Optikeren 06-2012 - Norges Optikerforbund

Nr 6 oktober 2012
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Første privatpraktiserende
optiker med doktorgrad
Økt lønnsomhet
Stor valgfrihet
Egen nettbutikk
Nordisk samarbeid
À la carte markedsføring
Fordelsprogrammet Privilegium
Kollegialt fellesskap
Faglig utvikling
Linseboksen
Få stjerner i øynene
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie
alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130
forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance,
noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler.
Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i
form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling
og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme
optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon,
ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Innhold oktober 2012
Nyheter
Ny milepæl for norsk optometri:
Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker............................. 6
Nytt skjema for førerkortsaker................................................................ 8
Uoppmerksomhet klar årsak til ulykker.................................................. 10
Ny øyeklinikk for pasienter med tørre øyne........................................... 12
Åpen forskningskveld på Kongsberg..................................................... 14
Årets mest kjente øyepasient................................................................. 16
Dysleksi.................................................................................................... 16
Ny NOF-pris til dyktige optometristudenter........................................... 18
Er det farlig å gni seg i øynene?............................................................. 20
Menn og kvinner ser forskjellig............................................................... 22
Dårlig samarbeidsklima på Sørlandet.................................................... 24
Ny bok – Bates´ teorier............................................................................ 24
6
Godt engasjement rundt Optometry Giving Sight (OGS)...................... 26
Administrasjonen setter fart.................................................................... 28
Optikk-Norge går så det suser............................................................... 30
Hengt sammen i 7 år! To som har blir virkelig godt kjent – en Octopus
311 og optiker Knut Luraas (ph.d.). Foto: Magne Helland
”Cat eye”-moten kommer!...................................................................... 32
Lang ventetid for øyebehandling............................................................ 34
Fagartikler
Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk?.. 36
… med påfølgende flervalgsspørsmål.................................................... 42
Risikofaktorer for ikke-infeksiøse korneale inflammasjoner (Del 2)...... 44
Faste spalter
Leder: Nærkontakt med helsevesenet?................................................. 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor: Alternativ brillehistorikk......................................... 22
Optikeren for 20 år siden: “Jonas får briller”.......................................... 35
Litt om forskning..................................................................................... 43
Leserbrev: Kommentarer til Selands artikkel om
“Visus: Snellen eller logMAR?”............................................................... 49
12
… med påfølgende kommentar til leserbrev.......................................... 50
Leserbrev: Problemer med kontaktlinseresepter fra sykehus?............. 50
Leserbrev: Bli optiker og kall deg gjerne optometrist........................... 51
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 52
Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne. Samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS og sentral beliggenhet i Oslo.
Foto: Magne Helland
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Bransjenytt............................................................................................... 54
Bokanmeldelse: Fixing my gaze ............................................................ 56
Optos kasus: Hva er dette (6-2012)? ..................................................... 63
36
Forsidebilde: Norges første privatpraktiserende optiker med doktorgrad – Knut
Luraas. Her avbildet ved siden av et Goldman kuleperimeter, mangeårig “gullstandard” for synsfeltundersøkelser. For doktorgraden har mye arbeid blitt utført med
langt mer moderne og avansert instrumentering. Foto: Magne Helland
Fagartikkel med påfølgende test basert på flerevalgsspørsmål. Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk. Her en optimalt tilpasset endagslinse! Foto:
Marit H. Fjerdingstad (HiBu/IFOS)
Optikeren 6/2012
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
7/201211.11.201213.12.2012
1/201310.01.201311.02.2013
2/201320.02.201320.03.2013
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Nærkontakt med
helsevesenet?
Etter at jeg ble utdannet optiker har jeg
alltid følt det viktig å følge med i relevant
faglitteratur. Dette helt fra min aller første jobb i privat praksis i Oslo tidlig på
1980-tallet. Interessen for faglitteratur ble
naturlig nok enda større da jeg begynte
å jobbe på høgskolen på Kongsberg, og
nå som redaktør leser jeg trolig mer enn
noen gang.
Dette gjelder både nye fagbøker, men
kanskje vel så mye for bransjeblader og
fagtidsskrifter. Typisk har jeg en bunke
med blader og artikkelutskrifter liggende
på nattbordet. Og når jeg er ute og reiser
er alltid utvalgte artikler med i håndbagasjen. Mang en ledig stund blir benyttet
for å skanne igjennom utvalgte artikler og
interessant fagstoff. Ikke alltid er det jeg
leser like interessant.
Fagartikler innenfor eget forskningsog interessefelt er alltid spennende.
Synsrelaterte nyhetsoppslag likeså. Korte
artikler med fokus på prosedyrer og kliniske teknikker gir som regel håndfast og
nyttig informasjon. Men en type stoff jeg
alltid har lest med spesielt stor interesse
er artikler skrevet av fagpersoner som
selv har opplevd helsevesenet innenfor
eget fagfelt – som pasient.
Hvordan opplever en psykiater å bli
behandlet av egne “kollegaer” for alvorlige psykiske problemer? Hvordan opplever en allmennpraktiserende lege eller
kreftspesialist eget sykdomsforløp ved en
svulst – gjennom tidlig diagnostisering,
behandling og oppfølging? Hva med en
spesialist på øyesykdommer som selv får
katarakt eller AMD? Fungerer det norske
helsevesen sett fra et pasientståsted? Eller
hva med en professor neurobiologi som
er uten stereoskopisk syn i livets første
50 år, og etter dette oppnår stereoskopisk
syn med synstrening? (Se bokanmeldelse
i dette nummeret av Optikeren). Fagpersoner innen ulike helseretninger har spesielt gode forutsetninger til å vurdere og
omtale eget sykdomsforløp, diagnostisering og behandling. Stemmer teori med
praksis?
Denne høsten har jeg selv vært pasient og hatt nærkontakt med helsevesenet. Blant annet på grunn av min omfattende lesing. Dette både for tradisjonelle
papirbaserte kilder, men stadig mer også
for synskrevende nærarbeid på ulike typer dataskjermer. En stor exofori for syn
på nært hold, som tidligere har vært godt
kompensert, har de siste årene gitt meg
gradvis større og større plager. Stor anstrengelse for å se enkelt, betydelige plager ved å holde for eller knipe igjen det
ikke dominerende øyet (eller legge en
papirlapp bak brilleglasset), eller å akseptere dobbeltsyn og slite med å tolke at alt
jeg ser er dobbelt?
Når jeg nå sitter og jobber med denne
lederen på min stasjonære kontor-PC ser
jeg enkelt og har et betydelig mer komfortabelt syn. Jeg må ikke anstrenge meg
like mye som før. Riktig nok var opplevelsen ved å få fjernet 5 millimeter av
min mediale rektus muskel på venstre
øye ikke spesielt behagelig. Og bulbære
konjunktiva nasalt på venstre øye er fortsatt påfallende rød! Hvorfor ble ikke en
prismekorreksjon eller synstrening valgt,
er det sikkert mange som tenker? Og hva
med alle relevante undersøkelsesfunn?
Det positive er at jeg nå, som fagperson,
selv har opplevd et synsproblem som har
blitt fulgt over mange år, blitt undersøkt
av kollegaer og henvist for medisinsk utredning og behandling. Her vil jeg etter
hvert dele mine erfaringer med Optikerens lesere.
I dette nummeret av Optikeren er det
mange skribenter som vil dele interessant
stoff med deg. I hele tre leserbrev deler
optikerkollegaer sine tanker, betraktninger … og frustrasjon. Du finner en rekke
nyhetsoppslag og to interessante fagartikler. Og som alltid – mange faste spalter.
Dette nummerets hovedoppslag er imidlertid om optiker Knut Luraas som driver
egen praksis på Rjukan. Han er Norges
første privatpraktiserende optiker med
doktorgrad. Og arbeidet er i all hovedsak
basert på undersøkelser foretatt på norske pasienter i egen praksis. Vi gratulerer!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til [email protected]
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
24.-27. oktober
American Academy of Optometry 2012
(Phoenix, Arizona)
www.aaopt.org
1.-2. november
Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 1
(10sp) og 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/
10.-11. november
Dansk Optometri og Kontaktlinsekonferanse 2012
(København)
www.optometrikonference.dk
25. november
Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre,
London)
www.eyecare3000london.com
30. november-1. desember
Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2
(15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/
4.-5. desember
SMS Stroke med syn - syn med stroke (København)
www.ibos.dk
6. desember
Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS)
cvri.hibu.no/cvri/KVM_2012.html
2013
4.-5. januar
Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2
(15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/
Essilor informerer:
Ny Visioffice+ med eyecode™
• Klargjort for Varilux 7. generasjon.
• «Uten eyecode, ingen virkelige individuelle brilleglass».
• «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre lager vi glasset».
Ny Produkt og Priskatalog
– med Crizal Forte UV
1.-2. februar
Etterutdanning i tårefilm og tørre øyne (5 sp)
(Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/tortoye/
26.-28. april 2013
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bergen)
www.optikerne.no (informasjon kommer)
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Veiledende
utsalgspriser
PR ISK ATA
inkl. mva
LO G
2 012
September
• Crizal Forte UV – uten
UV-reflekser fra baksiden.
For alle som prioriterer
trygge og klare brilleglass.
• Crizal Forte UV Ormix 1.6
og Orma 1.5 – lagerglass
direkte fra lager på Kongsberg.
CL
Fokusm
E 70 Auto
åler med UV og PD
INNBY T TEKAMPAN JE
10.000,-
25.-26. januar
Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2
(15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS)
www.hibu.no/ifos/videreutdanning/gkd/
25.-27. januar
Opti 2013 - Internasjonal optikk, optometri
og trendmesse (München)
www.opti-munich.com/
P RO DU KT OG
for din gamle fokusmåler ved kjøp av ny CLE70
32 000 Listepris
– 10 000 Innbytte
= 22 000 Salgspris
Essilor CLE 70
har følgende mulige funksjoner:
•
•
•
•
Måler UV-transmisjon.
Måler PD mellom 45 og 85 mm.
Automatisk identifisering av progressive glass.
Målinger av enstyrke, bifokale, trifokale
og progressive glass.
• Maksimal diameter: 100 mm.
Alle priser er eks. mva. Kampanjen gjelder til
1. desember eller så lenge lageret rekker.
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Nyheter
Ny milepæl for norsk optometri:
Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker
Norsk optometri har sett en enorm utvikling siden faget ble lovregulert som et helsefag
i 1988. Dette gjelder ikke minst innen utdanning og forskning. En betydelig akademisk
heving av faget har funnet sted. Denne høsten markeres nok en milepæl. Knut Luraas
er den aller første privatpraktiserende optikeren i Norge som har tatt en doktorgrad.
Tekst og foto: Magne Helland
Optiker Knut Luraas med egen praksis
på Rjukan har Optikeren fulgt over mange år. – Målet der fremme er en doktorgrad.
Jeg liker utfordringer, sa han til Optikeren
i 2006 (“Knut Luraas: Forskning og forretning”, Optikeren 6-2006, side 18-19).
– Jeg har kommet til arbeidets avsluttende
fase. Jeg er i ferd med å “skrive opp” og håper
å avslutte i løpet av høsten 2011, svarte han
optimistisk til Optikeren fem år senere. Vi
spurte da om status for arbeidet (“Norske
optikere som tar doktorgrad (2): Knut Luraas”, Optikeren 5-2011, side 24).
Nå er han endelig i havn. Ikke bare
har han “skrevet opp” sitt doktorgradsarbeid – det er også lagt fram og forsvart for
en komité på Cardiff University. Det gikk
veldig bra og Optikeren gratulerer!
Tilbake til en travel hverdag
Noen dager etter hjemkomsten til Norge,
tidlig i september, fikk Optikeren en prat
med Knut. Han var da tilbake i sin travle
hverdag som kliniker og ansvarlig optiker
på Rjukan Synssenter Optometri. Vi overtalte han til en stopp på Kongsberg for en
kort prat – på veien mellom Rjukan og en
fagmesse på Gardermoen. Hva var mer
naturlig enn å møtes over en kopp kaffe
i et spesialrom for synsfelttesting på en
forskningslabb på HiBu. Knuts doktorgrad har i hovedsak dreid seg om nettopp
forskning rundt synsfelttesting. Arbeidets
formelle tittel er: “Clinical aspects of critical flicker fusion perimetry: An in-depth
analysis”.
En oppsummering av arbeidet
Knut, gratulerer med doktorgraden! Er
det mulig å oppsummere arbeidet i noen
få setninger? – Ja, det tror jeg det er. Arbei6
Optikeren 6/2012
det har på en måte bestått av tre delstudier.
Men først må jeg fortelle deg litt om bakgrunnen for studiet.
Vi er i gang, og så veldig lett var det nok
ikke å oppsummere syv års arbeider i tre
setninger. Knut forteller lett og entusiastisk om synsfeltundersøkelser.
– Slike undersøkelser har vært en del av
norsk optometri siden siste halvdel av 1970tallet. Mange husker sikkert Lasse Thuestads
synsfeltscreener som da kom på markedet. Omtrent på samme tid skaffet enkelte
optikere seg Friedmans Visual Field Analyzer, og senere kom Hensons synsfeltscreener.
Det meste av synsfeltscreening og mer detaljerte undersøkelser av synsfeltet har vært
rettet mot teorier om at det ved glaukom skjer
skader i spesifikke ganglionceller i retina.
Synsfeltscreening har således hele tiden gått
ut på teknikker som tidligst mulig kan avdekke slike skader, blant annet gjennom testing
med ulike typer stimuli. Her kommer Critical Flicker Fusion (CFF) perimetry inn som
en teknikk. Andre teknikker er eksempelvis
Frequency Doubling Technonoly (FDT) og
“Blue-on-yellow (SWAP) perimtry”. Problemet er man ikke med sikkerhet har kunnet si
at disse nye metodene kan oppdage redusert
følsomhet på tidligere stadier.
En Octopus 311 (Haag-Streit)
i egen praksis
Med et relativt avansert perimeter i egen
praksis, en Octopus 311, var det naturlig å vinkle doktorgradsarbeidet opp mot
dette instrumentet, forteller Knut videre.
En betingelse for å starte opp et langvarig
doktorgradsarbeid var at mye av arbeidet
skulle kunne utføres i egen praksis på
Rjukan. Det var også midt i blinken da
det viste seg at veilederen på Cardiff Uni-
versity, professor John Wild, hadde psykofysikk som spesialfelt. Mye av det som
foregår av testing i optometrisk praksis er
nettopp basert på psykofysikk.
– Ideen var å gjøre en dypere analyse av
flicker perimetri, en testform som er en av
mulighetene for det aktuelle instrumentet.
Altså testing med et “blinkende” testobjekt der
sensitiviteten angis i hertz (Hz). Alle mine
målinger ble utført med dette instrumentet i
egen praksis her på Rjukan.
Tilbake til de tre delstudiene! – Som
sagt har doktorgradsarbeidet bestått av
tre relativt frittstående delstudier, legger
Knut til.
1) Testing av flicker perimetri opp
mot tradisjonell testing på tre
kategorier pasientgrupper. En gruppe
friske pasienter med helt normal
synsfunksjon, en gruppe med
pasienter med okulær hypertensjon,
og siste men ikke minst en gruppe
med glaukompasienter (totalt 49
pasienter). Kan flicker perimetri gi
tidligere diagnose?
2) Testing av flicker perimetri opp mot
tradisjonell testing på en gruppe med
diagnostisert begynnende katarakt
(22 pasienter). Påvirkes sensitivitest målingene av pasientens kataraktdiagnose?
3) Testing av flicker perimetri opp mot
tradisjonell testing på en gruppe
friske pasienter (16 pasienter) med
ulik grad av indusert defokus. Spiller
skarp avbildning på netthinnen noen
rolle for tidlig diagnose?
Knut forteller videre at alle pasientene
var innom mange ganger. Eksempelvis
var pasientene i det første studiet først
innom til en grunnleggende litt utvidet
Nyheter
optometrisk undersøkelse. For flicker
perimetri kom de så tilbake med en ukes
mellomrom i seks uker. Totalt ble det et
betydelig antall enkelttester og et enormt
tallmateriale å analysere statistisk.
Hva fant du?
Jeg vet at Knut er på vei til Gardermoen
og har en ny avtale han skal rekke. Han
legger ut om synsfelttestting, og er vanskelig å stoppe. Jeg er imidlertid spent
på hva hans omfattende arbeid har endt
opp med av konklusjoner, og ønsker svar
på dette før han må forlate Kongsberg.
Hva fant du, Knut? – Kort oppsummert,
noen personer fungerer særdeles godt med
flicker perimetri og responderer lett på hvert
enkelt stimuli. Andre gjør det ikke. Det er
stor variabilitet i målingene. Totalt sett er
det ingen god metode som fungerer for alle.
En kan med andre ord ikke påvise glaukom
på tidligere stadier enn med mer tradisjonell
synsfeltscreening. Et negativt funn, men et
viktig funn, legger Knut til.
– Jeg fant videre at tidlig katarakt ikke gjorde
noen forskjell for resultatet av synsfelttestingen. Her må jeg imidlertid legge til at vi her i
Norge viderehenviser pasienter på grunn av
linseforandringer ofte før endringene gir vesentlig visusreduksjon. Hadde mine pasienter i denne delen av studien hatt mer langtkommet katarakt, så hadde jeg forventet en
forskjell.
Hvordan gikk selve
presentasjonen i Cardiff?
Her forteller Knut at man i Storbritannia,
inkludert i Wales, avvikler slike doktorgradspresentasjoner på en annen måte
enn norske disputaser. Det hele foregår
veldig formelt, men i en engere krets. Det
blir oppnevnt en opponent som innehar
ekspertise på det aktuelle fagområdet.
I tillegg oppnevner vertsuniversitetet,
altså her Cardiff University, en intern
opponent. Kandidatens veileder kan
også være til stede, men betingelsen er
at han må forholde seg helt rolig og ikke
blande seg inn i diskusjonen, eller i det
hele tatt si noe. Veilederen får kun lov til å
sitte passivt i bakgrunnen. Sist men ikke
minst er det en ordstyrer til stede, “chair
of the board”. – Det hele varte i drøye to
timer, før jeg ble vist ut på gangen. Ble så
kalt inn igjen etter et kvarters tid. En utrolig lettelse og svært følelsesladet. Mange års
arbeid ble godkjent. Det eneste de hadde av
kommentarer til det jeg hadde levert inn av
skriftlig materiell var knyttet til noen mindre
skrivefeil.
Knut Luraas snakker om sitt doktorgradsarbeid. Varm i trøya, meget engasjert og vanskelig å
stoppe!
Formidling er viktig
Dette er neppe siste gang vi hører om
Knut Luraas. Han har overhode ingen
planer om å hvile på sine laurbær. Når
du leser dette har han sannsynligvis allerede holdt et foredrag om deler av sitt
arbeid på en forskningskveld på Kongsberg. Videre har han planer om å skrive
flere artikler sammen med sin veileder og
to øyeleger på Rjukan, som han har samarbeidet med. Knut Luraas har tidligere
uttalt i Optikeren at formidling er viktig.
For sitt eget arbeid har han allerede bidratt med postere på tre stor ARVO-konferanser (The Association for Research
in Vision and Ophthalmology). Han har
også holdt foredrag på faglige kongresser
i Bern og på Tenerife. Knut understreket
at kollegaer må snakke sammen! For at
faget skal drives videre må både klinikere
og forskere blir stilt kritiske spørsmål og
få konstruktiv kritikk. Kanskje kommer
det også et par fagartikler her i Optikeren?
Første doktorgrad i privat praksis
Avslutningsvis kommenterer jeg ovenfor
Knut at han med all sannsynlighet er den
aller første privatpraktiserende optikeren
i Norge som har tatt doktorgrad. Riktig
nok har flere norske optikere før han studert og forsket seg fram til doktorgrader,
men her har samtlige gjort dette med en
tilknytning til en offentlig arbeidsgiver
eller under arbeid på en utdanningsinstitusjon. Optikeren og Norges Optikerforbund gratulerer Knut Luraas – Norges
første privatpraktiserende optiker med
doktorgrad.
Fakta
Optiker Knut Luraas
• Født: 1954
• Tinius Olsen Skole (TOS), grunnskolen
for optikere: 1976
• Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH),
Avdeling for optometri,
optometriutdanning: 1979
• Startet egen privat optikervirksomhet/
butikk på Rjukan: 1981
• KIH, spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing: 1985
• Pennsylvania College of Optometry &
Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu),
klinisk masterutdanning: 2004
• Cardiff University, Department of
Optometry and Vision Sciences,
doktorgrad: 2012
• Første norske privatpraktiserende
optiker med doktorgrad!
Optikeren 6/2012
7
Nyheter
Nytt skjema for førerkortsaker
Optikere fikk meldeplikt i førerkortsaker på linje med annet helsepersonell i 2001.
Nytt skjema for førerkortsaker (NA-0202) er nå tilgjengelig. Statens Vegvesen oppfordrer sterkt til bruk av det nye skjemaet, men godtar bruk av det gamle skjemaet
frem til 19. januar 2013. Nye NA-0202 er tilgjengelig i en nettbasert versjon via
vegvesenets side, fylles ut digitalt og skrives ut, signeres og stemples.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Nytt skjema, kjent forskrift
1. juli 2010 kom reviderte krav i Førerkortforskriften. Krav i forhold til synsfelt
(alle klasser) ble endret, samt at det ble
innført en liberalisering i forhold til visuskravene i klasse 2 og 3 (de tyngre klassene). Synsfelt angis nå i grader. Kravet
til ukorrigert visus ble fjernet. Ifølge nye
regler er det kun styrkebegrensinger ved
brillebruk for plusskorreksjoner over +8
dioptrier. Tidligere tilsvarende krav til minuskorreksjoner er fjernet. Det er vanskeligere å søke unntak fra regelverket enn
tidligere. Dette fordi visuskravene, som
var utgangspunkt for mange søknader, er
liberalisert.
Krav til synsfelt er skjerpet inn. I tillegg til at synsfeltet nå skal angis i grader
er det også satt krav til sentralt synsfelt.
Donders metode er angitt som standard
metode for vurdering av synsfelt. Andre
målemetoder skal benyttes ved mistanke
om utfall. Norges Optikerforbund (NOF)
har poengtert ovenfor myndighetene at
Donders metode ikke er godt egnet undersøkelsesmetode for den sentrale delen
av synsfeltet.
Donders er angitt som en anbefalt
målemetode og regnes således som adekvat fra myndighetenes side. Norges Optikerforbund anbefaler medlemmene sine
å følge gjeldende regelverk og håndtere
disse sakene på best mulig måte. Norsk
Oftalmologisk Forening anbefaler i Øyeposten sine medlemmer å følge retningslinjen slik den foreligger.Ved mistanke om
sentrale utfall (kjent historikk, anamnese,
målinger med mer), skal en gjøre andre
synsfeltsundersøkelser. Mulighetene her
er flere, fra Amsler til avansert perimetri.
Flere optikere har sagt at de synes det
er rart å skulle fylle ut et skjema, stemple
og signere - uten at en har gjort noe de
regner som en adekvat undersøkelse av
sentrale synsfelt. Føler du dette for sterkt,
8
Optikeren 6/2012
kan dette i seg selv være en grunn til å ta
andre synsfeltsundersøkelser enn Donders.
Tilgjengelig informasjon
Selve Førerkortforskriften ligger lett tilgjengelig på nett. ”Regler og veiledning
for utfylling av helseattest for førerkort
m.v.” (IS-1437) presiserer den jobb som
skal utføres av helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Veilederens side 32
til 41 er spesielt interessant for de som arbeider med syn og synsfunksjonen.
Som optiker er det verdt å merke seg
veilederens side 61 og 62 da disse forteller om krav til synsfelt (pkt 13 ) og om visuskrav (pkt 14). Når det gjelder synsfelt
er det kommet med en presisering rundt
sentralt synfelt.
Visuskravet i klasse 2 og 3 er liberalisert da laveste visus på det dårligste øyet
nå kan være 0.1, mot 0.5 tidligere. Se også
punkt 14.2 som forteller om Donders
som screeningstest i forhold til synsfeltundersøkelse.
Er du i tvil eller har mistanke om sentrale synsfeltsdefekter, skal det foretas
mer nøyaktige undersøkelser av det sentrale synsfelt. Enten ved perimetri eller
andre metoder, alternativt henvises det
til andre optikere eller øyelege som kan
foreta disse undersøkelsene hvis du ikke
har utstyr eller kompetanse selv.
Det anbefales å lese både førerkortforskriften
og veilederen grundig for å oppnå en totalforståelse for det ansvaret en påtar seg i førerkortsaker.
Nye NA-0202
Via nettsidene til Statens Vegvesen (under ”Skjemaer”) ligger gjeldende Optikerattest og Helseattest (begge blankett
NA-0202). Optiker kan selvstendig fylle
ut Optikerattesten, alternativt side 3 i
Helseattesten.
Ved utfylling bør en være spesielt oppmerksom på underpunktene 10 b), c), e)
og f), informasjon om synsfelt skal fylles
inn. Det er flere steder klart angitt at det
er Donders metode som er utgangspunktet for synsfeltsvurderingen. Oppstår det
mistanke om utfall, sier veilederen klart
at dette skal følges opp ved andre metoder. Ved mistanke skal optiker utføre
andre synsfeltsundersøkelser, alternativt
henvise til andre som kan gjøre dette.
Husk å stemple med godkjent stempel!
Dette er et angitt krav, som ved henvisning.
Har du ikke dette, er det på tide å skaffe deg
et! Printio har egen avtale med NOF. Se egen
optikerknapp på deres nettside.
Helsepersonell skal si i fra
Leger, psykologer og optikere har en rapporteringsplikt i førerkortsaker der helsemessige krav ikke oppfylles. Myndighetene har vært bekymret for at legene og
psykologene ikke har vært strenge nok i
sine vurderinger. Det har vært et økt fokus på dette de siste årene. Resultatet er
økende grad av innrapportering. Det forventes også at optikere gjør riktige vurderinger.
Det har vært saker der personer med
godkjent syn etter nye regler har blitt underkjent hos lege. Mister en person førerkort i tyngre klasser på feil grunnlag,
påføres ulempe og betydelige kostnader
hvis det blir nødvendig å ta førerkortet på
nytt med ny førerprøve.
Hardt å miste lappen
Mister en rettigheten til å inneha førerkort, har en ankemulighet på denne type
avgjørelser. Vedkommende kan søke fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene. Avslag fra fylkesmannen kan
klages til Helsedirektoratet.
Statistikk fra Fylkesmennene viser at
50% flere søker om fritak i forhold til hel-
Nyheter
Optikerattest
Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel.
Optikerattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.
Etternavn, fornavn, mellomnavn
Fødselsnummer (11 siffer)
Adresse
Telefonnummer
Postnummer, poststed
E-post
Mobilnummer
Denne attesten erstatter side 3 i Helseattest (blankett NA-0202). Legen eller optikeren skal angi søkerens synsstyrke og synfelt i forhold til de helsekrav som er satt for de forskjellige førerkortgruppene. (Se forskrift om førerkort m.m. Vedlegg 1
om helsekrav og veilederen IS-1437 eller www.helsedirektoratet.no.)
Synskrav for de forskjellige gruppene (se baksiden):
9 Synsstyrke (Visus)
Høyre øye
Venstre øye
Begge øyne
Uten korreksjon
Med korreksjon
Høyre øye
sekravene til førerkort. Lege, psykolog,
optiker og annet helsepersonell skal ikke
stå for selve søknaden. Dette er noe den
enkelte fører må gjøre selv.
Norges Optikerforbund støtter ikke
myndighetene
Fra 19. januar 2013 innføres obligatorisk
fornyelse av førerkortet klasse B hvert 15.
år uten å innføre krav til objektive synsundersøkelser. Aldersgrensen for obligatorisk helseattest forskyves fra 70 til 75 år.
Norges Optikerforbund har problemer
med å se hvordan forslaget til nye regler
gjenspeiler myndighetenes klare ønske
om færre ulykker.
– Myndighetene burde benyttet muligheten til å innføre krav til synsundersøkelse av bilførere. Obligatorisk synsundersøkelse ved førstegangs utstedelse
av førerkort, og ved fornyelse, ville kunne
bidra til å nå målet om null drepte i trafikken, sier styreleder Anne Jervell i Norges
Optikerforbund.
Det er mange land i Europa som velger å legge stort ansvar på den enkelte
bilfører i forhold til egenmelding, som i
Norge. Samtidig hjelper de bilførere til å
få bedre forståelse for egen synsfunksjon
ved å innføre obligatoriske undersøkelser.
Ved innføring av nye regler fra 2013
ville det vært mulig å signalisere på en
bedre måte synets betydning i trafikken,
enten ved å innføre obligatoriske synsundersøkelser ved førstegangs førerkort,
ved fornyelse, eller begge deler. Det at
antall førere i godt voksen alder kan kjøre
bil i ytterligere 5 år uten helseattest, vil
føre til flere sjåfører i trafikken som har
synsmessige utfordringer.
