Sommer 2014 - Kirkeniland

MENIGHETSBLADET
FOR SØNDRE LAND
NR. 2, ÅRG. 75
SOMMER 2014
«Kom, så skal jeg blåse på!»
«Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med
dere. Som far har sendt meg, sender jeg
dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta
imot Den hellige ånd.»
Johannes 20, 21-22
Vi kjenner igjen situasjonen. Et barn
som har falt og slått seg – det er skjedd
noe med en finger eller en hånd. Det
hjelper når mor eller far, eller en annen
voksen trøster oss ved å blåse på det
vonde stedet. «Kom, så skal jeg blåse
på!» Det blir på en måte bra igjen. Hva
det er ved en slik blåsing som skaper
positiv virkning? Er det luftstrømmen
mot det vonde såret? Noen mener at det
i like stor grad er den oppmerksomhet
vi gir barnet. Vi kommer nær barnet og
det vonde stedet, vi bryr oss med hvordan barnet har det, viser vårt nærvær,
bekrefter barnets vonde opplevelse. Vi
uttrykker dette nærværet ved det som
holder liv i oss – vårt åndedrett, vår
pust.
Teksten fra Johannesevangeliet
handler om det samme. Jesu pust mot
disiplene er et fysisk uttrykk for hans
nærvær, hans tilstedeværelse. Pust og
vind står så sentralt i pinsen fordi den
er «livets høytid». Og liv og pust hører
sammen.
I en av skapelsesberetningene leser
vi at Gud skapte mannen, Adam, ved
å ta en jordklump som han blåste liv
i. Adam begynte å puste. Feminister
som irriteres over at kvinnen i neste
runde ble skapt av mannens ribbein,
har egentlig ikke så mye å klage over,
etter mitt syn, når alternativet ville ha
vært en jordklump. Når dere kvinner er
skapt av mannens ribbein, kan det i alle
fall tolkes som en videreforedling av et i
utgangspunktet skrøpelig produkt!
Når Johannesevangeliet tar opp tråden fra Moseboken – fra skapelsen- er
det ikke tilfeldig: Her blåses det liv
inn i den nye Adam – og den nye Eva.
Den nye skapning i Kristus. Jesu død
og oppstandelse gjenoppretter det
ufullkomne skaperverket, gjør oss til
nye skapninger. Og Johannes uttrykker
dette ved at Jesus blåser Hellig Ånd på
disiplene og ber dem ta i mot den.
Pinsen er Den Hellige Ånds høytid
og dåpens høytid. For det er i dåpen vi
uttrykker at vi som ufullkomne mennesker – får del i det nye livet i Kristus.
Det livet som aldri slutter – selv når
vårt jordeliv ender. Dåpens lys forblir
når livet slukner.
Hva skal skolebarna tegne, hvis de
skulle tegne et bilde av pinsen? ( Det er
jo mye lettere å tegne Jul – og Påske )
1: Tegn en kirke. Pinsen er kirkens
fødselsdag – kirkens bursdag – gratulerer med 2014-årsdagen forresten!
2: Tegn en due! Duen som tegnet
eller symbolet på den usynlige Hellige
Ånd.
3: Tegn et barn som blir døpt. Da
kobles både kirke, Hellig ånd, livspust,
fred og glede :
For oss «videregående»: Gå ut i naturen en dag det blåser – og film et tre
som vaier i vinden. Da filmer vi egentlig
noe usynlig – som samtidig resulterer i
noe synlig. Vi filmer den usynlige vin-
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76.
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62.
E-post: [email protected]
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734.
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73. E-post: [email protected]
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken, tlf: 922 57 008.
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68.
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74. E-post:
[email protected]
no
Kontortid: Hver dag 10.00–14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: [email protected]
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75. E-post: [email protected] Mobil 980
13 117
2
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711.
Foto: Lene Ryghaug Noteng
den som vi får øye på – bare indirekte
– gjennom det som den utfører ved sin
kraft. Kom ikke å si at det er vanskelig å
tro på vinden selv om den er usynlig.!
Den hellige Ånd er Guds usynlige
ånd i blant oss. Vi ser den ikke, men vi
ser dens resultater, der det skapes glede,
fred, kjærlighet, godhet, rettferdighet.
Det som også kalles «åndens frukter.»
Den livgivende Gud er det som puster på oss – han gir oss ny kraft i pinsen.
Empowerment, kan vi også kalle det.
Så er det som om Guds pust også
blåser på våre vonde og smertefulle
steder. Han blåser på oss og trøster oss.
For pinsen er først og fremst trøstens
høytid – Der Gud trøster oss -som en
mor eller far som bøyer seg ned til oss
som blåser på og gir trøst. – som tilgir
oss og gir oss et trygt nærvær,
Det er kanskje det beste pinsebildet!
Øystein Wang
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Solveig Sørbøen
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 5. september
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Forsidebilde: Pilegrimsvandring Marianne Konow
Linda Grelland ansatt som ny trosopplærer
I sitt møte tirsdag 10. juni vedtok Søndre Land Fellesråd å tilby en prosjektstilling i 40 prosent som trosopplærer i
Søndre land til Linda Chalin Grelland.
Stillingen er et to-årig engasjement i
forbindelse med implementeringen av
planen.
Linda er født i flyttet til Søndre
Land for tre år siden og kjøpte hus i
Fall, sammen med Tom André Gudbrandsen, som kommer fra Gjøvik.
Linda har vært hjemmeværende med
datteren Tomine det siste året. Men
mange kjenner henne som en populær
musikklærer på Fryal, der hun arbeidet
et års tid, før datteren Tomine ble født.
Hun har også vært med som leder og
dirigent i Søndre Land barnegospel det
siste året.
Sammen med Tom André driver
hun også med babysvømming på Grimebakken og på Steffensrud i Vestre
Toten. Sammen har de også et ønske
om å utvikle menighetshuset Hovland
til et aktivt sted, og de er i dialog med
menighetsrådet om dette. Linda har
en allsidig og bred kirkelig bakgrunn,
og hun har mye erfaring fra arbeid
med barn og unge gjennom mange år.
Menighetene i Søndre Land tror Lina
er rett kvinne på rett sted, og ønsker
henne hjertelig velkommen til arbeidsfellesskapet i kirken i Søndre Land.
«Jeg gleder meg veldig til å gå i gang
med trosopplæringsarbeidet i de tre
menighetene i Søndre Land», sier hun
til menighetsbladet. «Jeg ser det som
en spennende utfordring å få være med
på å bygge opp dette arbeidet her, og
jeg tror jeg har erfaringer og kompetanse som gjør meg i stand til å gå inn
i denne oppgaven». Linda er en aktiv
og engasjert person. I forbindelse med
bygdefestivalen «Tid for tømmer», var
hun med på å lede baby-sang i Hov
sentrum. Et tiltak som ser ut til å bli bli
et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Helsestasjonen og kirken i Søndre
Land.
Vi ønsker Linda lykke til med arbeidet. Hun starter i stillingen rundt 15.
august.
Øystein Wang
Lokal trosopplæringsplan
Menighetene i Søndre Land vedtok en
lokal trosopplæringsplan i 2011. Det
var undervisningsutvalget som utformet
forslag til plan, og de tre menighetsrådene vedtok planen. Fellesrådet og
menighetsrådene ser det naturlig å gå
igjennom planen på nytt for å foreta
nødvendige justeringer og endringer.
Den nye trosopplæreren vil ha en aktiv
rolle i denne prosessen, sammen med
trosopplæringsutvalget. (som har endret
navn fra undervisningsutvalget.)
Her er innledningen til planen, slik den
foreligger i dag:
Hovedmål for trosopplæringen
Å gi barn og unge i Søndre Land – i
alderen 0–18 år – mulighet til å oppleve
menigheten og kirkene som et sted der
de får næring til troslivet, tilhørighet,
identitet - gjennom undervisning og
deltagelse.
Grunnlag og særpreg
Våre fem kirker i Søndre Land er særpregede og forskjellige med historisk sus
og stor symbolrikdom. De gir et naturlig
utgangspunkt for å lære om Bibelens
fortellinger og kristen tro. Trosuttrykkenes farger og former kan hjelpe de
unge til å utvikle kunnskap, erkjennelse,
fantasi og følelser. Vi ønsker også å gi de
unge selv mulighet til å være skapende
og kreative. Deltakelse i ritualer og små
liturgier skaper trygghet, kristen identitet og tilhørighet. Sang og musikk blir
en sentral formidlingsform. Her har
vi en viktig kilde i vår lokale salme- og
musikktradisjon, og vi vil legge vekt på
øvelser, framføringer og konserter.
