Optikeren 04-2010 - Norges Optikerforbund

Nr 4 juni 2010
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
Profil:
Egil B. Stensholt
Tema:
Trafikk og syn
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
hornh
LACREONTM-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
40
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Forandringer i linsens egenskaper under
bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen.
Med LACREON™-teknologien blir et
fuktighetsbevarende middel innkapslet
i Etafilcon A-materialet, og det bevares
i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets
naturlige fukteegenskaper. Det frigis
ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens
hydrofile egenskaper, og gir dermed
betraktelig bedre komfort mot slutten
av dagen.
Tid (timer)
Komfort som varer fra morgen til sen kveld
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006.
UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010.
Innhold juni 2010
Nyheter
80
Stadig flere bruker briller og linser!........................................................ 6
70
Ny metode for å bremse myopiutvikling................................................ 8
60
Bransjesamarbeid er svaret.................................................................... 8
50
Ny operasjonsmetode for glaukom........................................................ 10
Bruk av
synshjelpemiddel
40
Ny forening for synsrehabilitering i Norge.............................................. 10
Bruk av briller
30
Finske optikere kan bruke diagnostika.................................................. 10
Optometry Giving Sight har mange prosjekter...................................... 12
10
0
Profil
Bruk av kontaktlinser
20
6
1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010
Egil B. Stensholt: En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar 16
Tema: Trafikk og syn
l Leder: ”Han hadd’ da førarkort”......................................................... 21
Synsinformasjons store markedsundersøkelse er nylig avsluttet og
viser at 3 av 4 nordmenn over 15 år nå bruker briller eller linser.
Det er 7 prosentpoeng flere enn for to år siden.
l 300.000 kjører med for dårlig syn....................................................... 22
l Bristol har flest synsrelaterte bilulykker i UK..................................... 22
l Manglende melding til Fylkeslegen om førerkort............................... 22
l Endring av førerkortforskriften............................................................ 24
l Mange er bekymret over eget mørkesyn............................................ 24
l Ser for dårlig til å kjøre bil................................................................... 25
l Eldre reagerer sent i trafikken............................................................. 26
l Professor med egen ”bilbane”............................................................ 28
l Høringsdokument om Europas veisikkerhetsprogram 2011-2020.... 30
l Nytt produkt: Antiblendingslys........................................................... 32
l Kliniske retningslinjer: Trafikk og syn................................................. 33
Fagartikkel:
UV-stråling og øyet.................................................................................. 34
Artikler:
21
VFAs bistandsarbeid i Eritrea 2004-2010 er fullført............................... 42
Reklamasjonsrett på briller..................................................................... 46
World Council of Optometry: Stipendprogram...................................... 48
Fagkonferanse
Tema denne gangen er trafikk og syn og vi presenterer flere
undersøkelser om nettopp dette. I Europa og Norge arbeides det
stadig med trafikksikkerhet, men bilførernes syn er stort sett et
ikke-tema. Foto: Stock.xchng
Variert program på European Academys andre konferanse................. 44
Faste spalter
Leder: Alltid beredt . ............................................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Nytt fra NOF............................................................................................. 50
Litt om mangt.......................................................................................... 52
Stilling ledig-annonser............................................................................ 54
34
Egil B. Stensholt med havna i Tønsberg i bakgrunnen.
Foto: Inger Lewandowski
Fagartikkelen i dette nummeret handler om hvordan øyet
påvirkes av UV-stråling, hvilke skader som kan oppstå og
nytten av UV-blokkerende kontaktlinser. Foto: Stock.xchng
Optikeren 4/2010
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
Telefaks: 23 35 54 40
E-post: [email protected]
www.optikeren.org
Redaksjon:
Inger Lewandowski (Redaktør)
Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.)
Redaksjon og annonseakkvisitør:
Inger Consult
Inger Lewandowski
Leira 15, 3300 Hokksund
Telefon: 32 75 09 30
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Inger Lewandowski,
Gro Horgen Vikesdal
og Bjørn Westerfjell
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2100
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Ann.frist
Utg. dato
5/2010
20.07.2010
20.08.2010
6/2010
20.09.2010
20.10.2010
7/2010
15.11.2010
14.12.2010
Meningsytringer i tidsskriftets ulike
innlegg er ene og alene forfatternes og
deles nødvendigvis ikke av redaksjonen
og NOF.
Veiledning til artikkelforfattere:
Faglige artikler bør ikke overskride
8 maskinskrevne sider (4000 ord).
Produktinformasjon bør ikke overskride
300 ord. Reise- og besøksreportasjer,
uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til
artiklene. Dersom en artikkel er publisert
tidligere, må det gjøres oppmerksom på
dette. Kommersielle egeninteresser eller
finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk
av referanser viser vi til artikkel om
emnet i Optikeren nr. 2/98.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
forkorte innlegg. Optikeren legges ut på
www.optikerne.no.
Alltid beredt!
Tore var speiderlederen min. Som småspeider opplevde jeg Tore som voksen
og fornuftig. Han ”visste alt” en speider
hadde behov for å vite. Hvis vi var på tur
i skogen, hadde speidermøte eller deltok på speideraktiviteter – var alltid Tore
tryggheten sjøl.
I Finland har optikerne fått rettigheter i forhold til bruk av diagnostiske
medikamenter. Gratulerer Finland! Det
som er interessant er at de finske myndighetene gir rettigheten før kompetansen er på plass. Dette er motsatt av hva
som skjedde i Norge: først jobbet vi frem
og synliggjorde kompetansen, så synliggjorde vi for myndighetene at vi hadde
kompetansen og utdanningen samt at
det var en samfunnsgevinst i at optikere
fikk tilgang til å bruke medikamenter. Så
fikk vi rettighetene til å bruke øyedråper
til pasientenes beste. Dette var et arbeid
som tok år. I et helsepolitisk perspektiv
har prosessen tatt kort tid.
I Finland har det i så fall gått bråfort.
Et argument fra myndighetene har vært
at de ser dette som en naturlig utvikling
av optometrien som fag da dette er rettigheter optikere har i andre land. Noen
vil si at dette vitner om uvitenhet fra
myndighetene og lemfeldige politiske
beslutninger, andre vil påpeke at dette
synliggjør en politisk teft og viser at det er
ønske om å bedre pasientenes rett til god
helsehjelp på riktig nivå. Jeg støtter opp
om det siste.
Hvorfor er det viktig for optikerne i
Norge å følge med hva som skjer i Finland? Vårt broderland i øst som gav oss
innviklet TV-underholdning på 80-tallet.
Har vi mye til felles med dem? Muligens
ikke. Men saken viser et viktig prinsipp:
hvis et lands myndigheter ønsker noe
kan de bestemme seg i løpet av kort tid.
Optikerens hverdag i Finland er endret
over natten. Jeg tror mange av våre finske
kollegaer nå er usikre og føler seg tatt på
senga: noen er med og bestemmer i deres fag! Hverdagen blir ikke som før, de er
nødt til å endre syn på sitt eget fag.
Noe liknende skjedde i England der
ryktene sier at optikerbransjen ble informert om rettigheter og plikter i forbin-
delse med bruk av terapeutiske via en
nyhetssak i radio. Tenk det – myndighetene valgte å bruke dette som en positiv
nyhet som de ønsket å spre til befolkningen. Antagelig var de engstelig for negativ forsøpling av denne glad-nyheten, så
de valgte å ikke informere noen på forhånd…
Nå tror jeg at både det politiske og
det helseadministrative systemet i Norge
er noe mer transparent enn i mange andre land. Jeg ville blitt meget overrasket
hvis vi får slike nyheter servert til 8-nyhetene på vei til jobb! Men disse hendelsene viser oss en ting: myndigheter er nok
mer enn villige til å ta i bruk mulighetene
og virkemidlene de har for å endre og effektivisere helsevesenet. I Norge er spesialistområdene under vurdering. Det er
gitt signaler i media at pasientgrupper må
forvente å bli prioritert ned ut fra økonomiske hensyn. Behovet for innsparinger
i helsevesenet er store. Er dette å regne
som en fordel eller en ulempe for optometri som fag? Tiden vil vise.
Det er litt pussig å tenke 25 år tilbake
i tid. Tore, som jeg opplevde som veldig
voksen den gang, var så vidt rundet 30.
Antagelig hadde han ikke svarene på alle
utfordringer heller… Men han var en
dyktig leder og fikk speiderne til å føle
tryggheten. Tore var ellers en mester i en
ting: å være forberedt. Dette er også en av
de viktigste oppgavene til NOF og SI: å
sørge for at bransjen er forberedt.
Optiker – vær beredt: Alltid beredt!
Hans Torvald Haugo
Leder Norges
Optikerforbund
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt
interessante arrangementer.
16.-20. juni
AOA Optometry´s meeting, Orlando, Florida
www.optometrysmeeting.org
21.-25. juli
AER International Conference 2010
Orientation & Mobility Division
Little Rock, Arkansas, USA
www.aerbvi.org/2010conference
2.-3. september
ProVista-seminar
Tvedestrand
www.provista.no
Essilor informerer:
14.-16. sept
23th China Int. Optics Fair
Beijing, Kina
www.ciof.cn
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
Visioffice med eyecode™
20.-22. september
World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika
www.icee.org
22.-24. september
Sixth World Conference on Optometric Education,
Durban, Sør-Afrika
www.worldoptometry.org
•
•
•
•
Ny polarisert merkevare fra Essilor.
Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert.
Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6.
Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard.
23.-26. september
SILMO, Paris
www.silmo.fr
1.-3. oktober
Vision Canada,
Ottawa/Gatineau, Canada
www.vision-canada.ca
22.-24. oktober
First European Congress on Visual Impairment
Valladolid, Spania
www.eurovisionrehab.com
2.-3. november
Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for
personer med nedsatt syn,
Høgskolen i Gjøvik
www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov
• Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten.
• Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet.
Essilor
slipesystem
• Eneste slipesystem som sliper
opp til basekurve 9.
• Slipp fantasien løs og slip
fasongen du vil med
3.-5. november
Hong Kong Optical Fair
www.hkopticalfair.com
17.-20. november
American Academy 2010 San Francisco
www.aaopt.org
2011
29. april – 1. mai
NOFs landsmøte og fagkonferanse
Kongsberg
Essilor Norge AS
Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Stadig flere bruker briller
og linser!
I løpet av de siste to årene har andelen av nordmenn over 15 år som
bruker et synshjelpemiddel økt fra 67% til 75%, viser TNS Gallups nylig
gjennomførte markedsundersøkelse på vegne av Synsinformasjon.
Tekst: Inger Lewandowski
før det nå igjen gjorde et hopp til hele
75%. Se figur 1. Dette betyr at det nå er
tett opp mot 3 millioner mennesker over
15 år som bruker briller og/eller linser i
Norge. Dette er en økning på 400.000
personer siden 2008.
Det er nærliggende å tro at noe av årsaken til økningen kan ligge i at andelen
Faktisk har andelen personer som bruker
briller økt jevnt og trutt fra Synsinformasjons første målinger av dette på slutten
av 1980-tallet. Da oppga 56% av respondentene at de brukte briller eller linser.
Det samme gjorde de i 1992, mens tallet i
1998 hadde økt til 59%, og i 2002 til 61%.
På 2000-tallet økte antallet opp til 67%,
Figur 1: Bruk av briller og kontaktlinser 80
70
60
50
Bruk av
synshjelpemiddel
40
Bruk av briller
30
Bruk av kontaktlinser
20
10
0
1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010
Figur 2: Bruk av synshjelpemidler fordelt på alder
100
90
80
70
60
15 - 24 år
50
25 - (39) 44 år
40
(40) 45 - 59 år
30
60 + år
20
10
0
6
1992
Optikeren 4/2010
1998
2005
2008
2010
eldre i befolkningen er økende, men ved
nærmere ettersyn viser det seg at bildet er
mer komplekst enn det. Til tross for at det
har blitt flere eldre gjør ikke dette så store
utslag på vår statistikk. Blant personer
over 60 år har andelen som bruker briller
ligget noenlunde konstant på rundt 90%.
Se figur 2.
Økningen stor
blant de yngste
I gruppen 45-59 år kan det i figuren se
ut til å ha vært en svært stor økning fra
80- og 90-tallet, men tallet lyver litt fordi
gruppenes alderssammensetning ble endret rundt år 2000 fra 40-59 år til 45-59.
Det førte naturligvis til at prosentandelen
som bruker synshjelpemidler økte i gruppen uten at dette nødvendigvis må bety
at det har blitt svært mange flere som har
begynt å bruke briller. På samme måte ble
aldersgruppen fra 25-44 endret fra 25-39,
noe som også gjorde utslag på tallene.
Den yngste aldersgruppen har imidlertid hele tiden hatt samme sammensetning, og det har opp gjennom årene alltid
blitt målt at mellom 31 og 33% i denne
gruppen bruker briller eller kontaktlinser.
I år økte prosentandelen opp til 46%, en
økning på hele 14 prosentpoeng. Det er
vanskelig å forklare, men noe av endringen kan skyldes tilfeldigheter da antallet
respondenter i denne gruppen er relativt
lavt (183 personer).
En annen årsak som man uvilkårlig
tenker på, er kanskje likevel på den store
myopiøkningen som man ser blant annet
i de asiatiske landene. Fra svensk hold
har det blitt hevdet at det også i de nordiske landene er en myopiøkning blant
unge, om enn på et mer beskjedent nivå.
Et annet moment som kan ha betydning,
er at det nå i større grad er blitt mote å
bruke briller. Kanskje fører dette til at de
unge oppsøker optikere raskere enn før.
Nyheter
Kontaktlinser
Som vi ser i figur 1 har også bruken av
kontaktlinser økt jevnt og trutt siden
Synsinformasjon startet med markedsundersøkelsene, og i år oppga hele 13%
at de bruker linser, de fleste i kombinasjon med briller. Så skulle man tro at
dette har sammenheng med at det nå er
flere brille/linse-brukere blant de unge,
men det er ikke tilfellet. Prosentandelen
som bruker linser har ikke økt blant de
unge, men har holdt seg fast på 19%.
Høyest økning i kontaktlinsebruk har det
vært i gruppen 25-44 år, hvor den har økt
fra 20% til 23% fra 2008 til 2010.
Hver fjerde nye brillebruker bruker
kun ferdigbrille
Ferdigbrillene har styrket sin betydning
blant forbrukerne, og i løpet av de siste
fem årene har andelen forbrukere som
benytter ferdigbriller, økt fra 17% til 20%
fra 480.000 til 590.000. Over halvparten
oppgir at de bruker ferdigbrillen i tillegg
til en optikertilpasset brille. 42%, eller
325.000 har den som sin eneste brille.
Fra 2008 er dette tallet økt med 100.000.
Når vi nå vet at det på to år er blitt totalt
400.000 nye brillebrukere, betyr dette at
hver fjerde nye brillebruker kun bruker
ferdigbrille.
Resultatene viser at det er i gruppen
45-59 år at vi finner flest med ferdigbrille som eneste brille. Hele 17% i denne gruppen oppgir at de har det i 2010,
mens tilsvarende tall var 13% for to år
siden. Tallene tyder på at bransjen fortsatt
ikke greier å få alle de nypresbyope inn
til optiker. Femti prosent oppgir pris som
grunn til å kjøpe ferdigbriller. Konklusjonen må blir at bransjens fokus på rimeligere briller ikke har greid å demme opp
for salget av ferdigbriller.
Flere resultater fra markedsundersøkelsen vil bli presentert i Optikeren nr 5 som
kommer ut i august måned.
Stadig flere – spesielt unge – bruker briller og kontaktlinser Foto: Yay micro
Og stadig flere bruker ferdigbriller Foto: Yay micro
Optikeren 4/2010
7
Nyheter
Ny metode for å bremse Bransjemyopiutvikling
samarbeid
er svaret
Australske forskere mener nå å ha funnet hvordan utviklingen av
myopi hos barn kan holdes i sjakk.
Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski
Det er bevist at bildet på den perifere
netthinnen har stor betydning for stimulering av øyets vekst og myopi. Forskning
som er foretatt av Vision CRC Partners
ved Brien Holden Institute ved University of New South Wales og University
of Houston College of Optometry, har
resultert i forsøk hvor brilleglass og kontaktlinser designet for å kontrollere det
perifere bildets posisjon, blir testet. De
kliniske forsøkene som har involvert over
500 barn i Kina og Australia, har gitt lovende resultater.
Vision CRC har nå gitt Carl Zeiss Vision og Ciba Vision lisens for å produsere
henholdsvis brilleglass og kontaktlinser
som bruker denne kontrollteknologien
for myopi. Zeiss-glassene, som er de første i sitt slag, ble distribuert i Asia i april i
år.
- Kommersialiseringen av denne teknologien er svært viktig for CRC-programmet på grunn av fordelene for synet og
øyehelsen, sa professor Brien Holden, le-
der av Vision CRC. - I hundrevis av år har
fokuseringsdefekter i øyet blitt korrigert
ganske enkelt ved å flytte bildet bakover
og framover med brilleglass. Nå har professor Earl Smith fra University of Houston College of Optometry bevist at hvis
vi flytter det sentrale bildet til retina, men
lar det perifere bildet forbli bak retina,
kan det perifere bildet føre til at øyet forlenges, noe som fører til en myopiøkning.
- Det fantastiske med den nye teknologien er at den tar tak i problemet ved å
føre det perifere bildet framover, fram til
retina eller til og med foran retina, samtidig som det sentrale bildet posisjonerer
seg uavhengig på retina og gir klart syn,
sa Holden.
Houstons professor Smith la til:
Denne teknologien er ikke bare for barn.
Over 25% av de myope i den vestlige verden blir myope i voksen alder, ofte ved
start på universitetet. Vi tror at denne teknologien har potensielle fordeler for alle
myope.
I UK har optikerbransjens forskjellige organisasjonene gått
sammen i en ny konføderasjon,
og samles nå under en paraply
til beste for faget og bransjen.
Tekst: Inger Lewandowski
I slutten av april i år var optikerbransjens
felles paraplyorganisasjon, Optical Confederation, i London et faktum. Medlemmer er følgende fem organisasjoner: Association of British Dispensing Opticians
(ABDO), The Association of Contact Lens
Manufacturers (ACLM), the Association
of Optometrists (AOP), The Federation of
Manufacturing Opticians (FMO) og The
Federation of Ophthalmic and Dispensing Opticians (FODO). Her samles altså
både organisasjoner for fagutøvere og
produsenter under en paraply.
Forut for seremonien hadde felles komiteer arbeidet i 18 måneder og til tross
for enkelte småproblemer underveis,
hadde man kommet til enighet. Samlingen under en paraply gjøres for å få større
slagkraft spesielt i forhold til myndighetene. Det å snakke med en tunge og å ha
et felles budskap har allerede ført til at regjeringen har begynt å høre på oss i større
grad, ble det hevdet på møtet.
- Vi har ganske enkelt ikke lenger råd til å
jobbe hver for oss, slik som tidligere, uttalte David Hewlett, leder av FODO.
Likevel understrekes det at det å
jobbe sammen ikke endrer det faktum at
organisasjonene hver for seg fortsatt vil
beholde sin selvstendighet og sin ledelse.
Kilde: opticianonline.net, 7. mai
Foto: Brett Mulcahy, ScandinavianStockPhoto
8
Optikeren 4/2010
Nyheter
Ny operasjonsmetode
for glaukom
Glaukom (grønn stær) er en av de vanligste årsakene til at folk blir
blinde. Den skyldes et forhøyet øyetrykk som kan ødelegge synsnerven. Nå har det imidlertid kommet en ny operasjonsmetode som ved
et lite kutt kan behandle sykdommen på bare et par minutter.
Tekst: Inger Lewandowski
- Ofte registrerer pasientene sykdommen
først når allerede 95% av synsnerven er
ødelagt, sier glaukom-kirurgen Randolf
Widder fra Düsseldorf til Welt Online.
Han og et par andre øyeleger har nå som
de aller første i Tyskland startet med en ny
og skånsom operasjonsmetode for grønn
stær.
Ved den nye operasjonsvarianten
brukes et mikroskopisk lite verktøy, som
kan foreta et såkalt minimalinvasivt inngrep: trabektomet. Med det blotte øyet
ser dette verktøyet ut som en normal
nål, men ser man på det under lupe, ser
man at den har en spiss som inneholder
en kniv, en elektrode, en suge- og en infusjonskanal. Hele verktøyet koster ca
35000 Euro (300.000 kr). Fram til nå har
operasjoner for glaukom blitt gjort ved å
skjære opp store flater i konjunktiva. Med
denne metoden blir konjunktiva helt
uskadd. Det 1,7 millimeter lille kuttet går
gjennom hornhinnen.
- Det er betydelig mindre traumatiserende for øyet. Så langt har inngrepene
gått uten komplikasjoner og med svært
oppløftende resultater, sier dr. Widder
om sine operasjoner ved St. MartinusKrankenhaus i Düsseldorf.
en nye operasjonsmetoden som er utviD
klet ved University of California av Georg
Baerveldt, er ikke noe vidundermiddel,
men et videre våpen i kampen mot den
grønne stæren, sier dr. Widder.
I USA har det allerede blitt gjennomført rundt 2000 operasjoner etter den nye
metoden, og resultatene viser en senkning av øyets intraokulære trykk på rundt
30%. Metoden er svært brukbar for pasienter som har behov for en lav senkning
av trykket, mens den ikke er tilstrekkelig
for de som har et høyt trykk. Det anslås at
ca halvparten av alle glaukom-tilfellene
vil være egnet for operasjon med trabektom.
Med trabektomet er det under mikroskop mulig å drenere ut kammervannet
i øyet gjennom elektrokirurgisk fjerning
av vev i trabekelverket. Dette kan gjøres
under lokal bedøvelse. Også etter operasjonen må mange av pasientene fortsatt bruke medikamenter mot forhøyet
øyetrykk, selv om dosene vanligvis kan
reduseres betraktelig.
Kilde: www.welt.de/wissenschaft,
21. april 2010
Finske optikere kan
bruke diagnostika
Det finske Parlament vedtok 8. april i år
et tillegg i lovverket som gir optikere rett
til å bruke diagnostiske medikamenter.
Det er kun optikere som har fullført opplæring i bruk som får denne tilgangen
og opplæringen skal skje ved de insti10
Optikeren 4/2010
tusjoner som tilbyr optometriutdanning.
Bakgrunnen for vedtaket er optometriens
utvikling ellers i Europa.
Kilde: www.optikerne.no
Ny forening
for synsrehabilitering
i Norge
Registrer deg som støtte til etableringen
av en norsk Forening For Synsrehabilitering (FFS) på www.ffsa.no Med synsrehabilitering menes her både habilitering og
rehabilitering. Registreringen er gratis og
helt uforpliktende.
Målet med dette er i første omgang å
registrere interesse for at en slik forening
blir etablert. Alle som støtter etableringen
vil automatisk få tilsendt informasjon om
hva som skjer og invitasjon til arrangementer og aktiviteter. Jeg har fått dette
i oppdrag av Styret og årsmøtet i Norsk
Synspedagogforening som har foreslått
at vi danner en ny organisering som kan
favne bredere innen fagfeltet og gi andre
yrkesgrupper og brukere muligheter for å
være medlem.
En slik forening vil samle brukere,
pårørende og alle fag- og yrkesgrupper;
mobilitets- og synspedagoger, optikere,
øyeleger, brukere, brukerorganisasjoner,
ansatte hos hjelpemiddelforhandlere og
ulike andre faglige virksomheter innen
synsrehabilitering. Det legges opp til
muligheter for å danne undergrupper
innen organisasjonen dersom det viser
seg at det er behov for dette. Vi ser for
oss at synspedagogene, offentlig ansatte
optikere og forhandlere utgjør tre slike
undergrupper, men det er rom for andre
grupperinger innenfor organisasjonen
dersom vi bare blir mange nok. Vi ønsker
å bygge foreningen på erfaringer fra Sverige, der man i mange år med stor suksess
har hatt en forening for synsrehabilitering (FFS) se linken www.ffsa.se. Det vil
knyttes nær kontakt mellom den norske,
den svenske og en eventuell dansk forening.
Med sommerlig hilsen
Rolf Lund
Synspedagog
Mob +47 909 38 038
Nyheter
Optometry Giving Sight
har mange prosjekter
Takket være global støtte fra den optometriske profesjonen og
industrien, har Optometry Giving Sight nå fordelt nesten 3 millioner
US dollar (20 millioner kr) til et økende antall varige synsprosjekt
over hele verden.
