Regn med oss nr 1

HelgelandsKraft informerer
REGN MED OSS
www.helgelandskraft.no
HK til stede i
alt næringsliv
Side 5
Personlighet
gir suksess
Bedre samhold
på Helgeland
Side 7
Side 8
«Monstermast»
eller kabelgrøft
Side 4
1
2011
leder
2
Forventninger
og motsetninger
Nærhet til eiere, kunder og medarbeidere skaper forventninger.
Forventninger er positive og gir
energi og retning men kan av og
til gi grunnlag for motsetninger.
Forventningene kan i visse tilfeller
stå i motstrid med hverandre.
Som kunde syns jeg strømmen er
dyr, nettleien syns jeg burde vært
lavere, jeg har forståelse for at
anleggsbidrag kan oppfattes som
urimelig. At enkelt kunder får betalingsproblemer og derigjennom
påfølgende inkasso saker er ubehaglig for kunden.
Jo nærmere tjenesteleverandøren
er til eieren, kunden og medarbeiderne jo tydeligere blir forventningene og jo klarere blir motsetningene.
HelgelandsKraft er et Helgelands
basert selskap eid av Helgelands
kommunene og hvor i hovedsak
all virksomhet foregår på Helgeland. Investeringer og drift er i
stor grad bestemt av ytre rammebetingelser. De investeringer som
gjøres og de verdier som skapes
legges i all hovedsak igjen på Helgeland.
Så må vi antakelig leve med at det
av og til oppstår motsetninger
mellom forventninger som stilles
til selskapet fra ulike parter. Det
er selskapets oppgave å forsøke å
ballansere forventningene og
motsetningene på en slik måte at
det i det lange løp gavner den enkelte, eierne, medarbeiderne og
til syvende og sist Helgelandssamfunnet.
Arnt Johan
Hugaas
MÅNEDLIG: Over ferien regner Arild Magne Larsen med at kundene til HelgelandsKraft vil få faktura hver måned.
Månedlig faktura
– halve prisen
Til sommeren planlegger
HelgelandsKraft å innføre
fakturering hver måned. Det er
i tråd med omleggingen i flere
kraftselskap.
– Vi har forhørt oss på andre kanter av
landet, og hører at kundene er fornøyd
med å få ei mindre regning hver måned,
framfor å samle opp to måneders
strømforbruk i ei stor regning, sier lede
for systemdrift Arild Magne Larsen.
HelgelandsKraft har ca 42.000 kunder.
Av disse er ca 2.000 store bedriftskunder. Disse får strømforbruket avlest
automatisk gjennom hvert døgn og faktureres allerede hver måned. For disse
kundene blir det altså ingen endring.
De resterende 40.000 kundene er
grovt sett private husholdninger. Disse
leser av målerne sine annenhver måned og får følgelig seks regninger i året
med to måneders forbruk. I løpet av
sommeren vil også disse kundene får
faktura hver måned.
– Vårt håp er at alle kundene vil lese
av målerne sine hver måned. I motsatt
fall må vi stipulere forbruket, slik vi
også gjør i dag når avlesningen er forsinket. Så sterkt vi kan anbefaler vi
kundene å bruke elektroniske muligheter både til måleravlesning og betaling.
Utsending av tradisjonelle regninger på
papir er lite miljøvennlig og kostbart.
Derfor håper vi at stadig flere vil velge
efaktura og avtalegiro. I dag leverer vi
strøm i to måneder før vi sender ut regninger. Det er uvanlig lang kredittid og
belaster selvsagt vår likviditet. Slik sett
er månedlig fakturering også en fordel
for oss sier, Larsen.
NVE har som ambisjon at samtlige
strømkunder innen 2018 skal få målere
som kan avleses automatisk kontinuerlig. Denne omleggingen er et skritt på
veien.
Forståelse for
sterke reaksjoner
Hva mener du om
å få strømregningen
oppdelt i månedlige
beløp?
I høst hadde vi to eksempler på
at husbyggere måtte ut med
store summer for å få innlagt
strøm. Og tro meg, jeg har forståelse for de sterke reaksjonene, sier direktør Ove
Brattbakk i HK.
Jarl Stian Johansson, Selfors,
Mo i Rana
For HK er det klart
en bedriftsøkonomisk fordel. Inntil
man lærer seg å
lese av måleren
hver måned, vil det
nok bIi mange stipulerte strømregninger. For min del
vil månedelige faktura bidra til en
bedre oversikt over strømforbruket.
Alle kunder som ønsker å knytte seg til
nettet har krav på dette (HelgelandsKraft har leveringsplikt). Men samtidig
har kraftselskapene anledning til å
kreve anleggsbidrag, dvs. kunden kan
påregne og måtte betale store deler av
kostnaden selv både ved nytilknytninger og forsterkning av nettet.
Det er to hovedgrunner til at anleggsbidrag praktiseres. For det første
skal det forhindre at unormalt høye
etableringskostnader skal belastes
fellesskapet i form av økt nettleie.
Dernest ønskes etablering styrt til områder som kan forsynes med lav infrastrukturkostnad.
Tidligere opererte HK med ulike
bunnfradrag (HKs andel av kostnadene)
ved anleggsbidragsberegninger. Vi ga
større fradrag til enebolig enn til hytter,
og til større bedrifter kunne vi aksep-
4
Nyheter
REAKS
J
når de ONER: To eks
må bet
ale for empler fra Ra
kraftle
ANLEGG
dning o na Blad på at
SBIDRA
G MÅ
g trans
fo
BETALE
184.00
format lk reagerer
0 FOR TR
AFOOG KA
or.
BLER
Tirsdag
19.
UTREDE
T:
det og at Henrik Johansen
sier at
Foto: Øyvdette viste seg
å ikke være et mindre alter
ind Brat
nativ
samfunns
t
økonomis allerede er utrek godt nok.
Utredn
allered ing er
e gjort
RA
tere kostnader opp til flere hundre tusen før kunden ble avkrevd et anleggsbidrag. Vi differensierte etter antatt
strømuttak i framtida. En stor kunde
betaler også mye i nettleie, og på den
måten kunne vi få forsvarlig økonomi
selv om det kostet mye å etablere
strømforsyningen. Men slik differensiering tillater ikke myndighetene lenger.
Hvis prisen for å få strøm fram til
husveggen blir under 15.000 kroner
dekker HK alt, mens kostnader over
15.000 må betales av den enkelte bestiller. Dette prinsippet gjelder for alle,
også for dem som kjøper tomt i større
boligfelt, selv om kostnadene er innbakt i tomteprisen.
Noen reagerer også på at de ikke blir
eiere av linje og eventuelt trafo de investerer i. Da måtte de i tilfelle stå ansvarlig for drift og vedlikehold, noe som
i praksis er umulig. Derfor står HK som
eier og tar alle driftskostnader. Vi fører
10-årsregnskap med slike anlegg. Hvis
flere knytter seg til anlegget i mellomtiden vil de første få refundert forholdsvis sine investeringer, sier Brattbakk.
