Klar til - Gynkreftforeningen

NR. 2 / 2011 - 10. Årga ng
Medlems b lad fo r G y n k re ftfo re n in g e n
Klar til
innsats
– første likemannskurs gjennomført
08-09
12-15
18-19
Få ny energi i sommer
Gynkreftforeningen 10 år
Robotkirurgi gir færre plager
Ta
gj
er
m
nE
ed
g
de
et
u
rd
ke
ns
Ø
b
d
la
e
hj
m
n?
!
ke
å
s
k
na
g
n
Ri
ed
m
s!
os
e
no
f:
Tl
1
0
6
25
side 2 – Nr. 2/2011
www.gynkreftforeningen.no
www.gynkr ef t f or eni ngen. no
side 3
Lederen har ordet
Gratulerer ned dagen!
Gynkreftforeningen er ti år den 10. juni, dette blir
markert 18.juni. Det er stor grunn til å feire at vi
har en forening som taler vår sak og som arbeider
for at våre medsøstre skal få bedre behandling og
oppfølging. En viktig del av vårt arbeid er også å
bidra til forskning samt å presse på slik at myndigheter og helsevesen prioriterer behandlingstiltak
og forebygging for disse kreftformene.
Jeg vil rette en stor takk til de som var med på
å starte foreningen for ti år siden, og de som la
grunnlaget for stiftelsen gjennom arbeidet i interimstyret et par år før det.
Ved en slik markering er det også betimelig å
stille seg spørsmålet om Gynkreftforeningen har
noen betydning. Jeg tror svaret er JA med store
bokstaver. Først og fremst er foreningen vår en
viktig møteplass. Å bli rammet av kreft i underlivet kan for mange være noe man helst ikke
ønsker å snakke om. Jeg håper at vi gjennom
Gynkreftforeningen kan bidra til å senke denne
barrieren. Satsingen vi nå gjør på likemannsarbeid
er viktig i denne sammenhengen. Vi erfarer at for
mange er det viktig å få en person å prate med som
har opplevd det samme som dem selv. Vi kan ikke
svare på helsefaglige spørsmål, men vi kan være
med å dele erfaringer om håp, sorger, usikkerhet og
praktiske ting i en hverdag etter en kreftdiagnose.
Jeg vet at vår forening også er en stemme som
blir hørt. Vi har vært en viktig pådriver for å få satt
i gang vaksinasjonsprogrammet mot HPV-viruset.
Typiske kvinnesykdommer har lett for å bli underprioritert, og arbeidet som Gynkreftforeningen
gjør på dette området enten det er å kjempe for at
de mest effektive medisinene blir tilgjengelig for
pasientene, at fastlegene gjør jobben sin i forhold
til å ta underlivsplager på alvor eller at oppfølgingen av de som er syke følger retningslinjene som
helsemyndighetene har satt.
Det er viktig å få kvinner til å organisere seg.
Det er viktig fordi det dekker et behov for både det
faglige og det sosiale. Jeg håper derfor at vi alle
som har hatt eller har kreft i underlivet slutter opp
om vår forening. Det er slik vi kan bli sterke og nå
gjennom med våre viktige budskap.
Jeg ønsker alle lesere av Afrodite
en riktig god sommer!
Med vennlig hilsen
Eli Lidal
Leder av Gynkreftforeningen
I d e tt e n u m m e r :
06
08
18
Første likemannskurs avholdt
s. 4
Stoler ikke på fastlegen
s. 6
Finn sommerferie som gir energi
s. 8
Solbading etter kreftbehandling
s. 10
Gynkreftforeningen feirer ti år
s. 12
Nytt fra lokallagene
s. 16
Robotkirurgi på St. Olav
s. 18
Arbeidsmuligheter under sykdom
s. 20
Forsker på hormonbehandling
s. 22
side 4 – Nr. 2/2011
Vellykket
likemann
Slipper å være redd alene
Da Gerda Røst (70) fikk livmorhalskreft for to år
siden var hennes viktigste støttespiller søsteren
Randi Lisbet Volden (75). Sammen deltok de på
Gynkreftforeningens likemannssamling, for som de
tenker når vi ser hva for fantastisk støtte vi har vært
for hverandre så stiller vi gjerne opp for å hjelpe
andre også.
– Det begynte med at jeg levde i nærheten av
søsteren min, og jeg fikk mye oppfølging fra henne
da jeg ble syk. Jeg så at det var mange som kom
langveisfra til avdelingen på St.Olavs Hospital i
Trondheim for å få behandling. De manglet pårørende i nærheten av seg. Her er det et behov vi som
likemenn kan fylle, sier hun.
– Det er sterke bånd i mellom oss fra før av.
Hun er også støttekontakten min i mange tilfeller,
selv om vi har vår egen familie. Det å slippe å være
redd alene er viktig. Vi er omsorgspersoner hver
for oss. Jeg synes det er spennende å se på den
menneskelige siden av dette, selv om jeg ikke
har hatt sykdommen selv. Har selv opplevd et
nervesammenbrudd og vet hvor lang tid det tar
å komme seg tilbake. Jeg har ikke hatt den fysiske
behandlingen, men det har tatt lang vei å komme
tilbake. I en slik periode trenger man noen å prate
med, sier Volden.
Gerda Røst har gjort seg mange tanker om hvordan det vil være å fremstå som en samtalepartner
for en person hun i utgangspunktet ikke kjenner.
– Etter hvert som jeg har fulgt kurset så har
det hele tiden reist spørsmål om hvordan man kan
være en stødig støtte for en som er i kaos i forhold
til sitt sykdomsbilde. Selv har jeg vært redd og
side 5
nskurs
Ønsker du å snakke med noen?
Ring oss! Tlf: 02561
Deltakere fra Tromsø i nord
til Lyngdal i sør var samlet
på Soria Moria da Gynkreftforeningen arrangerte sitt første
kurs i likemannsarbeid i april.
– Likemannsarbeid er det store
satsingsområdet for Gynkreftforeningen i år, og etter et seminar vi hadde
i vinter har vi fått registrert over 20
medlemmer som kan tenke seg å gjøre
en innsats for sine medssøstre som
likemenn. Nå må ingen tro at vi ikke
har hatt likemenn i Gynkreftforeingen
tidligere, for det har vi. Dette kurset
er imidlertid det første som Gynkreftforeningen arrangerer. Vi har medlemmer som har vært på opplæring i
andre organisasjoner. Nå skal vi bli en
enda større flokk som skal utføre dette
viktige arbeidet, sa Sidsel Korsvoll fra
hovedstyret da hun åpnet arrangementet.
Målet er en likemannstjeneste knyttet til sykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger.
– De andre sykehusene må vi vurdere i forhold til om vi har likemenn
i området. Vi prioriterer de største
sykehusene først fordi det er her primærbehandlingen foregår. Vi skal være
et supplement til det offentlige. Når vi
har et tilbud å tilby, kan vi for eksempel være tilstede på sykehusene en fast
ettermiddag i uken. Deretter må vi få
på plass lokale likemannsutvalg som
ulykkelig, men ikke opplevd kaos. Det viktige blir å
kunne lytte og dele erfaringer, sier hun.
Randi Volden tror også det kan være viktig å være
en likemann for de pårørende til de som er blitt syke.
– Det er aldri bare en person som blir syk, det er
hele familien. Bare det å dele erfaringer kan være god
hjelp. Da Gerda fikk kreft var det litt skremmende.
Siden vi kjente hverandre så godt var det lett å
snakke sammen. Vi snakket ikke mye sykdom, men
det å være der var det viktigste, sier hun.
kan planlegge og dele erfaring med
hverandre, sier Gynkreftforeningens
leder Eli Lidal.
Faglig påfyll
Kurset som ble arrangert i april var
også for de som har vært likemenn før.
Målet er at alle som skal være likemenn for Gynkreftforeningen skal være
godkjent av foreningen for å kunne
være det. Det betyr også at det må lages
en arena for faglig påfyll til de som har
fått sin utdannelse tidligere.
– Som organisasjon kan vi ikke gå
inn på sykehusene før vi vet at vi har
skolerte og reflekterte likemenn. De må
kunne håndtere vanskelige samtaler og
situasjoner, sier Lidal.
En av de som har vært likemann for
Gynkreftforeningen i flere år er Turid
Andersen fra Østfold. En gang i uken
reiser hun 24 mil tur retur for å være
likemann på Vardesenteret ved
Radiumhospitalet.
– Vi bygger bro over diagnosene. Vi
skal ikke snakke sykdom, men det er
det følelsesmessige som er viktig. Jeg
føler at det største behovet er å sitte
der og være en lytter. Det sier seg selv
at vi etter mange slike samtaler også
får et behov for å tømme oss selv overfor noen. Derfor er det viktig at vi som
er likemenn også kan ha et fellesskap i
forhold til hverandre, sier hun.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Konta k t telefonen
I dag er det en person som betjener
kontakttelefonen til Gynkreftforeningen,
og det er Laila Gottenborg i hovedstyret.
Hun forteller at hun får telefoner fra hele
landet og at antall som ringer øker.
– Jeg håper å få med flere som kan ta
disse telefonene. Jeg er glad for at vi har
flere som er interessert i også å ta på seg
denne viktige oppgaven, sier hun.
side 6 – Nr. 2/2011
Fastlegen undersøkte
ik
Gine Styr (69) i Trondheim ble ganske paff da hun leste siste utgave
av Afrodite hvor gynekolog Astrid Liavaag advarte mot at mange
fastleger tar for lett på gynekologiske undersøkelser av kvinner, og
at de for ofte bare foretar undersøkelser med tanke på livmorhalskreft. – Det var som å lese min egen historie, sier hun.
