Les Kirkebladet nr. 3 - september 2014 - værøya.no

NR. 3
SEPTEMBER 2014
58. ÅRG.
2
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Skynd deg
å elske
Det var søndag for en uke siden. August
måned var ikke helt fersk, men på ingen
måte gammel. Solen skinte over Røst,
som den har gjort mye sommeren 2014.
For en sommer det har vært i nord!
Utenfor huset mitt, den gamle legeboligen, er det en veranda som vender mot
veien. På solrike dager tar jeg gjerne med
meg radioen min ut og ligger langflat
og nyter solstrålenes kjærtegn, mens jeg
prøver å ikke være så alt for synlig fra
veien. Denne søndagen lå jeg og lyttet til
Søndagsavisen på radio P2. Jeg er veldig
glad i radio og P2 er min favorittkanal
med sine mange gode og dyptpløyende
programmer. Mellom to innslag spiltes
plutselig Tove Jansons vakre og melankolske høstvise.
”Jeg leder efter noget, som vi måske
glemte helt, og som du kunne hjælpe mig
at finde.
En sommer går forbi, den er så alt for
kort, den er drømmen om det, vi kunne
vinde.
Men du vil måske komme før skumringen
bli’r blå og før engene er tørre og tomme.
Måske finder vi hinanden, måske så vi hitter på, så det blomstrer dagen er omme.
Skynd dig nu elskede, skynd dig at elske.
Dagene mørkner minut for minut.
Tænd vore lys, vi nærmer os natten,
snart er den blomstrende sommer slut.”
Det er i sannhet en tid for alt, og sommerens tid er nok over da denne utgaven
av menighetsbladet ligger i postkassene
rundt på Værøy og Røst. Å forholde seg
til årstidenes skifter og livets kontraster er
noe vi mennesker bare må lære oss å leve
med. For vi har ingen garanti for morgendagen. Mange kjenner følelsen at livet
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 plutselig endres, på godt og vondt. Som
sokneprest på Røst ønsker jeg å forkynne
Guds nåde og nærvær gjennom det som
møter oss. For min tro er at Guds kjærlighet til oss aldri endres. Særlig ønsker
jeg å bidra til håp og trøst for alle dem
som har tungt å bære. Jeg håper og tror
at kirka på Værøy og Røst er et sted for
håp, trøst, nåde og nærvær, et hellig rom
som forkynner Jesu nærvær gjennom alle
livets sider.
Vår fordring som mennesker er å la kjærligheten brenne og banke i oss, en kjærlighet som vi tar med ut i våre hverdager.
Å elske Gud og sin neste er Jesu radikale
budskap til oss, en oppgave vi aldri blir
ferdig med. Når det stunder mot høst og
det mørkner så håper jeg vi tenker litt ekstra på dem som er ensomme, som sørger
3
og som har tungt å bære. En kaffekopp og
noen ord kan bety mye. La oss se dem vi
har rundt oss. Selv om vi ikke skjønner
alt hva livet bringer, så er mitt håp og
min tro at vi en gang skal skue ansikt til
ansikt. Paulus skildrer det så vakkert i sitt
brev til Korinterne:
”Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da
skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg
stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik
Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten!”
Jeg ønsker dere alle en velsignet høst.
Gaute Granlund
Sogneprest til Røst
Bibelhistorien fortalt med bilder !
Actionbibelen, som kom ut tidligere i år, inneholder over 200 fartsfylte bibelfortellinger i
kronologisk rekkefølge. Denne spennende blandingen av fengslende fortellinger og dramatiske
bilder, appellerer til alle – uansett alder.
Actionbibelen formidler de bibelske sannhetene
på en klar og kraftfull måte, og fortellingenes
kronologiske rekkefølge gjør det enkelt for leseren å følge Bibelens historiske flyt.
Bibelen inneholder hele 750 fargerike, actionfylte sider med bibelfortellinger. Kan bestilles
fra Hermon forlag: hermon.no/actionbibelen
4
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Gjennom denne artikkelen forteller Valter Berntsen ivrig om minnene fra barndommen.
Foto: Jan-Erik Indrestrand
Bestefar var Oluf Ørnefanger
Jan-Erik Indrestrand
Det er ikke mange som har startet dagen
med å gå inn på kjøkkenet for å hilse på
levende ørner. Værøyværing Valter Berntsen glemmer aldri høstdagen da bestefar
Oluf satt ved kjøkkenbordet mens dagens
fangst spradet rundt i det lille rommet.
Seks havørner med vingespenn på godt
over to meter var et majestetisk syn.
I dag er 75-åringen Valter Berntsen pensjonert fisker med pasjon for oppveksten
og kampen for tilværelsen ytterst i havgapet mot Nord-Atlanteren. Frem til han
var 20 år bodde han i Mostad på Værøy.
Langt inn i vår tid var grenda en av de
største i øysamfunnet, men rundt 1960
var det bare noen få eldre igjen. Havneforhold, fiskemottak, skole og butikker
på Sørland på Værøy gjorde at Mostad
ikke holdt stand mot storsamfunnet. Nå er
Valter en av de siste som kan fortelle om
kvantespranget fra gammel til ny tid. Han
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
5
kan fortelle mye; om gammeldags byttehandel, om båter fullastet med sankede
sjøfuglegg, om lundefangst og høyslått i
stupbratte fjellsider. Og om ørnefangst –
med bare nevene.
Eksklusiv sopelime
– Vi laget aldri sopelimer i Mostad, sier
plutselig Valter mens båten duver i småbølgene og vi ser opp mot ørneparet som
kretser over Nupen.
Ukjent opprinnelse
Ingen vet når ørnefangsten startet og
hvordan fangstmetoden utviklet seg.
Fangstformen skal Værøyfolket ha vært
alene om og den er beskrevet allerede
på 1600-tallet. Da hadde ryktet om
fangstmetoden nådd Vatikanet og et reisefølge kom for å se på saken. Lokalhistoriker Dag Sørli (1940-2012) har fortalt
om kilder fra 1666 som omtaler reisen der
Franseco Negri bekrefter at fattige bønder
og fiskere fanget ørn med hendene.
Han forteller at de kreative ørnefangerne
solgte en ørnevinge for 50 øre. Vingen
var et ypperlig redskap til å feie gulv og
trapper med.
– Vingene kunne være godt over en meter
hver og de største fjærene kunne være fingertykke innerst ved vingefestet, minnes
han.
Ørn ga bi-inntekt
– Når sjøfuglene klekket eggene sine var
himmelen svart av lunde, alke og lomvi,
forteller Valter Berntsen. Fuglene hadde
kort veg til matfatet utenfor de stupbratte
Værøyfjellene. Men, både ved reiret, i
lufta og på vannflaten var det farer som
truet. Den majestetiske havørnen var nok
den største trusselen.
Havørnene hadde god mattilgang og
myndighetene bidro utover på 1900-tallet
med sponsing for å balansere bestanden
av de ulike artene. Valter husker at hans
bestefar Oluf fikk to kroner for hvert sett
med ørneklør han leverte på lensmannskontoret. På en god høst kunne Oluf tjene
opp mot 100 kroner. Det var penger som
kom godt med.
Høstsyssel
Det var på høsten at ørnene på Værøy
selv ble utsatt for fare. Når høststormene
raste og det var utrygt å leggja utpå gikk
mannfolkene på ørnhus.
– De gikk som regel to sammen, forteller
Valter. Han husker hvordan bestefaren
gjorde klar den store petromaxlykten og
la i veg tidlig på morgenen før det ble
lyst. Den ene av mennene la seg til rette
i det lille steinrommet, nærmest som en
enmansbunker med et lite kikkhull, mens
den andre la en helle på plass over hodet
på ørnefangeren og gikk hjem.