I løpet av 2010 har HK ca 40 «store»
saker om anleggsbidrag der kunden
må betale fra 100.000 kroner og oppover. Med stort og smått behandlet HK
ca 300 saker om anleggsbidrag i fjor.
oktober
2010
RanaBl
ad
Tirsdag
19.
oktober
2010
Nyheter
d
stipenfriste
n ut
Deler ut
ber går
du en
– 15. okto
Har
ND:
stipend.
du
NORDLA
NSBs miljø er støtte til, må
for å søke
ønsk
sleder for
sak du
som
strekning
god miljø
Hansen,
Dette sier
ere
Bjørn-Tore
søke nå.
sbanen,
r som tidlig
Nordland flere prosjekte
.
om
forteller
nd fra NSB sernets miljøstipe
tatt
NSB-kon
til innhar mot
ålet med
inspirere
– Form
jønne og
er å påsk
stipend
et bed
sjoner og
jekter.
sats for
organisa
e miljøpros
til flere
penger
hatt god onalparksensom har
Nasj
eninger tok Nordland
CO2til sine
sI 2008 mot kroner fra NSB
Utvikling
000
elever, og i støtte
ter 100.
t mot skole
kroner
uker rette al fikk 50.000
fysisk aktiSaltd
binerer
fokus i
som kom sier Hansen.
jekt
ssthet,
til et pros
miljøbevi
vitet og
55 00
.no
Tlf 75 12 [email protected]
ps
reedaksjoneord rnttip
SMS: Kod) til 200 5
(ditt tips
le lang,
g Jazzfe
Kongsber or oppfordre loka et bevisst
har
Jeg vil derf festivaler som
ndet, for
og
miljøstipe noen ekseninger
s om å søke
er for
miljøfoku være mulighet
det
her kan sier han.
er,
tra kron
ere alter
viktor.hog
utreplassen
nativ
[email protected]
Tlf. 75 12
lad.no
kom fram i Rana. Utre for fly55 28
Hedda
Hiller Kote
kom lang til at dette alterdningen
hedda.kot
nativet
I fredagen
funnsøko t dårligere
[email protected] ng
Tlf. 75 12
ut sam
nom
lad.no
lands Blad s utgave av
55 21
Helge- rullebane. Bygisk enn en leng skriver
«Flyplas
re
geko
de følg
bli et
Ektepare
land må sprosjektene på ende: ner par hundre stnadene vil
t var
mill
lavere,
p
g
ioner
strek drag
s– og i ferd
rullebaneogså
overdekoen Helge- færr
men
lingsgrad har lavest fyllin )
siktutre
vassboligdrømmen med slå -en
e reisende det vil gi krokortere
dim
smo
rge
ensj e- og SFOdrefår en over
en ). i Dun
langt
overke kraft
(ANB–NTB
bille
Vest–No
og
søkerne fly.» e barnehagonertbarn
ettpriser.
for min
mye høye
DYR DRØ
derl i nors Stup
forhar(NVE
prosent.
etlig
bodd i dale
- flyp
ned
gsgradenands
I 2009
M: Annre
har søkt
uken.
med 66,5
gedale
nens helh
lass vil Når vi bygger
skresom
Kristin og
n side
De
deres Fyllin
i forri
v vi en mun
ens
satte
ne
omt
en ny
vi ikke
n
gikk
proFore
Sven Løkå
sønn
1988
aler
pole
artik
d.
asin
kom
67,8
, og
flytte
dette emn
t til
ønsket , til
kel inn
tilbu
man kun m
s må pluss
med mag
da
høgs
å flytt
sin sam
s gjennom
et: legge som
r at om
entpoeng
bygge en et annet sted monostrø
kole
e en
plas
n regning
Dette syne
prosboer
n i Bod
.
hage
eweøb, må«Handel
beste 0,8
. Vi vil
, tenkte e hjem
førtle barn
på 184.0
– Det betytilknytning til t seg
ville
portalens- sier Joha flyplass for
har
s vi var
en ehag nye
nettgjen
00 fra kraft
ningen
lage
is
framtide
fælt,
nomber
gam
barndom være å la hande at det
nsen.
denfunnsøko
analysead påsam
fra kraf
laget på
okto
vi
Analle
fått grat vil, ville
n,
shjemm
leggsb
n 22.nom
tlaget varmen holdtitusen
drømmen
søkn av å bygg
hadde
opp et nyby
ny
e inne
et, men overta
isk Ikke
henh
idrag
ekst
gjør
le»
om ny bolig
NDET:
e
rulle
de
hvor mant på fjellet. Det
olds
s
de
Avinor
gg selv.
hadde noe ra her eller at noen
bane på
by på
Ann-Kri
1.600ldeogsin «gam
i Dunderlan
Dett0e må vis beho
2.00
Det viste satte
HELE LA
ad.
der
å si.
tene noe.
stin Løk
hytte midråd til. Nettselskaten være
minsøkn
dsdalen.
vil da
seg å
ere
er ved tidlig
imum I artikkelen fra
demet
strømm store utfordrin
ås det kanskje ikke Da svarte ikke
ogrsirk
Denne
Pola
tom
hatt
pene
den
sin
HB
en
er
17-5
met
jeg
Foto
fra
ger
ikke
skulle på
er plas
planlagte
o
står
Avinor
for et stor
er unn
i forskriftllet? kan etter §
elen
hadde så
at
: Hedda
vel også
når
rdat
Kon
søke
som krev det at det
plass.
Hiller Kote
tilfe av 11.mars
klusjone Lufthavn i Ran
utrednin
meter ned a huset, og har sert 150 pol,
– Nå må 1999
for meg t selskap som mye å si
Vil vær
i dettnr.e 302
er denn
ng
r det er
n er at
gen.
om tekni
somøkon
a.
investere
åde
e i fred
HK, men
I deres
Utgiften til høyspentlednnye 450 Sven da gjør de
e
omr
sk til
omis
– Det stem
og
faktisk et som privatperson
det kan
ke
regulert,
k rapporter
184.000
hvil
ny flyp s 2,5 milliarde
tektsrammer
frustrert som de vil,
rimelig
mer abso
var sta tilfelle var det
ikke opp
ing,de
veile
Løkås tar, Sven og Ann ingene.
lass
r
– Ja, men hete
på e for
og sto på.
svært belø, er det
sier
Sven som politikken
lutt ikke
og kabl kroner er prise
at innseg
Både han .
nettv
er
skriv
mum 2.00 i Rana, medkroner i Sam deren som
-Kris
t
ette
n
irkso
som
er,
.
og
–
es
n
sent
p.
tin
nge
I
mtariffer (kont
Den
ned med
kommer
anleggsb
kjøres i
og Ann
ferd
poe
hver
lov å bos vikt
minihele grav selv når ekte for trafo vi Det er en forfe
skrift
nom
igste
investeri 0 meter rulle
forh
en) fasts det
-Kristin
ti pro- flere historier
idrag
gjenrollfo
står det selsdepartemente fra
paret gjør
vet ennå
eies 100 t år, og derm
rdel
rbane
har
om
er stein old til
and
om ette et e selv
av det heleejobben selv.
oss. Det anleg
at det også
ikke hvor ig sum, og mener Sven.