Styr sto frem i TV2s nyhetssending og
underbygget budskapet til Liavaag, da
TV2-Nyhetene ville følge opp historien fra Afrodite.
– Det er så viktig, det Liavaag
advarte mot i forrige utgave av Afrodite, sier hun. Hun synes det er fint
at temaet har fått oppmerksomhet og
håper det bidrar til at fastlegene gjør
en bedre jobb.
– Etter at saken min ble omtalt på
TV, ringte fastlegen jeg hadde gått til
og ba om unnskyldning. Det hadde
han ikke gjort tidligere da han fikk
tilsendt epikrisen min. Jeg håper du
ikke er sint på meg, sa han. Det ble en
absurd samtale, forteller hun. Dette er
for øvrig en fastlege med et meget stort
antall pasienter.
Fikk blødninger
Styr fikk uregelmessige blødninger
som hun gikk til fastlegen for i 2009.
– Jeg hadde noen blødninger i
februar 2009, så skulle jeg til utlandet
og jeg gjorde ikke noe med det. Jeg
følte meg likevel litt trøtt og ute av
form, og jeg tenkte at det kunne være
diabetes eller annet som hadde vært
vanlig i min familie. Jeg gikk til legen
i mai, og jeg nevnte også blødningen.
Han tok celleprøve fra livmorhalsen
og sa at hvis jeg ikke hørte noe, var
alt i orden. I juni 2010 var jeg tilbake
hos fastlegen fordi jeg igjen hadde fått
blødninger. Det er vanlig at kvinner i
min alder har tørr skjede, og det kan
føre til blødninger, fortalte legen. Han
gav meg noen hormonpiller. Jeg ble
likevel henvist til en gynekolog og fikk
time 30. juni. Gynekologen sa at jeg
skulle ta pillene, og i tilfellet blødnin-
ger måtte jeg ta kontakt umiddelbart.
Jeg fikk blødninger i september 2010,
tok umiddelbart kontakt, og fikk time
hos gynekologen. Hun tok en skikkelig
livmorhuletest hvor hun skrapet ut.
Jeg fikk raskt beskjed om at det hadde
skjedd endringer, og prøvene ble sendt
til laboratoriet på St. Olavs Hospital.
1. oktober fikk jeg vite at jeg hadde
livmorkreft. Det gikk bare noen uker
fra jeg fikk beskjeden til jeg siste uken
i oktober lå på operasjonsbordet.
Jeg fikk fjernet livmor, eggledere,
eggstokker og 13 lymfeknuter. Heldigvis var det ikke antydning til spredning, så jeg slapp cellegift. Jeg er i
dag erklært frisk. Jeg vet ikke om det
hadde holdt med en mindre omfattende operasjon hvis kreften hadde blitt
oppdaget ett år tidligere da jeg første
gang oppsøkte legen, sier Styr.
Ville ikke til fastlegen for kontroll
Styr sa klart fra om at hun ville gå til
spesialist for oppfølging og kontroll
etter operasjonen. Hun er bekymret for
samhandlingsreformen som legger opp
til at stadig mer av det som spesialistene tidligere gjorde, nå skal skje hos
fastlegen.
– Det er bekymringsfullt når det
virker som om fastlegene ikke har
kompetanse nok til å ta de nødvendige
undersøkelsene, sier Styr.
I ettertid har hun snakket med en
venninne som hadde jobbet på et
laboratorium, og hun sa at de behandlet alle prøver som om det var
kreft til noe annet var bevist. Styr sin
fastlege sa det motsatte, og han mente
at det i hennes alder sikkert var noe
hormonelt.
– St. Olavs Hospital er i en så stram
økonomisk situasjon, mener hun, at
man ikke har mulighet til å følge opp
pasientene sine poliklinisk med kontroller. Heldigvis har St. Olav inngått
avtaler med privatpraktiserende gyne-
side 7
kke grundig nok
Gynekolog Astrid Helene Liavaag (innrammet) og Gine Stør i TV2 Nyhetene, 3. mai i år.
kologer slik at nødvendige kontroller
kan foretas av spesialister, sier Styr,
som er meget fornøyd med den oppfølgingen hun får nå. Hun understreker
at konsekvensene selvsagt ville bli
langt alvorligere for kvinner i fertil alder
om de skulle bli utsatt for feilaktige
undersøkelser og slike bagatelliserende
utsagn som hun selv opplevde.
Tekst: Eddy Grønset
Bilde: TV2 og Eddy Grønset
Gine Styr kjente igjen sin egen historie da hun leste
forrige utgave av Afrodite hvor gynekolog Astrid
Helene Liavaag (avbildet fra TV2s nyhetssending)
advarte mot at enkelte fastleger tok for lett på
gynekologiske undersøkelser. Hun sto frem i TV2
Nyhetene og underbygget Liavaags påstand.
side 8 – Nr. 2/2011
Få
ny energi i sommer
En hyggelig tur til sommeren
kan gi nye krefter og energi.
Det finnes mange rehabiliteringssentere som du kan reise
til for å få hvile, trene deg opp
og spise sunt og godt.
– Fritt sykehusvalg og fritt rehabiliteringsvalg i Norge betyr at du kan velge
å dra utenfor din helseregion hvis du
ønsker det, forteller Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering i Kreftforeningen.
For å reise på et rehabiliteringsopphold trenger du en henvisning fra fastlege eller sykehus. Er du på sykehuset
kan du få henvisning derfra og komme
direkte på rehabilitering, forutsatt at du
er selvhjulpen. Rehabiliteringstilbudene
i Norge dekkes av staten, og er åpne for
deg som både er under behandling og
er ferdig med den.
Hvis du er ferdig med behandling
må du søke via fastlegen.
– Vær oppmerksom på at saksbehand-
lingen kan ta opp til fire uker, så det er
lurt å planlegge i god tid, sier Thune.
Stedene som er nevnt på Kreftforeningens sider kan ta i mot kreftpasienter.
– Sørlandet Rehabiliteringssenter
Eiken har hatt et spesielt opplegg for
gynkreft.
På Røros er det et opplegg for
arbeidsrettet rehabilitering som har
vist god effekt på fatigue. Her lærer
du energiøkonomisering og får både
mye hvile og fysisk aktivitet, forteller
Thune, og refererer til forskning fra
Røros som viser at:
• 50 prosent av deltakerne hadde økt
deltakelse i arbeidslivet et halvt år
etter rehabiliteringsoppholdet.
Se Kreftforeningen.no og ta eventuelt kontakt for mer informasjon om rehabiliteringsopphold. Du finner listen over de ulike stedene i Norge ved å gå på Kreftforeningen.no,
velge menypunktet Råd og veiledning og siden Rehabilitering, Hvordan og hvor får du
rehabilitering.
side 9
På Røros behandlingssenter kan du hente nye krefter i det fri....
... og kanskje møte noen nye venner?
Bruk ferien aktivt, som her på Sørlandets
Rehabiliteringssenter Eiken.
• Deltakerne rapporterer et høyt nivå
av fatigue og dårligere fungering enn
normalbefolkningen når de kommer
til rehabilitering. Resultatene viser
klar signifikant og klinisk bedring
i fysisk og emosjonell fungering,
livskvalitet og reduksjon av fatigue.
Tilbud over hele landet
Ifølge nettsiden til Eiken ble rommene
der pusset opp i 2009, og det finnes
basseng, treningssal, behandlings/
undersøkelsesrom og undervisningslokaler. Stedet ligger idyllisk til midt i
Vest-Agder.
På Røros Rehabiliteringssenter
tilbys det et rehabiliteringskurs for de
som er ferdig behandlet for kreftsykdom. Kurset skal gi deg økt mestringsevne og livskvalitet, og hjelpe deg til et
aktivt liv. Det er et samarbeid mellom
LHL, Kreftforeningen, St.Olavs Hospital/NTNU, Helse Midt-Norge RHF og
NAV. Tilbudet omfatter kreftsyke som
har vært gjennom lengre tids behandling, og det er ingen begrensninger i
forhold til type kreftdiagnose. Rehabiliteringskurset deles inn i tre faser: Først
et tre ukers opphold ved senteret, så en
hjemmeperiode på åtte til tolv uker, og
deretter en ukes oppfølgingsopphold
ved senteret.
Ifølge syketransportforskriften § 5
dekkes reise til nærmeste sted hvor
behandling kan gis. Om du velger en
institusjon utenfor din helseregion
kan dette refunderes hvis institusjonen ligger nærmere hjemstedet ditt,
enn institusjonen i egen region. Velger
du uansett rehabilitering utenfor din
region vil utgiftene til nærmeste sted
kunne refunderes.
I noen tilfeller kan du også søke om
rehabiliteringsopphold via NAV, under
programmet «Raskere tilbake».
Kortere opphold
På rehabiliteringssentrene kan du enten
følge opplegg individuelt eller i gruppe.
Oppholdene varer ofte i to-tre uker.
– Ønsker du en kortere tur kan ukeskursene på Montebello-senteret være
et godt alternativ, foreslår Thune.
Det er et landsdekkende informasjonsog kurssenter spesielt for kreftrammede
og pårørende på Mesnalia ved Lillehammer. Der kan du gå mange ulike
kurs: For spesielle kreftdiagnoser, om
ernæring og fysisk aktivitet og kurs som
er tilpasset for hele familien.
Utenlands?
Maggies Cancer Caring Centres på
ulike steder i Storbritannia, Hong Kong
og Barcelona er et alternativ dersom du
vil reise til utlandet.
– Steder og aktører som er utenfor
de norske rehabiliteringssentrene blir
imidlertid ikke dekket av staten og har
ikke nødvendigvis et tilsvarende rehabiliteringstilbud, opplyser Thune.