Tålmodighetsprøve
Høsten var en tid med magrere matauk
for de store fuglene og da ble slakteavfall
fra sauene et nyttig biprodukt for ørnefangerne. Innmaten fra sauene ble sammen
med annen åte lagt ut over tid i steinura,
slik at både ravn og ørn ble vant til å
finne mat. Når høstmørket kom for fullt
6
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
startet ørnefangsten og da ble det festet
et tau til åtet. Når ørnen satte seg på åtet,
dro ørnefangeren åtet til seg, grep ørnen i
klørne og dro den inn i ørnhuset.
– Det kunne bli lange dager i ørnhuset,
forklarer Valter Berntsen. Uansett om det
ble fangst eller ikke, så måtte ørnejegeren
sitte i ørnhuset helt til det ble mørkt igjen,
før han kunne gå ut.
– Det kunne være et voldsomt spetakkel
å være på ørnhus, forteller han. Bestefar
Oluf så jo ingenting der han satt. I stupmørket inne i ørnhuset måtte han være
både smart og snar før han slo til.
Valter Berntsen forklarer at ørnefangeren
måtte stengte igjen kikkeluken sin mens
han satt i fangsthulen.
– De tettet åpningen med torv og satt og
ventet på fuglene uten å se noe. Spetakkelet var det ravnene som sto for. De var
som regel førstemann på åtet og når de
stilnet av måtte Oluf skjerpe sansene.
– Vi barna satt alltid med stor øyne og
ørene på stilk når Oluf fortalte om dramatikken i ørnhuset, minnes Valter. Når
ørnen landet dro Oluf i linen hver gang
han fornemmet at ørnen hevet hodet for
å svelge åtet. Sakte, men sikkert ble det
dratt i snøret. Og så måtte Oluf være
lynsnar. Dytte bort torven. Gripe ørnen
Slik ser ørnhuset ut, sett utenfra. Begge foto: Jan-Erik Indrestrand
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 i klørne. Dra ørnen inn med en hånd.
Lukke torvluken igjen for ikke å avsløre
seg for ravner og andre ørner. Drepe eller
binde ørnen. Og så være klar
til ny fangst.
Glemmer aldri 1946
– Jeg glemmer aldri da Oluf
Ørnefanger kom hjem med
seks levende ørner.
Valter Berntsen stopper opp
å snakke. Det er som om han
spoler tilbake i hukommelsen
til høstdagen like etter at han
selv hadde begynt i første
klasse på skolen i Mostadgrenda. Oluf hadde løsnet litt på knutene
for ørneklørne så fangsten kunne spasere
rundt på kjøkkengulvet.
– Ørnene var veldig rolige. De bare sto
der og flakset ikke med vingene. Oluf tok
en av ørnene opp og bredte ut vingene så
vi ungene fikk se hvor stor ørnen egentlig
var.
– Oluf begynte etterhvert å fange ørnene
levende. De ble ringmerket og sluppet
ut igjen. En av grunnene til at de gjorde
dette var at de mot slutten av fangstepoken fikk bedre betalt for å fange ørnene
levende. En dagsfangst på seks ørner
hørte til sjeldenhetene.
Kalkulert risiko
Valter kan ikke huske at bestefaren noen
gang ble skadet som følge av fangsten,
men han minnes at en av de andre legendariske ørnefangerne, Alfred Sjursen en
gang ble skadet. Da var det en ørn som
7
kom seg løs fra striesekken den var puttet
ned i.
– Tauet rundt klørne hadde trolig gått
opp, mener Valter. Ørna satte
en klo i låret på Alfred så
blodspruten sto. Når ørna har
satt kloa i byttet klarer hun
ikke å slippe, forklarer han.
– Heldigvis hadde Alfred
en tollekniv i lomma. Han
fikk tak i kniven og klarte å
skjære av helsenen til ørna.
Da kom han seg løs.
Ulike grunner for fangst
Valter Berntsen tror begrunnelsen for ørnefangsten var ulik opp gjennom århundrene. Noen hevder fangsten
mest var som en manndomsprøve. Valter
Berntsen tror ikke så mye på den teorien. Han mener det er lite sannsynlig at
mannfolkene skulle drive på med ørnefangst for sportens skyld. Ørnekjøttet ble
ikke brukt til mat og det var mye annet
de heller kunne gjøre for familien enn å
sitte og hutre og fryse ute i de utrivelige
fjellsidene og håpe på ørnefangst.
– I min barndom var fangsten en ganske
viktig bi-inntekt for familien og folk i
Mostad, sier han. Bestandsreduksjon har
nok historisk vært den viktigste begrunnelsen, mener han. Det finnes ikke historisk materiale som viser hvor mange
ørner som ble fanget, men fra nyere tid
viser lensmannsprotokollene at det har
blitt fanget opp mot 250 ørner på en høstsesong.
8
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Ørnebesøk i klasserommene på Værøy skole var i skuddet før i tida.
– Det sier mye om hvor stor bestanden
har vært, sier Valter Berntsen. Mostadfolket levde av sjøfuglene. De sanket også
egg til husholdet, samtidig som både egg
og fuglefjær ble solgt og ga gode inntekter. Dette er også en forklaring på at det
var et poeng å holde rovdyrbestanden
nede, mener han.
– Tidligere var fjellet svart av sjøfugl, nå
er det nesten ikke fugl å se oppe i berget. Det virker som om ørnebestanden
og mindre tilgang på fisk for lunde, alke,
lomvi og krykkje har bidratt til at det nå
er lite fugl. Til og med måsen sliter jo
med føden etter at det ble forbudt å la den
ta seg av innmaten til fisken.
Selv har han flere ganger de siste årene
talt over 20 ørner på sine mange turer
til gamle tomter i Mostad. På det meste
har jeg talt 22 ørner på en gang ute ved
Lundeura på sørsiden av øya mot Røst,
forteller han.
– Jeg kan ikke huske at jeg noen gang
har sett så lite sjøfugl som nå, sier Valter
Berntsen.
Ørna ble fredet på 60-tallet og den siste
kjente ørnefangsten ble gjort av lærer
Walter Kilvik i 1974. Lokalhistoriker
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
9
Dag Sørli har omtalt at lærer Kilvik var
en ivrig naturelsker som fanget, målte
og ringmerket ørner. Læreren tok med
seg lokalhistorien inn i klasserommet.
På Værøy er det i dag mange som hadde
Kilvik som lærer som forteller barn og
barnebarn om ørnebesøkene i klasserommet med Kilvik som foredragsholder.
(Havørna har som nevnt vært totalfredet
siden 60-tallet. Men i noen år etter fredningen ble det gitt særskilt tillatelse
til å fange ørn fra ørnhus på Værøy for
ringmerking. Dermed kunne bygdebokforfatter Dag Sørli dokumentere denne
spesielle fangsttradisjonen grundig, både
gjennom tekst og bilder. Red.anm.)
Foto: Dag Sørli
Gammelkirkas venner ?
Arild Jenssen
Det har en tid vært snakket om å starte
”Gammelkirkas venner”. Årsaken er
at kirka betyr mye for svært mange
og den har ikke blitt vedlikeholdt slik
mange har ønsket. I tillegg så kan den
brukes langt mer enn det den gjør nå.
Og det er også mulig å tilføre kirka
enda mer utstyr.
Er det noen som er interessert i å være
med å starte en slik ”Gammelkirkas
venner” så ta kontakt med Kirkevergen og meld fra der. Alle kan bli med
så det er bare å benytte deg av mail
eller telefonen. Eventuelt kan du ta
kontakt med undertegnede direkte på
mail: [email protected]
10
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Querinioperaen 2014
– bedre enn noen gang !
Arnfinn Ellingsen
Årets Queriniopera ble en fulltreffer!