Venstre øye
Korreksjonens styrke
Ja
Krav gruppe 1 (lette kjøretøy):
a) Fyller søkeren minimumskravet på 0,5, eventuelt med korreksjon, når begge øynene undersøkes samtidig?
Nei
b) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet?
Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer):
c) Fyller søkeren minimumskravet på 0,8 på det ene øyet og minimum 0,1 på det andre,
eventuelt med optisk korreksjon?
d) Må søkeren bruke optisk korreksjon under kjøring for å oppfylle synskravet
(kontaktlinser som tolereres godt eller briller ikke sterkere enn pluss 8 dioptrier)?
10 Synsfelt (Gjelder samlet synsfelt med Donders’ metode når begge øynene er i bruk. Ved tvil kreves perimetri.)
Krav gruppe 1 (lette kjøretøy):
a) Er synsfeltet minst 120 grader vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side?
b) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 20 grader opp og ned?
c) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader?
Krav gruppe 2 og 3 (tyngre kjøretøy, buss, kjøreseddel med mer):
d) Er synsfeltet minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side?
e) Er synsfeltet i vertikalplanet intakt minst 30 grader opp og ned?
f) Er det sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader?
g) Har søkeren dobbeltsyn?
Krav alle grupper:
h) Har søkeren hatt plutselig tap eller betydelig reduksjon av synet på ett øye i løpet av de siste 6 månedene?
Ved synsfeltutfall, beskriv nærmere:
Denne faglige vurderingen er basert på personlig gjennomført undersøkelse. Jeg er kjent med mitt ansvar som
følger med denne vurderingen og utstedelsen av attesten, samt min plikt til å gi melding til Fylkesmannen hvis
synskravene ikke lenger er oppfylt med optisk korreksjon for førerett i den/de aktuelle førerkortklassen(e).
Legekontor / optiker og dato
Legens / optikerens underskrift og stempel
Blankett NA-0202 Optikerattest bokmål - 2012. De medisinske spørsmålene er utarbeidet av Helsedirektoratet.
Viktige nettsteder:
Førerkortforskriften:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040119-0298.html
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker:
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-fylkesmennene-vedbehandling-av-forerkortsaker/Sider/default.aspx
Printio:
http://www.printio.no/
forts. neste side
Optikeren 6/2012
9
Nyheter
I helsedirektoratets veileder står det følgende om synsfelt:
14 Attestens pkt. 10: Synsfelt
14.1 Forskriftens krav (OBS: endringer fra 1. juli 2010)
Kl. A, B, S, M eller T (gruppe 1), vedlegg 1 § 2 nr. 2: - Synsfeltet må være minst 120 grader
vidt i horisontalplanet, og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være
intakt minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en
radius på 20 grader.”
Kl. C1, C, D1, D, kjøreseddel m.v. (gruppe 2 og 3) vedlegg 1 § 3 nr. 2, jf § 4: - Synsfeltet må
være minst 160 grader vidt i horisontalplanet, og minst 70 grader til hver side. I vertikalplanet
må synsfeltet være intakt minst 30 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader.
Synsfeltkravene er endret, og nå formulert i grader, som tilpasning til EUs reviderte førerkortdirektiv. Realiteten antas å være noenlunde sammenfallende med de tidligere kravene:
Normalt på minst ett øye for gruppe 1 og normalt på begge øyne for gruppe 2 og 3.
14.2 Undersøkelse og attest
Kravene gjelder samlet synsfelt når begge øyne er i bruk. Donders’ metode brukes som
screeningundersøkelse. Påviste, kjente eller mistenkte synsfeltutfall må kartlegges med perimetri for å fastslå om forskriftens krav er oppfylt. Kravet til horisontal og vertikal utbredelse
av synsfeltet gjelder samtidig, slik at synsfeltet må ha den aktuelle vertikale utbredelsen i
(omtrent) hele den horisontale. Ved homonym kvadrantanopsi vil f.eks. kravene ikke være
oppfylt. Det er ikke krav til hvilke typer perimetri som kan anvendes i spørsmålet om kravene
er oppfylt. I dispensasjonssaker anbefales fortsatt Goldman-permetri. Undersøkelse med
stort, bevegelig objekt antas å være trafikkmessig mest relevant. Goldman-perimetri er fortsatt tilgjengelig ved regionsykehusene, ved en del sentralsykehus og hos noen privatpraktiserende spesialister. Hvert øye skal undersøkes for seg, og det skal gjøres en binokulær
registrering. Goldman kan erstattes av autoperimetri dersom det er påvist tilsynelatende
komplett, homonym hemianopsi. Parasentrale skotom bør undersøkes med autoperimetri.
Også her gjelder at det bør undersøkes binokulært i tillegg til hvert øye for seg. Ved synsfeltutfall som skyldes skade i sentralnervesystemet, bør det dessuten undersøkes om pasienten
har neglekt.
Attest ved søknad om dispensasjon fra synsfeltkravene, bør inneholde følgende
opplysninger:
- Synsfeltdiagrammer, jf. ovenfor.
- Årsaken til utfallene, når de oppsto og om de anses stabile.
- Evt. holdepunkter for praktiske problemer knyttet til utfallene (kollisjon med inventar, orienteringsproblemer).
- Visus.
- Evt. andre synsproblemer, som blendingsfølsomhet, kontrastfølsomhet og nedsatt mør
keadaptasjon.
- Annen helsesvikt med betydning for evnen til å kompensere for utfallene, f.eks. nedsatt
kognitiv funksjon.
- Etter EUs reviderte førerkortdirektiv kreves alltid en praktisk kjørevurdering (se pkt. 2.5)
ved trafikkstasjonen dersom det søkes dispensasjon fra synsfeltkravet.
Uoppmerksomhet
klar årsak til ulykker
En studie viser at uoppmerksomhet er medvirkende årsak i 80
prosent av bilulykkene.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Amerikansk studie
I en amerikansk undersøkelse er det registrert hendelser i 100 forskjellige biler i
en tidsperiode på over ett år. 241 sjåfører
kjørte over 3,2 millioner kilometer i perioden.
Analysen av over 42.000 timers kjøring ga
følgende resultat:
Nesten 80 prosent av ulykkene og 65 prosent av nestenulykkene skyldtes at føreren hadde vært uoppmerksom i løpet av
de siste tre sekundene før ulykken.
De 241 sjåførene var innblandet i 82
ulykker, 761 nestenulykker og mer enn
8000 kritiske situasjoner.
Lavere andel i Norge?
Trafikksikkerhetsforsker hos TØI, Fridulv
Sagberg, tror at resultatene kan ha blitt
påvirket av bruken av sensorer og kameraer. Han forteller at 20 – 30 prosent av de
som har vært involvert i ulykker i Norge,
forteller at uoppmerksomhet kan være
årsaken til ulykken de har vært med i.
Kilder:
http://m.klikk.no/motor/bil/article786667.ece
Uttdrag fra veileder IS-1437: Oversikt over førerkortklasser relatert til gruppe. Gruppene
viser til ulike helsekrav og andre formelle krav. Helsekravene i gruppe 2 og 3 er like.
Gruppe 1:
Kl. A1 - lett motorsykkel
Kl. A – motorsykkel
Kl. B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser
Kl. S – beltemotorsykkel (snøscooter)
Kl. M kode 145 og 146 – tohjuls (vanlig) moped
Kl. M kode 147- mopedbil (”småbil” registrert som moped)
Kl. T – traktor
Gruppe 2:
Kl. C1 - lett lastebil, inntil 7,5 tonn
Kl. C – lastebil, over 7,5 tonn
Gruppe 3:
Kl. D1 – minibuss
Kl. D – buss
Kjøreseddel for persontransport*
Kompetansebevis for utrykningskjøring
Kl. E - tilhenger/-redskap til kl. B, C, C1, D el. D1. Det er ikke særskilte helsekrav for kl. E.
Eksempelvis er helsekravene for kl. C og CE like.
10
Optikeren 6/2012
I USA er uoppmerksomhet en av årsakene i
80% av bilulykkene. I Norge er tallet 20-30%.
CV/DD/FDSP/PA/110411/NO
Blunkeaktivert
fukting gir en mer
staBil tårefilm*.
vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne.
Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål.
Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse.
Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres
og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene
bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre
komfort og skarpere syn fra morgen til kveld.
DAILIES® PLUS™ – forbedret
blunkeaktivert fukting som
varer lengre
Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå
linsen (sekunder)
20 s.
15 s.
1•DAY ACUVUE®
MOIST®
SofLens® daily
disposable
18,3**
16,3**
15,4
15,5**
14,1
13,4
13,1
12,4
11,5
10 s.
5 s.
0 s.
8h
12 h
16 h
Tid siden linsen ble satt inn (timer)
*Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort
enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010.
**p<0.05
Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en
uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston
University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye.
I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12
og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte,
fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES®
Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk.
Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere
til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over
lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du
vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no.
Nyheter
Ny øyeklinikk for pasienter
med tørre øyne
Tidlig i september ble Tørreøyneklinikken AS i Oslo sentrum åpnet. To
øyeleger har tilrettelagt en spesialklinikk for diagnostikk og behandling
av pasienter med tørre øyne. Optikeren var på besøk rett før de aller
første pasientene ble tatt imot.
Tekst og foto: Magne Helland
Alle optikere kommer i kontakt med
kunder og pasienter som klager over
“tørre øyne”. For mange kan årsaken
være forholdsvis bagatellmessig og relativt enkel å avdekke, og enkle tiltak er
alt som skal til for å løse problemet. For
enkelte pasienter kan den bakenforliggende årsaken til problemet være mer
vanskelig å avdekke. Videre kan tørrhetsfølelsen være knyttet til øyepatologi eller
systemiske sykdommer, bivirkninger av
livsnødvendige medikamenter som uansett krever medisinsk vurdering, eller andre forhold som tilsier videre henvisning
til lege eller øyelege. Nå foreligger en ny
mulighet for et tverrfaglig samarbeid for
denne pasientgruppen. Optikere som føler seg usikre på slike pasienter, kan nå
henvise, formelt eller uformelt, til Tørreøyneklinikken i Oslo.
Et gjennomtenkt konsept
Før mitt besøk sjekket jeg www.torreoyneklinikken.no. Her fant jeg mye nyttig
og relevant informasjon. Faglig sett var
informasjonen både objektiv og supplert
med en rekke kildehenvisninger til relativt nylige studier og konsensusrapporter.
Som en oppsøkende og kritisk journalist
sjekket jeg også de to hovedansvarlige
øyelegenes status i PubMed, en viktig
medisinsk database for fagfellevurderte
publikasjoner. Her ble jeg virkelig overrasket. Sten Ræder og Tor Paaske Utheim
har forfattet eller vært medforfatter til
en rekke fagartikler – de fleste relatert til
øyets fremre segment. Videre har begge
forsket ved Harvard Medical School og
mottatt en rekke forsknings- og innovasjonspriser. Jeg tok også klinikkens WEBbaserte tørre-øyne-test. Den konkluderte
med “Du har milde til moderate symptomer
på tørre øyne. Vi anbefaler at du tar kontakt
med øyelege for utredning og behandling av
tørre øyne.”
En velorganisert klinikk
På klinikken ble jeg tatt imot av øyelege
og daglig leder Sten Ræder. Sentralt i
Oslo sentrum, samlokalisert med SynsLaser Kirurgi AS, leier klinikken et undersøkelsesrom spesielt tilrettelagt for
undersøkelse og diagnostisering av tørre
øyne. I tillegg til tradisjonelt utstyr for
synsundersøkelser og utredning av øyesykdommer var også avansert utstyr som
osmolaritetsmåler, tomograf, konfokalmikroskop og fremre segment-OCT på
plass for å utrede tørre øyne.
- Svært mange tester og undersøkelsesteknikker er beskrevet i litteraturen
for undersøkelse av tørre øyne, forteller
Ræder meg innledningsvis. Vi har gjort et
utvalg! Men først bør vi si noe om prevalensen.
Ræder viser meg bunker med fagartikler og konsensusrapporter. Tørre øyne er
virkelig en tematikk han har stor kompetanse på, og et område hvor han har sett
et behov for en egen klinikk.
- Ulike studier på forekomsten av tørre øyne i befolkningen generelt opererer
med tall mellom 5 og 35%. Også i Norden er det gjort studier på dette. Blant de
med tørre øyne konkluderer enkelte studier med at problemer med de Meibomske kjertlene i øyelokkene (Meibomian
Gland Dysfuntion (MGD)) er årsaken i
opp til 50-86% av tilfellene. Tørre øyne
er noe som plager mange, og MGD er en
veldig vanlig årsak.
Innledende utspørring
Men før vi diskuterer selve undersøkelsen
og klinikkens batteri av utvalget tester gir
Ræder meg et digitalt lesebrett.
- Dette konseptet har vi utviklet selv. På
venterommet, før selve konsultasjonen,
blir pasienten gitt dette lesebrettet. Det
Øyelege Sten Ræder (MD, PhD) – daglig leder
og primus motor for Tørreøyneklinikken AS. I
tillegg til et omfattende batteri av diagnostiske
tester for undersøkelse av tørrhetsfølelse i
øynene har klinikken også avansert instrumentering for undersøkelse av underliggende
tilstander. Her avbildet ved et Heidelberg in
vivo konfokalmikroskop.
12
Optikeren 6/2012
Nyheter
inneholder tre validerte spørreskjemaer
basert på store internasjonale konsensusprosesser. Skjemaene er oversatt og
tilpasset norske forhold og avdekker alt
fra generelle forhold rundt tørre øyne
til patologiske forhold som eksempelvis Sjögrens syndrom. Videre stilles det
spørsmål om medikamentbruk. Alle norske preparater med kjent bivirkning i
form av tørre øyne er lagt inn i skjemaet.
For pasienten er skjemaene bygget opp
med enkle felt for avkryssing. Det hele
tar ca. 20 minutter og all informasjon blir
trådløst overført til pasientens journalregistrering inne på undersøkelsesrommet.
Også dette journalsystemet, A Dry Eye
Managing Software (ADEMS) er utviklet
av oss. Dette systemet gir oss en oversikt
over pasientens sykehistorie og objektive
funn og er med på å skreddersy behandlingen i henhold til alvorlighetsgrad.
Selve undersøkelsen
Når pasienten kommer inn til undersøkelse, vil øyelegen allerede ha lest igjennom resultatene kartlagt via nettbrettet
på venterommet. Anamnesen kan således gjøres veldig kort og primært bestå
av supplerende spørsmål opp mot “unormale” forhold avdekket via de tre digitale
spørreskjemaene. Etter et par innledende
tester for visus og synsfunksjonen generelt, er det gjort et utvalg av tester opp
mot tørre øyne.
- Igjen har vi benyttet internasjonal
faglitteratur og konsensusrapporter, sier
Ræder. Basert på dette har vi gjort et utvalg av tester og undersøkelsesteknikker.
Kort opplistet er dette standardbatteriet; osmolaritet i tårevæsken, blunkefrekvens, blunkeintervall, tåremeniskhøyde,
korneal sensibilitet, break-up-time med
fluorescein (FBUT), beregning av Ocular
Protection Index, vitalfarging med Lissamingrønn og gradering med Oxfordsystemet, Schirmer I uten anestesi, meibumkvalitet og meibumekspresjon. Dette
etter en innledende spaltelampeundersøkelse. Litt avhengig av hva vi observerer
og finner av måleverdier, legger vi til andre tester og undersøkelser.
- Og selvfølgelig benytter vi oss først
av de minst mulig invasive testene og undersøkelsesmetodene. Mer invasive tester kommer mot slutten!
Mulig senere publisering
I tillegg til et fornuftig utvalg av standardtester var det også lagt stor vekt på at alt
skulle gjøres på en systematisk og ensar-
tet måte for alle pasienter. Gode eksempler på dette var bruk av Cochet-Bonnet
estesiometer og påføring av fluorescein.
For estesiometeret ble produsentens anbefalte trinnvise prosedyre med gradvis
kortere nylontråd fulgt, og for påføring
av fluorescein ble et standardvolum ferdig blandet væske (Minims Fluorescein
Sodium 2%) påført med en mikropipette.
Alle resultatregistreringer blir gjort etter internasjonale standarder. Her fortale
Ræder at dette ble gjort for eventuell senere publisering av fagfellevurderte artikler. Selv visusregistreringen på Tørreøyneklinikken AS ble gjort på tradisjonelt
Snellenvis og med logMAR!
Behandling etter alvorlighetsgrad
uavhengig av årsak
Vi ble også sittende en halvtimes tid med
å diskutere behandling av tørre øyne.
Som kjent kan svært mange årsaker ligge
til grunn for den enkelte pasients øyeproblemer. Imidlertid skal pasienter med tørre øyne behandles etter alvorlighetsgrad
1-4 (Dry Eye Severity Level) uavhengig
av underliggende årsak i henhold til Dry
Eye Work Shop 2007. Her hadde Ræder
lagt inn i sitt dataprogram en algoritme
som delvis kom med forslag på behandling, både ut fra de innledende tre spørreskjemaene som ble utfylt før undersøkelsen og de funnene som ble gjort gjennom
testingen.
- Vi prøver alltid også å gå for tiltak
som er rettet mot den enkelte pasients
hovedårsak til øyeplagene. Sitter pasienten mye ved PC og har lav blunkefrekvens
og unormal blunking, gir vi råd om dette.
Er pasientens problem av mer alvorlig
karakter og vanlige komfortdråper ikke
tilstrekkelig, kan det være indisert med
topikale steroider, antibiotika, autologt
serum øyedråper, cyclosporin (Restasis),
tåreplugger og bandasjelinser. Basert på
det som blir foreslått gjennom programvaren og våre avsluttende vurderinger,
skreddersyr vi behandlingen for hver enkelt pasient. For noen vil dette innebære
reseptbelagt medikamentell behandling.
Her er det lagt inn i programvaren overføring av data til eksempelvis resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse til Statens legemiddelverk
og søknad om individuell refusjon for
utgifter til viktige medikamenter til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Alt
synkronisert og kodet med spesifikasjoner fra Felleskatalogen og ICD-10.
Avslutningsvis legger Ræder til at for
noen få pasienter kan øyelokkirurgi være
aktuelt. Her har klinikken allerede et
etablert nettverk med dyktige kirurger,
innen både privat og offentlig sektor.
Her blir det spennende å følge utviklingen videre. Tørreøyneklinikken og Sten
Ræder ga et utrolig positivt førsteinntrykk. Dette er trolig Nordens første spesialklinikk for pasienter med tørre øyne.
Her ligger alt til rette for faglig samarbeid
mellom henvisende optiker og øyeleger
med spesialkompetanse. Etter henvisning vil det alltid komme en faglig detaljert epikrise i retur. Kanskje “tørre øyne”
seiler opp som et like naturlig område
for “shared care” som samarbeid mellom
øyeleger og optikere for oppfølging av
eksempelvis både glaukom- og diabetespasienter?
Fakta
Tørre øyne
• Studier fra Danmark og Sverige
anslår en prevalens på hhv. 24
og 35%
• Årsaken kan være nedsatt tårepro duksjon og/eller økt fordampning
• Vanligste årsak er endringer i
øyelokkenes talgkjertler (MGD)
• Kvinner og eldre mennesker er
spesielt utsatt
• Andre mulige årsaker er
- Tørr inneluft
- Bruk av kontaktlinser
- Bivirkninger av medikamenter
- Langvarig arbeid ved dataskjerm
- Refraktiv kirurgi
• Avhengig av årsak finnes mange
mulige avhjelpende tiltak
Fakta
Tørreøyneklinikken AS
• Åpnet i september 2012
• Trolig første nordiske spesialklinikk
for pasienter med tørre øyne
• Sentral beliggenhet i Oslo sentrum
• Samlokalisert med SynsLaser
Kirurgi AS
• Tar imot pasienter fra hele landet
med og uten henvisning
• Detaljert faglig epikrise sendes i retur
•Nettadresse:
www.torreoyneklinikken.no
• Facebook: Tørreøyneklinikken
Optikeren 6/2012
13
Nyheter
Åpen forskningskveld på
Kongsberg
En ny faglig aktivitet har sett dagens lys. Fra og med august i år har fagmiljøet på Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) intensjoner om
å tilby en “Forskningskveld” annen hver måned. Optikeren var til stede
på “premieren” 28. august.
Tekst: Magne Helland
Fagmiljøet på den norske optikerutdanningen har lang tradisjon med å invitere
til faglige arrangementer. De aller fleste
norske optikere har i tillegg til sin grunnutdanning vært på en rekke kurs, seminarer, åpne forelesninger osv. på Kongsberg.
Mange husker tilbake til “Kongsbergdagene”med gode minner, og de siste årene
har “Kongsberg Vision Meeting” vært et
årlig tilbud.
Fra og med høsten 2012 vil IFOS
regelmessig invitere til forskningskvelder ca. hver annen måned. Disse forskningskveldene er åpne for alle optikere
og andre med interesse for synsrelatert
forskning. Stort sett vil det bli satt av to
timer med oppstart klokken 18:00, og et
forhåndsannonsert rom på HiBu-Kongsberg vil bli benyttet. Deltagelse er gratis.
Optikeren var til stede på premieren
i slutten av august hvor temaet var ”Accommodation, visual performance and
myopia”. Her foreleste Dr. Niall Strang
fra Glasgow Caledonian University. Men
før det faglige fikk Optikeren noen ord
med høgskolelektor Vibeke Sundling.
Hun er studieleder for etter- og videreutdanning og ansvarlig for fagmiljøets oppdragsvirksomhet, og har vært sentral for
planleggingen av ordningen med forskningskvelder.
Hva er ideen bak dette nye tilbudet?
- Vi ønsker å i større grad synliggjøre
synsforskning. Dette både for forskning i
egen regi, og synsforskning som utførers
av våre samarbeidspartnere. Vi ønsker at
dette skal være et lavterskeltilbud, og vi
vet at mange optikere er interesserte i hva
som foregår både på HiBu og innen synsforskning generelt.
Jeg ser at dere også ønsker optometristudentene velkommen. Hva er tanken bak dette?
- Mange studenter vet lite om hva som
14
Optikeren 6/2012
skjer innenfor synsforskning og at mange
i staben på IFOS faktisk er involverte i
ulike prosjekter. Samtidig vet vi at mange
studenter i dag ønsker å gå videre med
både mastergrader, og kanskje etter hvert
til og med en doktorgrad. Slik sett kan de
planlagte forskningskveldene både inspirere og gi ideer til nye prosjekter.
Hva slags tematikk vil trolig dukke opp?
- Alt fra smal synsrelatert grunnforskning
til anvendt klinisk praksisnære studier
vil etter hvert bli omtalt. Vi har tro på at
uansett tema så vil både studenter og optikere ute i felten kunne plukke opp interessante ting.
Hvordan finne informasjon og melde seg på?
De to neste forskningskveldene blir trolig satt opp sammenfallende med Verdens
synsdag (11. oktober) og høstens Kongsberg Vision Meeting (6. desember). Med
en gang et arrangement hos oss er bestemt informerer vi Norges Optikerforbund. De inkluderer da aktiviteten i sin
Aktivitetskalender, både i Optikeren og
på NOFs medlemssider. Selvfølgelig legges all nødvending informasjon også ut
på høgskolens nettsider. Her har Institutt
for optometri og synsvitenskap en egen
underside for Etter- og videreutdanning
(www.hibu.no/ifos/videreutdanning/).
“Accommodation, visual performance and myopia”
På den første Forskningskvelden var ca.
25 personer til stede. Flest fra staben på
IFOS, men også noen studenter og tre
optikere bosatt i distriktet. Niall Strang fra
Glasgow Caledonian University hadde
en presentasjon som faglig var todelt. Det
første han snakket om var relatert til selve
synsprosessen. I lys av at synsinntrykk til
hjernen blir undertrykt i noen millisekunder både ved blunking og ved raske
sakade- og vergensbevegelser, ønsket de
å se på hva som skjer med synsinntrykket
(her kontrastfølsomhet) ved rask akkommodasjon fra en mellomavstand til nært
hold. Via flere relativt kompliserte laboratorieforsøk fant de ut at også ved akkommodasjon undertrykkes synsinntrykket et
øyeblikk i hjernen.
Den andre delen av presentasjonen
beskrev en studie hvor de hadde fulgt en
gruppe personer over hele fire år. Dette
for å nøyaktig måle og følge den refraktive utviklingen og ulike øyeparametere
som hornhinnekrumning og aksial lengde. I denne studien hadde de spesiell fokus på eventuelle endringer i netthinnens
bakre form opp mot mulige forklaringer
på hvorfor noen utvikler mer myopi enn
andre. Noen bastant konklusjon ble vel
egentlig ikke trukket, men på dette området vil ny viten etter hvert komme frem.
Det forskes mye på myopiutvikling!
Avslutningsvis dukket flere spørsmål
opp fra salen. En kliniker spurt om han
hadde noen konkrete råd til hvordan
myopi burde korrigeres. Her var Strangs
enkle filosofi at dersom en myop ønsket
å se klart på avstand så måtte en fullkorreksjon til. Han frarådet både å underkorrigere og å overkorrigere!
t
Takket være plasmabehandlet overflate blir linsens
overflate slett og glatt og motvirker dermed at lipider
fra f. eks. sminke, hudkrem og tårefilm fester seg på linsen.
Faktum er at alle AIR OPTIX® månedslinser motvirker
dannelse av belegg bedre enn noen annen kontaktlinse
på markedet†. I tillegg gjør overflatebehandlingen at
fuktvinkelen blir lavere, noe som bidrar til bedre
gjenfukting og høyere komfort.
Utmerket motstand mot beleggdannelse4
Beva
rer
fu
k
Hver gang kundene dine setter inn et par AIR OPTIX®
månedslinser, kan du stole på at TriComfortTM-teknologien
holder øynene sunne og friske hele dagen, uansett
synsfeil og livsstil. AIR OPTIX® månedslinser finnes for
døgnkontinuerlig bruk eller dagsbruk. De finnes for
myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi gjennom
AIR OPTIX® AQUA Multifocal, det siste medlemmet
i AIR OPTIX®-familien.
r
ste
Pu
AIR OPTIX® månedslinser er
utviklet for å gi enestående
komfort fra morgen til kveld.
Hele måneden. Derfor er
de produsert med vår unike
M ot
TriComfortTM-teknologi, som
v ir k e r b e le g g
bevarer fukt, har høy oksygengjennomtrengelighet og motvirker dannelse av belegg.1-3
4.0
Månedslinser
2-ukerslinser
4.5
3.8
3.5
3.0
Mind
2.8
2.5
2.0
re lip
1.6
1.5
idbe
legg
1.3
1.0
0.3††
0.5
0
ACUVUE®
ADVANCE®
ACUVUE®
OASYS®
PureVision®
Lipidabsorbering etter bruk
Biofinity®
AIR OPTIX®
NIGHT & DAY®
AQUA
0.09 ‡
AIR OPTIX®
AQUA
Ved linsebruk i henhold til produsentens anbefalinger. AOSEPT® PLUS® brukes for rengjøring og desinfeksjon.
Angitte verdier er medianverdier.
AIR OPTIX® – Finnes for myopi, hyperopi, astigmatisme og presbyopi.
Referanser:
1. Nash W, Gabriel M, Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87: E-abstract 105110.
2. In vitro measurement of contact angles on unworn lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009.
3. In vitro measurements compared to high water content (>50%) hydrogel lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2008.
4. Nash W, Gabriel M,Mowrey-McKee M. A comparison of various silicone hydrogel lenses; lipid and protein deposition as a result of daily wear. Optom Vis Sci. 2010;87:E-abstract 105110.
† Compared to Biofinity,® PureVision,® ACUVUE® OASYS,® ACUVUE® ADVANCE® and Avaira® contact lenses.
†† Alle forskjeller mellom AIR OPTIX® NIGHT & DAY AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p<0.0001.
‡ Alle forskjeller mellom AIR OPTIX® AQUA kontaktlinser og andre merker er statistisk kontrollert. p<0.0001.
Alcon, Telefon: 32 77 11 33
CV/HW/AIRG/PA/120702/NO
AIR OPTIX motvirker best
dannelse av belegg.
Det har vi belegg for å si.
®
Nyheter
Årets mest kjente
øyepasient
Det er klart at Julian Mathisen hadde det som kalles latent skjeling.
Enkelt sagt en ubalanse i systemene som holder øynene rett og sørger for samsyn. Dette ble brutt ned under 3D-kinobesøket i november
i fjor. Julians historie har gjort han til en virkelig syns-kjendis.
Dysleksi
Lese- og skrivevansker, eller dysleksi, er en av de mest vanlige
handicap i den vestlige verden.
Alvorlige dyslektiske forstyrrelser
forekommer hos 5-10% av befolkningen, det vil si at flere tusen
mennesker i Norge er rammet.
Tekst: Hans Torvald Haugo
Tekst: Therese Backe Martiniussen
Ekstremt tilfelle
Normalt sett ville problemet rettet seg etter kort tid, gjerne i løpet av kvelden eller
etter en natts søvn. Men slik var det ikke
hos Julian. Hans historie gikk som en farsott i mediene. Det store spørsmålet var
selvfølgelig om 3D er farlig.