Det finnes også turoperatører som
tilbyr rene velvære- og feriereiser med
ulike aktiviteter. Helsereiser er en
norsk aktør som har spesialisert seg på
dette og formidler reiser til blant annet
Reuma-Sol Senter, som er et norskeid
behandlings- og opptreningssenter på
Costa Blanca kysten i Spania, i tillegg
til andre steder i Spania og på Gran
Canaria.
Tekst: Anna K. Langhammer
Hovedbilde: Øysteins Foto
side 10 – Nr. 2/2011
Ta vare på deg selv i solen
Sommervarme og sol er noe
de fleste gleder seg til. Har du
vært behandlet for gynekologisk kreft bør du imidlertid
være litt ekstra forsiktig
med solingen.
Solens stråler er både bra og mindre
bra for oss. Det å vise solvett ved å
bruke solfaktor og dekke seg til når du
er lenge ute i solen, er noe folk flest må
forholde seg til.
For personer som har blitt behandlet med stråleterapi eller cellegift er
det ekstra viktig å være på vakt.
– Har du blitt behandlet med stråling vil huden være tynn og ømfintlig.
Det er selvsagt individuelt hvor godt
man tåler solen, men de fleste bør i
lengre tid etter slik behandling være
forsiktige med å sole seg i strålefeltet
– fra navlen og ned, sier Else Støring,
kreftsykepleier og seksjonssjef for
Kreftlinjen. Når det gjelder cellegiftbehandling kommer det litt an på
hvilken type som er blitt brukt.
Huden blir ekstra følsom og solen kan føre til direkte skader, såkalt
fototoksisk reaksjon. Det kan også gi
pigmentforandringer; hvite og mørke
flekker i huden, som ikke går bort.
Pass ekstra godt på ung hud
Er du ung skal du være særlig forsiktig,
da utgangspunktet for hudkreft utvikles i ung alder.
– Unge mennesker bør derfor
være ekstra oppmerksomme på dette.
Solarium anbefales overhodet ikke,
sier Støring.
Bra å nyte solen med måte
Samtidig er det ikke bra å vise fullstendig sol-avholdenhet. Støring
forteller at det ikke er sunt å unngå sollyset fullstendig, fordi det gir kroppen
vitamin D. Det er få matvarer som vi
får vitamin D fra, men det finnes i fet
fisk, fiskelever og tran. Noen melketyper, smør og margarin er også beriket
med vitaminet.
– Litt sol hver dag er bra, både med
hensyn til vitamin D og livskvalitet.
Så du skal ikke være redd for sola,
men ta hensyn til huden din. Smør
deg med solfaktor, dekk deg til og sol
side 11
Kreftforeningens solvettregler
1 Ta pauser fra solen
– unngå å bli solbrent
Nyt solen, men husk at både å bli solbrent
og mye soling øker risikoen for solskader og
hudkreft. Det kan også fremskynde rynker.
Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene
mellom klokken 12 og 15, er faren for å bli
solbrent mindre.
2 Bruk klær, solhatt og solbriller
Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg
sakte og ta hensyn til hudtypen din. Barn,
ungdom og de som har lys hud, trenger
ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt
beskytter godt.
deg med måte, sier hun, og legger til:
– Nyt solen slik du gjorde før du
ble syk. Det er ikke påvist noen større
sannsynlighet for hudkreft dersom du
har hatt gynekologisk kreft.
Tekst: Anna K. Langhammer
3 Bruk solkrem med faktor 15
Skygge og klær beskytter best – solkrem
er nødvendig når huden ikke er beskyttet
på annen måte. For norske forhold er faktor
15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de
fleste. I solrike land er det behov for ekstra
beskyttelse. Smør jevnt og rikelig – en
håndfull krem til en kropp.
4 Unngå solarium
– det øker risikoen for føflekkreft
Solarium frarådes, spesielt for alle under
18 år. Bruk av solarium øker risikoen for
hudkreft. Det gjelder også om solarium
brukes som underlag for naturlig soling.
Nyt solen, men vær
forsiktig med solingen
i sommer er oppfordringen fra Else
Støring, kreftsykepleier
og seksjonssjef for
Kreftlinjen.
Foto: Folkehelseinstituttet
Antall HPV-vaksinerte øker
Per 7. mai 2011 har 70 prosent av
landets 12-åringer født 1997, fått
første dose HPV-vaksine, 68 prosent
har fått første og annen dose, og
60 prosent har fått alle tre dosene,
melder Folkehelseinstituttet.
Det er likevel store forskjeller mellom
fylkene med tanke på antall jenter som
har takket ja til vaksinetilbudet. Størst
dekning på første dose finnes i Hordaland og Sogn og Fjordane hvor 78 prosent av 12-åringene i 1997-kullet har
fått første dose, mens tilsvarende tall
for Sør-Trøndelag er lave 56 prosent.
Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) ble innført som en del
av barnevaksinasjonsprogrammet for
jenter i 7. klassetrinn fra og med skolestart høsten 2009. Vaksinen gis som
tre doser i løpet av en periode på
6-12 måneder. Vaksinen beskytter mot
HPV-infeksjoner som kan føre til
livmorhalskreft. For jenter født 1998,
som fikk tilbud om HPV-vaksinering
første gang høsten 2010 har 76 prosent
fått første dose, 71 prosent har fått
første og annen dose mens 33 prosent
foreløpig har fått alle tre dosene.
– Det viser at det nå er svært få som
takker nei til vaksinen i programmet,
sier Per H. Aabakken som er leder for
vaksineprodusenten Sanofi Pasteur
MSD i Norge. Han forteller at det i
tillegg ble solgt rett i overkant av
5 000 doser med vaksinen i det private
markedet i fjor. Det vil si at det var
cirka 2 000 jenter/kvinner som valgte å
ta vaksinen utenfor programmet.
– Dette er svært få, og et bekymringsfullt tall når vi vet effekten av
vaksinen. Hvert årskull består av
cirka 30 000 jenter. Myndighetenes
faglige rådgivende organ, inkludert
Råd for kvalitet og prioritering, anbefalte vaksinen gitt også som et opphentingsprogram for 16-åringer. Det vil
si 120 000 jenter. Det som bekymrer
oss er tilbakemeldingene fra både
helsepersonell og ikke-helsepersonell
hvor mange tror at vaksinen kun skal
brukes av jenter i 7. klasse – dette som
et resultat av helseministerens beslutning om å bare inkludere et årskull i
vaksinasjonsprogrammet. Slik vi har
forstått det ble dette gjort utelukkende
av kostnadsmessige hensyn. Helseministeren tok seg altså ikke råd til å
vaksinere mer enn et årskull mot kreft,
sier Aabakken.
Tekst: Eddy Grønset
side 12 – Nr. 2/2011
10 år
med gynkreft på agendaen
2001:
Den første norske pasientforeningen for kvinner med
underlivskreft blir etablert.
Søndag den 10. juni 2001 ble det holdt
et stiftelsesmøte for en pasientforening
for kvinner behandlet for underlivskreft på Rica Helsfyr hotell i Oslo.
Underlivskreftforeningen (UKF) var
offisielt stiftet.
Arbeidet startet imidlertid tidligere. I 1998 tok Synnøve Johansen
og Åse L. Bekkholt kontakt med Den
Norske Kreftforening, fordi de hadde
erfart et stort behov for støtte gjennom
en pasientforening for kvinner med
underlivskreft. Det ble søkt midler fra
Krafttak mot Kreft, TV-aksjonen fra
1997, om midler til et slikt prosjekt.
Prosjektet skulle gå over 18 måneder,
og det var ønskelig å etablere et inte-
rimstyre og et deltidsbetjent sekretariat,
knyttet til Omsorgssenter Akershus,
samt gjennomføre en todagers samling
for inntil 15 kontaktpersoner/fylker. I
søknaden står det:
«Fra flere fylker, Den Norske Kreftforening omsorgssentre, og Montebello-senteret har det kommet mange
signaler om at det er et stort behov
for etablering av en landsdekkende
forening for denne store og sammensatte pasientgruppen og deres
pårørende.
I samråd med initiativtakerne
ønsker nå Den Norske Kreftforening
omsorg region 2 å gjennomføre et prosjekt med sikte på å kartlegge behovet,
og eventuelt skissere en hensiktsmessig form og funksjon for en forening
for denne pasientgruppen».
Foreningens første leder
Torunn Oftedahl ble valgt som leder
Merete Furuberg var den første offisi-
– Jeg mottar fremdeles kort fra ukjente
som takker meg for at jeg stod frem. Jeg
er så takknemlig, livet er så rikt når man
igjen har fått livet i gave, sier Merete
Furuberg, som selv er behandlet for både
livmor-, livmorhals- og eggstokkreft.
elle lederen av foreningen, mellom 2001
og 2004.
– Jeg er veldig glad for at det går så
bra for foreningen, at alle står samlet
og løfter arbeidet frem. Det er så mye
tabu forbundet med gynekologisk kreft.
Seksualitet er jo noe av det mest normale
i verden, men koblet med kreft blir det
dobbelt vanskelig for mange å snakke om.
Det er viktig å huske at vi er fullverdige
kvinner, selv om ikke livmoren er der,
sier hun.
Da hun ledet foreningen var det viktig
for henne å jobbe med disse holdningene,
i tillegg til å etablere et faglig nettverk
av foreningens interimstyre. I det
første nyhetsbrevet fra Interimsstyret
som ble sendt ut julen 2000 skrev
hun følgende: «Jeg er svært glad for at
arbeidet med å etablere en forening for
kvinner med underlivskreft er i gang.
Mange har savnet og etterspurt et slikt
tilbud. Det er bevilget midler til prosjektet fra Den Norsk Kreftforenings
TV-aksjonsfond, og på møte i oktober
ble det satt ned et interimsstyre. Interimsstyret har nå hatt sitt første møte,
og undertegnede ble valgt til leder. Jeg
takker for tilliten og lover å gjøre mitt
beste».