økonomi ngene blir sam , før et min
t så
gsbid
har
På
Fram til prosent av HK ed vil alt blitt re i utkant-N kjenninger og
gærn,
rag forvelg
et signal
det ende
sk uløn
skal
funnsdre
å dekke tilret ha fått skal de i følge toppen det undertegnet
jo bare
skal få anleg
nsom.
r. Vi Bru
degsko
en klau
noe med alternativ. Vi utredes
tilbake da vil ektepare om ti år. regn presentert for orge, som har
be om
må
fort kan
eråved
nettilknyt stnad
kt
landskra beskjed om ektepanoe
Mindre
t
nye
skyhøye
pris, så sterk
inger.
øns
ningker
bli 40.0 sul på at Ekte trafo
satt
som skal å sette føringerhar ikke
noen skal av omkostn kunne få
nytte
kraft00 ekst
ning av er eller ved for- mfelleskab ft kom til å leggat Helgeingene
Det var
om de fort
ra. fra paret fikk kjøp
om en – I Bondebladet
lands Blad utredes. Når på hva
eller trafo bruke «der
rend
t til eksis
til strø
Nor
g. e kunder.nette
kraftsels
e en bruk
rett
komme el i tilfelle e ned en
tnin
es»
som
tesist,
.
jo
Helg
ne og Avin dland fylke
skriv
kny
kabe
sto
hadd
har
ekapet, som
t trafo
er at
det om
– De får
l for trafo
skommu- som ber om
alle
e betalt
knytte segnye hus, som det ville
– MenAnleggsbidrag
med komor som under
lettet utgi
290.
få
dette så det er vi
en. Da
sier
strøkene et godt nett
trengte
sterkng?
frett til å
sa jeg til 000 bare
ska no
ninger av etved
for,
å
har
– Det er på kabelen.
ytni
i
når
området munedelplanarbeidet i Avinsaksbehandler blir det feil,
utka
berr
de
tilkn
Sven: «Vi
det er vi
nt- det
nettet til , sier sektlag
holder
terenog
e hold
Cees Bron
or.
dekraf
det kom jo veldig sann
eksiskunder
sine
lagt, ba der flyplassen en for
Ja,kund
– når
ger
ene
kan bere
styrer jo som må ta regn på slik, og og på billigsalg!» stilt, vi ha fått
Når
eng
bosetter mer en mas synlig at
gnes
ennad
kost
inge
sier Ann
hele nett
ler litt opp
etterspør
konsekveom at de økoner plan- ren det gjelder flyp
ketsitet
se
Hiller Kot blad.no
dekkapa
-Kristin
et og har n. HK
økt
gitt.
lasstrukt
eller
her opp seg vegg i vegg folk og
Hedda
fen.
rullebane nsene ved en omiske nedl på Helgeland
monoutløs
ssje
[email protected]
e,
er beho kvalitet som
sjon
og even uegge
kortere
ble utre
sukk og sier Ann-Kris med oss NORD-HE
v for investnad
hedda.kot 21
PÅ PLA
er i netta
I Avinor
det.
tin
Bronger lse av flyplasse tuell
forklarer
SS:
55
LGE
nleg n kos teringenkeltklar til bruk Strømkabelen
videre. med et Le
– Litt
Tlf. 75 12
en,
r sier
antar at ble det påpe
ke egeg.
Avinor. at dette ikke
re at en
er etter
der i ku LAND:
vdeling at Dek
.
Dette prakt
kt
standard
vide
ville
rgia
er opp
sånn til, av grunnen til
mye
sier
ene
svekke en kortere rulle at man
ikke
isere
om
i
n
på
landskraft
ndem
til
og men ssjef
s av Helg
.000
– Det er
s
type kabenorsk bolig. Dett
pros
bane vil
Jonasse, som kreve
kommet
å være er jo nettopp at at vi bor taket
eå kund
n, er klar
økonomi
en stan
ikke
Seksjon
ng på r225
forske jektets sam
e er en
skje
asse
e som
ytnisørge
at men
til huse vurderer
i HK, Bjø otJonfra
sent av l som legges
en at
g,
funns- mer hvilke flyp vi som bestemtilkn
lig og god rmet. Det er vi ønsker
lønnsom
leia,
r for
alle bolig
til 95 proi
Torfinn ingen mått,eog I dag har ektra
Ut fra
et forv
utgift påt nett
legges
en anleggsbidra
lasser som
het.
rnog sann
er på Helg
og det t å få bo litt for så frede- Ove We
ned,
nette
påvirke
av
der, rute
synl
ngt, selv
skal
NVE på ggsavgiften. å kreveta hele
ettilbuentete driftskos
er
opp til depa om noen.
omkostni
dyrere.
eland
revingen
måing over tid. tje
også, men igvis resten
som ønsk ingen av oss seg selv,
Når det
tnad og anta
økn
beta
rtemente Dette er
rett til benyt- i innk
av Norge
er Wetjen.
sløyfe anle
saken be n, mener
kabelen
gjeld
her opp
ll passa- oss ikke opp
sørget for.
e
t.
– Hva
lig at folk
selskap
sammen er å trykke huse
inn til huse er trafoen og
e
i dette, Vi legger
ror på en
disse vær
, sier hun
alle nett idrag, og de flestten, i ste- ville Det er helt van som de selv
ne våre
trafoen med kabelen som
sier han.
t kunne
–
.
er
mi
t
til
ighe
erer
min
nad
høyspent
ikke
sforståe
går fra
ansvar
anleggsb denne mul
– Ødelegg
– Den
ene likt ler for kost nner at de reag kan
ledn
for å levedre. Vi har
lse
vi
produkt
et
er
skjø
ter seg av fordele kostnad
re et god
lagt tålerhøyspentkabe ingene?
men
me
Jeg
,
men
Hun innr er for de ung
r.
til
n
å
bart
len
våre
llom fag
t nok
g fra
e
kost
vi legge
kunder,
- lage
også den flere husstand som er
det for leien. Jonasse
å gi oppømmer at hun
ggsbidra
persone type
det er så
fordi kun
er stan
er,
duktet vi kabler som gir og da må
var på tur og ikk
Tlf 75 12
hele pros
på nett riktig praksis, prissignal når velge å ta anle re.
r
mange
n vi bruk dardkabel av men
skal
det pror
e-fagpe
rundene
er i diss
et virke jektet
SMS: Kod 55 00 - redaksjo
Han har levere, sier
er. ikke n, og ikke fra andr jo det norske
en får et
dette er
kraf
rsoner. en – Men hvorfor
e tilfel den
eord rntip
[email protected]
for lverk med Helg i de
i att rege
den måt ngen deres kost
vært i kont i løpet av Wetjen.