Organisering, rammer og ansvar
Menighetsrådene og de kirkelig ansatte
har ansvar for gjennomføring av trosopplæringsplanen. Planen forutsetter
Sommer 2014 | en ansatt trosopplærer i min. 50 %
som leder arbeidet med å gjennomføre
planen. Trosopplæringsutvalget, med
representanter fra de tre menighetsrådene, følger opp arbeidet på vegne av
menighetsrådene. Det frivillige kirkelige arbeidet med barnegospel og Ten
Sing er å forstå som en integrert del av
trosopplæringen, og ledere og medarbeidere er ressurser når det gjelder å
gjennomføre planen. Administrasjonen
på menighetskontoret er ansvarlig for
bestilling og utsendelse av det materiell
som skal benyttes. Prester og diakon
er aktiver ressurser i planlegging av
undervisningsopplegg og i deltagelse i
undervisningen og i aktivitetene som
planen legger opp til. Fellesrådet legger
de økonomiske rammene, i samarbeid
med menighetsrådene.
Menighetsbladet for Søndre Land
3
HOV
DEKKSERVICE
I januar i år tok Martin Stavem og
Johan Baardseth Narum over Hov
Dekkservice, i Lausgardsveien i
nærheten av Stadion i Hov og ble
eiere og drivere av tomannsbedriften.
Det var Harald Tåje og Svein Harald Ringstad som startet bedriften
i 1999 og som har bygget den opp
til en virksomhet med bra lønnsomhet.. Men de håpet nå at yngre
krefter kunne ta over, og da Martin
og Johan meldte sin interesse, ble
det salg.
Hvordan har det gått de første
månedene? Jeg spør de to unge
guttene etter å ha kjørt bilen inn i
verkstedet. Nå er den heist opp mot
taket og Johan er i ferd med å fjerne
mutterne med en trykkluft-pistol.
Jeg er som vanlig seint ute med å få
skiftet til sommerdekk. Det gjelder
uansett å få gjort det før høstmørket faller på…
«Vi merket nok at det var litt
stille her den første tiden over
nyttår, men fra påsketider har det
vært mye å gjøre», forteller Johan.
Martin er i gang med å sette på de
nye dekkene og avbalansere dem.
Det virker som de samarbeider
godt om oppgavene.
4
Begge er utdannet bilmekanikere
og har jobbet ved andre verksteder
fram til nå. De har tenkt å fortsette
driften omtrent slik den er i dag, og
det betyr at de skal tilby alle ulike
tjenester som har med dekk å gjøre.
De skal også videreføre service
og salg av lette maskiner, slik som
gressklippere, motorsager og snøfresere.
Bedriften er ikke et autorisert
verksted foreløpig, men siden vi
begge er utdannet mekanikere, jobber vi med tanken på å få til dette
til etter hvert, forteller de to unge
eierne.
De nye hjulene kommer på
etter hvert, bilen vender tilbake til
jordens overflate, og jeg blir med
inn på kontoret for å gjøre opp.
Dit kommer også en kunde som
trenger hjelp til å få ordnet med
starteren til motorgressklipperen.
Guttene er raske til å hjelpe og får
satt på ny trekksnor i en fart. Det
virker som de tar nye utfordringer
på strak arm.
Det korte «hjulskift-intervjuet»
er over, nesten før det er begynt.
Nye kunder venter, men de tar
seg tid til å blir med utenfor til et
avsluttende bilde. Jeg er imponert
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
over det ungdommelige pågangsmotet mens jeg nyter den stillheten
som plutselig er i til stede bilen og
som bare en piggdekk-kjørende
sjåfør vet å sette pris på. Endelig er
den piggfrie sommeren kommet! –
og jeg ønsker Johan og Martin alt
godt og lykke til med bedriften!
Øystein Wang
Drømmekveld med Lewi,
Fryal skolekor og Barnegospel
Lewi Bergrud, Fryal skolekor
og Søndre land Barnegospel i
kombinasjon med et fantastisk
sommervær var suksessfaktoren
i Hov kirke søndag 1. juni. Et
entusiastisk publikum satte stor
pris på Lewis personlige og fine
formidling, så vel overfor de
medvirkende barna, som overfor
publikum. Det ble skapt en lun
og god stemning, med korenes
egne avdelinger, og med Prøysenprogrammet som de hadde samarbeidet om. Da Lewi ble med som
solist, falt brikkene på plass – og
barna formidlet på en fullkommen
måte. Lewis soloavdeling, sammen
Sommer 2014 | med den dyktige pianisten Ronny
Ødegaard, nådde også fram til
det lyttende publikummet, Lewi
Bergrud er blitt en erfaren og profesjonell musiker som når fram,
med sitt håpspregede og troverdig
budskap som Hov kirke tok vel i
mot.
Foreldre i barnegospel hadde
bakt kaker og det ble en sjelden
magisk stemning under serveringen ute på kirkebakken. Takket
være det fantastiske sommerværet
– og den fine opplevelsen vi hadde
delt, ble det «an evening to be remembered»
Menighetsbladet for Søndre Land
Øystein Wang
5
Kari «tar til takke» med kjevle og hembakst
Da Kari Snipstad takket av som
avdelingsleder etter 23 år i omsorgstjenesten på Hovli, «tok hun
ikke til takke» med pensjonisttilværelsen i godstolen. Med ungdommelig pågangsmot er hun nå i ferd med
å kombinere en kjær hobby med
næringsvirksomhet i garasjen – som
er ombygd til formålet «hembakst».
Vi hadde hørt «nyss om» dette, og jeg
fikk i oppdrag å ta turen opp Skrukli­
vegen for å besøke Kari på det idylliske
stedet som hun kjøpte for 25 år siden og
som hun døpte for «Kosligheten». Bare
navnet i seg sjøl pirret nysgjerrigheten
min.
Det var en av disse gode dagene tidlig
i juni; nydelig sol og med villblomster
i vegkanten; en velsignet stillhet, bare
ispedd humlesus og kvitrende småfugl.
Det er nesten så en kvier seg for å starte
bilen; skulle heller tatt sekken og gått.
Men likevel, turen opp lia blir med bil.
Godt oppe i Skruklivegen oppdager
jeg treskiltet, påmalt Kosligheten og
med pil som viser veg nordover i solhellinga. Gjennom den nesten blendende
kontrasten mellom lys og skygge som
lauvskogen gir – ser jeg etter hvert
mørke tømmervegger og nyslått grasvoll. En syrinbusk i full blomstring sender sin berusende parfyme inn gjennom
vinduet i det jeg kjører inn på det idylliske tunet med panoramautsikt over
Randsfjorden. Ingen tvil, dette må være
«Koseligheten».
–Velkommem inn, jeg har ferdig
kaffe!, hører jeg inne fra kjøkkenet. Kari
er på tur ut med hembakst, flatbrød
med spekepølse og påsmurte lefser.
Men, kanskje du har lyst til å sjå deg
om litt før vi drekk kaffe?, sier Kari og
tar meg med på en omvisning i de koselige rommene med tømmervegger og
«sjel».
– Du må sjå på dette fatet! Inne i gangen henger et håndmalt trefat som er
en gave og hilsen fra kollegar på Hovli
da hun pensjonerte seg. Motivet er ei
bakstdame med sleiv og kjevle. (Jeg begynner å ane hvilken viktig hobby Kari
har).
Jeg merker meg hvor gjennomtenkt
alt er – med å beholde den gamle stilen
mellom den gamle delen av huset og
tilbygget fra 1994. Hele huset og tunet
er bevart med sitt opprinnelige, koselige
6
preg – uten synlige, moderne «inngrep».
Ute på vestveggen er det en lun veranda med et frodig asketre like inntil.
Her må det være fint å nyte utsikten
mot fjorden og Synfjellet i nord, mener
jeg. Ja, Kari er glad for den – og hun
kan ikke få fullrost Grobøl på Nordre
Halmrast for hans raushet og velvilje
til å rydde et stykke av skogen nedenfor Karis eiendom. Et eksempel på god
sambygding og nabo, mener Kari.
Vi går ut og setter oss i sørveggen
der det står en koselig rødmalt krakk og
bord. «Hembaksten» og kaffen smaker
kjempegodt, praten er i gang – mens
humla «summer» i villblomma rundt
veggene. Jeg forstår raskt at kunsten
med å lage hembaka flatbrød og lefse er
noe Kari kan – og ikke minst interesserer seg for. Jeg sitter og tenker på - hvor
har hun bakeriet?
Jeg glemmer nesten ærendet mitt;
jeg er jo litt nysgjerrig på Karis nye
«virksomhet», men også på hennes 43
år i omsorgsfaget, de siste 23 årene som
avdelingsleder ved sykeavdelingen på
Hovli.