Samtidig ble noen av de første
målene for foreningen staket ut:
• Å få til en besøkstjeneste ved alle
de sykehus i landet der kvinner blir
behandlet for underlivskreft.
• At det skulle startes lokalforeninger
over hele landet.
som strakk seg utenfor Norges grenser.
– Gjennom internasjonalt samarbeid kan
vi både få mye og gi mye, sier Furuberg,
og legger til at hun håper at det også
vil satses mer på screeningprogrammer
fremover.
– Dette er viktig og det må brukes mer
ressurser på å undersøke flere tidligere.
I tillegg håper jeg foreningen kan finne
en god ambassadør i en kjent person som
vil stå frem med sin gynkrefthistorie, slik
som Wenche Foss gjorde for brystkreftsaken. Vi jobbet for å få til dette da jeg
var leder, men på grunn av at gynkreft
er så tabubelagt var det veldig vanskelig
å få til.
side 13
• At foreningen skulle samarbeide
med helsepolitikere og helsevesenet for å bedre situasjonen
for kvinner.
Oftedahl led av både brystkreft og
genetisk betinget eggstokkreft, og
måtte i februar 2001 gi tapt etter en
lang kamp mot kreften.
«Hun var full av livsglede og pågangsmot, og hun hadde store planer
for det arbeidet som skulle utføres i
interimsstyret», skrev den nye interimlederen, Elin Kathrin Johansen, i
nyhetsbrevet april 2001.
Samtidig ble Merete Furuberg fra
Hedmark valgt inn som nytt medlem i
styret. Hun overtok snart ledervervet,
da hun ble valgt til den første lederen
av Underlivskreftforeningen på det
offisielle stiftelsesmøtet på Rica Hotel
på Helsfyr. Utfordringene var naturlig
nok mange i starten. Det var viktig å få
på plass en god organisasjon så raskt
som mulig, med kontakter i fylkene
som kunne etablere lokallag og ivareta
grasrotarbeidet, forteller hun.
Arbeidet går over all forventning
Det ble jobbet mye med medlemsrekruttering og med å få ut informasjon om foreningen, gjennom nyhetsbrev, brosjyre og kontakten med
sykehus og institusjoner. I løpet av
de første par årene meldte rundt 250
sin interesse overfor den nystartede
pasientforeningen, og flere lokallag
var blitt etablert. I et av nyhetsbrevene
skriver Furuberg: «Utviklingen av
UKF er en fin bekreftelse på at det som
vi får være med å sette i gang har mening. Vår nystiftede pasientforening
har mange roller. Vi skal arbeide med
omsorgsoppgaver, likemannsarbeid,
informasjon, opplysning og forebygging, kompetanseoppbygging, forskning og være pådriver for utvikling
av tjenestetilbud. Nye roller for det
frivillige arbeidet innebærer også å
bidra til mestring, styrke pasienters
rettsstilling, informere om hvilke rettigheter man kan forvente, represen-
tere pasienter ved utforming av tilbud
(brukerinnflytelse) og veilede pasienter i valgmuligheter og alternativer i
behandling. Utfordringene står i kø,
og vi har et spennende arbeid foran
oss når vi skal bygge opp UKF videre.»
Furuberg var opptatt av at det tidlig
skulle være et faglig fokus. Kunnskapens dag ble iverksatt, et arrangement der foreningens medlemmer
skulle kunne møte hverandre og høre
foredrag og få tilgang til aktuell fagkompetanse.
2002-2003:
Besøkstjenesten etableres
I 2002 startet UKF arbeidet med å
etablere en besøkstjeneste for alle
kvinner med gynekologisk kreft. Det
å sørge for at underlivskreftpasienter
skulle møte andre kvinner som hadde
gått igjennom lignende kreftsykdom
og de livsendringene det fører med var
nødvendig i forhold til flere ting. Dels
var det en viktig del av arbeidet med å
bygge en sterk organisasjon for pasienter med gynekologisk kreft, i tråd med
Kreftforeningens interesser. Samtidig
var det et viktig ledd i å bryte med de
tabubelagte holdninger og stigmaet
som møtte kvinnene som plutselig
befant seg i denne situasjonen.
«Kvinnene skal allerede på sykehuset få et tilbud om et besøk av en
annen kvinne som selv har hatt underlivskreft, men som er ferdigbehandlet
for selve kreftsykdommen. En besøker
må være en skolert person som kan
vise at det er håp om en fremtid og at
en kan leve et virkelig godt liv etter
sykdom og behandling», stod det i
nyhetsbrevet.
Besøkstjenesteansvarlig i hovedstyret var den gang Rosita Roulund.
Sykepleier Liv Bekkeli ble ansatt i foreningen og var en nøkkelperson både
i utforming av søknaden om støtte til
stiftelsen Helse og rehabilitering og
utvikling av tjenesten. Den gang var
det 28 sykehus som opererte/behand-
Halldis Meling ledet foreningen
mellom 2004 og våren 2008.
– For meg er det kjekt å se
at det er så mange henvendelser til Gynkreftforeningen. Det
bekrefter behovet for FGKs
tilstedeværelse. Gjennom likemannsarbeidet treffer du medmennesker med tid og ressurser
til å bistå deg i en vanskelig
situasjon. Det er fremdeles
en utfordring at mange av oss
ikke vil snakke om at man har
hatt gynkreft, men vi er et godt
steg på veien videre, sier hun.
Jubileumsdagen er en minnerik
dag, og det er vanskelig å trekke
frem en enkelt ting når hun
tenker tilbake, forteller hun.
– Det gleder meg å se tilbake
på en tid med mange spennende og utfordrende oppgaver.
Det er med mye stolthet og
ydmykhet jeg tenker tilbake på
opparbeidingen av foreningen.
Jeg er takknemlig overfor alle
som har gitt av seg selv og sin
fritid for foreningen.
– I ettertid ser man at noen
ting kunne vært annerledes,
men jeg er glad i dag for at foreningen kan skrive tiårshistorie
og stolt over alle som har vært
med både på lokalt plan og i
hovedstyret – alle som har fått
det til å gå.
– Jeg ønsker Gynkreftforeningen alt godt
for fremtiden, og håper man vil fortsette å
videreutvikle de gode relasjonene vi har til
medlemmene og deres nærstående samt
FGKs samarbeidspartenere på landsbasis,
sier Halldis Meling.
side 14 – Nr. 2/2011
let gynekologisk kreft. I første omgang
søkte man om midler for å starte opp
ved fire sykehus det første året.
De fire var:
• Det Norske Radiumhospital i Oslo
• Haukeland Sykehus i Bergen
• Universitetssykehuset i Bodø
• Universitetssykehuset i Tromsø
Prosjektet ble tildelt en støtte på
800.000 kroner. «UKF’s mål er å kunne
etablere og drive en effektiv besøkstjeneste ved alle disse 28 sykehusene
og dette vil vi forsøke å få til gjennom
et 3-årig prosjekt med midler i fra stiftelsen Helse og rehabilitering», stod
det i det første nyhetsbrevet i 2002.
Foreningen startet så arbeidet med å
rekrutterte folk på ulike steder i landet
som kunne tenke seg å være med på
denne tjenesten.
Tabu tvinger frem navneskifte
I løpet av de første årene skiftet foreningen navn fra Underlivskreftforeningen til Foreningen for gynekologisk
kreftrammede (FGK).
– Denne typen kreftsykdom var
svært tabubelagt. Vi fikk tilbakemeldinger fra mange medlemmer om at de
ville melde seg ut da de syntes det var
ubehagelig å være del av en forening
som hadde «underliv» i navnet, forteller Merete Furuberg.
En periode var det også opp til
vurdering om man skulle ha en felles
organisasjon for kvinner og menn,
rammet av henholdsvis gynekologisk
kreft og prostatakreft. Da Prostatakreftforeningen ble stiftet våren 2003 gikk
man imidlertid bort fra dette.
foreningen hadde interne samarbeidsproblemer, men avviste imidlertid på
det sterkeste at de interne konfliktene
hadde gått på bekostning av pasientene, og mente Kreftforeningen ikke så
arbeidet som ble gjort.
Organisasjonen stod nå uten den
viktige støtten fra Kreftforeningen,
som tidligere hadde bistått med driftsmidler og kompetanse i et sekretariat
med god erfaring i å drive en frivillig
organisasjon.
2004-2007:
Helt på egne ben:
Kreftforeningen bryter
samarbeidet
Afrodite
Nr. 1/2005 - 4. årgang
Halldis Meling ble valgt som ny leder
våren 2004. Høsten samme år endret
situasjonen seg ganske radikalt for
FGK. I september 2004 brøt Kreftforeningen samarbeidet med foreningen
da de mente FGK i for stor grad hadde
rettet fokus mot interne forhold, fremfor å bruke ressursene til det beste for
kreftsaken. Det innebar at driftsmidler
for andre halvår ble trukket tilbake,
og at Kreftforeningen mente det var
bedre å bruke dem til aktiviteter rettet
mot underlivskreftrammede i egen
regi. Meling bekreftet den gang at
Erna Hogrenning ledet foreningen
mellom 2008 og 2010. Noe av det hun
synes det er hyggelig å tenke tilbake
på er at foreningen klarte å holde det
gående og vokse i løpet av de fire årene
den stod utenfor Kreftforeningen.