noe
s dele
er enig
har dere lene.
s - (ditt
ge kostblad.no
kabel
den på
strømm å komme til en elands- Wet
gårsdage
r at han
tips) til
– Men elleringen for man skaper.
en.
tilknytni
å forsøke akt med Sven
avtale om
jen
n
flere huss som tåler bela lagt ned
200 5
innrømme
om hva
– Det
er
regn
stning fra
handler har ikke vært
tander?
misforst å oppklare Løkås for
Brattbakk Arne Forbord
folk på
mennesk
– Vi har
i den aktu
kundebeke, at jegvar så mye fram
R: Ove
eventuel
:
åelser.
pres
isk kos- nader andre
poeng
som sagt
FORSTÅ ferdig. Foto
le
– Det
på nettleia?ge som er
det fakt
Viktig
hvordan knapt orket, menog tilba- er iserer at kabe elle saken, men ordinær stan
ser hva hustomta, er Hvorfor ikke
dene å er ofte vanskelig
blodig urett
av standard
len som
dardkabelagt en helt
man
meterne
rt
man
på
for noe. det er når man du vet
skjø
til
svæ
alle
er
relse på
for
l diss
– Når
. For
nne diss
format.
lagt måt
lase
–
Vi trive
De har
e strøm
rkorrek
– Det er dette med stør tferdig i
e hvor man
e begr kunner
s så god bren
e, dersom å si det på en e 450
t- boligFra trafoen
at
ter å legg
av
t ater kny
enn oss,en annen inng epene.
annen
å best
eremm
vi skul
nere
påsjon
d.no
er viktig
ikkes, men en ligger det og opp til selv
opptatt Om dette blir uretjeg vurjeg obe
angsport
kostnad vi ghu
og det
eri okt
Er du nær det med
e fått kabel, måtte vi le lagt en tynr
mellom
en kabe
t å tåle
boli
at høye
leie.
synt ger. Det men ksom på. og nov
fagperso går et skill
nett
den spes
sannsynl
skal ikke n i NVE.
belastnin l som er
e em
jen, sier lering av nye
ber
mer
son her.
n og ikke
synt
e
igvis
ial
Laser byg, lang
anle
gen fra
e tilfellet,
eller hardu synes dett
er opp
Jonasse
har
en blitt gget, den ville lagd for dett
kakun
tet til etaber uvanlig.
har stilt Jeg har forstått -fagperdu skje ganger dett , sier Torfinn
n den
idrag, og
e
væ r det atseg
gara
noe billig
g Hemnes et
om tove hornhinndere
– Betyre
slett ikke heter anleggsb som gjør
og blan spørsmål i denn at Løkås
din
land
e løs
N:
ere, sannntert ikke
er?
da?
For
FS
tenk
.
t
te
byg
VE
glet
synligvis
– Det av NVE. Det
unødven annet mener e saken,
på
gjort
KONT
paret skal lerer seg på ning og
bygger
dig med
at
så
66 tisper
de etab
syne hans
Tlf: 73 førAK
ny trafo det er
er fastsatt ielt, er at de er andre
80 74 00 T OS S
ikke, sier hus. Slik er for å forI DAG
- E-post:
dette speshvor det ikke te medføntert 53
det
Bjørn-O
s
[email protected]
dokume helhet.
ve Wetjen. altså
en plas nærheten. Det and til de
illefri.no
i
t som
avst
op
STRØM
LV
ATOR SE
SFORM
E TRAN
MÅ KJØP
veldig
sannsynlig
at det
komm
er en
masse
folk og
bosette
r seg
vegg i
vegg me
d
oss her
oppe»
sløyfe
Vil ikkesbidrag
g
g
le
n
a
NVE
5
Eliann Breivik,
Dalsgrenda,
Mo i Rana
Det er veldig greit.
I dag legger jeg
av et beløp for
hver måned. Med
månedsfaktura
slipper jeg det.
anleggs
mener
fordi
er viktig
bidrag
et
kunden
a
den gir
al om hv
gn
ssi
r
pri
k koste
det faktis bosetter
når noen rien.
rife
seg i pe
– Bruke
r stand
arddkable
r
1000-TIP
SET
en
HØSTTILBUD
ak
strems
– EnAdemiknii
e direktør
strerend kraft,
ds
Helgelan
kk,
Rita Ekremsæter,
Mo, Mo i Rana
Bra med faktura
hver måned for å
få bedre oversikt.
Spesielt om vinteren når strømregningen kan øke
kraftig.
RanaBl
ad
- Vi ga
nesten
opp
NA: I fre
dagens
utgave
sjerer
av
vise
netto nytt r beregnin
lands Bla Helgegene at
lebane e ved 1.600 met
d står de
er
er rulmens tilsv 1,4 milliard
at begg
t mum
er kron
arende
e flypla
er
tall for
2.00
ssRANA:
aktøren
2,5 mill 0 meter rulle miniAn
iard
e på He
represen er kroner. bane er
lge
og Sven n-Kristin
land må
- ringskos terer maksima Verdiene
ser det
ulikt, men
Lø
utrede
l investemeg, at
prosjektetnad (ekskl. mva
det
seg et stø kås fikk
et
mindre
for ung det antagelig bekymrer
misk uløn t blir samfunn .) før
fly
e
søkononsomt»
nyetable som vil hjemødelegger
Helgelan kk, da
alternati plassskrev vi
i 2009.
Liten mot
v. – Gjo
håpet i rte, mister nok. De helt
dskraft
møte med
stor
forte
ha bedt
skal sier Ann
rt, Dermed
sier He
disse prise re
-Kristin.
nri
de
mener
ne,
sen at denn
Hen
påkoste m om å
Johanse k
e jobben rik Johangjort.
en
n.
allerede
felleser
kabel til
– Vi la
det isoler
ner i dennnesten en mill
Viktor
nybygg
te «Det er jo
der et korte analysen der ion kroLeeds
et.
Høg
vi
Steinar Mørk,
Mjølan,
Mo i Rana
Spiller ingen rolle.
illion
m
t
r
a
v
på en k
g
n
i
n
g
e
Strømr
nde
naboer
Brattba
66 yngblir stor
rede har
pe i hele rapport
Ove A. dt
rer at det orene vi alle hadde
t
sfor mat Dersom de ådet
go
iser en rfor valtind Brat
n.
omr
forstår
Foto: Øyv
lums tran
for natu registrei Plurdale ge huset i et lert god
telagt for.
s
ll og So
byg
har etab de slupom året ådgiver
valgt å
nettet tilret
Langfje
allerede
Seniorr
er ikke strøm
.
at
hvor vi struktur kunne t minrum. Det
forteller
lang
strasjon
Mo sent
saken
Austmo fordoblet.
fru
nå
nok infra med et beløp
enn i M
a
som de
Dette er
i Plurdalen
pet unn kr 225 000
er antallet mark var
kroner,
Langfjell
hjemme
de
er Koteng
million
r
for
dre en
heller bo
ms og Finn
paret Nina
da Hill ranablad.no
å
rt.
lert
mye
Hed
vil
en kvart le nettleie hve
regu
Samboer Solum ønsket
[email protected]
at
Langfjell
er presente
raftig.
av nær
sen er jo
beta
Jøran
hedda.kot 21
og Nina
alen. De
r tallene
likevel
ingen form
og Stig
n flir– Men plas
55
n Solum
til Plurd
er
and vise gått opp
prosesse bare må de De får heller
er
Stig Jøra
Tlf. 75 12
t?
det ikke
gtomter,
flytte hjem r hustomt hos
har
vi
begynte
nadene
boligtomom det er boli m over- DYR DRØM:
on om
måned.
e ti
glinger fra 11 til 13.