Det var optikerne som i første omgang fikk ansvaret for å formidle at 3D
for de aller fleste ikke vil gi denne type
problemer. Telefonen glødet hos Norges
Optikerforbund og e-postene haglet.
Bransjen fikk en god mulighet til å vise at
vi kan mye om synsfunksjonen.
– Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino igjen!
Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julians opplevelse er
den øye-historien som har fått mest oppmerksomhet i mediene de siste årene. 3D
og syn er noe alle kan være opptatt av.
Etter nesten ett år med problemer, er
Julian nå operert. Skjelevinkelen til Julian
var stor. Det er ikke sikkert at en operasjon er nok. Nye kontroller vil avdekke
om det er behov for flere inngrep.
Hovednyheter på optikerne.no
07.sep.12: Mamma, jeg skal aldri se 3D-kino
igjen
Dette var guttens første ord etter strabismeoperasjonen. Julian ble for et år siden
ble landskjent etter å ha fått dobbeltsyn
etter å ha sett på 3D-kino. Optikere, øyeleger, ortoptister, forskere og andre har
uttalt seg i media om saken. Ennå er det
ikke kommet frem klare svar på hvorfor Julian var uheldig og fikk permanent
dobbeltsyn.
www.optikerne.no/?pArticleId=25741&pArt
icleCollectionId=297
16
Optikeren 6/2012
17.nov.11: Dobbeltsyn etter 3D-kino
Julian var på kino for å ha det gøy. 14 dager etter ser han fremdeles dobbelt. I dag
skal han til øyeundersøkelse i Lakselv.
www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=20
315&pArticleCollectionId=297
27.des.11: Problemer med 3D: undersøk
synet!
Historien om Julian (6) som fikk dobbeltsyn etter å ha sett 3D-kino er velkjent.
Lille julaften følger Dagbladet opp saken.
Barn som opplever ubehag ved å se 3D
har sannsynligvis synsproblemer som bør
undersøkes, poengteres det i artikkelen.
www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=20
939&pArticleCollectionId=297
07.feb.12: 3D spill kan avsløre synsfeil
3D-spill som gjør at barna dine blir trette
og slitne, får vondt i hodet, ser tåkete eller får rennende og svie i øynene, kan
indikere at de kan ha samsynsproblemer.
Dette sier optiker Ellen Svarverud, førsteamanuensis ved Institutt for optometri
og synsvitenskap, ved Høgskolen i Buskerud. Hun får støtte av øyeleger at 3D
ikke regnes som farlig.
www.optikerne.no/index.cfm?pArticleId=22
111&pArticleCollectionId=297
Dersom dette ikke oppdages tidlig nok
risikeres det at flere elever opplever manglende mestringsfølelse. Dette kan igjen
føre til skoletretthet og frafall. Forskning
gjort på Universitetet i Bergen viser at
barn i risikosonen for å utvikle lese- og
skrivevansker kan oppdages allerede i
4-5 årsalderen. Enkle tiltak i denne aldersgruppa gir svært gode resultater.
Seljord kommune i Telemark er en
foregangskommune på området. De har
laget en forpliktende plan der man jobber
med kompetanseheving i alle ledd som er
forpliktende for alle skolene og lærerne i
kommunen. Vi kan også regne med at ca.
5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av
elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget.
God tallforståelse er en forutsetning
for å mestre matematikk og man kan
trene opp tallforståelsen. Forskning viser
at 60 til 80% av førskolebarn, som senere
utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder.
Alle nyutdannede lærere og førskolelærer bør kunne noe om lese- og
skrivevansker, ikke bare lesing og skriving. Denne kunnskapen/kompetansen
er dessverre ikke til stede på alle skoler.
Dysleksi Norge har derfor, sammen med
Norsk Nettskole laget et nettkurs med en
slik ”verktøykasse” bygd på fagkunnskap
og brukerkunnskap. Dette er et ledelsesansvar og ikke minst et skoleeieransvar.
Kommunene i Norge bør utvikle forpliktende planer for å oppdager dysleksi og
dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Jeg vil oppfordre skolene til å
benytte seg av Dysleksi Norge sitt nettkurs til alle skolene i Trondheim sammen
med annen kompetanseheving på området
Kilder: Politisk.no og firda.no
Maksimalt syn for dine kunder
Minimal anstrengelse for deg
ACUVUE ® BRAND CONTACT LENSES FOR ASTIGMATISM
ACUVUE® Contact Lenses for ASTIGMATISM er de eneste toriske linsene
med ASD-design (Accelerated Stabilisation Design). Designen sørger for
at linsene justeres hver gang man blinker, slik at man ser klart og tydelig
uansett hvordan hodet eller øynene beveger seg.1,2 Kontaktlinsene er
dessuten lette å tilpasse. Du sparer tid og kundene dine oppnår større
skarphet og like godt syn som med briller.3
1. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. Optom Vis Sci 2011; 88: E534-538. 2. McIlraith R et al.
Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. Cont Lens Ant Eye 2010; 33:23-26. 3. Sulley A et al. A Multi-centre Study of
Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation 2011. ACUVUE®,1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®,
HYDRACLEAR®, LACREON® og SEE WHAT COULD BE® er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2012.
Vi hjelper deg til fornøyde kunder.
Snakk med din ACUVUE® Account Manager
hvis du vil vite mer.
KONTAKTLINSER FOR ASTIGMATISME, LETTE å TILPASSE
Nyheter
Ny NOF-pris til dyktige
optometristudenter
På et lite arrangement på Institutt for optometri og synsvitenskap
(IFOS) ble det i midten av august delt ut fire bokpremier til dyktige
optometristudenter. Disse bøkene utgjør nå en nyopprettet pris
fra Norges Optikerforbund (NOF).
Tekst og foto: Magne Helland
- Prisene ble innført i år som en oppmuntring
for de beste studentene. Dette for å synliggjøre at norsk optometri har flinke studenter
som gjør det veldig bra. Prisene tildeles den
eller de studentene som oppnår beste gjennomsnittskarakter gjennom vårsemesteret og
fullfører på normert tid – altså uten å være
nødt til å “konte” i noe fag. Dette sier Helle
K. Falkenberg førsteamanuensis på IFOS
til Optikeren noen uker etter studiestart.
Hun legger til at prisene er opprettet i
samarbeid med instituttet ved at IFOS
selv bidrar med en bokpris til nest beste
student.
Falkenberg sitter i NOF-styret og har
der vært med på å foreslå den nye prisen.
Prisene for “Beste student” gis med andre
ord av NOF, men selve prosessen med å
finne de “beste” kandidatene er basert på
en gjennomgang av samtlige karakterer
oppnådd gjennom studieåret. Dette både
for første og andre årskull. Denne prosessen håndteres av høgskolen.
Årets prisutdeling foregikk i plenum
13. august. Alle optometristudentene
som før sommeren gikk i henholdsvis
første og andre klasse, var da samlet for
å ta fatt på et nytt semester. Prisene ble
delt ut av styremedlem i NOF, Helle K.
Falkenberg og instituttleder IFOS Bente
Monica Aakre.
- Vi er jo kjent med en rekke andre priser som er opprettet for optometristudentene.
Disse er imidlertid i all hovedsak rettet mot
avgangsstudentene og deles ut helt på slutten
av studiet. En oppmuntring til dyktige studenter tidligere i studiet kan virke motiverende. Vi vet at professor Robert Fletcher fra
City University i London tidligere hadde en
lignende bokpris. Nå, med denne nye NOFprisen, innfører vi en fast ordning hvor intensjonen er å dele ut fire optometribøker ved
studiestart hvert år, legger Falkenberg til.
Faste lesere av Optikeren har flere
ganger tidligere lest om en annen pris
for “Beste student”. Denne har eksistert
i mange år, men er rettet mot beste student totalt sett, gjennom hele optometristudiet. Denne prisen ble i sin tid innført
av Carl Zeiss Norge AS og består av et diplom og en Zeiss-kikkert. Det blir spennende å se om det kan være noen sammenheng mellom NOFs “Beste student”
og Zeiss’ “Beste student”? Dersom god
innsats i studiets første og andre studieår
opprettholdes gjennom hele optometrisstudiet kan vi kanskje se en av de fire avbildet her – også som vinner etter fullført
studie?
Optikerens utsendte medarbeider
traff studentene et par uker etter prisutdelingen. De var da fortsatt meget stolte
og satte stor pris på både å få tildelt interessante og relevante fagbøker, og at NOF
har opprettet prisen for “Beste student”.
Glade og stolte prisvinnere – nå med enda mer
interessant optometrisk lesestoff. Fra venstre:
Elisabeth Finstad (beste student 2. årskull
2012), Ingeborg Osaland (nest beste student
2. årskull 2012), Ellen Gulvik (nest beste student 1. årskull 2012) og Malin Hallgren (beste
student 1. årskull 2012). Studentene går nå i
henholdsvis 3. og 2. årskull.
18
Optikeren 6/2012
carreraworld.com
Safilo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com
Nyheter
Er det farlig å gni seg
i øynene?
ABC Health & Wellbeing konkluderer med at det normalt ikke er farlig
å gni seg i øynene, men at det i enkelte sjeldne tilfeller kan oppstå
skader.
Tekst: Inger Lewandowski
Alle klør vi oss i øynene, noen ganger
med en finger, noen ganger med håndbaken og noen ganger bruker vi knokene,
spesielt etter en lang gjesp. Spørsmålet
som dukket opp i ABC Health & Wellbeing, er om dette kan gjøre noen skade.
Professor Charles McMonnies fra
School of Optometry and Vision Science
ved Universitetet i New South Wales,
Australia, svarer.
- Normalt er litt gniing i øynene ikke
noe å bekymre seg for, sier han. - Det å
gni øynene stimulerer tårene til å fukte
tørre øyne, fjerne støv og andre irritasjo-
ner. Det fjerner også stress ved at press
på øyeeplet stimulerer vagus-nerven til
å redusere hjerterytmen. Denne såkalte
okulokardiale refleksen bidrar til at du
slapper av.
- Men hvis du gnir øynene for hardt
og for ofte eller over en lang periode, får
du problemer, sier McMonnies, som har
interessert seg spesielt for gniing av øynene. Han sier at studier viser at gniing
forårsaker en økning i øyetrykket. Selv en
lett gniing fordobler trykket, sier han. Det
å fjerne øyemake-up eller å tørke bort tårer øker trykke litt mer, men ekstrem hard
gniing med knokene fører til at øyetrykket øker mer enn 20 ganger.
Alvorlig skade
Hos de fleste blir øyetrykket igjen normalt når de slutter å gni, men for folk
med spesielle øyeproblemer kan et økt
øyetrykk forårsaket av hard, ofte og lengre tids gniing være mer alvorlig.
For eksempel kan folk med progressiv myopi oppleve at synet blir dårligere.
I noen tilfeller kan de oppleve netthinneavløsning. Hos glaukompasienter kan
økningen i øyetrykk forstyrre blodtilgangen på baksiden av øyet og føre til nerveskade, skadelig for synet. En hoven
cornea, slik den kan være etter søvn tidlig om morgenen eller etter døgnbruk av
kontaktlinser, er mer utsatt for skade.
- Selv om vi trekker fra sjeldne komplikasjon, kan det å gni øynene forverre
allerede såre, røde og stikkende øyne, sier
McMonnies, - og dette fører til at man
har lyst til å gni mer. Allergikere kan ved
gniing flytte pollen fra øyevippene og inn
i øyet, noe som kan øke risikoen for sti og
øyeinfeksjoner.
- Det er ingen grunn til å anbefale
gniing i det hele tatt, sier McMonnies, og
mener at det alltid bør unngås. Og her er
hans råd for hvordan man skal unngå å
gni:
- Tørk ansiktet og øynene med en våt vaskeklut for å redusere kløe og fjerne
søvn om morgenen
- Behandle årsakene til tørre, irriterte
og stikkende øyne
- Reduser stress hvis det er grunnen til
kløingen
Kilde: www.abc.net.au
Både små og store gnir seg i øynene – spesielt
når vi er trøtte. Foto: ScanStockPhoto
20
Optikeren 6/2012
OPTI-FREE® EverMoist® er nå OPTI-FREE® PureMoist®
Nå finnes det en bedre måte å gi
16 timers fuktighet på. 1, 2
NyTT
NaVN!
OPTI-FREE® PureMoist® alt-i-ett desinfeksjonsvæske
CV/LC/OFPM/120615/NO
· Med HydraGlyde® Moisture Matrix, en banebrytende fuktgivende teknologi
utviklet for å holde dagens avanserte linser fuktige hele dagen.
· Fjerner proteinbelegg og reduserer lipidbelegg.
· Gir komfort og fukt fra linsene settes inn til de tas ut.
· Inneholder desinfiseringsmidlene POLYQUAD® og ALDOX® med EDTA.
Stol på at linsene dine holder ut like lenge som du gjør.
Tlf. 32 77 11 33
1. Data on file, Alcon Research Ltd. 2. Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort
with today’s CLs. Optician. 2011. Tilgjengelig på: http://business.highbeam.com/410120/article-1G1-252396346/new-lenscaresolution-provides-moisture-and-comfort. Tilknyttet 1. juni 2011.
More moisture by design
™
Nyheter
Menn og kvinner ser
forskjellig
Synsrelatert humor
Den lille forskjellen gjelder også for synet. Et eksperiment viser at
menn oppfatter kontraster og raske bevegelser bedre, mens kvinner
ser verden i varmere toner.
Tekst: Inger Lewandowski
Med bakgrunn i at annen forskning har
vist at kvinner kan høre bedre enn menn
og at kvinner reagerer mer på lukt, berøring og smak, ville forskere ved City
University med Israel Abramov i spissen
vite hvordan det står til med kvinner og
menns syn.
De foretok sitt eksperiment blant 50
frivillige mellom 16 og 38 år – alle med
normalt syn. I den første testen ble det
vist forskjellige mønstre bestående av
tettsittende parallelle striper. Deltakerne
skulle oppgi om stripene var loddrette eller vannrette. I løpet av forsøket ble stripene stadig smalere og tettere, slik at de i
ekstremtilfellet bare så ut som en enhetlig
grå flate. I test nummer to ble tilsvarende
bilder vist i et høyere tempo.
Resultatene viste at kvinner og menn
hadde samme resultater når stripene var
lengre fra hverandre, men jo nærmere de
kom hverandre, jo tydeligere viste det seg
at menn kunne gjenkjenne små kontraster bedre. Også når bildene skiftet raskere
hadde mennene bedre skår enn kvinnene.
Fargetest
I fargetesten fikk deltakerne se et lyspunkt av gangen i en bestemt farge.
Denne fargetonen skulle beskrives ved
angivelse av et prosenttall for rødt, grønt,
blått eller gult. I neste forsøk skulle de
stille inn en fargeflate slik at den stemte
overens med fargetonen på en sammenlignende flate.
Over nesten hele fargespekteret hadde
menn oppfattet fargetonene som litt blåligere enn kvinnene – oppfattelsen var
altså i retning av noe kortere bølgelengder. Uttrykt annerledes: Kvinnene oppfatter verden i varmere fargetoner.
Fortsatt vet man ikke hvorfor det finnes slike forskjeller. Abramov og hans
kolleger tror imidlertid at testosteron,
som forekommer i høyere konsentrasjoner hos menn, kan være årsaken. Man
vet om dette hormonet at det fremmer
dannelsen av hjerneceller i synssentrum
og av nerveforbindelser hos ufødte. Det
er mulig at dette kan gi mennene bedre
kontrast- og bevegelsessyn.
Studien er presentert i fagtidsskriftet
”Biology of Sex Differences”, www.bsdjournal.com Kilde: www.spiegel.de
At kvinner og menn ser på samme bilde betyr
ikke at de ser det samme. Kvinner oppfatter
verden i varmere fargetoner, viser ny forskning.
Foto: Scandinavian StockPhoto
22
Optikeren 6/2012
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge.
Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb
ser du deg om etter ny jobb?
SpecSaverS Søker partnere
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere
dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av
markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes
for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har
litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen.
kontakt oss:
Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller
via e-post: [email protected]
Nyheter
Dårlig samarbeidsklima
på Sørlandet
Ny bok –
Bates’ teorier
Ikke alle liker at optikere screener for øyesykdommer. I Flekkefjord har
øyelege Rolf Jacobsen uttrykt sin store irritasjon i flere avisinnlegg.
Optiker og prodekan ved Fakultet for helsevitenskap Janne Dugstad
har imøtegått en del av hans påstander.
I henhold til den pensjonerte
optometristen Duke Peterson
er det ikke lenger nødvendig å
bruke briller for å oppnå 1,00 i
visus.
Tekst: Inger Lewandowski
Øyelege Rolf Jacobsens irritasjon retter seg først og fremst mot Interoptikkjeden, kjedens nettsider og dens medlemmer. Irritasjonen som kommer til uttrykk gjennom flere avisartikler, dreier
seg blant annet om bruk av det han kaller
”vidunderapparatet”, det vil si et digitalt
øye-bunnskamera, som optikeren bruker
til å ta ”bilder for å oppdage sykdom og se
om det tilkommer sykelige forandringer”.
For disse undersøkelsene betaler ”mange” av Jacobsens pasienter ”fire, seks og
åtte hundre kroner – i tillegg til synstest/
brilleutprøving”. Disse undersøkelsene
mener Jacobsen er helt bortkastet, da
optikerne har for dårlig utdanning til å
kunne oppdage noe som helst. De har
kun tre års høgskole med svært begrenset utdanning i medisinske tilstander, i
motsetning til ham selv som er øyelege
og har en utdanning som strekker seg fra
tolv til femten år.
Uforsvarlighet?
Jacobsen mener at både markedsføringen
av tjenestene og prisen som pasientene
betaler er klare brudd på helsepersonellovens §13 (markedsføring), §4 (faglig
forsvarlighet) og §6 (ressursbruk).
Han er også opprørt over at optikere
driver med trykkontroller, og er svært i
tvil om verdien av at optikere sender sine
pasienter til legen hvor noe mistenkes.
”Kun én av mange pasienter som jeg
har mottatt, har hatt noe å gå videre på,”
skriver han, og påstår at optikerne ”fyller
hans kontor med normalvarianter og tar
konsultasjonstimer fra dem som trenger
det”.
Øyelege Rolf Jacobsen skriver at han
”ikke lenger våger å sende pasienten til
en interoptiker fordi jeg ikke kan stole
på at vedkommende gjør det en optiker
skal gjøre, nemlig kontrollere brytning og
24
Optikeren 6/2012
Tekst: Inger Lewandowski
rådgi om briller og kontaktlinser, men i
stedet utfører andre undersøkelser de
overhodet ikke har forutsetning for selv
å kunne vurdere – og som koster en formue for pasientene mine.”
Retorisk spør han: ”Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke tid til å brilleprøve alle
dem som trenger det.”
Tilsvar fra Janne Dugstad
Optiker og prodekan Janne Dugstad fra
Høgskolen i Buskerud har i et innlegg i
Avisen Agder svart øyelege Rolf Jacobsen.
Hun skriver at optikere vanligvis gjør mer
omfattende syns- og øyehelseundersøkelser enn bare å finne brillestyrke, og
at optiker henviser til lege eller øyelege
hvis det avdekkes behov for medisinsk
utredning og oppfølging. Hun informerer
videre om at både legene, tannlegene og
optikerne har en offentlig spesialistgodkjenning i tillegg til grunnutdanningen.
Ca 90% av norske optikere er kontaktlinsespesialister og flere hundre har i tillegg
mastergrad eller annen videreutdanning.
Dugstad minner om at optikertjenester i Norge ikke er subsidiert på samme
måte som legespesialistenes tjenester. Likevel mener hun at en synsundersøkelse
kan fås til en lavere pris enn det Jacobsen
beskriver – det er ofte en sammenheng
mellom omfang og pris – på samme måte
som hos tannlegene. Hun peker på undersøkelser som viser at optikere har høy
anseelse i befolkningen, og at det meldes
om svært få overtramp i yrkesutøvelsen i
forhold til andre grupper helsepersonell.
Kilder: www.dagensmedisin.no
Avisen Agder, 25.06.2012 og Avisen Agder, 27.08.2012
- I min karriere har jeg hjulpet 80-åringer å se like godt som 16-åringer, uttaler
Duke Peterson, som nå har skrevet boken
Vision without Glasses. – Min nye book
avdekker kunnskap om hvordan man
kan kurere en rekke synsproblemer som
folk lider av.
Duke Peterson er tidligere optometrist som har brukt mesteparten av tiden
sin til å korrigere andre menneskers syn.
Parallelt brukte han mye tid på å studere
grunnen til folks synsproblemer, og all
informasjonen finnes nå i e-boken Vision
without Glasses. Her påstås det at alle
med et synsproblem kan lære å korrigere
dette i løpet av en kort periode og dermed si farvel til synskorrigerende briller
og kontaktlinser.
På sin hjemmeside utdyper Peterson
dette ved å sitere folk som skal ha skrevet til ham og uttrykt sin store tilfredshet
over nå å ha blitt brille- og linsefri. Han
avviser konspirasjonsteoriene om at optikere og øyeleger bare tilpasser briller
og linser og foretar øyeoperasjoner for å
loppe kundene for penger. De aller fleste
optikere og øyeleger gjør det som de tror
er best, skriver han.
Ifølge dr. Bates og Duke Peterson, kan
dr. Bates’ metode, som Petersons metode
bygger på, kurere nesten alle synsproblemer som nærsynthet, amblyopi, strabisme, AMD, dysleksi, astigmatisme, presbyopi, katarakt, glaukom etc ved hjelp av
et daglig 15-minutters treningsprogram i
løpet av 1 – 3 måneder!
Boken Vision without Glasses vil bli
anmeldt her i Optikeren ved en senere
anledning.
Kilde: www.visionwithoutglasses.com/index.php og www.prweb.com
ImpressionIST® 3 har alt et moderne
videosentreringssystem skal ha:
Lekkert design, liten og nett størrelse og en meget
hyggelig pris!
med ImpressionIst® 3 i butikken kan du tilby kunden
din glass- og innfatningsrådgivning av ypperste
kvalitet.
ImpressionIst® 3 leveres i tre ulike versjoner.
Velg den som passer best i din butikk:
- Gulvversjon
- Veggversjon
- bordversjon
Interessert?
ta kontakt med din distriktsansvarlige for
brilleglass!
richard Hangaas
arvid Lauvlid
Ingunn selven
tlf. 915 95 240
tlf. 915 95 246
tlf. 915 95 224
www.voice.as
ImpressIonIst® 3
passer perfekt I butIkken dIn.
Nyheter
Godt engasjement rundt
Optometry Giving Sight
(OGS)
Optikeren får stadige innspill om aktiviteter for å støtte OGS. På
en nylig messe ble det samlet inn penger fra rundt 200 besøkende
optikere. Inklusiv en donasjon fra Essilor Norge AS har rundt
11 000 kroner blitt overført til OGS.
Tekst: Magne Helland
På C)optikks messe på Clarion hotel
Gardermoen i begynnelsen av september var det totalt ca. 35 utstillere og rundt
200 besøkende. Essilor Norge AS hadde
valgt å støtte OGS framfor å gi ut såkalte
Giveaways til besøkende. De oppfordret i
stedet de som kom innom standen til å gi
en liten pengestøtte til OGS.
Lederen i Norges Optikerforbund,
Anne Norvik Jervell er svært positiv til
slike engasjement.
- Jeg vet godt hvor vanskelig det er å
få samlet inn penger. Jeg synes dette er
veldig flott! Ikke minst med en supplerende generøs gave fra Essilor. Jeg er også
veldig glad for at Essilor setter fokus på
Optometry Giving Sight ved å ha bøsser
og postere på slike utstillinger.
Key Account Manager Leo Lidre på
Essilor synes det var aktiv deltagelse på
messen. Neste planlagte messe er i februar, og da håper han på enda flere besøkende. Ellers er dette med pengebøsser på messer kanskje ikke en optimal
innsamlingsmåte. Mange benytter kun
plastkort, og da er det ikke så lett å legge
igjen noen kroner. De som var innom Essilors stand var imidlertid svært positive
til tiltaket.
- Jag vill dra konceptet längre och
skapa mer intresse kring det. Jag hoppas
att vi ska få bättre respons, uttaler Lidre
til Optikeren. Han har allerede tanker
rundt nye tiltak på neste messe.
På messen i september ble det samlet
inn 726 kroner i sparebøssene. Med en
donasjon fra Essilor Norge AS på hele 10
000 kroner i tillegg, vil Optometry Giving
Sight kunne hjelpe mange svaksynte og
forebygge unødvendige synsproblemer.
Kontonummeret til Optometry Giving
Sight (1203.28.82666) ligger på www.optikerne.no. Her kan en også bidra med støtte direkte via web, så det å ha kontanter i
lommeboken er ikke alltid nødvendig for
å kunne støtte en god sak!
Essilors Optometry Giving Sight plakat på
c)optikk-messen. Foto: Leo Lidre
Essilor Norges AS er på plass med egen stand. Materiell fra Optometry Giving Sight i bakgrunnen,
og Jorunn Herbro og Hanne Johansen i forgrunnen. Foto: Leo Lidre
26
Optikeren 6/2012
Solkrem og slalombriller
3
Kontaktlinser med UV-blokkering
Fornøyde kunder
3
3
Folk blir stadig mer bevisste på risikoen ved UV-stråling
og behovet for å beskytte seg. Behovet er særlig stort
om vinteren når UV-strålingen kan være opptil 100
ganger høyere fordi strålene reflekteres av snøen.1
Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i
øyet og kan føre til en rekke ulike tilstander som
pinguecula, pterygium og kortikal katarakt.2
Også for
skjeve
hornhinner
Stadig flere kunder ønsker å beskytte øynene mot
UV-stråling3, og i vinter kan du hjelpe dem – ved å informere
dine kunder om farene ved UV-stråling og anbefale gode
løsninger. ACUVUE® kontaktlinser er det eneste store
linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene
og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet.
Gi dine kunder optimal UV-beskyttelse, uansett vær og
hvor de måtte befinne seg.
Kundene dine beskytter huden.
Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine.
Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnenog inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE
en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området.
1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. 2. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272.
3. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302).
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® ADVANCE®, LACREON®, HYDRACLEAR® og LACREON® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2012.
Nyheter
Administrasjonen
setter fart
Fra september er Per Kristian (Pelle) Knudsen daglig leder, mens
Hans Torvald Haugo er generalsekretær og organisasjonenes fagsjef.
Formelt har det skjedd en endring i stillingene, men det er i realiteten
en konstituering av den eksisterende rollefordelingen mellom de to.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- I praksis er det ingen store forandringer,
sier Pelle. – Siden tidligere generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen ble fullt sykmeldt, har arbeidet i praksis fungert slik
som det nå har blitt formalisert. Tone er
nå ansatt i en 30% seniorrådgiverstilling.
Pelle forteller at den viktigste endringen som har skjedd, er at den nye generalsekretæren ikke lenger har hovedansvaret for administrasjonen. Det ansvaret
har nå daglig leder, mens generalsekretærens hovedoppgave vil være politisk
ledelse. Dette betyr at det er Hans Torvald
Haugo som generalsekretær som har
hovedansvar for kontakt med media og
myndighetene.
Per Kristian (Pelle) Knudsen fortsetter
i den funksjonen han har hatt de siste par
årene som daglig leder av administrasjo-
nen. En endring vil skje idet man nå søker
etter en ny person som hovedsakelig skal
ha økonomisk ansvar. Denne personen
skal avlaste Pelle og Hans Torvald og vil
etter hvert erstatte bruken av eksternt
regnskapsbyrå. Berit Nerland fortsetter
som koordinator i halv stilling.
- Når den nye personen er på plass
vil vi være fem personer i 3,8 stillinger
i administrasjonen, sier Pelle, - og det
sier seg selv at vi må ha god kjennskap
til hverandres arbeidsoppgaver slik at vi
unngår å overlappe hverandre. Felles for
alle er å ha en god konstruktiv forbrukerog medlemskontakt.
Både Pelle Knudsen og Hans Torvald
Haugo er fornøyde med de formelle endringene som nå har skjedd, og at bemanningen snart er oppe på det nivå som
man føler er riktig og tilpasset oppgavene
administrasjonen og organisasjonene
skal løse.
Strategiplanlegging
- Jeg er godt fornøyd med at det nå jobbes intensivt med en ny strategi for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon,
sier Hans Torvald. – Jeg håper og tror at vi
med en ny strategiplan skal tydeliggjøre
profesjonens retning og samfunnsoppgaver. Det er viktig at styret og organisasjonene prioriterer og strammer opp, selv
om dette vil bety at vi av og til også må si
nei, eventuelt utsette enkelte prosjekter.
Han poengterer at det er stor enighet og
positiv drivkraft mellom de to styrene og
med administrasjonen når det gjelder
kursen framover.
Hans Torvald Haugo er opptatt av alle
mulighetene som optikerne og bransjen
nå har fordi helsevesenet er i endring.