Financial Times som hadde egen utsendt
journalist på Røst ga oss 4 av 5 mulig
poeng. Avisa Nordland omtalte den som
bedre enn 2012-utgaven. AN skrev blant
annet følgende om årets Queriniopera:
”Operaen med Hildegunn Pettersen og
Magne Fremmerlid i ledende roller ble
presentert på en svært god måte, her var
kunstnerisk høy kvalitet og en fremragende innsats særlig fra amatørene som er
både kor og statister. Budskapet er enkelt
– det lønner seg å være snill. Trådene
kan også trekkes framover til tørrfiskens
betydning for Røst og for Italia i nyere tid.
Det er en gripende historie i en gripende
setting, og både sangere, kor og orkester
viser at de kan det de gjør. Scenografien
er også flott, smart, og klarer å kombinere Røst og Venezia. Operaen viser at det
nytter, både i handling og i virkeligheten.
Hele prosjektet er båret fram av lokal entusiasme og en fantastisk innsatsvilje fra
folket på Røst.”
Selv var vi spent på om det er mulig å
gjenta en suksess og gjøre den bedre enn
sist. Glitrende karakteristikker fra publikum ga oss en bestemt følelse av at dette
gikk rett vei.
Operaen ble åpnet av fiskeriminister Elisabeth Aspaker som på glimrende vis ga
ros til lokalsamfunnet og dudnadsgjengen
og til de profesjonelle og amatørene på
scenen. Applausen viste at hun sa det alle
tenkte etterpå. Til de fire forestillingene
ble det solgt ca 1400 billetter. Det er storslagent når vi vet at det bor ca 570 mennesker på Røst. Anslag går ut på at det var
rundt 1500 tilreisende til øya disse dagene.
I et samarbeid mellom Norges Sjømatråd
og TV2 ble det laget et tørrfiskprogram.
Også Italias størst næringslivsavis hadde
utsending til Røst.
– Kommer Querinioperaen til å seile
videre, spør vi drivkraften bak operaen
Hildegunn Pettersen?
– Først skal vi evaluere årets forestillinger
og økonomien i prosjektet, sier hun. Men
vi har lyst til å ta med operaen til Venezia
og flere steder i Venetoregionen. Å koble
opera og tørrfisk i Italia ville vært litt av
en opplevelse både for tørrfiskelskere og
operaentusiaster, smiler Hildegunn.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Begge foto: Tor Halvorsen
11
12
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Humøret er på topp! Foto: Einar Stamnes
Fiskesommer på Lilleglea
Einar Stamnes
Lørdag 23. august ble det arrangert Fiskesommer på Lilleglea på Røst. Arrangør
var Røst Jeger- og Fiskerforening.
fisk ved Jokerkaia, la ingen demper på
stemningen. Fangst ble det da også, med
småsei, tosk og ulke.
Værgudene var i godlune, strålende
solskinn gjorde nok sitt til at oppmøtet
ble stort. Her var det mange ivrige barn i
alle aldersgrupper. At det ikke er gigant-
Arrangementet har blitt en årlig begivenhet, der fokuset er på rekruttering av barn
og unge til sportsfiske.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 13
Gudstjenester på Røst høsten 2014
Gaute Granlund
I vakre Røst kirke feires det gudstjeneste ca annenhver søndag i høst.
Gudstjenestelista er hengt opp ulike
steder på øya.
August startet med en fantastisk gudstjeneste i forbindelse med Querinioperaen hvor Mikael Rønnberg og solister
fra operaen bidro til en gudstjeneste
som kommer til å sitte i kroppen lenge.
To uker senere feiret vi Prøysen gudstjeneste til minne om en dikter som har
satt dype spor i sjela til mange nordmenn.
La meg si noe kort om noen gudstjenester utover høsten.
14. september blir det gudstjeneste med
dåp, presentasjon av årets konfirmanter
og utdeling av 4-års boka. Den gudstjenesten kaller vi mummitrollgudstjeneste.
5. Oktober blir det høstmesse.
2. november holdes det gudstjeneste
på Allehelgensdag, en dag til minne og
ettertanke.
I desember skal vi blant annet feire
lysmesse med årets konfirmanter som
hovedaktører.
Vi skal også feire gudstjeneste på stua
på sykehjemmet en gang i høst, 12.
oktober, i tillegg til 2. juledag som vi
alltid har gudstjeneste på stua på sykehjemmet.
Stort sett feires alle gudstjenester på
Røst med nattverd. Kom gjerne med
innspill om hvordan dere ønsker gudstjenestelivet på Røst. Ta kontakt med
Anita på kontoret, Margrethe som er
menighetsformann eller sokneprest
Gaute
14
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Nytt om vikarer på Værøy
Maren N. Lockertsen og Arild Jenssen
Værøy menighet er så heldige at vi
har fått kantor Cathrine Andersen som
vikar i Hilde Heløys stilling mens hun
er ute i permisjon.
Cathrine er 33 år og har sin utdannelse
fra Konservatoriet i Tromsø og Kirkelig utdanningssenter i nord. Sammen
med vikariatet i menigheten er hun
også ansatt på Værøy skole og i Værøy
kulturskole. Vi ønsker Cathrine hjerte-
lig velkommen til oss her på Værøy!
Kirkeverge og klokker Randi Christensen er for tiden sykemeldt. Elisabeth
Persen vikarierer på timesbasis mens
Randi er sykemeldt. Elisabeth har søkt
og fått innvilget fritak som medlem og
nestleder i menighetsrådet/fellesrådet
under sitt vikariat. Odd Hardy er valgt
til fungerende nestleder under Elisabeth
sin permisjon.
Cathrine Andersen er klar for vikariat på Værøy. Foto: Maren N. Lockertsen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
15
På bildet fra venstre ser vi: Ordfører Tor-Arne Andreassen, besøk fra confraternita del
Baccala i Italia, Carlo Pepe og Antonio Chemello, ambassaderåd Tommasi Andria og
president i Dante Alighieri Røst, Kjell-Arne Helgebostad.
Foto: Tove Andreassen
Danteforeningen fikk storfint besøk
Arnfinn Ellingsen
Dante Alighieri er en forening til fremme
av italiensk kultur, historie og språk.
Foreningen på Røst er den nordligst i verden og har allerede 30 medlemmer.
I juli hadde Dante besøk av den italienske
ambassadør i Norge, Giorgio Novello.
Han besøkte Sandøya og minnestøtten
over Querini og hans mannskap. Han
viste levende interesse for hva vi gjør på
Røst, vårt nærings- og kulturliv i vår lille
kommune. Han holdt også foredrag om
hva som er velegnede samarbeidsområder
mellom Røst og Italia. Her kom han inn
på tørrfisken og Bacala alla Vicentina,
tørrfiskretten som ble utnevnt til nasjonalrett i Italia, og selvfølgelig Querini som
utgangspunkt for våre nære forbindelser.
16
Under operaen hadde vi besøk av Italias
ambassaderåd i Norge Tommasi Andria
med familie. Disse fikk med seg både
operaforestillingen, besett Røst samt
deltatt i folkelivet på Piazzaen og ellers
på øya.
Det er ingen tvil om at operahelga bidro
til å styrke båndene til både det offisielle
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Italia og italienske næringsutøvere som
var på besøk. For Røsts del er begge deler
gull verdt!
Vil du vite mer om Dante Alighiri, kan du
kontakte president Kjell-Arne Helgebostad direkte på følende e-post adresse:
[email protected]
Ambassadør Giorgio Novello og hans sønn på Røst-besøk. Foto: Tove Andreassen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 17
Nytt om diakoni på Værøy
Arild Jenssen - leder i Værøy kirkelige fellesråd
Jeg viser til tidligere informasjon om
arbeidet med menighetens pålagte
planer. Diakoni har vært sak på flere
av menighetsrådets møter. Det er også
oppnevnt noen fra menigheten som
jobber med forslag på hva som kan gi
bedre omsorg for flest mulig.