– Da vi av oss, og sa
kjøpte derfo dre.
t disse kost kunde, og
strø
. Det for kompensasj hus de nest
før
Selv
r
klar
har
–
ene
ske
forel
ger
vi
ove
litt
året
gan
a
at
boli
fram
nye
de
Solums
– Det for en enkelt elttilfellet
husplan
med Helman er
ikke slik
Det er en
jen. Ta
lig- te ne glemme høre. Vi skrinla, dukker opp det er det fritt det å
kontakt
etyr at som er et
r
i ettertid. tikk som syn
brutale si at dette enk er det jo det forklarer Wetrde og leilighe
vi
Da de tok for å finne ut av
kun
ke
ed
ode
Ette
fikk
øns
e.
peri
mån
er
virle
raft
Ofte
ling
koble
skul
smålet,
sier
riktspoli saken. Det at ble for dyrt jektet i en gi opp åren
jeg må
na- alt, tene i Hestgje asse. Begge
gelandsk e knyttet til å
remt ut.
på ti yng
ne
.
n trafo,
alle som
vill dist
å
pros
Terr
lt
på kost
tom
de et
msnitt på tre år.
høres ekst kan dele
kostnaden nettet, fikk
Han
e vår ege tende. Det gjøres med den som de ønsker er dermed ikke beredt til dem til å for e «deres» trafo som ikke blir
har beta
i Vikaåsen
flere
rat
erys
ttbakk.
men
Vegar
en
periode
vi må kjøp
t, tenee utbyggerne kjellen her er
seg på strøm
. For å få
slik at
men var men. Da vi fikk ne pri- brukVi må kjøpe noebygge hus der.
Ove Bra
gfjell hod
over at k- ker ikke akku ette seg her,
inator
spesifik
lite sjokk må de kjøpe
–
den
bos
Nina Lan t er oppgitt
lov å
aldri så
viltkoord Statens Naturdene, sierikke til saken n er slik diss ggsbidrag. Forser blir de innå flytte
husdrøm øst, var det å mer ke
pp
boligen
ttes dire
, for å få
folk skal
man til
strøm til formator. Prisla
eller at
unge pare ing kan kny
betaler,
en ved
kjenner refter at praksise g, dek- anlei slike prosjekt
ta oss seri . Det er vel vi graver vårt oppfordres ikke akkurat tilregn
g
Solum.
dland fort
isen du
da
ted.
fikk
at
at
egen trans er.
høy
på
Sti
Her
er
vi
re,
tepr
bos
av
så
er
te
r
det
n i Nor to nye lokalitemen bek kreves utbyggin
og
lave
sen
tom
kron
ning
gge
ll
ke om
men
jeg tenk
de førs
et
250.000
bakt i som at de blir anleggsler for trans
av Stig under forutset , og tilrettele tt at hjem,
te til øns
det, når følger med
oppdag Tysfjord.
at om det skapet bare
Langfje len,
på
Flirte
kjøpt
selv
na
tidig
om de betaogså måtte
lagt for
tsel
er
sprø
om
ta
dele
Ni
er
som
og
sam
Selv
å
er
rette
t
kraf
tom
bruk
en.
frus
vik
til
drøm
de
gen
ll
ten
Det
ker
nad
hos
Nar
n, vil
ed.
rpare
Plurda
Hustom ldre, med en da, i nær opp oppkobling. re å få strøm dit strømregnin Nina Langfje
fylket som
av kost
ing.
praksis
de er flere .
formatore eie hver mån
fore
15.000
for
byg
Vi er det r på jervelet på
Samboe flytte hjem til
et, sier
er vanlig
jeg inn- kostnadene
er dyre
Jørans
betale nettl
på kjøp
må de
seg i heim
boerpader.
nesten
– Dette skap, men
RANA:
se
st ressurse gført reiser .
tsel
forståel
å etablere familie. Samtakt med det å kjøpe et hus
-log
han
lum vil
trert.
ligen sin
So
med
boerpabo
alle kraf at jeg har full ig urett- Eies av HK
enn
kon
har GSP kilometer, sier
takt
sam
g
til
ran
at
av
kon
tidli
Jø
på
esø.
tleie
strøm
ganske for å finne ut rømmer kan føles blod at de
e 31.000 av dette jerv 19
en trafo
jen er klar
ale net
n kjøper
slik
ret tok
t,
e
ent
for å få 00 kroner.
ter,
nytt
n
ndskraf ttet til strømtilk- Må bet
for at det vel er det en også Wetikke kjøper seg eie og drift
Stig Jøra e sum
et
og
80 pros med snøscoo
gela
me
a
te
Hel
Like
Nin
støt
ret
t
og en
ta sin
fortsatt
n Solum
oppmer
ene kny
til den nett
ferdig. rsaker kostnad ttbakk.
225.0
kunne
Selv om
kopter
t er gjor
mator er
kostnad siden de var
– HK vil oren. Og de måandre.
Stig Jøra
n
ige for- transfor matoren
med heli
dalen ikkeEn ny transfor
,
som forå ingen, sier Bran å diffepunge ut
rosent
regninge
sfor mat
s.
kobling på at det var dårl
som alle n som i
ski.
det fire
og den som må
bolighu
må ta regne var praksise gging, tran av nettleia
noe
me
rosent på Hemnes er
løsning,
er Koteng .no
t i
Jøran
lertid er
og
n.
så som
Tidliger ne typen utby beløp del
eneste
da Hill
ode har
a og Stig
I Rana De er lokaliser t
det imid
re
den
te betale r hold i dale
tiårsperi n av, vil Hed [email protected]
er det Nin
er.
fort rund
rensiere bidro med størbedrifter Om t av neste
kjipt å måt
på hve
hedd
yngling len, område
ved side
. Jeg har
og i
– Det er vi må betale
ta.
slik at HKdreide seg om e når det løpe å bygge hus dene for å få Tlf. 75 12 55 21
helt sykt ekstrautgift
Stor mda t Tespdalen et er
lyst
gs strømindr
r en
stna
det
– Det er
ye for noe
rdelt
en
«Det er ll
vi
ganske olitikk»
tsp
distrik
Lilly Vestvik,
Gruben,
Mo i Rana
Det er bare bra,
for da blir strømutgiftene fordelt
og hver regning
blir ikke så høg.
fem på gata
3
4
Vår visjon:
Vår forretningsidé:
HelgelandsKraft –
en aktiv verdiskaper
for regionen
HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle:
• virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi
• annen aktivitet med naturlig tilknytning
LUFTSPENN: Slik ser de ut – de største høyspentmassene vi har på Helgeland. Er det ei «monstermast»? undrer nettsjef
Frode Valla.
