timer årlig - Peikestokken

JUNI 2013 STUDENTAVISA I VOLDA
2
1
5
3
4
het:
g
ivilli
Fr
ig
rl
å
r
e
tim
k taper
s
i
m
o
n økon upporterar
e
,
n
e
l
s
u
Høgsk est trufaste
m
Voldas
cation
a
v
n
a
i
eg
A Norw
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
LEDER
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
NYHEITER
Urettferdig konkurranse
Høgskulen i Volda er én av de dårligst finansierte høgskolene i
landet. Den best finansierte får 45 millioner mer enn oss hvert år.
Ingen informerer oss
Høgskulen får kraftig kritikk av Kunnskapsdepartementet for
altfor dårlig kvalitetssikring av undervisningen.
YES, WE CAN
KULTUR
Nyttårsforsett 2013: Si ja.
Å jobbe frivillig vil si at man arbeider uten økonomisk
godtgjørelse. I prinsippet så tjener man altså
ingenting på det å være frivillig om man kun tenker
på penger. Så hva får flere tusen studenter til å jobbe
frivillig for organisasjoner og festivaler i Volda hvert
eneste år? Selvfølgelig blir man ofte belønnet med
goder som festivalpass, t-skjorte og noe fint å ha på
CV-en, men for de fleste er det erfaringen som teller.
Hvor mange timer brukes på frivillighet i Volda? Peikestokken
har tatt frem kalkulatoren, og tallet vi kom frem til er ganske kult.
I denne utgaven har vi lagt sammen alle timene
studenter og andre i Volda jobber frivillig, og til slutt
satt vi igjen med et veldig stort tall. Man kan si mye
stygt om nordmenn, men vi er flinke til å jobbe
frivillig om vi får litt god karma og ei t-skjorte for
det. Peikestokken har tatt en prat med Bigbang-vokalist Øystein
Greni om Oslo, Bigbang og det nye albumet.
Ingen kan forklare hvorfor.
AINTERNATIONAL
Enjoy free time in Norway
Though the end of the semester may suggest that it’s time
to go home, Peikestokken has three good reasons to stay in
Norway for a while.
The good deal meal: Ratatouille
I never understood why the Remy mouse from the animation
Ratatouille hears an orchestra playing as he tries French cuisine,
but I think I understand now.
SPORT
Som Barack Obama så sier jeg også at «ja, vi kan»,
selv om han får både penger og et stort hvitt hus i
lønn. Alle kan, man må bare jobbe litt for det og livet
blir litt bedre når man sier ja.
Sunnmørske blodslit
Har du lyst på ein skikkeleg utfordring i sommar? Peikestokken
gjev deg oversikten over Sunnmøres store utval i lange, korte,
harde og bratte løp og ritt.
Tribuneveteranar
Møt supporterane som har hatt faste plassar på Volda stadion i
over 20 år.
Randi Elise Midtskog, Runa Røed, Ståle Grut, Synnøve
Nyheim, Thomas Lien, Elisabeth Engebretsen, Maria
Andersen Rosenberg, Joakim Andreas Yksnøy
REDAKSJON
Ansvarleg redaktør
Marte Pritzlaff
[email protected]
Nettredaktør
Ole Andreas Vekve
[email protected]
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Kaja Skatvedt
[email protected]
Amanda Dahlberg-Knudsen, Anita G. Digernes, Anna
K. Ekre, Haakon Stensrud, Erik Tufteland Kroken, Hans
Ola Heverøy, Hege Bjørkedal, Marianne Feght, Marie
Tefre Birkeland, Marthe Njåstad, Petter Winther,
JUNI 2013
Høgskulen i Volda er én av de dårligst
finansierte høgskolene i landet. Den best
finansierte høgskolen får over 150 000 kroner
mer i grunntilskudd for hver student enn vi
får i Volda.
Grenigryta
For meg var det viktig å bruke fritiden på noe annet
enn enda en gjennomgang av de åtte sesongene
med Frustrerte Fruer, i tillegg til at litt god karma
absolutt ikke ville være en dårlig ting. Jeg hadde jo
ikke akkurat jobbet meg i hjel som frivillig tidligere.
2
Urettferdig
konkurranse
Frivillige Volda
Hvem er vel mer kjent for å si ja enn Barack Obama?
Han mener at alle kan, men er det sant? Selv
bestemte jeg meg for å teste ut teorien i løpet av
våren 2013. Jeg skulle si ja til alt, i hvert fall det meste,
og det betydde at jeg kom til å jobbe mange timer
frivillig i løpet av semesteret.
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Susanna Alicia Taylor
[email protected]
Anja Storbråten, Amalie Nærø, Aurora Bratli Brunvoll,
Marit Lundby, Eirik Gyllensten, Elise Farestveit, Synne
Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Nina Rundsveen,
Ingeløw Elise Kopperud, Cecilie Sandvik, Charlotte
Oliversen, Sigrid Skjerdal, Hilde Olsen Aalvik, Gina
Elisabeth Rudsrud, Erle Slagsvold, Heather Ørbeck
Eliassen, Amalie Nygård Jakobsen, Isabel Haugjord,
Julie Christensen Valla
[email protected]
Rafael Domínguez García, Darya Yanitskaya,
Vaida Ražaityte, John Carlon, Valentin M Gâtlan,
Urte Milkintaite, Agnese Zīle, Indre Urbaite, Ivana
Polácková
Foto
Fotoredaktør: Gina Næss Korslund
[email protected]
Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Haakon
Stensrud, Emilie Helgesen, Kjetil Høiby, Henriette
Gauteplass Rygg, Ståle Grut, Una Brännström
Sverdrup
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Gjermund Midtbø
[email protected]
Layoutavdelinga
Layoutansvarleg:
Marit Lundby, Aurora Bratli Brunvoll
[email protected]
Jens Garratt, Line Marie Fosser Vogt, Sigrid Skjerdal,
Christine Skarstein
Hanne Margrethe Hoel, Silje Slålien Thoen,
Isabel Haugjord.