Dette er ikke en jobb for bare de utvalgte få. Men det må være noen som
drar dette i gang og ønsker å jobbe
videre. Skal vi komme videre og få et
godt resultat som fanger oss alle – er
det viktig å registrere alt som er
positivt her på øya. Videre få med oss
hvem som ønsker å bidra. Deretter,
eller samtidig, få fram hva som mangler av tiltak som kan gjør øya tryggere og triveligere å bo på samt skape
samhold og identitet.
I siste møte ble det enighet om at som
en start på å nå flere – er Kirkebladet
viktig. Ønsket er derfor at alle som har
tanker om hvilken omsorg vi gjerne vil
ha her ute – sender en hilsen eller tar
en tur innom kontoret for en prat.
Hva ønsker vi selv i vår alder og
sivilstand? Det er viktig også å se på
hvordan vi gjerne vil ha det når livet
endrer seg. Vi registrerer jo verden
omkring oss og ser også at livene våre
og de rundt oss fort endres.
Utgangspunktet er en total omsorgstanke der alt fra barn til eldre er med.
Her må vi ikke tenke begrensninger –
verken økonomisk eller hvorvidt det
er praktisk gjennomførbart. Visjonen
er helt klar for de som har deltatt hittil,
nemlig at Værøy skal bli landets beste
øy å bo på – for alle. Vis at du bryr deg
og ta kontakt. Det kan skje ved å kontakte kirkekontoret på telefonnummer
760 95 240 eller på e-mailadresse:
[email protected] Eventuelt
kan du ta kontakt med undertegnede
direkte: mobiltlf. 450 65 800 eller send
mail: [email protected]
18
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
På pilegrimsferd over Dovre
Rune Kr. Ellingsen
Fokstugu, fjellgården der vi var forlagt om nettene. Et fantastisk sted som bør oppleves!
Foto: Rune Kr. Ellingsen
Den første uka i august i år gikk jeg på
min aller første pilegrimsferd. Turen gikk
over majestetiske Dovre, fra Olavskilden
til Hjerkinn.
Sammen med tre feltprester og syv andre
veteraner fra de norske utenlandsstyrkene, tilbakela jeg rundt 50 kilometer på tre
dager, i tildels bratt terreng og en natur
som var egnet til å ta pusten fra oss alle
sammen. Kort sagt et minne for livet, og
en opplevelse jeg håper at flere av våre
veteraner skal få være med på i fremtiden.
Turen var et pilotprosjekt for veteraner,
og vi som fikk være med var håndplukket.
Bortsett fra selve turen, var sosialt samvær, samtalegrupper og tid for seg selv i
fokus. Det ble en kjempesuksess, og vi
som var med, fikk oss en opplevelse for
livet. Gruppa var sammensatt av veteraner fra Balkan, Afghanistan og Irak, og
med aldersspredning fra midt i 30-årene
til vel 50. Meningen er at også andre
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 19
veteraner skal få delta på lignende turer
fra neste år av.
Utgangspunktet for dagsetappene var
legendariske Fokstugu Fjellstue, som
ligger på høyfjellet midt mellom Dombås
og Hjerkinn. Der har et eldre ektepar tatt
over et tidligere høyfjellshotell og storgård, som de har organisert med tanke
på alle pilegrimene som reiser forbi hver
sommer på tur fra Oslo til Nidaros.
Denne 1000 år gamle pilegrimsruta blir
stadig mer populær, og mennesker i alle
aldre og fra mange land går over fjellet
hver sommer.
Hver morgen og kveld var vi samlet til
andakt i kapellet på gården, det såkalte
Gudshuset. Sang og samvær skulle gi
krefter til nye vandringer på fjellet. Om
kveldene samlet vi oss rundt grytene til
gårdsfrue Christiane, med friske kinn og
slitne ben. Etter tre dager kunne vi endelig skimte Eysteinskirka i det fjerne,
og da visste vi at turen vår var over for
denne gang. Både trist og godt samtidig.
Friske fjellbekker, endeløse fjellsletter,
Rune Ellingsen kan så absolutt anbefale
pilgrimsferd i den norske fjellheimen.
kongeørn og vandrefalk, alt dette ligger
nå trygt forvart i minnenes bok. Og artikkelforfatteren? Jeg har fått mersmak på
fjellturer, det er helt sikkert!
Dersom du har lyst til å lese mer, kan du
gå inn på www.fokstugu.no
Adresse-endringer?
Husk å melde fra til Kirkebladet dersom du skifter postadresse og fortsatt ønsker
å få tilsendt Kirkebladet for Værøy og Røst. Oppgi både gammel og ny adresse er
du snill. Kontakt oss på e-post: [email protected] eller ring kirkevergen.
Skulle det være andre ting du lurer på i tilknytning til utgivelsen av Kirkebladet,
så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi vil gjerne høre fra deg!
20
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Årets nye
1.-klassinger på Værøy
Disse elleve elevene startet i 1. klassen ved Værøy skole i august:
Foran fra venstre:
Levin Jakobsen, Julianne Margrethe Lykke Torstensen,
Johanne Johnsen Marthinussen, Andrea Emilia Eliassen,
Kaia Eikseth og Isak Andrè Berg.
Bak fra venstre: Lærer May Britt Eikseth, Leander Andrè Sørheim,
Aleksander Nielsen, Kasper Jonassen, Eryk Fogt-Tomala
og Oliver Andreassen.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Årets nye
1.-klassinger på Røst
Disse sju elevene startet i 1. klassen på Røst i august:
Fra venstre:
Angelica Larsen, Lovise Ekrem Olsen, Levin Solvang,
Astijus Cerniavskis, Gabriel Solvang, Julian Nordhus
Synne Gundersen Høines og lærer Ann Kristin Johansen.
Foto øverst: Tove Andreassen
Foto øverst t.v.: Anne-Margrethe O. Arntsen
21
22
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Skolegang fra 1955 til 1969
Gunnar Wollert Andreassen
Da jeg begynte på skolen i 1955, fikk vi
starte på den nybygde Værøy Sentralskole. De aller fleste som begynte den høsten
var jo født i 1948, men fordi det var litt
for mange for en klasse med 7-åringer,
var det også noen 49-modeller som fikk
begynne, slik at det ble to klasser med
16-17 elever i hver klasse. Jeg var den
yngste (født i mai -49) – det har vært litt
problematisk at jeg alltid var den yngste
(og minste) i de klassene jeg har gått i.
Men jeg gledet meg veldig til å begynne
på skolen, og vår klasse 1B fikk Ragnhild
Varheim som lærer. Vi ble svært glade i
henne, hun var så snill og lærte oss å lese
og skrive og regne – og det var artig å gå
på skolen. Vi var på skolen annenhver
dag, og fikk da være hjemme og høre på
barnetimen de tre andre dagene i uka. Da
var det Alf Prøysen, Ragnhild Knagenhjelm og Anne-Cath. Vestly som var i
radioapparatet (som var det eneste elektrotekniske som fantes i husene på den
tiden). Radioen hadde også fiskeribølge,
I 1955 ble første byggetrinn av Værøy sentralskole ferdigstilt. Her fra innflyttingen.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 23
Klasse 1B 1955/56: Guttene fra venstre er Terje Olaussen, Terje Hansen, Oddbjørn Myrvang, Gunnar Wollert Andreassen, Inge Kristensen, Svein Næstby, Ole Rickard Pedersen,
Åge Knutsen, Oddleif Olaussen, Tor Alm Pettersen, Rudolf Larsen og Jarle Hardy.