Tekst: Inger Lewandowski
Bidraget har ført til at flere enn 3,5 millioner mennesker har blitt screenet og
har fått tilgang på grunnleggende synshelseservice inkludert briller, at flere enn
1500 lokale personer har fått opplæring
på et mellomnivå innen synshelse og at
100 samfunn har fått etablert helse- og
synssenter.
Folk i Mosambik, Zambia, Sri Lanka,
Sør-Afrika, Malawi, Mexico, Tanzania,
Øst-Timor og urfolket i Australia har tatt i
mot svært nødvendig synshjelp gjennom
disse prosjektene.
Utdanning av optisk personell
Et av de nyeste prosjektene som finansieres er Mozambique Eyecare Project.
Dette programmet vil utdanne Mosambiks første optometrister og optometriteknikere, og vil bidra til å skaffe varig,
langsiktig synshelse for landets 21 millioner innbyggere. Seksten studenter har
allerede fullført sine første to semestre
ved Lurio University, og byggingen av en
optometrisk klinikk begynte i desember.
Utdanning, synsundersøkelser og brilleproduksjon vil foregå på klinikken.
Lærere screener skolebarn
Gjennom et program i Zambia har 512
lærere fått opplæring i å screene for refraktive feil, noe som kommer 56.296
skolebarn i alderen 11 til 15 år til gode.
- Nå screener jeg barna for øyeproblemer en gang i semesteret, forteller en
av lærerne. – Men i tillegg til dette kommer elever til meg – ofte en gang om
dagen – med et øyeproblem. Vanligvis
dreier det seg om en refraktiv feil. Siden
vi startet opp med denne screeningen og
de elevene som trenger det har fått briller,
kan jeg se at karakterene blir bedre og at
de er mer interessert i skolen. Dette har
virkelig hjulpet skolen mye.
Optometrisk klinikk i Mexico
Økonomisk støtte har blitt gitt til byggingen av en optometrisk klinikk ved
Xochicalco University i Mexico. Klinikken
huser fem undersøkelsesrom hvor fjerde
års optometristudenter kan undersøke
noen av Tijuanas fattigste innbyggere under oppsyn av lærere, og skaffe briller til
en lav pris. For mange av disse personene
vil det være første gang de får tilgang til
synshelsetjenester.
Synshjelp i Øst-Timor
Maria Ernesta Correia er 49 år gammel
og hadde aldri hatt en synsundersøkelse.
Hun kom på eget initiativ inn på Suai
Hospital og møtte Peter Bell, en optometrist fra Australia, som deltok som frivillig
i et ProVision Optometry Team. Hun forklarte at hun ikke hadde gått på skole og
at hun hadde problemer med å lage mat
og ta seg av sin mann og sine fire barn.
Utrolig nok var denne beskjedne damen
en -24.00D! De nye brillene forandret livet hennes.
Optometry Giving Sight takker giverne som har bidratt til å finansiere The
East Timor Eye Program i løpet av de siste
fire årene. Etter hvert som varig synshjelp
utbygges, ser de frivillige færre personer
som aldri har hatt tilgang til synshjelp. Nå
fokuseres det på veiledning av 11 utlærte
synshelsesøstre og med å bistå dem med
komplekse saker.
Undervisning
Foto: Kerstin Hacker
12
Optikeren 4/2010
Nyheter
Professor Brien Holden med en
synstekniker Sri Lanka. Foto: ICEE
Norge er medlem av Optometry
Giving Sight
Norge ble i 2009 fullverdig medlem av
Optometry Giving Sight, som har som
hovedmål å samle inn penger og støtte
synsprosjekter rundt omkring i verden.
Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i løpet av de
neste årene vil bli utdannet til sammen
130 personer på forskjellig nivå innen
øyehelsefaget.
Støtte til arbeidet kan gis ved å gå inn
på www.optikerne.no hvor det ligger en
link til en donasjonsside.
Optikeren 4/2010
13
Nouvelle génération
23 g 26 sePt . 2010
PARiS nORD VILLEPINTE
silmoparis.com
SILMO 2010,
à seulement 30 miNutes du ceNtre de Paris !
Bienvenue à Paris Nord VillePiNte
la Plateforme iNterNatioNale busiNess
Accès en ReR, vOiTuRe ou nAveTTeS gRATuiTeS
AÉROPORT ROISSY
CHARLES DE GAULLE
PORTE
MAILLOT
GARE
DU NOR D
GARE
SAINT LAZAR E
GARE
DE L’EST
GARE
DE LYON
GARE
D’AUSTERLITZ
GARE
MONTPARNASSE
AÉROPORT D’ORLY
SILMO PraTIquE : accès, horaires navettes, hébergement... sur silmoparis.com
Profil: Egil B. Stensholt
En engasjert fagpolitiker
som ikke tar nei for et svar
Egil B. Stensholt har æren for at optikerforkriften endelig ble vedtatt i
1988. Bilføreres syn er en annen sak som han har vært og er opptatt av.
Det er lettere å bli Lotto-millionær enn å bli stoppet i en synskontroll langs
veien, hevder han, og er skuffet over at lite har skjedd de siste ti årene når
det gjelder krav og kontroll av bilførerens helse. Bilen kontrolleres jevnlig,
men hva med bilførerne?
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Egil B. Stensholt er nøyaktig det motsatte
av sin navnebror Egil som det fortelles om
i Egilssoga (levde på Island på 900-tallet).
Om sistnevnte fortelles det at han var en
vrang og vanskelig hardhaus som la seg
ut med alle. ”Vår” Egil er både blid og
jovial og er opptatt av rettferdighet. Dog
har han fellestrekk med sin lengst avdøde
navnebror: Han snakker islandsk, og han
gir seg ikke ved første sverdslag. Da snur
han seg rundt og finner en annen taktikk.
Nettopp denne egenskapen var utslagsgivende da Egil fikk igjennom optikerforskriften i 1988.
- I årtier hadde Norges Optikerforbund sendt offisielle brev og henvendelser til myndighetene med ønske om først
å få en optikerlov, senere en optikerforskrift. Jeg ble på ett eller annet tidspunkt
klar over viktigheten av uformell kontakt.
Det er i de uformelle samtalene ting kan
drøftes åpent. Dessuten fant jeg ut at det
var viktig ikke bare å presentere NOFs
ønsker på vegne av optikerne, men også
å presentere for Helsedirektoratet hvilke
fordeler samfunnet og forbrukerne ville
ha av at optikerne ble regulert, sier Egil
Stensholt. - Jeg prøvde å se saken fra
ulike sider og presentere en helhet. Dette
førte til at jeg fikk innpass og tillit.
fikk mellom saksbehandlerens kjøkkenbenk og byråsjefen i Helsedirektoratet.
Jeg lagde konsekvensutredninger og tilrettela så godt jeg kunne slik at jobben til
de impliserte ble enklere.
- Det var en interessant, men også
slitsom periode, fortsetter Egil og minnes
dager da han satt på jobb som generalsekretær i NOF bokstavelig talt døgnet
rundt.
- Jeg husker en gang jeg bryskt spurte en
fyr som plutselig stod i gangen utenfor
kontorene hva han gjorde der så sent på
kvelden, og han svarte med skjelvende
stemme at han var der for å levere ut
morgenavisene!
Egil B. Stensholt var generalsekretær
i NOF i to år, fra 1986 til 1988, og ser på
dette som en utrolig lærerik periode, selv
om han jobbet mye.
Mellom kjøkkenbenk og byråsjef
Likevel gikk ikke alt på skinner. Jeg mener å
huske utradisjonelle metoder for å få det hele
i havn.
- Vi fikk plutselig et enormt tidspress da
”vår”saksbehandler ble gravid. Jeg så viktigheten av å få denne saken igjennom
før hun gikk ut i svangerskapspermisjon,
da det å sette en ny person inn i saken
ville ført til nye utsettelser. Derfor jobbet
jeg i den perioden faktisk talt i skytteltra-
Synstesttavler – også på
rasteplassene
Ditt enormt store trafikkengasjement er en
av de andre sakene som du huskes for. Så
vidt jeg vet startet dette opp i 1992 med en
undersøkelse om Syn og trafikk som du gjennomførte sammen med Thomas Bergsaker i
regi av NOFI.
- Ja, og et par år senere lagde jeg i samarbeid med Synsinformasjon synstesttavler til bruk for Biltilsynet, trafikkskoler,
16
Optikeren 4/2010
Hvordan var dine følelser da optikerforskriften ble opphevd og erstattet av Lov om helsepersonell?
- Blandede følelser med tanke på alle ressursene og tiden som jeg brukte på den,
og så vips med et pennestrøk er den ikke
mer. Men den ble jo ikke borte, alt videreføres jo i den nye loven, trøster han seg
med.
Forsvaret og egne medlemmer. Så vidt
jeg vet brukes disse enda mange steder,
svarer Egil.
- Siden lagde vi på oppdrag fra Vegkontoret i Vestfold store synstesttavler til
bruk på rasteplassene, og mange av disse
står der fortsatt. Her kan bilførerne selv
sjekke synet sitt. Det kom for øvrig noen
forespørsler om slike tavler fra Sverige
også for noen år siden.
Redusert syn i store
militærkjøretøyer
Midt på 1990-tallet ble det også lagd trafikkbrosjyrer for kjøreskoleelever og for
yngre trafikanter, og Egil holdt kurs for
kjøreinstruktører i Forsvaret.
- Ja det ble mange kurs for Forsvaret,
og mange fikk seg en aha-opplevelse når
de skulle kjøre store militærbiler med simulert nedsatt syn, sier Egil, som imidlertid husker 12. september 2001 aller
best. Det var dagen etter den etter hvert
så berømte 11. september, og det skulle
være et stort europeisk møte om trafikk
og trafikksikkerhet i regi av Forsvaret. Der
holdt han selv foredrag, og det var mange
deltakere til tross for en noe amputert
deltakelse grunnet hendelsene dagen før.
Egils tilstedeværelse på dette møtet førte
siden til at han holdt kurs om trafikk og
syn for både det svenske og det danske
Forsvaret.
- Siden ble kjøreopplæringen i det
norske Forsvaret sentralisert til Sessvoldmoen og jeg var i mange år fast der oppe
en gang i året for å snakke om trafikk og
syn, forteller han.
Egil B. Stensholt i havna
i Tønsberg en maidag i sol.
Profil: Egil B. Stensholt
Optikeren 4/2010
17
Profil: Egil B. Stensholt
På en av rasteplassene utenfor Tønsberg står det fortsatt synsprøvetavle til egentesting av synet.
Havarikommisjon og trafikklege
Er du fortsatt engasjert i trafikk og syn?
- Jeg sitter fremdeles i Kompetansesenteret for eldre bilførere, hvor vi blir innkalt
etter behov, sier han, ellers har han ikke
noe formelt engasjement. Men det personlige engasjementet er fortsatt der!
- Jeg var jo tidlig opptatt av at det bør
opprettes en havarikommisjon som i etterkant forsøker å finne årsakene til alvorlige bilulykker, sier Egil B. Stensholt,
- og jeg er opptatt av at det bør innføres
en ordning med en trafikklege, som vi
optikere og leger skal henvise til i grensetilfeller. Vår rolle som optikere må være
å behandle, korrigere og hjelpe pasienter.
En trafikklege vil være en nøytral instans,
som alene eller i fellesskap med sensor
avgjør om vedkommendes totale helsesituasjon er tilstrekkelig for å kunne få eller
beholde førerkortet.
Egil er overbevist om at det finnes
store mørketall og stor underrapportering når det gjelder for dårlig helse i forhold til førerkortforskriften.
- Saken er jo den at ingen vil ta i problemet! sier han engasjert. – Årsaken er en
uholdbar dobbeltrolle. På den ene siden
sitter vi og mottar informasjon for å hjelpe pasienten, for i neste øyeblikk å bruke
den samme informasjonen for å sende
18
Optikeren 4/2010
melding til fylkeslegen slik at pasienten
trolig mister førerkortet. Hvem ville bruke
en forsvarsadvokat som etter å ha kartlagt alle forhold, endrer rolle og blir dommer som sørger for at du blir dømt? spør
han retorisk.
Egil forteller at han opplever at regelverket praktiseres veldig forskjellig.
Helsetilsynet har tidligere uttalt at alle
pasienter skal spørres om han/hun kjører lastebil hvis synet ikke tilfredsstiller
kravene til førerkort i klasse C, og de skal
spørres om de kjører vanlig bil hvis disse
kravene ikke tilfredsstilles. Men en del leger og optikere ”glemmer” dette, mener
han. Konklusjonen blir at håndteringen
av førerkortforskriften er et problem.
Manglende synskontroller
langs veien
Han synes også at det er frustrerende at
det ikke er tillatt for politiet rutinemessig
å sjekke synet hos bilførere langs veien.
Selv deltok han i en undersøkelse i regi
av en trafikkstasjon på Kongsvinger, men
resultatene kan ikke bli troverdige når
synssjekken baseres på frivillighet. De
som kanskje selv mistenkte at de så for
dårlig, kunne bare si nei til synskontrollen og reise videre.
- Faktisk talt er det lettere bli Lotto-mil-
lionær enn å bli stoppet for en synskontroll! sier Egil, som mener at det burde
vært en hjemmel som ga politiet slik tillatelse. Dette bør det jobbes med!
- I alle år har man vært mer opptatt
av å kontrollere bilen enn av førerens
helse, fortsetter han. – Siden jeg jobbet
med dette for tyve år siden har ingenting
skjedd for de med lavere klasser, A motorsykkel og B personbil, til tross for at Veidirektoratet har blitt gjort klar over problemstillingen. Dagens egenevaluering er
en vits. Det samme er ordningen med at
det ikke er påkrevd med obligatorisk helseundersøkelse før man er 70 år.
Selv deltok han rundt årtusenskiftet
som ansvarlig for syn i en trafikkundersøkelse i regi av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Denne viste at visuskravet
på 0,5 var greit nok, mens svekkelser i det
såkalte ”aktive synsfeltet” (useful field of
view) var et større problem. Det aktive
synsfeltet måles binokulært og innebærer
oppdaging, lokalisering og identifikasjon
av svake stimuli i et komplekst bilde.
- Dårlige kontraster og bevegelser ble
problematisk for mange førere, forteller
Egil B. Stensholt. - Dessverre ble oppfølgingsstudiene som skulle foregå i Oslo
og Stavanger rammet av stort frafall og ga
derfor ikke viktige oppfølgingssvar.
Profil: Egil B. Stensholt
Islendingenes talsmann
En annet sak som opptok Egil Stensholt
både før, etter og mens han var generalsekretær i NOF var islandske optikeres
kompetanse, og lenge var han islendingenes talsmann i Nordisk Optikerråd.
Islandske optikere har en noe forskjellig
bakgrunn fra henholdsvis Norge, Sverige
og Danmark. Det var derfor etter Egils
mening helt nødvendig å tilby dem kurs i
nordisk regi slik at alle skulle komme opp
på et jevngodt nivå. Etter forespørsel fra
Egil stilte professor Bob Fletcher fra UK
opp som faglig ansvarlig, og kursene startet. Selv underviste Egil islandske optikere i en periode på tre uker, og han holdt
forelesningene på islandsk! Alle anstrengelsene ble kronet med hell, og de islandske optikerne fikk sin godkjenning i 2005.
Men hvordan hadde Egil lært islandsk? Jo, det hadde han lært av sin
kone, Hafdis, og av hennes familie på Island.
Det var ikke noe nytt for Egil å interessere seg for undervisning. Mange vil
huske ham som optikerlærer på Tinius
Olsens Skole på Kongsberg, hvor han var
fra 1978 til 1985.
– I min tid som generalsekretær fikk vi
også igjennom en dobbel klasse optometristudenter på høyskolen på Kongsberg,
sier han. - Det fikk vi til fordi organisasjonen finansierte den første klassen. Året
etter tok det offentlige over.
Startet ren optometrisk praksis
Du har også selv tatt etterutdanning,
en Master?
- Jeg tok masterutdanningen ved HiBu
og PCO i 2000. Da hadde jeg og min bror
Ole drevet optikerforretning i Tønsberg
i over ti år, etter at vi tok den over etter
vår far. Men jeg var i løpet av disse årene
blitt stadig mer frustrert over kjedenes fokus på markedsføring og ikke på fag, så
i løpet av etterutdanningen ble det klart
for meg at jeg måtte bort fra butikkdrift.
Jeg solgte min andel og begynte for meg
selv med en ren optometrisk praksis. I utgangspunktet var det ikke liv laga for den
slags praksis, men jeg overlevde på salget
av butikken og med konsulentvirksomhet for NOF.
Egil forteller at mange ting skjedde i
de første årene han drev alene. Han fikk
stadig flere svaksynte pasienter og ble
engasjert i å gi dem mulighet til å bli en
del av samfunnet igjen. Dermed fikk han
en avtale med hjelpemiddelsentralen.
Siden har det blitt en ganske stor del av
hans hverdag, og han har tatt videreut-
Egil på kontoret midt i Tønsberg sentrum. Utsikten var 4. mai litt diffus på grunn av snøvær!
danning også innen dette feltet, blant annet på Tambartun.
I hele tre år jobbet Egil B. Stensholt
alene med sin optometriske praksis. Da
inngikk han et formelt samarbeid med to
øyeleger og de samlet sine virksomheter
sentralt i Tønsberg. Hver fortsatte med
sine praksiser, mens de felles tok seg av
refraktiv kirurgi. Da finanskrisen kom, ble
det veldig få pasienter som ønsket laserbehandling. Derfor valgte de å legge ned
denne virksomheten for et år siden, men
fortsatt er de i samme lokale, deler personale og har ofte de samme pasientene.
Egil har blant annet ansvaret for for- og
etterundersøkelsene i forbindelse med
kataraktoperasjoner. Men formelle henvisninger må likevel gjøres – selv om det
er bare rett over gangen!
- Vi har et tett og nært samarbeid. Jeg er
overbevist om at dette tverrfaglige samarbeidet er en stor fordel for alle parter,
sier Egil.
En samler
Som tidligere kollega av Egil B. Stensholt
kjenner jeg ett av hans ømme punkter og
kan ikke dy meg helt til slutt i intervjuet.
- Nei, den tiden er forbi, forsikrer han
meg om, selv om han leende må innrømme at ordet ”kaste” er et vanskelig ord.
Hvis noe kan gjenbrukes er det så mye
hyggeligere.
- Men jeg har blitt flinkere til å kvitte meg
med ting som jeg ikke har savnet på noen
år, og etter å ha flyttet to ganger de siste
fem årene har jeg vært nødt til å kaste.
Egil forsikrer meg om at han har endret seg på andre måter også. Blant annet
har han begynt å ta lengre ferier, noe som
var utenkelig tidligere. Dessuten har han
pasienter bare fire dager i uka – fredag er
avsatt til kontorarbeid, og det hender til
og med at han tar fri på fredagen.
- Men faget opptar meg fortsatt veldig,
sier han, til tross for at jeg har vært borte
fra landsmøtene en periode. Men jeg har
blant annet deltatt på øyelegenes internasjonale møter, avslutter han.
Jeg hører hva han sier og jeg tror
ham på hans ord – Egil har alltid vært en
bunnærlig person. Men jeg tror også at
hvis noen skulle trenge konsulentbistand
i forbindelse med ”trafikk og syn” eller
svaksyntoptikk, ja da ville han igjen være
på barrikadene. På disse feltene føler han
at mye er ugjort!
Leier du fortsatt en låve for å få plass til alle
tingene som du samler på?
Optikeren 4/2010
19
Styrken ligger i detaljene
X PERIO ™
BESTE GENERASJON SOLBRILLEGLASS
●
VAKKER VERDEN: NATURLIG FARGEGJENGIVELSE – ØKT SYNSSKARPHET
●
TRYGGERE VERDEN: HINDRER PLAGSOM BLENDING – 100% UVA/UVB BESKYTTELSE
Essilor Norge AS • Kongensgt. 2, 3611 Kongsberg • Tlf. 32 72 60 00 • www.essilor.no
Tema: Trafikk og syn
Foto: Stock.xchng
”Han hadd’ da førarkort”
”Æ tøkt’ det va’ rart for æ hadd’ da førarkort”het det i en vise på 70-tallet – en vise
hvor hovedpersonen kjørte både fort og
flott og mot alle odds havnet utfor veien.
På samme måte kan vi undre oss i dag.
Hvorfor går ikke antallet ulykker drastisk
ned når både veier og ikke minst biler blir
stadig bedre? I årtier har man studert sikkerhetstiltak av forskjellige slag, vi har fått
veier med midtskiller og dobbel merking,
og vi har biler som straks gir oss beskjed
hvis ikke alt er som det skal være med
bilen eller sikkerhetsbeltet. Lite overlates
til tilfeldighetene, eller…? Ja, rent bortsett fra bilførerens helse og skikkethet til
å føre kjøretøyet naturligvis., for det tas jo
som en selvfølge!
I dette minitemaet om trafikk og syn
leser vi at det hvert år dør over 40.000
personer i trafikken i Europa. Det tilsvarer fem mellomstore passasjerfly-krasj
hver uke! Undersøkelser som er referert,
viser at ca 300.000 personer i Norge kjører med for dårlig syn, at fem prosent av
65-åringene ikke tilfredsstiller synskravet
i førerkortforskriften, at en liten gruppe
eldre har en reaksjonstid på flere sek-
under og ikke oppfatter farer som dukker
opp i synsfeltet spesielt når trafikkbildet
er komplisert. I USA skjer det tre ganger
så mange trafikkulykker om natten som
om dagen, I Italia har 25% av bilførerne
for dårlig nattesyn, og i Australia tror
hver tredje ungdom (18-25 år) at synet
deres ikke er godt nok til å oppdage farer i mørket. Men å igangsette tiltak for
å fange opp farlige sjåfører står ikke på
dagsorden.
I det europeiske trafikksikkerhetsprogrammet fram mot år 2020 nevnes ikke
førerne helse eller skikkethet til å kjøre bil
i det hele tatt, og det eneste norske myndigheter legger opp til er en innskjerping
av kravet til synsfelt! Et krav som man
kanskje ikke stilles over for før man fyller
70! For i Norge kan en 18-åring krysse av
på egenmeldingen at han ser godt uten
at det er tilfellet. Mange undersøkelser
viser at vi ikke selv er i stand til å vurdere vårt eget syn. Vi har vent oss til at
det er som det er – enten det er godt eller
dårlig! 18-åringen kan kjøre helt til han/
hun fyller 70 før det oppdages. Politiet har
ikke lov til å gjøre rutinekontroll av synet
til bilførere, og det derfor ingen sjanse for
at synsproblemene vil bli oppdaget med
mindre han/hun selv tar kontakt med
optiker. Sjansen for at andre synsproblemer enn redusert visus, som for eksempel
dårlig kontrastsyn, sidesyn eller nattesyn
skal bli oppdaget er mikroskopisk – også
etter fylte 70 år.
Ja, selv i etterkant av en ulykke blir
det ikke undersøkt om sjåførens syn eller helse kan ha hatt betydning! Hvis det
konstateres at farten ikke var for høy, at
det ikke var promillekjøring og at det ikke
var feil verken på bilen eller veien, er det
bare undring tilbake, ”han hadd’ da førarkort!!”
Inger Lewandowski
Redaktør
Bjørn Westerfjell
Fagsjef NOF
Optikeren 4/2010
21
Tema: Trafikk og syn
300.000 kjører med
for dårlig syn
Trygg Trafikk konkluderte i fjor høst med
at 300.000 norske bilister kjører bil selv
om de er usikre på om synet er godt nok.
Spørreundersøkelsen som ble gjennomført av TNS Gallup for Trygg Trafikk
og Specsavers, viser at en av ti bilister
ikke tror de ville oppfylle minstekravet til
godkjent syn om de sjekket synet i dag.
Av totalt 3.024.749 bilister i Norge utgjør
dette over 300.000 bilister.
I tillegg sier 15 prosent av de som har
opplyst i førerkortet at de må bruke briller
eller linser når de kjører bil, at de nesten
aldri eller aldri gjør dette. Dette tilsvarer
over 70.000 bilister som dermed kan kjøre
rundt nærmest i blinde på norske veier.
- Selv om dette er en lav prosentandel av
alle bilister, er tallet likevel skremmende.
Når det står oppført i førerkortet at man
må bruke briller eller linser når man kjører bil, er det både uansvarlig og ulovlig å
ikke følge dette, mener optiker i Specsavers, Arne Aasrud.
trafikken, og å se andre trafikanter som
fotgjengere, syklister og barn i tide. Med
dårlig syn blir man også mer sliten og
trøtt av å kjøre langt med bil.