Umulig å transportere
strøm uten synlige spor
Diskusjonen om kabler kontra
luftspenn er svært interessant.
Men debatten er betydelig
skjemmet av at mange deltakere
ikke setter seg inn i konsekvensen av det ene eller andre valget, sier nettsjef Frode Valla i
HelgelandsKraft.
De fleste vet at det er vanskelig å bake
kaker uten å knuse egg. Tilsvarende er
det umulig å transportere strøm uten
KABEL: Terrenginngrepene vil bli
svært store om høyspent skal legges
i jordkabel.
at det blir spor av transportveiene. Jeg
er ikke sikker på hva som menes med
monstermaster, men jeg antar at man
sikter til mastene som brukes på de
høyeste spenningene vi har i Norge,
300 og 420 kV. Det er imidlertid umulig
å grave ned slike kabler med slike
spenninger uten store inngrep i naturen. Mange vil nok oppleve slike inngrep langt mer alvorlig enn luftspenn,
spesielt i overgangen mellom kabel og
luft.
I tillegg vil slike kabler bli svært fordyrende. Hver kilometer med 420 kV
luftledning koster i snitt 4 millioner.
Tilsvarende kabel vil øke prisen 5 til 10
ganger. Jeg er sterkt i tvil om folk flest
ønsker konsekvensen, nemlig en tilsvarende økning av nettleien.
Nå må jeg presisere at det kun er
Statnett som bruker så svære kabler. Vi
i HelgelandsKraft har ansvar for det lokale fordelingsnettet, og her bruker vi
mer og mer kabel fordi det er lønnsomt – spesielt i tettbygde strøk. Kabelen i seg selv er ikke spesielt dyr. Det
er kabelgrøftene som fordyrer slike anlegg, spesielt hvis det er vanskelig
grunn med mye sprenging. Derfor bruker vi i økende grad å legge trekkrør,
slik at det blir mulig å skifte kabel og
utbedre feil uten å grave opp grøftene
på nytt.
I nyere tid har vi også lagt mye kabel
i spesielle betongkasser langs veiskuldrene. Og vi bruker i stor grad sjøkabel
til å forsyne kystkommunene våre. Men
her snakker vi altså om det lokale fordelingsnettet.
Utfordringen er en helt annen i de
store overføringslinjene, og det er slike
det er snakk om i Hardanger. Med så
høye spenninger og strømmer, produseres det mye varme i kablene. I luftspenn vil det alltid være god kjøling til
luft. Forholdet blir et helt annen i en
jordkabel. Derfor må disse kablene dimensjoneres for å ivareta kjølebehovet.
Dimensjonene blir deretter. Kabelgrøftene blir enorme og inngrepet i naturen likeså.
Debatten om monstermaster er i høy
grad en estetisk debatt. Men i forhold
til de ivrigste kritikerne har nok jeg
motsatt syn. Overføringslinjene er en
dyd av nødvendighet for å få fram mer
fornybar energi til akseptable priser.
Hvis vi av visuelle grunner skal si nei til
både høyspentmastre og vindmøller,
må vi slutte å snakke om fornybar
energi. Fortsatt har Helgeland et stort
potensial for å produsere mer ren fornybar energi. Men først må det bygges
ei ny overføringslinje sørover eller øke
lokalt forbruk. Det har ingen hensikt å
produsere mer energi på Helgeland
hvis den ikke kan transporteres fram
til kundene, sier Valla.
Hva er en kWh?
Alle må ha strøm
På din strømregning fra HelgelandsKraft kan du se ditt strømforbruk
som måles i kilowattimer.
Kilowattimer forkortes til kWh
k Står for kilo, altså 1.000
W Er forkortelsen for watt, som er
måleenhet for effekten. Det vil si,
hvor mye energi det enkelte
apparat bruker her og nå.
h Står for hour, det engelske ord
for time
Strøm sjekkeliste
Påslag
HelgelandsKraft har denne uken presentert sjekkliste
for at du skal kunne finne din beste avtale.
Historikk
på strømpris
Fikk du med deg alle punktene?
Type produkt
Faktura
GRATULERER – Du er nå bedre rustet til å tegne en riktig
strømavtale. Ved hjelp av våre tips kan du nå stille de
rette spørsmålene. Det betyr en god avtale spesielt rettet
mot deg og ditt behov.
HelgelandsKraft har gjennom strøm sjekklisten
gjennomgått punktene påslag, gebyr, historikk på resultat, type produkt og fakturering.
Se på vår nettside for mer informasjon. Du kan også
kontakte en av våre dyktige konsulenter for
gjennomgang av akkurat ditt behov.
www.helgelandskraft.no
Tlf. 75 10 00 00
SJEKK: Alle må ha strøm for å drive næringsvirksomhet. I en kampanje gir HK
gode råd om hva man bør sjekke når man skal velge mellom mange tilbud.
På kundelista står kjøpesentrene til
Amfi, TV2, alle byggene til Nordland
fylkeskommune og mange andre.
– Vi har satset på to budskap. De
fleste kunder opplever strømavtaler
Alle strømapparater er merket med
effekt i watt. Ved å dividere effekten
med 1.000 og multiplisere med
brukstiden i timer, får du strømforbruket i kWh. Hvis du har en 60 watt
pære som lyser i et døgn bruker den:
60 watt x 24 timer = 1,44 kWh
1.000
Lokal verdiskapning!
I høst har HelgelandsKraft
henvendt seg til bedriftskunder
over hele landet og har hatt
stor suksess.
5
grønn spalte
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til
eierkommunene.
Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv.
som forholdsvis kompliserte. Derfor
har vi anbefalt kundene en kort sjekkliste ved valg av leverandør, sier markedssjef Arild Markussen.
– Dernest har vi pekt på det faktum
at alle må ha strøm for å drive næring,
og det har vi gjort ved å plassere
direktøren i nye yrker. Kampanjen har
gitt oss den oppmerksomheten vi håpet
på, sier Markussen.
Ikke alle apparaters strømforbruk
kan beregnes på denne måte, for
eksempel kjøleskapets kompressor
går ikke konstant hele tiden.
Dette gjelder også for apparater,
som er termostatstyrt, som for
eksempel varmeovn, akvarium og
strykjern. Det nøyaktige forbruk kan
kun finnes ved å måle det med en
strømmåler.