Jentene, fra venstre, er Aina Kristiansen, Birgit Kristensen, Karin Olsen (litt bak), Åse
Eilertsen og Kitty Bye. Lærer, i øverste hjørne til venstre, er Ragnhild Varheim.
og der kunne vi høre på samtaler mellom båtene når de var på havet, og høre
når de sendte meldinger hjem. Da vi ble
eldre, kunne vi høre Elvis, Carl Perkins,
Cliff Richard, Tommy Steele og andre på
Radio Luxembourg om kveldene. Noen
skaffet også båndopptakere, og tok opp
musikk som blant annet ble brukt til budans om kveldene.
I andre klasse var Fritz Eriksen fra Værøy
lærer. Han var også en fin lærer og tok
seg godt av oss alle. Jeg likte å hjelpe til i
klassen når jeg kunne, og en dag sa Frits
til meg at jeg kom nok til å bli lærer når
jeg ble stor. Og han fikk jo rett – jeg begynte som lærer på Handel og kontor på
Hadsel Yrkesskole, Melbu, som 23-åring.
I tredje klasse fikk vi en ung dame fra
Østerdalen som lærer. Hun het Bodil
Nytrøen, og hun var en hyggelig lærer
24
som så den enkelte av oss, og vi syntes
hun var kjempegrei. Hun arbeidet noen
år på skolen og ble senere gift med en
Værøymann og flyttet fra Værøy.
Fra fjerde til og med syvende klasse fikk
vi skolens bestyrer, Kyrre Finn, som
lærer. Jeg har i en tidligere artikkel nevnt
hans store interesse for historie, og han
var også dyktig i norsk og regning. Jeg
syntes det var helt i orden med samme
lærer i fire skoleår, han visste jo nøyaktig
hva vi var gode for, mens andre syntes
det var kjedelig med samme lærer såpass
lenge. Jeg og de fleste andre var likevel
fornøyde, han var grundig og aldri kjedelig. Han huskes ennå for sine mange
prologer til ting som skjedde på Værøy.
Jeg håper de er tatt vare på.
Framhaldskolen var et påbygg til den
7-årige grunnskolen, og det var en praktisk linje og en teoretisk linje. Dette var
en slags forberedelse til opplæring etterpå – enten yrkesskole eller realskole.
Asmund Berg hadde et godt grep om
teoriopplæringen dette åttende skoleåret,
og forberedte oss godt på det som skulle
komme etterpå for mange av oss.
Realskole og gymnas
Mange Værøyværinger hadde gått 3-årig
realskole på Ramberg i Flakstad, noen
gikk på statsrealskolen på Leknes (den
var to-årig), mens jeg skulle begynne på
realskolen i Svolvær (Svolvær kommunale høgre almenskole). Jeg ville heller
gått på Leknes, både fordi det var kort-
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
ere å reise og fordi noen av de andre fra
Værøy skulle gå der. Årsaken til at jeg
skulle helt østover til Svolvær, var at min
mor hadde en onkel som bodde i Svolvær.
Gjert og kona Borghild hadde flere hybler
i huset på Storøya, og dermed var det å
reise med Ms «Røst» til Svolvær torsdag 15. august 1963, avgang fra Værøy
kl 0400, i Svolvær om ettermiddagen kl
1430. Skolen begynte mandag 19. august.
Mange fra Værøy gikk også på Yrkesskolen for Lofoten og Vesterålen på Melbu,
skolen der jeg senere skulle arbeide 39 år.
Legg merke til at vi i den tiden hadde best
kontakt mot Lofoten, og det var nesten
ingen som fram til da gikk på skole i
Bodø. Dette skyldtes nok kommunikasjonene, som den gang var bedre mot Lofoten. Ms «Flakstad» gikk rundturen en
gang i uka, mandag kl 1800 fra Svolvær,
på Værøy neste morgen kl 0600, mens Ms
«Røst» hadde en rundtur Svolvær – Bodø
med avgang fra Svolvær fredag kl 1800.
Ellers gikk Ms «Røst» rundturene Stamsund – Bodø to ganger i uka – avgang
fra Stamsund tirsdager og søndager kl
2330. Dette medførte at passasjerer med
hurtigruta kom på i Stamsund. Vi tilhørte
jo Lofoten, på alle måter. Først i 1965-66
begynte Bodø å komme mer inn i bildet.
Kommunikasjonene endret seg, da gikk
Ms «Røst» flere turen over fjorden, også
direkteturer.
Som nevnt tidligere, var jeg yngst og
minst, og da jeg begynte i A-klassen i
første real, var jeg fortsatt yngst og minst
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 (selv om jeg var konfirmert og alt). Det
var mange uvante fag, mye engelsk,
matematikk, tysk og andre fag som vi
hadde hatt lite av hjemme på Værøy. Det
var artig og mye arbeid, men jeg hadde en
fin hybel, og gammeltante Borghild laget
mye god middag – jeg ordnet tørrmaten
sjøl – jeg spiste ett kjøpbrød hver dag og
drakk en litersflaske melk hver dag. Om
det var alt dette som gjorde det, vet jeg
ikke, men jeg vokste mye dette året – og
våren 1964 var jeg ikke lenger den minste
i klassen.
Lørdag 19. oktober 1963 fikk jeg en trist
melding hjemmefra. Min snille bestefar
Astrup hadde dødd plutselig. Han var
bare 67 år, og det var nok hjertet – han
Jeg, Gunnar, på hybelen i 1963.
25
døde da han skulle jage ei ku ut av hagen.
Jeg fikk fri fra skolen for å reise hjem i
begravelsen, og gikk svært trist til sinns
om bord i Ms «Flakstad» for å reise alene
vestover mandag ettermiddag. Der var tilfeldigvis min onkel Leif, han hadde vært
på et møte lenger nord og var en god støtte for meg, selv om han også var full av
sorg for faren sin. Begravelsen av bestefar
var tungt for meg, vi hadde arbeidet i lag
fra jeg var liten gutt og alle vi ungene var
alle så glade i bestefar.
Senere samme høst (fredag 22. november) kom meldingen fra Dallas om at president John F. Kennedy var skutt og drept.
Vi var noen kamerater som satt på Kaffistova i Svolvær og hørte det på radioen
Min bestefar, Astrup Andreassen.
26
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Det finnes relativt få fargebilder som er fotografert på Værøy i 1960-årene. Her er imidlertid et flyfoto fra 1962 som gir oss et visst inntrykk av forholdene i Røstnesvågen.
rundt klokken åtte om kvelden. Dette ble
jo et historisk øyeblikk, og de fleste som
levde da husker nok hvor de var da denne
meldingen kom.
«Værøy i boks 3»
Jeg var jo bare 14 år, og hadde hjemlengsel. Det var ikke hjemreise annet enn til
jul og påske, såfremt ikke noe spesielt
skjedde. Det var også vanskelig å komme
inn i miljøet i Svolvær den første tiden,
og det ble mange brev hjem og hver
søndag morgen gikk jeg på telegrafen i
Svolvær og bestilte overføringssamtale til
nr 46 på Værøy. Da fikk jeg snakke med
mamma og pappa og høre hvordan de
hadde det der. Brevene fra dem og søsknene mine, har jeg fortsatt og det er spesielt å lese dem i dag, de beskriver svært
godt hvordan det var på Værøy først på
60-tallet. Det sto ikke skrevet direkte,
men spesielt pappa gjorde oppmerksom
på at det var kostbart å kjøpe nytt bruk,
når ei snurrevadnot var revet. Dette var
beskjed om ikke å bruke for mye penger.
Hybelen kostet ikke mye, og totalt brukte
jeg ellers ikke mye.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Skolearbeidet
Skolearbeidet gikk svært bra, og spesielt
tysk var interessant. I det faget hadde vi
en fantastisk lærer, Ragnhild Bratbakk,
og jeg lærte mye tysk, som jeg den dag i
dag prøver å praktisere. Vi hadde også en
interessant matematikklærer, Odd Roar
Strand, i tillegg til å være god i matematikk, var han også musiker og korleder. Vi
pleide også å synge på skolen, første året
hadde vi et fag som het Skriving, han var
lærer der og nokså ofte sang vi viser og
enkle korsatser (Kanons) i skrivetimene.