- Samhandlingsreformen gir oss gode
muligheter. Jeg tror at samfunnet vil gi
oss nye oppgaver når de skjønner at vi
kan bidra positivt innen øyehelsen med
vår kunnskap, vår tilgjengelighet og vårt
gode tekniske utstyr, sier han. – Det vil bli
en spennende og utfordrende fremtid for
bransjen og våre medlemmer.
Hans Torvald Haugo (stående) har fra september i år tittelen generalsekretær/fagsjef, mens
Per Kristian (Pelle) Knudsen er daglig leder for
NOF og SIs felles administrasjon.
28
Optikeren 6/2012
UTLYSNING - VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN
I BUSKERUD
Tårefilm og tørre øyne – kurskode VUTT4001
• Målgruppe: autoriserte optikere med spesialistautorisasjon i
kontaktlinsetilpassing som ønsker å ta en utvidet klinisk rolle
innen undersøkelse og behandling av pasienter med tørre øyne.
• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Institutt
for optometri og synsvitenskap.
• Opptakskrav: autorisasjon som optiker med spesialistutdanning
i kontaktlinsetilpassing. Søkere blir prioritert i henhold til
opptaksreglement.
• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen
i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse
eller godkjent realkompetanse får godtgjort 5 studiepoeng
til bruk i akademisk sammenheng.
• Kursledelse: Førstelektor Ann E. Ystenæs
• Søknadsfrist: 15. november 2012
• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere,
vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris, med
færre deltakere.
• Kursavgiften er stipulert til: NOK 8.500,• Planlagt kursstart: fredag 2. februar 2013.
• Planlagte kurshelger: del 1; 2. og 3. februar og del 2; 8.
og 9. mars. Eksamen 20. mars 2013.
• Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud, Studiested
Kongsberg, Postboks 235, 3603 Kongsberg, telefon (sentralbord)
3286 9500. Kursinformasjon og lenke til søknadsskjema
(søknadsweb) finnes på høgskolens nettsider
http://www.hibu.no/ifos/videreutdanning/tortoye/
SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2012
Optikeren 6/2012
29
Nyheter
Optikk-Norge
går så det suser
Det var økt omsetning og lønnsomhet i hele den optiske bransjen i
2011. C-Optikk har flest medlemmer og størst omsetning og markedsandel, mens Krogh Optikk fortsatt har de suverent største forretningene og høyest resultatgrad. Specsavers øker mest.
Tekst: Inger Lewandowski
Optikerbransjens omsetning (eksklusiv
merverdiavgift) var i 2011 på 3,5 milliarder kroner, det vil si en økning på i underkant av 6% fra året før. Se figur 1. Brilleland har beholdt sin omsetning i
kroner fra 2010, ellers har alle grupperingene økt. Specsavers har hatt størst omsetningsøkning. C-Optikk er med sine
651 millioner i omsetning nå som sist den
største grupperingen, men Specsavers tar
innpå med 590 millioner i 2011. Se figurene 2 og 3.
Markedsandeler
C-Optikk har fortsatt størst markedsandel med 19% (en nedgang fra 20% i
2010), mens Specsavers nå er oppe i 17%
(en økning på to prosentpoeng fra året
før). Se figur 4.
Resultatgrad
Totalt er bransjens resultatgrad (resultat
i prosent av omsetning) igjen oppe på 9
prosent slik som i 2008. Synsam har økt
sin resultatgrad fra 8 til 10 dette siste året.
ning med 13 millioner. Dermed ligger
kjeden langt over alle sine konkurrenter.
Specsavers kommer på andre plass med
en omsetning på knappe åtte millioner.
Lavest omsetning per forretning finner vi
i gruppen ”frittstående” med fire millioner.
C-Optikk har fortsatt flest forretninger under sine vinger – tallet er nå på 134,
mens Synsam er på andre plass med 79
enheter.
Krogh Optikk har i år som før suverent
høyest resultatgrad på 15 prosent med
C-Optikk og Interoptik som nummer to
med 11 prosent. Brilleland sliter, men utviklingen går rette veien, og kjeden kom
i 2011 opp på tre prosent. Se figur 5 og 6.
Antall og omsetning
Det er ikke lett å si nøyaktig antallet optiske forretninger i Norge. Dette skyldes
at en del forretninger fortsatt er kombinerte forretninger med optikk, gull og ur.
Noen av disse rapporterer inn sine tall
andre steder enn under ”47782 Butikkhandel med optiske artikler”. De fleste er
dermed ikke tatt med i tallene i figur 7.
Her er kun inkludert det antall forretninger (inkludert avdelinger) som er med i
omsetningsstatistikken som presenteres
på disse sidene, dvs. 589.
Som vi ser i figur 7 har antallet forretninger økt med 33 fra 2007 til 2011, likevel har gjennomsnittlig omsetning økt
og er nå på 5,9 millioner per enhet. Krogh
Optikk har høyest omsetning per forret-
Fakta om undersøkelsen
• Tallene er hentet fra ravninfo.no
• Alle tall er eksklusiv mva
• Omsetningen i enkeltmannsforetak
er stipulert til 1 mill/ansatt
• Det er kun sett på driftsregnskap
og driftsresultat
• Kjedekontorenes regnskap er ikke
tatt med, med unntak av for Krogh
Optikk, Brilleland og delvis Synsam,
hvor tallene er med i totalen. Dette
kan gi et noe skjevt bilde.
800000
Totalt
2009
2010
700000
360000
600000
350000
500000
340000
330000
400000
320000
310000
300000
300000
200000
290000
280000
Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling
Optikeren 6/2012
Synsam
Specsavers
0
Krogh
2011
Interoptik
Figur 1 Total omsetning (ekskl mva) i kroner
2010
Frittstående
2009
C-Optikk
2008
Brilleland
2007
Alliance
100000
270000
30
2011
Nyheter
Allia
nce
s
Syn
am
9%
14%
e
tåend
te
ro
pt
ik
Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen i årene
2009-2011
Fritts
In
Synsam
-5
8%
Krogh
k
Specsavers
13%
ptik
Interoptik
gh
Kro
0
C-O
Frittstående
19%
7%
C-Optikk
5
17%
Brilleland
rs
2011
10
13%
save
2010
15
d
n
ela
ill
Br
2009
Alliance
Spec
20
600
Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2011
590
580
2009
20
2010
2011
570
560
550
15
540
530
10
År 2007
År 2009
År 2010
År 2011
År 2010
År 2011
Figur 7: Endringer i antall forretninger (utsalg)
5
Synsam
Specsavers
Krogh
Interoptik
Frittstående
C-Optikk
Brilleland
6
Alliance
0
År 2008
5,9
5,8
5,7
5,6
5,5
Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2009 til 2011
5,4
5,3
Resultatgrad
5,2
12
5,1
År 2007
10
8
År 2008
År 2009
Figur 8: Gjennomsnittlig omsetning per utsalg i millioner kr.
6
4
2
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av
omsetningen)
Optikeren 6/2012
31
Nyheter
”Cat eye”-moten
kommer!
Ifølge utstillerne på Silmo er den aller nyeste brillemoten feminin – lett
og elegant og gjerne litt ”cat eye”. Med andre ord: Back to the fifties!
Tekst og foto: Inger Lewandowski
I fjor var det ett eneste ord som stadig
ble gjentatt: Retro. I år nevnes retro påfallende sjelden. Det betyr ikke at den er
helt ute, men ganske enkelt at det nyeste
av det nye ikke lenger betegnes som retro, men kanskje heller som vintage? For
det er ingen tvil om at moten fortsatt ser
bakover, ja sågar enda lenger bakover
enn før. Vi ser konturene av ”cat eye”moten. Hos enkelte leverandører er den
påfallende og relativt lik 1950-årenes
brillemote. Hos andre, og de fleste, er
den nedtonet, men man kan likevel se at
brillene har fått et løft i sidene og dermed
virker mer feminine.
I fjor var fatningene store, mørke og tunge i stilen (om enn i et lett materiale). I
år ser vi mer metall og duse farger. Det
er tydelig at metallbriller igjen blir mer
populære, selv om det langt fra betyr at
acetat er ute.
Materialer
I år ble vi presentert for flere nye materialer på Silmo. I metallbrillene var ”betatitan” et navn som ble nevnt av flere. Det
er rett og slett myk titan. Briller i dette
materialet skal ifølge produsentene være
behageligere å bruke.
”Ultem” er et nytt plastmateriale som
kommer fra Korea. Det støpes og er like
lett som titan. Flere produsenter kunne
fortelle at de nå har modeller lagd i nettopp dette materialet.
”Polyamid” er et materiale som ikke
tidligere har blitt brukt i brilleproduksjon,
selv om det har blitt brukt til å lage andre
produkter. Materialet er et granulat, og
ved hjelp av en slags printer bygges produktene opp lag på lag. Det danske firmaet Bellinger hadde foreløpig lagd noen
brille-prototyper som de viste fram på
Silmo. Innfargingen må skje ved 100 grader fikk vi forklart, og brillen må tromles
i seks timer. Det ferdige produktet hadde
litt grov overflate og kunne minne om
briller av tre. Foreløpig kan de kun lages i
sort og brunt.
Brillefatninger av ”acetanium” er briller lagd av acetat og titan i skjønn forening – elegant og relativt dyrt.
Feminine farger
Fra de mørke og maskuline fargene er
man i år over på det rolige, kledelige, lyse,
lette og feminine. Myke og sarte farger,
transparente, men også sandblåste, preget mye av det nyeste.
Alt er moderne!
Når dette er skrevet, er det på sin plass
å understreke at det nå som før er mulig å finne absolutt alt på Silmo. Her kan
enhver finne sin egen stilart, og vi forbrukere kan også i året som kommer, velge
på øverste hylle det som passer hver og
en av oss!
”Cat eye”-modell i myke og transparente farger
fra Face á Face sin kolleksjon.
32
Optikeren 6/2012
Flere nye materialer ble presentert på Silmo.
Her viser Bellingers representant en modell i
polyamid – et granulat som lager brillen lag
på lag ved hjelp av en printer. Karbon er brukt
som pynt i stengene.
r a c i n g
s i n c e
1 9 5 6
fa c e b o o k . c o m / c a r r e r a
c a
6 6 0 0
Nyheter
Lang ventetid for øyebehandling
Ved øyeavdelingen Sykehuset i Vestfold står over 2.400 pasienter i kø for behandling og sykehuset har selv rapportert inn tilfeller av varig synstap på grunn av dette
til Fylkeslegen. Saken har blitt slått stort opp i Tønsbergs Blad og NRK Vestfold.
Tekst: Inger Lewandowski
Medienes oppmerksomhet i forhold til
øyeavdelingen startet i januar 2010. Da
fortalte Tønsbergs Blad at øyeavdelingen ved Sykehuset i Vestfold (SiV) i 2009
hadde operert 700 pasienter for grå stær
mens de totalt elleve privatpraktiserende
øyelegene som hadde driftsavtale med
Helse Sør, hadde operert 2.160 pasienter.
Ventetiden på kataraktoperasjon var på
en til to måneder. SiV klaget over at Helse
Sør lot så mange drive med dette og ba i
brev fastlegene om å henvise til dem for
å få flere pasienter blant annet i opplæringsøyemed. Selv mente de at de i hvert
fall kunne operere 1.400 pasienter og
sannsynligvis flere etter en kommende
omorganisering.
Sykehuset i Vestfold nå er svært stort. En
av konsekvensene er at ledelsen har stanset screeningen av nye diabetespasienter.
Totalt stod 2.416 pasienter i kø i juli.
Fungerende klinikksjef øyelege Hans Jørgen Henschien uttalte at man i årevis har
slitt med kapasiteten ved øyeseksjonen.
Dette begrunnes med økt levealder, kraftig vekst i diabetes kombinert med nye
muligheter for diagnostikk og behandling, foruten optikernes rett til å henvise
til øyeleger og at mange øyeleger går ut
i det private markedet. Bedre behandling
av AMD har ført til at mens det i 2007
ble utført 20 injeksjonsbehandlinger av
AMD, forventes det i 2012 gjennomført
2.400 behandlinger.
Situasjonen snudd
Midt i juli i år var situasjonen snudd på
hodet, og Tønsbergs Blad kunne berette
om at presset på øyepoliklinikken ved
Pasienthistorie
I august gikk øyepasient Runar Bekkhus til NRK og fortalte sin historie. Den
handlet om diabetes retinopati og en
Nord-­‐Norge
Helgelandssykehuset, Mosjøen
Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest
Helse Finnmark, Alta spesialistpolikl.
Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes
Nordlandssykehuset avd Bodø
Nordlandssykehuset avd Lofoten
UNN HF, Tromsø
Helse Midt-­‐Norge
Aleris sykehus, Trondheim
Klinikk Stokkan, Trondheim
Medi 3 Ålesund
Molde Sjukehus
St. Olavs Hospital, Trondheim
Sykehuset Namsos
Ålesund Sjukehus
Helse Vest
Førde Sentralsjukehus
Haugesund Sjukehus
Haukeland Universitetssykehus
Privatsykehuset Haugesund
Stavanger Universitetssjukehus
Helse Sør-­‐Øst
Betanien Hospital, Skien
Oslo Universitetssykehus, Rikshosp.
Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Sykehuset i Vestfold
Sykehuset Innlandet, Lillehammer
Sykehuset Innlandet, Elverum
Sykehuset Innlandet, Tynset
Sykehuset Telemark, Skien
Sykehuset Østfold, Fredrikstad
Sørlandet Sykehus, Arendal
Vestre Viken HF, Drammen sykehus
Gjennomsnittlig for hele landet
34
Optikeren 6/2012
Utredn
Uker
20
10
20
35
26
12
Grå stær
Tunge øyelokk
Poliklinisk Innlegg-­‐
Poliklinisk Innlegg-­‐
behandl else
Utredn behandl else
Utredn
Uker
Uker
Uker
Uker
Uker
32
24
20
12
24
10
52
20
20
32
52
72
8
10
8
26
24
16
36
20
17
18
24
4
20
10
24
36
50
12
32
18
56
25 uker
26
20
12
12
22
22
12
21 uker
8
4
28
52
20
60
16
18
29 uker
4
8
52
4
2
48
4
12
2
2
78
30
8
8
4
4
2
4
52
26
20
26
30
52
32
20
8
AMD
Poliklinisk Innlegg-­‐
behandl else
Uker
Uker
130
52
208
52
100
12
40
56
34
130
60 uker
12
henvisning fra øyelegen til SiV med anmodning om behandling samme dag.
Likevel skulle det gå hele ti dager med
masing, purring og personlig oppmøte på
klinikken før han endelig ble behandlet.
Bedre gikk det ikke da han skulle følges
opp med kontroll etter 2-3 måneder.
Ukene gikk uten at noe skjedde. – Du
må stå på selv for å få time, sa Bekkhus til
Tønsbergs Blad.
I etterkant av dette oppslaget, kom
flere på banen. En av dem var optiker
Erik Robertstad som foreslo et tettere og
bedre samarbeid mellom øyeavdelingen,
privatpraktiserende øyeleger og optikere.
Blant annet viste han til at sykehuset i Elverum har hatt god effekt av større grad
av samhandling mellom øyeavdelingen
og optikere.
Totalt har sykehuset meldt tre avvik
til fylkeslegen, der manglende innkalling
til kontroll kan ha gitt konsekvenser for
synet til pasientene.
Optikere kan bidra
Optiker Robertstad ble sammen med fagsjefen i Norges Optikerforbund, invitert
til et møte ved avdelingen for å diskutere
den utfordrende situasjonen. Målet med
møte var å diskutere optikerens rolle og
hva optikere eventuelt kan bidra med for
å løse problemene. I møtet 3. september
ble det blant annet fokusert på at optikere
er gode på ulike typer utmålinger, og at
det vil være viktig å sørge for at viktig og
riktig informasjon når frem til behandlende øyelege ved avdelingen. Dette vil
være ressursbesparende for avdelingen.
15
104
2
6
6
6
6
1
4
6
6
1
4
8
2
7 uker
10
5,5 uker
Tabellen viser ventetider på utredning,
behandling og innleggelse for noen øyesykdommer ved landets sykehus. Kilde: www.
frittsykehusvalg.no august 2012.
Optikeren for 20 år siden
«Jonas får briller»
Tekst: Stein Bruun
Det begynte som en ide hos en lokal
optiker. Optikeren var Tor B. Jetsmar fra
Hokksund. Han undret seg på hvorfor interessen for barnebriller var så liten – «et
brysomt produkt man måtte ha». Behovet
for informasjon var stort og slik ble ideen
om «Jonas får briller» skapt. Det tok et
par år før manuskriptet ble ferdig fra Jetsmars hånd.
Redaktør Wagle
Tell Christian Wagle, som på den tiden
var redaktør av Optikeren, drev eget forlag under navnet «Tell forlag». Høsten
1991 var heftet ferdig produsert i et opplag på 10 000. Tilbud om gratis klassesett
på 30 hefter samt lærerveiledning skrevet
av Jon Thoresen, ble sendt til alle landets
barneskoler. Dermed braket det løs. Bar-
neskolene ville bestille klassesett. Opplaget måtte umiddelbart økes til 60 000!
45 000 gikk til barneskolene.
Hva med optikerne?
Alle medlemmer har fått et eksemplar og
kan få flere til selvkost. Av en eller annen
grunn gikk tallet på bestillinger betydelig ned etter det første året. Årsakene kan
være flere. Kostnadene ved anskaffelse av
flere eksemplarer kan være en, men ikke
veldig sannsynlig.
Videre arbeid med barn
Konseptet med hefte og veiledning vakte
også interesse i utlandet. Informasjonssjef Tore de Flon i Synsinformasjon presenterte opplegget ved møter i Spania og
i Tyskland. En video som omhandler barn
og syn, ble anskaffet til selvkost for interesserte kollegaer. Endelig ble det planlagt
å lage en brosjyre til foreldregruppen,
basert på en projektoppgave ved HiBu.
«Er babyens far fornøyd med resultatet»?
spør Optikeren. «Jeg er stolt over å kunne
bidra med informasjon om dette» svarer
Jetsmar. «En takk til Synsinformasjon for
at boken ble en realitet».
”Jonas får briller” ble siden oversatt til engelsk, tysk, dansk og samisk og ble distribuert
i mange land i Europa.
Optikeren 6/2012
35
Fagartikkel
Hvor viktig er overflateegenskapene
for vellykket kontaktlinsebruk?
Katharine Evans og Heiko Pult beskriver kontaktlinsefriksjonen på øyet og hva optikeren kan gjøre for
å minimere dette
Katharine Evans og Heiko Pult
(Denne artikkelen ble først publisert i Optician. Evans K & Pult H. How important are
surface properties for successful contact
lens wear? Optician 2011; 243: 6350, 1418. Artikkelen avsluttes med en samling
flervalgsspørsmål som kan gi etterutdanningspoeng for medlemmer av NOF).
Innledning
Mange brukere av myke kontaktlinser,
opplever symptomer på tørre øyne i løpet av bruksperioden.1, 2 Forekomsten av
kontaktlinserelaterte tørre øyne (CLRDE)
er ca. 50 prosent,1, 3, 4 og det kan være forbundet med en reduksjon i synsskarphet
og komfort samt økt risiko for endringer
på øyets overflate og infeksjon.5 Ubehag
ved kontaktlinsebruk er den viktigste
årsaken til at folk slutter med kontaktlinser.6 Ca. halvparten av de som slutter
med kontaktlinser i Storbritannia, og tre
fjerdedeler av de som slutter med kontaktlinser i USA, gjør det på grunn av
ubehag.7, 8 Videre sluttet 12 prosent av
nye kontaktlinsepasienter med linser i
løpet av en periode på fem år som følge
av disse symptomene.5 Nye data viser
at nesten en tredjedel av de som slutter
med kontaktlinser (31 prosent), gjør det
i løpet av de første tre månedene med
kontaktlinsebruk (europeisk undersøkelse av forekomst, mai 2011, n=1170). I
en europeisk undersøkelse var de viktigste årsakene til at folk bruker et spesielt
kontaktlinsemerke, at de aktuelle linsene
var anbefalt som best egnet til øynene, at
det var et kjent og pålitelig merke, at linsene var behagelige å bruke, og at linsene
var de som var mest behagelige på slutten
av dagen (U&A nettbasert undersøkelse,
2011, ni europeiske land, 3525 kontaktlinsebrukere). Selv om de fleste pasientene slutter å bruke kontaktlinser spesifikt
på grunn av tørrhetsrelatert ubehag, skyldes årsakenvanligvis problemer relatert
til produktet eller linsetilpasseren, og de
36
Optikeren 6/2012
fleste brukere som har falt fra kan få tilpasset nye linser med vellykket resultat.8
Flere ulike faktorer, både direkte og
indirekte, påvirker komforten med kontaktlinser (oppsummert i tabell 1), og en
god balanse mellom linseegenskapene er
nødvendig for å sikre optimal komfort,
helse og vellykket resultat. Formålet med
denne artikkelen er å se på hvordan overflateegenskapene, både med hensyn til
kontaktlinsens og øyets overflate, påvirker komforten, for dermed å kunne øke
pasienttilfredsheten og fremme vellykket
kontaktlinsebruk.
Linsematerialets
overflateegenskaper
Friksjon er motstanden når ett materiale
beveger seg over et annet, som for eksempel når øyelokket beveger seg over
kontaktlinseoverflaten ved blunking.9
Friksjonsegenskapene til en kontaktlinse
kan beskrives ved hjelp av friksjonskoeffisienten (CoF). Denne påvirkes normalt
av en rekke linseegenskaper, for eksempel smøreevne, fuktingsgrad og beleggingsgrad. Målingene gjøres in vitro med
tilpasset utstyr og en rekke ulike teknikker, men det er likevel ingen gjeldende
industristandard for måling av CoF. I den
senere tid har det blitt utviklet en biologisk relevant protokoll.10 Denne teknikken skal nøye etterligne in vivo-miljøet
med hensyn til den smørende væsken,
øyelokkets kraft og motvirkende overflateegenskaper. CoF målt med denne teknikken er vist i figur 1 for en rekke kontaktlinsematerialer.
Ulike studier har vist at ”komfortfremmende” kontaktlinser har lavere
CoF-verdier sammenlignet med de motsvarende standardlinsene. Ved å integrere
polyvinylpyrrolidon (PVP) i etafilcon
A (1-DAY ACUVUE® MOIST®, Johnson & Johnson Vision Care) oppnås for
eksempel 55 prosent reduksjon i CoF
sammenlignet med de originale 1-DAY
ACUVUE® 11 (figur 1). Videre har kontaktlinser for gjenbruk, slik som ACUVUE® OASYS® med HYDRACLEAR,
som også har PVP som fuktemiddel, en
lav CoF-verdi.10 Nelfilcon A (DAILIES®
AquaComfort Plus, CIBA Vision) bruker
i tillegg polyvinylalkohol (PVA), polyetylenglykol (PEG) og hydroksypropylmetylcellulose (HPMC). Dette har gitt seg
utslag i en vedvarende lav CoF, til tross
for skylling i en periode på fire timer.12
Selv om motstridende verdier har blitt
påvist10, reflekterer dette sannsynligvis
forskjeller i metodene som brukes for å
fastslå CoF. “Komfortfremmende” endagslinser sørger for bedre tårefilmstabilitet på linsens fremside,13 og bruk av
fuktemidler som PVP og PVA har vist seg
å forbedre subjektiv komfort14 og synskvalitet15. Hvis linsetilpasseren tar hensyn til linsens CoF og sørger for å tilpasse
linser med lavere friksjonsegenskaper til
sine pasienter (samtidig som det tas hensyn til metoden som er brukt for å fastslå
CoF), er det sannsynlig at pasientene vil
oppleve bedre komfort og vellykket linsebruk.16
Tegn på friksjon mot øyets overflate
Mens måling av CoF skjer in vitro, er
det sannsynlig at in vivo-friksjonen i
forbindelse med naturlig blunking er
annerledes på grunn av linsebrukernes
individuelle tårefilmegenskaper.17 Øyelokkparallelle epiteliale konjunktivalfolder (LIPCOF) og “Lid Wiper” epiteliopati
(LWE) anses å være kliniske indikatorer
på friksjon. Selv om dette er relativt uvanlige diagnostiske tester i klinisk praksis,
har de vist seg å være svært gode indikatorer for å forutsi vellykket kontaktlinsebruk både for nybegynnere og for erfarne
linsebrukere.18, 19 LIPCOF er subkliniske
folder i den laterale, nedre kvadrant av
bulbære konjunktiva parallelt med nedre
Fagartikkel
Direkte faktorer
Indirekte faktorer
• Eksisterende tørre øyne
o Redusert tårevolum
(tåremeniskhøyde)
o Dårlig tårefilmstabilitet (NIBUT)
o Dårlig lipidlag
- Meiboms kjertel-dysfunksjon (MGD)
-
Blefaritt
o Øyets overflatefysiologi
(farging av hornhinne og conjunctiva)
oØyelokkparallelle
konjunktivalfolder (LIPCOF)
o Blunkerelatert epiteliopati (LWE)
•Kontaktlinser
oDehydrering
oOverflateegenskaper
-
Dårlig fuktbarhet
-
Høy friksjonskoeffisient
o Høy modulus
o Dårlig kontaktlinsetilpasning
o Linse- og kantdesign
o Materiale og integrerte
fuktbarhetsstoffer
oByttefrekvens
•Pasient
oAlder
oHelse
oMedisinering
oKjønn
oKosthold
o Overholdelse (med brukstid, l
insebytte osv.)
•Oppgaverelatert
oLesing
oPC-arbeid
o Andre oppgaver på nært hold
•Miljø
o Lav luftfuktighet
o Klimaanlegg, sentralvarmeanlegg
oVind
•Annet
o Konserveringsmidler i øyedråper
og/eller rensevæske
oRenserutiner
o Kunstig tårevæske
o Allergier (GPC/CLAPC)
Tabell 1: Direkte og indirekte faktorer som påvirker brukerkomforten
LIPCOF-grad
0
1
Ingen konjunktivalfolder
Én permanent og klar parallell fold
To permanente og klare parallelle folder
(normalt lavere enn 0,2 mm)
Mer enn to permanente og klare parallelle folder
(normalt høyere enn 0,2 mm)
2
3
Tabell 2: Graderingsskala for øyelokkparallell konjunktivalfold (LIPCOF)19
Friksjonskoeffisient (etter 100 sykluser)
øyelokkskant20 (figur 2). LIPCOF evalueres over nedre øyelokk i området perpendikulært for temporale og nasale limbus
på bulbære konjunktiva ved hjelp av en
spaltelampe (ingen linse, hvitt lys, uten
fluorescein) med en forstørrelse på 18x til
27x etter behov, og klassifiseres i henhold
til den optimaliserte graderingsskalaen
(tabell 2).18 Vær påpasselig med å skille
mellom LIPCOF og mikrofolder. Tykkelsen på LIPCOF er vanligvis 0,08 mm (ca.
halvparten av den normale høyden på tåremenisken), mens en mikrofold er mye
mindre, ca. 0,02 mm.21 Nylig ble det utført en studie som viste at en rekke tester,
inkludert LIPCOF Sum (kombinert nasal og temporal skår), ikke-invasiv ”tear
break-up time” (NIBUT) og symptomer
(registrert med Ocular Surface Disease
Index (OSDI)) hadde svært god sensitivitet og spesifisitet for å forutse symptomer
på tørre øyne hos nye kontaktlinsebrukere (figur 5).19 Videre ble det rapportert at
LIPCOF Sum kombinert med komfort på
slutten av dagen var en effektiv metode
for å forutse kontaktlinserelaterte tørre
øyne (CLRDE) hos erfarne linsebrukere.22 For linsetilpasserne fremhever dette
viktigheten av å ha en rekke tester, som
fanger opp både objektive og subjektive
tegn, for å kunne forutse symptomer på
en bedre måte enn kun ved å benytte en
enkelt tårefilmtest (tabell 3).
LWE er en klinisk observerbar endring i epitelet på den bevegelige øyelokksranden, som kalles ”Lid Wiper”.