Heldigvis er det svært få som
har problemer med strømregninga, men noen er det,
sier leder for kundesenteret
Mona Nicolaisen.
– Når kunder av ulike grunner får betalingsproblemer har jeg egentlig bare
ett godt råd; ta kontakt med oss. Da
kan vi diskutere utsettelse eller oppdeling i flere avdrag, sier hun.
– Det verste man kan gjøre er å overse både regningen og purringen. Da
går kravet til inkasso, og da påløper
som kjent både renter og gebyrer. Situasjonen forverrer seg og det blir enda
vanskeligere å komme à jour.
– De fleste kan komme i situasjoner
der de opplever kortvarige betalingsproblemer. Da er det viktig å ta rask
kontakt, så skal vi nok finne løsninger,
sier Nicolaisen.
KONTAKT: Ta kontakt om du
får betalingsproblemer,
anbefaler Mona Nicolaisen.
Har du valgt
kraftleverandør?
I underkant av 1000 helgelendinger
betaler mer for strømmen enn nødvendig. Årsaken er at de ikke har
valgt kraftleverandør.
Som strømforbruker må du inngå
en skriftlig avtale med en kraftleverandør når du for eksempel flytter
inn i en ny boenhet. Hvis ikke blir du
automatisk satt på netteiers leveringsplikt (en såkalt ventetariff), og
kan regne med en merkostnad på
om lag 1500 kroner per år.
Les mer på www.helgelandskraft.no
nytt fra web
Unngå inkasso
6
Navn:
Line Jacobsen
Funksjon i HK:
Målerinspektør
Alder:
40 år
jeg jobber i HK
Bosted:
Bjerka
Hva er du opptatt av nå?
Leve opp til nyttårsforsettet om å
trimme mer og spise mindre.
Hva er det beste med å jobbe i HK?
Godt arbeidsmiljø og trivelige
kollegaer – det gir trygghet i hverdagen.
Hva gjør du i fritida?
Tre barn får en del av tida.
Ellers prøver jeg å trimme litt –
liker godt turer i fjellet
Hvilken kjent person inviterer du på
middag?
Det må bli Snåsa-mannen.
Tror det ville vært veldig interessant
å snakke med Joralf Gjerstad
Hva serverer du?
Saltkjøtt, kålrabistappe og ertersuppe.
Hvilken bok vil du anbefale?
«Engelen på det sjuende trinn»
av Frank McCourt
kundesenteret svarer
Hva er du villig til å demonstrere
for?
Jeg er veldig opptatt av at unger
skal ha en mobbefri hverdag –
der har jeg nulltoleranse.
MODERNE: HK har fått både økt produksjon og stabil drift ved løpende oppgradering av anleggene. Andåsfossen kraftverk er et slikt eksempel, sier vedlikeholdsleder Gunnar Høgli.
Blant landets beste
HelgelandsKraft har den siste
tiden hatt stor fokus på opprusting og utvidelser av
eksisterende anlegg og sitter
i dag på svært moderne og
effektive produksjonsanlegg.
– Vi har satset mye på å få mest mulig
igjen for hver vanndråpe, sier konstituert produksjonssjef Torkil Nersund.
De siste 15 årene har HK økt produksjonen med ca 120 GWh etter opprusting og utvidelser. De kommende fem
årene har vi planer om å hente inn ytterligger 125 GWh. - En vesentlig del av
økningen får vi ved etablering av nye
anlegg i eksisterende vannsystemer,
forklarer Nersund.
– Vi er som alle andre virksomheter
nødt til å ha lønnsomhet i våre investeringer. Derfor vil både kraftpris og offentlige støtteordninger ha betydning
for ytterligere opprusting og bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, sier
Nersund. Sikker og effektiv drift har
stor fokus hos vår vedlikeholdsavdeling, og med dagens betingelser er det
lite å hente i våre anlegg, sier Nersund.
– Målet vårt er primært å unngå
driftsstans, sier vedlikeholdsleder
Gunnar Høgli. – Derfor kjører vi ambisiøse program for overvåking og forebyggende vedlikehold. Styrings- og koblingsanlegg er skiftet i alle kraftanlegg. Heldigvis er det veldig sjelden vi
har uforutsette driftsstopp. Vi har en
oppetid på 99,79 prosent, sier han.
Vitale deler som transformatorer,
turbiner og generatorer er da heller
ikke hyllevare. – Dette er komponenter
som er tilpasset hvert enkelt anlegg og
må produseres på bestilling, og da går
det fort flere måneder. Slike avbrudd
prøver vi etter beste evne å unngå med
detaljerte rutiner for vedlikehold, sier
Høgli.
Kontakt kundesenteret på e-post:
[email protected]
Hvorfor har jeg fått så stort forbruk på fakturaen?
En av grunnene kan være at du ikke har lest av måleren og det har
blitt stipulert (beregnet forbruk) over en periode. Da viser det seg at
stipulert forbruk ble for lite fakturert i forhold til det du har brukt.
Det forbruket som ikke er tatt med på tidligere avregninger er tatt
med på denne fakturaen. Husk å lese av måleren!
Bruker jeg mindre strøm hvis jeg monterer dimmebryter på lysene?
Ja, enkelt forklart fungerer det slik at jo svakere lys jo mindre strøm
bruker du.
Vi minner om at det er viktig at du oppgir KID-nummeret når du betaler fakturaen. KID-nummeret står nederst til venstre på girodelen.
HKs kundesenter hjelper deg.
F.v.: Anne-Lise Sætermo, Tone Svingen Larsen
og Torbjørg Myhre.
Hotell med personlighet
Mot mange odds har Anna og
Jon Aga bygd opp Vega havhotell til en landskjent suksessbedrift. Jon er ikke i tvil om
suksesskriteriene; kvalitet,
personlighet og smilet.
I effektivitetens navn gjør vi samfunnet
vårt stadig mer upersonlig og ganske
kaldt. Både Anna og jeg har tidligere
arbeidet i store hotellkjeder og erfart
det økende industripreget. Kundene
blir i altfor stor grad en vare.
Møter gjestene
Vi har bevisst ønsket å være en motvekt mot en slik utvikling. Hos oss skal
gjestene finne kvalitet og oppmerksomhet. Vi ønsker å møte gjestene, se
dem i øynene og slå av en liten prat.
Eksempelvis skjenker vi alltid opp kaffe til frokost, så får vi samtidig ønsket
god morgen. Det finnes jo ikke noe mer
upersonlig enn kaffemaskiner. Jeg blir
ikke forbauset om noen legger inn en
datastemme som sier god morgen hver
gang noen trykker på knappen.
re, smakfull mat og gode historier som
får gjestene til å huske oss på Vega.
Alle som drar med en god opplevelse
omtaler oss i positive vendinger. Mange
kommer også igjen.
Begeistret
I sommer hadde vi eksempelvis besøk
av en oslomann som ville feire 50-årsdagens in hos oss. Han hadde vært
innom tidligere og var så begeistret at
han tok med seg 30 gjester for å feire
dagen på Vega. Veldig hyggelig.