Jeg begynte så i guttekoret hans og i de to
årene jeg gikk i Svolvær, sang jeg i koret
under hans ledelse. Vi hadde mange opptredener både på skolen og i kirka.
Realskolen var egentlig treårig, men du
kunne avslutte etter to år hvis du skulle
begynne på gymnaset. Våren 1965, etter
avsluttende eksamener i tysk og matematikk, var jeg klar til å begynne på reallinja
på gymnaset i Svolvær. Slik ble det ikke,
jeg følte at jeg fortsatt var litt ung, og
jeg ville gjerne tjene litt penger, og ville
vente ett år.
Butikkarbeid og vinterfiske
Jeg ble derfor hjemme høsten 1965 og
fikk arbeid på Værøy Samvirkelag, avd.
2 i Vågen. Det ble en lærerik høst (jeg
fikk god bruk for denne praksisen da jeg
ble lærer på Handel og kontor på Melbu
syv år senere). Avdelingsbestyrer Karl
Eriksen lærte oss om alle kundene og
deres særegenheter. Det var jo en spesiell
butikk, vi hadde litt av alt, og sirupstønna
sto ute i butikken, under vinduet. Når
27
kundene skulle ha sirup, var det å fylle i
spann de hadde med seg. Det hendte seg
en gang at spannet ble avglemt, da var det
mye søtt på gulvet. Melka kom i 50 liters
spann fra meieriet på Leknes og øverst i
spannet var melka feitest, og den ville alle
ha. Det var verre med blåmelka i bunnen
av spannet. Melka var nok ikke like mye
homogenisert som dagens helmelk. (Det
er forresten hyggelig å se hvor fint Svein
Tommie Hardy har restaurert bygningen.)
Vinteren 1966 ble det yttersida med garn
på M/k «Midnatsol». Jeg hadde ansvaret for å legge kavlene på fløyttelna. Vi
begynte å bruke ringer til fløyt denne
vinteren, de var enklere å legge og ruvet
mindre og så rullet de ikke. Jeg sto i le
bak egnerhuset på babordsida, og opplevde således lite av det som skjedde på
dekket foran styrhuset. Været var ikke
helt bra denne vinteren, med mye kulde
og søraustkulinger. Men det var brukbart
med fisk. Vinterfisket sluttet til påske,
men jeg hyrte meg med onkel Bernhard
og vi drev fiske på Røst fram til 10. mai.
Etter 17. mai gikk vi på Finnmarka for
å drive fiske etter hyse og torsk med
snurrevad. Det var interessant å oppleve
Finnmarkskysten, vi prøvde ut trålfelt fra
Tanahornet ved Berlevåg i vest og helt
østover til Vardø. Kvalfangst hjemme i
juli-august. Det ble et brukbart økonomisk resultat av det skolefrie året.
I august 1966 begynte jeg på Økonomisk
Gymnas i Bodø og tærte på sparepengene
i tre år.
28
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
En sommer er over
Hans-Arne Hansen
”En sommer er over, og minnene om
den forsvant”, sang Kirsti Sparboe for
mange tiår siden.
Og det er her hun tar så skammelig feil,
den godeste Sparboe. Når dette leses er
sommeren her ute i havgapet over. Rett
skal være rett! Men minnene om den
kommer til å leve lenge.
På det lokale plan: La meg først nevne
Lundefestivalen i månedsskiftet juni/
juli. Etter hvert en tradisjon og en institusjon her ute. Den attende av sitt slag,
tror vi. Så burde den vel etter hvert begynne å gå ut på dato? Ikke snakk om!
Både kjente og nye artister dukker opp.
Det samme gjelder utstillere. Noen er
ukjente for oss, andre er trofaste slitere.
Noe er kjent og ”trygt” – annet er uvant
og spennende. Fine tilbud om barneaktiviteter i skolehagen aktiviserer mange.
Filmer fra gamle og nye dager på Røst,
foredrag og mye annet.
”Nei, den Lundefestivalen…” sier folk.
Denne sommeren rakk vi ikke å kverne
om årets Lundefestival før noe enda
større, av mer global art står på plakaten: QUERINIOPERA!!!
På en liten holme langt til havs med
snaue 600 sjeler jobber om lag 100 stk.
”ræva av seg” i ukevis før månedsskiftet juli/august. Noen er med i operakoret, andre med kostymer, andre igjen
”back-stage” og mange andre med å
få logistikken rundt et så stort arrangement til å gå i hop.
Nå, så er det snaue 500 igjen til å
oppleve denne særegne, men vakre
operaen? Det selges ca. 1500 billetter!
Og ”omen” etter operaen når ikke bare
tvers over Vestfjorden, men langt ned i
Europa, like til Venezia, Pietro Querinis
hjemby. Vi skal ikke kåre noen superoperafan, men en godt voksen dame fra
nevnte by var til stede, Maria Vittoria
Querini. Damen er direkte ætling etter
Pietro Querini. Mange tipp, tipp, tipp
ledd riktignok. Hun var i alle fall overvettes begeistret. Men – operaen ”vår”
har truffet mange flere enn henne midt i
hjertet. Så, vi har mye å minnes utover
”svarthausten”.
På det private plan har sommeren vært
preget av barnebarnbesøk… i ukesvis.
En gave som ikke kan måles på noe annet vis enn ved glede og gode minner.
Nei, Sparboe, denne sommeren tar
aldri slutt, selv om den meteorologisk
sett er over...
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Gudstjeneste på Heia
Den 20. juli ble Værøydagene
avsluttet med gudstjeneste på
Heia i et fantastisk flott vær.
Soknepresten måtte be om
tillatelse til å la kjortelen
være og isteden ble stolaen hengt på notestativet.
29
30
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Tusen takk for gavene !
Gavelisten nedenfor er fra tidsrommet 1. mai 2014 til 31. juni 2014. Kirkebladet har til
sammen mottatt 23.654,- kroner i denne perioden. En stor og ydmyk takk rettes til alle
bidragsyterne – som gjennom sin gavmildhet sørger for at driften av Kirkebladet kan
fortsette som før. Redaksjonen ønsker dere alle sammen en god og velsignet høst!