- Å ikke se godt nok kan føre til uoppmerksomhet i trafikken, som igjen er en
medvirkende faktor i mange trafikkulykker. Ca. 80 prosent av informasjonen man
får i trafikken kommer gjennom synet. På
høstmørke veier er det enda viktigere at
synet er godt nok, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kristin Øyen.
I forbindelse med fjorårets høstferie samarbeidet derfor Trygg Trafikk og
Specsavers om en kampanje for å øke
bilisters kunnskap om viktigheten av å
sjekke synet jevnlig. En av ti bilister tror
ikke at de ville oppfylle minstekravet til
godkjent syn om de sjekket synet i dag.
Mange av disse antas å være bilførere
som kjører med ferdigbriller.
Kilde: Trygg Trafikk, www.tryggtrafikk.no
Manglende melding til
Fylkeslegen om førerkort
22
Optikeren 4/2010
En britisk undersøkelse viser at en av fem
bilførere ikke setter brillene på nesen når
de setter seg bak rattet. Men som om ikke
dette skulle være ille nok, oppgir hele
47% av alle bilførere i Bristol dårlig syn
eller manglende brillebruk som grunner
for at de hadde en bilulykke.
Undersøkelsen viste videre at hver
tredje bilist som ble spurt, ikke hadde
hatt en synsundersøkelse på over to år,
og 6% innrømmet at de ikke hadde fått
sjekket synet på 11 år.
Til tross for manglende synskontroller, mente tre av fire av deltakerne at bilførere burde påbys ved lov å sjekke synet
regelmessig. Totalt 96% mente at de ville
gå og få synet sjekket oftere hvis dette
kunne redusere kostnadene for bilforsikring.
Undersøkelsen ble foretatt av Specsavers og 3000 bilførere ble intervjuet.
Kilde: Optometry Today, 4.12.09
Farlig høstmørke
Svekket syn fører til lengre reaksjonstid og dårligere oppmerksomhet når det
gjelder å få med seg viktig informasjon i
I en artikkel som i all hovedsak angår
angstdempende og vanedannende medisiner og bilkjøring, ble det i Aftenposten
slått fast at Helsetilsynets gjennomgang
avslørte at legene slurver når det gjelder
meldeplikten om pasienter som ikke fyller helsevilkårene for å inneha førerkort.
”Legene skal der de mener det er grunn
til det, melde fra til Fylkeslegen som avgjør om førerkortet bør inndras. Tilsynet
har gått gjennom 10 journaler per lege.
Hos nesten samtlige fant de fra 3-7 tilfeller hvor en pasient ikke burde hatt førerkort lenger på grunn av for mye medisinbruk, men hvor legen ikke hadde meldt
Bristol har flest
synsrelaterte
bilulykker i UK
fra,” skriver avisen. Undersøkelsen som
det vises til ble foretatt i Østfold.
I Optikeren nr 2/2009 kunne vi lese
at tre kontroller gjennomført av Helsetilsynet i Vestfold viste at det heller ikke
der finnes rutiner for å gi melding når
sykdom eller medikamentbruk gjør at
personer ikke lenger fyller helsekravene
i førerkortforskriften.
Kilde: Aftenposten, 17. mars 2010 og Optikeren 2/2009
VI
TAR SUKSESSEN
VI FORTSETTER
SUKSESSEN
TIL ROGALAND!
OG
TRENGERDYKTIGE
DYKTIGE
OPTIKERE
Å DRIVE
BUTIKKER
VI TRENGER
OPTIKERE
TILTIL
Å DRIVE
BUTIKKER
HER:I:
STAVANGER SENTRUM
FORUS
STOR-OSLO
BRYNE
ØSTLANDET
Som Specsavers-partner eier du virksomheten selv, og du har muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt
fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende
selskap
hele tiden blir benyttet
for å gi degselv,
et forsprang
konkurrentene.
Som
Specsavers-partner
eier du virksomheten
og du har på
muligheten
til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som
optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir
For ytterligere
Kontakt
Tone Borgen via e-post: [email protected] eller via vår
benyttet
for å gi informasjon:
deg et forsprang
på konkurrentene.
rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
For ytterligere informasjon: Kontakt Trond A. Brækken via e-post: [email protected] eller via vår
rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har
nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla
bedriften
i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker.
Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i
England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en
familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker.
Tema: Trafikk og syn
Endring av
førerkortforskriften
EUs direktiv 2009/112/EF av 25. august 2009 har fastsatt endringer i
direktiv 91/439/EØF om førerkort. Endringene gjelder først og fremst
helsekravene som omhandler syn, diabetes og epilepsi. Som svar på
dette har Vegdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet utkast til endring av førerkortforskriften. Norges Optikerforbund er
høringsinstans.
Tekst: Bjørn Westerfjell Fagsjef Norges Optikerforbund
I bilag III til direktiv 91/439/EØF gjøres
følgende endringer når det gjelder synskrav. ”Den som søker om førerkort skal
undersøkes med henblikk på å sikre at
vedkommendes synssans er tilstrekkelig god til at vedkommende kan føre
motorkjøretøy. Er det grunn til å anta at
søkerens syn ikke er tilstrekkelig, skal
vedkommendes syn undersøkes av kompetent medisinsk personell (competent
medical authority). Ved undersøkelsen
skal det legges vekt på følgende: synsstyrke, synsfelt, synsevne i mørke, følsomhet overfor blending og kontraster,
dobbeltsyn og andre synsfunksjoner som
kan sette trafikksikkerheten i fare.
Foreslåtte endringer i Norge
Følgende endringer er gjeldende for
gruppe 1 førere (klasse A og B): Synsstyrken må være minst 0,5 når begge øyne
undersøkes samtidig (som i dag). Kravet
om at synsstyrken skal være minst 0,6 på
det ene øyet dersom synsstyrken på det
andre øyet er mindre enn 0,05, er fjernet i
det nye direktivet.
Når det gjelder krav til synsfelt, er
dette innskjerpet. Den nye bestemmelsen sier at synsfeltet skal være minst 120
grader vidt i horisontalplanet og minst 50
grader til hver side. I vertikalplanet skal
synsfeltet være intakt minst 20 grader
opp og ned. Det må ikke være sentrale
synsfeltutfall innenfor en radius på 20
grader.
For gruppe 2 førere (klasse C og E) er
det innført lignende endringer. Den stør-
24
Optikeren 4/2010
ste endringen her er at visuskrav på dårligste øye er redusert fra 0,5 til 0,1. Dessuten sier det nye direktivet at det kun er
ved plussbriller at styrken på optisk korreksjon ikke må overstige 8 dioptrier. Det
er ikke angitt noen styrkebegrensning for
minuskorreksjoner.
Synsfeltet må være minst 160 grader
vidt i horisontalplanet og minst 70 grader
til hver side. I vertikalplanet må synsfeltet
være intakt minst 30 grader opp og ned.
Det må ikke være sentrale synsfeltutfall
innenfor en radius på 30 grader.
NOFs høringssvar
Norges Optikerforbund har i sitt høringssvar støttet endringene som er gjort for
å tilpasse det norske regelverket til EUs
direktiver, men har samtidig påpekt at
kravene som stilles når det gjelder synsfelt, ikke vil la seg undersøke ved hjelp av
Donders metode alene. Videre har vi også
anbefalt at det utarbeides mer enhetlige metoder for utprøving av synsstyrke,
mørkeadaptasjon, kontrastfølsomhet og
blending. I vegdirektoratets forslag til ny
førerkortforskrift gis gruppe 1 førerkort
fortsatt en livsvarig gyldighet. Fra og med
19. januar 2013 vil det i EU innføres en
tidsbegrensning på 10 år for gruppe 1 førere. Vi foreslår at denne endringen også
innføres hos oss.
Norges Optikerforbund vil holde sine
medlemmer oppdatert i forhold til endringer som vil komme.
Mange er
bekymret
over eget
mørkesyn
Tekst: Inger Lewandowski
En australsk undersøkelse av 1000 personer i alderen 18-25 år slår fast at en av
tre bilførere er bekymret for at synet deres
ikke greier å identifisere farer i mørket.
Over halvparten (51%) av kvinnene og
36 % av mennene vurderte sitt eget mørkesyn som ”dårlig til middels”.
Trafikkulykkeskommisjonen (TAC)
og optikernes organisasjon i Australia
uttalte at mørkesyn er en nøkkelfaktor i
veisikkerhet.
- Når dagene blir kortere blir det
også stadig større behov for å kjøre under
mørkere forhold, sa TAC Road Safety Manager, Samantha Cockfield.
- Godt syn er viktig for en bilførers
evne til å oppdage farer og konsentrere
seg på veiene, spesielt på mørke strekninger og under dårlige værforhold.
Funnene i undersøkelsen understreker
viktigheten av å ta jevnlige synsundersøkelser for å forsikre seg om at man er så
godt skikket som mulig for å kjøre trygt
på veiene våre.
I undersøkelsen svarte 14% av respondentene at de unngikk å kjøre om
natten på grunn av problemer med synet.
På spørsmål om andre faktorer som
gjør bilkjøring om natten mer vanskelig,
svarte 91% at trøtthet var et moment. De
sterke lysene fra møtende biler (86%),
forstyrrelser inne i bilen (82%) og synsforhold som eksempelvis nærsynthet
(32%) ble også nevnt som faktorer.
Kilde: http://news.theage.com.au
Tema: Trafikk og syn
Ser for dårlig til å kjøre bil
Fem prosent av 65-åringene her i landet ser for dårlig til å kjøre bil, selv
om de bruker briller.
Tekst: Dag Øyvind Olsen, Newswire
Det viser den første undersøkelsen av
synet til norske 65-åringer. Optikere har
undersøkt synet til et utvalg 65-åringer i
Hedmark.
– Det er oppsiktsvekkende at så mange som hver tyvende 65-åring ser så dårlig med den synskorreksjonen de bruker
til vanlig at de ikke tilfredsstiller synskravet til å kjøre bil. De utgjør dermed
en fare for seg selv og andre i trafikken,
sier Vibeke Sundling, høgskolelektor ved
Avdeling for optometri og synsvitenskap
ved Høgskolen i Buskerud. Fem prosent
av landets 65-åringer utgjør over 2700
nordmenn.
Det er først når man er 70 år at det
kreves attest fra fastlegen om at man ser
godt nok til å kjøre bil. Før det er det ingen slik kontroll.
Store synsendringer
Undersøkelsen er gjennomført for Norges Blindeforbund, som ønsker at alle
over 65 år skal tilbys gratis synsundersøkelse hos optiker.
– Studien viser at mange i denne aldersgruppen ikke sjekker synet ofte nok, sier
prosjektleder Vibeke Sundling.
Når man blir eldre øker risikoen for
varig synshemming. Dette koster i sin
tur samfunnet store summer i tilrettelegging og rehabilitering, for eksempel etter
fallulykker.
– Det skjer mye med synet og øynene
når man blir eldre. Ikke bare blir synet
gradvis dårligere, men risikoen for å få
øyesykdommer er også høyere i denne
aldersgruppen, sier hun.
or flere av øyesykdommene er det viktig
F
å få rask behandling, for å unngå synstap.
Mange øyelidelser
– Hver femte 65-åring som ble undersøkt hadde øyefunn som krevde videre
oppfølging hos fastlege eller øyelege, sier
Sundling.
Flere øyesykdommer merker man
ikke symptomer på tidlig nok. Det betyr
at synet kan bli betydelig skadet før tilstanden oppdages. Skadet syn kan sjelden repareres.
– Når øyelidelser oppdages på et tidlig
stadium og man får god behandling, kan
de fleste ha et brukbart syn livet ut.
Undersøkelser fra andre land viser at
svært mange eldre i alderen 69-75 år går
med uoppdagede øyelidelser. I Norge er
det gjort lite kartlegging av synshemming
hos denne aldersgruppen.
Slitte briller
– Undersøkelsen i Hedmark avdekket
også ut at mange hadde briller med feil
styrke, eller de hadde dårlige briller med
ripete og slitte brilleglass.
Bare halvparten av de som brukte
briller gikk regelmessig til synsundersøkelse, mens hver femte oppga at det var
fem år eller mer siden de sist hadde undersøkt synet.
– Ved obligatoriske synsundersøkelser vil unødvendig synsnedsettelse på
grunn av feil eller dårlige briller avdekkes, og synshemming vil kunne forebygges ved at øyetilstander oppdages på et
tidlig tidspunkt, sier Vibeke Sundling ved
Høgskolen i Buskerud.
Kontaktperson:
Høgskolelektor og stipendiat Vibeke
Sundling, Avdeling for optometri og
synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud,
tlf. 32 86 97 59
Newswire er et oppdragsfinansiert
nyhetsbyrå. Denne pressemeldingen er
skrevet for Norges Optikerforbund og er
blitt sendt ut til alle landets aviser.
Foto: Newswire
Optikeren 4/2010
25
Tema: Trafikk og syn
Eldre reagerer sent
i trafikken
Eldre bilister har opptil flere sekunder lengre reaksjonstid enn yngre
sjåfører, og de skjønner ikke nødvendigvis konsekvensene av det de
ser i trafikken.
Tekst: Simen Slette Sunde, Trygg Trafikk
Den nylig publiserte forskningsrapporten
”Äldre bilförare i Norge och Sverige” ser
på hvilke utfordringer denne aldersgruppen sliter med bak rattet.
Til grunn for
undersøkelsen ligger politirapporterte
ulykker fra Norge, en litteraturstudie av
tidligere forskning på området og tester
av reaksjons- og oppfattelsesevne foretatt
i Sverige og Norge.
Så ikke fotgjengere
- Det nye i undersøkelsen er videobaserte
tester for å måle reaksjonstid. Det er tidligere lite brukt på eldre, forteller forskningsleder Fridulv Sagberg ved Transportøkonomisk institutt.
Han er en av
forfatterne bak studien, som er utgitt av
26
Optikeren 4/2010
svenske VTI.
Enkelte av resultatene viser
at eldre bilister har svært lang reaksjonstid, faktisk flere sekunder lengre enn de
sjåførene som oppfatter fare raskest. Dette er de erfarne og minst ulykkesutsatte
bilistene i aldersgruppen 35 til 55 år.
- Flere sekunder er lang tid i trafikken. Kjører du i 80 km/t beveger bilen seg
22 meter i sekundet, sier Sagberg.
Han
forteller at det spesielt var to situasjoner
eldre hadde vanskeligheter med å tolke.
I den første hadde bilen foran på veien
tatt igjen en syklist. I mot kom en bilist og
enda en syklist.
- En måtte derfor forvente at bilen
foran stoppet opp, forklarer forskningslederen.
Det tok imidlertid de eldre lang tid
å oppfatte den potensielt farlige situasjonen.
- I det andre tilfellet krysset fotgjengere et gangfelt lengre framme på veien.
En varebil kom i mot og skjulte de gående
en kort stund, før de igjen dukket opp i
synsfeltet, forteller Sagberg.
De yngre i
testen så fotgjengerne før de ”forsvant”
bak varebilen, og reagerte raskt. Flere eldre oppfattet ikke situasjonen i det hele
tatt. Alle eksemplene var reelle hendelser
VRIENT: Mange eldre trives dårlig i
rundkjøringer. Men disse senker bilistenes
hastighet og dermed reduseres ulykker
med alvorlige personskader.
Foto: Kim André Silkebækken
Tema: Trafikk og syn
BYTRAFIKK: Jo mer komplisert trafikkbilde, jo vanskeligere er det for eldre å oppfatte farlige situasjoner. Foto: click, Stock.xchng
fra trafikken som forskerne hadde filmet
fra egen bil.
Venstresving vanskelig
Ulykkesstatistikken viser at eldre er overrepresentert i kryssulykker. Særlig når de
skal svinge til venstre, får de mest erfarne
bilistene problemer. Det kan ende i sidekollisjoner.
- Skal du svinge til venstre, kan det
være møtende trafikk, og biler fra høyre. Flere steder finnes det gangfelt både
før krysset og på vei ut av det, sier Sagberg.
Han forteller at dette bekrefter
tidligere funn. Jo mer komplisert trafikken er, dess større vansker har de eldre
trafikantene.
Han mener veibyggerne
må sørge for at informasjonsmengden
bilistene møter ikke blir for stor, og at
utformingen av kryssene er så enkel som
mulig.
- Mange eldre sier selv at de har problemer i rundkjøringer. Men her reduseres hastigheten, slik at det ikke oppstår
alvorlige personskader, sier forskningslederen.
Oppfatter ikke fare
Å analysere trafikkbildet raskt, kan være
en utfordring for eldre bilister. De yngre
registrerer farer som oppfattes med sidesynet. Det gjør ikke alltid de eldste.
- Dette handler ikke om dårlig syn. Eldre
ser ofte det samme som de yngre. Men
hjernen vektlegger ikke informasjonen,
forteller Sagberg.
Farer blir med andre
ord ikke registrert, og dermed ikke unngått.
- Jeg vil understreke at det er veldig
mange eldre som fungerer godt i trafikken. Men vi har noen få som fungerer
veldig dårlig. Mange tilpasser kjøringen
til sine nedsatte reaksjonsevner, men ikke
alle har like god selvinnsikt. Særlig gjelder dette de med demenssymptomer. Og
dem finnes det en del av, sier forskningslederen.
tene er for å trene opp reaksjonsevnen til
denne aldersgruppen, sier Sagberg.
Er det for få eldre som blir fratatt førerkortet?
- Det er nok en del som ikke burde kjørt
bil. Men hvordan vi skiller dem ut er et
annet spørsmål. Legene har ikke god nok
kompetanse eller hjelpemidler. Det har
vært foreslått at eksperter i trafikkmedisin vurderer fornyelse av eldres førerkort.
Når det gjelder de demente, må de nærmeste pårørende gripe inn hvis de ser at
kjøringen er uforsvarlig, sier forskeren.
Artikkelen som ligger ute på Trygg Trafikks
nettsider er gjengitt med tillatelse av Trygg
Trafikk.
Hvordan kan samfunnet hjelpe de eldre bak
rattet?
- Ved å forenkle kryss, og legge til rette for
mer trening og opplæring av eldre bilister. Men jeg vet ikke hvor gode muligheOptikeren 4/2010
27
Tema: Trafikk og syn
Professor med egen
”bilbane”
Når er en bilfører trygg, og når utgjør han en fare på veien?
Professor Joanne Wood ved Queensland University of Technology
(QUT) i Australia, er blant verdens fremste forskere på trafikk og syn.
Hun disponerer både egen testbil og en avstengt veibane til sin
forskning.
Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen, Newswire
Bilkjøring blant eldre er Joanne Woods
spesialfelt, noe hun har forsket på i over
10 år. Siden 1989 har hun vært ansatt ved
QUT i Brisbane, der hun nå er professor,
forskningsleder og ansvarlig for synsavdelingen ved universitetet. Hun har publisert 136 vitenskapelige artikler om sin
forskning, som i hovedsak omhandler
bilkjøring og syn. Takket være testbanen
i Brisbane får Joanne Wood og hennes
forskningsassistenter mulighet til å drive
svært realistisk forskning.
– Viktige spørsmål vi ønsker å få svar
på er hvilke problemer eldre bilførere
opplever, og hvordan kan vi best fastslå
når en bilfører er trygg eller utgjør en
fare på veien. Det er veldig spennende
å kunne jobbe med slik samfunnsnyttig
forskning.
Godt utstyrt
Det var i 1991 Joanne Wood etablerte
”billaboratoriet” som benytter en unik
kombinasjon av reell kjøring med reelle
testpersoner, i motsetning til annen forskning som er basert på tall og fakta etter
ulykker. Denne måten å drive forskning
på har ført til et bredt internasjonalt samarbeid.
– På testbanen, som vi disponerer
sammen med veimyndighetene og politiet, simulerer vi ulike situasjoner. Testpersonene er ofte eldre, og en del har
øyesykdommer som kan påvirke bilkjøringen, i tillegg til redusert syn. I noen tilfeller blir øyesykdommer manipulert ved
hjelp av spesialbriller.
Mt. Cotton-banen ligger i landlige
omgivelser, med variert terreng, slik at
det er enkelt å arrangere situasjoner, ikke
minst til nattkjøring.
Utstyret i forskningsbilen registrerer med stor nøyaktighet når bilførerne
registrerer veiskilt, objekter i veien, fotgjengere og syklister. Det registrerer også
øyebevegelser, fart, akselerasjon, bremsing og konsentrasjon under kjøringen.
Flere eldre, flere ulykker
– Vi vet at eldre bilførere er involvert i
ulykker langt oftere enn andre, og eldre
opplever bilkjøring mye mer krevende
enn yngre mennesker.
På sikt er målet med denne forskningen å lettere kunne identifisere hvilke bilførere som utgjør en fare i trafikken og å
kunne hjelpe dem før problemene blir for
store og de dermed utgjør en fare for seg
selv og andre.
Nattkjøring er spesielt vanskelig for
mange eldre bilførere.
Fotgjengere er opptil 70 prosent mindre synlige om natten enn om dagen.
– Refleksvest er blitt populært i mange land, blant annet i Norge, men det er
ikke sikkert de gjør oss like synlige som vi
liker å tro, sier Joanne Wood.
Det siste forskningsprosjektet hennes
viser nemlig at 95 prosent opplever at re-
– Her er testbilen vi bruker i forskningen vår,
sier professor Joanne Wood.
28
Optikeren 4/2010
Tema: Trafikk og syn
flekser på bevegelige ledd som knær og
albuer gir bedre synlighet enn refleksvest.
Forskningsassistent Ralph Marszalek klar for en kjøretur!
Viktig jobb
Med alderen får de fleste katarakt, en tilstand som gjør det vanskeligere å kjøre
bil, og ettersom vi lever stadig lenger, vil
problemet med bilkjøring og eldre bare
øke.
– For optikere vil det i fremtiden bli
enda viktigere å kunne identifisere hvem
som er egnet og hvem som er uegnet til
å kjøre bil. Vi må være absolutt sikre når
vi tar slike avgjørelser, fordi det setter så
store begrensninger i folks liv.
Joanne Wood håper optikere i fremtiden kan være rustet til å ta objektive avgjørelser, fordi det å miste førerkortet er
følelsesmessig opprivende.
– Optikere har en særdeles viktig jobb å
gjøre både ved å informere om og ta avgjørelser når det gjelder eldre menneskers bilkjøring.
Er du interessert i Joanne Woods
forskning? Her er en link til hennes forskningsrapporter:
http://www.hlth.qut.edu.au/opt/about/staff/
staffprofile.jsp?id=200
Forskningsassistent Trent Carberry studerer data i baksetet
Professor Joanne Woods
siste forskningsprosjekt
handler om refleksbruk.
Optikeren 4/2010
29
Tema: Trafikk og syn
Høringsdokument om Europas
veisikkerhetsprogram 2011-2020
Svar fra de optometriske fag- og handelsorganisasjonene
Oversettelse: Inger Lewandowski
De europeiske organisasjonene i optikerbransjen (1) er glade for å få muligheten
til å svare på høringsdokumentet som
omhandler fører- og trafikksikkerhetsopplæring. Vi håper at dokumentet vil resultere i konkrete handlinger for å forbedre trafikksikkerheten i Europa ved at det
bygges inn tiltak som forbedrer ikke bare
kjørekompetanse og –erfaring, men også
fysisk skikkethet til å kjøre, inkludert god
synsskarphet. Synet har både fra et statistisk og et intuitivt perspektiv en enorm
innvirkning på førersikkerheten.
Trafikksikkerhet og synets viktighet
Vi setter pris på initiativet som den europeiske kommisjonen har tatt i forhold
til vei- og førersikkerhet. Mens førersikkerhet er en integrert del av direktiv
2006/126/EC om førerkort, er det fortsatt
rom for bedre implementering av eksisterende lov og videre tiltak for å forbedre
sikkerheten på Europas veier.