– Vi jobbet aktivt for å komme tilbake
til Kreftforeningen. Men, den innsats og
det harde arbeidet som styret la ned i de
fraskilte årene – hvor vi styremedlemmene håndterte alle funksjonene for å
holde foreningen gående, ga meg en stor
tro på at fremtidsrettet opplysningsar-
Gynkreftforeningen
www.gynkreftforeningen.no
Afrodite-2005-nr1.indd 1
07.06.2011 12:44:57
Nytt fra UFK blir til Afrodite i 2005.
beide og hunger etter ny kunnskap og
støtte til fremtidig gynkreftforskning er
viktig å kjempe for.
– De seks årene jeg satt i styret ser
jeg tilbake på med stolthet og glede. Jeg
er ydmyk overfor alle de oppgaver og
utfordringer jeg fikk være med på og de
resultater vi klarte å oppnå, sier hun, og
legger til at kontakten med pasienter,
medlemmer, helsepersonell, andre fagpersoner, Kreftforeningen og politikere
har beriket hennes liv.
– I dag er jeg en aktiv likemann som fortsatt er meget opptatt av å støtte forskningen og kunnskapsbasert behandling av kreftpasienter
amtidig som vi ser pasienten i et helt livsløp. Kreften er bare en del av oss. Vi må se hele mennesket, sier Erna Hogrenning.
side 15
Gratulerer med
10 års jubileet!
– Da bruddet med Kreftforeningen var
et faktum, tok jeg straks kontakt med
Sosial- og helsedirektoratet, som økte
bevilgningene til FGK sett i forhold til
antall ordinære medlemmer av
foreningen, forteller Meling.
Krevde en enorm innsats
Det var viktig at FGK ble holdt ved
like og arbeidet med å bygge kompetansen og kontakten mellom gynkreftpasienter fortsatte. Bruddet med
Kreftforeningen skulle vare helt frem
til 2007. Det krevde en enorm innsats
fra alle de som stod på og ga av sin
fritid for å holde hjulene i gang. Uten
et sekretariat måtte de frivillige i styret
selv ha oversikten over slikt som medlemsregistreringer, fakturering, drive
politisk påvirkningsarbeid, oversette
fagstoff, osv. Det var en stor jobb med
å holde hjulene igang og mange som
stod på og gjorde en kjempejobb.
– Mange brev ble skrevet på denne
tiden. Vi jobbet mot myndighetene i
forhold til å få HPV-vaksinen, pasientsikkerhet og rehabilitering på agendaen, og for å utvikle den lokal
tilstedeværelsen videre i foreningen.
Vi arbeidet aktivt overfor eventuelle
sponsorer og sykehusene og var i flere
møter både med eventuelle sponsorer
og Radiumhospitalet for å få råd og
veiledning om tilrettelegging for likemannsarbeid innenfor sykehusene på
landsbasis, forteller Meling.
Nytt fra UKF blir til Afrodite
Etter at Kreftforeningen brøt samarbeidet med FGK fulgte flere av lokallagene etter. I den forbindelse ble både
nettsiden, nyhetsbrev og utviklingen
av medlemsbladet enda viktigere grep
for å nå ut til medlemmer og igjen
skape lokalt engasjement.
Sommeren 2005 ble nyhetsbrevet
Nytt fra UKF døpt om til Afrodite,
som med årenes løp har utviklet seg
til å bli det medlemsbladet du holder
i hånden i dag. Afrodite har vært en
viktig måte å komme i kontakt med
medlemmer på.
2008-2010:
Tilbake i «varmen» og
vekker medienes interesse
Tidlig i 2008 gjenopptok Kreftforeningen samarbeidet med det som nå ble
kalt Gynkreftforeningen. Et offisielt
navneskifte har det aldri vært, og foreningen heter derfor fremdeles Foreningen for gynekologisk kreftrammede.
Konflikter og ulikt syn på driften var
nå et tilbakelagt stadium, og samarbeidet var igjen preget av positivitet og
nytt initiativ. Samme året overtok Erna
Hogrenning stafettpinnen som leder av
foreningen etter Meling.
– Det at vi igjen var tilbake i Kreftforeningen var avgjørende for Gynkreftforeningens muligheter for å være
en aktiv pådriver for gynkreftkvinnene. Samarbeidet med en slik profesjonell organisasjon er av avgjørende
betydning også for det fremtidige
arbeidet, forteller Hogrenning.
Vaksinasjonsprogrammet
All innsatsen som foreningen hadde
gjort opp igjennom årene mot myndighetene rundt HPV-vaksinen bar nå
sine frukter. Ikke bare var et vaksinasjonsprogram for unge kvinner på trappene, men dette arbeidet bidro også til
å synliggjøre foreningen mer i samfunnet. Medlemstallene økte, og det
samme gjorde oppslagene i mediene om
gynekologisk kreft og HPV-vaksinen.
– Den største og viktigste saken jeg
jobbet med var nok uten tvil HPVvaksinen og at den skulle bli et tilbud
til unge jenter. Dette er vel noe av
største innen kreftforskning og forebygging i nyere tid, og er en stor seier
for kvinnehelsepolitikken både her
til lands og andre land. Dette er både
forebygging og opplysningsarbeid i
samme pakke, sier Hogrenning.
De siste årenene har også satsningen på likemannsarbeid/besøkstjenesten, medlemsinformasjon og kunnskapsdagene ivaretatt og videreført.
– I 2009 inngikk vi en avtale med
smykkekunstner Ellen Kvam, som
Dere har gjennom 10 år vært med på å gi et
ansikt til alle kvinner som har eller har hatt
underlivskreft. 10 år hvor dere har jobbet med
å redusere tabuer og gi en stemme til en taus
gruppe. Ved å gi gynkreft en stemme er dere med
på å redusere stigma knyttet til kvinners underliv
og hjelpe kvinner å løfte hodet. Samtidig setter
dere fokus på tema kreft og seksualitet.
Jeg vet at mange gir uttrykk for at det å treffe
noen i samme situasjon som seg selv er godt.
Dere har gjennom deres arbeide også hjulpet
kvinner til å sette ord på vaskelige temaer.
Jeg vil også berømmer dere for det viktig
pådriver arbeidet dere har gjort for å få satt i
gang HPV vaksinasjonen.
I tillegg har dere vært med på å bygge opp
Vardesenteret, meget godt representert ved
tidligere leder Erna Hogrenning.
Gynkreftforeningen er en av 12 pasientforeninger som er assosierte medlemmer i
Kreftforeningen. Sammen skal vi jobbe videre
med å synliggjøre behovet for bedre behandlingsmetoder som også reduserer senskader, noe
mange sliter med etter kreftbehandlingen.
Sammen skaper vi håp.
Hilsen Anne Lise Ryel,
generalsekretær i Kreftforeningen
Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
designet smykket «Hold on» hvor
10 prosent av salgssummen skal gå
uavkortet til forskning på området,
forteller Hogrenning.
Den geografiske spredningen på
lokallagene er med årene blitt bedre,
og det jobbes for å få til aktive lokallag
i nord og flere kontaktpersoner der
det ikke finnes lokallag.
Tekst: Anna K. Langhammer
side 16 – Nr. 2/2011
Medlemsmøte i Trøndelag
Giverglede
gav tur
Som resultat av givergleden til Mark
og Anthony fikk 12 damer fra FGK
Bergen oppleve en flott helg på Solstrand 8. til 10. april. Innbydelsen
gikk til alle ordinære medlemmer i
lokallaget, og ”reiseleder” Dagfrid var
glad for at så mange meldte seg på. Det
ble en helg med god mat, fantastisk
service, flott vær og avslappende spa,
for de som ønsket det. Og vi klarte
nesten å bruke opp alle pengene, også.
Tusen, tusen takk til Mark og
Anthony og like mange takk til Geir i
Kreftforeningen Seksjon Vest som anså
Gynkreftforeningen som verdig mottaker av årets Charity Auction.
På medlemsmøtet vårt i april
hadde vi besøk av Anita Engan.
Hun er datter av Maj Engan
som var medlem hos oss, men
dessverre gikk bort i februar i år.
Istedenfor blomster i forbindelse
med begravelsen, ønsket familien en gave til vårt lokallag.
Maj Engan trivdes sammen
med oss og hadde stor glede av
møtene hun var på. Det er trist
å miste et medlem, men det gjør
godt å vite at hun hadde det bra
i vårt lokallag. Vi takker for at
familien ønsket å gi en minnegave til oss, som kan brukes til
både faglig utvikling og sosiale
Dagfrid Andersen
FGK Østfold
28. april feiret FGK Østfold sitt 10 års
jubileum. Festen ble holdt på Quality hotell i Sarpsborg. Denne gangen
valgte vi å invitere med pårørende.
Det viste seg å bli full klaff, hele ni
respektive ble med på festen. Vi spiste
deilig 3-retters middag med kaker
sammenkomster for våre medlemmer.
Anita Engan hygget seg
sammen med oss på hele medlemsmøtet, og vi setter stor pris
på at hun kom på besøk, slik at
vi fikk bli kjent med henne og
vise henne litt av hva hennes
mor kunne oppleve i møte med
likesinnede.
Torbjørg Slette er fysioterapeut med spesialkompetanse i
komplett fysikalsk lymfødembehandling ved St. Olavs Hospital.
Hun holdt et interessant og
engasjerende foredrag for oss
på medlemsmøtet.
10 års jubileum
og kaffe etterpå. Underholdning og
allsang hadde vi også. Jeanette Hoel
fra hovedstyret var også til stede og
hadde med en koselig hilsen fra hovedstyret til oss. En vellykket feiring.
Det hele startet imidlertid i november 2000. Da var vi bare 5-6 stykker
og starten var helt avhengig av vår
Astrids utrolige ståpå-iver.
(sitat fra
den første
årsmeldingen)
Først
fra januar
2002 ble
det et
interimsstyre. Astrid
Simensen
og Hanne
Loe
Lexerød var blant de som var med i
det ”ordentlige” styret. Det var også
flere til stede på festen som har vært
aktive medlemmer helt fra starten av.