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Vi starter med å prate litt om starten, nemlig sykepleierutdannelsen
som hun tok på Elverum – der hun
også jobbet ved sykepleierskolen. Hun
tok så tilleggsutdanning i pedagogikk
og hovedfag i sosialpedagogikk. Hun
jobbet også på Lillehammer (sykepl.
skolen) og videre i Oslo på sykehusene Aker og Lovisenberg før hun i 1991
– og etter mange år i «utlendighet»
lengtet tilbake Land og Randsfjorden.
Hun fikk da jobb som avdelingsleder på Hovli, og bare avbrutt av ett
år hvor hun deltok i et prosjekt ved
stråle­enheten på Gjøvik, så ble det 23
år som leder fram til hun nå pensjonerte seg.
Men savner du ikke jobben din og kollegaene på Hovli?
Jo, Kari savner mye ved jobben, og
ikke minst gode kollegaer. Men hun
savner nødvendigvis ikke alt som følger
jobben – slik som langtidsplaner, budsjett og alle rapporteringer.
Hva har vært viktige saker for deg i jobben – og som leder?,
Kari forteller at hun har vært opptatt
av «verdibasert ledelse», forpliktelsen
til å ta vare på grunnleggende verdier.
Hun har ønsket å være en rollemodell
– samt være en tydelig leder, og at personalet hele tiden er opptatt av å være
tilgjengelige og tilstede for pårørende
og pasienter. Respekten for pasientene
er viktig. Kari mener også at interessen
for det mellom-menneskelige er vesentlig, nemlig å få fram det beste i andre,
gjøre andre gode.
– i garasjen
Kari har også hatt fokus på det som
kalles etisk refleksjon, nemlig det å
være bevisst på de valgene en gjør;
kunne stoppe opp og tenke på hva jeg
gjorde bra i en (jobb-)situasjon, og hva
jeg kunne vært bedre på.
– Et godt arbeidsmiljø er viktig for
å kunne trives og utvikle seg i jobben.
En god leder jobber gjennom andre, og
gjennom god ledelse, gode medarbeidere og kunnskap vil man over tid kunne
bygge opp et godt omdømme, sier Kari.
Inntil hun nå pensjonerte seg har hun
hatt personalansvaret for 25 årsverk fordelt på 50 ansatte (heltid/deltid) i tillegg
til økonomi- og fagansvar for sykeavdelingen ved Hovli.
Men pensjonerte hun seg egentlig?
Ville det ikke nå vært fristende å bare
sette seg i godstolen og nyte utsikten?
Nei, Kari hadde en drøm om å kunne
videreutvikle en hobby hun lenge hadde
vært lidenskapelig opptatt av, nemlig å
bake. Som den yngste i en søskenflokk
på seks på garden Gullerud i Halmrast,
hadde hun lært å bake av sin mor og sin
søster Aud. Men fram til nå har dette
med bakst bare vært en kjær hobby for
Kari som avkobling til en ansvarsfull
stilling på Hovli. Som pensjonist kunne
hun nå realisere drømmen om eget bakeri – der hun kunne videreutvikle sin
hobby, men samtidig bestemme sitt eget
tempo. Hun bestemte seg for å starte
hjemmebakeri.
– Bli med så skal jeg vise deg, smiler
Kari og går foran meg opp mot garasjen
oppe ved skogkanten.
– Her er det, sier hun og åpner garasjeporten i den fine laftegarasjen. – Ser du
skiltet på veggen? Jeg går nærmere; Takke
meg til hembaka! Joda, det er firmanavnet mitt, sier hun litt fornøyd. Inne i bakstrommet er det rent og ryddig med fliser
på golvet, takker og alt utstyr som hører
til for å bake flatbrød og lefser. For lettere
å holde rent er tømmerveggene kledd
med pleksiglass, og på endeveggen er det
montert en elegant avtrekksvifte. Under
benken står store oppbevaringskasser for
mjøl og ferdigpakkede flatbrød-poser,
klare for salg og stemplet med holdbarhetsdato. Det lukter godt.
Kari forteller at de forandringene som
er gjort i garasjen er etter Mattilsynets
anbefalinger.
Hun har ingen planer om å drive
stort, men hun liker tanken på å kunne
ha en egen «virksomhet» som hun kan
gå til når det passer henne. Og hun
håper sjølsagt at folk vil like hjemmebaksten som kan bestilles direkte hos
henne.
Tida går fort i godt lag, og Kari har
antydet at hun snart må gå og slå på
pc’n. Hun har avtalt et tidspunkt for en
prat «på Skype» med søstra si Marit som
bor i Canada. Sammen planlegger de
nemlig tur med Hurtigruta i sommer.
Jeg takker for god servering – og for
et fint og spennende møte med den ungdommelige og aktive pensjonisten.
Og apropos takk: Kari forteller at
ordet å takke er viktig for henne, og
derfor er uttrykket takke meg til ikke
tilfeldig valgt.
Sommer 2014 | Jeg snur bilen mot bygda – og kjenner
fortsatt den gode smaken av det sprøe
flatbrødet. Det anbefales! Ja, takke meg
tæl hembaka! (- sjøl om det går ut over
den sølvgrå Subaru’n, som har måttet ta
til takke med en tilværelse utendørs – i
påvente av en planlagt carport ved garasjen).
Turen opp til Kosligheten ble absolutt
en «opptur», og vi ønsker Kari lykke til
videre!
Tekst og foto: Øyvind Sporild
Menighetsbladet for Søndre Land
7
Et kunstverk
blir til
Det er det anerkjente arkitektkontoret
«Rintala Eggertson Architects» fikk i
oppdrag å lage en vedskulptur i Fall.
Tone Myskja og Jon Balke ved Madstun
AS er de som inviterte kunstnerne til
å lage en ved-skulptur. «Oppgaven bestod i å ta utgangspunkt i Søndre Lands
tradisjoner med ved og trevirke og
skape en visuell tredimensjonal skulptur og konstruksjon på jordet nedenfor
Øvre Fall gård. Stedet er valgt på grunn
av at det her er mest tilgjengelig for gående og bilende publikummere, samt
at jordet, fjorden og himmelen over,
skaper en storslagen ramme om verket.
Verket skal stå gjennom sommeren
og tas ned 1. September. Vi takker Pål
Odnes for generøs holdning til hele
prosjektet, og for å ha stilt en del av
jordet til disposisjon, samt Sølve AS for
bidrag med ved»
Dette står å lese på plakaten som
er satt opp ved kunstverket. Der orienteres det også om at prosjektet er
finansiert av Oppland fylkeskommune,
8
Sami Rintala f. 1969 er en er
finsk arkitekt og kunstner som
har en lang merit-liste etter å ha
fullført studier i Helsinki, Finland
i 1999. Han har produsert en
rekke anerkjente arkitektoniske
installasjoner i forskjellige deler
av verden.
Dagur Eggertsson f. 1965 kommer
fra Island og er utdannet ved
arkitekthøyskolen i Oslo og
ved Helsinki University of
Technology, der han startet med
å eksperimentere med full-skala
arkitektoniske objekter.
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Den kulturelle skolesekken/kriblemidler hvor en klasse fra Søndre Land
ungdomsskole deltar i utformingen og
byggingen av skulpturen. Så ble vedskulpturen også en synlig markør inn
mot bygdefestivalen «Tid for tømmer».
Kunstverket sto også i sentrum ved
åpningen av festivalen fredag den 13.
juni.
Arkitektene Sami Rintala og Dagur
Eggertsson har begge arbeidet mye
med forskjellige treskulpturer, men det
er første gang de lager en skulptur av
ved, forteller de.
Hva er tanken med skulpturen?,
spurte vi. «Vi tenker oss at vi vil understreke den viktige funksjonen veden
har ved helt konkret å «opphøye» den,
eller «løfte den opp», om du vil. Det tok
en ukes tid å bygge skulpturen i Fall, og
kunstnerne gav uttrykk for at de likte
stedet og prosjektet de fikk jobbe med.
Spennende var det også å samarbeide
med elevene fra Ungdomsskolen, understreket de.
Den sterke vinden i slutten av mai
førte til at flere av «ved-tårnene» falt
ned. Nå kan en spørre seg om dette
også var noe av kunstnernes intensjon:
Var fallet medregnet? Ved innkjøringen, rett ved skulpturen står jo skiltet
der du svart på gult kan lese «Fall».
Og det var jo det som også skjedde. Så
kan en jo også undre seg om det er noe
symbolsk ved at antallet «ved-tårn som
står igjen er «tre». Når det gjelder navnet på kunstverket, hadde ikke arkitektene/kunstnerne helt bestemt seg…
Noen foreslo «Fallos», og forslaget ble
godt mottatt av kunstnerne. «Det er
i alle fall tenkt som et kunstverk som
står midt i det grønne, midt ute på et
næringsrikt jorde, og det handler om
fruktbarhet», svarte Dagur Eggertsson.