I 2001 etablerte kommisjonen et mål
om 50% reduksjon i trafikkulykkene
innen 2010. Stor fremgang har blitt gjort
(20% reduksjon i 2007), men det er behov for videre tiltak for å oppfylle dette
målet. Bare i 2007 døde 43.000 personer i
veitrafikkulykker i Europa, et tall som kan
sammenlignes med at fem mellomstore
passasjerfly krasjer hver uke. Et grovt
anslag sier at biler har drept flere mennesker siden de ble oppfunnet enn alle
krigene som ble ført i samme periode. (2)
De økonomiske kostnadene for ulykker
er også høye. For eksempel anslår ISTATs
forskning at kostnadene for italienske
veitrafikkulykker tilsvarer 2% av deres
bruttonasjonalprodukt.(3)
Høringsdokumentet peker på kompleksiteten i trafikksikkerhetsproblemet
og foreslår gjennomtenkte og effektive
løsninger. Vi berømmer forslagene som er
framsatt og ønsker velkommen anerkjennelsen om at ”personlige og sammensatte faktorer spiller en viktig rolle i trafikantenes oppførsel”. Likevel refererer
30
Optikeren 4/2010
ikke dokumentet til førernes medisinske
tilstand. Det tar heller ikke opp viktigheten av fysisk skikkethet til å kjøre, spesielt
med henblikk på adekvat syn.
- Synet er en parameter som spiller en
avgjørende rolle i trygg kjøring, og
som kan kontrolleres enkelt og billig.
- Synskontroller varierer svært mellom
de forskjellige medlemsstatene, med
et enormt potensiale for bedre
koordinering, harmonisering og
utveksling av beste prasis.
Synets rolle
Utilstrekkelig syn er et hyppig bidrag
til de 1,3 millioner trafikkulykkene som
skjer i Europa hvert år. Intuitivt forstår vi
at synet har stor betydning for kjøring.
Alle bilførere kan skrive under på viktigheten av det å se klart og presist. Faktisk
er 90% av de nødvendige beslutningene
og bevegelsene når vi kjører avhengige av
førerens syn.(4)
Det å kjøre med godt syn er mindre
slitsomt. Hypermetropi kan føre til at
unge ser tilstrekkelig til tross for synsfeilen, men det er en tilstand som ofte fører
til migrene, trøtthet, hodepine og lesevegring. De mindre alvorlige formene av
denne tilstanden avdekkes i midten eller
slutten av 30-årene. Når de korrigeres er
personen mer avslappet. Katarakter, som
forårsaker redusert synsskarphet, blendingsømfintlighet og redusert kontrastsyn, er et signifikant og voksende problem etter hvert som befolkningen eldes.
I USA hvor antallet trafikkulykker er tre
ganger høyere om natten enn om dagen,
kan en del av disse kobles til nattesynproblemer. (5) Førere av motorkjøretøy
som har en fargesynsdefekt (fargeblindhet), bør velge farge på solbrilleglassene
med omhu og ved tilsyn. (6) Dessverre
synes det som om mange førere er likegyldige til eller ignorerer at synet ikke er
godt nok.
Undersøkelser viser ofte til utbredt synsnedsettelse hos mange førere.
Association Nationale de l’Amélioration
de la Vue (ASNAV) avdekket nylig skjulte,
høygradige synsproblemer i Frankrike.
Etter å ha testet 30.000 førere oppdaget
de at 30% ikke var klar over at de hadde
en mindre synsdefekt og at 5% ikke var
klar over at de hadde veldig dårlig syn.
Ved Paris Motor show i 2008, testet
ASNAV 2.000 førere. Av disse ble 20%
anbefalt å oppsøke en oftalmolog, og et
signifikant antall hadde en binokulær
visus lavere enn 0,5, nivået som er satt i
førerkortdirektivet.
I en annen undersøkelse av mer enn
1000 førere, oppdaget Università degla
Studi di Milano at av alle førerne hadde:
• 25% for dårlig nattesyn
• 19% for dårlig visus
• 3% for dårlig binokulært syn
• 2% for dårlig fargesyn
• 2% for dårlig synsfelt
sammenlignet med standardene som
er fastlagt i Italian Road Code. Alt i alt
oppdaget man grovt sagt at en av tre
deltakere hadde en synssvakhet som var
dårligere enn de lovbestemte minimumskravene. Studien identifiserte flere andre
viktige synskriterier for kjøring (sakkadisk mobilitet, synskonsentrasjon, visus
med variable kontraster og kognitive forstyrrelser) og oppdaget enda større andeler av reduksjoner i disse kategoriene. (7)
Åpenbart er det vanskelig å kvantifisere synets nøyaktige betydning i forbindelse med ulykker, da det er en rekke
faktorer som spiller inn. Likevel finnes
det mange nyere studier som viser en klar
korrelasjon mellom dårlig syn og utrygg
kjøring og ulykker.
• ISTAT data (2008) avdekker at det er
en direkte forbindelse mellom
ulykker og synspersepsjon i 59% av
ulykkene. (9)
• Milano-forskningen fant at førere
med lite til moderat simulert katarakt
hadde signifikant nedsatt evne til å
oppfatte fare. Likevel fortsetter
mange personer som utvikler
Tema: Trafikk og syn
katarakt i øynene, å kjøre over lengre
tid. 23% av et utvalg australske
pasient som skulle få fjernet sin
katarakt, hadde kjørt ulovlig på
grunn av for dårlig syn. (10)
• Over en 5-års periode har
amerikanske førere med katarakt
hatt 2,5 ganger så høy sjanse for å
være skyld i en ulykke, selv om de
hadde katarakt bare på det ene øyet.
(11)
• Amerikanske førere som ble operert
for katarakt hadde en ulykkesrate
som var 50% lavere enn de som
ganske enkelt fortsatte å kjøre. (12)
• Redusert kontrastsensitivitet som en
følge av katarakt, påvirker
oppfatningen av fare – noe som er
forbundet med ulykkesrisiko. Det
har vist seg at førere i USA som har
vært involvert i bilulykker, har en åtte
ganger så stor sjanse til å ha dårlig
kontrastsensitivitet i sitt dårligste øye
som førere som ikke har hatt ulykker.
(13)
• I Polen gjennomførte politiet i Torun
og Poznan visuskontroller på førere
som var involvert i trafikkulykker.
De konkluderte med at redusert syn
var den nest viktigste faktoren som
årsak for disse ulykkene.
Til tross for alt dette, har nær en av fem
førere over 50 år i Spania og Holland ikke
tatt regelmessige synskontroller. En av to
britiske førere tar ikke regelmessige tester.
Verdien av synstesting
Det å forbedre trafikksikkerheten kan
være et storskalaprosjekt som krever
store pengesummer og felles innsats fra
politikerne. Det å lære opp førere og instruktører krever engasjement over tid,
store offentlige pengesummer og ofte
komplekse, offentlige infrastrukturprogram. Dårlig syn er på den andre siden
en av faktorene som det er billigst og
enklest å korrigere og kontrollere. En
enkel, kvalitetssikret synskontroll foretatt av en oftalmolog eller optiker kan
enkelt og raskt oppdage et hvilket som
helst synsproblem og raskt skape et tryggere kjøremiljø. Opp til 10% av førerne
kan se signifikante bedringer i visus når
synskorreksjonen er justert. (14)
Mange personer utsetter eller kutter ut å besøke øyehelsepersonell når
de merker redusert syn, eller de merker
ikke gradvis reduksjon over tid. Når vi
nå vet hva vi vet om antallet førere som
i dag er på veien uten optimalt syn, ville
synskontroller av førere uten tvil fange
opp mange udiagnostiserte tilfeller som
trenger synskorreksjoner. Klar veiledning
på dette feltet fra kommisjonen ville være
til stor hjelp.
Synsscreening er meget kosteffektivt.
En enkel test hos en øyespesialist koster
rundt 11 Euro i Tyskland (ikke refundert
og altså ingen økte offentlige helsekostnader). Dette er lik omtrent 1 Euro per år
for et førerkort som har 10 års gyldighet,
en ubetydelig kostnad. ASNAV Barometer for synshelse fant at 91% av de franske innbyggerne som ble intervjuet bifalt
jevnlige synskontroller for førere og er
villige til å betale et rimelig honorar for
det.
orslag til førerkortdirektivet:
F
Tvungne synskontroller
Førerkortdirektivet (2006/126/EC) som
ble godkjent i 2006 gir grunnlag for noe
fremgang. Vi vil anmode kommisjonen
om å overvåke medlemsstatenes implementering av forhold rundt skikkethet til
å kjøre slik det står i direktivet og å oppfordre implementering før fristen i 2013.
Direktivet inkluderer noen viktige
begrunnelser for grunnleggende krav til
syn. I henhold til direktivet, vil førerkort
bare kunne utstedes til søkere som tilfredsstiller de medisinske standardene
som er listet opp i vedlegg III.
Blant kravene i vedlegg III er noen
grunnleggende visuskrav inkludert av-
standsvisus (monokulært og binokulært),
synsfelt, og en rød/grønn fargetest. Vedlegget fastslår at alle søkere vil ”gjennomgå en passende undersøkelse” for
å sikre at de har tilstrekkelig visus. Når
”det er grunn til å tvile på at søkerens syn
er tilstrekkelig, skal han undersøkes av
kompetent medisinsk personell. Ved denne undersøkelsen skal det vises spesielle
oppmerksomhet overfor: visus, synsfelt,
dobbeltsyn og progressive øyesykdommer”. Spesielle standarder er listet opp
for de to førerkortkategoriene. (15)
Sikkert må det en avklaring til når det
gjelder meningen i uttrykket ”en passende undersøkelse”, fordi en grunnleggende, uvitenskapelig synstest (for eksempel
foretatt av bilsakkyndig) kan være svært
unøyaktig og urettferdig. Kompetent personell er i stand til å foreta enkle, nøyaktige, standardiserte og validerte tester og
er i stand til å foreta videre undersøkelser
der hvor dette er nødvendig. De kan også
gi råd om synskorreksjon. Slike tester er
allerede et krav i Spania, Italia, Finland,
Sverige, Danmark og Holland.
I dag trenger førere bare å tilfredsstille
synskravene i vedlegg III ved førstegangs
utstedelse av førerkortet. I henhold til artikkel 7 i direktivet skal ”fornyelse av førerkortet, når det går ut, tilfredsstille og
fortsatt være i samsvar med minimumsstandardene til fysisk og mental skikkethet for kjøring slik det står i vedlegg III
for førerkort” i kategoriene C til D1E. Når
det gjelder førere av klassene AM til BE
(dvs biler, motorsykler etc) er det opp til
medlemsstatenes skjønn å innføre standardene som er beskrevet i vedlegg III
ved fornyelse.
Vi tror at kommisjonen har en vital
rolle i å markere fordelene ved å kreve
at synsstandardene i vedlegg III skal tilfredsstilles både ved førerkortutstedelse
og ved fornyelse.
Fornyelse hvert 10. år for kategoriene
AM til BE ville uten tvil fange opp flere
personer som trenger synskorreksjoner
Optikeren 4/2010
31
Tema: Trafikk og syn
enn en 15-års fornyelsesperiode. Faktisk
bør det spesifiseres kortere perioder for
nye førere, for førere med spesielle medisinske tilstander og for førere over 50
år. Forverring av synet er en naturlig prosess som følger kroppens aldring. Øyne, i
enda større grad enn mange andre deler
av kroppen, kan forverres raskt. Gjennomsnittlig har unge personer som får
sitt førerkort første gang, friskere syn enn
den typiske erfarne føreren. Dessverre
blir mange førere værende på veien uten
synskorreksjon selv når synet blir gradvis
dårligere. Rutinesjekker av øynene er derfor en absolutt nødvendig komponent for
å identifisere førere som trenger synskorreksjon og for å forbedre trafikksikkerheten. Faktisk kan de fysiske kravene i vedlegg III være mer relevante og viktige for
mange mennesker ved fornyelse av førerkortet enn ved første gangs utstedelse.
Enkle monokulære synsskarphetstester
utført av trafikkpolitiet i forbindelse med
rutinekontroller sammen med en bot for
ikke-tilstrekkelig syn, vil alarmere alle de
førerne som i henhold til statistikken kjører uten korreksjon.
Konklusjonen er at vi oppfordrer
kommisjonen og den europeiske komiteen for trafikksikkerhet til å godkjenne
verdien av å være fysisk skikket til å kjøre,
og de enkle, raske fordelene som kan
oppnås ved at en øyehelseprofesjonell
sjekker føreres syn mer systematisk i løpet av den tiden en fører har sin lisens. En
obligatorisk bestått/ikke-bestått undersøkelse for alle utført i et hensiktsmessig
faglig miljø er et enkelt tiltak som kan
redusere synsrelaterte ulykker vesentlig
og dermed også tilhørende menneskelige og økonomiske kostnadene ved skader og dødsfall. Synshelse bør inkluderes
i enhver plan som har som mål å redusere det tragiske antallet trafikkskader og
dødsfall i EU.
Referanser:
1) The European Council of Optometry
and Optics (ECOO), The European
Federation of the Contact Lens Industry
(EFCLIN), The European Federation
of National Associations and
International Manufactuers of Contact
Lens Products (EUROMCONTACT), The
European representative of the
International Association of Contact
Lens Educators (IACLE) og EUROM
1: represents the national associations
of Spectacle and Frame Manufacturers
2) “The Importance of Precise Sight
Correction for Safe Driving”, Silvio
32
Optikeren 4/2010
Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia
Tavazzi, the Università degli Studi di
Milano, January 2009
3) Ibid
4) “Au Volant, c’est la vie”, ASNAV,
http://www.asnav.org/auvolant.html
5) “Passanger Vehicle Occupant Fatalities
by Day and Night – A Contrast”,
Varghese et al, May 2007
6) Sunglasses, Traffic Signals and Color
Vision Deficiencies, S J Dain, J M
Wood, D A Atchison, School of
Optometry and Vision Science,
University of New South Wales and the
School of Optometry and Institute of
Health and Biomedical Innovation,
Queensland University of Technology,
Australia, April 2009
7) “The Importance fo Precise Sight
Correction for Safe Driving”, Silvio
Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia
Tavazzi, the Università degli Studi di
Milano, January 2009
8) “The Importance fo Precise Sight
Correction for Safe Driving”, Silvio
Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia
Tavazzi, the Università degli Studi di
Milano, January 2009
9) Ibid
10) “Poor eyesight causes bad driving”,
European Council of Optometry and
Optics, 23. January 2009
11) Ibid
12) Ibid
13) Ibid
14) “Driver’s Vision Comes Into Focus”,
http://www.fmo.co.uk/news/article.
asp?id=38
15) I vurderingen av videre forbedringer
til standardene i vedlegg III, vil vi gjøre
oppmerksom på fordelene ved å
vurdere følgende:
Sakkadisk mobilitet, en synsevne som
fører bruker for raskt å skifte mellom
objekter i synsfeltet (dvs hindringer på
venstre og høyre side av veien)
Synskonsentrasjon, evnen til
kontinuerlig å fokusere synet og
oppmerksomheten i senter av
synsfeltet
Synsskarphet med variabel kontrast,
evnen til å skille mellom objekter og
hindringer når kontrasten er redusert
(dvs tåkete veier)
Kognitive lidelser, eller evnen til
å fokusere oppmerksomheten på flere
synsinntrykk samtidig (indirekte relatert
til synshelse).
Nytt produkt:
Antiblendingslys
Tekst: Inger Lewandowski
Om natten er reseptorene i øynene våre
svært ømfintlige – pupilleåpningen er
utvidet til rundt 8 millimeter og trekker
seg raskt sammen nå den utsettes for
lysstråling. Når vi kjører bil og blendes
fører dette til en forbigående blindhet
på ca 2 sekunder, eller en kjørestrekning
på knapt 14 meter når vi kjører i 50 km/t,
og nær 42 meter i 150 km/t. Det varer fra
noen sekunder til minutter før normal
synstilstand er gjenopprettet etter blendingen. Når lyskilder plutselig opptrer
vekselvis med mørkhet forstørrer og forminsker pupillen seg stadig.
Nå har det kommet et antiblendingslys (ABL) på markedet. Dette er en slags
lysplate som kan festes på solskjermen i
bilen, og som er koblet til strøm over sigarettenneren i bilen. Denne sørger for at
førerens pupiller bare blir litt mindre når
man blendes av gatelys, reflekterende lys
i vann på veien eller lys fra møtende biler.
Dette fører til at øynene og hjernen avlastes og at man unngår konsentrasjonsvansker og trøtthet, heter det i informasjonen
fra leverandøren.
Det som skjer er at to sensorer som
peker framover og en som peker bakover,
oppdager ytre blendingskilder betydelig
tidligere og innstiller øynene harmonisk
på blendingen (lyset på ABLen blir tydelig lysere). ABLens lys som er blålig og
som lyser hele tiden, sørger for at førerens øyne kan reagere vesentlig raskere
på vekslende lysforhold. Lyset kan innstilles individuelt for den enkelte bilfører.
Ifølge en studie skal antiblendingslyset (ABL) minst kunne redusere reaksjonstiden med 50% avhengig av alder og
synsevne. Dette betyr at den dynamiske
reaksjonstiden ved blending og innebygget ABL kan være minst tre ganger så
rask som uten ABL.
Kilder: Optikum og www.antiblendlicht.com
Tema: Trafikk og syn
Trafikk og syn – kliniske retningslinjer
Optikere fikk i 1992 rett til å attestere på
synsdelen av helseerklæringen ved søknad om førerkort. I forbindelse med den
nye Helsepersonelloven fikk optikere fra
2001 plikt til å melde fra om tilstander
der kravene til syn i den aktuelle førerkortklasse ikke lenger oppfylles.
1 Råd
I tillegg til den generelle anamnesen
ved rutineundersøkelse, bør anamnesen
vektlegge ekstra informasjon som;
• Om vedkommende har førerkort,
kjører han bil/motorkjøretøy, hvilken
klasse, yrkessjåfør
• Om han selv oppfatter at han har
synsproblem og om det har vært
forandring siste tiden
• Har pasienten synsforstyrrelser,
dobbeltsyn, svimmelhet eller forelig ger det andre tilstander som kan ha
innvirkning på kjøreadferden?
• Bruk av medisiner og deres eventuel le effekt på kjøreferdigheten er et
forhold mellom pasient og lege.
Dersom optiker skulle få mistanke
om at pasientens bruk av medisiner
eller narkotiske stoffer er av en slik
art at det kan føre til alvorlig skade
på person eller eiendom, skal politiet
varsles.
• Blendingsplager, mørkesyn
• Hvilke optisk korrigering brukes,
briller eller kontaktlinser ved kjøring.
Monovision er ikke lov ved klasse
C/D
Det bør under anamnesen vurderes om
pasienten virker nøktern og
ansvarsbevisst; har en realistisk oppfatning av sine evner som bilfører.
1.1 Tester
• Fri visus, monokulært og binokulært
• Beste habituelle og korrigert visus,
monokulært og binokulært
• Konfrontasjonstest/Synsfelt
• Enkel samsynstest spesielt med
tanke på diplopi
• Vurdering av øyets fremre og bakre
segment
• Generelle optometriske undersøkel ser tilpasset etter behov
1.2 Standardisering av utstyr og
undersøkelsesbetingelser
• Belysning tilpasses oppgaven. Belys ningskravene er satt i NS-EN ISO
•
•
•
8596 (normal rombelysning 500 lux)
Avstand mellom pasient og synsprøvetavle må tilpasses det tavlen er
beregnet for. Projektorene må
monteres forskriftsmessig
Synsprøvetavle – fortrinnsvis anbefales en Snellen synsprøvetavle (EU
godkjent) eller en Log Mar-tavle
En standardisert tavle skal benyttes,
og visus skal oppgis som Snellen
desimal. (Se NS-EN ISO 8596 og
NS-EN ISO 8597 for krav
til utførelse)
1.3 Synsrådgivning
Ved lavgradig styrke, der visuskravet oppfylles ukorrigert, kan det likevel vurderes
å gi fullkorreksjon.
Optikeren skal gi hensiktsmessig veiledning i forhold til valg av innfatning og
brilleglass. Optikeren bør også anbefale
å fornye brilleglassene dersom disse er
slitte og kan gi plager med lysblending
pga riper ol.
Ved bruk av kontaktlinser ved bilkjøring forutsettes det at disse tolereres
godt. Som dokumentasjon på god toleranse ved dispensasjonssøknad til Fylkesmannen, godtas attest fra spesialist i
kontaktlinsetilpasning eller øyelege om
at kontaktlinsene har vært brukt omtrent
daglig i minst et år. Kontaktlinsebrukerne
bør dessuten informeres om mulig tørrhet ved bilkjøring og alltid anbefales å ha
en reservebrille liggende i bilen, forutsatt
at synskravene tilfredsstilles med disse.
1.4 Journalføring
Sørg for at journalen dekker de punktene
som er gjort. Ikke glem å notere hvilke
vurderinger som er gjort og hvilke råd
som er gitt. Journalfør også at melding
er sendt Fylkesmannen dersom dette blir
resultatet. Trenger vedkommende korrigering så konkluder med dette.
1.5 Meldeplikt
Optikeren plikter å oppfordre pasienten
til å innlevere førerkortet eller sertifikatet
dersom det etter en synsundersøkelse
kommer fram at pasienten ikke har tilfredsstillende syn etter førerkortforskriften. I denne forbindelse skal optikeren
opplyse om innholdet i førerkortforskriften. Optikeren skal samtidig sende
melding til Fylkesmannen, jamfør lov om
helsepersonell § 34, om at slik oppfor-
dring er gitt. Denne type melding er unntatt fra taushetsplikten. Førerkortinnehaver skal levere inn førerkortet til politiet.
Dersom synsnedsettelsen antas å
være kortvarig, skal det ikke sendes melding til Fylkesmannen. Hva som er å anse
som kortvarig må vurderes konkret. Selv
en antatt ikke-varig helsemessig tilstand
kan tilsi at vilkåret for å gi opplysninger
kan anses oppfylt. Det kan være en tilstand som varer noen uker.
Det skal merkes med kode 01 i felt
12 på baksiden av førerkortet dersom pasienten plikter å bruke briller eller kontaktlinser ved bilkjøring for å tilfredsstille
synskravene. Hvis pasienten ikke tilfredsstiller synskravet uten korreksjon og det
ikke er avmerket i sertifikatet at han må
bruke briller under kjøring, skal det sendes melding til Fylkesmannen, slik at
førerkortet blir rettet opp. Dersom kode
01 står helt nederst på førerkortet i felt
12 betyr det at korreksjon er nødvendig
i alle klasser. Men om 01 plasseres i felt
12 bak aktuell førerkortklasse gjelder korreksjonskravet kun for denne klassen.
2 Informasjon
Synskrav for førerkort: se Forskrift for førerkort; www.lovdata.no
Skjema som brukes ved utfylling av
helseerklæring: NA0202 eller skjema som
inneholder minst samme opplysninger.
Hele personnummeret skal påføres.
Førerkortattesten skal ikke være eldre enn 6 mnd. Dersom det er grunn til å
anta at helsetilstanden er endret, kan ny
attest kreves etter kortere tid.
Fra fylte 70 år er legeattest obligatorisk for fortsatt bibeholdelse av førerkortet. Intervallet mellom legeundersøkelsen
bestemmes av lege.
3 Kilder
Vegtrafikkloven
Forskrift om førerkort
Helsekrav til førerkort – en veiledning
(www.shdir.no)
http://www.fylkesmannen.no
Lov om helsepersonell
www.lovdata.no
Bruun, S. (2006). ”Optikere og førerkort for
motorkjøretøy”. Optikeren 4/06
Lewandowski, I. (2001). ”Meldeplikt i førerkortsaker”. Optikeren 6/01 s. 4-7
Stensholt, E. B. (2001) ”Førerkortforskrifter og
fylkeslegenes retningslinjer ved
dispensasjonssaker”. Optikeren 6/01 s.19-22.
Optikeren 4/2010
33
Fagartikkel
UV-stråling og øyet
Karen Walsh vurderer UV-indusert okulær patologi,
utfordringene med å sørge for tilstrekkelig beskyttelse
og rollen til UV-blokkerende myke kontaktlinser.
Tekst: Karen Walsh
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Optician 29. mai 2009 og gjengis
med tillatelse. Johnson & Johnson har oversatt artikkelen til norsk.
Multiple choice-spørsmål på side 54.
Konsekvensene av å utsette huden for
ultrafiolett (UV) stråling er godt forstått i
befolkningen generelt, med 95% som assosierer UV-stråling med hudproblemer
og 85% som kjenner til faren for hudmelanom.1 Dette nivået for forståelse er
derimot helt forskjellig når det kommer
til øyet, med kun 7% som assosierer UVstråling med øyeproblemer.1
Det har blitt sagt at ved siden av
huden, er øyet det organet som er mest
følsomt for sollys-indusert skade.2 I lys
av dette kan det argumenteres for at optikerindustrien og optikere har en forpliktelse, eller i det minste, en mulighet,
til å opplyse allmennheten bredere om
fareneved okulær eksponering for UV,
og hvordan man best kan oppnå beskyttelse. Denne artikkelen oppsummerer
vår forståelse av interaksjonen mellom
UV-stråling og okulært vev, diskuterer
utfordringene med å oppnå tilstrekkelig beskyttelse, og vurderer til slutt rollen
til UV-blokkerende myke kontaktlinser i
okulær beskyttelse.