Hos personer med tørre øyne er ikke
tårefilmen tilstrekkelig til å skille øyets overflate og “Lid Wipern”,23 og “Lid
Wiper” utsettes derfor for traume under
hele øyelokkbevegelsen.23, 24 Ettersom
det er en sterk korrelasjon når det gjelder
forekomsten av LWE og LIPCOF, er det
sannsynlig at de har et felles friksjonsrelatert opphav.18, 25 Det antas derfor at
LIPCOF og LWE representerer indirekte
in vivo-mål på friksjonen på øyets overflate under blunking.26 LWE kan ses ved
å bruke en kombinasjon av 1% lissamine
grønn og 2% fluorescein og evalueres kun
for øvre øyelokk. Begge fargestoffene bør
påføres på nytt etter fem minutter.27 LWE
blir klassifisert på grunnlag av bredde og
lengde18, 23-25 (tabell 4), og det er viktig å
skille mellom fysiologisk farging forbundet med Marx linje28, 29 og farging av “Lid
Wiper” 23, 24 (figur 3a og 3b). Det er observert betydelig høyere nivåer av LWE hos
symptomatiske linsebrukere.24 Videre ble
det påvist at LIPCOF Sum og LWE hadde
0,45
0,4
0,35
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
0,423
0,222
0,125
0,024
0,037
0,047
0,018
0,042
0,05
Figur 1: Friksjonskoeffisient (CoF) for en rekke kontaktlinsematerialer10
en god positiv prediktiv verdi, eller testnøyaktighet, for å avdekke symptomer
hos erfarne linsebrukere.18 Disse testene
egner seg bedre enn tradisjonelle tårefilmtester til å avdekke tegn og symptomer på friksjon mot øyets overflate. Det
er derfor lurt å undersøke nye brukere før
linsetilpasning, og ettersom det er mulig
med direkte observasjon etter fjerning av
linsene, bør undersøkelsen også integreres i den normale undersøkelsen av det
fremre øyet hos erfarne linsebrukere.
Optikeren 6/2012
37
Fagartikkel
Nybegynnere
Ocular Surface Disease Index (OSDI)
+
NIBUT
+
LIPCOF Sum
↓
Erfarne kontaktlinsebrukere
↑
Komfort på slutten av dagen
+
LIPCOF Sum
↑
↑
↑
Tabell 3: Hovedfaktorer for å forutse vellykket kontaktlinsebruk og tips for linsetilpassere22, 42
Grad
Horisontal lengde på fargingsgrad
2 mm
2–4 mm
5–9 mm
>10 mm
0
1
2
3
Sagittal bredde på fargingsgrad
25 prosent av blunkedelens bredde
25–50 prosent av blunkedelens bredde
50–75 prosent av blunkedelens bredde
> 75 prosent av blunkedelens bredde
0
1
2
3
Tabell 4: Graderingsskala for blunkerelatert epiteliopati (LWE) (sum av lengde og bredde)23
Kvalitet
Mengde
• Liposomal øyespray
•Hyaluronsyre
•MGD-behandling
o Varme og fuktige kompresser
etterfulgt av øyelokksmassasje
og øyelokkshygiene
• Kosthold (Omega 3-tilskudd)
• Hyppig smøring
• Redusere fordamping
o Liposomal øyespray
o Forbedre sekresjon fra Meibons kjertel
oVindbeskyttelse
o Økt luftfuktighet
o Hydrering – drikk rikelig med vann,
mindre koffein og alkohol
• Plugge tårepunktet (unngå sykdom
på øyelokkskantene)
Tabell 5: Alternativer for å forbedre tårefilmkvaliteten og -mengden2, 32
Figur 2: Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) grad 2
Figur 2: Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) grad 2
38 Optikeren 6/2012
asienter som viser tegn på slike abnorP
maliteter på øyets overflate, bør få tilpasset eller retilpasset linser med lav CoF.
Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at
en rekke ulike metoder har vært brukt
for å komme frem til disse referanseverdiene for friksjon. Det kan derfor være
verdifullt å benytte verdiene fra en studie som etterligner in vivo-forholdene,
for eksempel studien til Roba et al.10 Økt
friksjon ved blunking forårsaker LIPCOF
og LWE, noe som fører til ubehag i forbindelse med linsebruk.18, 25, 26 En studie
av mindre omfang observerte forbedring
i graden av LWE-farging hos linsebrukere etter bruk av smørende dråper.30 Selv
om slike øyedråper kan være en løsning
hos linsebrukere som bare unntaksvis er
symptomatiske, eller hos symptomatiske
brukere som bare bruker linser av og til,
er smøremidler15 i selve linsematerialet
i myke kontaktlinser mye bedre. Men
altså, selv om friksjon mot øyets overflate
kan reduseres ved å tilpasse kontaktlinser med bedre fuktingsgrad og lav CoF,
må linsetilpasseren huske på at de ulike
metodene som er brukt til å måle disse
kriteriene, gjør det vanskelig å sammenligne forskjellige bransjedata.
Tårefilm
I henhold til 2007-rapporten fra Dry Eye
Workshop (DEWS) er bruk av kontaktlinser en signifikant etiologisk årsak til
tørre øyne.31 Kontaktlinsebruk har en
negativ innvirkning på tårefilmstabiliteten, spesielt på lipidlaget, og fører til
økt fordamping av tårevæske og redusert
fukting av linsen.2 Dette vil mest sannsynlig øke friksjonen mot øyets overflate
under blunking og føre til tegn på traume,
inkludert LWE og LIPCOF. Et optimalt
lipidlag er derfor avgjørende for å oppnå
en stabil tårefilm utenpå linsen, for dermed å gi linsen bedre fukting og sørge
for mindre friksjon under blunking.2, 32
En av de vanligste årsakene til utilstrekkelig lipidlag er dysfunksjon av meibomske kjertler (MGD) (figur 4).33 I henhold
til rapporten fra Tear Film and Ocular
Surface Workshop vedrørende MGD er
dette den vanligste årsaken til tørre øyne
på grunn av fordamping.33 Derfor må linsetilpasseren ikke undervurdere viktigheten av å behandle eventuelle sykdommer
på øyelokkrendene, inkludert blefaritt og
MGD, for å redusere friksjonen og fremme komforten. Bedre øyelokkhygiene og
jevnlig bruk av varme, fuktige kompresser, etterfulgt av øyelokkmassasje, kan
Fagartikkel
lindre tegn og symptomer på CLRDE
betraktelig (tabell 5).2, 34 Videre kan forbedring av tårefilmkvaliteten og -mengden
sannsynligvis redusere friksjonen og ha
en positiv innvirkning på kontaktlinsekomforten.
Kontaktlinsevæsker
Mange typer kontaktlinsevæsker inneholder nå fuktemidler og overflateaktive
stoffer som skal fremme linsens fuktingsgrad og komfort, både ved innsetting
av linsen og i bruksperioden. Biotrue
(Bausch+Lomb) inneholder for eksempel
hyaluronan, et fuktgivende stoff som skal
danne et fuktende nettverk på linseoverflaten. HydraGlyde Mositure Matrix i
OPTI-FREE EverMoist (Alcon) skal forsterke overflatens hydrofile egenskaper
og sørge for et kontinuerlig beskyttende
lag av fuktighet på linseoverflaten. Ved å
forbedre linsens fuktingsgrad kan disse
stoffene bidra til å fremme linsekomforten i bruksperioden, og dette viser hvor
viktig det er å anbefale en moderne, alt-iett desinfeksjonsvæske i forbindelse med
vellykket kontaktlinsebruk. Ved bruk av
endagslinser er det mulig at linsens fuktingsgrad og komfort kan forbedres ved
å ha noen dråper kontaktlinsevæske på
linsene før påsetting.35
Flere studier har rapportert om væskeindusert staining av kornea (SICS)
ved visse kombinasjoner av kontaktlinsevæske med konserveringsmiddelet
polyheksametylen-biguanid (PHMB) og
silikonhydrogellinser.36-38 Mens noen forskere mener at SICS kan føre til redusert
komfort og eventuelt økt risiko for korneale inflammatoriske episoder,33 mener
andre at mindre grad av korneal epitelial
staining ikke tyder på væsketoksisitet.39
Staining i form av SICS fortsetter å være
et stridsspørsmål, og kombinasjonen av
myke kontaktlinser og kontaktlinsevæske bør velges individuelt for hver enkelt
pasient. Kontaktlinsevæsker uten konserveringsmiddel, for eksempel oksyklorittbaserte væsker eller et peroksidbasert
ett-trinnsystem, anses ofte som gode
alternativer. Selv om peroksidbaserte
systemer ikke er like mye brukt,40 forårsaker de færre væskerelaterte symptomer
på tørre øyne, de er ikke toksiske etter
nøytralisering og de er kompatible med
alle materialer som brukes i myke kontaktlinser.41 Grunnen til linsetilpassernes
forbehold er vanligvis toksiske hendelser
på kornea etter at brukeren ved et uhell
har renset linsene i peroksid eller ikke har
Figur
(A)vs.
vs.blunkerelatert
blunkerelatert
epiteliopati
(LWE)
Figur3:3:Marx-linje
Marx-linje (A)
epiteliopati
(LWE)
(B) (B)
Figur
Typiskutseende
utseendeved
vedmoderat
moderat
obstruktiv,
ikke-arrdannende
Meiboms
kjertelFigur 4: Typisk
obstruktiv,
ikke-arrdannende
Meiboms
kjerteldysfunksjon
dysfunksjon
på en 24
år gammel
mann.tilLegg
merke tiltilstoppingen
den gråhviteavtilstoppingen
av 9
(MGD) på en(MGD)
24 år gammel
mann.
Legg merke
den gråhvite
Meiboms kjertelåpningenekjertel-åpningene
på øvre øyelokkskant.
Meiboms
på øvre øyelokkskant.
ventet til væsken er tilstrekkelig nøytralisert. Dette kan imidlertid unngås med
god opplæring av pasientene. Fordi det
ikke er noen pågående desinfeksjon etter
nøytralisering, er et peroksidbasert etttrinnsystem mindre egnet for dem som
bare bruker linser en gang iblant.
Konklusjoner
For å oppnå best mulig komfort og vellykket kontaktlinsebruk er det avgjørende å ta hensyn til både subjektive tester
av brukerkomforten og objektive tester av
øyets overflate, inkludert kliniske indikatorer som LIPCOF og LWE, i forbindelse
med innledende tilpassing og senere
kontroller. Symptomer på ubehag og/
eller tegn på friksjon mot øyets overflate
kan potensielt forbedres ved å velge linser med overflateegenskaper som gir lav
friksjon, ved å ta hensyn til viktigheten av
at tårefilmen og lipidlaget er optimal(t),
og ved å behandle eventuelle sykdommer på øyelokkrendene. Vær også oppmerksom på at linsen som velges, må ha
en god balanse av linseegenskaper for å
Optikeren 6/2012
39
Fagartikkel
ces, Contact Lens and Anterior Eye Research Unit, Cardiff University, Cardiff,
Storbritannia 2Dr Heiko Pult - Optometry and Vision Research, Weinheim, Tyskland
Katharine Evans foreleser ved School
of Optometry and Vision Sciences, Cardiff University, Storbritannia. Hun arbeider også som optometrist i en privat
praksis i Hereford, Storbritannia. Heiko
Pult er CEO og optometrist i en klinisk
praksis ved Horst Riede GmbH, Weinheim, Tyskland. Han er også en uavhengig forsker: Dr Heiko Pult – Optometry
and Vision Research, Weinheim, Tyskland,
og han er æresutnevnt forsker ved School
of Optometry and Vision Sciences, Cardiff University, Storbritannia.
Figur 5: Ocular Surface Disease Index (OSDI) skjema
oppnå optimal komfort og vellykket bruk
generelt. Det kan også være lurt å anbefale en moderne kontaktlinsevæske med
fuktekomponenter eller bruk av fuktedråper. Videre er det avgjørende å sørge for
at pasienten har realistiske forventninger,
basert på pasientens tegn og symptomer,
for å unngå unødvendig frafall fra kontaktlinsebruk.
Linsetilpasseren må huske på at det
til tross for betydelige fremskritt når
det gjelder kontaktlinsematerialer og
-produksjon, fremdeles er mulig å gjøre
forbedringer for å redusere frafallet ytterligere. Derfor bør tidligere kontaktlinsebruk kartlegges nøye i forbindelse med
en tilpassing, for å identifisere årsakene
til at pasienten tidligere valgte å slutte
med kontaktlinser, og for å unngå at det
samme skjer igjen. Detaljert kartlegging
av tilfredshet med linsene og linsekomfort er avgjørende ved alle senere kon40
Optikeren 6/2012
troller, spesielt gjelder det komforten på
slutten av dagen. Hver enkelt pasient vil
ha forskjellige responser på ulike linser
og væsker, så både linser og linsevæske
må velges på grunnlag av behovene til
11
den enkelte pasient. Med det enorme utvalget av produkter som finnes på markedet, og for å sikre vellykket linsebruk og
maksimal pasienttilfredshet, er det viktig
at linsetilpasseren forsøker å tilpasse linsen til pasienten og ikke pasienten til linsen.
Takk
Denne artikkelen ble sponset med et
opplæringsstipend fra Johnson & Johnson Vision Care, en del av Johnson &
Johnson Medical Ltd.
Om forfatterne:
Katharine Evans1 og Heiko Pult1,2
1
School of Optometry and Vision Scien-
Referanser
1. Nichols JJ, Sinnott LT. Tear film, contact
lens, and patient-related factors
associated with contact lens-related
dry eye. Invest Ophthalmol Vis Sci
2006;47:1319-28.
2. Sindt CW, Longmuir RA. Contact lens
strategies for the patient with dry eye.
Ocul Surf 2007;5:294-307.
3. Nichols JJ, Mitchell GL, Nichols KK,
Chalmers R, Begley C. The
performance of the contact lens dry
eye questionnaire as a screening survey
for contact lens-related dry eye. Cornea
2002;21:469-75.
4. Begley CG, Caffery B, Nichols KK,
Chalmers R. Responses of contact lens
wearers to a dry eye survey. Optom Vis
Sci 2000;77:40-6.
5. Pritchard N, Fonn D, Brazeau D.
Discontinuation of contact lens wear:
a survey. Int Contact Lens Clin
1999;26:157-62.
6. Rumpakis JMB. New data on contact
lens dropouts: an international
perspective. Review of Optometry
2010;147:37-42
7. Pritchard N. How can we avoid CL
drop-outs? Optician 2001;
5825:222:14-8.
8. Young G, Veys J, Pritchard N, Coleman
S. A multi-centre study of lapsed
contact lens wearers. Ophthalmic
Physiol Opt 2002;22:516-27.
9. Ross G, Nasso M, Franklin V, Lydon
F, Tighe B. Silicone hydrogels: Trends in
products and properties. In: British
Contact Lens Association Clinical
Conference. Birmingham; 2005.
10. Roba M, Duncan EG, Hill GA, Spencer
ND, Tosatti SGP. Friction Measurements
on Contact Lenses in Their
Operating Environment. Tribology
Letters 2011;44:387(11).
Fagartikkel
11. Ross G, Tighe B. The extrinsic
modification of contact lenses with poly
vinyl pyrrolidone and related
copolymers. In: British Contact Lens
Association Clinical Conference.
Birmingham; 2010.
12. Giles TG. In vitro contact angle and
coefficient of friction profiles for daily
disposable contact lenses. Acta
Ophthalmologica 2008;86
(Suppl 243):p. 0.
13. Wolffsohn JS, Hunt OA, Chowdhury A.
Objective clinical performance of
’comfort-enhanced’ daily disposable
soft contact lenses. Cont Lens Anterior
Eye 2010;33:88-92.
14. Peterson RC, Wolffsohn JS, Nick J,
Winterton L, Lally J. Clinical
performance of daily disposable soft
contact lenses using sustained
release technology. Cont Lens Anterior
Eye 2006;29:127-34.
15. Koh S, Maeda N, Hamano T, Hirohara
Y, Mihashi T, Hori Y, Hosohata J,
Fujikado T, Tano Y. Effect of internal
lubricating agents of disposable soft
contact lenses on higher-order
aberrations after blinking. Eye & contact
lens 2008;34:100-5.
16. Brennan NA. Contact lens-based
correlates of soft lens wearing comfort.
Optom Vis Sci 2009; 86: E-abstract
90957
17. Berry M, Purslow C, Murphy PJ, Pult H.
Contact Lens Materials, Mucin
Fragmentation and Relation to
Symptoms. Cornea 2012;Publish
Ahead of Print:10.1097/
ICO.0b013e3182254009.
18. Pult H, Purslow C, Berry M, Murphy PJ.
Clinical tests for successful contact
lens wear: relationship and predictive
potential. Optom Vis
Sci 2008;85:E924-9.
19. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. A Novel
Method to Predict Dry Eye Symptoms
in New Contact Lens Wearers. Optom
Vis Sci 2009;86:E1042-50.
20. Höh H, Schirra F, Kienecker C,
Ruprecht KW. Lid-parallel conjunctival
folds are a sure diagnostic sign of dry
eye. Ophthalmologe 1995;92:802-8.
21. Pult H, Riede-Pult B. Grading of
Lid-Parallel Conjunctival Folds by
Novice and Experienced Observers.
Investigative Ophthalmology & Visual
Science 2011;52:3739-.
22. Pult H, Murphy PJ, Purslow C.
Clide-index: a novel method to
diagnose and measure contact lens
induced dry eye. Contact Lens and
Anterior Eye 2010;33:E-abstract:
256-300.
23. Korb DR, Herman JP, Greiner JV,
Scaffidi RC, Finnemore VM, Exford JM,
Blackie CA, Douglass T. Lid wiper
epitheliopathy and dry eye symptoms.
Eye Contact Lens 2005;31:2-8.
24. Korb DR, Greiner JV, Herman JP,
Hebert E, Finnemore VM, Exford JM,
Glonek T, Olson MC. Lid-wiper
epitheliopathy and dry-eye
symptoms in contact lens wearers.
CLAO J 2002;28:211-6.
25. Berry M, Pult H, Purslow C, Murphy
PJ. Mucins and ocular signs in
symptomatic and
asymptomatic contact lens wear.
Optom Vis Sci 2008;85:E930-8.
26. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. The
longitudinal impact of soft contact
lens wear on lid wiper epitheliopathy
and lid-parallel conjunctival folds. In:
6th International Conference on the
Tear Film & Ocular Surface: Basic
Science and Clinical Relevance.
Florence, Italy; 2010.
27. Korb DR, Herman JP, Solomon JD,
Greiner JV, Blackie CA. Lid Wiper
Staining and Sequential Fluorescein
Instillation. Invest Ophthalmol Vis Sci
2006;47:ARVO E-Abstract: 242.
28. Pult H, Korb DR, Blackie CA, Knop
E. About Vital Staining of the Eye and
Eyelids. I. The Anatomy, Physiology,
and Pathology of the Eyelid Margins
and the Lacrimal Puncta by E. Marx.
Optom Vis Sci 2010;87:718-24.
29. Korb DR, Blackie CA. Marx’s Line of the
Upper Lid is Visible in Upgaze
Without Lid Eversion. Eye Contact Lens
2010;36:149-51.
30. Rubio EG. Evaluation of upper eye lid
inner marginstaining after using
lubricating eye drops. Contact Lens
and Anterior Eye 2011;34, Supplement
1:S17.
31. 2007 report of the international dry eye
workshop (DEWS). Ocul Surf 2007;
Volume 5.
32. Pult H. Dry eye in soft contact
lens wearers. Contact Lens Spectrum
2011;07:26-53.
33. Nichols KK, Foulks GN, Bron AJ,
Glasgow BJ, Dogru M, Tsubota K,
Lemp MA, Sullivan DA. The
International Workshop on Meibomian
Gland Dysfunction: Executive
Summary. Invest Ophthalmol Vis Sci
2011;52:1922-9.
34. Jackson WB. Blepharitis: current
strategies for diagnosis and
management. Can J Ophthalmol
2008;43:170-9.
35. Cohen S. Prospective case history
using Systane lubricant eye drops to
help reduce symptoms of dry eye
associated with CL wear. In: American
Optometric Association; 2004.
36. Andrasko GJ, Ryen KA, Garofalo RJ,
Lemp JM. Compatibility of Silicone
Hydrogel Lenses With Multi-Purpose
Solutions. Invest Ophthalmol Vis Sci
2006;47:ARVO E-Abstract: 2392.
37. Carnt N, Jalbert I, Stretton S,
Naduvilath T, Papas E. Solution toxicity
in soft contact lens daily wear is
associated with corneal inflammation.
Optom Vis Sci 2007;84:309-15.
38. Garofalo RJ, Dassanayake N, Carey C,
Stein J, Stone R, David R. Corneal
staining and subjective symptoms
with multipurpose solutions as a
function of time. Eye Contact Lens
2005;31:166-74.
39. Ward KW. Superficial punctate
fluorescein staining of the ocular
surface. Optom Vis Sci 2008;85:8-16.
40. Morgan PB, Woods CA, Tranoudis IG,
Helland M, Efron N, Grupcheva CN,
Jones D, Tan K, Pesinova A, Rayn O,
Santodomingo J, Malet F, Vé M. I
nternational Contact Lens Prescribing
in 2011. CL Spectrum 2012:26-31.
41. Dalton K, Subbaraman LN, Rogers R,
Jones L. Physical properties of soft
contact lens solutions. Optom Vis Sci
2008;85:122-8.
42. Pult H, Murphy PJ, Purslow C. A novel
method to predict the dry eye
symptoms in new contact lens wearers.
Optom Vis Sci 2009;86:E1042-50.
43. Pult H. Endlich wieder Spaß an der
Kontaktlinse. DOZ 2010.
44. Schiffman RM, Christianson MD,
Jacobsen G, Hirsch JD, Reis BL.
Reliability and validity of the Ocular
Surface Disease Index. Arch
Ophthalmol 2000;118:615-21.
Optikeren 6/2012
41
Fagartikkel
Hvor viktig er overflateegenskapene for vellykket kontaktlinsebruk?
Spørsmål til artikkelen. Merk at alle spørsmålene nedenfor henviser til opplysninger som fremkommer i artikkelen.
1.
Hva er forekomsten av kontaktlinserelaterte tørre øyne?
a)15%
b)25%
c)40%
d)50%
2.
Hva er den hyppigste årsaken til at pasienter slutter å bruke kontaktlinser?
a) Dårlig syn
b) Tørrhetsrelatert ubehag
c) Risiko for infeksjon
d) For høy pris
3.
Friksjonskoeffisienten (CoF) til en kontaktlinse påvirkes ikke av:
a) Graden av belegg
b)Dk-verdien
c) Fuktingsgrad (wettability)
d) Smøreevne (lubricity)
4.
Tilsetting av fuktemidler som PVA (polyvinylalkohol) og PVP (polyvinylpyrrolidon) i kontaktlinsematerialer påvirker ikke:
a) Optisk kvalitet
b)Dk-verdi
c) Tårefilmstabilitet utenpå linsen
d) Subjektiv komfort
5.
Øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF) sees best med:
a) 10-15 x forstørrelse
b) 20-25 x forstørrelse
c) Kontaktlinsen på
d)Fluorescein
6.
“Lid wiper” epiteliopati (LWE) er:
a) Fargbart med fluorescein og lissamine grønn
b) Fargbart med fluorescein
c) En tynn fargbar linje midt på øverste øyelokkskant
d) Ikke relevant å undersøke ved førstegangs tilpassing av kontaktlinser
7.
Følgende funn er best egnet til å forutse sannsynlighet for kontaktlinserelaterte tørre øyne:
a) Kliniske tegn på “Lid wiper” epiteliopati (LWE) og øyelokkparallelle konjunktivalfolder (LIPCOF)
b) Lav “Break-up-time (BUT)
c) Lav “Non-invasive break-up-time” (NIBUT)
d) Lav tåremeniskhøyde
MCQ
optikeren.org
42
Optikeren 6/2012
Litt om forskning
Hvordan går det med
synsfunksjonen til alt for
tidlige fødte barn?
Øyelege Olav H. Haugen og medarbeidere ønsket å undersøke hvordan premature barn fungerte synsmessig og funksjonelt ved 6 til 7 års alder. Data ble samlet
inn for alle barn med en fødselsvekt på
500-999 gram født i to vestlandsfylker i
perioden 1999 til 2000. Innledningsvis
ble 52 barn invitert inn i studiet for å få
undersøkt visus, refraktive feil, samsynsfunksjon, akkommodasjonsamplitude og
øyebakgrunn. Tester for undersøkelse av
kognitive funksjoner ble også inkludert.
For 37 barn ble det samlet inn syns- og
øyedata. Ingen av disse var blinde eller
svaksynte. 46% hadde imidlertid redusert
visus (logMAR ≥0.1). Nitti prosent var
emmetrope eller svakt hypermetrope (0
til +3D). Samsynsstatus viste 10% med
manifest skjeling og 51% med foriproblematikk. Kognitive funksjoner og IQ
ble funnet til å ha en sammenheng med
beste visus.
Artikkelforfatterne konkluderer med
at langtidseffekten på okulære og visuelle parametere av alt for tidlige fødsler er
bedre enn det en skulle tro ut fra studier
på ikke fult så premature barn. De konkluderer videre med at funksjonell IQ
(performance IQ) og motorikk viser en
sammenheng med visus.
Haugen OH, Nepstad L, Standal OA, Elgen
I, Markestad T (2012): Visual function in 6 to
7 year-old children born extremely preterm: a
population-based study. Acta Ophthalmol. Vol.
90, No. 5, 422-427
Kan amblyopi også behandles hos voksne?
Alle optikere har hørt om enkeltpasienter
som har blitt behandlet for amblyopi høyt
opp i tenårene og i voksen alder. Regelen
har imidlertid vært at amblyopibehandling kun har en effekt for barn, og da kun
dersom den blir iverksatt før en kritisk alder. Her kan det se ut til at vi gradvis bør
endre vårt syn!
I en oversiktsartikkel går Dennis M.
Levi, en optometrist med doktorgrad fra
University of California igjennom fagfellevurdert litteratur på området. Snaue
hundre artikler er listet opp i artikkelens
referanseliste. Nyere kliniske og eksperimentelle studier både på dyr og mennesker er vektlagt, og det synes å foreligge
bevis for plastisitet utover en kritisk periode. Artikkelen konkluderes med: “These
findings, along with the results of new clinical trials, suggest that it might be possible to
remove the brakes on plasticity in the adult
amblyopic visual system”. Meget interessant lesing både for optikere og alt annet
øyehelsepersonell. (Se også bokanmeldelsen “Fixing my gaze” i dette nummeret
av Optikeren).
Levi DM (2012): Prentice award lecture 2011:
Removing the brakes on plasticity in the amblyopic brain. Optom Vis Sci., Vol. 89, No. 6,
827-838
Viktigheten av tverrfaglig
samarbeid for synsproblematikk ved skjermarbeid
I en oversiktsartikkel diskuteres viktigheten av tverrfaglig samarbeid for å forebygge og behandle synsproblematikk ved
synskrevende skjermarbeid. Artikkelen
belyser dette innledningsvis gjennom et
typisk kontrollrom på en industriarbeidsplass. Hva artikkelforfatterne anser som
en optimal fremgangsmåte for å tilrettelegge en slik arbeidsplass blir diskutert.
Artikkelen er i stor grad basert på norske forhold og anbefalinger i forskriften
og veiledningen om “Arbeid ved dataskjerm”. I en egen tabell lister artikkelen
opp hvilke forhold ved en datarbeidsplass som er kritiske faktorer for å kunne
ordinere en god arbeidsplassbrille. Publikasjonen konkluderer med: “A multidisplinary approach offers opportunity to solve
vision related computer issues in a cohesive,
rather than fragmented way”.
beidskorreksjon dersom dette ble vurdert
som hensiktsmessig. Hensikten med de
spesielle prismebrillene var å inkludere
vertikal prismatisk effekt slik at man ikke
trenger å stå så mye fremoverbøyd med
hodet ved arbeid i munnhulen. Den andre gruppen fungerte som en kontrollgruppe, men ble ellers fulgt opp på en
ensartet måte. Begge grupper ble så undersøkt med hensyn på arbeids- og hodestillinger under sitt daglige arbeid med
vanlige pasienter.
Kort oppsummert konkluderer studiet med at de benyttede prismebrillene
gir en arbeidsstilling med mindre grad av
fremoverbøyd hode og nakke. Det spekuleres videre på at en slik mer oppreist stilling kan være med på å redusere risikoen
for nakkesmerter.
Lindegård A, Gustafsson M, Hansson GÅ
(2012): Effects of prismatic glasses including
optometric correction on head and neck kinematics, perceived exertion and comfort during
dental work in the oral cavity-a randomised
controlled intervention. Appl Ergon., Vol 43, No.
1, 246-253
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; [email protected]
no.
Long J, Helland M (2012): A multidisciplinary
approach to solving computer related vision
problems. Ophthalmic Physiol Opt., Vol. 32, No
5, 429-435
Prismebriller for å avhjelpe ugunstige arbeidsstillinger hos tannleger?
Formålet med dette studiet var å undersøke effekten av prismebriller på hodeog nakkebevegelser og komfort ved tradisjonelt tannlegearbeid.
Førtifem tannleger inngikk i studiet.
Alle fikk først en kort opplæring i (syns)
ergonomi og ble undersøkt med hensyn
på arbeidsstillinger og eventuelle problemer. Deretter ble de delt i to grupper. En
intervensjonsgruppe fikk tilpasset spesielle prismebriller, inkludert optimal ar-
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Institutt for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 6/2012
43
Fagartikkel
Risikofaktorer for ikke-infeksiøse
korneale inflammasjoner Del 2.
I seriens del to belyser Dr Paul Karpecki samsvar og forskjeller mellom profesjonens oppfatninger og hva som er bevist i vitenskapelig litteratur opp mot korneal staining, korneale infiltrater og
andre kontaktlinsekomplikasjoner.