Astrid Simensen var også med i det
første hovedstyret i Underlivskreftforeningen som det het den gangen og
som ble stiftet 10. juni 2001 i Oslo
I Østfold FGK er vi nå 60 medlemmer. Til møtene våre kommer cirka
15 hver gang. Vi ønsker å se flere.
Før vi tar sommerferie skal vi på tur.
Denne gangen besøker vi Botanisk
hage i Oslo. På denne tiden av året er
den i sin skjønneste prakt, og det er
flere tusen forskjellige blomsterarter
å skue. Alle medlemmer får tilbud om
å være med.
Til høsten starter vi opp igjen i
september, da med temamøte. Videre
skal vi til Trivselsanlegget på Radiumhospitalet i oktober. Vi er en glad gjeng
som trives i hverandres selskap og
føler fellesskapet med hverandre.
Ønsker alle gynkreftdamer en god,
solrik og frisk sommer!
Hilsen fra ØstfoldFGK v/Turid
side 17
En stor del av behandlingen hun gir
sine pasienter, går ut på bevegelse, og
hun har egne grupper med bassengtrening i sykehusets basseng. Hun fikk
oss også til å danse til glade rytmer slik
at vi kunne kjenne hvor godt det gjorde
for kroppen. Det ble stor stemning,
og alle svingte seg gladelig etter
Torbjørgs instruksjoner.
Etterpå var det servering av deilig
frukt, litt twist og noe å drikke til,
samtidig som praten satt løst.
Torbjørg Slette snakket med
oss om ”Lymfødem og trening”
21 medlemmer var til
stede på medlemsmøtet
6. april. Alle lot seg rive
med i bevegelse til glade
rytmer og Torbjørg Slettes
instruksjoner.
Kurs
på Vardesenteret
Fatigue/tretthet etter
kreftbehandling.
Mange mennesker som er blitt
behandlet for kreft sliter med økt
trettbarhet, hukommelsesproblemer
og konsentrasjonsvansker, fatigue.
Kurset vil lære deg noe om dette og
hvordan du kan leve bedre med dette.
Sentralt i kurset er å dele erfaringer samt å få økt kunnskap om tretthet/fatigue etter kreftbehandling, slik
at deltagerne kan leve bedre med sin
fatigue/tretthet.
Kurset er for alle kreftdiagnoser.
Pårørende er også velkommen.
Kurset arrangeres av Læringsog mestringssenteret ved Radiumhospitalet i samarbeid med tidligere
pasienter som lever med fatigue
og Nasjonalt kompetansesenter for
seneffekter etter kreftbehandling ved
Radiumhospitalet.
Evalueringer fra tidligere kurs
viser at for noen er det slitsomt med
et heldagskurs, mens andre sier at det
er best pga lang reisevei.
Av den grunn arrangeres to typer
kurs, ett over en hel dag og ett over to
halve påfølgende dager. Innholdet i
de to kursene er like.
På halvdagskurset legger vi opp
til muligheten for en felles middag
etter kurset, og overnatting på
Radiumhospitalet hotell ved behov
for det. Hotellet er i samme bygg som
Vardesenteret.
Kurs høsten 2011:
• Kurs 1: Mandag 22. august
kl. 10.00-16.30.
• Kurs 2: Mandag 12. september kl 12.30-17.00 og tirsdag 13. september kl. 09.30-14.00.
• Kurs 3: Torsdag 27. oktober
kl 12.30-17.00 og fredag 28. oktober kl 09.30-14.00.
• Kurs 4: Mandag 5. desember
kl 10.00-16.30.
Fra programmet:
Erfaringer fra fatigue rammet, hva
er fatigue og hva viser forskning,
råd for å bedre hverdagen, treningsprisnipper ved fatigue, mestring,
gruppe- og plenumsdiskusjoner
og forhåpentligvis litt sosialt ☺
Det serveres enkel mat som er
inkludert i kurs avgiften.
Etter kurset er det mulig med felles
middag på hotellet i samme bygg.
Bestill middag på Radiumhospitalet
hotell, Tlf: 23 25 24 00. Middagen
betales av kursdeltager.
Kurssted: Vardesenteret på Radiumhospitalet. Bygg J, 5 etg.
Egenandel: (gjelder kun pasient)
Kr 307,-. Hvis du har frikort, trenger
du ikke å betale.
Påmelding: innen 10 dager før kurset.
Kursene har begrensninger på antall
plasser.
Ved spørsmål om kurset, bare ta
kontakt med Randi Gjessing Borgheim på Lærings- og mestringssenteret
Epost: [email protected]
radiumhospitalet.no eller telefon
22 93 57 24 / 97 13 05 23.
Hjertelig velkommen!
side 18 – Nr. 2/2011
Når instrumentene er på plass kobler
Bjørn Hagen og Merethe Ravlo disse
til selve robotarmene.
Robotassistert operasjon
Siden november i fjor har
pasienter med tidlig stadium
av kreft i livmor og livmorhals blitt operert ved hjelp av
robotkirurgi ved gynekologisk
avdeling på St. Olav i Trondheim. Metoden etterlater bare
fire – fem små sår på magen til
pasienten, og de fleste kan dra
hjem allerede dagen etter den
omfattende operasjonen.
– Vi har drevet med kikkhullskirurgi
på livmorhulekreft siden 2006. Før det
var alt åpen kirurgi hvor vi altså måtte
åpne buken for å komme til. Robotkirurgien er en videreutvikling av
kikkhullskirurgi, og teknikken synes å
være mer skånsom for pasienten, den
gir mindre blødninger og risikoen for
infeksjoner og komplikasjoner blir betydelig redusert, sier overlege Solveig
Tingulstad.
Det er takket være en maskin til
cirka 15 millioner kroner med navnet
Før operasjonen tar til er pasienten
lagt i narkose og området rundt
stedet hvor instrumentene skal
føres inn er vasket sterilt.
Et lite hull er snittet opp, og det første instrumentet – et kamera med lys føres inn
i pasientens bukhule. Gjennom kameraet kan man deretter styre plasseringen av
de andre instrumentene som er klyper, brennere og skjæreredskaper.
da Vinci, at denne operasjonsmetoden
er mulig. Et forskningsinstitutt i USA
fikk på 80-tallet et oppdrag fra forsvaret om å lage et robotbaseret system
for kirurgisk bruk. Den første robotoperasjonen ble gjort i 2000. Siden den
gangen har det skjedd en fantastisk
utvikling. I Norge er det seks slike
maskiner, men det er bare på Radiumhospitalet, Haukeland i Bergen og på
St. Olav at metoden brukes til gynekologiske operasjoner.
side 19
Egnet for gynekologi
– Det er gynekologer og urologer som
for det meste opererer med robotkirurgi, men metoden er også egnet til
annen type kirurgi. Systemet er veldig
tilgjengelig for våre organer fordi det
er snakk om operasjoner i buken hvor
det er relativt god plass til å føre instrumentene inn uten å gjøre skade på
annet vev, forteller Tingulstad.
Det spesielle med denne teknologien er at den er basert på anatomisk
nøyaktighet og tredimensjonalt syn.
Kirurgen sitter i en konsoll og ser gjennom et mikroskop som gir ti ganger
forstørrelse. Ved hjelp av syv fotpedaler og to håndspaker kan Tingulstad
og hennes to gynekologkolleger som
er opplært til å bruke denne metoden
på St. Olav, styre hvilke instrumenter
de skal bruke. Instrumentene føres inn
i pasientens bukhule gjennom fire én
centimeter store snitt. Et av instrumentene er et kamera med lys. Instrumentene kobles så til robotarmene på
utsiden av pasienten. Kirurgen som
styrer roboten har i tillegg et tredimensjonalt bilde. Det gjør det enklere å få
et nøyaktig bilde av det som skal gjøres når det for eksempel skal sys eller
gjøres snitt like ved kritiske organer
som pulsårer eller urinledere.
– Metoden gjør at vi blir stødigere,
og vi jobber mer anatomisk nøyaktig.
Vi ser vev og strukturer bedre, og det
gjør at det blir mindre blødninger. For
pasienten betyr dette mindre smerter
og kortere sykehusopphold. 60–70
prosent kan reise hjem dagen etter,
forteller Tingulstad.
Fjerner livmoren
Livmoren er et organ som ligger lett
tilgjengelig i det lille bekken. Det gjør
at den er lett å fjerne.
Med ti ganger forstørrelse kan kirurgteamet følge det som gjøres inne i
buken på pasienten via skjermer.
– Livmorkreft oppdages som oftest
tidlig fordi det vanligste symptomet
er blødning etter at menopausen er
over. De fleste kvinner er flinke til å få
sjekket dette hos legen sin. Ved kreft i
livmoren er prosedyren at vi i tillegg
til å fjerne livmoren med livmorhals,
også fjerner eggstokker og eggledere.
I tillegg tar vi med en del omkringliggende lymfekjertler. Disse lymfekjertlene tar vi prøver av. Finner vi kreftceller
i lymfekjertlene, må pasienten behandles videre med cellegift og eventuelt
stråling. Er lymfekjertlene fri for kreft,
har som regel kreften ikke spredd seg og
operasjonen er den eneste behandlingen
som er nødvendig, forklarer Tingulstad.
Da Afrodites journalist fikk være
tilskuer til en operasjon på en dame i
70-årene som hadde fått påvist livmorkreft, fikk vi dette grundig forklart av
Tingulstad som forklarte mens hennes
kolleger jobbet. Før operasjonen ble
et rør ført opp i skjeden til livmorhalsen. Deretter ble instrumentene ført
inn i bukhulen via de fire snittene på
magen og deretter koblet til roboten.