Hva er UV-stråling?
Det er viktig å begynne med en klar forståelse av hva UV-stråling er. Dette kan
bli mer tydelig demonstrert, ved å definere hva det ikke er: UV-stråling er ikke lyd;
det er ikke en del av det synlige lysspekteret. Det er nær den blå enden av den
synlige delen av det elektromagnetiske
spekteret. Bølgelengder fra 400-100 nm
er innenfor UV-spektret (Figur 1), som
videre er kategorisert som: UVA 400-315
nm, UVB 315-280 nm, UVC 280-200 nm
og UV-vakuum 200-100 nm.3 Solen er en
naturlig kilde til ultrafiolett energi. De
kortere og mer skadelige bølgelengdene
i UVC og UV-vakuum blokkeres fra å nå
jorden av ozon i stratosfæren.3 Det er
derfor mer relevant å fokusere på effekten av UVA og UVB i denne artikkelen.
34
Optikeren 4/2010
Virkemåte
Når et foton med strålende solenergi, slik
som UV-stråling, absorberes, overføres
energien til molekylet som absorberte
det.4 Virkemåten til UV-strålingen avhenger av bølgelengden. Energi er omvendt
proporsjonal med bølgelengde, derfor
økes energien når bølgelengden synker.
Resultatet er at UV-stråling med kort bølgelengde, har det største potensialet for å
skade organismer. Dette illustreres av det
faktum at UVB på 300 nm er omtrent 600
ganger mer biologisk effektiv til å skade
okulært vev, enn UVA på 325 nm.5 Som
en konsekvens, jo lengre bølgelengde,
desto dypere kan strålingen trenge inn i
levende vev. Omfanget av skaden fra UVstråling avgjøres av bølgelengde, varighet,
intensitet og størrelse på eksponeringen.
Noen effekter av UV er nyttige, slik
som den rollen UV-stråling spiller i dannelsen av vitamin D i huden. Men den
samme bølgelengden med UVA forårsaker også solforbrenninger på huden hos
mennesker.6 Både UVA og UVB kan skade kollagenfibrene og dermed akselerere
hudens aldring. UVA skader ikke DNA
direkte slik som UVB, men kan generere
svært reaktive kjemiske mellomprodukter, slik som hydroksyl og oksygenradikaler, som igjen kan skade DNA. Fordi UVA
ikke forårsaker rødhet i huden (erytem),
kan det ikke måles i testing av solbeskyttelsesfaktor (SPF) i solkremer. Når det
gjelder hudbeskyttelse, er det ingen gode
kliniske målinger for blokkering av UVAstråling, men det er viktig at solkremer
blokkerer både UVA og UVB.
UV-stråling med kortere bølgelengde, betegnet som UVB, forårsaker skade
på molekylært nivå i de grunnleggende
byggesteinene i livet: deoksyribonukleinsyre (DNA).6 DNA absorberer lett UVBstråling. Dette endrer ofte formen på
molekylet gjennom forstyrrelser av hy-
drogenbindinger, dannelsen av proteinDNA-aggregater og fiberbrudd (Figur 2).
Endring i DNA-molekylet betyr ofte at
proteinbyggende enzymer ikke kan ”lese”
DNA-koden på molekylet. Som et resultat kan det dannes forvrengte proteiner,
eller celler kan dø.
Konsekvenser av eksponering
for huden
UV-stråling er en viktig årsak til utvikling
av hudkreft.7 Det er velkjent at en økt
forekomst av maligne hudmelanomer har
blitt tilskrevet alvorlige solforbrenninger
og/eller eksponering for store mengder
sollys i en tidlig alder.8 Vedvarende UVeksponering har også vist seg å være
den fremste disponerende faktoren for
utvikling av plateepitelkarsinom på øyelokket.9 Dessuten er forekomsten av basalcellekreft betydelig høyere på siden av
nesen, sammenlignet med andre deler av
ansiktet som utsettes for direkte sol, med
den buede formen på øyet som danner en
fokuserende effekt og medfører UV ”hot
spots” på siden av nesen.10
Hva kan UV-stråling gjøre med
okulært vev?
Absorpsjonskjennetegn
ved okulært vev
Det har allerede blitt illustrert at UVA og
UVB utøver ulik effekt på biologisk vev,
bestemt av deres respektive bølgelengder. På samme måte er det forskjeller i
absorpsjonskjennetegnene til okulært
vev for UV-stråling. Kornea og øyelinsen
er de viktigste vevene for absorpsjon av
UV-stråling i øyet. Under 300 nm (UV-B)
er det kornea som absorberer mest stråling.; linsen absorberer primært UVA på
mindre enn 370 nm (Figur 3).11 UV-eksponering er implisert som en risikofaktor eller som en årsak til utviklingen av et
stort antall okulære tilstander.12, 13
Fagartikkel
Figur 1:
Lysspektret
Konjunktiva
Konjunktiva kan lett bli skadet av UVstråling, som aktiverer en kompleks serie
av oksidative reaksjoner og tydelige kjeder med celledød.14 Plateepitelcellekarsinom i konjunktiva er mulig og starter
ofte ved limbus.9 En studie viste at okulære melanomer, slik som choroidalt melanom, er åtte til ti ganger vanligere hos
hvite enn hos mørkhudede.15 UV-stråling
anses som en risikofaktor i begge tilfellene ovenfor.
Det er sterke epidemiologiske bevis
som støtter sammenhengen mellom vedvarende UV-eksponering og dannelsen
av pterygium.16, 17 Denne vingeformede
fortykningen av konjunktiva og kornea
ses særlig hos mennesker som bor i solrike klima, og hos de som jobber utendørs
(Figur 4).12, 18, 19 Forekomsten av pterygia
nasalt på konjunktiva er blitt forklart
med perifert lys som fokuseres medialt i
forkammeret under de limbale korneale
stamcellene. Aktivt delte stamceller kan
ha en lavere skadeterskel enn ikke-mitotiske korneale epitelceller.20
Det er funnet en svakere sammenheng mellom UV-stråling og dannelsen
av pinguecula,12, 21 med en høy forekomst
funnet i populasjoner som bor i både solrike og snødekte miljø.22, 23
Kornea
Både kornealt epitel og endotel (som
ikke kan regenereres) er sårbare for UVstråling. Økt UVB-eksponering forårsaker skade på den antioksidantbeskyttende mekanismen, noe som resulterer i
skade på kornea og andre deler av øyet.24
En betydelig mengde UVB absorberes av
korneas stroma, slik at tynning ved keratokonus eller refraktiv kirurgi medfører at
mer UVB når fram til linsen. Det er ennå
ikke kjent om kirurgisk stromal tynning
øker risikoen for katarakt.25
Figur 2:
UV-stråling kan
forstyrre kjemisk
binding med DNA,
og resultere
i fraværende
eller feilplassert
nukleotide
Figur 3:
Intraokulær
filtrering av
UV-stråling av
okulært vev
Figur 4:
Pterygium
(Med tillatelse fra
Rachael Peterson,
University of Waterloo, Canada)
Optikeren 4/2010
35
Fagartikkel
Figur 5:
UV-fluorescensfotografi avslører
tidlig solskade
som ikke sees
med standard foto
(med tillatelse fra
Coroneo)
Figur 6:
Gjennomsnittlig
UV-B-intensitet fra
soloppgang til solnedgang - okulær
UV-eksponering
inntreffer på usannsynlige tidspunkt
(etter Sasaki)
Figur 7:
Perifer lysfokuserende effekt
ens mange av patologiene knyttet til
M
UV-eksponering er kroniske, tar år å utvikle, er fotokeratitt et åpenbart eksempel
på en akutt respons på UV-stråling. Også
kjent som snøblindhet, er denne reversible tilstanden karakterisert ved sterke
smerter, lakrimasjon, blefarospasme og
fotofobi.26 Korneas epitel og Bowmans
lag absorberer omtrent dobbelt så mye
UVB-stråling som de bakre lagene i kornea27 Det er det overfladiske epitelet som
blir irritert ved fotokeratitt. En times eksponering for UV reflektert fra snø, eller
åtte timers eksponering reflektert fra lys
sand midt på dagen, er nok til å forårsake
fotokeratitt.23 Ved nivåer lavere enn dette
36
Optikeren 4/2010
kan det fremdeles være milde symptomer
på okulært ubehag.
Klimatisk dråpekeratopati eller sfæroidal degenerering, er en permanent patologisk endring som er kjennetegnet ved
akkumulering av dråpeformede lesjoner i
overflaten til korneale stroma.11 Vedvarende eksponering for miljøbestemt UVstråling er blitt foreslått som en signifikant faktor i denne utviklingen.16
Fremre kammer
Antioksidanten askorbinsyre (vitamin
C) finnes i høye konsentrasjoner i kammervannet. Denne er i stand til å fjerne
frie radikaler i kammervannet og beskytte
mot UV-indusert DNA-skade i linsen.28
Tilstedeværelsen fungerer som et filter for
både stråling av type UV-A og UV-B, og
det har blitt antydet at den har en beskyttende rolle i patogenesen av katarakt.29
Pasienter med katarakt har redusert nivå
av askorbinsyre i fremre kammer30, og en
betydelig reduksjon i askorbinsyre har
vært observert i kammervannet etter UVeksponering. 31
Krystallinske linse
Over tid vil linsen bli gulfarget og miste
sin gjennomsiktighet, primært på grunn
av ikke-reversible proteinendringer forårsaket av alder, arv og UV-eksponering.32
Eksponering for UV-stråling har vist seg å
føre til utvikling av katarakt i dyremodeller33, og koblingen mellom UV-stråling og
fremveksten av katarakt hos mennesker
er godt dokumentert.34, 35, 36 Verdens helseorganisasjon estimerer at av de 12 til
15 millionene mennesker som årlig blir
blinde fra katarakt, kan opptil 20 prosent
være forårsaket eller forsterket av soleksponering.37
Linsen absorberer både UVA og UVB.
Den eksponeres for tre ganger mer UVA,
men begge typene med stråling er kjente
for å skade linsen via ulike mekanismer.38
Det er rapportert en signifikant positiv
korrelasjon mellom UVB og kortikal katarakt; det er også en positiv assosiasjon
med posterior subkapsulær katarakt.39, 40
Proteinbundne gule kromoforer finnes i det aldrende øyet, de fungerer som
filtre som absorberer UV-stråling. Når de
eksponeres for UVA genererer kromoforene reaktive oksygensubstanser (ROS).41
Det er antatt at økte nivåer av ROS i linsen kan føre til skader på DNA og kryssbinding av proteiner. Daglig eksponering
for UV-stråling og påfølgende introduksjon av ROS resulterer i kataraktdanning.42, 43
Retina
Selv om mengden av UV-stråling som
når retina i det voksne øyet er svært lav,
med beskyttelse fra filtreringsevnen i den
krystallinske linsen (1 prosent UV under
340 nm og 2 prosent mellom 340-360
nm44), har studier knyttet den tidlige utviklingen av aldersrelatert makuladegenerasjon til større tidsbruk utendørs,12, 45,
46, 47
mens noen studier ikke har funnet
noen sammenheng.48 Det er nylig rapportert en signifikant kobling mellom 10års insidens av tidlig aldersrelatert makuladegenerasjon og utvidet eksponering
for sommersol.49
Fagartikkel
Eksponeringfare
Ozonnedbryting
Atmosfærisk ozon gir en nødvendig beskyttende barriere mot stråling fra kortere
bølgelengder. Ikke bare filtrerer det ut de
skadelige UVC og UV-vakuumdelene av
UV-spekteret, det svekker også andelen
UVB som når jorden. Mengden ozon
som finnes i den øvre atmosfæren, som
varierer med sted, årstid og tid på dagen,
bestemmer hvor mye UVB og UVA opptil
330 nm, vi er utsatt for på jordens overflate50 Fortynning av ozonlaget er særlig
relevant når man diskuterer UV-stråling,
og vil resultere i en økning av UVB som
når jorden. Etter forbudet mot utbredt
bruk av klorfluorkarboner (KFK), har det
blitt estimert at ozonnivåene kanskje ikke
er tilbake på opprinnelig nivå før 2050.51
Det er blitt sagt at for de av oss som er
i praksis, ”UV-beskyttelse må anses som
en viktig del av våre kritiske oppgaver”.52
Høyde over havet og breddegrader
Nivået på UV-strålingen påvirkes av
høyde over havet. Siden atmosfæren er
tynnere i høyden, absorberer den mindre
UV-stråling og eksponeringen øker. UVdosene øker med synkende breddegrad,
regioner nær ekvator mottar høyere nivå
av UV-stråling.53
Kumulert effekt
Det er nyttig å forstå når vi er mest eksponert for UV-stråling. For å gjøre dette
er det viktig å forstå noen sentrale punkter. For det første, effekten av UV-stråling
er kumulativ gjennom livet. Mange har
også mer fritid, og velger å tilbringe den
utendørs. Dette, kombinert med det faktum at forventet levealder øker, øker muligheten for eksponering og gir tid for utvikling av induserte vevsforandringer.3, 54
Større pupiller og klarere okulære medier
hos barn gjør dem spesielt sårbare for
UV-stråling, Verdens helseorganisasjon
sier at ”opptil 80 prosent av en persons
levetids eksponering for UV-stråling er
nådd før 18 års-alderen”. Fluorescensfotograferinggjør det mulig å vise eksempler på tidlige solskader på unge øyne
som ikke er synlige med normalt hvitt lys
(figur 5).55 Dette er klart bevis på at UVbeskyttelse fra en ung alder, som opprettholdes gjennom hele livet, er svært viktig.
Eksponeringkilder
For omtrent ti år siden, rettet Voke oppmerksomhet mot den vanlige oppfatningen at den primære risikoen for
UV-stråling kommer fra direkte sollys.44
Figur 8:
Perifer lysfokuserende effekt
– UV-deteksjon ved
nasale limbus (etter
Kwok et al)
Figur 9:
UV-blokkering for
et utvalg kontaktlinser
Eksponering både fra spredte kilder som
UV som passerer gjennom atmosfæren,
og reflekterende kilder som snø, bygninger og vann er kanskje mer viktig. Mengden av spredt eller reflektert UV-stråling
er avhengig av overflatetype, for eksempel reflekterer snø 80 til 94 prosent av
UVB-stråler i forhold til vann som reflekterer 5 til 8 prosent. Ikke bare er denne
typen indirekte eksponering ansvarlig for
50 prosent av UV-strålingen vi mottar,56
men den representerer også en form for
eksponering som kanskje ikke er innlysende for allmennheten. Tilsvarende beskytter ikke de fleste skyene mot UV-stråling, noe som gjør overskyede dager, der
folk ikke tar skritt for å beskytte seg selv,
særlig farlige.44 Forskning har vist at selv
på overskyete dager med høyt skydekke,
er UV-indeksen kun redusert til 0,9 fra
1.0, når intet eller minimalt skydekke er
til stede. Bare regn, tåke og lave skyer
reduserer eksponering for UV-stråling
betydelig.57
Eksponering på usannsynlige
tidspunkt
Det har tidligere blitt anslått at rundt 80
prosent av UV-strålingen når jordoverflaten mellom klokken 10:00 og 14:00, med
nivåer som er særlig høye i sommermånedene.56 Nyere forskning målte okulær
eksponering for UVB gjennom dagen,
og til forskjellige tider på året.58 Denne
japanske studien fant at okulær UV-eksponering er størst tidlig om morgenen
og sent på ettermiddagen for alle årstider
unntatt vinteren. I løpet av våren, sommeren og høsten, var eksponeringen i
disse perioder fra tidlig om morgenen og
sent på ettermiddagen nesten dobbelt så
høy som midt på dagen (figur 6). Konklusjonen som kan trekkes fra dette er
å erkjenne hvor vanskelig det er for allmennheten å vite når de er mest utsatt for
okulær UV-stråling. Det finnes en mulighet til å gi dem opplæring om behovet for konstant UV-beskyttelse når de er
utendørs, både i løpet av dagen og i alle
måneder i året.
Utfordringer med beskyttelse
Formen på orbita og øyenbryn gir noe
anatomisk beskyttelse mot direkte UVstråling, og i sterkt lys blir eksponeringen
ytterligere redusert med skjeling. Det er
vist at reflektert lys fortsatt kan nå orbita,59 og anatomi av okulære adneksa
er slik at det gjør det særlig sårbart for
spredte eller reflekterte UV-kilder, for
eksempel reflektert av tårevæsken.56 Det
har blitt vist eksperimentelt at bruk av
en bredbremmet hatt kan redusere UVstråling i øynene med inntil en faktor på
Optikeren 4/2010
37
Fagartikkel
fire.60 Hyppig bruk av solbriller har vært
forbundet med 40 prosent reduksjon i risikoen for bakre subkapsulær katarakt.39
Råd om bruk av hatter og solbriller
er selvsagt viktig, men det finnes ytterligere to faktorer som må vurderes. For
det første varierer bruken av solbriller i
befolkningen. En undersøkelse antyder
at flertallet av befolkningen ikke bruker
beskyttelse i mer enn 30 prosent av sin
tid utendørs, dessuten bruker nesten en
fjerdedel aldri solbriller.61 For det andre,
forhindrer ikke de fleste solbrillene perifere stråler i å nå øyet.62
Barn er også særlig sårbare mot skader fra UV-stråling, siden de har større
pupiller,63 klarere linser64, 65 og tilbringer
mer tid utendørs, mens bare tre prosent
bruker solbriller regelmessig.66
Perifer lysfokuserende effekt
Det er hevdet at perifere UV-stråler faktisk er de mest skadelige.62 Coroneo presenterte en hypotese tidlig på 1990-tallet
om hvorfor pterygia er mer vanlig på den
nasale siden av konjunktiva.67, 68, 69 Innledende studier viste at kornea fungerer
som en side på en linse, og fokuserer
innfallende lys på temporale kornea, mot
motsatt side av øyet. Nesens anatomi
hindrer at denne effekten oppstår i motsatt retning, dvs. at innfallende lys mot
nasale limbus har ikke en perifer vinkel
somtillater en fokuserende effekt mot
temporale limbus. Mengden av limbal
fokusering bestemmes delvis av korneas
form og forkammerdybde, og forklarer
kanskje hvorfor enkelte individer i spesielle miljøer påvirkes.70
Det er beregnet at, via den perifere
lysfokuserende effekten (PLF), er maksimal lysintensitet på nasale limbus ca. 20
ganger høyere enn intensiteten av innfallende lys.69 Videre er lys også konsentrert som følge av den samme mekanismen, på nasalsiden av den krystallinske
linsen, med en maksimal intensitet som
er mellom 3,7 og 4,8 ganger høyere enn
normalt innfallende lys.71 Det er antatt at
PLF er en faktor i utviklingen av kortikal
katarakt, og dette støttes av det faktum at
de fleste vanligvis oppstår i nedre nasale
kvadrant.45
Beskyttelse av øynene
fra PLF-effekten
PLF har vist seg å forekomme over et
spekter av innfallsvinkler, inkludert svært
skråstilte baner som kommer fra bak
øyets frontalplan.72 Mens gode solbriller blokkerer nesten all UV-stråling som
38
Optikeren 4/2010
kommer inn gjennom linsen,62 gir de fleste design utilstrekkelig sidebeskyttelse.73
Faktisk har det vist seg at solbriller som
ikke er ”wrap-around” gir liten eller ingen beskyttelse fra perifert fokusert UVstråling (figur 7).74
UV-blokkerende kontaktlinser
Godt tilpassede myke kontaktlinser dekker hele kornea og limbus. Tilsetting av
UV-blokkerer i en myk linse gir beskyttelse til både dette området og det indre
øyet fra direkte og reflekterte UV-stråler.
Til forskjell fra noen solbriller er de også
effektive til å beskytte mot PLF-effekten.
Dette har blitt demonstrert eksperimentelt hvor tilstedeværelsen av en UV-blokkerende kontaktlinse, etafilcon A, reduserte intensiteten til perifert UV-lys som
ble fokusert på nasale limbus (figur 8).74
Beskyttelsen virket for alle lysets innfallsvinkler, og forfatterne tar opp spørsmålet om risikoen for øyesykdommer som
pterygium og tidlig kortikal katarakt kan
reduseres med UV-blokkerende kontaktlinser. Forskning på den beskyttende
effekten av UV-blokkerende kontaktlinser pågår for tiden. UV-absorberende
silikonhydrogellinsers innvirkning på
forebygging av UV-induserte patologiske
forandringer i kornea, kammervannet og
den krystallinske linsen måles av et team
ved Ohio State University. Matrix-metalloproteinases (MMPer) kan induseres
i kornea ved UV-stråling og er forbundet
med mange patologiske inflammatoriske
kaskader. Nivåene av MMPer og askorbinsyre i forkammeret etter eksponering
for UV-stråling ble målt med og uten
tilstedeværelse av en UV-blokkerende
kontaktlinse. Forfatteren konkluderte at
dette er en av de første studiene som viste
at UV-blokkerende linser kunne beskytte
kornea, kammervann og den krystallinske linse fra UV-induserte patologiske
prosesser.75
Noen myke kontaktlinser gir UVbeskyttelse, men mengde UV som absorberes og sendes fra en linse avhenger
av materiale og design. UV-blokkerende
kontaktlinser må tilfredsstille bestemte
standarder spesifisert av Food and Drug
Administration (FDA), sammen med International Standards organisation (ISO),
basert på absorpsjonsevne ved minimum
tykkelse (ofte –3.00D);76 for eksempel må
Klasse I blokkere minst 90% av UVA og
minst 99% av UVB, og Klasse II må blokkere minst 70% av UVA og 95% av UVB.
ACUVUE kontaktlinser (Johnson &
Johnson Vision Care) er unike ved at
alle tilgjengelige kontaktlinser inneholder UV-blokkering som tilfredsstiller
enten Klasse I eller II standarer (Figur
9). De UV-blokkerende egenskapene
til ACUVUE kontaktlinser er oppnådd
ved kopolymerisering av en benzotriazole UV-absorberende monomer, med
linsemonomer, for eksempel etafilcon
A, under produksjonen. Benzatriazole
absorberer UVA og UV-B stråling og er
kjent for å være spesielt stabil når polymerisert.56 Det er vist at tilføring av en
UV-blokkerer til ACUVUE kontaktlinser
ikke har påvirket deres kliniske resultater
i daglig bruk.77 Galyfilcon A og senofilcon
A linser, begge med klasse I UV-blokkering, var de første til å motta World Council of Optometrys globale segl som aksept
for deres UV-beskyttelse.
En studie som undersøkte UV-dempende egenskaper ved ulike linser, 78
viste at senofilcon A hadde den laveste
UV-transmisjonen av alle testede linser
(8,36 prosent), og tilfredsstilte ANSIstandarden for UV-blokkering.79 Det var
en statistisk signifikant forskjell i UVtransmisjonen til senofilcon A og galyfilcon A sammenliknet med de andre SiHene uten UV-blokkere, som ble testet.
Forfatterne har også beregnet en beskyttelsesfaktor for hver av linsene i undersøkelsen, som er laget for å kvantifisere
UV-beskyttelsen til en kontaktlinse på
tilsvarende måte som en beskyttelsefaktor for solkrem. Senofilcon A ble funnet å
ha bedre UV-beskyttelsesfaktor i forhold
til de andre silikonhydrogelene som ble
testet.
UV-blokkering, til klasse II-standarden, kan også finnes i enkelte andre
hydrogel- og silikon-hydrogellinser (for
eksempel Precision UV fra CIBA Vision
og Avaira, Biomedics 55 Evolution og
Biomedics 1-Day fra CooperVision).
Opplæring i praksis
Når pasientene har fått forklart fordelene
med UV-beskyttelse, er interessen for
UV-blokkerende kontaktlinser stor. Tre
fjerdedeler av kontaktlinsebrukerne kan
tenke seg å betale mer for en kontaktlinse
som har UV-beskyttelse.80 I en fersk studie mente 95 prosent av tenåringsforeldre
og foreldre til barn som snart var tenåringer, at UV-beskyttelse var enten viktig
eller svært viktig når de skulle beslutte
hvilke kontaktlinser barna dere skulle
bruke.81 Pasientlitteratur om UV-beskyttelse av øyet kan plasseres i resepsjonsområdet. Under historie og symptomer,
inkluder spørsmål om livsstil og medisi-
Fagartikkel
ner for å identifisere høyrisikopasienter.