Generelt er lokalbefolkningen – og
da mener jeg hele Helgeland fra Rana
til Leka – veldig flinke til å støtte oss. I
vinterhalvåret er det veldig mye kurs
og konferanser, mens det er mer tradi-
sjonelt reiseliv som preger sommermånedene.
Reiseliv er en forholdsvis ny næring
på Helgeland. Derfor er det viktig at vi
bygger stein for stein. Vi må unngå
drømmeslott som aldri kan fullføres.
Jeg har vært både oppgitt og forskrekket over prosjekt som innstilles så fort
prosjektmidlene er oppbrukt. Det er
oppfølgingen etter prosjektperioden
som er viktigst, og da nytter det ikke
uten kjærlighet til det man driver med.
Vi har tjent penger fra dag en. Men
det nytter ikke å telle timer – da hadde
det blitt elendig timebetaling. Dette
handler mer om en livsstil. Og nå kan
vi høste frukter av seks års oppbygging, sier Jon Aga.
næringslivet på Helgeland
7
Kvalitetsmat
PERSONLIGHET: Hos oss skal kundene finne kvalitet og oppmerksomhet,
sier Anna og Jon Aga ved Vega havhotell.
Optimismen er på topp
For tiden er det virkelig trivelig å være
ordfører. Heisekraner er i sving over
hele byen og optimismen er på topp,
sier ordfører Kjell Trælnes i Brønnøy.
I Tosen skal det brukes to millioner
for å legge deler av Rv 76 i Tunnel
langs Tosenfjorden. Dette er veldig viktig for å få en trygg hovedforbindelse
mot E6.
Dessuten har vi store forventninger
til den planlagte kraftutbyggingen i
Tosbotn. Denne utbyggingen er overmåte viktig for Brønnøy. Den skal både
sikre stabil strømforsyning i regionen
og bidra til stabil vanntilførsel slik at
Marine Harvest kan videreutvikle
smoltanlegget sitt. Derfor jobber vi aktivt mot departementet og er glade for
positive signaler.
I Brønnøysund er det aktive heisekraner som preger bybildet. I sum
investeres det mellom 2 og 3 milliarder
kroner. På Gårdsøya har vi åpnet en
stor fabrikk, kjøpesenter og hotell
bygges, og vi diskuterer et spennende
kulturhus. I tillegg skal den videregående skolen utvide og registrene
vurderer om de skal renovere eksisterende bygg eller satse på nybygg.
Passasjertallet har økt kraftig over
flyplassen i år. I april starter BP produksjonen på Helgelandssokkelen.
Også dette personellet skal flys ut og
inn over Brønnøysund. Totalt har vi
over 100 ansatte på flyplassen.
Optimismen gir seg også utslag i at
vi har fått pluss i fødselstallene. Dette
markerte vi i fjor med å invitere alle
foreldre med nyfødte til ei lita samling
– utrolig artig og populært, sier Kjell
Trælnes.
Kjell Trælnes
ordfører
i Brønnøy
nyheter fra eierne
I tillegg til atmosfæren, har vi også lagt
vekt på å servere lokal kvalitetsmat. Vi
er langt fra fanatiske og henter smaker
fra hele Europa. Men vi føler en sterk
forpliktelse til å bruke de fantastiske
råvarene vi har på Helgeland. Det gjelder også urter og bær, som får unike
smaker på grunn av lyset og temperaturen hos oss.
Den lokale maten gir oss også en fin
anledning til å fortelle gjestene historien bak råvarene, og da husker de både
måltidet og besøket på en helt annen
måte. Det er summen av god atmosfæ-
sponsor
ILDSJELER: Helene Winsents, Sonja Folgerø, Sissel Hesjedal og Mona Vistnes ivrer for at også årets Sigridkongress skal bli
en suksess.
Sigridkongressen skal
engasjere og underholde
Sigridkongressen i Sandnessjøen er blitt en knallsuksess i
løpet av sine fire år. 11. februar
går den femte kongressen av
stabelen, og ildsjelene i
arrangementsgruppa regner
igjen med fulle hus.
– Vi har bevisst satset på noen kjente
navn for å få oppmerksomhet om kongressen. Men ellers er det viktig for
oss å synliggjøre enkeltpersoner og
næringer i vårt nærområde. Vi ønsker
å bedre omdømmet til og samholdet i
hele Helgelandsregionen, sier Mona
Vistnes, Sonja Folgerø, Helene Winsents og Sissel Hesjedal.
– Tidligere kongresser har gitt et lite
overskudd. Disse pengene har vært til
uvurderlig hjelp når vi i noen tilfeller
må stille bankgaranti. Årets konferanse blir den første uten offentlig støtte.
Desto viktigere er det at vi har trofaste
og svært viktige støttespillere, sier de
fire damene. HelgelandsKraft er en av
sponsorene.
Sigrid er en av svært få kvinneskikkelser nevnt i Snorres Kongesaga. Hun
var en sterk og driftig gardskjerring.
Sigrids kvaliteter og egenskaper er et
av de viktige utgangspunktene for Sigridkongressen. Sigrid representerer
overlevelse, stolthet, styrke og en levende kystkvinnekultur. Et mål for Sigridkongressen er å skape en årlig
arena for fellesskap, engasjement og
utvikling, samt fremme nettverksbygging og næringsutvikling. Derfor er det
også stands under kongressen.
– Programmene våre har åpenbart
appellert mest til kvinner, og derfor
har nok kongressen fått et omdømme
som kvinnekongress. Så sterkt vi kan,
vil vi presisere at kongressen er
kjønnsnøytral. Forhåpentligvis blir andelen menn mye større i år. Vi føler oss
trygg på at vi har et program som kan
gi en givende dag for begge kjønn. Dette er en veldig egnet dag for ulike arbeidsgivere å gi billett til sine ansatte.
– Å få til en slik kongress i Sandnessjøen er egentlig mot alle odds, men vi
har klart det. Kongressen er blitt så
etablert og kjent at vi får de foredragsholderne vi ønsker. Da blir det også inspirerende for oss i arrangementsgruppa, selv om det blir utrolig mange
dugnadstimer. Forhåpentligvis klarer vi
å skaffe nye ildsjeler i årene framover,
slik at Sigridkongressen kan fortsette å
engasjere og underholde helgelendinger i mange, mange år, sier Mona,
Sonja, Helene og Sissel.
Adresse:
Boks 702 – 8654 Mosjøen
www.helgelandskraft.no
SENTRALBORD 75 10 00 00
KUNDESENTERET 75 10 00 33
[email protected]
MÅLERTELEFON 800 33 288
FEILMELDING 75 10 07 51
Redaktør:
Tekst, foto
og layout:
Trykk:
Opplag:
Arild Inge Markussen
Mediebyraaet
Grafisk Trykk AS
37500 stk
REGN MED OSS