Forfatter: Paul Karpecki
(Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent
for publisering i oversatt format i Optikeren. Artikkelens utarbeidelse og oversettelse
er støttet av Bausch + Lomb. Artikkelen er
oversatt av Ann E. Ystenæs).
Som diskutert i den første delen av denne
serien (Optikeren 6-2011, side 36-40), har
det vært en pågående og iblant opphetet
debatt om den kliniske betydningen av
asymptomatisk korneal staining ved farging med natriumfluorescein i forbindelse med kontaktlinsebruk. Dette gjelder
spesielt hos brukere av alt-i-ett-væsker,
der høyere innhold av hyperfluorescens
observeres ca. to timer etter at kontaktlinsen er satt på1. Flere fagpersoner innen
øyehelsefaget har forsøkt å antyde at forbigående eller ”væskeindusert korneal
staining” er skader på hornhinnen.
To studier som ble publisert i 2007
fant at en forbindelse mellom korneal
staining og forbigående hyperfluorescens
var assosiert med økt risiko for episoder
med infiltrater. Som beskrevet i den første delen av denne serien, finnes det ingen andre tegn eller symptomer assosiert
med forbigående hyperfluorescens hos
brukere av alt-i-ett-væsker. Nylig har resultatene fra en studie av sammenhengen
mellom episoder med korneale infiltrater
og asymptomatisk korneal staining ved
kontinuerlig bruk, og hyperfluorescens av
kornea ved bruk av alt-i-ett-væsker, blitt
trukket tilbake av de opprinnelige forfatterne. Den ble trukket tilbake på grunn
av nye strengere studier, eller ny analyse
av de opprinnelige dataene, som viser at
konfunderende faktorer er ansvarlige for
økning i episoder med korneale infiltrater
snarere enn hyperfluorescens.
Ny forskning tyder på at den forbigående hyperfluorescensen som observeres hos brukere av alt-i-ett-væsker er et
godartet fenomen som er forskjellig fra
44
Optikeren 6/2012
korneal staining ved fysiologiske og patologiske situasjoner6,7. Disse nye dataene
støtter oppfatningen om at hyperfluorescens hos brukere av alt-i-ett-væsker (det
mine kollegaer og jeg har benevnt PATH,
preservative associated transient hyperfluorescence), er en artefakt uten kjente
følger eller assosierte risikofaktorer for
episoder med korneale infiltrater. Mens
mange av mine kollegaer og jeg tror at
PATH ikke innebærer en patologisk prosess, virker det som om øyehelsepersonell fortsatt tror at PATH forutsier episoder med korneale infiltrater, selv etter
forfatternes nye funn. Det var av interesse
å avgjøre hvor utbredt oppfatningen er
om at symptomatisk korneal staining og/
eller PATH forutsier episoder med korneale infiltrater, og om denne oppfatningen
er vitenskapelig dokumentert i litteraturen. Dessuten, nysgjerrig etter å finne ut
hvilke andre faktorer øyehelsepersonell
trodde var forutsigbare for episoder med
korneale infiltrater, ble også dette undersøkt.
For å bedømme samsvaret mellom
oppfatninger blant øyehelsepersonell og
tilgjengelige vitenskapelige bevis angående prediktive faktorer for episoder med
korneale infiltrater, ble det gjennomført
en undersøkelse og systematisk gjennomgang av litteraturen. Denne andre
delen av en serie på tre, undersøker funnene som angår faktorer prediktive for
episoder med korneale infiltrater eller
som er assosiert med disse.
Metoder
En global webbasert undersøkelse blant
øyehelsepersonell ble gjennomført for å
bedømme nivået på kunnskap og overbevisning om risikofaktorer for episoder
med korneale infiltrater, inkludert korneal staining. Statistiske analyser ble utført for å bestemme forskjellene mellom
oppfatningene om det var hensiktsmes-
sig. Statistisk signifikans var satt til <0,05.
I korthet, ble det som tidligere rapportert,
utført en systematisk gjennomgang av
litteraturen (fagfellevurderte tidsskrifter, bransjetidsskrifter og abstrakter fra
profesjonelle møter) på korneal staining
ved kontaktlinsebruk. Den inkluderte
alle relevante primære referanser frem til
28. februar 20111. En separat systematisk
gjennomgang av episoder med korneale
infiltrater ble utført fra 2007 frem til 31.
august 2011. Året 2007 ble valgt ettersom
1) to omfattende oversiktsartikler2,3 på
epidemiologi og risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater og 2) de
to studiene som viste en sammenheng
mellom korneal staining og PATH med
episoder med korneale infiltrater ble
publisert. Den eneste forskjellen i kriteriene var med hensyn på innføringen av
oversiktsartikler som inneholdt mer enn
50 referanser. Resultatet fra gjennomgangen ble sammenlignet med svarene
fra undersøkelsen for å fastsette om disse
forestillingene var basert på markedsføring fra industrien eller underbygget av
forskning.
Resultat og diskusjon
Demografi av undersøkelsen
Total 1136 fagpersoner innen øyehelse
har svart på spørsmål om prediktive
faktorer for episoder med korneale infiltrater. 4,9% av respondentene kom
fra Australia, New Zealand eller Asia og
stillehavsområdet, 1,2% fra Afrika eller
Midtøsten, 31,7% fra Storbritannia og
Europa og 62,1% fra USA.
Øyehelsepersonell tror at de faktorer
som er prediktive for episoder med korneale infiltrater er...
Mer enn 50% av respondentene valgte åtte faktorer som prediktive for episoder med korneale infiltrater. Som vist i
figur 1, var den faktoren med størst antall
respondenter dårlig etterlevelse ved stell
Fagartikkel
Systematisk gjennomgang
Totalt 1198 primære unike referanser ble
identifisert gjennom systematisk søk på
korneal staining, hvorav 41 hadde viktig
informasjon om episoder med korneale
infiltrater. Ytterligere 24 ble identifisert
etter søk på risikofaktorer for episoder
med korneale infiltrater og deres bibliografier.
Undersøkelse versus litteratur
Av de 15 mulige valg av faktorer som
er prediktive for episoder med korneale
infiltrater, har kun 11 støtte som en risikofaktor. Som vist i figur 1, er disse faktorene dårlig etterlevelse4,5, lenger varighet av kontinuerlig bruk4,6, historie med
Figur 1. Oppfatninger blant fagpersoner innen
øyehelsefaget om risikofaktorer for episoder med
korneale infiltrater, og faktorer som assosieres med
disse. Basert på litteraturen.
Poor lens care compliance
Duration of CW (>7 days)
History of CIEs
94,3
85,1
80,8
History of CLARE
High bioburden
Smoking
Certain MPS
History of corneal scarring
Younger age (<25 years)
Low socioeconomic class
SiHy lens use
Faktorer assosiert med /
prediktive for CIEs
74,6
66,9
62,0
60,1
33,9
26,4
22,2
22,0
Hyperfluorescence/ PATH
Asymptomatic CS
High Rx
Race
Faktorer ikke assosiert
med / prediktive for CIEs
53,3
44,5
15,7
2,5
0
20
40
60
80
100
Prosent av Respondenter (%)
Figur 2. Oppfatninger blant fagpersoner innen
øyehelsefaget fra UK/EU og USA om risikofaktorer for
episoder med korneale infiltrater. Basert på litteraturen
Prosent av Respondenter (%)
100
p < 0.0001
p < 0.0001
UK/EU
80
67,8
US
60
40
p < 0.0001
p = 0.0005
24,5
20
31,0
28,8
25,0
36,9
32,1
77,9
64,8
61,3
p = 0.01
77,4
70,4
82,7
81,3
87,2
84,4
94,7 94,3
60,3
46,1
17,2
15,1
0
CIE = episoder med korneale infiltrater; CLARE = kontaktlinseindusert akutt rødt øye; CW = kontinuerlig bruk; MPS = alt-i-ett-væsker; SiH =
silikonhydrogel.
Parenteser = signifikant forskjellig andel av respondenter som tror faktoren er prediktiv for episoder med korneale infiltrater fra UK/EU
sammenlignet med respondenter fra USA (chi-squared). Signifikansen er satt til p < 0.05.
Figur 3. Oppfatninger blant fagpersoner innen øyehelsefaget
fra UK/EU og USA om faktorer som ikke er prediktive for
episoder med korneale infiltrater. Basert på litteraturen.
Prosent av Respondenter (%)
av linsene (94,3%), fulgt av hvor lenge
linsene ble brukt sammenhengende (> 7
dager / netter) (85,1%), tidligere episoder
med korneale infiltrater (80,8%) og kontaktlinseindusert akutt rødt øye (74,6%),
høy bakteriell belastning eller kontaminering (66,9%), røyking (62,0%), visse
alt-i-ett-væsker (60,1%) og hyperfluorescens / PATH (53,3%).
Selv om flere faktorer oppfattes som
prediktive for episoder med korneale infiltrater med samme andel respondenter
fra UK/EU og USA, fantes det faktorer
som flere respondenter fra en region
valgte enn fra den andre. Faktorer som
oftere ble valgt av engelske/europeiske
respondenter var høy bakteriell belastning og kontaminering (77,9% vs 60,3%,
p<0,0001) og lav sosioøkonomisk klasse
(31,0% vs 17,2%, p<0,0001) (figur 2).
Av de faktorer som har vist seg signifikant å øke risikoen for episoder med
korneale infiltrater: historie med kontaktlinseassosiert akutt rødt øye, bruk av visse
alt-i-ett-væsker og bruk av ulike silikonhydrogellinser (SiH) (se nedenfor), ble
disse oftere valgt av respondenter fra USA
sammenlignet med de fra UK/EU (77,4 %
mot 70,4 %, p = 0,01, 67.8 % mot 46,1 %,
P<0,0001, og 24,5 % mot 15,1 %, p=0,001,
67,8 % mot 46,1 %, p<0,0001, og 24,5 %
mot 15,1 %, p = 0,0005, respektivt). Av de
faktorer som ikke er assosiert med en økt
risiko for episoder med korneale infiltrater (se nedenfor), var det kun én faktor,
PATH, som ble valgt av en signifikant ulik
andel respondenter fra hver region. Et
signifikant større antall respondenter fra
USA tror PATH øker risikoen for episoder
med korneale infiltrater sammenlignet
med de fra UK/EU (55,5 % vs 48,1 %, p =
0,003) (figur 3).
100
UK/EU
p = 0.03
US
80
60
40,6
40
16,2
20
3,1
0
45,3
48,1
55,5
14,5
1,7
Race
High Rx
Asymptomatic CS
Hyperfluorescence/
PATH
CS = korneal staining; PATH = konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens; Rx = refraktive feil (korreksjon).
Parenteser = signifikant forskjellig andel av respondenter som tror at faktoren er prediktiv for episoder med korneale infiltrater fra UK/EU
sammenlignet med respondenter fra USA (chi-squared). Signifikansen satt til p < 0.05.
Optikeren 6/2012
45
Fagartikkel
Tabell 1. Faktorer assosiert med / prediktive for episoder med korneale
infiltrater, som ikke er inkludert i kartleggingen
Factors
Referent
Extended/overnight wear2-5,30,31,48,55
No overnight use or DW
Any limbal/bulbar redness32,57
No limbal/bulbar redness
Any corneal vascularization during lens wear16
No vascularization
Early lens experience/adaptation period7,56
> 6 months of experience with lens
Tight lenses/reduced lens movement16,58
Increase in units of lens movement
MPS use8,30,31,58
H2O2/saline use
Older (>50 years) age20
26-50 years of age
Working in outdoor or non-ideal environment16,59
Working in indoor environment
Inability to achieve intended wearing schedule (<3 weeks
of 30 day CW)20
Achievement of intended wear schedule
(≥3 weeks/up to 30 days) of CW
Fall and winter months29,44
Summer (July)
CW = kontinuerlig bruk; DW = dagbruk; H202 = hydrogenperoxidsystemer; MPS = alt-i-ett-væske.
inflammasjoner (episoder med korneale
infiltrater og kontaktlinseindusert akutt
rødt øye)7-10 og arrdannelse10, høy mikrobiell belastning/kontaminering av kontaktlinser11-17 og linseetuier14,18, røyking4,
10, 15, 19, 20
, bruk av visse alt-i-ett-væsker21-28,
yngre alder (<25 år)20, 29, 30 og silikonhydrogellinser sammenlignet med myke
ikke-silikonhydrogellinser4, 31-33.
De resterende fire mulige valgene i
undersøkelsen har enten ingen holdepunkter for en sammenheng (rase), eller
har tidligere vært involvert som en økt risiko for episoder med korneale infiltrater.
De siste studiene av de samme forfatterne viser derimot ingen prediktiv verdi for
at disse faktorene (høy ametropi, asymptomatisk korneal staining ved kontinuerlig bruk og hyperfluorescens / PATH hos
brukere av alt-i-ett-væsker) faktisk eksisterer.
Få respondenter anså at rase eller
graden av ametropi økte risikoen for episoder med korneale infiltrater (figur 1 og
3). En stor del av respondentene trodde at
hyperfluorescens / PATH hos brukere av
alt-i-ett-væsker er prediktivt for episoder
med korneale infiltrater, men kun en studie fra 2007 viste noen sammenheng med
46
Optikeren 6/2012
episoder med korneale infiltrater og bare
når det var asymptomatisk34.
Faktorer assosiert med episoder
med korneale infiltrater identifisert
i undersøkelsen
Ikke-modifiserbare faktorer, inkludert
yngre alder (≤25 år)20,29,30 og en historie med inflammasjoner (episoder med
korneale infiltrater og kontaktlinseindusert akutt rødt øye) og arrdannelse, har
vist seg å øke risikoen for episoder med
korneale infiltrater hos kontaktlinsebrukere. Flere studier av en gruppe forskere
har vist at yngre alder (≤25 år)20,29,30, som
virker å nå sin topp mellom 15 og 25 års
alder30, øker risikoen for inflammasjoner.
En historie med uheldige korneale episoder kan påvirke roen for øyets overflate35
og predisponere linsebrukeren for flere
episoder, eller disse brukerne kan kanskje være disponert for disse episodene
på grunn av deres fysiologiske forutsetninger36.
Dårlig etterlevelse ved stell av linser, inkludert manglende håndvask før linsehåndtering4, uregelmessig desinfisering,
rengjøring eller bruk av enzymtabletter5,18
er velkjente risikofaktorer for episoder
med korneale infiltrater. Disse vanene
spiller sannsynligvis en rolle ved økt bakteriell belastning på kontaktlinser og i
linseetuier, og betydelige bevis assosiert
med disse faktorene viser en økt risiko
for episoder med korneale infiltrater11-18.
Dette gjelder spesielt for gramnegative
bakterier, som man har sett i noen tilfeller ved asymptomatisk kontaktlinsebruk,
men deres forekomst ved episoder med
korneale infiltrater sammenlignet med
forekomsten ved asymptomatisk bruk var
omfattende og signifikant (23,7 vs 3,8%,
p<0,0001)11. Økte nivåer av protein og
andre lipidbelegg var ikke forbundet med
episoder med korneale infiltrater37. Dette
kan forklare hvorfor mindre grad av beleggfjerning med ulike alt-i-ett-væsker,
ikke korrelerer med en økt forekomst av
episoder med korneale infiltrater for hver
linsevæske38. Minskning av mikrobiell
belastning gjennom adsorpsjon av antimikrobielle peptider på linser resulterte i
en reduksjon av infiltrater og var forebyggende for inflammatoriske episoder hos
dyremodeller39,40. Disse funnene er av interesse med tanke på de studier som viser
at bakteriell belastning finnes på de fleste
kontaktlinser og linseetuier41,42.
Fagartikkel
n annen faktor som har vist seg muliE
gens å øke risiko for episoder med korneale infiltrater hos brukere av silikonhydrogellinser er lengre bæretid enn 7
dager6. Imidlertid viste denne studien kun
30 dager kontinuerlig bruk og 7 dager utvidet bruk, og en separat studie viste ingen økt risiko for episoder med korneale
infiltrater ut over 7 dager forlenget bruk
med kontaktlinser som ikke var av silikonhydrogelmateriale5. Effekten av bæretid lengre enn 7 dager men mindre enn
30 med silikonhydrogel er således uklar.
En separat studie viste at deltakerne med
bæretidsskjema på 30 netter kontinuerlig
bruk som bar linser ≥3 uker hadde mindre sannsynlighet for å få en episode med
infiltrat (0,45x [0.25– 0,81])20. Dette kan
tyde på en ”overlevelseseffekt”, der de
som er sårbare for inflammatoriske komplikasjoner mindre sannsynlig oppnår
det planlagte bæretidsskjemaet, fremfor
at de bruker linsene i lengre tid enn det
som er gunstig.
Mens røyking har vært kjent som en
risikofaktor for episoder med korneale
infiltrater i over 15 år19, har bevisene angående dens skadelige effekter på øyets
overflate43 som predisponerer linsebrukere til inflammatoriske hendelser fortsatt å
øke4,10,15,44.
Silikonhydrogellinser har vist i flere
studier, inkludert en metaanalyse, å øke
oddsen for å få en episode med korneale
infiltrater med cirka to ganger sammenlignet med andre myke kontaktlinsematerialer4, 30-32. Mens visse studier har
funnet at silikonhydrogellinser ikke økte
risikoen for episoder med korneale infiltrater sammenlignet med ikke-silikonhydrogellinser3, 45 – 47, fant man i flere av
disse en økt risiko i virkeligheten4,29,30.
Dessuten viser noen studier at visse silikonhydrogelmaterialer er forbundet med
en høyere insidens av episoder med korneale infiltrater enn andre23,24,48.
Likeså har en bestemt alt-i-ett-væske, Opti-Free RepleniSH, vært involvert
i flere kliniske studier og kasusistikker i
løpet av de siste fem årene21-28, som en
risikofaktor for episoder med korneale
infiltrater, spesielt kontaktlinseassosiert
infiltrativ keratitt. Kontaktlinseassosiert
infiltrativ keratitt er en distinkt klinisk
enhet, i motsetning til perifere infiltrat
som vanligvis forekommer ved forlenget bruk26,49. Mens dataene ennå ikke er
tilgjengelige ved innsendelse av denne
artikkelen, viste en Alconsponset studie som ble presentert ved AOA 2011, at
kontaktlinsebrukere som brukte OptiFree RepleniSH er 63% mer tilbøyelige til
å utvikle symptomgivende episoder med
korneale infiltrater enn de som bruker
andre varemerker av alt-i-ett-væsker50.
Dessuten viser disse studiene at episoder
med korneale infiltrater, inklusive kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt, hos
brukere av Opti-Free RepleniSH hovedsakelig oppstår i kombinasjon med silikonhydrogellinser og oftest med Acuvue
Oasys22,23,25,26. Selv om Oasys er et mye
brukt linsemerke, kan Oasys-linser, som
er linser for 2-ukersbytte, øke brukerens
risiko på grunn av dårligere etterlevelse
med produsentens anbefalte utskiftingsplan sammenlignet med brukere av linser
for månedsbytte51,52. En mulig årsak til at
et mindre antall øyehelsepersonell i UK/
EU valgte visse alt-i-ett-væsker og silikonhydrogellinser som risikofaktorer for
episoder med korneale infiltrater sammenlignet med respondenter fra USA,
kan bero på at man tilpasset vesentlig
færre antall silikonhydrogellinser for
dagbruk i årene rett forut for denne undersøkelsen i regionen53,54.
Flere faktorer assosiert med episoder med korneale infiltrater identifisert ved systematisk søk.
Flere andre risikofaktorer ble identifisert
ved systematisk søking, inkludert forlenget/kontinuerlig bruk2-5, 30,31,48,55 som enten
var regelmessig eller sporadisk4, tilvenningsperiode7 eller innen de første tre til
seks måneder med kontaktlinsebruk56,
limbal og bulbær rødhet32,57, karinnvekst
ved kontaktlinsebruk16, stramme linser /
redusert linsebevegelse16,58, høy alder (>
50 år)20, utendørsarbeide eller arbeide i et
ikke-ideelt miljø16,59, mucinballer (beskyttende)36, bruk av MPS8,30,31,58, bruk av visse
endagslinser4 og høst- og vintermåneder
(tabell 1)29,44.
Noen interessante resultater vil bli
undersøkt ytterligere. Det er velkjent at
forlenget bruk av linser5,30,31,48 såvel som
sporadisk bruk over natten er assosiert med en økt risiko for episoder med
korneale infiltrater. Introduksjonen av
endagslinser skulle omgå behovet for
rengjøring og redusere risikoen for episoder med korneale infiltrater som skyldes
dårlig etterlevelse. Selv om endagslinser skulle redusere risikoen for episoder
med korneale infiltrater30, er det vanligste
merket endagslinser assosiert med økt risiko for steril keratitt (2,7 ganger, 95% CI,
1,7 – 4,1, p < 0,001)4.
yehelsepersonell erkjenner at konØ
taktlinser, spesielt myke kontaktlinser
sammenlignet med formstabile linser4,33,
assosieres med en økt risiko for episoder med korneale infiltrater. En mekanisme som gjør kornea mer mottakelig
for inflammasjon ved kontaktlinsebruk
kan være via nedregulering av mucinets
genuttrykk etter langvarig bruk60. Denne
hypotesen støttes ytterligere av en fersk
rapport fra Szczotka-Flynn og medarbeidere (2011)36, som fant at mucinballer,
fremfor alt gjentatte tilfeller med mucinballer, var assosiert med 84% redusert
risiko for å rammes av episoder med
korneale infiltrater. Forfatternes hypotese er at tilstedeværelse av mucinballer
representerer et tykkere slimlag som forhindrer en immunrespons mot bakterier.
En studie viste at mucinballer er assosiert med en økt risiko for episoder med
korneale infiltrater58. Årsaken til dette er
uklar, og kan være en følge av mekaniske
krefter på grunn av alt for stramme linser16,58, hvilket også viste seg å være assosiert med økt risiko for inflammatoriske
episoder snarere enn forekomsten av
selve mucinballene.
Siden 2007: Reversering av funnene
I løpet av 2007 identifiserte to studier
”korneal staining” med fluorescein som
en risikofaktor for episoder med korneale infiltrater, den ene ved dagbruk
av silikonhydrogellinser34 og den andre
ved kontinuerlig bruk av silikonhydrogellinser9. Siden publiseringen av disse
to studiene, har nyere strengere studier
eller reanalyse av de opprinnelige dataene vist at det ikke finnes noen sammenheng mellom asymptomatisk korneal
staining eller PATH/hyperfluorescens og
økt risiko for episoder med korneale infiltrater15,61. Flere studier, blant annet en
som nylig ble publisert av Chalmers og
kollegaer (2010), støtter også manglende
sammenheng mellom korneal staining/
hyperfluorescens og inflammatoriske
episoder29,62,63. Dataene viser fravær av
akutt inflammatorisk reaksjon målt ved
cytokininer etter to timer (når maksimale
nivåer av PATH observeres) i øyne med
kontaktlinser som assosieres med høye
nivåer av PATH. Manglende sammenheng mellom inflammatorisk mediator
og graden av PATH kan forklare mangel
på sammenheng mellom PATH og episoder med korneale infiltrater64.
En annen risikofaktor, høy ametropi,
som ble identifisert av Chalmers og kolOptikeren 6/2012
47
Fagartikkel
legaer i 200720, viste ingen prediktiv verdi
for episoder med korneale infiltrater i
flere nye undersøkelser av de samme forfatterne29-31.
Anvend funnene til
klinisk praksis. Mer må gjøres
Selv om en stor andel av pasientene er
klar over risikoen for uheldige episoder,
inklusive episoder med korneale infiltrater, med en viss atferd, er det likevel
mange som utsetter seg for denne.
I en studie var bare en atferd forbundet med å ha en uheldig episode,
for eksempel korneale infiltrat, dette var
bytte av linseetui (79% av pasientene
etter episoden vs 53% ved fravær av en
episode)65. Det er viktig å notere at 21%
av pasientene fortsatt ikke bytter ut sine
linseetuier til tross for at de har opplevet
et problem (p = 0,002). Av disse personene rapporterte 93% at de anvendte den
anbefalte kontaktlinsevæsken, men bare
en brøkdel av pasientene husket anbefalingen fra sin fagperson innen øyehelse
Forkortelse (engelsk)
med hensyn til deres væskesystem. Dette
tyder på at antallet nok er en grov overestimering65.
Etter en episode med korneale infiltrater endret øyehelsepersonellet ofte
linsetype eller varemerke, og pasientene
sluttet å sove med linsene rutinemessig eller brukte linser sjeldnere. Forandringer i linserelatert atferd hos pasienter
som har blitt rammet av en episode med
korneale infiltrater tar sikte på å redusere
risikoen for ytterligere episoder66, men
proaktive forandringer kreves for å redusere risikoen for en episode med infiltrater i første omgang.
Det er viktig å ta opp de faktorer som
kan endres, og som har vist seg å være
assosiert med inflammatoriske episoder
basert på sterk evidensbasert forskning,
heller enn hva markedsføringsmekanismer kan fortelle deg. Dessuten, bytt linser, ikke anbefal væsker som er assosiert
med inflammatoriske episoder slik som
kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt,
og diskuter viktigheten av korrekt stell av
linser og røykestopp med pasienten.
Engelske benevnelser
CIEs
Corneal infiltrative events
CLAIK
Contact lens associated infiltrative keratitis
CLARE
Contact lens induced acute red eye
CS
Corneal staining
CW
Continuous wear
DD
Daily disposables
ECPs
Eye care practitioners
EW
Extended wear
MPS
Multi purpose solutions
PATH
Preservative associated transient hyperfluorescense
SiH
Silicone hydrogel lenses
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
48
Optikeren 6/2012
Lær å kjenne dine pasienters demografi og følg nøye pasienter med risikofaktorer for episoder med korneale infiltrater, spesielt de første månedene. Dette
vil gjøre deg i stand til å håndtere disse
pasientene, og redusere risikoen for at
dine pasienter kommer til å oppleve en
inflammatorisk episode. Om de så gjør,
vil du være i stand til å møte deres behov
på best mulig måte for å forhindre fremtidige episoder.
Referanser
(Referanselisten kan fås ved henvendelse
til [email protected])
Paul Karpecki arbeider for Koffler Vision
Group, Eagle Creek Medical Plaza, Kentucky,
USA. Administrativ, redaksjonell og vitenskapelig støtte for undersøkelsen og denne
artikkelserien var levert av BioScience Communications, New York USA. BioScience har
fått ubegrenset støtte til optometrisk utdanning gjennom Bausch + Lomb.
Norske benevnelser
Episoder med korneale infiltrater
Kontaktlinseassosiert infiltrativ keratitt
Kontaktlinseindusert akutt rødt øye
Korneal staining
Kontinuerlig bruk
Endagslinser
Øyehelsepersonell, fagpersoner innen
øyehelsefaget
Forlenget bruk
Alt-i-ett-væsker
konserveringsmiddelassosiert
forbigående hyperfluorescens
Silikonhydrogellinser
Leserbrev
Kommentar til Selands
artikkel om “Visus:
Snellen eller logMAR?”
Som tidligere representant for Norsk
Allmennstandardisering i CEN (Comitè
Europèen de Normalization ) og ISO (the
International Organisasjon for Standarization) innen øyeoptikk har jeg noen
kommentarer til øyelege Selands artikkel
“Visus: Snellen eller logMAR? Brøk, desimal, vinkel eller prosent?” (Optikeren
4-2012, side 32-34).
Det er fint å få en diskusjon om målinger av synssansens oppløsningsevne.
Tiden endrer seg, og verden blir mindre.
Dette gjelder også innen øyefaget der flere aktører har behov for kunnskap om en
persons synsevne, som trafikkmyndigheter, personer som arbeider med visuelle
kvalitetskontroller, undervisningspersonell, klassifisering av idrettsutøvere med
nedsatte synsfunksjoner osv. Behovet er
internasjonalt, og det er derfor nødvendig
med standardiserte målemetoder med
påfølgende erklæringer.
Norsk standard, europeisk standard
og internasjonal standard NS-EN ISO
8596:2009 Prøving av synskarphet. Standardoptotype og presentasjonen av den
er utviklet til dette formålet. Standarden
bygger på Landolts ringer og er logaritmisk skalert med en koeffisient på tienderoten av 10 = 1,2589 og anses som
“gullstandarden”. Skaleringen er med
desimalangivelser. Det gjør det lettere å
sammenligne visusnivået uavhengig av
prøveavstanden, samtidig som etterfølgende databehandling blir enklere. Forutsetningen er at optotypene blir plassert
på dertil beregnet avstand. Innen EU/
EØS-området er EN-standarder refe-
ransestandarder for CE-merking og er i
Norge hjemlet i lov om medisinsk utstyr
med tilhørende forskrift.