Det var overlege Bjørn Hagen som
sto for operasjonen denne dagen med
overlege Merethe Ravlo som assistent.
Assistenten står ved siden av pasienten. Hun tar ut instrumenter og setter
på andre hvis det er nødvendig. Det
er også assistenten som tar ut vev som
den som styrer roboten skjærer løs.
Under operasjonen begynte kirurgen først å brenne av blodårene til
eggstokkene og egglederne for å hindre
blødninger, hvoretter han klippet eller
skjærte. Neste ledd var å frigjøre selve
livmoren og deretter livmorhalsen der
den møtte skjeden. Tilslutt var hele
organet løst. Da gikk Ravlo inn via røret som var ført opp i skjeden, og dro
livmoren med eggleder og eggstokker
ut. Til slutt skar Hagen løs en del av
lymfekjertlene i området rundt der livmoren hadde vært. De ble samlet i en
liten hov som Ravlo førte inn gjennom
Teamet med operasjonssykepleierne
Line Lillerud, Elin Sallmyr, Svanaug
Hollingen og kirurgene Bjørn Hagen,
Merethe Ravlo og Soveig Tingulstad
kan konstatere at operasjonen har
vært vellykket.
Livmoren med livmorhals og de to
eggstokkene og egglederne ble tatt ut
via skjeden.
et av de fire små hullene på pasientens
mage og deretter dratt ut samme sted.
Deretter var det for Hagen å sy igjen
åpningen ned til skjeden. Hele operasjonen tok cirka to timer.
Innarbeidet team
De tre gynekologene bytter på å operere og assistere hverandre. Man må
være et godt team for å få dette til. I
tillegg til kirurgene er det tre operasjonssykepleiere som er spesialtrent,
og et eget anestesiteam til stede.
Kirurgen, i dette tilfellet Bjørn Hagen, er ikke i nærheten av
pasienten under operasjonen, men styrer alt fra denne konsollen.
side 20 – Nr. 2/2011
Arbeidsmuligheter og øk
under sykdom
Det å få kreft får konsekvenser
for arbeid og økonomi. Alvorlig sykdom medfører ofte
behov for tilrettelegging i arbeidslivet og ekstra oppfølging
for at en skal kunne forsørge
seg selv. Å beholde tilknytningen til arbeidslivet gjennom
en sykdomsperiode, kan være
krevende. Det er likevel den
viktigste forsikringen man har
for å opprettholde egne inntektsmuligheter.
En overgang til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon betyr for
de aller fleste en betydelig nedgang i
inntekt. I tillegg kan det oppleves sårt
å miste det sosiale arbeidsfellesskapet
og ikke få bruke sin egen kompetanse.
Dialog med arbeidsgiver
under sykdom
Det er lurt å ha en god og åpen dialog
med arbeidsgiver når man blir syk.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har
også plikt til å ha kontakt og diskutere
ende
r for
hete pårør
Rettig nter og
ie
pas
d
og
eter
e tilbu
andr
ttigh
entre
si
er, pa
ghet
muligheter for tilrettelegging. Målet
er å vurdere mulighetene for arbeidsdeltakelse på tross av sykdom gjennom god tilrettelegging.
Regelverket er for tiden under
endring, slik at fristene for enkelte møter vil flyttes frem i tid, se nedenfor.
(Prop. 89 L (2010–2011).
Dersom det er sterke medisinske
grunner for at møter ikke kan holdes,
kan legen gi et unntak. Kreftforeningen vil likevel anbefale at arbeidsgiver
og den sykmeldte tar initiativ til slike
møter, men heller flytter på tidspunktet dersom det ikke passer i forhold til
sykdom eller behandling. Dette fordi
det kan være større mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen enn mange
er klar over. Som det fremgår av tabellen nedenfor kan det i mange tilfeller
være mulighet for at sykmelder (lege)
deltar i møtene. Mange har god erfaring med dette da de slipper å møte
arbeidsgiver alene, samtidig som legen
får større kunnskap om din arbeidsplass og kan være med på å vurdere
mulighetene for tilrettelegging. Det er
også mulig å ta med en tillitsvalgt til
møtene, hvis dialogen med arbeidsgiver er vanskelig.
Hvis det er små muligheter for tilrettelegging i den virksomheten du
arbeider, eller dersom du står uten
arbeid når du er blitt syk er det lurt å
ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor
så snart som mulig.
kreftfo
en.no
rening
>
retti
Trygde 11
20
Mars
r,
hete
på ny
ater t
r
oppd unde
essig ner den en.no
gelm
fin
ning
blir re eler. Du reftfore
jyren
.k
bros /egenand w w w
e
denn
eløp
ter på
en av kroneb/Ret tighe
tgav
og
Nettu satser iledning
og ve
Råd
Mer informasjon om rettigheter og muligheter
finner du i Kreftforeningens brosjyre Rettigheter
for pasienter og pårørende. Brosjyren kan bestilles
gratis på www.kreftforeningen.no
Vurdering av arbeidsevne
Alle som henvender seg til et NAVkontor med ønske og behov om å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt
bistandsbehov etter lov om arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Vurdering av arbeidsevnen handler
om dine muligheter for å skaffe eller
beholde arbeid, dine ressurser og
eventuelle hindringer i forhold til hva
som kreves i arbeidslivet og i dagliglivet.
Du vil måtte fylle ut et skjema og få
en samtale med saksbehandler i NAV
som kan omhandle følgende forhold:
• Arbeidserfaring
• Utdanning/kompetanse og ferdigheter
• Interesser/fritid
• Personlige muligheter og utfordringer
• Sosiale og materielle forhold
• Helse
• Arbeidsmuligheter
• Dagligliv
Du vil få et skriftlig vedtak som
bla omhandler vurderingen av dine
muligheter for å komme i arbeid,
hva slags arbeid som skal være målet,
hva slags bistand du trenger, hvor
mye arbeidsevnen din eventuelt er
nedsatt. Dette vedtaket kan ankes
hvis du er uenig i vurderingene og
konklusjonen.
Du skal få en aktivitetsplan for det
opplegget som blir lagt opp i samarbeid med deg. NAV har ansvaret for å
lage planen.
NAV har en rekke arbeidsrettede
tiltak å tilby som kurs, praksisplasser,
tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver, hjelpemidler på arbeidsplassen
samt utdanningstiltak. Videre kan
NAV tilby avklaring og oppfølgings-
side 21
konomi
og uførhet
Kreftlinjen og Rettighetstjenesten treffes
på telefon 800 57 338 (800 KREFT)
Aktørene/plikter
Dagens regelverk
Forslag i Prop. 89 L
Oppfølgingsplan
Arbeidsgiver skal i samarbeid med arbeidstaker
utarbeide oppfølgingsplan innen 6 uker
Arbeidsgiver skal i samarbeid
med arbeidstaker utarbeide
oppfølgingsplan innen 4 uker
Informasjonsutveksling
NAV skal innhente
oppfølgingsplan fra arbeidsgiver innen12 uker
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til sykmelder
etter 4 uker
Avholde dialogmøte 1
i regi av arbeidsgiver
innen 12 uker
Avholde dialogmøte 1 i regi av
arbeidsgiver innen 7 uker
Informasjons-utveksling
Arbeidsgiver skal sende
skriftlig melding om dialogmøte 1 til NAV etter at
det er avholdt.
Arbeidsgiver skal innen 9 uker
sende NAV oppfølgingsplan,
samt informasjon om hvorvidt
reglene om oppfølgingsplan
og dialogmøter er overholdt
Dialogmøte 2 i regi av NAV
Dialogmøte 2 i regi av
NAV skal avholdes innen
6 måneder
Dialogmøte 2 i regi av NAV
skal som i dag avholdes innen
26 uker
Revidert oppfølgingsplan
etterspørres i dag som
grunnlag når det skal
avholdes dialogmøte 2
Arbeidsgiver skal sende inn
oppfølgingsplan til NAV i
forkant av dialogmøte 2 ved
26 uker
Hvem er vi?
Tverrfaglig team med kunnskap,
kompetanse og lang erfaring innen:
• kreft, psykisk helse, behandling mm
• kommunikasjon, råd og veiledning
• helsevesenets tilbud og pasientrettigheter
• NAV, Helfo, pasientreiser, behandlingshjelpemidler
• Kreftforeningens tilbud
• økonomiske støtteordninger
Arbeidsgiver skal innen 9 uker
sende NAV oppfølgingsplan, samt
diverse annen informasjon om
oppfølgingen så langt
Dialogmøte 1 i regi av arbeidsgiver
Vi har god tid og vi har taushetsplikt!
tiltak eller jobbtrening i arbeidsmarkedsbedrift for å få avklart
arbeidsevnen ytterligere.
Ytelser fra NAV
Det er arbeidsinntekt som gir rett til
sykepenger. Ungdom som er i skole og
utdanning ved sykdomsstart har ofte
ikke rett på sykepenger. De har likevel
rett på ytelser fra NAV. Studenter kan
få Arbeidsavklaringspenger (AAP) når
de er under behandling og ikke kan
studere.
For å ha rett på AAP må du være
helt eller minst 50 prosent arbeidsufør.
Varig uførepensjon er for den som er
så alvorlig syk eller svekket at en ikke
kan arbeide og der tiltak for å komme
i arbeid ikke er aktuelt. Ofte må derfor
arbeidsrettede tiltak prøves før en kan
få en varig uførepensjon.