Øystein Wang
Musiker Kjell Samkopf og kunstneren
Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang ble interessert
i kunstverket og kom bortom for å ta det i
nærmere øyesyn. De har nylig flyttet til Fall og
de er involvert i et annet kunstprosjekt denne
sommeren.
Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land
9
Min salme
Marit Jorunn Amlien utfordret meg i
forrige nr av menighetsbladet til å fortelle hva som er min favorittsalme.
Litt vanskelig å velge èn, da det er så
mye å velge mellom både av gamle og
nyere salmer.
Ved forskjellige anledninger i familien, som dåp, konfirmasjon, bryllup og
ved livets slutt, finner vi kjente og kjære
salmer som gir gode opplevelser både
musikalsk og i tekstene.
I konfirmasjonstiden lærte/pugget vi
masse salmer, vers på vers! Tekstene var
ikke bestandig enkle og lette å forstå for
en konfirmant.
Siden det er 200 års jubilèum for
grunnloven i år og vi nettopp har feiret
en flott 17. mai, har jeg som min salme
valgt «Gud signe vårt dyre fedreland»
av Elias Blix. Salmen omtales ofte som
Norges nasjonalsalme.
Elias Blix, f. i 1836 i Gildeskål I
Nordland, var fiskersønnen som ble
teolog, salmedikter, forsker, vitenskapsmann og regjeringsmedlem. Han døde
i 1902.
Salmen passer så godt her jeg sitter i
varm vårsol, ser på åkeren som gror og
lytter til fuglesang.
Vi er så utrolig heldige vi som bor i
Norge, dette flotte landet vårt hvor vi
har demokrati, lever i fred, har ytringsfrihet og trosfrihet.
Rundt om i verden – vi får det daglig
inn gjennom TV og aviser – er det krig,
sult, nød, vold og terror.
Vi derimot - lever godt, vi er frie til
å tenkte, tro og mene, og vi kan heise
flagget vårt, symbolet på at vi er frie.
Denne friheten må vi takke for hver
eneste dag, og da er er det så fint å
kunne si: Gud signe vårt dyre fedreland.
Friluftsgudstjeneste på Kula
søndag 17. august kl 12.
Nok en gang inviterer Søndre Land
Jeger og fiskerforening, i samarbeid
med Skute menighetsråd til Fiskegudstjeneste på Kula v/ Lomsjøen.
Dette tradisjonelle friluftsarrangementet er kommet for å bli,. Det er en
unik sammensatt helhetsopplevelse
av ulike ingredienser som ikke kan
beskrives, bare erfares. Hvor ellers i
verden kan du sette deg utendørs en
søndags morgen og lytte til vakkert
pianospill, synge salmer, se en prest
som står ved et gammelt kateter og
10
prediker, spise Peggys fiskesuppe,
kjenne lukten av røkt ørret og så etter
hvert få spise den, med flatbrød og
andre gode ting, drikke kaffe av en
stor bålsotet kaffekjele med nydelig
menighetsrådskringle til, oppleve
naturen og ha samtaler med kjente og
ukjente. Det er bare ett sted i verden
som gir denne totalopplevelsen: Kula
ved Lomsjøen i Søndre Land, Norge
en søndag på sensommeren. Har
du ikke vært der sier du? Kom i år:
søndag 17. august kl 12!
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Gud signe vårt dyre fedreland
Gud signe vårt dyre fedreland,
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.
Jeg utfordrer Merethe Gulbrandsen
Struksnæs på Vestsida til å fortelle om
sin favorittsalme i neste nr. av menighetsbladet.
Liv Viik Wasenden
Har
du
fyr?
Dette spørsmålet har vi vel alle opplevd å få en eller flere ganger…
Ola Bremnes skrev for en del år
siden en sang med nettopp denne tittelen, «Har du fyr». Nå for tiden høres
den ofte på radion i en nyinnspilling
av den nordnorske visepopgruppa
Hekla Stålstrenga.
Teksten handler om noe helt annet
enn det tittelen først gir assosiasjoner til.
Enkelt fortalt handler teksten om
fyrtårn, som helt siden oldtiden har
vært en nødvendighet for at seilerne
ute på havet skulle ha noe å navigere
etter. Historien forteller at de første fyrene som var i bruk var bålfyr, og man
har kjennskap til at dette har eksistert
helt fra år 800 f.kr. Først i 1655 ble det
første fyrlyset tent i Norge, og gjennom tiden har det vært arbeidet med
å forenkle og automatisere driften av
fyrlysene.
Men sangteksten til Ola Bremnes
sier også noe mer. Den forteller oss
viktigheten av at vi alle har fyrtårn i
våre liv. Noe å navigere etter. En ledetråd å følge. Et kompass som viser veg.
For mange er det viktig å ha en tro.
Dette kan være deres fyr.
Deres ledetråd gjennom livet.
Kartet man følger for å finne vei.
Uavhengig av religion, vi har alle
grunnleggende verdier og holdninger
som er med på å forme oss på vår vei
gjennom livet. Dette er også med på å
bidra til hvordan vi møter utfordringer
vi står overfor og hvordan vi kommer
oss gjennom dem. «Har du fyr» er en
svært personlig sangtekst. Det hører
med til historien at den ble til mens
tekstforfatteren lå alvorlig syk på et
sykehus i USA.
I noen sammenhenger er det vi
mennesker som er fyrtårn. Som foreldre, som venner, som ektefeller, som
søsken, og i yrkeslivet. Som lærere,
som sykepleiere, som leger, som kollegaer eller som ledere av en bedrift. Vi
er fyret det skal navigeres etter. Fyrets
utforming, størrelse og plassering er
med på å bestemme hvor synlig det er,
og hvor langt det lyser. I kjent farvann
kan fyrets betydning oppleves som
unødvendig. Samtidig representerer
det trygghet. Vi vet at det er der, men
kanskje er vi ikke avhengige av det for
å finne fram. Så fort man beveger seg
i ukjent farvann, vil fyrets plassering
være avgjørende, og gi oss en påminnelse om viktigheten av å ha noe å navigere etter for å finne frem. Kanskje er
det nettopp det vi skal ta med oss gjennom då lytte til denne sangen. Viktigheten av å være fyrtårn for hverandre.
Guro Nørstebøen Blikset
Ytterst i verden
Ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
Kan hende du seile tilfeldig som gjest
Kan hende du går der i rute
Uansett treng du et punkt som e fast
Der du frakte din skjøre last
Det e nok at det står der å brenn
En trofast gammel venn
Har du fyr?
Har du lykter langs din vei?
Har du fyr?
Et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløder i mørket
Og loser deg ut og frem.
Som tar deg bort og hjemmefra
Men også tar deg hjem.
Vår Herre han sa det da jorda vart te
«La det bli lys,»
Og det ble det.
Så satte han sol og måne og stjerner
Opp sånn at vi kunne se det.
Men de som har glemt det i skapningens gry
Og alle de som er dømt til å fly
På havet i vær og vind
Når skodde og mørket sett inn.
Har du fyr?
Har du lykter langs din vei?
Har du fyr?
Et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløder i mørket
Og loser deg ut og frem.
Som tar deg bort og hjemmefra
Men også tar deg hjem.
Ola Bremnes
Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land
11
Kirkevergen informerer
Restaurering- og vedlikeholdsarbeid i kirker og på kirkegårder 2013
Fellesrådet som eiendomsforvalter av kirker og kirkegårder har et forvaltningsansvar på vegne av soknene.
Bygningsmassen er spesiell og forholdsvis stor, med arbeidskrevende utearealer som den enkelte kirkegård er.
Forvaltning av kirker og kirkegårder har i Norge alltid vært
et lokalt ansvar knyttet til soknet. Dette prinsippet er videreført i dagens kirkelovgivning ved at fellesrådet er tillagt
forvatningsansvaret på vegne av soknene, mens kommunen har et økonomisk ansvar.
Kirker:
Det er også i 2013 blitt utført store vedlikeholds- og utbedringsarbeider på de enkelte kirkene:
▶ ▶Automatisk ringeanlegg og nødvendig El.innstallasjoner i
Hov kirke.
▶ ▶Nytt toalett for bevegelseshemmede i Hovkirke/universiell
toalettløsning. (Et samarbeidsprosjekt mellom S. Land
Menighetsråd og S. Land Kirkelige Fellesråd).
▶ ▶Kontroll/service og vedlikehold av automatisk brannvarslingssystem til brannalarmsentralen på Gjøvik, for Hov og
Fluberg kirker.
▶ ▶Kontroll og vedlikehold av håndslukkere og slanger i
kirken.
▶ ▶Reparasjon av lamper og feilsøk – lys i el.anlegg Hov kirke.
▶ ▶Reparasjon/vedlikehold utvendig vegg Fluberg kirke
(hjørnekasser) og tetting av lakkasje ved vindu.