Landolts ringer kan være vanskelig
å forstå for en pasient i en synsprøvesituasjon. Det har også standardiseringskomiteen erkjent og derfor åpnet for mer
tilpassede prøveobjekter, som bokstaver/
tall eller symboler som for eksempel Lea
Hyvärinens symboler. For å tilpasse de
forskjellige prøveobjektene ble det i sin
tid laget en standard NS-EN ISO 8597
Optikk og optiske instrumenter. Prøving
av synsskarphet, metode for å samstemme optotyper. Denne ble senere trukket
tilbake med den begrunnelse at det må
være opp til produsentene å samstemme
de respektive instrumentenes optotyper
til NS-EN ISO 8596. Der er likevel laget
en egen standard for projektorene NSEN ISO 10938 Ophthalmic instruments
Chart projectors.
Minimum Angel of Resolution = MAR
er også basert på Landolts ring, men angis som motsatt verdi av visus MAR = 1/
visus eller log(MAR) = -log(visus). Dette
medfører at verdiene angis i en fallende
skala som vist i tabellen under. Null er
god oppløsningsevne. Negativ angivelse
viser en enda bedre oppløsningsevne. En
slik angivelse vil lett kunne misforstås. En
synsskarphet angitt til 0,0 vil mange oppfatte som at personen er blind.
Selv om det for oss som arbeider direkte innen øyefaget vil kunne være forståelig, kan det lett føre til feiltolkninger
for for eksempel kontorpersonell ved utstedelse av førerkort. Eksempelvis vil log-
MAR 0,3 fort kunne oppfattes som ikke
tilfredsstillende i forhold til førerkortkravet på 0,5.
Etter min mening må vi benytte systemer som er i samsvar med NS-EN ISO
8596:2009 standarden når vi skal avgi en
erklæring eller kommunisere med andre
om visus. Sannsynligvis vil det ta lang tid
å innføre en ny skalering som logMAR.
Det er lenge siden det metriske systemet
ble innført under den franske revolusjonen. Amerikanerne bruker fortsatt 20/20
(feet) som måleenhet for å angi synskarphet. Britene har fortsatt sin Number
Plate Test for godkjenning av visus i forhold til førerkort.
Hva vi bruker i vår praksis/klinikk ellers kan selvfølgelig være tilpasset ønsker
og behov hos den enkelte kliniker.
Optiker Svein Gustav Paulsen, Drammen
Tabell: Noen sammenlignende visusangivelser.
Visus NS-EN ISO
0,1
0.35
0,5
0,63
1,0
1,25
1,6
Log (MAR)
1,0
0,5
0,3
0,2
0,0
-0,1
-0,2
Snellen 6m
6/60
6/20
6/12
6/10
6/6
6/4,8
6/3,75
Optikeren 6/2012
49
Leserbrev
Det er fint å få reaksjon fra optiker
Svein Gustav Paulsen
Hans kommentar vedrørende ISO
8596:2009 er korrekt. Landolts ring er den
enkleste optotyp med en veldefinert defekt i sirkelen som utgjør synsvinkeloppløsningen. Den er uavhengig av å forstå
vestlige bokstaver eller tallsymboler, men
i prinsippet er dette ikke forskjellig fra
andre veldefinerte optotyper. Jeg kjenner
ikke til noen vestlige øyeklinikker som
bruker Landolts optotyper rutinemessig
i klinisk arbeid. Det er heller ikke en betingelse for å ta logMAR-systemet i bruk.
Den vanligste visustavlen som brukes i
vitenskapelig arbeid i dag er den såkalte
EDTRS tavle (se min artikkel).
Paulsen anbefaler også å benytte NS-EN
ISO 2009 standarden, men frykter at det
vil ta tid å få prinsippet innført. Dette
synspunktet er jeg selvsagt enig i. Våre
kolleger audiologer og øre-nese-hals le-
ger har i mange år brukt logaritmiske dBskalaer for å beskrive hørselsfunksjonen
og det aksepterer nå alle.
Alle i øyehelsetjenesten vil ha en pedagogisk utfordring å forklare dette nye
prinsippet for våre brukere på en slik
måte at man må se på våre målinger som
SYNSTAP og ikke som SYNSEVNE. Da
vil visus 0 logisk være null synstap – det
vil si normalt.
Det som er 100% sikkert er at den vesentligste del av vitenskapelige publikasjoner som blir produsert i fremtiden vil
bruke logMAR-systemet for å beskrive
øyets oppløsningsevne.
Tidligere øyelege og professor emeritus
Johan H. Seland
[email protected]
Problemer med kontaktlinseresepter fra sykehus
Hos oss, på øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, har det nå oppstått et
nytt problem. Private optikere i ”byen”har
tatt betalt for kontaktlinsekontroller, selv
om pasientene kommer med bekreftelse
på linsetype og siste kontroll hos oss. Om
dette er en ny problemstilling vet jeg ikke,
men det har i hvert fall blitt svært synlig
nå da stadig flere leverandører ikke ønsker å levere linser i oppkrav til pasienter,
voksne eller barn ingen forskjell. Det er
usikkert hvorfor de store leverandørene
ikke ønsker å yte denne sørvisen, men
antar de synes det er for ressurskrevende.
For å løse dette skriver vi ut det vi har kalt
en linseseddel med spesifikasjoner på
kontaktlinsene, og bekrefter siste kontroll
hos oss. Vi spesifiserer også hvor lenge vi
mener den bør kunne gjelde, max ett år.
Dette er pasienter som er under oppfølging hos oss.
Ved flere anledninger har jeg nå fått
tilbakemelding om at optikere i butikk
sier de ikke kan bestille linsene uten selv
å ta kontroll først. Det har også vært tilfeller hvor styrken endres, og dette er
uheldig da de er i et fast behandlingsopplegg her. Ikke minst synes jeg dette
er uheldig da det gir optikerne et dårlig
50
Optikeren 6/2012
rykte. Å kreve betaling for en tjeneste pasienten ikke har bedt om eller har behov
for, er ikke god praksis.
Det er sikkert mange der ute som ikke
løser det slik, men det ville overraske meg
om dette kun er et problem i Oslo. Dessverre har dette ført til at vi oftere ber våre
pasienter bestille linser på nett. Dette er
ikke en ønsket utvikling fra min side da
jeg tror det beste for butikkene er et godt
samarbeid, ikke minst økonomisk.
Vi er åpne for at det finnes andre løsninger enn det vi har skrevet ut eller at
det kan være andre feil, men da forventer
vi at vi blir kontaktet før det gjøres endringer. Det er jo ofte slik at pasientene
som først har kommet til sykehuset krever litt uvante løsninger.
Har noen der ute en ide om hvordan
vi kan få dette til å fungere bedre, hva
slags ”linseseddel” kan vi lage, og hvilken
tilleggsinformasjon ville løse denne misforståelsen?
Kathinka Jeber
Optiker v/øyeavdelingen Oslo universitetssykehus HF
[email protected]
Leserbrev
Bli optiker og kall deg
gjerne optometrist
Kjære optikerstudent og optikerkollega!
Ønsker du å bli en dyktig og fremgangsrik selger? Å bli en vinner i vår bransje?
Kanskje bli hyllet som den beste kjøpmannen blir i REMA 1000-systemet? Tjene opptil 8 million kroner i året, som ho
damen fra Knarvik, i sin REMA butikk?
Umulig? Nei - si ikke det.
Du kan som optiker tilby billige varer fra Østen og selge dem dyrt til dagens
forbruker. Eller du kan selge varene billig, som annonsene forteller i sitt budskap, men da tjener du ikke penger. Du
blir ikke rik av å gi 75% aldersrabatt til
bestefar og samtidig tilby hans barnebarn
gratis barnebrille. Du kan heller ikke bli
rik av å selge 2 briller for kr 599 inkludert
gratis glass, og i tillegg gi kundens venn
en gratis brille. Men hva skal du leve av
da?
Du kan jo fortelle at synstest denne
uken er gratis om du kjøper brille, men
da må du være flink og selge en ”dyr”
brille. Har du kontaktlinsekompetanse så
kan du tilby gratis linser i 1 måned, men
dessverre for kunden, de må betale oppstartshonorar på hele kr 695. Gulroten
din er selvsagt at kunden ”binder” seg til
et abonnement for kontaktlinser i mange
år og du kan tjene penger selv når du har
ferie. Så får du håpe at kunden ikke surfer
for mye på nettet og ser at her kan kontaktlinser kjøpes for en billig penge og i
tillegg får kunden gratis solbrille på kjøpet.
Ja sannelig, denne optikerbransjen er
unik - bare du er smart nok. Nøkkelen
til suksess og rikdom er nemlig dyktig
salgsstrategi. Det er rikelig med eksempler fra andre bransjer som for eksempel
bilbransjen - kom innom, og vi selger deg
et produkt, som er noe helt annet enn hva
annonsen forteller.
Hva med brillene da? Vil du selge
annonsert brille ”2 progressive inklusiv
glass kr 1499”. Brilleinnfatningen kom fra
”THE BIG BOSS” som har ordnet bestilling fra deg. En felles sending i diverse
containere fra Østen til kr 19.80 pr stk.
Plastglassene i indeks 1,5, får du for kr 29
pr stk. Ja, det blir litt i kassen av det, men
prisene er inklusiv 25% mva., og når først
kunden er kommet inn i butikken er det
for ille at vedkommende skal gå ut med
ubehandla progressive glass med smale
lesefelt og masse optiske aberrasjoner.
Overbevis kunden om at herding/antirefleks og høyere brytningsindeks, er verdt
å bruke penger på. I tillegg vil det lønne
seg å legge litt mer i ”skreddersydde”
glass. Det er jo så billig i utgangspunket
at det kan være greit å legge ”litt” ekstra
på.
Hva med bestefaren og barnebarnet?
75% rabatt og gratis brille til barna. Det
ble ikke så mye å hente her, men kunden ”steig” jo innom døra og ”the show
must go on”. Bestefarens familie er jo
stor og ikke alle er 75 år, så det er muligheter. Heldigvis for deg hadde bestefaren en sønn, som var bedriftseier med
70 ansatte. Så fikk du selge databriller til
de ansatte til en hyggelig pris. Riktignok
måtte du senke prisen på synsprøven og
gi 20% rabatt på alt hva bedriften måtte
ha behov for. Er du som optiker dyktig på
mersalg, ja så er det utrolig hva du kan
oppnå.
Da du begynte studiene ble du fortalt, at du som optiker, skulle bli en del
av helsepersonellet i vårt samfunn. Synet
er noe av det viktigste vi har i livet. Men
det er jo ikke så lett å leve av dette ”helsehonoraret”. Du kan jo ikke drive en øyepraksis med prøvekasse og oftalmoskop
heller. Du bør ha en riktig pen ”unit”med
alle nødvendige instrumenter. Helst bør
du ha både det ene og det andre. Dyrt blir
det. Men forvil ikke, er du en god selger,
så kan butikken gi deg nødvendig økonomisk support.
Legene får refusjon fra vår kjære stat
for å drive sin praksis. Mange av de utvalgte blir også tildelt drifttilskudd, der
det renner inn med likvide midler på
kontoen hver dag. Så slipper legen å drive
sitt eget lille medisinutsalg, og øyelegen
trenger ikke å selge briller. Pasientene er
stort sett fornøyd, de betaler jo skatt og
avgifter og synes det er greit å få tilgang
til helsepersonell uten altfor store kostnader. De fleste barn får i tillegg tjenestene gratis.
Optiker, fortvil ikke, du kan heve
honoraret ved å lage en ”smørbrødliste”
over kliniske tjenester. Synsprøve kr x +
tillegg fundusfoto kr x + øyetrykksmåling
kr x + div. x. Til sammen blir det x+x+x+x
= 4x. Penger i kassen, men er det nok?
Så kjære optikerstudent, når du sitter
der med BSc og MSc i lommen så har du
blitt en kliniker av rang. Øyehelsearbeider
med en stor fremtid. Pasientene der ute
venter på deg og du er klar for å yte dine
tjenester. Glem ikke å skjerpe blikket og
fokusere på PowerPoint-presentasjonen
når sjefene besøker deg og tilbyr deg en
spennende og utfordrende arbeidsplass.
Fikk du ingen undervisning i faget salgslære? Fortvil ikke, du vil få full opplæring
i den nye drømmejobben.
Så til sakens alvor. Vi er i ferd med
å utslette vår profesjon. Hva gjør legen,
fysioterapeuten, sykepleieren, tannlegen,
kiropraktoren, fotterapeuten, ortoptisten
etc? De utfører sitt fag og blir en del av de
seriøse helsearbeiderne innenfor helseNorge. Hva gjør vi? Vi har ett fag og bør
være stolte av det. Vi sitter på verdifull
kompetanse og samfunnet trenger den.
Men hva ser publikum? Bransjen vår
i dag er stort sett styrt av tabloide overskrifter om billige briller i alle varianter.
På den måten kan vi fortelle omverdenen
at det er verdt å besøke oss. Hvorfor bruker vi ikke mediekanaler til å fortelle om
øyehelse - ametropier, katarakt, glaukom,
AMD og synsergonomi, med andre ord
om vår kliniske kompetanse og vårt fag?
Hvem er det som styrer oss? Hvor
lenge kan vi være selvstendige? Er det
smarte brilleselgere vi skal være i fremtiden? Om ja, vennligst snu om på fagplanen i optometristudiet og legg heller
vekt på noen fagområder innen for økonomistyring, salgslære og markedsføring
(merkantile fag). Om nei, vend om og
snu ryggen til dagens galskap. Hvem kan
redde vårt fag?
Sindre Gaustad (Optom., MSc)
Synssenteret AS, Ålesund
www.synssenteret.com
Optikeren 6/2012
51
Nytt fra NOF og SI
Høringer
Norges Optikerforbund har nylig levert
inn et høringssvar. Tre andre høringsuttalelser er under arbeid.
Høring - forslag om forskriftsendringer som innfører ny turnustjeneste
for leger
Ulike deler av dagens turnustjeneste endres. Turnustjenesten vil bli den første
obligatoriske delen av spesialistutdanningen for leger. Departementet foreslår
samtidig å flytte autorisasjonstidspunktet
for leger med medisinutdanning fra norske universiteter frem til etter bestått medisinsk embetseksamen.
Les Norges Optikerforbunds høringsinnspill
via optikerne.no (under fanen ”Om oss”) datert 17. september 2012.
Forslag til ny forskrift om håndtering
av medisinsk utstyr
Helsedirektoratet og Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
sender på høring utkast til forskrift om
håndtering av medisinsk utstyr.
Formålet er å sikre at medisinsk utstyr til enhver tid er sikkert, vedlikeholdes
korrekt og brukes forsvarlig.
Optiker er produsent av medisinsk
utstyr: Briller samt RX-bestilte kontaktlinser. Optikere benytter i sitt daglige virke ulike typer medisinsk utstyr som også
omfattes av høringen.
Møte i Nordisk Optiker Råd (NOR)
Tidlig i september deltok nestleder og
leder i NOF på Nordisk Optiker Råds
(NOR) møte i København. NOR ble stiftet i 1947 og har siden vært en viktig arena for utveksling av erfaringer i arbeidet
med å styrke og utvikle optometrien og
bransjen i de nordiske landene.
Sverige, Danmark, Finland, Island og
Norge er forskjellige på mange vis, men
vi har også mange av de samme utfordringene. En viktig ting i så måte er rekruttering. Optometriutdanningen samt
etter- og videreutdanning er tema som
diskuteres - hvor organisasjonene kan
dra veksler på hverandre. Scandinavian
Journal of Optometry and Visual Science
(SJOVS) var et av punktene på agendaen
hvor ønsket er å få med flere partnere og
bidragsytere.
Faget står ganske likt i de nordiske
landene. Alle ser derfor nytten av at vi er
samsnakket opp mot European Council
of Optometry (ECOO) som arbeider for
optometrien i EU-systemet.
NOR har rullerende presidentskap.
På møtet ble dette høytidelig overrakt fra
Danmark (Per Michael Larsen) til Sverige
(Paul Folkesson), som nå har ansvaret de
to neste årene, før det igjen er Norges tur.
Overrekkelse av presidenskapet fra Danmarks Optikerforenings leder Per Michael Larsen,
(til venstre) til Svenske Optikerförbundets leder Paul Folkesson.
52
Optikeren 6/2012
Høringsfrist 14. oktober 2012, høringsinstans Helsedirektoratet.
Høring - endring av forskrift om
autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland §§ 15 og 23
Departementet foreslår å endre EØSforskriften § 15 slik at myndighetenes
valgrett bringes i overensstemmelse med
direktiv 2005/36/EF artikkel 14 nr. 3.
Endringen kan innebære skjerpede
krav overfor tredjelandssøkere.
Høringsfrist 12. november 2012, høringsinstans Helse- og omsorgsdepartementet.
Forslag om endring av forskrift om
pasientskadelovens virkeområde og
om tilskuddsplikt for den som yter
helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten
Forslaget omfatter i hovedsak endring av
tilskuddsatsene som er fastsatt i forskriften § 10.
Høringsfrist 22. november 2012, høringsinstans Helse- og omsorgsdepartementet.
Styrene tar grep
Styrene i NOF og SI er godt i gang med
arbeidet med å tilpasse organisasjonene
og administrasjonen til den nye hverdagen etter Prosjekt 2012.
Positiviteten som fulgte av flertallet
fra vårens landsmøte i NOF og generalforsamlingen i SI er tatt med inn i arbeidet. Styrene har startet arbeidet med ny
strategiplan og søken etter strategiske
partnere pågår. Disse planene blir lansert
på neste års landsmøte og generalforsamling.
En av de virkelige utfordringene fremover vil være rekruttering til utdanningen
og også utfordringen med å beholde våre
dyktige optikere i bransjen. Styrene ser
for seg noen strakstiltak i samarbeid med
IFOS, samt et mer fremtidsrettet stimuleringsprosjekt. I et møte med Høgskolen i
Buskerud, der blant annet rektor og dekan deltok, ble et fundament for videre
arbeid lagt.
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 5-2012 ble vi tipset av optiker Marie Eidhammer i Mojord & Thoresen i Fredrikstad om nettstedet
The Dry Eye Review. Hun sendte stafettpinnen videre til en nær kollega i samme praksis, Jan-Magnus
Haugen. Her er hans tips!
Nettstedets overskrift:
Carl Zeiss Vision Optical Training Guide
fleste optikere, men veldig nyttig som en
innføring for annet butikkpersonell.
URL (nettadresse):
www.czvsource.com/training/peca/pdf/educate/FrameFitting_ADJUSTING.pdf
Eventuelt andre forhold:
Googler man “Carl Zeiss Vision Optical
Training Guide” finnes også noen andre
pdf-filer for grunnleggende optoteknikk.
Kort om nettstedet:
Det er mange gode nettsteder som omhandler tilpassing av briller, men denne
oversikten fra Carl Zeiss synes jeg er ganske god. Kanskje i enkleste laget for de
Utfordringen til neste tips i Optikeren går til
Alf-Andrè Saastad, Saastad Tid & Syn AS,
Porsgrunn.
Carl Zeiss Vision Optical Training Guide
Frame S
Frame Adjustment
Proper frame adjustment is critical to insure a patient’s comfort and that they e
with their lenses.
Standard Adjustment
A standard adjustment is used for all new frames to establish a consistent s
presentation. All frames on the frame modules should be clean and in stand
inspection and trial. A patient’s first impression of new eyewear should not
adjusted or dirty frames.
The temples on the frame should be open and equally angled to the front of t
Correct
Ready to wear
Godt nettsted for studenter
Denne gangen har vi fått inn et internettips fra førstelektor Irene Langeggen. Hun har lenge vært interessert
Incorrect
Incorrect
i etiske problemstillinger for helsearbeidere og underviser også noe om relevante problemstillinger
iTemples
optikerTemples are too
are too
close together
wide apart
utdanningen.
"Etisk refleksjon"- et e-læringsprogram for å heve den etiske kompetansen - KS
Nettstedets overskrift:
”Etisk refleksjon”- et e-læringsprogram
for å heve den etiske kompetansen
URL (nettadresse):
www.ks.no/Portaler/Samarbeid-for-etiskkompetanseheving/Verktoy-metoder-ogfagmatriell/E-laringsprogram-/
Kort om nettstedet:
Dette nettstedet har professor Tom Eide,
ansatt ved Høgskolen i Buskerud vært
med på å utvikle. Nettstedet er laget for
at man innen kommunesektoren skal
kunne jobbe i grupper og se gjennom
programmet “Etisk refleksjon” (link litt
nede til høyre på siden). Nettstedet er
ikke optikerrelatert, men jeg mener at
mange av de etiske dilemmaene er nyttig
trening også for optikere og optikerstudenter. Målet med siden er å heve
helsepersonells kompetanse innen etisk
refleksjon.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Studentene i andre klasse skal ha denne
nettsiden som pensum i faget “Samfunn
og optometri” for å få et innblikk i andre
helsetjenester og få trening i å se etiske
utfordringer. Studentene skal jobbe i
grupper. Målet med å bruke denne siden
i undervisning er å øke bevisstheten
rundt etisk refleksjon og verdig tilbud av
helsetjenester, samt respekt for menneskene man møter i hverdagen.
Eventuelt andre forhold:
Programmet er web-basert og kan gjennomføres når man måtte ønske det. I
tillegg er det en Veileder til programmet,
samt omtale av Etikkhåndboka som
Kommunenes sentralforbund har publisert. Alt er tilgjengelig elektronisk.
Irene Langeggen
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap,
Høgskolen i Buskerud
Arbeidsgiver
Økonomi
Helse og omsorg
Skole og oppvekst
Samfunn og demokrati
T
Innovasjon og forskning
Interna
"Etisk refleksjon"- et e-læringsprogram for å heve den e
kompetansen
02.04.2011
Skriv u
Prosjektet ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” har laget e-læringsprogrammet ”Etisk refleksjon” so
tilgjengelig for alle. Programmet er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med å heve den etiske kompeta
kommunene.
18








































© KS
Ansvarlig redaktør:Jørn I. Baade
Optikeren
6/2012
Tekniske
problemer?53
[email protected]
Bransjenytt
Sentralslip tilbyr verktøy for mersalg
Branseplukk
Sentralslip har utviklet et opplæringsprogram som har til hensikt å bevisstgjøre og veilede ansatte i butikk om ulike behov og supplerende
løsninger til primærbrillen. Målet er økt salg og mer fornøyde kunder.
Rjukan Synssenter tømt for varer
Midt i juni ble Rjukan Synssenter tømt
for varer. I løpet av en lørdag kveld og
søndag ble butikken lettet for samtlige
solbriller og brilleinnfatninger til en innkjøpsverdi av over 700.000 kroner. Optiker Knut Luraas fortviler over alle varene
som er borte.
Kilde: varden.no
Tekst og foto: Inger Lewandowski
- Vi er opptatt av at kundene i større
grad skal få bedre veiledning om sine
synsbehov, sier optiker og daglig leder i
Sentralslip Tom Winger. – Ofte får kunden kun tilbud om én brille som dekker
primærbehovet, men vi vet jo at denne
sjelden dekker kundens totale behov fullt
ut. Dette er slett ingen ny kunnskap, og
mange har blitt flinke til å kommunisere
flere løsninger, men potensialet er fortsatt
veldig stort. Vi vet at mange kunder ville
ha kjøpt flere par briller dersom selger
hadde tatt seg bedre tid til å kartlegge behov og hadde gitt bedre informasjon om
hvilke muligheter som finnes.
- Derfor har vi utviklet et opplæringsprogram som fokuserer på kommunikasjon mellom butikkansatt og kunde for
å kartlegge behovene, samt presentere
gode løsninger. Og ikke minst bygge ned
terskelen som mange fortsatt har, for å
”selge for dyrt”.
- Kundene vet som regel ikke nok om
hvilke muligheter som finnes på markedet når det gjelder løsninger på eget
synsbehov, derfor er det så viktig at dette
blir kommunisert på en riktig måte, sier
produktsjef Per Ivar Skuggerud.
Folk har ulike preferanser og behov.
Noen er opptatt av mote og livsstil, man-
ge har en hobby eller driver idrett som
krever en spesialtilpasset brille, mens atter andre har spesielle synsutfordringer
i jobben. Problemet er at folk flest ikke
kjenner til løsningene på sine behov og
derfor heller ikke vil spørre etter dette i
optikerforretningen. Derfor er det opp til
de butikkansatte å presentere løsningene
når behovene er kartlagt.
- Nettopp dette er det vårt salgsprogram skal hjelpe de butikkansatte med,
sier Tom Winger. – Å få rutine i å kartlegge kundens behov og å lære måter å
presentere løsningene på.
- Målet er todelt, å selge flere par briller og å få flere fornøyde kunder, understreker Per Ivar Skuggerud. Vi mener det
er viktig å sette fokus på tiltak som kan
bidra til volumvekst i en tid hvor mange
nettopp opplever at dette uteblir.
Salgsprogrammet kalles Multi-Par,
og består av en fakta- og veiledningsdel,
øvingsoppgaver og forslag til løsninger,
samt en aktivitetsrelatert glassguide til
bruk i kommunikasjon med kunden. I
tillegg er det utarbeidet en rekke illustrasjoner med humoristisk vinkling av budskapet i ulike formater til bruk i butikken,
eller digitalt for ulike nettbaserte medier.
Oppstart vil være ultimo september 2012.
Daglig leder Tom Winger (til v) og produksjef Per Ivar Skuggerud viser fram noen av plakatene som
kommer sammen med Sentralslips salgsverktøy.
54
Optikeren 6/2012
Brillene som gjør deg til lege
Det dreier seg om briller som gjør det
mulig for utrente mennesker å foreta
kompliserte inngrep på pasienter. I utgangspunktet er disse utviklet med tanke på astronauter som befinner seg på
fjerntliggende steder uten tilgang til leger. Men mulighetene er mange og med
riktige utvidelser og modifikasjoner kan
systemet en gang i fremtiden kanskje
også bli brukt innen kirurgi.
Systemet som heter CAMDASS (Computer Assisted Medical Diagnosis and
Surgery System), går gjennom prosedyrer
steg for steg med en bruker ikke har erfaring og som er ukjent med medisinsk
utstyr. Brillene bruker såkalt ”augmented
reality” (utvidet virkelighet) som plasserer digitale elementer over det brukeren
faktisk ser.
Systemet er utviklet av ESA (det europeiske romfartsbyrået) og er allerede
testet ut i verdensrommet. Nå skal det
testes på avsidesliggende områder og i
utviklingsland.
Kilde: teknofil.no
Prisen på briller falt i Finland
I henhold til en studie foretatt av det finske optikerforbundet sank prisen på et
par briller til 241 Euro (1.800 kr) i 2011.
Dette er 8 Euro (60 kr) lavere enn i 2010.
Monofokale briller koster gjennomsnittlig 164 Euro (1250 kr) og multifokale briller 349 Euro (2650 kr). Flere enn 55 prosent av brillene som selges er multifokale.
Fjoråret var et rekordår for finsk
optometri, sier Panu Tast, direktør i optikerforbundet. Omsetningen vokste med
mindre enn tre prosent til mer enn 340
millioner Euro (2,6 milliarder kr), og ekspertene forventet en økning på ca 4
prosent for inneværende år. Antallet optikerforretninger ble redusert med over to
prosent til totalt 789. Omsetningen per
butikk økte med 10 prosent.
Kilde: Helsingin Sanomat, www.hs.fi/English
Bransjenytt
Klar sikt fremover med
Rodenstock FogFree
Nyskapende antidugg-servietter
Slutt på duggede brilleglass! Nye Rodenstock FogFree eliminerer dugget som
oppstår på brilleglassene ved for eksempel matlaging, sportsaktiviteter eller når
man kommer inn fra kulden.
Rodenstock FogFree er utviklet for å
fungere perfekt på brilleglass med Solitaire® Protect Plus overflatebehandling.
Den høyteknologiske overflatebehandlingen har en perfekt balanse mellom
transmisjon, ripemotstand og enkel rengjøring. Brillebrukeren slipper å velge
mellom antidugg-effekt eller beste TopCoat behandling: Rodenstock brilleglass
med Solitaire® Protect Plus sammen
med FogFree tilbyr begge deler!
Rodenstock FogFree kan enten bestilles enkeltvis med hvert par Solitaire®
Protect Plus overflatebehandling, eller
som praktiske 3-pakninger i display med
10x3 FogFree-servietter. Serviettene er
enkle i bruk, får plass i lomma og kan
brukes inntil 20 ganger ved oppbevaring i
original emballasje.
Se mer på www.rodenstock.com
James Bond med
Tom Ford
For andre gang i historien får TOM FORD
æren av å kle opp selveste agent 007 James Bond med sine kleskreasjoner og
solbriller.
Den nye filmen ”SKY FALL” kommer
på kino i slutten av oktober.
Rebrico
Ny daglig leder i Essilor Norge
Essilors nye daglige leder heter Jørgen Nilsen, er 36 år og opptatt av
kundene, de ansatte og produktene. Knut Evanger er glad for igjen å
kunne konsentrere seg om jobben som produktsjef.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Jørgen Nilsen ble ansatt i Essilor Norge
1. juni, og med hans ansettelse viser Essilor at det skal satses enda mer på salg
og service ikke bare i Norge, men også
i de andre nordiske landene hvor tilsvarende stillinger er opprettet for å oppnå
synergieffekter.