Når man diskuterer tiltak etter undersøkelsen, inkluder hvordan pasienten kan
minimere eksponeringen for UV-stråling,
som for eksempel bruk av ”wrap-around”
solbriller når de er utendørs, og fordelene
med UV-blokkerende kontaktlinser.
Mer informasjon om UV-stråling
og potensiell øyeskade, og måter å lære
opp pasienter om dette, er tilgjengelig på
www.jnjvisioncare.com/acuvue-uv-initiative.htm
Konklusjon
Mens dagens kunnskapsnivå er høyt når
det gjelder effektene av UV-stråling på
huden, eksisterer det en enorm mulighet
til å utdanne de 93 prosentene av pasientene som ikke knytter UV-stråling til
øyeproblemer. Øyet eksponeres for både
UVA-og UVB, hvor den sistnevnte, selv
om den er til stede i mindre mengder,
kanskje er farligere på grunn av høyere
energi og evne til å påvirke DNA direkte. Epidemiologiske og eksperimentelle
bevis finnes for at UV-stråling spiller en
rolle for en rekke okulære patologier som
pterygia, fotokeratitt og katarakt.
Effektene av UV-stråling er kumulative over vår levetid, og unge øyne er
spesielt sårbare. Viktigheten av å starte
okulær UV-beskyttelse fra en ung alder
bør vektlegges.
Maksimal eksponering for okulær UV skjer på usannsynlige tidspunkt, og er relativt upåvirket
av skyer, noe som gjør beskyttelse viktig
året rundt. Perifer lysfokuserende effekt
(PLF) er involvert i å danne nasale pterygia og kortikal katarakt. Solbriller uten
tilstrekkelig sidebeskyttelse forhindrer
ikke PLF-effekten. Bruk av klasse I eller
II UV-blokkerende myke linser reduserer eksponeringen ved nasale limbus for
perifert lys. UV-blokkerende linser gir
beskyttelse til kornea, limbus og interne
strukturer i øyet i situasjoner der solbriller ikke er egnet. Kanskje det mest omfattende budskapet til pasientene bør være
å hjelpe dem med bruken av kombinert
beskyttelse: en hatt med bred brem; god
kvalitet ”wrap-around” tettsittende solbriller og, for de som trenger synskorreksjon, UV-blokkerende kontaktlinser.
Om forfatteren
Karen Walsh er optiker og Professional
Affairs Manager i Johnson & Johnson Vision Care. Hun har arbeidet både i uavhengige praksiser og praksiser tilknyttet
en kjede, og avslutter for tiden sin mastergrad i optometri ved City University.
Referanser:
1. Transitions UK. Transitions European
Study. 2008.
2. Roberts J. Ocular phototoxcity.
J Photochem Photobiol B, 2001:
64:136-43.
3. Bergmanson J and Sheldon T.
Ultraviolet radiation revisited. CLAO J,
1997: 23:3:196-204.
4. Young R. The family of sunlight-related
eye diseases. Optom Vis Sci, 1994:
71(2): 125-44
5. Young A. Acute effects of UVR on
human eyes and skin. Prog Biophys
Mol Biol, 2006: 92:80-5.
6. Allan J. Ultraviolet radiation: how it
affects life on earth. September 6,
2001.
7. Heck D et al. Solar ultraviolet radiation
as a trigger of cel signal transduction.
Toxicol Appl Pharmacol, 2004:
195:288-97.
8. Gallagher R, McLean D, and Yang C.
Suntan, sunburn and pigmentation
factors and frequency of acquired
melanotic nevi in children.
Arch Dermatol, 1990: 126:770-6.
9. Taub M. Ocular effects of Ultraviolet
radiation. OT, 2004: 34-8.
10. Birt B, Cowling I, Coyne S, Michael G.
The effect of the eye’s surface
topography on the total irradiance of
ultraviolet radiation on the inner
canthus. J Photochem Photobiol B.
2007; 87(2)27–36
11. Longstretch J et al. Health risks.
J Photochem Photobiol B, 1998:
46:20-39.
12. Taylor H, West S, Munoz B et al. The
long-term effects of visible light on the
eye. Arch Ophthalmol. 1992;110(1):
99–104
13. Wittenberg S. Solar radiation and
the eye: a review of knowledge relevant
to eye care. Am J Optom Physiol Opt.
1986;63(8):676-89
14. Buron N, Micheau O, Cathelin E et al.
Differential mechanisms of conjunctival
cell death induction by ultraviolet
irradiation and benzalkonium chloride.
Inv Ophthalmol Vis Sci. 2006;
47(10):4221-30
15. McLaughlin C et al. Incidence of
noncutaneous melanomas in the US.
Cancer, 2005: 103:1000-7.
16. Taylor H. Aetiology of climatic droplet
keratopathy and pterygium.
Br J Ophthalmol, 1980: 64:154-163.
17. Saw S, Tan D. Pterygium: prevalence,
demography and risk factors.
Ophthalmic Epidemiol. 1999;
6(3):219-28
18. Moran D and Hollows F. Pterygium
and ultraviolet radiation: a positive
correlation. Br J Ophthalmol, 1984:
68:343-6.
19. Khoo J et al. Outdoor work and the risk
of pterygia: a case control study.
Int Ophthalmol, 1998: 22:293-8.
20. Cullen A. Contact lenses and the
ophthalmohelioses. OT, 2005:
June:30-34.
21. Perkins ES. The association between
pinguecula, sunlight and cataract.
Ophthalmic Res. 1985; 17(6):325–30
22. Loeffler K et al. Is age-related macula
degeneration associated with
pingueculae or scleral plaque
formation? Curr Eye Res, 2001:
23:33-7.
23. International Programme on Chemical
Safety. Ultraviolet radiation. 2nd
Edition. E.H.C, 1994.
24. Cejkova J, Stipek S, Crkovska J, Ardan
T, Platenik J, Cejka C, Midelfart A. UV
rays, the prooxidant/antioxidant
imbalance in the cornea and oxidative
eye damage. Physiol Res. 2004;
53:1–10
25. Cohen S. SOS: ultraviolet radiation and
the eye. Rev Cornea Contact Lens.
October 2007:28–33.
26. Bergmanson J. Corneal damage in
photokeratitis – why is it so painful?
Optom Vis Sci, 1990: 67:407-13.
27. Kolozsvari L, Nogradi A, Hopp B et al.
UV absorbance of the human cornea in
the 240- to 400nm range. Invest
Ophthalmol Vis Sci, 2002:
43:2165-2168.
28. Reddy V, Giblin F, Lin L et al. The effect
of aqueous humor ascorbate on
ultraviolet-B induced DNA damage in
lens epithelium. Invest Ophthalmol Vis
Sci, 1998: 39:344-50.
29. de Berardinis E, Tieri O, Polzella A et
al. The chemical composition of the
human aqueous humour in normal
and pathological conditions. Exp Eye
Res, 1965: 4:179-186.
30. Rose R and Bode A. Ocular ascorbate
transport and metabolism. Comp
Biochem Physiol, 1991: 100:273-85.
31. Tessem M, Bathen T, Cejkova J et al.
Effect of UV-A and UV-B irradiation on
the metabolic profile of aquoes humor
in rabbits analysed by 1H NMR
spectroscopy. Invest Ophthalmol Vis
Sci, 2005: 46:776-81.
32. Robman L, Taylor H. External factors in
the development of the cataract. Eye.
2005; 19(10):1074-82
33. Bergbauer K, Kuck J, Su K et al.
Use of an UV-blocking contact lens in
evaluation of UV-induced damage to
the guinea pig lens. ICLC, 1991:
18:182-7.
34. Hollows F, and D Moran. Cataract - the
ultraviolet risk factor. Lancet, 1981:
December: 1249-51.
35. Taylor H, West S, Rosenthal F et al.
Effect of ultraviolet radiation on
cataract formation. New Eng J Med,
1988: 319:1429-33.
36. Taylor L, Andrew Aquilina J, Jamie
J, Truscott R. UV filter instability:
consequences for the human lens. Exp
Eye Res. 2002; 75(2):165-75
37. Lucas R, McMichael T, Smith W and
Armstrong B. Solar ultraviolet radiation:
Global burden of disease from solar
ultraviolet radiation. World Health
Organization, 2006.
38. Parker N et al. Protein-bound
kynurenine is a photosensitiser of
oxidative damage.
Optikeren 4/2010
39
Fagartikkel
Free Radical Biology & Medicine,
2004: 37:1479-89.
39. Delcourt C et al. Light exposure and
the risk of corticol, nuclear and
posterior subcapsular cataracts: the
Pathologies Oculaires Liees a l’Age
(POLA) study. Arch Ophthalmol, 2000:
118:385-92.
40. West S, Longstretch J, Munoz E et al.
Model of risk of cortical cataract in the
US population with exposure to
increased ultraviolet radiation due to
statospheric ozone depletion. Am J
Epidemiol, 2005: 162:1080-88.
41. Truscott R. Human cataract: the
mechanism responsible; light and
butterfly eyes. Int J Biochem Cell Biol,
2003: 35:38-44.
42. Andley U, Lewis R, Reddan J et al.
Action Spectrum for cytoxicity in the
UVA and UVB wavelength region in
cultured lens epithelial cells. Invest
Ophthalmol Vis Sci, 1994: 35:367.
43. Kleinmann M, Wang R, and Spector A.
Ultraviolet light induced DNA damage
and repair in bovine lens epithelial cells.
Curr Eye Res, 1990: 240:35-45.
44. Voke J. Radiation effects on the eye.
Part 3b - Ocular effects of ultraviolet
radiation. OT, 1999: July:37-40.
45. Cruickshanks K, Klein R and Klein B.
Sunlight and age-related macular
degeneration. The Beaver Dam eye
study. Arch Ophthalmol, 1993:
111:524-8.
46. Bialek-Szymanska A, Misiuk-Hojlo M,
Witkowska D. Risk factor evaluation
in age-related macular degeneration.
Klin Oczna. 2007; 109(4–6):127–30
47. Taylor H, Munoz B, West S et al. Visible
light and risk of age-related macular
degeneration. Trans Am Ophthalmol
Soc. 1990;88:163–73
48. Delcourt C et al. Light exposure
and the risk of age-related macula
degeneration: the Pathologies Oculaires
Liees a l’Age (POLA) study.
Arch Ophthalmol, 2001: 119:1463-8.
49. Tommy S et al. Sunlight and the 10-year
incidence of age-related maculopathy:
the Beaver Dam Eye Study. Arch
Ophthalmol, 2004: 122:750-7.
50. Charman W. Ocular hazards arising
from the depletion of the natural
astmospheric ozone layer; a review.
Ophthamol Physiol Opt, 1994:
10:333-41.
51. Clarkson D. UV and the eye - the future
unfolds. Optician, 2002: 221(5785):
22-6.
52. Cohen S, Bergmanson J, Newsome J
and Nichols J. Raising the awareness
of the ocular dangers of UV radiation
exposure and the need for protection.
CL Spectrum, 2007:
Nov supplement:1-8.
53. Sasaki H, Kawakami Y, Ono M et al.
Localization of cortical cataract in
subjects of diverse races and
latitude. Invest Ophthalmol Vis Sci.
2003;44(10):4210-4
54. Minino A, Heron M, Murphy S and
Kochanek K. Centers for Disease
40
Optikeren 4/2010
Control and Prevention National Center
for Health Statistics National Vital
Statistics System. Deaths: final data for
2004. Natl Vital Stat Rep, 2007:
55(19):1-119.
55. Ooi J-L et al. Ultraviolet Fluorescence
Photography to Detect Early Sun
Damage in the Eyes of School-Aged
Children. Am J Ophthal, 2006: Feb:
284-98.
56. Meyler J and Schnider C. The role
of UV-blocking soft CLs in ocular
protection. Optician 2002, 223: 5854:
28-32.
57. Vanicek K, Frei T, Litynska Z and
A Schmalwieser. UV-Index for the
Public. 281999.
58. Sasaki H. UV exposure to eyes greater
in morning, late afternoon.
Proc. 111th Ann. Meeting, Japanese
Ophthalmological Soc. Osaka, Japan,
April, 2007.
59. Urbach F. Geographic pathology of
skin cancer. In Urbach F, Ed. The
Biologic effects of ultraviolet radiation.
Oxford: Pergamon, 1969.
60. Rosenthal F, Safran M and Taylor H.
The ocular dose of ultrviolet radiation
from sunlight exposure. Photochem
Photobiol, 1985: 42:163-171.
61. Vistakon, Johnson & Johnson Vision
Care. Vistakon Consumer Research.
Data on file, 2005.
62. Schnider C. UV protection and summer
preparation. Review of Cornea &
Contact Lenses, 2006: April:36-38.
63. Winn B, Whitaker D, Elliott D, Phillips N.
Factors affecting light-adapted pupil
size in normal human subjects. Invest
Ophthalmol Vis Sci. 1994; 35(3):1132-6
64. Weale RA. Age and the transmittance of
the human crystalline lens. J Physiol.
1988; 395:577-87
65. Gaillard E, Zheng L, Merriam J, Dillon
J. Age-related changes in the
absorption characteristics of the
primate lens. Invest Ophthalmol Vis Sci.
2000; 41(6):1454-9
66. Young S, Sands J. Sun and the eye:
prevention and detection of
light-induced disease. Clin Dermatol.
1998; 16(4):477-85
67. Coroneo M. Albedo concentration
in the anterior eye: a phenomenon that
locates some solar diseases.
Ophthalmic Surg., 1990:
Jan:21(1):60-6.
68. Coroneo M, Muller-Stolzenburg N
and Ho A. Peripheral light focussing
by the anterior eye and the
ophthalmohelioses. Ophthalmic Surg.,
1991: Dec;22(12):705-11.
69. Coroneo MT. Pterygium as an early
indicator of ultraviolet insolation:
a hypothesis. Br J Ophthalmol, 1993:
Nov;77(11):734-9.
70. Coroneo MT. Sun, eye, the
ophthalmohelioses and the contact
lens. Eye Health Advisor Newsletter,
Special Edition, Johnson & Johnson
Vision Care, 2006: 1-27.
71. Kwok L, Daszynski D, Kuznetsov V et
al. Peripheral light focussing as a
potential mechanism for phakic
dysphotopsia and lens phototoxicity.
Opthal Physiol Opt, 2004: 24(2):119-29.
72. Maloof A, Ho A, and Coroneo M.
Influence of corneal shape on limbal
light focussing. Invest Ophthalmol Vis
Sci, 1994: 35:2592-2598.
73. Sliney D. Epidemiological studies of
sunlight and cataract: the critical factor
of ultraviolet exposure geometry.
Ophthalmic Epidemiol, 1994:
1:107-119.
74. Kwok L, Kuznetsov V, Ho A and
Coroneo M. Prevention of the adverse
photic effects of peripheral light
focussing using UV-blocking
contact lenses. Invest Ophthal Vis Sci,
2003: 44:4:1501-1507.
75. Chandler H, Nichols J, Reuter K. The
impact of UV-blocking hydrogel
polymers on the prevention of
UV-induced ophthalmic damage.
Optom Vis Sci 2008; E-abstract 80104
76. ISO 8599:1994 Optics and optical
instruments – contact lenses
– Determination of the spectral and
luminous transmittance
77. Hickson-Curran S, Nason R, Becherer
P et al. Clinical evaluation of Acuvue
contact lenses with UV-blocking
characteristics. Optom Vis Sci, 1997:
74:8:632-8.
78. Moore L and Ferreira J. Ultraviolet
transmittance characteristics of daily
disposable and silicone hydrogel
contact lenses. CLAE, 2006: 29(3):
115-22.
79. ANSI/Z80.3. Non-prescription
sunglasses and fashion eyewear
requirements.
80. Brand Health Monitor Report. Johnson
& Johnson Vision Care, Data on File
2006.
81. Walline J, Jones L, Rah M et al.
Contact Lenses in Paediatrics (CLIP)
Study: Chair Time and Ocular Health.
Optom Vis Sci September 2007; 84 (9):
896–902
Multiple choice-spørsmål på side 54.
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
Alliance Optikk informerer
Første del av kurset for arbeidsplassoptometri
ble gjennomført ved HIBU - Kongsberg
fredag 11. og lørdag 12. juni.
Over 40 butikker deltok på kurset.
Siste del av kurset gjennomføres
fredag 5. og lørdag 6. november 2010.
Vi minner om Alliance-messe på
Thon Hotel Oslofjord i Sandvika (tidl. Sheraton)
fra fredag 10. til søndag 12. september
2010.
Invitasjon/påmelding kommer om kort tid.
Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig God Sommer
Storgt. 6, 3. etg. - Postboks 724, 3606 Kongsberg
tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42
e-post: [email protected] - www.allianceoptikk.no
VFAs bistandsarbeid
i Eritrea 2004-2010 er fullført
Vision for all (VFA) har siden 2004 hatt bistandsprosjekt i Eritrea. Målet
med prosjektet er å gi lokalbefolkningen i Eritrea et øyehelsetilbud og
tilgang til synshjelpemidler.
Tekst: Åshild Martinsen
Eritrea er et av verdens fattigste land.
Vision for All (VFA) har hatt årlige arbeidsreiser til Eritrea fra 2004 til i år. De
siste årene har prosjektet blitt finansiert
av Norad.
VFAs samarbeidspartnere i Eritrea er
Helseministeriet, Krigsinvalideforbundet
og øyeavdelingen på sykehuset i hovedstaden Asmara. I forkant av turene har
deltakerne deltatt på dugnader hvor innsamlede briller har blitt vasket, målt opp,
merket og sortert. I løpet av prosjektperioden har VFA blant annet delt ut 6000
innfatninger, og i overkant av 7200 synsundersøkelser har blitt gjennomført.
Utstyr som har blitt sendt til Eritrea av
VFA:
• 4 slipemaskiner
• 3 vannpumper
• 4 pakker med malemner
• 6 pakker slipetape
• 6000 innfatninger
• 2000 styrkeglass
• 2 fokusmålere
• 1 tracer
• 2 foroptere
• 2 prøvebriller
• 1 non-contact tonometer
• 2 autorefraktorer
• 1 varmluftsblåser
•
•
•
•
1 Goldmann tonometer
1 prosjektor
1 håndsliper
10 visustavler
Årets tur
På årets tur deltok fem optikerstudenter
fra Høgskolen i Buskerud, tre optikere, en
tekniker fra InnZ, to assistenter, en tolk
og en reiseleder.
Arbeidsprosjektet startet i hovedstaden
Asmara. Her har Vision For All bygget
opp et verksted for krigsinvalide, som
er utstyrt med slipemaskin og annet optisk utstyr som gjør at de kan hjelpe sine
medlemmer og deres familier med synshjelpemidler. Hit sendes alle innfatningene som VFA har samlet inn. VFA holder dem også med glass da avtaler med
glassleverandør i nærliggende land har
vært vanskelig å gjennomføre.
Teknikeren og en optiker ble igjen på
verkstedet for å installere slipemaskiner
og annet utstyr som ble sendt ned i forkant av turen, og bidro med opplæring i
bruk av utstyret. Resten av gruppen reiste videre til Keren for å jobbe der. I løpet av seks arbeidsdager ble det utført
1252 synsundersøkelser. 750 av disse var
menn, mens de resterende 502 var kvinner. De som trengte det fikk briller, og de
som trengte medisinsk hjelp ble henvist
til øyeavdelingen på sykehuset. I tillegg
ble det slipt briller til de med spesielle
styrkebehov. Det ble også delt ut en hel
del nye solbriller, som norske optikerforretninger hadde bidratt med.
Fornøyd skolejente
Foto: VFA
42
Optikeren 4/2010
Optikerskole
Høsten 2009 ble det startet en optikerskole i hovedstaden for selv å kunne drive
arbeidet videre. VFA har bidratt med optisk utstyr. Skolen har pr i dag 20 elever,
og lærerne er hentet fra India og Malaysia
og lønnes av ICEE, International Center
for Eyecare Education. Planen til VFA videre er å bygge opp en OPD-avdeling på
sykehuset i Asmara. Denne avdelingen
vil også brukes som en universitetsavdeling og drive med opplæring av studenter. Her trengs det mer optisk utstyr til
refraksjonsrommet.
Takk
Vision for All ønsker å takke alle bidragsytere med deltagelse på turer og dugnader, donasjon av penger, optisk utstyr,
briller, innfatninger, solbriller og glass.
Medlemskap
Vision For All trenger nye medlemmer,
meld deg inn, engasjement hjelper.
Person kr. 150,Bedrift kr. 250,Student kr. 100,Send en e-post til [email protected]
med navn, adresse og telefonnummer for
å få tilsendt en giro.
Optometristudent Ida Steinsdottir Ihler får god
hjelp av tolk og assistent Tsige.
Foto: VFA
År
Antall synsundersøkelser
Antall briller utdelt
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
1000 (estimert)
1000 (estimert)
1402
1475
1654
1467
1263(40% K, 60% menn)
1000 briller, 200 solbriller
1000 briller, 200 solbriller
1400 briller, 247 solbriller
963 briller, 205 solbriller
1510 briller, 300 solbriller
1188 briller, 407 solbriller
1062 briller, 1161 solbriller
Optikeren 4/2010
43
Fagkonferanse
Variert program på
European Academys
andre konferanse
København og Danmarks Optikerforening var vertskap for det andre
European Academy of Optometry and Optics (EAOO) 15. og 16. mai
i år. Lanseringen av EAOO foregikk i Lausanne i Sveits i 2009, den
gangen med et 6 timers symposium. Årets Academy gikk over
2 dager og tilbød et bredt spekter av foredrag og workshops rettet
mot utdanning, forskning og øyehelse.
Tekst: Bjørn Westerfjell
Årets Academy åpnet lørdag etter lunsj
med generalforsamling og valg. Etter at
generalforsamlingen var avsluttet, ble
Academy høytidlig åpnet av organisasjonens president Dr. Feike Grit. I forkant av
åpningen var det mulighet for å delta på
Workshops som ble avholdt Teknisk Erhvervsskole Center i Fredriksberg som
huser optometri-utdanningen i København. En kunne her velge mellom 4 forskjellige workshops som ble arrangert i 2
paralleller.
Administrasjon, diagnose,
kommunikasjon og OCT
Den ene workshopen var rettet mot utdanning og tok for seg klinikkadminis-
trering i en utdanningssituasjon. I den
andre diskuterte Trevor Warburton, som
for øvrig hadde 3 innlegg på vår fagkonferanse i Trondheim, forskjellen mellom
screening og diagnose. Helmer Schweizer, ansatt i Ciba Vision og aktiv deltager
i ECOO, fokuserte i workshop 3 på viktigheten av pasientkommunikasjon som
suksessfaktor i optometrisk praksis. Siste
workshop omhandlet OCT og mulig klinisk nytte i optometrisk praksis. Nyeste
generasjon OCT med 3D bilder og funksjoner for fundusfotografering og fremre
segment målinger ble presentert. Undertegnede fikk her selv undersøkt sin suspekte disk med C/D 0,8 men ble beroliget
med at nervefiberlaget fortsatt er intakt!
Myopi – prevalens, parametre
og forebygging
Etter deltagelse på workshops ble vi fraktet med buss tilbake til IDA Conference
Center i sentrum av København for å
overvære åpningen av Academy. Etter
den høytidlige åpningen var Professor
Bernard Gilmartin første ”keynote speaker” med tema myopi - prevalens, parametre og forebygging. Gilmartin er professor
i optometri ved School of Health and Life
Sciences ved Aston University i England.
Han ga en tankevekkende og oversiktlig
fremstilling av temaet som viste at myopiforskning på ingen måte er ny og at
Danmark også har bidratt til denne.
Den danske øyelegen Marius Tscherning (1854 – 1938) ga i 1888 ut ”Studier
over myopiens aetiologi” og professor
Ernst Goldschmidt hadde i 2002 en artikkel kalt ”The mystery of myopia”. Myopi
klassifiseres i forhold til når den debuterer, ”congenital” er medfødt, tidlig myopi
opptrer før 4-5 års alder, juvenil før 9-10
år, ”late” etter 15 år og ”late adult” etter
40 års alder. Man mener i dag å ha funnet
gener som koder for myopi.