▶ ▶Stemming, reparasjon og service på kirkeorglene i Enger,
Skute og Landåsbygda kirker.
▶ ▶Installasjon av ny varmtvannsbereder, varmepanel i
gangen, prestesakristi, våpenhuset under orgelgalleriet i
Hov kirke.
▶ ▶Reparasjon av varmluftvifta i Hov kirke.
▶ ▶Malt utvendig trapper og satt på skli lister på trapp v/
hovedinngangen Fluberg kirke.(samarbeid m/Fluberg
menighetsråd).
▶ ▶Installasjon av innvendige persienner i Landåsbygda kirke.
Kirkegårder:
Hov kirkegård: Hovedservice på kirkegårdstraktor. Innkjøp av ny gressklipper
(håndklipper). Div. reparasjonsarbeid på utstyr som sitteklipper, snøfreser/håndklipper.
Reparasjon av ute vannkran. Innkjøp av div.
håndredskap, pressenning og vintermatter.
Enger kirkegård: Nytt servicebygg
Enger kirkegård er oppført. Vanntilførsel ved
borrevann til servicebygg og vanntilførsel
til kirkegården. Nye kuletappekraner/vannkraner utvendig bruk v/Enger servicebygg/
vegg Enger kirke. Gammelt uthus sanert.
Innkjøp av div. småutstyr, presenning, vintermatter m.m.
Fluberg kirkegård: Ny gressklipper
(håndklipper). Innkjøp av div. håndredskap,
pressenning og vintermatter.
Landåsbygda kirkegård: Lagt opp utv.
heller ved inngangstrappa v/hovedinngangen. Div. reparasjonsarbeid – del av gjerde
på kirkegården. Innkjøp av div. håndredskap,
pressenning og vintermatter.
Skute kirkegård: Div. reparasjon av
gressklippere og øvrig utstyr. Innkjøp av div.
håndredskap, pressenning og vintermatter.
Som det vises til ovenfor er det blitt investert i en del nytt utstyr til de enkelte kirkegårdene. Noe som etter flere års bruk viser
seg å være nødvendig for å kunne ivareta de
daglige gjøremål og driften på kirkegårdene/
kirkene. Det vises til at det i forrige år ble tilrettelagt et konkret gravfelt på Hov kirkegård
for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov for tilrettelagte graver.
Det har ikke blitt foretatt utvidelser av
kirkegårdene i 2013. Arbeidet med å holde
kirkegårdene jevnt pene og godt vedlikeholdt
pågår kontinuerlig.
Vi har innleid sommervikarer til å være
med å holde sommervedlikeholdet på kirkegårdene oppe.
Det er med glede vi også i år kan se tilbake
på det som er blitt utført i året som har gått.
Med de økonomiske rammer og midler Søndre Land kirkelige fellesråd har til disposisjon i tillegg til å ivareta den daglige driften
av kirkelig sektor. Det enkelte menighetsråd
har også bidratt økonomisk i enkelte prosjekter og dugnader.
Takk for godt samarbeid i året som har
gått, med ønske om en riktig god sommer til
dere alle!
Kirkevergen
12
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Mot 100-årsjubileum i Skute kirke
Neste år fyller Skute kirke 100 år. Det
skal behørig feires! Det blir festgudstjeneste, konsert, loppemarked, utstillingen «dåpstradisjoner på Vestsida»
og bok. I jubileumsåret ønsker vi å
fokusere på dåp. Det hadde vært stor
stas om vi kunne ha dåp på festgudstjenesten den 14.juni 2015! Så folkens,
ikke ligg med ryggene mot hverandre i
sommer!
Sjuhundreogførtisju er døpt i
Skute kirke.
Det er nærliggende å tenke på Skute
kirke som en dåpskirke. Motivet på
altertavla er Jesus og barna og i våpenhuset henger dåpskjolen til den
aller første som ble døpt i kirken. Det
var Bjarne Gabriel Gabrielsen, broren
til Arvid Gabrielsen som jobbet som
kirketjener i Skute en periode. Faren
deres var håndverker og deltok i byggingen av kirken. I løpet av kirkens
historie har sjuhundreogførtisju blitt
døpt i kirka. Håkon Johansen som bor
på Vestsida har gått gjennom kirkebøkene og kartlagt dette. Han forteller at
det var et krevende arbeid å tyde de
forskjellige håndskrifter og ikke minst
finne ut av dette med stedsnavn opp
gjennom tidene.
Hva skjer i dåpen?
Jeg spurte konfirmantene om dette; «I
dåpen gir en på en måte kristendommen til barnet.» «Jeg vet ikke hva som
skjer i dåpen, men jeg tror det er noe
positivt, det gir barnet en slags beskyttelse.» «Barnet må døpes for å bli
medlem i kirka, hva som skjer i dåpen
er det ingen som helt kan forstå.» Jeg
synes disse svarene er veldig gode, og
bedre enn mange av de andre teologiske forklaringer jeg har lest.
Det er en stor hendelse at et nytt
menneske ankommer jorda. Aller mest
merkes dette i barnets nære krets, livet
blir forandret. Noe djupt inne i menneskesjela berøres av det nye livet. En
viktig og helt naturlig oppgave for kirka
er da å være tilstede med sine ritualer
og gi rom for takk, glede, bekymringer
og bønn om hjelp. Min tro er at ethvert
menneske kommer fra Gud, og en helt
naturlig reaksjon på det er å komme til
kirka med det nyfødte barnet. Jeg vet at
det stadig er flere i samfunnet vårt som
ikke tenker slik.
En relevant og livskraftig kristendom
«Jeg har meldt meg ut av kirken, og jeg
lar ikke et medlemskap der være avgjørende for forholdet mellom meg og
min skaper.» Mannen jeg snakket med
meldte seg ut etter en episode hvor
menneskeverdet ble krenket i en kirkelig sammenheng. Det var ikke vanskelig å forstå at han meldte seg ut. Kirka
er ingen perfekt institusjon og har
en historie som vi ikke bare kan være
stolte av. Allikevel tror jeg at den har
en livsviktig rolle i samfunnet vårt. På
vektskåla veier det positive den bidrar
med tyngre enn det negative. Jeg skal
ærlig innrømme at jeg har perioder
hvor jeg har mine tvil. Når media stadig gir lyd og bilde til stemmene som
fremmer en livsfjern og krenkende
kristendom, da må jeg minne meg selv
på at dette ikke er hele bildet. Jeg tror
det er en liten del av det. kirka er full av
mennesker som fremmer en relevant
og livskraftig kristendom. Men, det er
ikke godt stoff for media. Og det er en
alvorlig utfordring at så få av kirkens
medlemmer er aktive ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Det
gjør at resultatene fra avstemmingene
på kirkemøte ikke alltid er representative for kirkens medlemmer.
Gud er virksom.
Søndag den 25. mai var det konfirmasjon i Skute kirke. Ellen Johanne Olsen,
Thomas Nilsen Barlund, Even Gustav
Struksnæs og Mari Engelien Flattum
ble konfirmert. Alle fire er også døpt
i Skute kirke. For anledningen var
døpefonten i kirka pyntet, fire roser
var plassert i dåpskanna som sto i døpefonten. I dåpen ble de medlemmer i
kirka, men det handla om så mye mer
enn et medlemskap. Med kjærlighet
og omsorg ble de ble båret inn på helligstedet til salmesang og orgeltoner.
Ved slike anledninger skjer det mye
i og mellom mennesker og mellom
Sommer 2014 | Foto: Guro Engelien Flattum
mennesker og Gud. For menigheten er
det tid og rom til å oppdage at Gud er
virksom, for den lille er det tid og rom
til å bli bekreftet som et Guds barn. Vi
mennesker trenger slike anledninger.
Vi er ikke bare kropp, vi er også ånd.
Skute kirke bærer med seg mange
flotte fortellinger. En av disse handler
om dåpskanna, den er fra 1956 og ble
gitt til kirken av kvinnene på Vestsida.
De ga en krone hver til formålet. Dette
er en fortelling som har blitt tatt vare
på, og jeg sikker på at det finnes mange
fortellinger som kunne ha vært delt. I
denne omgang er vi først og fremst interessert i de som handler om dåp.
For å lage utstillingen «dåpstradisjoner på Vestsida» trenger vi at dere
kommer med fortellinger, dåpskjoler eller bilde av dåpskjoler ,bilder
fra dåpsfeiring, gudstjenester o.l og
gjentander eller bilder av gjenstander
vi kan knytte til dåpsfeiring på Vestsida. Vi er interessert i alt og kan også
komme til deg for å ta bilde og høre
din fortelling! Send en mail til Gitte
prest([email protected])
eller ta kontakt på telefon (917 36 352)
Skute kirke er åpen fra kl.12-16:
1. juli, 1.august og 1. september. Kom
og se den vakre 99 åringen vår!