- Personlig er jeg glad for denne ansettelsen, sier Knut Evanger. – Jeg fortsetter med det jeg har mest lyst til å jobbe
med, produktene. Jobben som country
manager ble jeg i sin tid overtalt til å ta,
i tillegg til ansvaret for produktene og
trade marketing. Nå får jeg igjen mer tid
til å konsentrere meg om produkter og
opplæring.
Høy kompetanse i Essilor
Jørgen Nilsen har jobbet i salg og ledelse
innenfor medisinsk utstyr til sykehus, sist
som som salgssjef for Johnson & Johnson
både i Norge og Sverige.
- Jeg hadde ikke noe med Johnson &
Johnson Vision Care å gjøre, men kjenner
jo selvsagt godt til varemerket, sier Jørgen
Nilsen med et smil. -Jeg jobbet med minimal-invasive produkter for kirurgi, det
vil si produkter som brukes i forbindelse
med kikkhullsoperasjoner.
- Etter åtte år hos Johnson & Johnson
var jeg klar for nye utfordringer, sier han.
På spørsmål svarer Jørgen Nilsen at
utfordringene for Essilor fremover er å
sikre en effektiv drift og ha en organisasjon som er tilpasningsdyktig for endringer. I markedet opplever leverandører
blant annet økende prispress, samt krav
til stadig økende effektivitet og driftsresultat. Vi må jobbe hardt for å beholde
våre kunder, samtidig som vi skal prøve å
skaffe nye, noe som oppnås ved hjelp av
gode produkter og ansatte med høy kompetanse. Som et eksempel viser Jørgen
Nilsen til Knut Evangers lange kliniske
erfaring med produktene kombinert med
god kunnskap om øyne og syn. Dette er
en kompetanse som kan formidles til butikkene for å få den optimale ytelsen ut av
produktene foran øynene til hver individuelle brillebruker.
Norske optikere på topp
Knut Evanger forteller at salget i Essilor
Norge har økt jevnt siden produksjonen
ble lagt ned og firmaet flyttet til nye lokaler i desember 2010.
– Vi har prøvd å sette Norge på kartet hos
Essilor i Paris for å beskrive markedet og
kundenes behov. Spesielt stolte er vi av å
ha kunder som ligger på Europa-toppen
når det gjelder bruk av Essilors mest avanserte produkter. Norske optikere har
en solid utdannelse, og markedet ønsker
produkter av høy kvalitet når fordelene
blir forklart og forstått. Dette forplikter
oss til å følge opp kundene godt hele tiden, sier han.
Når det gjelder salgsinnsatsen er
både Knut og Jørgen enige om at den må
fortsette for fullt lokalt med god oppfølging av kundene. De siste årene har en
del arbeidsoppgaver blitt mer sentralisert, men Jørgen mener det er viktig at
høy kompetanse må finnes lokalt. Essilor
Norge er stolt av å ha meget kompetente
medarbeidere i alle ledd i organisasjonen
som hver dag ønsker å gi kundene den
beste servicen og de beste produktene.
Jørgen Nilsen ser mange paralleller mellom tidligere og nåværende jobb;
begge er innen helse og dreier seg om
medisinske produkter. Markedet har også
likheter. Der han i forrige jobb måtte sende inn anbud til helseregionene, dreier
det seg i optikerbransjen om avtaler med
kjeder og grupperinger.
Knut Evanger (til v) og Jørgen Nilsen er enige i
at god kundeoppfølging er viktig.
Optikeren 6/2012
55
Bokanmeldelse
Fixing my gaze – A scientist’s journey
into seeing in three dimensions
La det være sagt med en gang – dette er
en bok som bør leses av alle grupper helsepersonell som arbeider med pasienter
med samsynsproblemer. Den er skrevet
av, og handler i all hovedsak om, Susan
R. Barry. Som lite barn blir hun operert for
alternerende esotropi. Tre operasjoner gir
tilsynelatende rettstilte øyne. Hun er også
heldig og utvikler godt syn på hvert øye
for seg, men øynene jobber ikke sammen.
I snaue 50 år lever Barry uten stereoskopisk syn. Hun er “stereoblind”.
Hun lærer seg imidlertid mye om
persepsjon og sansing. Hun blir professor i neurobiologi, og synssansen setter
hun seg ekstra godt inn i. Ja, såpass godt
at hun underviser studenter om syn og
samsyn, inkludert praktisk testing med
stereotester. Hun tror også at hun kan
forestille seg hvordan det er å se i 3D,
altså hvordan det å ha stereoskopisk syn
vil arte seg.
Som for de aller fleste med strabismeproblematikk blir hun (og foreldrene)
fortalt at det å fungere som monokulær
er helt OK, og at det å oppnå stereoskopisk syn ikke er mulig. Både øyeleger og
vanlige optometrister forteller henne dette. Men så i godt voksen alder kommer
hun i kontakt med en optometrist som
har spesialisert seg på adferdsoptometri og synstrening. Dr. Theresa Ruggiero
forklarer Barry at synstrening kan hjelpe
svært mange, uavhengig av alder. I hennes praksis har de pasienter fra under ett
år, opp til nitti. Som fagperson er Berry
innledningsvis svært skeptisk. Å bli bedt
om å se på enkle figurer, en snor med kuler, og bruke tid på tilsynelatende barnslige “spill” gjør ikke situasjonen bedre.
Men etter omfattende trening opplever
hun etter hvert at de to øynene jobber
sammen, og til slutt også stereoskopisk
syn.
“Solen var i ferd med å gå ned da jeg
forlot Dr. Ruggiero’s praksis etter en lang
treningssesjon. Jeg satte meg inn i bilen,
satte nøkkelen i tenningslåsen, og kikket
på rattet. Det var et vanlig bilratt og et
helt vanlig dashbord, men denne dagen
så jeg det i en helt annen og ny dimensjon. Rattet svevde i rommet, med et helt
åpenbart fritt og “følbart” tomt luftrom
56
Optikeren 6/2012
mellom rattet og dashbordet. Nysgjerrig
og oppildnet lukket jeg ett øye og rattet
så “normalt” ut: Det vil si, det lå flatt oppå
dashbordet. Jeg åpnet øyet igjen, og sett
med to øyne svevde rattet foran dashbordet”. Slik beskriver Barry sin aller første
opplevelse av stereoskopisk syn (side 94).
Det meste faglig rundt samsynsproblematikk, dobbeltsyn og “forvirring”
(confusion), en såkalt “kritisk periode”,
sensoriske adaptasjoner, behandling,
synstrening og mye mer blir forklart på
en relativt folkelig og forståelig måte.
Noen steder er informasjonen supplert
med enkle sort-hvitt bilder eller figurer.
Arbeidet til David H. Hubel og Torstein
N. Wiesel er detaljert omtalt. Dette banebrytende arbeidet førte fram til en Nobelpris i 1981, og har i ettertid blitt mye vist
til som et bevis på og en begrunnelse for
at synstrening etter en “kritisk periode” i
barneårene ikke er mulig. Barrys historie
viser noe helt annet.
I lys av dette kontakter hun faktisk
Hubel. Gjennom brevkommunikasjon
(side 139-140) avviser han langt på vei
hvordan hans (og Wiesels) tidligere forskning har blitt tatt til inntekt for at binokulærsyn ikke er mulig å oppnå etter
”den kritiske perioden”.
Gjennom boken fremkommer det
at Barry på ingen måte er alene. Mange
skjele- og amblypipasienter har fått bedret sin synsfunksjon hos optometrister
med spesiell kompetanse, og noen av
disse har til og med oppnådd samsynets
aller høyeste nivå – godt og funksjonelt
stereoskopisk syn.
Bokens forord er skrevet av nevrologen og bestselgerforfatteren Oliver Sacks.
Han bragte historien om “Stereo Sue” ut
i offentligheten første gang gjennom en
artikkel i New Yorker i 2006. Senere beskrev Sacks tilfellet “Stereo Sue” som en
av pasientomtalene i boken “The Mind’s
Eye” (anmeldt i Optikeren 1-2012, side
51). Avslutningsvis i “Fixing my gaze” er
det satt av flere sider til ordforklaringer.
Her blir mange av fagordene/faguttrykkene som benyttes i boken forklart. Deretter følger mange sider med opplisting
og omtale av de kildene som er benyttet.
Totalt blir over 150 konkrete omtaler og
påstander i selve teksten begrunnet nærmere. Dette oftest i form av nøyaktig spesifiserte henvisninger til fagfellevurderte
artikler i vitenskapelige fagtidsskrifter,
men noen steder også med henvisninger
til bøker og nettadresser. Et par steder er
også informasjon fra Barrys pasientjournal gjengitt.
Dette er en bok alle optikere, ortoptister og øyeleger bør lese. (Start gjerne med
å se YouTube-videoene om ”Susan Barry,
author of FIXING MY GAZE – Part 1-3). I
tillegg til å fungere som en fin repetisjon
av mye grunnleggende rundt skjeling og
samsynsproblematikk vil boken være en
vekker for de aller fleste.
Susan R. Barry
Fixing my gaze – A scientist’s journey
into seeing in three dimensions
Basic Books (www.basicbooks.com),
2009
249 sider (hardcover)
ISBN: 978-0-465-00913-8
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri
og synsvitenskap (IFOS)
[email protected]
Interoptik ser etter en entusiastisk
og kvalitetsbevisst fagsjef
Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med 69 butikker over hele landet. Kjeden omsetter for 500 millioner
kroner og er en del av Synoptik Norge som eies av Grand Vision B.V.,Europas største og verdens nest største innen optisk
detaljhandel. Gjennom vår ekspertise skal kunden hos Interoptik føle seg trygg på at øyehelsen blir tatt godt vare på,
samt at det optiske fagnivået og produktene er av beste kvalitet.
Stillingen som fagsjef hos Interoptik er nyopprettet og skal være med på å dyrke videre det allerede sterke fagmiljøet
i kjeden. Vi ser for oss at vår kandidat har god erfaring i bransjen og et solid nettverk i miljøet. Interoptik handler om
ekspertise innen synshelse og vi er sikre på at vår kandidat har mye å bidra med i forhold til optometriens videre utvikling.
Stillingen tilbyr en variert og til tider travel hverdag fylt med spennende utfordringer. Ikke minst får du muligheten til å dyrke
optikerfaget sammen med likesinnede. Fagsjefen vil også være en del av støtteapparatet for våre butikker og rapporterer til
kjededirektøren.
Arbeidsområde:
• Videreutvikle våre kliniske standarder og andre normer for faget
• Lede organisasjonenes arbeid for trening og etterutdanning
• Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av våre fagkonferanser
• Supportere butikkene i videreutvikling av vår kliniske posisjon
Kvalifikasjoner:
• Klinisk optometrisk utdanning på mastergradnivå eller høyere
• Relevant arbeidserfaring som leder / prosjektledelse
Egenskaper:
• Effektiv og kvalitetsbevisst
• Stor gjennomføringsevne
• Motiverende, med gode samarbeidsevner
• Entusiastisk og utholdende
• Analytisk tankegang
• Både selvstendig og teamorientert
Stillingen tilbyr konkurransedyktige betingelser for den rette kandidat. Du vil også få muligheten til å være med på en
videreutvikling av fagsjefrollen i framtiden.
Arbeidssted: Sandvika og noe reisevirksomhet vil forekomme.
For informasjon om stillingen kan du ta kontakt Administrerende Direktør Andreas Jacobsen på telefon 974 20 489.
Du kan søke stillingen via den elektroniske utgaven av denne annonsen på interoptik.no/jobb
IO-StAnn_178x257-Fagsjef.indd 1
10.10.2012 12:28:01
Optikeren 6/2012
57
Interoptik i Tromsø søker optikere
Interoptik har butikker i Storgata og på Jekta i Tromsø.
Våre optikere holder et høyt faglig nivå og bruker det mest avanserte
utstyret i sitt arbeid. Vi legger vekt på etterutdanning og kursing av våre
medarbeidere for å sikre at kundene får den beste kliniske opplevelsen.
Du som søker deg til Interoptik i Tromsø har:
- Utdanning som optiker med linsekompetanse
- Godkjenning for diagnostiske dråper
- God erfaring med kundebehandling
- Referanser du er stolt av
Vi ønsker vår nye kollega velkommen til et aktivt miljø og ansatte
med godt humør og med kundenes øyehelse i fokus.
Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest.
Søknader ønskes sendt til [email protected]
Har du spørsmål om stillingen kan du ringe
til daglig leder og eier Rolf Tore på
telefon: 77 60 85 00.
www.interoptik.no
Har du artige bilder fra norsk
optometri liggende i skuffen?
OPTIKEREN planlegger nummer 4-2013 som et
temanummer med mye bildemateriell.
Vi ønsker å få fram gamle historiske bilder fra synsprøverom, verksted og butikk, gammel optikerreklame, artige
bilder fra “historiske” landsmøter, morsomme bilder hvor
syn og øyne er tematikk – direkte eller indirekte. Spesielle
kliniske bilder kan også være relevant.
Sjekk gjerne gamle fotosamlinger og/eller nyere digitale
arkiver. Eller kanskje finner du et artig motiv,
i synsprøverommet eller ute på tur?
Digitale bilder bør være i jpg-format i høy oppløsning.
Papirbilder returneres etter skanning hos oss.
Hvis mulig ber vi om en bildetekst og fotografens navn.
Bilder kan sendes inn frem til materiellfrist for
Optikeren 4-2013, 24. mai 2013.
Papirbilder sendes vår postadresse, digitale bilder
sendes til: [email protected]
Merk forsendelsen “Artige bilder fra norsk optometri”!
OPTIKEREN
Norges Optikerforbund (NOF),
Øvre Slottsgate 18/20,
0157 Oslo
58
Optikeren 6/2012
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Optisk forretning
til SALGS!
Butikken ligger i 1 etg. i Melhustorget,
sentralt plassert.
Melhustorget ligger i sentrum av Melhus,
V/E6 ca 2 mil sør for Trondehim.
Størrelsen er 75 m2. ink 1 prøverom
og verksted.
Brillesalongen AS
ble etablert 1 des 1982.
Hendvendelser til:
Brillesalongen A/S
v/ Odd Sæther
Melhustorget
7224 MELHUS
TLF: 72 87 16 00
Mail: [email protected]
Optikerens redaksjonskomité
søker nye medlemmer
Vi søker personer som
- er glade i å skrive og kan formulere seg
- er opptatt av optikeryrkets og bransjens
mange fasetter
- kan delta på enkelte kurskvelder,
foredrag, konferanser etc. for å referere
(planlegges i god tid)
Komiteen møtes fire ganger per år på kveldstid i NOFs lokaler i Oslo. Øvrig kommunikasjon
går hovedsakelig via e-post.
Det er ingen lønn knyttet til dette vervet,
men reise- og møteutgifter dekkes og et
beskjedent honorar ytes for artikler som
kommer på trykk.
Å være medlem i Optikerens redaksjonskomité gir en unik innsikt i faget og bransjen, utover det en får gjennom sin faste
jobb. Videre vil en kunne spille en sentral
rolle for å påvirke tidsskriftets innhold
opp mot nyhetsformidling og fagstoff.
Har du spørsmål: kontakt Magne Helland
Telefon: 975 62 124, E-post: [email protected]
Interoptik på Sørumsand
søker optiker
NY JOBB?
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller,
er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess
er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
Specsavers Fredrikstad søker optiker
Vi søker optiker til vår forretning i Fredrikstad. Du må være strukturert
og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger.
Linsekompetanse ønskes men er ikke avgjørende. Vi kan tilby en
arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får
du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre.
Ansettelse: Heltid/deltid
Søknadsfrist: Snarest
Kontakt oss:
Søknad med CV og attest sendes til:
[email protected], eller Specsavers
Fredrikstad, Nygaardsgaten 39, 1607 Fredrikstad.
Spørsmål rettes til Anne Nilsen på tlf.: 69 31 70 70
Interoptik Nordfonn ligger i Fokus butikksenter på Sørumsand
Vi er for tiden to optikere og to butikkmedarbeidere på full tid. Tre av våre
ansatte er utdannede brillestylister. Butikken har to helt nye refraksjonsrom
og et eget rom til forundersøkelse. Vi er opptatt av kundenes øyehelse og
setter den i fokus. I den forbindelse har vi god kontakt med distriktets
øyeleger. Vi kan tilby kurs for faglig oppdatering, fleksible arbeidstider, heleller deltidsstilling og et godt arbeidsmiljø.
Du som søker deg til Interoptik Nordfonn har:
- autorisasjon som optiker, gjerne med linsekompetanse
- en positiv framtoning og liker å jobbe med mennesker
- erfaring med kundebehandling
- en selvstendig arbeidsform, men liker å jobbe i team
Betingelser og oppstart etter avtale. Søknadsfrist: Snarest.
Søknader ønskes sendt til [email protected]
Har du spørsmål om stillingen kan du ringe til
daglig leder Hege Kveen på tlf. 63 86 60 70.
www.interoptik.no
Optikeren 6/2012
59
Klinisk rettet optiker
søkes til øyelegeklinikk
i Trondheim
Fokus Øyeklinikk i Trondheim er en privat
øyelegepraksis som holder til i romslige og
trivelige lokaler sentralt i Trondheim.
Generell oftalmologisk praksis, stor operativ
virksomhet (cataract, refraktiv kirurgi og
ocuplastikk) som planlegges utvidet.
I den forbindelse har vi behov for optiker med
interesse for, og gjerne erfaring fra klinisk
virksomhet (sykehus/privat klinikk)
I første omgang 20-80% stilling i 6 mnd. vikariat
med intensjon fast ansettelse, evt. full stilling.
For nærmere opplysninger ta kontakt på mail:
[email protected] evt. med Siw.
Tlf. 95236603/73524300
Ved IRIS AS i Bergen Øyelegesenter er det
ledig stilling i 60% som
OPTIKER
Stillingen vil i hovedsak være tilknyttet forskningsprosjektet ”The Bergen Angle Closure Study”, en
prevalensstudie av vinkelblokksuspekte, vinkelblokk
og vinkelblokkglaukom. Prosjektansvarlig
er øyelege Jan Askvik.
Arbeidsoppgavene vil være tekniske og kliniske
synsundersøkelser av studiedeltakerne, deriblant OCT,
IOL-master og UBM, samt registrering av all informasjon
i en database.
Det søkes en utadvent person med interesse
for forskning, gode evner til samarbeid, motivering,
selvstendig arbeid og godt humør.
Vi tilbyr
Spennende arbeidsoppgaver i et forskningsprosjekt.
Faglig og personlig utvikling.
Lønn etter avtale.
Stillingen kan utvides til 100% i samarbeid med
Bergen Øyelegesenter
Søknadsfrist 1.november
Send oss din CV til [email protected]
Spørsmål om stillingen kan rettes mot Marianne Askvik
på 992 30 515 eller ved å sende e-post til ovennevnte.
Lyst til å jobbe på
Grünerløkka?
Hjelp!
En av våre optikere er blitt pensjonist
etter 45 år hos oss.
Optiker søkes
Søker en utadvendt og positiv optiker
i 80% stilling med mulighet for 100% .
Forretningen er medlem av C-Optikk
og er sentralt plassert i Oslo sentrum.
Normale åpningstider og lørdagsfri!
Vi er 3 optikere som jobber i et tett samarbeid med varierte
oppgaver. Synsundersøkelser, linsetilpasning, svaksyntsoptikk,
verkstedsarbeid, kundeveiledning og oppfølging m.m.
Vi setter personlig service i høysetet.
For nærmere opplysninger, ring Morten Brinck-Mortensen
91 76 56 97 eller e-mail: [email protected]
Skriftlig søknad med CV sendes til:
Brillespesialisten AS
V/Morten Brinck-Mortensen
Storgaten 2, 0155 OSLO
60
Optikeren 6/2012
Ses Optikk har briller du ikke får andre steder
i Norge. Dette er designere som bare er opptatt av
brilledesign. Vi reiser hvert halvår på messer i Europa for å
plukke ut de nyeste og kuleste brilleinnfatningene.
Vi følger kunden hele veien og setter alltid av god tid til
synsundersøkelsene. Ses Optikk har høyt faglig fokus
og det beste innen utstyr.
Vi er i dag fire optikere, og har nå behov for en ny optiker,
eller erfaren butikkmedarbeider. Ulike stillingsprosenter
kan være aktuelt.
Vi er ute etter en person som er genuint interessert i faget,
brillemote og kundeveiledning. Arbeidsoppgaver kan
tilpasses interesser og kompetanse.
Våre åpningstider er 10-18 (torsdag 19, lørdag 17).
Ta kontakt for en uforpliktende prat.
Øystein Aamodt, 41 44 06 59
[email protected]
Øystein Dalen, 91 38 96 50
[email protected]
Les mer om oss på www.sesoptikk.no
www.optikkpartner.no
Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen.
Endres ditt bemanningsbehov i 2012?
Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra
bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du
behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner,
sykdom eller lignende.
Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere
i vårt team
Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en
arbeidsplass. Vi kan også tilby jobb som optikerassistent eller
optotekniker. Fleksible arbeidstidsordninger.
Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en
telefon til oss.
Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse
forblir mellom oss.
Optiker søkes
til Sogndal
Sogn Synssenter søker etter optiker med
kontaktlinsekompetanse.
I utgangspunktet ønsker vi å tilsette i ca 70% stilling,
men tilpasser gjerne dette etter ønske.
Vi er en moderne optikerforretning med stor fokus på
fagkunnskap, kvalitet og personlig kundeservice.
Som medlem av Alliance har vi tilgang på markedets
beste konsepter og kan selv velge våre produkter.
Hos oss vil arbeidsdagen være variert da
arbeidsoppgavene vil være både klinisk arbeid,
verkstedarbeid såvel som kundeveiledning/salg.
Vi tilbyr god lønn, kurs/videreutdanning og mulighet til
faglig og personlig utvikling.
Tiltredelse etter avtale. Søknader behandles
konfidensielt.Søknadsfrist: Etter avtale.
Evnt. spørsmål kan rettes til Odd Gjerde
på tlf: 99 60 97 91 etter kl. 17.00.
Sogn Synssenter,
Parkvegen 15, 6856 Sogndal
Tlf 57 67 50 50
[email protected]
www.sognsynssenter.no
E-post: [email protected]
Telefon: (+47) 91 31 47 29
Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn
www.allianceoptikk.no
NY JOBB?
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller,
er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess
er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
Specsavers Asker søker optiker
Vi søker optiker til vår forretning i Asker. Du må være strukturert
og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger.
Linsekompetanse ønskes. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo,
og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk
erfaring da våre klienter er i alle aldre.
Ansettelse: Vikariat 100%, 8 måndeder, mulighet til forlengelse
Søknadsfrist: Snarest
Kontakt oss:
Søknad med CV og attest sendes til:
Eva Næland: [email protected]
eller Jørgen Grimholt:
[email protected]
Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert billige kvalitetsbriller til folket i
over 25 år. Det hele startet i et kjellerlokale på Grønland i Oslo, og siden den gang har Brilleland
vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder. Vi er opptatt av å gjøre det enkelt å handle
briller og linser, og tilbyr lave priser, bredt utvalg og god fagkompetanse.
GODE OPTIKERE
SØKES TIL
TRONDHEIM • BERGEN • STAVANGER • OSLO
SANDVIKA • LARVIK • STORD • MOSS
Er du nyutdannet eller erfaren optiker? Ønsker du å flytte litt på deg
eller søker en miljøforandring? Vi kan hjelpe med alt det praktiske.
Ta kontakt med oss i dag.
Ta kontakt med Frederik Strindberg hos Synoptik via [email protected]
Alle søknader behandles konfidensielt! Tiltredelse etter avtale.
Optikeren 6/2012
61
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten
100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og
serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt
kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende
varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380
butikker og en omsetning på SEKm 3000.
>
Dyktige optikere og butikksjefer
søkes til synsam
synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer.
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende
produktsortiment? – Da kan det være at det er akkurat deg vi er på jakt etter.
send oss gjerne en åpen søknad.
Du er velkommen til å søke
på våre utlyste stillinger:
synsam satser på kompetanse og
godt arbeidsmiljø, og vi kan tilby:
Optiker – Synsam Tasta, Stavanger
Optiker – Synsam Valentinlyst, Trondheim
Optiker – Synsam Drecker Optikk Tromsø
Optiker – Jacob Friis Ur og Optikk Synsam, Tromsø
Optiker – Synsam Askøy, utenfor Bergen
Optiker – Synsam Oppdal
Optiker – Synsam Vinterbro, utenfor Oslo
Optiker – Synsam Vestby, utenfor Oslo
Optiker – Synsam Aker Brygge, Oslo
Optiker – Brillemakeren Synsam, Bekkestua
Butikksjef – Åsane, utenfor Bergen
• Spennendejobbienkjedesomstadig
vokser og videreutvikler seg
• Fagligogpersonligutvikling
• Godtogsosialtmiljø
• Konkurransedyktigebetingelser
og gode personalordninger
Fullstendige utlysninger finner du på www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager
Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail: [email protected]
62
Optikeren 6/2012
Optiker søkes til spennende
og dynamisk øyeklinikk
i Haugesund
Hva er dette?
Privatsykehuset Haugesund er et offentlig godkjent sykehus innen fagene øye, ortopedi, hud, kosmetisk kirurgi,
urologi, allmennmedisin, fysioterapi og generell kirurgi
med inntil 20 senger.
Vi har lang erfaring innen katarakt- og refraktiv kirurgi,
herunder laseroperasjoner, ICL implantasjoner og operativ behandling av alderslangsynthet. Vår øyekirurg, Kjell
Gunnar Gundersen, er en erfaren øyekirurg og anerkjent
foredragsholder verden over. Vi har fokus på forskning og
våre resultater publiseres hyppig ved internasjonale kongresser.
Ved øyeavdelingen er vi i dag 4 optikere, 2 øyeleger, 1
ortoptist og en klinikkassistent. Vi har en hektisk hverdag
med mange varierte arbeidsoppgaver. Dine arbeidsoppgaver som optiker hos oss vil bestå av forundersøkelser
og etterkontroller av pasienter med refraksjonsfeil og/eller
katarakt. Du vil videre delta i undersøkelsen av henviste
pasienter og ikke minst i kontroller av ulike studiepasienter. Noe kontorarbeid vil også høre med til stillingen.
Vi søker deg som er arbeidsvillig, ryddig og glad i nye utfordringer. Vi har et ungt og flerfaglig miljø hvor det faglige
og sosiale står i fokus.
Søknad sendes på e-post til [email protected] innen
15. November.
For ytterligere opplysninger om stillingen ta kontakt med
Øyelege Kjell Gunnar Gundersen, mobil 91648707 eller
Optiker Per Jensen, mobil 90613685, epost [email protected]
gmail.com
Bildet viser en tilstand i øyets bakre segment. Hvilken tilstand
mener du det er?
1. von Hippel Lindau Disease
2. Wyburn–Mason syndrome
3. CRVO
4. Coloboma
Ønsker du å lese mer om tilstanden? Gå inn på www.optos.com/
case og les mer i egen artikkel. Du kan etter å ha lest artikkelen
fullføre en MCQ-test på 5 spørsmål. Oppnår du 4 av 5 korrekt gir
dette 0,5 EU-poeng i NOFEP-systemet.
MCQ
optikeren.org
Optikeren vil med Optos og Norges Optikerforbund øke muligheten for faglig oppgradering. I hvert nummer av bladet vil det
komme en kasus med tilhørende artikkel og MCQ som kan besvares. Ved 4 riktige får hver deltager kreditt i NOFEP-systemet.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 5-2012
Pasienten vi møter i denne kasusrappoprten er
selv optiker (OD) og foretar en Optomap på seg
selv. Hun blir overrasket over å finne perifere
endringer på netthinnen. Funnene bekreftes
ved nye bilder og ved undersøkelse av spesialist. Ingen symptomer eller kjente øyesykdommer i familien.
Familial Exudative Vitreoretinopathy (FEVR) er
en sjelden genetisk relatert tilstand. Denne kan
være asymptomatisk, men har også kjente aggressive forløp. Ved høy aggressivitet oppstår
problemene oftere i tidlig alder, enn ved asymptomatisk forløp.
For mer informasjon, se Optos sine sider:
http://www.optosnextgen.com/download/
Familial-Exudative-Vitreoretinopathy-FEVR.pdf
Optikeren 6/2012
63
B - Economique
CV / HW / AIRN / PA / 120222 / NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Det er overraskende
mange som sover med
kontaktlinsene på.
Nesten 1 av 2.
1
For disse bør du velge Air Optix® Night & DAy ® AquA.
•
FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn*
•
Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke
kontaktlinsene på markedet
•
Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et
merke til brukere som sover med kontaktlinsene på 2
Forskjellen er som natt og dag
*Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn
Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni 2010. Prosent av de spurte sier at de minst én gang
i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, Alcon® data on file, 2011.
ALCON, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, www.cibavision.no