Prevalens i vår del av verden ligger på
rundt 22- 25 %, i Afrika og i Sør-Amerika
på 10-15 % og i Østen på 70 % eller mer.
Studier viser at det er en klar sammen-
President i EAOO, Feike Grit, ønsket
velkommen til generalforsamlingen som
ble avholdt i forkant av fagkonferansen.
Foto: EAOO
44
Optikeren 4/2010
Fagkonferanse
heng mellom befolkningstetthet og andel
nærsynte.
Gilmartin diskuterte videre de ulike teorier for myopiutvikling og mulige metoder for å bremse den. Faktorer som kan
ha innvirkning er akselengde, okulært
volum, retinas form, ekvatorial strekk
og dysfunksjon av ciliarlegemet. Hans
gjennomgang endte ved perifer hyperop
defokus som det forskes mye på i dag
og som både kontaktlinseprodusenter
og glassprodusenter utvikler løsninger i
forhold til. Han avsluttet med spørsmålet
om vi står overfor en ny æra i myopikontroll og med følgende råd til barn: lek mer
ute, men forsett å lese. Til studenter: tren
mer (fysisk trening) og til alle, spis sunt.
Forskningsrelaterte tema
Etter kaffepause og tid til posterutstilling, var det satt av tid til korte foredrag
med akademisk og forskningsrelatert
tema. Sten Aalberg fra Danmark referert
en studie som tilbød synstrening til pasienter med ervervet eller traumatisk hjerneskade. Alle som fikk tilbud om synstrening hadde subjektive forbedringer med
synstrening og noen hadde også målbare
forbedringer.
Roger Anderson ved Moorfields Eye
Hospital i London presenterte en studie der ”Vanishing Optotypes” ble brukt
for visustesting både fovealt og perifert.
Mens ”vanishing optotypes” går i ett med
bakgrunnen når grensenivået nås sentralt, skjer ikke det samme når det testes
perifert. Som forklaring på dette gis ”retinal sampling” i periferien.
Holger Dietze og kolleger ved University of Applied Science i Berlin, hadde sammenlignet presisjonen av autorefraktometri, subjektiv refraksjon og
aberrometribasert refraksjon i forhold
til toleranser for brillekorreksjon. Deres
konklusjon er at subjektiv refraksjon fortsatt er førstevalg.
Cornelius A. Verezen fra Nederland
viste flere eksempler der personer med
bilateralt sentralt absolutt skotom fikk
tilpasset prismebriller som lettet opprettelsen av ”preferred retinal locus”PRL og
korrigerte for okulær tortikollis.
Internett som hjelpemiddel
Søndagens foredragsrekke startet med en
gjennomgang av et prosjekt for E-læring
tatt i bruk ved School of Optics and Optometry i Terrassa i Spania. Videre fortalte
Frank Eperjesi fra Ophthalmic Research
Group ved Aston University om en un-
Professor Bernard Gilmartin var første ”keynote speaker” med temaet myopi - prevalens,
parametre og forebygging. Foto: EAOO
dersøkelse om studenters bruk av Google
som et hjelpemiddel ved diagnosesetting
i Optometrisk praksis. Forsøket gikk ut
på at 2 grupper studenter skulle stille riktige diagnoser basert på beskrevne funn
og symptomer. Den ene gruppen skulle
bare søke bare i skolens egen database,
Aston-e-Library, mens den andre gruppen også kunne søke i Google. De som
brukte begge søkemotorer skåret høyere,
og konkusjonen var at Google kan være
et nyttig verktøy for optometristudenter.
Så fulgte to innlegg fra City University
som omhandlet forskjellige aspekter ved
optometristers oppfølging av glaukompasienter. Andre korte foredrag berørte
temaer som kontaktlinsetilpassing til afake barn, ortoptisk synstrening, endringer
i tårefilmen hos keratokonuspasienter
som dryppet med hyaluronsyreholdige
øyedråper, trykkmåling over tynne kontaktlinser og andre interessante temaer.
Barbara Ryan fra Cardiff University UK
ga som ”keynote speaker” nummer 2 et
interessant fordrag om etter- og videreutdanning.
Konferansen presenterte et bredt utvalg av postere fra store deler av Europa
som viste et bredt engasjement for optometrien. Norges Optikerforbund tror
European Academy og Optometry and
Optics vil lykkes med å bli den sentrale
møteplass for Europas optikere i årene
som kommer.
Hva er EAOO?
EAOO er et samarbeid mellom ECOO
og Association of European Universities
and Schools of Optometry (AEUSCO)
og bygger videre på AEUSCOs arbeid.
EAOO har følgende strategiske mål:
• Å utvikle vitenskapelig kjennskap til
optometri og optikk
• Å utvikle og promotere utdanning
og forskning innen fagfeltet
• Å gjøre forskning og praksis innen
fagfeltet tilgjengelig for publikum ved
å arbeide for profesjonell kompetanse
og utøvelse av faget.
Medlemskap i EAOO er åpent for optikere, optometrister, undervisere og andre
med spesiell interesse i faget. Medlemskap koster € 150 pr. år. Det er et klart mål
at EAOO skal bli en sentral møteplass
innen faget, og Norges Optikerforbund
oppfordrer med dette sine medlemmer
om å søke medlemskap også i Academy.
Ved utgangen av 2009 hadde EAOO 250
medlemmer, derav 5 fra Norge. I 2011 er
Praha i Tsjekkia vertskap for konferansen.
Vi sees i Praha neste år!
Optikeren 4/2010
45
Reklamasjonsrett
på briller
Artikkelen er et sammendrag av et foredrag holdt av forfatteren på
fagkonferansen i Trondheim i april måned, og omhandler forhold rundt
begrepene reklamasjon og reparasjon, og hvorfor NOF mener at
reklamasjonsfristen på briller er to år.
Tekst: Inger Lewandowski
Spørsmålet om hvorvidt reklamasjonsretten på briller skal være på to eller fem
år har versert i lengre tid. Forbrukerrådet mener at den skal være fem år, mens
Norges Optikerforbund mener at den
skal være to år. Her er det ingen misforståelser. Partene er enige om at de er uenige. Men ute i optikerforretningene og
blant publikum skjer det nok dessverre at
kommunikasjonen ikke er oppklarende.
La meg ta et eksempel.
Kommunikasjonsproblem
Ved påsketider i år ringte en forbruker
til Norges Optikerforbund med et stort
spørsmål. Han hadde en datter som hadde kjøpt en brille i februar i 2008. Brillen
kostet ca 5000 kroner. I februar/mars i
2010 ødela hun brillen og gikk tilbake til
optiker og ”reklamerte”. Hos optikeren
fikk hun til svar at de dessverre ikke hadde reservedeler og dessuten var det over
to år siden brillen var kjøpt. Spørsmålet
som faren hadde til NOF var: ”Har ikke
optiker plikt til å reparere? Synd at vi var
en måned for sent ute.”
På spørsmål fra meg kunne kunden
bekrefte at datteren slett ikke var ute etter
å få erstattet brillen – den hadde hun selv
ødelagt, så det var ikke noen sak. Men så
var det dette med å reparere og at toårsfristen jo var gått ut.
Til dette er å si at hvis forbrukerens
versjon av historien er rett, var det mange
misforståelser og feil bruk av ord og begreper i denne historien.
va er en reklamasjon
H
og hva er det ikke?
Jeg tror at mange kunder feilaktig bruker
ordet ”reklamasjon” også når de i virkeligheten mener ”reparasjon”. Det var nok
ganske sikkert tilfellet i denne saken. Begrepene blandes og i optikerforretningen
46
Optikeren 4/2010
hører man ordet ”reklamasjon” og svarer
på dette uten å tenke over at kunden
kanskje ikke har ment reklamasjon, men
reparasjon.
En reklamasjon trer i kraft ved en fabrikasjonsfeil eller hvis selger har gitt feil
informasjoner om produktet eller bruksområdet. Reklamasjonsretten gjelder ikke
ved slitasje etter bruk, ved feil bruk og
behandling eller ved hendelige uhell og
lignende. Kun ved reklamasjoner snakker
vi om reklamasjonsfrister.
Første bud blir altså alltid å finne ut av
om det er snakk om en reklamasjon eller
en reparasjon. Optikerforretningen har
ikke plikt til å ha reservedeler slik at man
kan reparere en brille når kunden selv har
ødelagt brillen, uansett om kunden ødela
brillen bare dager etter at den ble levert
ut. (En annen sak er at det vil være god
service.) Ved en reklamasjon derimot må
forretningen erstatte den ødelagte delen
eller eventuelt hele produktet.
Når gjelder reklamasjonsretten?
Reklamasjonsretten gjelder i følgende tilfeller:
- hvis varen har en feil som
var der da varen ble levert ut
(en fabrikasjonsfeil)
- som hovedregel hvis varen har en
funksjonsfeil som viser seg i løpet
av seks måneder etter levering
(en fabrikasjonsfeil)
(Dette er hovedregelen, unntaksvis
kan det være en funksjonsfeil som
viser seg etter lengre tid enn
seks måneder.)
- hvis varen ikke er i samsvar med
avtalen som ble inngått ved salget
eller hvis selgeren har gitt kjøper
feil informasjoner eller har unnlatt
å gi viktige informasjoner
To lover om kjøp og salg
Det eksisterer i Norge to lover om kjøp og
salg. Den eldste, Kjøpsloven av 1.1.1989
gjelder mellom næringsdrivende. Den
nyeste, Forbrukerkjøpsloven av 1.7.2002,
gjelder mellom forbruker og selger ”som
opptrer i næringsvirksomhet”.
Når en optikerforretning kjøper varer
hos en leverandør gjelder Kjøpsloven, og
den sier at reklamasjonsfristen er to år.
Når en kunde kjøper varer i en optikerforretning gjelder Forbrukerkjøpsloven
som opptrer med to absolutte reklamasjonsfrister, 2 år som hovedregel, men
5 år ”dersom tingen ved vanlig bruk er
ment å vare vesentlig lenger”.
Reklamasjonsfrister
I Forbrukerkjøpsloven står det at kunden
må reklamere ”innen rimelig tid” etter at
han/hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det øyeblikket kunden
henter brillen.
Norges Optikerforbund mener at
siste frist for fremsetting av en reklamasjon på briller er to år, mens Forbrukerrådet mener at briller ”er ment å vare
vesentlig lenger” enn to år og at siste frist
er fem år. Der står saken i dag. Noen tror
at Forbrukerrådet er en myndighet som
kan avgjøre. Det er ikke rett. Her snakker
vi om to parter som tolker loven forskjellig. Avgjørelsen om hvem som har rett må
gjøres av domstolene.
I 2007 gikk en sak om hvorvidt reklamasjonsretten på mobiltelefoner skulle
være to eller fem år helt til Høyesterett.
Der ble reklamasjonsfristen satt til fem år.
En av de viktigste grunnene til dette var
at mobilbransjen selv i sine ”mobilvettregler” hadde sagt at mobiltelefoner har
holdbarhet på tre til fire år. I vår bransje
har ingen så vidt jeg kjenner til, verken
sagt eller skrevet noe annet enn to år.
NOFs argumenter for to års frist
Det første argumentet er at hovedregelen i Forbrukerkjøpsloven er to år. ”Reklamasjon må senest skje to år etter at
forbrukeren overtok tingen.”Unntaket fra
regelen er fem år: ”Dersom tingen eller
deler av den ved vanlig bruk er ment å
vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år.”
Dernest er briller i henhold til Lov om
medisinsk utstyr §3 definert som medisinsk utstyr. Paragrafen omhandler hjelpemidler som a) er ment å skulle brukes i
den hensikt å ”forebygge, behandle eller
lindre sykdom” og b) ”lindre eller kompensere for skade eller uførhet”. Denne
loven inkorporerer EUs direktiv og de europeiske normene, og det finnes en egen
EU-norm for brilleinnfatninger. Denne
setter krav til simulert toårig testing for
nikkellekkasje mot normal svette og
bruk. Med en femårig reklamasjonsfrist
vil optikerforretningene komme opp i et
problem hvis brillene lekker nikkel etter
de to årene som er produksjonskravet.
Hvem skal etter da erstatte skader på
personen?
Et siste argument er at reklamasjonsfristen på briller er to år i alle andre europeiske land, visstnok med ett unntak
(muligens Sveits).
En sak i Forbrukertvistutvalget
Det har vært noen få saker oppe til behandling i Forbrukerrådet, hvor striden
har stått mellom to eller fem års reklamasjonstid. Kun en av dem har kommet til
Forbrukertvistutvalget (FTU). I FTU sitter
tre advokater som fatter sin avgjørelse på
bakgrunn av momenter som er fremlagt
fra begge parter i saken. Avgjørelser i FTU
har ikke presedens, det vil si at de kun
har betydning for den saken som er oppe
og er ikke retningsgivende for saker som
kommer senere. FTU er ingen domstol.
Saken som NOF førte for ett av sine
medlemmer gjaldt en stang som var
brukket på en titanbrille. Her ble ingen
av NOFs argumenter tatt til følge, og FTU
valgte å ikke kommentere eller ta hensyn
til momentet om at briller er en medisinsk
enhet og at de testes mot nikkellekkasje i
to år. FTU uttalte at briller ”etter utvalget
syn er ment å vare vesentlig lenger enn to
år, derfor fem års frist”, men begrunnet
ikke sitt standpunkt.
NOF mener at det er viktig å få flere
saker opp i FTU, og har nå en ny sak på
gang. Også denne gangen gjelder det en
titanbrille, hvor fronten har brukket. I
dette tilfellet er det blitt levert ut bruksanvisning med opplysning om at reklamasjonsfristen er to år. Vi venter i spenning
på at denne saken skal komme til FTU og
vil informere leserne om avgjørelsen.
Hva er en garanti?
Noen blander begrepene reklamasjon og
garanti. Mens en reklamasjon er fastsatt
i lov, kan en garanti gis av en selger på
en vare eller deler av en vare ut over reklamasjonsfristen. En produsent eller selger kan eksempelvis gi en garanti på ett
år lenger enn reklamasjonsfristen. Dette
betyr at varen (eller deler av denne) kan
reklameres overfor produsent/selger i
inntil tre år.
Foto: Torstein Lorenz,
ScandinavianStockPhoto
len blir skadet fordi kunden ikke har behandlet og rengjort brillen på riktig måte.
Norges Optikerforbund har utarbeidet
et forslag til bruksanvisning som stod på
trykk i Optikeren nummer 7 side 16, og
som kan finnes på NOFs medlemssider.
Forslaget ble i november i fjor sendt ut på
epost til alle medlemmene.
Tenk deg om når kunden klager
For å unngå misforståelser når kunder
kommer inn med en ødelagt brille, still
deg følgende spørsmål:
-Gjelder problemet noe som kan synes
som en fabrikasjonsfeil eller at forretningen har gitt feil informasjoner om brillen?
I så fall kan det være en reklamasjon, hvis
kunden har reklamert innen rimelig tid
og den endelige toårsfristen er overholdt.
-Eller skyldes problemet feil bruk og behandling, slitasje etter bruk eller hendelige uhell? I så fall er det ingen reklamasjon, men eventuelt en reparasjon.
Tenk over at kunden kanskje bruker
uttrykket ”reklamasjon” mens han i virkeligheten mener ”reparasjon”. Vær selv
bevisst hvilke ord du bruker når du snakker med kunden.
Husk bruksanvisning!!
I henhold til Forbrukerkjøpslovens §16 d)
har tingen en mangel dersom ”nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring ikke
følger med tingen”. Dette betyr at kunden kan få rett til reklamasjon hvis brilOptikeren 4/2010
47
World Council of Optometry
Stipendprogram
Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski
World Council of Optometry (WCO) er
optikerprofesjonenes og deres institusjoners egen verdensorganisasjon. WCO har
flere enn 85 medlemsorganisasjoner fra
48 land fordelt over seks verdensregioner.
WCO er den første og eneste organisasjonen som har offisielle relasjoner med
Verdens Helseorganisasjon (WHO) og
som har medlemskap på høyeste nivå i
International Agency for the Prevention
of Blindness.
WCOs oppgave er – å skaffe tilveie,
styrke og utvikle øye- og synshelsen verden over gjennom utdanning, humanitært arbeid og politisk utvikling.
WCOs sekretariat er basert i College
of Optometrists kontorer i London og i
perioden 2009-2011 er professor George
Woo fra Hong Kong Polytechnic University organisasjonens president.
2.
Teknisk støtte til WCO-definerte
prosjekter (maksimum $5000/€3300
per år i opp til 2 år)
Støtte gis til WCO-definerte
prosjekter etter anbefaling av WCOs
styre og deres komiteer for
Education, Public Health and
Legislation, Regulation and
Standards. Informasjoner om
WCO-definerte prosjekter listes
på WCOs webside
www.worldoptometry.org
3.
Ad hoc søknader
(maksimum $3000/€2000)
Støtte gis til prosjekter, reiser eller
initiativer som ikke faller inn under
stipendkategoriene 1 eller 2 over,
men som kan fremvise en direkte
relevans til WCOs formål.
Stipendprogram
The World Optometry Foundation støtter
WCOs fellowship, som har som formål å
støtte utviklingen av øye- og synshelse
verden over ved å gi finansiell assistanse
til optometrister i de følgende tre kategorier:
1. Reisestipend
2. Teknisk støtte til WCO-prosjekter
3. Ad hoc søknader (som ikke
tilfredsstiller kriteriene for
reisestipend eller prosjektstipend)
Søknadskriterier
1. Søker må være optiker/optometrist
eller optometristudent
2. Søkere må være medlem av en
WCO-medlemsorganisasjon
(hvis det eksisterer en slik)
3. Det må skrives kun en
stipendsøknad av gangen
4. Søkere som ikke tidligere har fått
WCO-stipend vil bli foretrukket
5. Søknaden må synliggjøre hvordan
den foreslåtte finansieringen skal
bidra til utviklingen av øye- og
synshelse lokalt og på verdensbasis
gjennom enten
a) utdanning og/eller
b) humanitært arbeid og/eller
c) politisk utvikling
6. Søkere må fortelle hvor man ellers
har søkt om støtte
7. For kategoriene 1 (reisestipend) og
3 (ad hoc-søknader) vil søkere fra
utviklingsland og land med
middels inntekt og søknader som
gjelder utviklingsland eller land
med middels inntekt bli foretrukket.
Stipendtyper og søknadskriterier
1. Reisestipend (maksimum US$3000/€2000)
Eksempler på slike stipender er:
Stipend for deltakelse på en utdanningskonferanse eller lignende med fokus på
optometri/øye- og synshelse.
Reise for å besøke optometri/øye- og
synsinstitusjoner for utveksling av ekspertise og god praksis.
Søkere fra utviklingsland og fra land med
middels inntekt (i henhold til Verdensbankens klassifisering) og søknader om å
reise til utviklingsland og land med middels inntekt vil bli foretrukket.
48
Optikeren 4/2010
Søknadsprosess
1. Stipendutlysning skjer to ganger
i året.
2. Alle søknader må skrives på eget
søknadsskjema og tilleggsinforma sjon kan fås av stipendkomiteen eller
WCOs sekretariat.
3. WCOs sekretariat sender bekreftelse
på at søknadsskjemaet er mottatt.
4. WCOs stipendkomité vurderer
søknadene, og søkerne vil bli
informert om endelig avgjørelse
innen tre måneder etter søknads-
fristen.
5. Vurdering av for sent innkomne
søknader gjøres av stipendkomiteen.
6. WCOs stipendkomité behandler
søknadene og informerer WCOs
styre om sin avgjørelse. Endelig
vedtak fattes av stipendkomiteen.
7. Alle søkere vil få svar på sine
søknader fra WCOs sekretariat.
8. Alle søkere som har fått innvilget
sine søknader vil bli bedt om å sende
en skriftlig rapport til WCO om hva
de har oppnådd gjennom sitt
stipend. De blir også bedt om å
oppgi at støtte er mottatt fra WCO/
WOF i alle artikler og annen
informasjon som angår reisen eller
prosjektet.
9. Reisestipendkategorien vil dekke
bare jernbane- eller flybillett på
økonomiklasse. Alle krav må sendes
på WCO-skjemaet med vedlagte
kvitteringer innen seks uker etter
avsluttet oppdrag.
10. Alle søknader sendes til World
Council of Optometrys (WCO)
sekretariat,
World Council of Optometry
42 Craven Street
WC2N 5NG London
United Kingdom
[email protected]
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Tydelig
Klart
Syn
På alle avstander*
BEGYNNENDE PRESBYOPI
LAV ADD ≤ +1.00D
ETABLERTE PRESBYOPER
MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D
 Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
 Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse
kunder med en begynnende presbyopi og holde dem
til linsebruk lenger.
 86% av AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
DU HAR
VEL PRØVD
DEM?
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX™ AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX™ AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION, data on file, 2008.
CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no
HØY ADD> +2.00D
Nytt fra NOF
Pressemeldinger
våren 2010
Norges Optikerforbund har denne våren
sendt ut en rekke pressemeldinger, som
vi gjengir nedenfor. I tillegg ble artikkelen
på side 25 om at fem prosent av 65-åringene her i landet ser for dårlig til å kjøre
bil, selv om de bruker briller, sendt ut
22. april.
Alle pressemeldingene har fått oppslag i diverse aviser. Flest oppslag har de
to artiklene om forskning på Høgskolen
i Buskerud fått. Blant annet hadde Aftenposten en nesten full dobbeltside om
65-åringene og deres dårlige syn i trafikken. Men også Bergen Arbeiderblad,
Hamar Arbeiderblad, Dagbladet, Glåmdalen, Din Side og Adresseavisen hadde
oppslag rundt dette temaet. Mens noen
bruker pressemeldingen direkte, lager
andre sin egen vri på saken. Like fullt er
det fokus rundt temaet.
Gunnar Horgens forskning rundt
lysmålinger i hjemmene hos 160 eldre
(gjengitt i sin helhet her på siden) har
også fått svært mange oppslag. Allerede
to dager etter at pressemeldingen var
sendt ut kunne det rapporteres om ikke
mindre enn 40 oppslag på Internett. Siden har svært mange papiraviser også
skrevet om denne saken.
Når det gjelder artiklene om priser
som ble utdelt på landsmøtet, har disse
vært gjengitt hovedsakelig i lokalaviser i
prisvinnernes nærhet. Hedersprisen i gull
som gikk til Arne Aarås ble for øvrig også
omtalt i en del fagtidsskrifter rettet mot
hms-arbeid.
Pressemelding fra Newswire
19.05.2010 Dag Øyvind Olsen
Heder til Bergens-optiker
Oslo (NW): Hans Bjørn Bakketeig fra Bergen
hedres av Norges Optikerforbund for sitt arbeid blant svaksynte i Moldova.
Arbeidet til Bakketeig har ført til at
når 2000 barn og svaksynte er blitt undersøkt og har fått synshjelpemidler i
Moldovas hovedstad Chisinau.
For ett år siden ble det etablert et nasjonalt kompetansesenter for svaksynte i
Chisinau, men på grunn av finanskrisen
ble senterets offentlige lønnsmidler inndratt. Da klarte Hans Bjørn Bakketeig å
inspirere et øyelegesenter i Norge til å
betale full lønn for tre ansatte i tre år. På
denne måten ble driften sikret.
50
Optikeren 4/2010
- Dette er en fantastisk suksesshistorie
helt i tråd med hvordan vi i Norges Optikerforbund ønsker å bistå fattige land
med hjelp til selvhjelp. Hans Bjørn Bakketeig har vist et personlig engasjement
som har gitt formidable resultater, sier
styreleder Hans Torvald Haugo i Norges
Optikerforbund.
Han sier det er få mennesker som på
en så uegennyttig måte har gitt av seg
selv og brukt nær all sin fritid til fordel for
øyehelsetjeneste og synsrehabilitering i
en hjelpetrengende nasjon.
- Hans Bjørn er full av ideer om hvordan man best kan hjelpe, og han har stor
evne til også å inspirere og engasjere andre til å hjelpe, sa Haugo, da han delte
ut Samfunnsprisen til Bergens-optikeren
nylig.
Samfunnsprisen utdeles blant annet
til optikere som har bedrevet samfunnsnyttig veldedighet.
Pressemelding fra Newswire
19.05.2010 Dag Øyvind Olsen
Optikerpris til Rigmor Baraas
Oslo (NW): Rigmor Baraas fra Kongsberg er
tildelt Norges Optikerforbunds innovasjonspris.