Menighetsbladet for Søndre Land
Gitte Bergstuen
13
menighetsbladet – 1960-1963
Harald fremstad fortsetter å grave
i menighetbladets «arkiver», det vil
si: i tidligere utgivelser av bladet
og i dette nummeret av «75-års jubilanten: Menighetsbladet for Søndre Land», gir han oss smakebiter
på hva som stod i Menighetsbladet
fra 1960-63. Bladets 75-års-jubileum vil bli markert i neste nummer
av bladet.
En sak som opptok mange i begynnelsen på 1960-tallet var forslaget
fra kommuneinndelingskomiteen om
fremtidig kommunestruktur i Norge.
For våre områder var forslaget å «legge
ned» Fluberg som egen kommune og
dele den mellom Søndre og Nordre
Land. Komiteens opprinnelige forslag
slik vi leser det i februarnummeret av
MB 1960 var at Tranlia, Odnes og
Landåsen kretser skulle gå til Nordre
Land, resten til Søndre Land. Det endelige fordelingsresultatet ble som vi vet
noe annerledes.
Menighetsrådene i berørte områder
landet rundt skulle også gi uttalelser om
kommunestruktur, og det ble avholdt
menighetsmøter i kirkene i S.Land der
det ble vedtatt uttalelser som via prostiet
ble levert KUD.
Organist Hjørdis Dyve blir intervjuet
i februarnummeret om orgelet i Hov
kirke. Orgelet har gjort sin tjeneste i
snart 75 år, og instrumentet er nå i en
svært dårlig forfatning. Hennes konklusjon er at Hov kirke trenger et nytt,
større og mer tidsmessig orgel. Oppgaven å gi Hov et nytt orgel opptar og engasjerer mange i løpet av det kommende
året. Pengeinnsamlinger og kommunalt
14
bidrag gjør at orgelbygger Berntsen kan
levere instrumentet klart til bruk før jul
1961. Den høytidelige overrekkelse og
innvielse av orgelet foregikk 17. desember 1961.
1960 var et olympisk år. Da som nå ble
vinnere dyrket og rost i den tids medier,
prestasjonene var fantastiske og overgikk
det meste.
I et innlegg i marsnummeret prøver M.
N. å se dette fra et litt annet ståsted.
Han fryder seg også over gullvinneres
prestasjoner, men er samtidig opptatt
av at vi i seiersrusen og - rosen lett
glemmer alle de andre i vårt samfunn
som gjennom et langt liv gjør en stor
innsats på områder som betyr langt mer
for langt flere mennesker. Der blir det
ikke delt ut så mange gullmedaljer. Han
spør: Står vi i fare for å ødelegge sansen
for de rette dimensjoner ? Er dette et
aktuelt spørsmål også i 2014 ?
I MB for mai meldes det at organist
Kari Michaelsen skal slutte og begynne
som organist i Åmot i Østerdalen. Hun
ble tilsatt i S. Land / Fluberg høsten
1956.
I januar 1961 leser vi at arkitekt Per
Nordan fra Oslo arbeider med tegninger
til kapellet i Landåsbygda. Samtidig
opplyser kapellkomiteen at det er nødvendig å fortsette pengeinnsamling for
å løse den økonomiske delen av prosjektet. MB for april melder at vårens
innsamling er i full gang, videre at det er
levert beregninger over byggekostnader i
samsvar med arkitektens tegninger. Det
vil i følge disse koste ca. 75 000 kroner
å få opp bygget. Inventar og utstyr for
øvrig er ikke medregnet her. I oktobernummeret opplyses at planen er å
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
komme i gang med reisingen av bygget
til våren. Vi leser også at det gamle orgelet i Hov kirke vil bli plassert i det nye
kapellet etter overhaling og reparasjoner
av instrumentet.
Hov kammerkor feirer sitt 10-årsjubileum i 1961, og avholder konsert i den
anledning.
Marsnummeret 1961 minner om årskontingenten for MB.
Den er nå på kr. 3,-.
I august 1961 ble Bjørg Slaatto tilsatt
som ny organist i Fluberg.
Gudstjenesten søndag 18.mars 1962
i Hov kirke blir sendt i radio. MB
oppfordrer Hov menighet å møte fram
denne dagen, slik at lytterne kan få det
beste inntrykk av menighetsaktiviteten,
bl.a. ved en fyldig og god menighetssang under messen.
En liten notis i MB for april 1963
forteller at kirkesøkningen i vårt prestegjeld ligger litt over gjennomsnittet for
Østlandet, og at det er Skude kirke som
har det beste kirkebesøk i vårt prestegjeld.
I august 1963 melder MB at Marit Aurlien fra Fåberg er tilsatt som ny organist
i Fluberg. Hun har de siste fem årene
vært organist i Tinn i Telemark.
Siste MB i 1963 har med en fyldig årsmelding fra S. Land menighetsråd. Her
skriver formann Trygve Kleppen bl.a. at
kjøpet av Hovland menighetshus nå er
vel i havn. Fortsatt mangler det en del
penger til oppussing og restaurering,
men gaver til dette arbeidet tar menighetsrådet gjerne i mot.
Harald Fremstad
Elins siste badevakt
«Etter 22 år som badevakt her, takker jeg for meg. Siste dagen min er
nå i dag. God sommer! Hilsen fra
Elin Einarsrud.»
Dette stod skrevet på en liten
plakat på «vaktbordet» i svømmehallen på Fryal/Ungdomsskolen
fredag den 30. Mai. Elin takker av
etter å ha brukt fredagene i sitt liv,
fra oktober til mai, i 22 år i svømmehallen – som vakt for alle de
som er innom på svømminga.
Det snakkes en del om svømmedyktighet for tiden. Skoler som
må legge ned tilbud om svømming
på grunn av nedskjæringer og
manglende økonomi. Dramatiske
følger leser vi også om, der liv står
på spill fordi barn ikke lenger mestrer det å svømme.
Det fantastiske tilbudet som
har vært i Søndre Land, hver fredag gjennom hele vinterhalvårets
8 måneder er nettopp med på å
styrke svømmeevnen til den oppvoksende slekt. Men tilbudet er
avhengig av ildsjeler som er villige
til å bruke tid og krefter for andre.
Badevakt-strukturen i Søndre
Land var i mange år et frivillig
arbeid, organisert gjennom Ungdommens Røde Kors. Heldigvis er
det blitt godtgjøring i form av en
liten lønn etter hvert, men betalingen står likevel ikke i forhold til
den innsats som gjøres.
Sommer 2014 | Derfor var det på sin plass at
Elin ble hyllet for sin innsats ved
en liten markering i svømmehallen på hennes siste dag. En kake
var innkjøpt, og gruppen som var
til stede var med på å feire Elin i
takknemlighet for lang og trofast
tjeneste.
Nå må det også sies at det ikke
var vanskelig å legge til rette for
en liten feiring. For Elin, sammen
med badevakt-kollega Morten
Nereng, har allerede i mange år
driftet det vi kan kalle «Bassengkanten café». Et sosialt miljø er det
blitt ved at Elin og Morten sørger
for kaffe, brus og kaker til de som
kommer. Det har gjort «svømminga» til et sosialt møtested for
mange. Et unikt tilbud i norsk
sammenheng tror jeg det er.
Nå hadde vi i «badstugjengen»
med oss kake for å gi et symbolsk
uttrykk for at vi verdsetter Elins
lange og trofaste innsats. Takk for
alt du har gjort og betydd for bademiljøet i Søndre Land.
Morten Nereng begynner å få
lang fartstid han også – og er ikke
langt unna Elin. Morten fortsetter
heldigvis – så derfor venter vi med
hans hyllest.
Sammen har de skapt et inkluderende, trygt og godt miljø i
svømmehallen som fortjener oppmerksomhet og takk!
Menighetsbladet for Søndre Land
Øystein Wang
15
Aktivt vårhalvår
En aktiv vår og før-sommer er i ferd med
å gå over i høysommer med litt større
hvilepuls. Men hvilket vårsemester vi har
hatt i kirkene i Søndre Land! I begynnelsen februar var det Lys våken og rett
etter: salmekveld i Landåsbygda kirke,
så dro konfirmantene på konfirmantleir
i Håkonshall, og senere i måneden feiret
vi Grunnlovsjubileum i Fluberg kirke.
Skute kirke arrangerte gudstjenesteverksted i mars, og det var årsmøter i alle tre
menighetsråd.
I Hov kirke var det mange konserter,
bl. annet med Mattis Myrland og Kristin Fjellseth, før påskens gudstjenester
slo inn med full tyngde. I Hov innledet
pianist Kristin Brynjulvsrud Haug og
koret «Dåm» påsken med Steve Dobrogosz' Requiem, før friluftsgudstjenesten
i Landåsbygda på Palmesøndag. Så kom
en fantastisk 17. maifeiring i alle kirker.