Toril Justad
Ingrid Fosshaug
Unni og Egil Skavhaug
Lone Endresen
Arne Thomassen
Bjørn Einar Høgseth
Jarle Wold
Karina Villandsen Ekrem
Solveig Holtan og
Jostein Gressåmo
Roy Verner Edvartsen
Annie Jakobsen
Arne Otto Bensvik
Oddvar T. Strømnes
NN
Arne J. L. Sjursen
NN
Lilly og Henrik Nilsen
Petra Pedersen
Nelly og Julian Nilsen
Bernt L. Sivertsvik
Per Økland
J. og H. Johansen
Sonja J. E. Johannesen
Tore Edvardsen
Steinar Bernt Johansen
Rita Jenssen Isnes
Terje Oprann
Karin Staurvik
Åse og Roy Wrålsen
Berit Brali
200,00
200,00
300,00
200,00
250,00
400,00
200,00
250,00
100,00
200,00
250,00
200,00
150,00
200,00
200,00
150,00
250,00
200,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
250,00
200,00
200,00
400,00
100,00
Martin Thuv
Kåre Hagbart Johansen
Carl-Wollert
Krohn-Hansen
Hans Jakob Andreassen
Astrid Jensen
Wigdis og Odd Hardy
Malvin Berge
Sara Ramvoll
Kjersti Blindheim
Jakobsen
Herold Marthin Liland
Karin A. Refsvik
Grindstein
Britt Buschmann
Britta Fjeldheim
Laila Sørensen
Lyder Evjen
Sigurd Hammer
Bjarne Evjen
Marie og Torbjørn Tunset
Ragnhild Larsen
Oddny Vestli
Randi Didriksen
Jan Erik Wessel
Tormod Taraldsen
Solveig Sivertsen
Johanne Anita Hanssen
Gudny Waler
E. og J. Andreassen
Nils C. Bordevik
200,00
200,00
200,00
250,00
200,00
400,00
500,00
100,00
300,00
100,00
200,00
200,00
200,00
200,00
300,00
150,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
100,00
100,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
Åsny Solli
Snefrid og Svein Karlsaas 500,00
200,00
Janne N. Hermansen
500,00
Bergny Johnsen
Aud og Arnold Johansen 200,00
200,00
Olav H. Eliassen
300,00
Frithjof N. Arntsen
2,50
NN
200,00
Sven K. Andreassen
200,00
Laila Sørensen
300,00
Lillian Hansen
200,00
Reidun S. Haugland
200,00
Alice Jørgensen
200,00
Vigdis Larsen
200,00
Jorunn Søraa
Julie Elide Christensen 200,00
200,00
Lisbeth Hardi Horgen
Familien Tor
500,00
Øyvind Skeiseid
100,00
Oluf L. Torsteinsen
200,00
Tone Andreassen
200,00
Solveig Pettersen
Bente Sofie Andreassen 200,00
200,00
Lillian Olsen
1,50
NN
100,00
Wenche Eliassen
150,00
Tone Andreassen
Magne Bratfoss
NN
NN
200,00
200,00
100,00
31
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Inger Hansen
Wenke Løland
Tori Elisabeth Holden
Egil Martin Aasland
Sigfrid Eriksen Grung
Ranveig Mikalsen
Willy Hansen
Yngvild Kristine Holm
Anne-Cathrine S. L. Foss
Bente E. Chr. Wikstrøm
Turid Johnsen
Elsa R. M. Buschmann
200,00
300,00
200,00
200,00
250,00
150,00
150,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
NN
John Bognøy
Inger Pedersen
Trond Storåker
Morten Halvorsen
Oddvar T. Strømnes
Svanhild Torjuul
Svenn Gunnar Antonsen
Haldis Sneve
Olga Sjøenden
Audhild K. R. Johansen
Bjørn Einar Høgseth
100,00
200,00
200,00
300,00
400,00
150,00
300,00
300,00
200,00
200,00
200,00
300,00
Kristian Agnar Nilsen
Eli Fjeldheim
May-Brit og
Trond Adolfsen
Anne-Marie
Raanes Heistad
Birgit Storvik
Vesla Ring
Aud og Jann Andreassen
Til sammen
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
150,00
200,00
23.654,00
Konsert i Nykirka
På fredagskvelden 1. august inviterte Værøy menighet og Værøy Pinsekirke til
konsert med familien Pettersen i Nykirka. Det var vakker sang og musikk, og
mellom de flotte musikkperlene fortalte familien fine og ærlige historier om sine
livserfaringer. På dette bildet fra Skaret ser vi Arvid Pettersen og Ragnhild Bredvei Pettersen sammen med døtrene Mathilde og Josefine. (Foto: Dagfinn Arntsen)
32
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Årets 50-årskonfirmanter på Røst
6. juli var det 50-årskonfirmanttreff på Røst. De hadde ei trivelig og fin helg sammen.
Det ble ei helg preget av hyggelig samvær, latter og gode minner fra årene sammen.
På bildet, øverst fra venstre: Villy Hansen, Alf Greger, Britt Buschmann, Kjelrunn
Andresen, Kjell Karlsen, Karin Jensen og Sigrunn Hansen. Foran fra venstre: Oddny
Ekrem, Marit Olsen, Eirin Johansen og Lillian Hansen
Foto: Gaute Granlund
Gammelkirka på Nordland
Er det noen som ønsker å bidra for å få finansiert restaureringa av Gammelkirka
på Nordland, så er det mulig å gi en pengestøtte på menighetens gavekonto.
Kontonummeret er 4509 31 16112. Vi kommer tilbake med mer informasjon om
ståa for neste år etter høstens budsjettavgjørelser.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
33
Queriniprisen 2014
Tove Andreassen
Under avslutninga av Querinioperaen søndag 4. august
ble den aller første Queriniprisen utdelt. Prisen gikk
til en dame som har betydd
utrolig mye for Querinioperaen; Synnøve Ellingsen!
Synnøve har hatt hovedansvaret for kostymene til
Querinioperaen, helt fra
oppstart og frem til nå.
Det er ikke mulig å si hvor
mange timer og hvor mye
arbeid som hun har lagt ned
i denne jobben, og alt arbeid
er gjort på dugnad. Synnøve
har stått på, seint og tidlig,
hun har klippet og sydd,
konstruert og organisert.
Sydd om – sydd ut – sydd
inn. Ja, alt som skal til for
at kostymene skulle sitte
riktig, både til nye og gamle
utøvere.
Med sitt smil og sin omsorg har hun vært en ”klippe” for operafolkene. Synnøve
ble av operasjef Hildegunn Pettersen betegnet som helt unik. Det ble også lagt
vekt på hennes lange arbeide i flere andre foreningsvirksomheter på Røst.
Synnøve Ellingsen er en verdig prisvinner, ei dame som på flere måter har satt sitt
preg på lokalsamfunnet, i positiv retning. Kirkebladet gratulerer prisvinneren!
34
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Jørgen (13) sjarmerte Oslo
Rune Kr. Ellingsen
Midt i juli som var gikk årets Landsstevne
av stabelen – i Oslo. På en av standene
sto Jørgen Andreassen fra Røst og demonstrerte gamle arbeidsteknikker. En
lang rekke stands var laget til i anledning
festivalen. Målet for Forbundet Kysten
er å vise historien og mangfoldet som
eksisterte langs kysten av Norge fra tidlig
forhistorie og frem til moderne tid. Været
kunne ikke ha klaffet bedre, og festivalen
betegnes som en knallsuksess av Forbundet Kysten som var arrangør.
Fiskerbondens kjøkken
På stand 26 sto treskjærer Arthur Johansen fra Lofoten sammen med flere andre
lokale håndverkere, deriblant Jørgen
Andreassen fra Røst og Unni Johansen
Her er teamet som sto bak utstllingen «kjøkkenet som arbeidsplass for fiskerfamilien»,
en utstilling som har turnert land og strand rundt – inkludert Island og Frankrike.
Fra høyre ser vi blant andre Unni Johansen, Arthur Johansen og Jørgen Andreassen.
Alle foto: Privat
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
35
fra Værøy. Temaet deres var «kjøkkenet
som arbeidsplass for fiskerfamilien». De
demonstrerte husflid og håndverk, som
veving, strikking, toving, binding og
bøting av garn og produksjon av redskap.
Ved naustdøra sto Jørgen og slo forsyn
og knoppet angler, mens han snakket
livlig med alle forbipasserende og delte
ut egenproduserte blomster av forsyn i
ledige stunder.
– Det så ut som han stortrivdes, og aldri
hadde gjort noe annet i hele sitt liv, humrer Johansen over sin unge medhjelper.
– Dette var veldig spennende og lærerikt
å være med på, og jeg har storkost meg,
jubler den unge skårungen etter at utstillingen vel er pakket ned for denne gang.
Tidlig krøkes
Unge Jørgen har allerede vært båteier i
flere år, og er ofte med pappa Tor Henrik på sjøen etter krabbe eller fisk. Om
vinteren skjærer han tunger, og tilbringer
all sin tid ved havet eller med maritime
sysler. Det har han gjort siden han var
liten gutt. På festivalen solgte han også
selvfisket og egenprodusert tørrfisk som
han hadde tatt med fra Røst.