Dialogmøte 1 skal avholdes for alle
sykmeldte, også de graderte/delvis
sykmeldte
Det legges opp til at sykmelder i
større grad skal delta i dialogmøte 1
Det presiseres i loven at dialogmøte
2 i regi av NAV kan avholdes på
tidligere tidspunkt ved behov
Informasjonsutveksling
Dialogmøte 3 i regi av NAV
Av: Liv Eli Lundeby,
seksjonsleder for seksjon
levekår og rehabilitering
i Kreftforeningen
Ny regel om at arbeidstaker,
arbeidsgiver, sykmelder eller
NAV kan kreve at det avholdes
et dialogmøte 3 i regi av NAV i
tiden etter dialogmøte 2
side 22 – Nr. 2/2011
Hormoner kan forebygge livmorkreft
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er doktorgradsstipendiat Rita Kral i gang med en studie
som har som mål å finne ut om livmorkreft kan forebygges hos de som har fått påvist forstadier til
kreftutvikling. Samtidig skal hun studere celleutviklingen for å finne frem til mer skreddersydde
behandlingsmetoder.
Kral forteller at kreftutvikling i livmorslimhinnen (slimhinnen som kler
livmorhulen) ikke er virusrelatert slik
livmorhalskreft kan være i forhold til
HPV-smitte, men styres av hormoner.
For stor tilførsel av østrogen kan føre
til at et forstadium vil vokse og utvikle
kreft. Cellene i livmorhulen har ofte
latente genforandringer som kan
fremskynde kreftutvikling når cellene
utsettes for høye konsentrasjoner av
østrogenhormoner.
– Ved undersøkelse hos gynekolog
kan fortykket slimhinne med ultralydundersølskelse gi mistanke om
tilstanden. Det endelige svaret får
man bare ved en vevsprøve som for
eksempel kan tas med en pipelle. Det
er et tynt rør som gynekologen fører
opp i livmoren. Røret suger til seg
deler av slimhinnen. Dette undersøkes
i laboratoriet, forteller Kral.
Studiet hun er i gang med under
veiledning av professor Anne Ørbo,
går ut på å sammenligne cellestudier i
kulturflasker med pasientmaterialer i
forhold til hvordan progesteron påvirker celleveksten i livmorslimhinnen.
Progesteron er et hormon som virker
motsatt i forhold til østrogen. Der østrogen får livmorslimhinnen til å vokse
seg tykkere, bidrar progesteronet til at
slimhinnen blir tynnere.
– Det jeg skal se på er hvordan
progesteronet påvirker signalveier i
cellene som styrer veksten, både hos de
som har genforandringer i cellene og de
som ikke har slike forandringer. Jeg vil
prøve å finne den ideelle behandling
for hver enkelt pasient, forteller Kral.
Sammenligner behandlinger
Forskningsgruppen for gynekologisk
kreft ved Universitetssyskehuset i
Tromsø som ledes av professor Anne
Ørbo, har i en årrekke arbeidet med
hormonbehandling av forstadier til
livmorkreft. I en prospektiv randomisert studie, der en lang rekke sykehus
og gynekologspesialister i Norge har
bidratt, sammenlignes resultater av
hormonspiral med tablettbehandling. Studien er nå inne i sin avsluttende fase. Foreløpige tall viser at alle
pasientene som har fått behandling
med hormonspiralen er friske så lenge
spiralen sitter på plass i livmoren.
Behandlingen med tabletter har til nå
vist mye dårligere resultater. Noen
pasienter kan ikke bruke spiral og
daglige doser med hormoner som
tas sammenhengende i et halvt
år, kan ha god effekt hos noen.
– Vi passer på pasientene.
Det viktige er at de ikke får
kreft. Mange av de som ikke har hatt
effekt av tablettene går ut av studien
og får spiral. I løpet av neste år regner
vi med å avslutte studien, men vi skal
følge opp pasientene i to ytterligere år
før vi er ferdig. Svaret så langt ser ut til
å være at livmorkreft kan forebygges.
Hvis vi gjennom dette kan fokusere på
risikogrupper og selektere behandling
til for eksempel overvektige som vi vet
er mer utsatte for denne kreftformen
enn andre, er vi kommet et viktig skritt
fremover, sier professor Anne Ørbo.
Studerer signalveiene
I den første delen av sin studie vil Kral
undersøke forandringer i signalveier i
cellene i livmorslimhinnen fra pasienter som får hormonspiral. Resultatene
sammenlignes med celler fra pasienter
som har fått tablettbehandling.
I den andre delen av arbeidet vil
Kral studere cellemodeller fra forstadier til livmorkreft i laboratoriet. I
slike cellestudier kan man etterligne
hormonbehandlingen hos pasientene,
men man kan variere forsøksbetingelsene på en annen måte med ulike
doser og studere celler med kjente
genforandriner. Vi vet at progesteron
binder seg til en mottaker i cellen
(reseptor). Andre studier har vist at
progestinhormoner aktiverer ulike
alternative signalveier. Det er således
behov for mer kunnskap om genetiske
angrepspunkter og modulering av
viktige signalveier i cellene.
– Dette kan bidra til nye og skreddersydde angrepspunkter i medikamentell terapi og dermed forebygging
av livmorkreft, forteller Rita Kral.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Rita Kral skal undersøke hvordan hormonbehandling kan forebygge at forstadier til
livmorkreft utvikler seg til å bli kreft. Dette er en del av hennes doktorgradsarbeid.
side 23
Adr e sse r o g t e l e f o n n u m m e r t i l t i l l i t s v a l g t e i F G K
Hovedstyre
NavnE-post Telefon
Leder Eli Lidal
[email protected]
92 83 33 05
Nest leder Kristin Mohn
[email protected] 90 51 54 67
Laila Gottenborg
[email protected] 41 58 55 59
Sidsel M. R. Korsvoll
[email protected] 92 22 88 52
Sissel Torunn Hagen
[email protected]
90 19 21 71
Jeanette Hoel [email protected] 92 60 67 86
Fylkeskontakter NavnAdresse
Postnr. Poststed Telefon
Finnmark Inger Nordhus
Passvikveien 37
9900 Kirkenes
90 50 39 83
Hedmark Laila Gottenborg
Grindalsveien 23 A
2406 Elverum
41 58 55 59
Hordaland Halldis Meling
Gåsland 5427
Urangsvåg
90 74 67 05
Møre & Romsdal
Marit Skarsbø
Nøisomhedvegen 15 C
6416
Molde
41 56 81 21
Nord-Trøndelag
Margunn Gaasvik
Tindevn. 41
7650 Verdal
99 54 40 65
Nordland
Karin Bremseth
Sæterlandet
8960 Hommelstø
99 35 57 78
Oppland
Marit Bagron Hagen
41 64 43 87
Oslo & Akershus
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E
1177 Oslo
97 52 55 53
Rogaland
Inger Solberg
Øvre Sandvikveien 5
4016
Stavanger
52 97 84 07
Sogn & Fjordane
Oddfrid Sunde
Sunde
6800 Førde
57 82 16 24
Sør-Trøndelag
Angela Claire Bjorøy
Smiskaret 50 B
7563
Malvik
91 57 19 00
Troms
Ragnhild Kristiansen
Nøysomheten
9450
Hamnvik
77 09 52 66
Vestfold
Anne Gro Dahl
Leikvollveien 24
3175 Ramnes 33 39 52 24
Østfold
Erna Hogrenning
Ekholtgrenda 4
1526
Moss 90 03 66 49
FGK Bergen & omegn
Eilin Dahl (kontaktperson) Fjellveien 60 A
5019
Bergen
47 23 46 95
FGK Hedmark & Oppland
Laila Gottenborg
2406 Elverum 41 58 55 59
FGK Møre & Romsdal
Kari Oline Haus
6470
Eresfjord
71 23 25 32
FGK Nord-Trøndelag
Annelise Fjerdingstad
7770 Flatanger
74 28 83 32
FGK Odda & omegn
Margarethe Langfeldt
Skogly 6
5770 Tyssedal 41 60 45 86
FGK Oslo & Akershus
Mette Marie Ege
Holtveien 47 E
1177
Oslo
97 52 55 53
FGK Stavanger & omegn
Ingunn Eike
Magnus Lagabøtersgate 47 4010
Stavanger
98 82 47 56
FGK Sunnhordland & omegn
Halldis Meling
Nedre Gåsland 94
5427 Urangsvåg 90 74 67 05
FGK Trondheim
Angela Claire Bjorøy
Smiskaret 50 B
7563
Malvik
91 57 19 00
FGK Østfold
Turid Andersen
Mariusbakken 11
1628 Engelsviken 99 53 48 18
Lokallagsledere
Grindalsveien 23 A
Gynkreftforeningen er assosiert medlem i Kreftforeningen
Afrodite – medlemsblad for Gynkreftforeningen
ISSN 1504-5250 - Opplag 2 000
Tekst, foto & prosjektledelse: Eddy Grønset, mobil 90 50 61 37, [email protected]
Ansvarlig redaktør: Eli Lidal
Layout: Elin Iversen
Utgiver: Foreningen for gynekologisk kreftrammede (FGK).
Org. nr.: 987 297 972
Adresse: Gynkreftforeningen FGK, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo.
Telefon: 04615 - E-post: [email protected]
www.gynkreftforeningen.no
B-postabonnement
B-postabonnement
Returadresse
Gynkreftforeningen FGK
Postboks 4 Sentrum
0101 Oslo
Returadresse
Gynkreftforeningen FGK
Postboks 4 Sentrum
0101 Oslo
���������
�����������������������������������������������������
�����������������������������������������������������
� ������������
������������������������������������
� �������������������������������������
�����������������������������������
� �����������������������������������������
�����������������������������������
��������������������������������������
���������������������������
��������������������������������
���������������������������
�����������������������������������
� �������������������������
����������������������������������
����������������������������������
���������������������������������
�����������������������������������
���������������
www.vestfjorden.no • foto: ©2001 Corbis
���������������������������������