Ett av høydepunktene ble salmeforedraget og konserten med Edvard Hoem
som besøkte Hov kirke 18. mai sammen
med sin datter Ine Hoem, akkompagnert av Ellen Andrea Wang. Kirkekoret
var selve ryggmargen i arrangementet,
og framførte Hoems sanger. Senere – i
begynnelsen av juni dro til de til Granavollen med omvisning og konsert i
Mariakirken, sammen med Vestre Gran
blandede kor- før de avsluttet et aktivt
korsemester under den vellykkede friluftsgudstjenesten i Kråkvika i forbindelse med festivalen «Tid for tømmer».
Da hadde allerede våre 68 konfirmanter
rukket å knele ned ved alteret i våre 5
kirker, fått med Guds forbønn og velsignelse, mens ca 1300 mennesker var til
stede i kirkene bare ved den anledningen.
Så har vi feiret Kristi Himmelfartsdag og Pinse nå nylig, men vi må ikke
glemme å nevne konserten med Lewi
Bergrud, Fryal skolekor og Søndre Land
barnegospel søndag den 1. juni. Vi sikkert glemt å nevne andre viktige begivenheter, men sjelden begivenhetsrik
vår må vi kunne si den har vært: den
fantastiske våren 2014.
Øystein Wang
16
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Betraktninger
fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
Du skulle hatt roser på
grava di, mor
Operameny i Møkkjellern
på Ringelien Gård
2. mai i år ville mor, Helga Fredheim, blitt
90 år. Jeg satte blomster på grava og mintes henne med noen ord i takknemlighet.
Du skulle hatt roser på grava di, mor,
den are dagen i mai,
raude roser før alt du gjorde,
raude roser før alt du var,
mæn natta har kuldegrader,
og raude roser visner fort.
Så vart det en bokett med hvitveis, du mor,
hvitveis som du var så glad i,
de som du plokke
de aller fisste
tell pynt på kjøkkenbordet.
Lørdag 16 august, kl 19:00
Det er med stor glede vi igjen kan ønske de fire store,
kjente artistene: Eli Kristin Hanssveen, Svein Erik Sagbråten, Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad
velkommen til nok en operaopplevelse i Møkkjelleren på
Ringelien gård.
Det er sjuende året de besøker oss - og de ser som oss
på denne kvelden som en av sine «sommergleder». Geir
Otto Andersson kommer også i år med de gode smakene
på en tapastallerken laget av lokale råvarer. Vasshjulet bar
er selvsagt åpen og vi håper igjen å kunne fylle Møkkjelleren med et publikum som får oppleve musikalske høydepunkter.
Billetter bestilles på e-post: [email protected] eller 917
04 114. Pris kr. 650,– inkl. konsert og mat, kun kontant.
Velkommen nok en gang til Opera i møkkjelleren.
Nå står de og lyser på grava di, mor,
den are dagen i mai,
de tåler som dæ,
ei kald mai-natt,
og når mårås-sola kommer att,
vil hvitveisen skinne
som dett gode minne,
meir kjærlig enn raude roser.
Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land
17
Konfirmasjon Søndre Land 2014
Fluberg kirke, 1. juni. Foran fra venstre; Martine Buskum Gudbrandsen, Frida Strandum Wollheim, Eli Andrea Kjeldsrud Eide,May
Linda Elton Nettum, Ingvild Megrund, Elise Smestad Hestnes ,Camilla Øverlier, Martine Rønningen, Elise Engelien, Bak fra venstre;
Gitte Bergstuen (prest), Mina Mathilde Granum Odden, Vilde Lindhjem Stokke, Silje Narmo, Joachim Engeli, Sondre Olsen Simensen,
Lars Varpstuen Evensen, Erik Stutlien, Markus Embergsrud, Magnus Raaum Langseth, Nikolai Bakken Halle, Henrik Nerli, Emil Nerli,
Hans Andreas Småladen, Emma Caroline Gustavsen, Guro Granseth, Guri Nybakke. Fotograf: Lillian Kultum, Dokka
Hov kirke, 24. og 25. mai. Nederst fra v: Sander Solhaug, Lisa Simensen, Elise Engelien, Rebekka Næss, Rikke Bekkelien Lomsdal,
Victoria Hjørnevik Johansen, Katrine Sveen Rønstad, Kevin Berntsen, Ø. Wang. Rad 2: Christoffer Tvinnereim, Sven Sætra, Dag
Pettersen, Magnus Avlestuen, Andreas Volden, Ida Vaslien, Siri Sterud, Emilie Hagen Haugen, Maria Somdalen, Ann Jeanette Aasen,
Henriette Vaslien. Rad 3: Fredrik Volden, Henrik Kjønstad, Mads Midteng Vikersveen, Erik Viflat, Steffen Fuglerud, Mads Ingvaldsen,
Richard Hjørnevik Johansen, Henrik Schjørlien Ingvaldsen, Maria Haug, Hermann Løken. Fotograf: Lillian Kultum, Dokka
18
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Mathilde Myrvang Nikolaisen
Anna Mosether
Adrian Sand
Rebekka Næss
Andrea Halmrast
Isak Lier Reinsborg
Oda-Oline Martinsen Skaufel
Viljar Hultmann Nordsjø
Døde:
Den 8.juni ble disse konfirmert i Landåsbygda kirke. Fra venstre; Greta Emilie Nyseth
Kanestrøm, Marius Hagaseth Lysen, Stian Myrvang, Jacob Børstad Husmo, Marcus Nyseth
Kanestrøm, Henriette Rossing, Gitte Bergstuen (prest). Foto: Eli Vasenden.
Jorund Sveen
Jens Marius Østby
Bjørg Petra Osflaten
John Erling Schjetne
Hilde Irene Nilsen
Ole Sveen
Berit Volden
Leif Arnholdt Sætra
Bjørn Erik Sveen
Hjørdis Fuglerudsveen
Borghild Kristine Volden
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Hanna Haugen Vestrum
Døde:
Oddmund Benth
Gerd Haugen
SKUTE
Døde:
Leif Georg Sørsveen
Enger kirke, Søndag 1. juni : Fra v. Ø. Wang,
Ole Kristian Fjellheim, Rikke Løvlihaugen,
Carl Kristian Brænden, Ole Anders Sørum
Brænden, Jone Hauan, Marte Hornsrud Olsen.
Foto: Sattar Ghanemifard
Skute kirke, Søndag 25. mai.
Bak fra v: Thomas Nilsen Barlund,
Even Gustav Struksnæs
Foran fra v: Mari Engelien Flattum,
Ellen Johanne Olsen,
Gitte Bergstuen (prest)
Foto: Guro Engelien Flattum
Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land
19
Pilgrimsvandring langs Ridevegen
Landåsbygda - Fluberg.
I biskop Jens
Nilssøns fotspor.
Fluberg menighet, i samarbeid med
Bergegarda grendelag, inviterte
til pilegrimsvandring lørdag den
31. mai. Vandringen skulle følge
den gamle ruten som biskop Jens
Nilssøn gikk noen år tidligere – fra
Landåsbygda og ned til den gamle
Fluberg kirke.
Den historiske pilegrimsvandringen
«Den 12. sebtemb. førend måltid var til
ende steg bispen fra bordit och gich op
på sit kammer. Och strax derefter drog
han derfra til Byrj, och fulde hannem her
Dirich och her Peder capellanen Christopher Jenssen, och Euert Jenssøn, och
bispens eigit folk.»
Biskop Jens Nilssøn, 1538–1590, foretok flere visitasreiser i sitt bispedømme.
Denne reisen gjennom Hedmark og
Vestoppland ble tatt høsten 1594. På
reisene sine fikk han nedtegnet visi-
20
tasbøker og reiseopptegnelser, ganske
nøyaktig med beskrivelse av kirker og
prestegjeld samt geogafiske holdepunkter. Noen hendelser er også tatt med, ja
til og med været beskrives. (Dette kan
en lese om på internett ved å søke på
Biskop Jens Nilssøn og reisen merket
Hedmark.) Skriftspråket som ble brukt
er interessant nok i seg selv.
Bispefølget hadde dagen før ankommet Fluberg prestegård etter å ha besøkt
Haug kirke i Vardal. De for da den gamle
vegen forbi Seval der det var skysstasjon,
og videre langs gammel ferdselsvei til
Fluberg. Han deltok på gudstjenste i
den gamle Flubergkirka ved fjorden før
følget steg til hest. I Fluberg kirke hørte
han presten Diricks prediken. (Portrett
nr to fra prekestolen i Fluberg kirke). Bispen syntes presten tedde seg litt rart for
han leste litt fra prekestolen, så stilte han
seg på golvet ved døra og leste resten før
han gikk på prekestolen og holdt preken.