– En av dagene kom en eldre mann bort
til ham og spurte hva han skulle bli når
han blir stor. Jørgen så opp på ham og
svarte med en gang: Fisker! Jeg så at
den voksne mannen ble rørt av det raske og ærlige svaret. Det gjorde et sterkt
inntrykk på oss som sto rundt, forteller
Arthur Johansen.
Jørgen Andreassen fra Røst demonstrerte
eldgamle teknikker i naustet som var satt
opp på standen til fiskerbondens kjøkken i
Oslo i midten av juli måned.
Godt fornøyde
Standen til fiskerbondens kjøkken var
godt besøkt, og Johansen og gjengen hans
er veldig fornøyde med responsen.
– Vi har reist rundt med dette kjøkkenet
vårt mange ganger, både i Norge og i
Brest og på Island. Vi fikk tilbakemeldinger om at vår stand var en av de flotteste
av alle. Og når barn er med, og gjør disse
arbeidsoppgavene, synes de voksne at
det er veldig artig. Jørgen ble et voldsomt
blikkfang, ler Johansen.
Arthur Johansen har i mange år vært en
av utstillerne på Lundefestivalen, og har
36
mange venner og kjente der ute i havgapet.
– Men hvordan var det du og Jørgen ble
kjent?
– Vi møttes for noen år siden mens jeg
hold på og rigget opp utstillingen min der
ute. Han var så hjelpsom, og spurte og
gravde om kyst og historie. Siden har vi
holdt kontakten. Så jeg kjenner ham godt
fra før, og visste at det ville bli full klaff
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
å ta ham med på utstillingen i Oslo. I det
gamle fiskerkjøkkenet var jo også barna
i høyeste grad med. Her skulle de lære
teknikkene de skulle bruke som voksne,
og ellers være til hjelp, konstaterer han.
Og opplevelsen har gitt mersmak til en
ung mann:
– Jeg vil gjerne være med når utstillingen
skal til Åland til neste år, smiler Jørgen.
Årets 50-årskonfirmanter på Værøy
Helga 5.-6. juli ble 50-årskonfirmantene feiret i Værøy kirke. Fra venstre: Alfred Oddvar
Olsen, Reinar Helge Olsen, Gunnar Nilsen, Liv Fredrikke Torstensen, Anne Margareth
Fagertun Stenhammer og Kari Margareth (Endresen) Indset.
Foto: Maren Ninni A. Lockertsen
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
Takk
Hjertelig takk for blomster, hilsninger
og til alle dere som kom og feiret min
75-årsdag.
Jarle Berg
Takk
Tusen takk for hilsninger, telefoner, gaver
og blomster som jeg fikk på min 75-årsdag.
Aud Andreassen
Takk
Tusen takk for hilsener, på butikk, via
telefoner, sms og facebook – og gaver og
blomster – på min 70-årsdag. Vi var hos
Hege på Nordland, på et utmerket koldtbord, så hjem til kaffe, og nydelige kake
fra Liv og Anne Marie. Takk alle sammen
for en fin dag, i godt solskinn!
Arild Hardy
Takk
Hjertelig takk for blomster, gaver og hilsninger som jeg fikk på 90-års dagen min,
29.03.2014. Stor takk til alle som kom og
feiret dagen sammen med meg.
Martha Hansen, Røst
37
Takk
Hjertelig takk for alle hilsener og gaver
på min 60-årsdag. En spesiell takk til
Iselin, Raine og Bror som gav meg en
weekendtur til Stockholm, med Raine
som guide. En herlig by.
Jeg fikk også med meg noen flotte dager
hos Lyder i Oslo og det samme i Trondheim før jeg reiste hjem. Så det var ikke
så verst å fylle 60 år.
Ingvill Evjen
Takk
En stor takk til dugnadsgjengen som fikk
orden på kirkegården etter vinterdvalen.
Vannledninga måtte repareres, gresset
klippes, benkene settes ut og en del rydding måtte også til. Spesiell takk til Odd,
Egil Arne og Ruben. Odd og Egil Arne
utførte dessuten den første ordentlige klippinga ved Nykirka. Det er godt at noen
stiller opp når det ikke er økonomi til full
drift. Tusen takk skal dere ha!
Arild Jenssen
38
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
”Pund Sanden” på Værøy – en av klodens vakreste sandstrender, ifølge Værøyværingene.
Foto: Tom Viktor Torstensen
Varme dager i nord
Magnus Eilertsen
Sommeren 2014 skriver seg utvilsomt
inn i historiebøkene som en av de bedre i
manns minne. Og det er ikke bare sørpå
at sola har varmet godt – også her hos oss
i nordområdene har solstrålene fått kvikksølvet i gradestokkene til å nå behagelige
høyder!
Enkelte dager har temperaturen i ytre
Lofoten krøpet over 25 grader i skyggen!
Badetemperaturen i havet har heller ikke
vært å forakte. Ifølge to uavhengige
kilder har sjøtemperaturen ved eksotiske
”Pund Sanden” på Værøy vært oppe i
hele 18-19 grader, flere dager på rad.
Men sommeren varer som kjent ikke evig
– og godt er vel det? Nå har vi startet på
høsten, med andre farger og kontraster,
nordlys og kanskje noen heftige høststormer. Årstidene er sannelig fire gode
venner som ”rydder opp” etter hverandre!
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014
39
REDAKTØRER:
Magnus Eilertsen (Værøy)
Mobil tlf.: 481 48 217
E-post: [email protected]
Tove Andreassen (Røst)
Mobil tlf.: 930 85 853
E-post: [email protected]
Fugelli-besøk
Værøy menighet var så heldige å få besøk
av Per Fugelli på hans reise her ute hos
oss i sommer. Menighetssalen ble for
liten, så kirka ble tatt i bruk, takket være
stort oppmøte. Temaet for kvelden var
Helsens kilder. (Foto: Maren Ninni L.)
Ved praktiske spørsmål:
Kirkeverge Jill Arntsen
Tlf. kontor: 760 95 240
(mandag og onsdag kl. 10-14)
Utenom kontortid: 934 86 907
Redigering/grafisk design:
Eilertsen Media
Trykk:
Nr 1 Trykk Grefslie AS, Mysen
Innleveringsfrist
Neste utgave av Kirkebladet
er julenummeret.
Innleveringsfristen
for stoff som skal være med
i Kirkebladets juleutgave
er 10. oktober 2014.
RØST:
Vigde:
Linda Beate Theodorsen og
Per Olav Jensen (Røst)
Julie Marie Kristiansen
Født: 20.03.2014
Døpt: 28.06.2014
26.07.2014
Vielsen fant sted i Finnsnes kirke.
Christel Albertsen og
Torbjørn Eide 05.07.2014
Vielsen fant sted i Torsken kirke.
Døpt:
Linnea Marie Jensen
Født: 05.02.2014
Døpt: 26.07.2014
Dåpen fant sted i Finnsnes kirke.
VÆRØY:
Døpt:
Tim Kristian Langbakk Født: 24.09.2013
Døpt: 28.06.2014
Ailo Luis Røstgård Jakobsen
Født: 18.09.2013
Døpt: 30.06.2014
Vigde:
Siw Iren Røstgård og
Kristian P. Benoninsen
23.08.2014
Død:
Methe Konstanse Liland
Født: 03.05.1914
Død: 27.07.2014
Begravelsen var fra pinsemenigheten Sion.
Edgar Guttorm Skavhaug
Født: 21.06.1936
Død: 15.08.2014
Begravelsen var fra pinsemenigheten Sion.
Forsidebildet: Sandholmen pryder skjærgården rundt Røstlandet. Bildet er tatt i sommer.
Foto: Einar Stamnes