Hun får prisen for sitt arbeid for Â
starte et skandinavisk fagtidsskrift om
optometri. Tidsskriftet Scandinavian
Journal of Optometry and Visual Science
(SJOVS) presenterer forskning og vitenskapelig arbeid innen optometri i Skandinavia.
- Bladet vil ha stor betydning for fagets anseelse. Det vil inspirere andre optikere til vitenskapelig arbeid og dermed
bidra til å utvikle faget, sier styreleder
Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
Det er ikke enkelt å få godkjent et
fagtidsskrift internasjonalt.
- Rigmor Baraas har lagt ned et betydelig arbeid i å utarbeide retningslinjer
på norsk og engelsk for artikkelforfatterne. På den måten blir fagartikler poenggivende for artikkelforfattere innen
forskning, sier Haugo.
SJOVS ble godkjent som fagtidsskrift
sent i fjor høst.
- Rigmor har vært, og er, en drivkraft
og en uvurderlig nøkkelperson i den viktige innledningsfasen for å stable vårt
vitenskapelige tidsskrift på bena, sier
styreleder Hans Torvald Haugo i Norges
Optikerforbund.
Pressemelding Newswire 19.05.2010
Dag Øyvind Olsen
Årets optiker: Tone Walberg
Oslo (NW): Tone Walberg fra Gjøvik er hedret som årets optiker av Norges Optikerforbund. Optikerpriser gikk også til Bergen,
Kongsberg og Lørenskog.
- Helt siden hun var student har Tone hatt
en uvanlig sterk interesse for optikerfaget. Hun har utmerket seg på mange områder, sier styreleder Hans Torvald Haugo
i Norges Optikerforbund (NOF).
Tone og ektemannen Ola Walberg
driver optikerforretningen Walberg Synsam på Gjøvik, men optikerfaget tar også
svært mye av fritiden til Tone Walberg.
- Hun har videreutdannet seg og gjort
seg bemerket på en rekke områder. Tone
har blant annet jobbet mye med synsforhold i arbeidslivet, såkalt arbeidsplassoptometri. Hun har dessuten spilt en stor
rolle innen rehabilitering av svaksynte,
sier Haugo.
Hun har arbeidet med synsmessig
rehabilitering av slagpasienter og oppfølging av skolebarn.
Tone Walberg har hatt styreverv i både
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon.
- På vegne av pasienter har hun også
ført pasientsaker mot offentlige myndigheter, der pasienter først hadde fått avslag på trygderefusjon, sier Hans Torvald
Haugo.
Når NOF har jobbet med spesialisering, har Tone Walberg vært blant de første til å tilegne seg ny kunnskap.
Pressemelding fra Newswire
23.05.2010 Dag Øyvind Olsen
Optiker-gull til Arne Aarås
Oslo (NW): Norges Optikerforbunds hederstegn i gull er tildelt professor Arne Aarås fra
Lørenskog for hans store innsats for optikerfaget.
Arne Aarås har i en årrekke arbeidet
for å fremme optometritjenesten som en
viktig del av bedriftshelsetjenesten, sier
juryen i sin begrunnelse.
Aarås har jobbet og forsket mye innen
ergonomi og muskel-skjelettsykdommer
både som bedriftslege ved Alcatel-Lucent
på Fornebu og som professor ved optikerutdanningen på Kongsberg.
For dette har han tidligere vunnet priser, sist ved en stor ergonomikonferanse i
Kina for et år siden.
- Han er en betydelig internasjonal
Nytt fra NOF
aktør innen det ergonomifaglige området, og han har holdt utallige foredrag
både i Norge og utlandet, sier styreleder
Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
Aarås har arbeidet for hvordan en
skikkelig arbeidsplasstilpasning må inkludere en fullstendig synsundersøkelse
og eventuelt korreksjon med tilpassede
styrker der det er nødvendig.
Gjennom sitt arbeid ved Avdelig for
optometri og synsvitenskap p Høgskolen i Buskerud har han vært med å bygge
opp et eget synsergonomisk laboratorium.
- Han er også en brobygger mellom
ulike fagmiljøer, sier Hans Torvald Haugo.
Norges Optikerforbunds hederstegn i
gull tildeles for særlig utvist interesse og
aktivitet til fremme av faget. Prisen deles
ikke ut hvert år.
Pressemelding fra Newswire
01.06.2010 Dag Øyvind Olsen
Sjekker lyset hos eldre
Oslo (NW): Sviktende syn og dårlig belysning i hjemmet er en farlig kombinasjon. For
første gang kartlegges lysforholdene hjemme
hos norske 75-åringer.
Hver femte pensjonist i Norge ser
så dårlig at de har vanskelig for å utføre
dagligdagse gjøremål. Svekket syn fører
til mange fallulykker og kostbare bruddskader, ifølge Norges Blindeforbund.
Kvinner over 80 år utgjør rundt halvparten av de 800 nordmennene som dør i
fallulykker hvert år. Årsaken til ulykkene
er ofte dårlig balanse, sviktende syn og
dårlig belysning.
Hjemmeulykker
Gunnar Horgen har forsket innen området syn og belysning i mange år. Tidligere
har han jobbet mest med synsforhold og
belysning på kontorarbeidsplasser, men
sier det antakelig er vel så viktig å se på
forholdene i hjemmet.
- Riktig belysning er viktig enten man
er på jobb eller hjemme. For mye lys kan
være like ille som for lite lys. Feil belysning på jobb kan gi hodepine og andre
helseplager, som muskelspenninger. Tilsvarende kan det i hjemmet føre til mistrivsel og i verste fall kan det være medvirkende til ulykker.
Ved å unngå mange av disse hjemmeulykkene vil man kunne spare helsevesenet for store utgifter, ettersom eldre bor
stadig lenger hjemme.
Sjekk synet
- Riktig belysning er en viktig faktor for å
unngå ulykker. Men det har også veldig
mye å si for trivselen hjemme, når vi vet
at 80 prosent av sanseinntrykkene våre
kommer fra synet, sier Horgen.
Synet endrer seg for de fleste fra
40-årsalderen, og aldersrelaterte øyesykdommer begynner å dukke opp når vi når
pensjonsalder.
- Det er viktig å sjekke synet regelmessig, og ha riktig belysning i hjemmet,
mest av alt fordi man skal kunne se best
mulig lengst mulig, sier generalsekretær
Tone Garaas-Maurdalen i Norges Optikerforbund.
Juridisk rådgivning
Advokat Trygve Nodeland gir i henhold
til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon
til våre medlemmer. Benytt e-post [email protected] eller telefon 22 34 61 00 /
920 42 955.
NOFs sekretariat
Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15
og 15.00 mandag – fredag
Direkte kontakt kan nås på telefon
eller mail:
Tone telefon: 23 35 54 55
e-post: [email protected]
Pelle telefon: 23 35 54 56
e-post: [email protected]
Berit telefon: 23 35 54 51
e-post: [email protected]
Bjørn telefon: 23 35 54 57
e-post: [email protected]
Inger telefon: 23 35 54 54
e-post: [email protected]
NOFs styreledelse
Leder Hans Torvald Haugo og nestleder
Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser:
[email protected] og
[email protected]
For første gang kartlegges lysforholdene
hjemme hos norske 75-åringer.
Foto: Knud Nielsen, ScandinavianStockPhoto
Økende problem
- I vinter har vi i samarbeid med forebyggende helseteam i Drammen kommune
foretatt lysmålinger hjemme hos cirka
160 eldre. Vi har målt lysforholdene i en
rekke rom og samtidig tatt enkle synsprøver av 75-åringene, sier professor Gunnar
Horgen ved Avdeling for optometri og
synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud.
Sammen med førsteamanuensis
Grethe Eilertsen fra samme høyskole leder Horgen et nytt forskningsprosjekt om
lys og helse. Alle friske hjemmeboende
75-åringer i Drammen har fått tilbud om
besøk av undersøkelsesteamet.
I neste fase av prosjektet skal det
foretas nye oppmålinger, og deltakerne
skal svare på spørsmål om lys og trivsel.
Optikeren 4/2010
51
Litt om mangt
Klart syn for
politikerne
Robot kan holde
orden på brillene dine
Akutt helsetjeneste
roses i England
DOZ (Deutsche Optikerzeitung) forteller
i nummer 4, 2010 at optikerne i Hannover i februar i år gjennomførte en synstestaksjon blant bystyremedlemmene i
Niedersachsen. Her kunne både medlemmene og deres medarbeidere få en
gratis synskontroll og få råd fra optikerne
som deltok.
Tidsskriftet røper ikke hvordan det
stod til med politikernes syn, men kan
berette at optikerne var godt fornøyd
med å kunne fortelle politikerne om synets betydning, blant annet i trafikken.
Kilde: DOZ 04-2010
I Japan har de ikke nok unge til å ta seg
av de gamle. De satser derfor på teknologiske løsninger, skriver dagensit.no, som
forteller at også i Norge vil andelen yrkesaktive personer bli redusert og antall
personer over 65 år bli fordoblet etter år
2040. Trøsten er da at japanske forskere
allerede har jobbet med robotløsninger i
over fire år.
Et av spørsmålene som de japanske
forskerne stiller seg er hvordan teknologi
kan redusere utgifter til helse og samtidig gi selvstendighet og muligheter til
gamle. Mamoru er en nyutviklet robot
som gjennom et vidvinkelkamera og bildegjenkjenning husker hvor bestemor la
brillene sine og kan minne bestefar på å
ta medisinen sin. Han (hun?) kan også
varsle legen hvis pasienten ikke tar medisinen sin. Andre roboter kan dekke
bordet, sette i oppvaskmaskinen og vaske
klær ved hjelp av et kamera og en sensor.
Det estimeres at roboter i Japan vil kunne
skape arbeidskraft tilsvarende 3,5 millioner mennesker. Kilde: dagensit.no
En ny helsetjeneste som tilbys av vanlige
optikere i samarbeid med det offentlige
helsevesenet i Somerset i England får
mye ros fordi den sannsynligvis reddet
livet til en lokal pensjonist.
The Acute Community Eyecare Service (den akutte kommune-øyehelseservicen), ACES, tilbyr gratis tjenester ved
registrerte optikerpraksiser i Somerset for
pasienter som nettopp har hatt øyeproblemer som redusert syn, lysglimt eller
flytere, dobbeltsyn eller rennende øyne.
Hvis problemene anses som alvorlige
nok kan pasienten straks henvises direkte
til sykehuset, slik det skjedde med pensjonisten Stanley Powell. Han oppsøkte
optometrist David Bull som oppdaget en
alvorlig øyetumor og straks sendte ham
til nærmeste sykehus med øyespesialist.
Her ble øyet hans fjernet, og sannsynligvis livet reddet.
Kilde: Optometry Today, 26.03.2010
Aboriginer har store
øyeproblemer
Den australske urbefolkningen, aboriginene, har nær dobbelt så høy forekomst
av katarakt som resten av befolkningen
viser ny forskning.
Blant andre australiere er forekomsten av synstap på grunn av katarakt på
14%, mens den hos urbefolkningen er
på hele 27%. Katarakt har også skylden
for 32% av blindheten blant aboriginene,
mens tilsvarende tall blant den øvrige
befolkningen er på 12%. Men helseundersøkelsen har også funnet ut at det er
et stort problem å få urbefolkningen til å
oppsøke en øyespesialist.
- Vi må lære mer om de kulturelle
hindringene som fører til at de ikke får
den øyehelsetjenesten som de trenger, sa
professor Hugh Taylor fra University of
Melbourne. Undersøkelsen viser nemlig
at 94% av synsproblemene kan unngås
eller behandles.
Kilde: The Sunday Morning Herald, smh.
com.au
Vitamin E-linser for å
stoppe glaukom
Kontaktlinser fulle av vitamin E kan ifølge en ny undersøkelse bidra til å stoppe
utviklingen av glaukom. Forskere hevder at vitamintilskuddet holder seg nær
øye i opptil hundre ganger lenger tid når
de tilføres på medisinske kontaktlinser.
Bare 1-5% av medisinen som skrives ut
gjennom øyedråper når kornea, sa forskningsleder Anui Chauhan ved University of Florida. – Problemet er at i løpet
av to til fem minutter etter at øyedråpen
er kommet på øyet, vil tårer frakte medisinen vekk og den når ikke fram dit den
skal. Dessuten vil mye av medisinen bli
absorbert inn i blodbanene som vil ta den
med ut i kroppen hvor den kan føre til bivirkninger.
Man tror at disse nye medisinske
kontaktlinsene vil kunne bli designet
for bruk i inntil en måned og at de også
vil kunne bli brukt for å behandle andre
øyetilstander som katarakt og tørt øye, sa
forskerne.
Kilde: Optometry Today, 9.4.2010
Foto: Yay Micro
52
Optikeren 4/2010
Bransjestatistikk
i Tyskland
De tyske optikerorganisasjonene imponerer stadig med god statistikk. En av
grunnene til dette er at de i flere årtier har
hatt en såkalt ERFA-statistikk, hvor optikerne selv rapporterer inn tall på salg av
glass og fatninger i ulike materialer, styrkeområder etc. Alle medlemmer av det
tyske optikerforbundet (ZVA) kan delta
gratis i statistikken og får som bonus for
å delta alle de samlede tallene tilbake slik
at de kan sammenligne seg selv med de
andre. Her kan egne styrker og svakheter
ses og problemområder oppdages, slik at
det kan tas affære. Egne tall sendes på
epost i en kodet tabell til en nøytral instans som har taushetsplikt.
For organisasjonen er ERFA-statistikken viktig for blant annet å kunne argumentere bedre overfor myndighetene
og politikerne, men også i forhold til
pressen.
I en artikkel oppfordrer ZVA flere
optikere til å melde seg som statistikkleverandører.
I Norge har optikerbransjen svært lite tall.
Kanskje kunne den tyske fremgangsmåten også vurderes her?
Kilde: DOZ, 04-2010
Litt om mangt
Leger får
øyehelseopplæring
I UK har det britiske blindeforbundet
(RNIB) tatt initiativet til en kampanje som
sikter på å forbedre allmennpraktiserende legers forståelse av hvordan pasienter
med øyehelseproblemer skal behandles.
Det dreier seg om en online-kampanje på
nettstedet doctors.net.uk, og RNIB håper
at allmennpraktiserende leger ute i distriktene kan bidra i kampen mot blindhet
når de får bedre kunnskaper.
Bakgrunnen for kampanjen er en undersøkelse som er gjort blant allmennpraktikere for å vurdere deres kunnskapsnivå innenfor øyehelse, og den er
utarbeidet med bakgrunn i resultatene fra
denne. Utdannelsen som tilbys går over
fem måneder og er designet for å forbedre forståelsen av diagnose, behandling
og oppfølging av pasienter med øyehelseproblemer.
Kilde: Optometry Today, 26.02.2010
Bedre syn for
pasienter med
diabetisk retinopati
En amerikansk studie sponset av det offentlige, har konkludert med at personer
med vanlig form for diabetisk retinopati
kan ha fordeler av en medisin som først
ble utviklet for behandling av en helt annen, men også potensielt synstruende
øyesykdom, nemlig aldersrelatert makula
degenerasjon (AMD). Det å behandle diabetisk makulaødem (DME) med øyeinjeksjoner med ranibuzumab (Lucentis)
pluss laserbehandling ser ut til å resultere i bedre syn enn behandling kun med
laser, i henhold til forskerne i Diabetic
Retinopathy Clinical Research Network
study som ble publisert i Ophthalmology
online i april i år. DME er hovedgrunnen
til synstap hos personer med diabetes
mellitus.
Ved oppfølging ett år etter hadde nær
50% av pasientene som hadde fått den
nye kombinerte behandlingen, hatt betydelig forbedring i synet, sammenlignet
med 28% av pasientene som kun hadde
fått laserbehandling. Laserbehandling
har vært standard behandling for DME
i 25 år.
Kilde: eurekalert.org 27.04.2010
ProVista i Kina
25th Annual APAO Congress - The
Asia-Pacific Academy of Ophthalmology (APAO) Congress har et felles arrangement med the American Academy
of Ophthalmology i september fra 16. til
20. i Beijing. Delegater og foredragsholdere fra hele verden samles i the China
National Convention Centre som ligger i
nærheten av mange de kjente olympiske
arenaene i hjertet av Beijing’s Olympic
Green.
Low Vision-konferanse
Like før denne kongressen, 10. og 11.
september, arrangeres Low Vision International Forum i Beijing. Dette er et kinesisk arrangement i regi av China Disabled Persons’ Federation (CDPF). Dette
er en fellesorganisasjon for 83 millioner
personer med ulike handikap i Kina. På
Low Vision konferansen er det deltagere
og utstillere fra hele verden. ProVista er
med i den faglige delen av konferansen
og som prosjektleder for etablering av
den første synssentralen i Kina. Prosjektet skjer på oppdrag fra nettopp CDPF og
bygges opp etter de erfaringene vi har i
Norden. Prosjektet utføres i samarbeid
med en gruppe kjente øyeleger og optikere fra Universitetene i Beijing (www.
lowvision.org.cn).
IT-medisin
Samtidig, fra 8. til 22. september arrangeres det en presentasjon av norsk IT-medisin i the Nordic Lighthouse i Shanghai.
Dette skjer i nær tilknytning til Expo 2010
og arrangementer der. Her vil det bli arrangert faglige seminarer i kombinasjon
med en utstilling av moderne medisinsk
teknologi. Sentralt i den norske utstillingen er St.Olavs hospital, en rekke norske
teknologibedrifter og fra øyesiden er det
ProVista som koordinerer programmet.
ProVista er med andre ord sterkt involvert både i arrangementene i Shanghai
og Beijing. I augustnummeret av Optikeren kommer vi tilbake med en bred
reportasje om Kina og disse prosjektene.
For mer informasjon, kontakt ProVista v/
Rolf Lund,
[email protected]
Vi er faste givere, er dere?
Optometry Giving Sight
er den eneste globale
innsamlingsaksjonen som
spesifikt har som mål å
hindre blindhet og svaks
synthet som skyldes
ukorrigerte refraktive feil.
Monica Thomsen Lie
Interoptik Halden Optiske
Kontonummer:
1503.13.80003
SMS/WAP:
OGS <beløp> til 1960
Internett:
www.optikerne.no
Optikeren 4/2010
53
Redaktør Optikeren
Optikerens redaktør ønsker å trappe ned etter
mange års innsats. Det søkes derfor etter ny
redaktør fra 1. januar 2011.
Optikeren utkommer med 7 utgivelser i året. Hvert nummer er på ca 56 sider. Stillingen er et engasjement på 50
prosent. Arbeidskontrakten fornyes for ett år av gangen.
Arbeidet kan utføres fra hjemmekontor, eller i forbundets
lokaler i Oslo. Optikeren følger redaktørplakaten og er
medlem av Fagpressen.
Arbeidsoppgaver
- Stoffet må ha interesse for Optikerens lesere.
- Bidra til at Optikeren beholder og videreutvikler sin
sterke posisjon i bransjen.
- Koordinere alt redaksjonelt arbeid, fra ide
til ferdig produkt.
- Koordinere bidragsytere og selv bidra med en
betydelig del av stoffproduksjonen.
- Redaktøren har det økonomiske ansvaret.
Avtroppende redaktør blir engasjert i annonsesalget.
Kvalifikasjoner
- Den som tilsettes må ha nødvendig blikk for den
redaksjonelle produksjon og selv kunne bidra med
kvalifisert stoff, fra store og små nyheter til reportasjer med bilder.
-
-
-
Kunne skaffe seg innsikt i hva som skjer i forbundet
og i bransjen og kunne sikre stoff fra forskning
og faglig utvikling.
Gode kommunikasjonsevner, både skriftlig
og muntlig.
Optikerutdanning er en fordel.
Egenskaper
- Stor arbeidskapasitet, evne og vilje til å arbeide
selvstendig og strukturert.
- Har et engasjement som kan smitte over på andre.
- Kontaktskapende, personlig integritet og god
vurderingsevne.
- Er åpen for andres tilbakemeldinger og evner selv
å være lærende, kritisk og konstruktiv.
Henvendelser om stillingen til redaktør
Inger Lewandowski, tlf. 926 89 943 (mobil) eller mail
[email protected], eller til generalsekretær Tone GaraasMaurdalen, tlf. 908 42 225 (mobil) eller mail.
Søknad sendes til Norges Optikerforbund,
Øvre Slottsgate 18-20, 0157 Oslo eller til
e-post: [email protected]
Søknadsfrist 1. august
Multiple Choice-spørsmål – delta på www.optikerne.no
Spørsmålene er hentet fra artikkelen ”UV-stråling og øyet” på side 35
1 2 3 4 5 6 Hvilken av følgende typer stråling defineres av bølgelengdene 315 til 280 nm?
A UV-A
B UV-B
C UV-C
D UV-vakuum
Hvilken av følgende typer stråling filtreres mest effektivt av ozonlaget?
A UV-A
B UV-B
C UV-C
D Infrarødt
Hvor mange prosent av kataraktrelaterte synstap er anslått å være relatert til UV-eksponering hvert år?
A 5 prosent
B 10 prosent
C 20 prosent
D 50 prosent
Hvor mange prosent av lys under 340 nm er anslått å nå netthinnen?
A0
B 1 prosent
C 5 prosent
D 10 prosent
Hvilket av følgende alternativer beskriver best standarden for Klasse I UV-blokkering?
A Må blokkere UV-C
B Må blokkere all UV-B og minst 90 prosent UV-A
C Må blokkere minst 99 prosent UV-B og minst 90 prosent UV-A
D Må blokkere minst 95 prosent UV-B og minst 70 prosent UV-A
Hvor mange ganger økes lysintensiteten ved perifere limbus via den perifere lysfokuserende effekten?
A 3,7ganger
B 4,8 ganger
C 10 ganger
D 20 ganger
Vellykket deltakelse er poenggivende i NOFs etterutdanningssystem.
54
Optikeren 4/2010
Innsliping av brilleglass utføres
NY JOBB?
Med mer enn 64 butikker, 460.000 kunder og nær 1 million solgte par briller,
er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers
suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse og lave og
tydelige priser. Les mer på www.specsavers.no
OPTIKER OG BUTIKKMEDARBEIDER
Vi søker en butikkmedarbeider og en optiker til vår butikk på
Manglerud senter. Vi kan tilby en interessant og variert jobb,
i et godt arbeidsmiljø, med gode betingelser. Lønn etter avtale.
BUTIKKMEDARBEIDER: Dine hovedoppgaver vil være salg,
kundeveiledning og ordrebehandling. Du bør være interessert i
form og farge. Du er selvstendig og ansvarsbevisst. Du er ikke redd
for utfordringer.
OPTIKER: Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert
og samtidig en god selger.
KONTAKT OSS:
Søknad med CV sendes til: [email protected]
Ønskes mer informasjon, ring
daglig leder Anette Flåta på
tlf. 22262039 eller 93489142.
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Søknadsfrist: Snarest.
God sommer!
Interoptik Toten søker optiker til
et års vikariat som daglig leder.
Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy
kvalitet på varesortimentet. Vi har 69 butikker over hele landet
og bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når
det gjelder fag, salg, service og ledelse.
Butikken ligger på Lena, Østre Toten, ca 15 minutters kjøring
fra Gjøvik. Dette er jobben for deg som ikke bare vil sitte på
synsprøverommet. Den består av mye administrativt ansvar,
delansvar for markedsføring lokalt, mye slip og optoteknikk,
samt refraksjonering etter behov. En svært variert arbeidsdag.
Du vil jobbe sammen med en erfaren linseoptiker, samt 1-2
ekstrahjelper. Gode arbeidstider; 10-17 på hverdager, fri hver
lørdag. Sommertid 10-16!
Lønn og øvrige betingelser etter avtale.
Vi ønsker snarlig tiltredelse. Aller helst fra 1. juli 2010. Det er
store muligheter for at du vil bli tilbudt fast jobb fra juni 2011.
Ring eller mail Rune Varmo for spørsmål knyttet til stillingen.
Tlf: 93 43 35 73 / E-post: [email protected]
Søknad med CV sendes til
[email protected]
www.interoptik.no
Optikeren 4/2010
55
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
B - Economique
Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse
– med blunkaktivert komfort!
Tradisjonelle endagslinser
lm
Tårefi
1
Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate.
2
Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder
seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt
i løpet av dagen.
tlinse
k
Konta
Øye
DAILIES® AquaComfort Plus™
lm
Tårefi
e
ktlins
Konta
Øye
1
Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp
av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen.
2
Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast.
3
Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med
ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere,
mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen.
Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører,
fukter og frisker opp hver gang du blunker!