«Och der bispen formerchte at at han
ey ville finere sin prediken, talede hand til
hannem oc sagde: fac finem. Da suarede
her Dirick, ia fac finem, ia, ia, det skal
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014
Foto: Lars Harald Weydal
blive finis, saa finerede han omsider.» En
litt avansert måte å be noen om å holde
munn… Deretter hadde biskopen formaning til almuen som han pleide.
Følget steg så til hest og dro så den
samme veien de var kommet dagen før
til de kom opp på «Næreby engen, 2.
pilskudd vestenfor husen», tok av veien
og dro nordover til «Rodem» (Raaum),
1 fiering fra Fluberg. Så dro de 3 fjerdinger gjennom en skog og fjell som het
«Hillestadskogen», ned en bratt bakke
til «Hillestad vand (1 fiering langt og 4
eller 5 pilskudd bredt) der det renner en
elv ut og hadde et kvernhus på venstrehånd. Så for de langs vatnet 1 pilskudd
i nordøst og så 5 eller 6 pilskudd langs
siden av vannet til en gård «heder Hillestd leggendis ved vandit och 1 miljj
fra Landz prestegaard der boer en mand
heder Oluff oc quinden Damøy.» Hun
skjenkte bispen og følget hans med en
pott øl. Christopher Jenssen fikk et par
fingervanter og Euert et trådnøste. (En
fjerding var 2,8 km og 1 mil ca 11,5 km.
Betegnelsen pilskudd er det mer usikkerhet om, kan være fra 200 - 500 meter,
▲ På Haugstad ble vi tatt godt i mot av Elin.
◀ Ved Granum. Foto: Marianne Konow
men antas å være ca 227 meter eller 4
steinkast. (Wikipedia). Bispefølget fortsatte langs Landåsvatnet og videre over
til Snertingdalen, mens vi går motsatt
vei. De hadde da besøkt det som i dag
er Landaasen. Før lå husa ved vatnet.
Hvorfor det på den tida het Hillestad er
uvisst. AAss er det navnet som finnes i
gamle matrikuler og andre skriv.
Årets pilegrimsvandring
Vår vandring startet i Landåsbygda
kirke der vi hadde en liten samling.
Rundt 20 vandrere møtte opp i kirka
og de fleste var med på hele turen.
Marianne Konow holdt en liten andakt
og fortalte om pilgrimsvandringer. Vi
sang et par salmer. Erland Jensen sang
to Prøysenviser, fortalte litt om Ridevegen og refererte fra visitasnedtegnelsen
til Biskop Jens Nilssøn. Det har vært
arrangert turmarsjer langs ruta før, og
i 1998 ble Ridevegen fram til Stenberg
ryddet og merket av elever ved Landås
skole. Ruta ble lagt om Stenberg og
ned til Gamlevegen og fikk navnet «Bispestien». Men merkene er nok stort
sett borte nå. Elever ved Odnes skole
gikk ruta i mange år.
Erland var guide første del av turen
fram til Stenberg. Vi stoppet på Haugstad og så på utsikta, fikk se inn i det
restaurerte gamle huset til Elin Aarum
og fikk servert muffins. Så forsatte
ferden ned til Langkloppmyra og passerte den delen av Ridevegen som er
best bevart og framstår som en hulvei.
Dessverre er mye av stien ødelagt av
tømmerkjøring. Derfor er det viktig å
ta vare på det som fremdeles er urørt.
Neste stopp var på Stenberg der den
nye eieren, Jan Hagen , vartet opp med
kaffe, saft og hjemmebakst. Her ble
også nista fortært.
Fra Vestrumsbygda fulgte vi skogsbilvegen fram til Råum der vi ble
møtt av Katarina Noreng som hadde
ledsaget Marianne og Birgit fra Vestrumsbygda med hest. Fra Råum fulgte vi så leia Ridestien hadde gått ned
til Granum. Der fikk vi en interessant
orientering om gamle, verneverdige
bygninger og kunne nyte den flotte
utsikten.
Sommer 2014 | Siste delen vandringen gikk ned til
Brattlandsbakken. Vi fulgte den gamle
kirkevegen til Fluberg kirke. Det var
da langt på ettermiddagen og folk var
godt fornøyde etter en opplevelsesrik
og spennende tur å strålende vær.
Etterhvert kan folk flest ta seg fram
langs den gamle ridevegen på egen
hånd. Bergegarda Vel har fått økonomiske midler til å rydde og merke
gamle stier og veger i området, bl.a.
Ridevegen. En komite er i full gang
med å planlegge realiseringen av prosjektet som ventes ferdig neste sommer.
Menighetsbladet for Søndre Land
Erland Jensen
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
og omegn
aVsPennInG –Hadeland
TrIVsel
Bistand ved dødsfall
Gravstein, Gravlykter, Blomster
Massasje – samtale
Brødrene Ekeberg AS
Vakttelefon 61 33 20 30
www.snekkerhaugen.no
Mohagalia 3, Jaren
Telefon: 61 12 68 55 – 950 www.jolstad.no
65 838
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Snekkerhaugen i Landåsbygda
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
61 12 68 22
AnnonsereTlf:her?
Gjør handelen lokalt!
Ta kontakt: [email protected]
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladet
for Søndre
| Høst
Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
| Sommer
2014 2011
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
Konsert
på Husodden
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
torsdag
31. juli kl. 20.30
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
Billetter
kr 400,–
f.o.m
7 år t.o.m
15 Land
år kr Kunstforening.
100,–)
Arrangør:
Lands (barn
Museum
i samarbeid
med
Maks
2000
billetter.
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
Billetter
kan forhåndskjøpes ,på
Servicetorget
Sted: Administrasjonsbygget
Lands
Museum. (Søndre
Land) og Sentrumservice (Nordre Land).
Billetter selges også på Billettservice og v/inngangen.
3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»
Innslipp på området fra kl. 17.00. Stort serverings­telt
: Thor Gotaas
– Foreleser
Oppvarmingsband.
Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00
i Hov. – det er ikke organiTaSted:
medKommunestyresalen
stol eller sitterunderlag
serte plasser.
5.november
Arr:
Hele Vestsida www.hele-vestsida.no
Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,–
Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.
24.november – Årets bøker.
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
LES OGSÅ PÅ NETT!
Menighetsbladet for Søndre Land
finnes også på våre nettsider:
www.kirkeniland.no
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| 2014 Menighetsbladet
for Søndre
Land
Sommer
| Menighetsbladet
for Søndre
Land
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 22.juni -2.søndag i treenighetstiden
Odnesbakken kl. 11: Friluftsgudstjeneste –
Skaperverkets dag. Prost Hans Erik Raustøl.
Søndag 29.juni -3. søndag i treenighetstiden.
Fluberg kirke kl. 11. Øystein Wang (ØW)
Enger kirke kl. 13. ØW
Søndag 6 .juli -4. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11. Dåp. ØW
Søndag 13.juli -5. søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl. 11. ØW
Søndag 20.juli -Ingen gudstjeneste i S. Land
Søndag 27.juli -7. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11. Gitte Bergstuen (GB)
Tirsdag 29 .juli -Olsok
Gudstjeneste Kirkelandet Fluberg kl. 18. GB
Søndag 3.august -8.søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11. GB
Søndag10. august -9. .søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl. 11. GB
Søndag 17.august -10.søndag i treenighetstiden
Kula Lomsjøen kl. 12. GB
Søndag 24.august -11.søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11. ØW
Søndag 31.august -12.søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl.11. ØW
Hov kirke kl. 13. Konfirmantpresentasjon. ØW
Søndag 7. september -13.søndag i treenighetstiden
Skute kirke kl. 11. Gullkonfirmanter.
Presentasjon av nye konfirmanter. GB
Søndag 14. september -14.søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl. 11. Gullkonfirmanter Presentasjon. GB
Hov kirke kl. 11. Gullkonfirmanter ØW
Søndag 21. september - 15.søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl. 11. Presentasjon av konfirmanter. GB
Enger kirke kl. 13. GB
Søndag 28. september - 16.søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11. ØW
Søndag 5. oktober - 17. Søndag i treenighetstiden
Skute kirke kl. 11. GB
Søndag 12. oktober - 18. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar.
Utdeling av barnas kirkebok til 4–åringer. ØW
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Kvittering
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Klipp her
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Underskrift ved girering
Frivillig kontingent for 2014, kr. 100,–
Gi gjerne en gave i tillegg.
Bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnement 2014» i meldingsfeltet.
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
24
Kroner
Menighetsbladet for Søndre Land | Øre
0
Sommer <
2014
>
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >