, så jeg lurte på om du - Hvordan går jeg frem for å finne ut hvordan min
visste det? Vel, for det første så fikk vi beskrevet fienden organisasjon faktisk ser ut, og hvilke kapasiteter jeg har
som en generisk russisk motorisert brigade, men vi har (en komplett og korrekt OOB)?
fått utlevert sju forskjellige kilder på hvordan denne - Tilsvarende for fienden; hvordan går jeg fram for å finne
generiske fienden er oppsatt – ingen av kildene sier det ut hvordan fienden er organisert og hvilke kapasiteter
samme. I tillegg er ingen av dokumentene nyere enn han besitter?
1972. Han sa spesifikt at vi skulle ta utgangspunkt
i at konflikten var anno 2014 med dagens utstyr og Løsningsforslagene blir målt etter følgende kriterier:
teknologi. Og for det andre så ser jeg at jeg har skrevet - Hvorvidt de fører til merarbeid, kontrameldinger eller
opp oppdragene til 26 forskjellige kompanier, men jeg annen form for friksjon for resten av kullet.
vet ikke hvilket kompani som er mitt. Og hva menes - Hvorvidt den faktisk er gjennomførbar for enhver
med standard oppsatt Panserbataljon? Skal jeg ta kadett som eventuelt måtte begynne på skolen her.
utgangspunkt i Panserbataljonen i Brigaden slik den - Hvorvidt resultatet fra løsningen faktisk gir godt nok
er i fredstid, eller skal jeg ta utgangspunkt i oppsettet planleggingsgrunnlag til at ordren din blir godkjent av
for hvordan den skal se ut i en fullskala krig??” taktikkseksjonen.
spørsmål. Etter hvert som jeg ser at spørsmålene blir flere
og flere ser jeg bekymret rundt på medkadetter, men de
bare nikker anerkjennende. Jaja – jeg får spørre noen i
læringsgruppa etterpå, de ser jo ut som de har kontroll.
Send inn forslag til [email protected]
forposten
57
ETTER endt tjeneste
informasjon om prosjekt fmr
Tekst: Bjørnar Riley, sjef SPU og prosjektleder
Forsvarsministeren varsler store endringer i Forsvaret, og
Forsvarssjefen legger frem sitt fagmilitære råd 1. oktober
i år. I SPU vil vi være med å påvirke dette rådet.
Etter en workshop i januar landet vi på fire hovedtemaer
som vi har fordypet oss i: fysiske krav, gjennomgåendeordningen, stridsvogn og outsourcing av utdanningen
ved Krigsskolen. Det ble delt opp i fire temagrupper som
hver fikk en ansatt på skolen som POC innenfor det
respektive temaet. Dette prosjektet har som et av sine
viktigste mål å representere kadettmassens stemme. Det
ble dermed gjennomført en stor spørreundersøkelse på
skolen hvor hele 158 kadetter deltok. Dette er vi svært
godt fornøyd med, ref. Silje Willassens takketale under
Gylne Løwe-middagen.
tilliten i organisasjonen.
• 80% er noe eller helt uenig i at outsourcing av
eksempelvis ledelsesfaget til BI vil være positivt for
kadettens militære lederskapsutvikling.
• Blant ni forskjellige styrketester blir medisinballstøt,
stille lengde og benkpress rangert som de tre minst
relevante som fysiske tester i Hæren.
• Det er stor forskjell på hva de som går 3-årig og de som
går 4-årig mener om gjennomgåendeordningen.
Neste steg er å ferdigstille produktene våre, noe som
forhåpentligvis har skjedd når denne utgaven har gått
i trykken, og så distribuere disse til relevante personer
og organisasjoner, blant annet Krigsskolens ledelse og
fagforeninger. Da prosjektgruppa skal representere
kadettmassens stemme, vil vi selvfølgelig også presentere
produktene og funnene våre for kadettene og ansatte på
Jeg vil trekke frem noen spennende enkeltresultater:
• 91% av kadettene sier de trener tre eller flere ganger skolen ved en passende anledning.
i uken.
• 80% er noe eller helt enig i at kvinner og menn bør ha Jeg ønsker til slutt å sende en takk til skolesjefen
og ansatte på skolen for god veiledning og støtte til
de samme fysiske kravene.
• 95% mener at offiserer ikke kan tillate seg å være i hele prosjektgruppen, en takk til alle som svarte på
spørreundersøkelsen, og ikke minst en takk til alle
dårligere form enn underbefal og soldater.
• 92% er noe eller helt enig i at kvotering undergraver kadetter som er bidragsytere i Prosjekt FMR.
58
forposten
Neste utgave:
“Teknologi muligheter og begrensninger”
En gjennomsnittlig smarttelefon har idag flere tusen
ganger mer prosessorkraft enn datamaskinene som fikk
Apollo 11 til månen. Utviklingen av teknologien foregår
i en forrykende fart og spørsmålet er om vi henger med
i svingene.
Noen tanker:
- Opprørere bruker Twitter til å dele informasjon på
et øyeblikk og sosiale medier generelt har fått mye av
”skylden” som viktig bidragsyter for den voksende
uroen i Midtøsten.
- Det påstås av enkelte kilder at terrorgrupper som
eksempelvis Al Qaeda får over 80% av nødvendig
informasjon gjennom Open Source Intelligence, altså at
det ligger åpent på internett og det eneste de trenger å
gjøre er å lete.
- Det ble nylig påvist at ”Noen André” har satt opp
GSM basestasjoner i Oslo sentrum og drevet spionasje
på GSM-nettet. En trussel som nylig avtroppede
sjef for Etterretningstjenesten, Generalløytnant Kjell
Grandhagen, poengterte under sitt foredrag på Oslo
Militære Samfund 16. mars: “Nettverksbaserte
etteretningsoperasjoner er nå, sammen med terror, den
mest alvorlige, akutte trussel mot norske interesser.”
- Soldater og befal i Norge har gjennom en
sikkerhetsmelding fått klar beskjed om å ikke reise
i uniform på grunn av risikoen det medfører, men det
flagges over en lav sko i sosiale medier hva man har av
yrke (og Forposten legger ut bilder av dere fra tid til
annen).
- Krigsskolen gjør millioninvesteringer i teknologiske
nyvinninger for å få en god “taktisk trener”.
- NorBMS gjør at man kan ha kontroll på andre egne
styrker på en helt annen måte enn før.
Her ser vi at det er flere aspekter man kan diskutere
rundt bruken av teknologi; operativ evne, sikkerhet, eller
kanskje som pedagogisk hjelpemiddel. Det er i det store
og det hele et nærmest utømmelig tema, og det står kun
på kadettens kreativitet.
Send ditt bidrag til [email protected]
forposten
59
ETTER endt tjeneste
trykket - talt, men tenkt?
Profesjonen er litt som høna
eller egget, eller hvor stor er
en fisk, mener Torstein Løver,
det kan han siteres på sa han.
Kadett Karlsen om
hvordan det ikke er å være
indoktrinert: “Fy faen, FFOD14
irriterer meg. Varmluft.com”.
Kadett Malmanger: “DET E
FAAN IKKJE SUNT MED 15
TIMAR SØVN I DØGNET SKA
EG SEIA DEG!”
Kadett Nordrum fikk
“extremely obese” som
resultat på InBody, hvorpå
Kadett Hoffengh svarer: “jeg
forbinner extremely obese
med at man må gå ned sånn
40kg... Men du trenger jo
bare gå ned fire!”
Kadett Nore: “Så trist livet
er egentlig. Eneste jeg har å
gjøre etter skolen er å sitte
i Haakons å drikke kaffe”.
Kanskje du kan begynne å
trene da, Nore.
“Hvor blir de av?” Kull
Storsveen underveis i
skimarsjen.
Kadett Øverland på Vinterstrid
under AAR i EXCON:
“... kompaniet har til denne
fasen vært gjennom mye,
det har vært hardt. Ikke for
kompaniet, men for hjernen
min...”
Kadett Bruland: “... Men det
har jo Aslan tenkt å motvirke”
Kadett Stien: “Aslan??”
Kadett Bruland: “Usman!
Aslan er jo den løven det”.
“Jeg er IKKE ute etter at dere
skal lykkes”. Major Wold til
ingeniørkaddetene under PBPundervisning.
Rittmester Sigbjørn Halsne
under COIN-forelesning: “Eg
e ikkje ein sånn moderne
hipster så eg lese ikkje så
mange blogger”.
SPU-sjef Bjørnar Riley: “Du
kan ikke kritisere USA og
samtidig leve i frihet...”
Tor Erik Hansen reflekterer
rundt norske offiserer: “Vi er
den mest ubrukelige hæren
jeg har sett på mange år når
det kommer til COIN, HILSEN
MEG!”
Kadett Gjørv reflekterer rundt
det å være halvveis ferdig på
KS: “Det er INGEN på skolen
her som har imponert meg”.
Njål i helplenum til Linge:
“(Stillhet ca. 5 sekunder)
Hva heter det på norsk?
Jeg har blitt så dårlig på
norsk. Konflikt heter det!”
Kadett Karlsen: “Ja, det er
stor forskjell på conflict og
konflikt”.
“Assa, når fienden itj e på
heimebane, e’n på bortebane”
Godt resonnert, Kadett Ismail.
Daniel Rikstad: “Eg tror ikkje
eg hadde bestått oppkjøring i
dag fordi nå kjøre eg så jævla
gangstah”
“Æ vet ikke om dere vet
om det? Men Kim og æ e to
forskjellige personer”. Kadett
Swan om Kim og han selv
som veiledere.
Kadett X til Kadett Y på
tilbakemelding: “Du er en
likandes kar... Du er en
hyggelig kar å møte i mørket”.
“Jeg tenker at jeg som sjef
messestyret vil sørge for at
kadettene drikker generelt
mer”. Kadett Aase sin appell
under Generalforsamlingen.
Da Kadett Malmanger og
kadett Haavol MÅTTE blåse
ut ekstra energi på fjellkurs
vinter og lagde telt-rave,
kom det fra Kadett Stenbergs
(forlengst) igjenzippede
sovepose: “Det er faen ikke
sunt med så mye frisk luft...”
“…From the proceeding
discussion, I derive the
following proposition...»
COIN-Kalyvas etter 131 sider
med varmluft.
“Jeg var KTS Stridskurs da jeg
ble født” - Fritz Bugge. Vi får
nå se...
Lene Bomann-Larsen
oppsumerer COIN etter en økt
med Tor Erik Hanssen: “Hvis
du vil vinne hearts and minds
- som regel funker det å ikke
bombe og sånn...”
Kadett Haavoll under
tilbakemelding ved endt
metodekurs: “Jeg må si jeg
synes det er ganske slitsomt å
bruke studieteknikk, fordi jeg
må huske det jeg leser...”
“Det står en del bra i de
instruktørbøkene - hvis man
gidder å lese dem da. Det
er det jo ikke så mange som
gjør.” - Morten Karlsen
Kadett Karoliussen har jevnt
over levert 100% på dagens
prøver på skytterkurs CV-90.
En dag han får tilbake prøven
med 100% rett finner han selv
en feil. Karoliussen: “Lærer,
jeg har en feil på denne
prøven.” Instruktør: (Klapper
Karoliussen på hodet) “Det
går bra, du skal få beholde
det poenget siden du er en så
flink og ærlig elev.”
“Dette er Hansa - glir rett ned
og blir der.” Bergenser under
Juleguttenes ølsmaking.
Flere gullkorn fra kadetter, eller instruktører?
Send inn bidrag til [email protected]
60
forposten
1) Hva heter Trondheims hovedarena for
13) Sett bort fra Svalbard, hva heter Norges største
vinteridrett?
øy?
2) Hvilken annen meget kjent norsk forfatter gikk
14) Kolinda Grabar Kitarovic er første kvinnelige
Henrik Ibsen på Heltbergs studentfabrikk sammen
president i hvilket europeisk land?
med?
15) Hvilket politisk system har Russland?
3) Og hva heter Ibsens første skuespill?
8) Hvor går lutfstrømmen raskest på en flyvinge?
4) Synlig lys utgjør kun en liten del av det elek-
9) Hvilket tre i bjørkefamilien kalles også kjer-
tromagnetiske spekteret. Hvilken type stråling har
ringris?
16) Hvor mange lag er med i fotballturneringen
lengre bølgelengde enn synlig lys, og hvilken har
kortere?
Champions Leauge når utslagsrundene starter?
17) Hva heter Norges nest høyeste fjell, og i
10) Regjeringen og Venstre er enige om at Norge
hvilken kommune ligger dette fjellet?
skal ha 12 politidistrikter i fremtiden. Hvor mange
5) Hva het paven som ble valgt 26. august 1978,
har Norge i dag?
men som døde bare 33 dager senere?
18) Hvilken tittel har den øverste geistlige lederen
for Den engelske kirke?
11) Hvor mange kroner finner du i Norges riks6) Hvilken norsk festning har vært beleiret seks
våpen?
19) Hva het kona til Einar Gerhardsen?
12) Hvor gammel var Jeanne d’Arc da hun ble brent
20) I hvilket stort selskap heter toppsjefen Satya
på bålet?
Nadella?
ganger, men aldri inntatt?
7) Hva heter dette legendariske slottet som ligger
utenfor Aberdeen?
19-20 poeng: Graulerer! Du må etter all sannsylighet være MAJOR i den norske hær. 16-18 poeng: Nære på! Du får nøye deg med å bli FORSVARSSJEF for
denne gang! 12-15 poeng: Uflaks med spørsmålene? Det er lett å skylde på andre enn seg selv, og du er sannsynligvis KADETT! 8-11 poeng: Ikke helt rett,
men ikke helt feil heller! Du er sannsynligvis KULLSJEF! 5-7 poeng: Fikk du ikke med deg spørsmålene? Det er fort gjort å miste nattesøvnen når en baby eller
to plutselig dukker opp, du er sannsynligvis INSTRUKTØR! 1-4 poeng: Det finnes en verden utenom kopimaskiner og datamaskiner, opp med øynene! Du er
sannsynligvis LÆRLING! 0 poeng: Hopp i havet! Dette var vel som forventet av en kadett ved SJØKRIGSSKOLEN.
20) Microsoft
kombinerer trekk fra presidentstyre og parlamentarisme 16) 16 lag 17) Glittertinden, Lom kommune 18) Erkebiskop av Canterbury 19) Werna Julie Gerhardsen
trikt 11) To kroner, en på løvens krone og en stor helt øverst 12) 19 år 13) Hinnøya 14) Kroatia 15) Russland har et semipresidentalistisk politisk system som
beveger seg med samme fart gjennom luften, må luften over vingen bevege seg raskere enn luften nedenunder 9) Dvergbjørk 10) I dag har Norge 27 politidisCastle 8) Luft som passerer over vingen skal passere over en lengre strekning vingeoverflate, enn luften som passerer under vingen. Da begge sider av vingen
1) Granåsen 2) Bjørnstjerne Bjørnson 3) Catilina 4) UV-stråler har kortere og infrarødt lys har lengre 5) Johannes Paul 1. 6) Fredriksten festning 7) Dunnottar
forposten
61
ETTER endt tjeneste
Sk
ilt ved
fødselen
Einar Tørnquist
Jon Cryer
Kjetil Enstad
Agnes Kittelsen
Kadett Blikra
62
Kadett Hoffengh
Peeta
Kadett Schartum
Kadett Svanholm
Kadett Bolle
???
forposten
Messi
Kjenner du en kjendis? Eller
noen som har en tvilling de
ikke var klar over at de hadde?
Send bilde inn til forposten@
gmail.com!
Skolens
Løsning #5
Om ikke skolen har en løsning, er det i alle fall ingen tvil om at kull Krebs har...
Har du blitt tildelt skolens løsning? Del den med oss!
Send inn bidrag til [email protected]
forposten
63
Hvis du trodde
DU KUNNE
VINTERBEKLEDNING...
SÅ VIL DISSE TO
GJERNE SNAKKE
MED DEG!
For alt vi har. Og alt vi er.
FORSVARET
reisebrev
R e t u r a d r e s s e :
F o r p o s t e n
Postboks
42
Linderud
0517 Oslo
66
forposten
`