International
Ansvarleg: Curtis Coombes
Illustratørar
Oda Lykke Mortensen, Jon Petter Vorren, Sebastian
Holsen, Margrethe Danielsen, Ivan Dujmusic, Linn
Marita E. Hallås
Korrekturavdelinga
Korrekturansvarleg: Hans Ola Hevrøy
Økonomi
Økonomiansvarleg: Christine Støre
[email protected]
Dagleg leiar
Petter Winther
Ansvarleg for sosiale medier
Randi Elise Midtskog
Forsidefoto
Gina Næss Korslund
Baksideillustrasjon
Jon Petter Vorren
Trykk:
Merkur-Trykk AS
NØKTERN: Rektor Per Halse har ikke råd til å budsjettere penger til mer areal på Høgskulen. Vi er den høgskolen i landet som får nest minst per student.
Tekst:
Petter Winther
Foto:
Gina Næss Korslund
Høgskolene i Norge kniver hardt om
studentene,
og
konkurransen
har
tilspisset seg de siste årene. Etter at
finansieringssystemet ble lagt om for ti år
siden har høgskolenes inntekter vært knyttet
direkte opp mot hvor mange studenter som
uteksamineres.
Denne konkurransen drives ikke på like
vilkår. Noen høgskoler får mye mer penger
enn andre, helt uavhengig av hvor mange
eksamener som er avlagt.
Rektor ved Høgskulen i Volda, Per Halse,
har lenge vært klar over situasjonen. Han kan
fortelle at Høgskulen har lagt ned mye arbeid
for å få endret på finansieringssystemet, men
at de ikke har klart å nå frem.
– Vi har ikke glemt det, men vi har nok
innsett at det er lite vi kan gjøre med dette på
administrativt plan.
Nest nederst på lista
Etter at kvalitetsreformen ble innført i 2003
har finansieringen av høgskolene bestått av
tre hoveddeler: En basisbevilgning ligger
i bunn, og oppå det kommer penger for
antall studiepoeng og publisert forskning.
Basisbevilgningen skal utgjøre omtrent
60 prosent av totalsummen for hver
høgskole. Hvor mye hver enkelt høgskole
får i basisbevilgninger per student varierer
voldsomt. Dersom man sammenligner alle
høgskolene så kommer Volda ganske dårlig
ut. Nesten helt nederst på lista.
– Vi klarer oss på en måte, sier Per Halse.
– Vi er nøkterne, men vi mangler jo frihet.
Vi trenger også mer areal, men med et så
trangt budsjett blir det vanskelig.
Halse ser ingen grunn til at de skål få så
lite, spesielt når man sammenligner med
Høgskulen i Sogn og Fjordane, som er ganske
lik Volda på mange måter. Likevel får de over
15 000 mer per student. Prøv å gange det
med 3000 studenter. Det blir 45 millioner.
Det er her problemet ligger.
En viss forskjell er naturlig.
Alle høgskolene er forskjellige, de tilbyr ulike
studieretninger og dermed varierer også
driftskostnadene. Saken er at det er snakk om
unaturlig store variasjoner – millionbeløp –
også mellom høgskoler som har stort sett de
samme studietilbudene.
Hvorfor disse store forskjellene? Det er det
ingen som kan svare på.
Steinar Stjernø er professor ved
Høgskolen i Oslo og Akershus. Han ledet
en offentlig utredning som skulle evaluere
den nye strukturen i høyere utdanning. Da
Peikestokken snakket med Stjernø sa han
følgende:
– Den fordelingen som er i dag er
urettferdig. Den viderefører forskjeller som
det ikke finnes noen grunn til.
Han forklarer at når det nye systemet
ble laget så ble det tatt utgangspunkt i ett
bestemt år for å beregne basisbevilgningene.
Derfor ble det hele litt tilfeldig, alt etter om
de ulike høgskolene hadde mange eller få
studenter akkurat det året.
– Problemet er likevel ikke at det er
forskjeller mellom høgskolene, men at de er
ubegrunnet.
Stjernø-utvalget kom med sin innstilling
i 2008, og da ba de om at fordelingen av
basisbevilgningen måtte endres. Dette har
Kunnskapsdepartementet fremdeles ikke
gjort.
– Dersom noen skal få mer, så må andre få
mindre, forklarer Stjernø.
– Slikt blir det politisk bråk av. Dessuten
er det en komplisert prosess å lage et nytt
system. Det ville vært ganske kontroversielt.
Det kan virke som om nettopp det er kjernen
av problemet. Dersom noen skal få mer, må
andre få mindre. Terje Bjelle er viserektor
ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og han
er enig i at systemet for basisbevilgning kan
forbedres.
– Dersom systemet ble mer transparent
hadde det vært det beste for alle.
Samtidig føler han ikke at de i Sogn og
Fjordane får for mye.
– Vi får ikke for mye, nei. Det er klart at
vi strever med å få budsjettet til å gå opp
akkurat som alle andre.
Historiske årsaker
I den grad det har lyktes Peikestokken
å
komme
i
kontakt
med
Kunnskapsdepartementet har de oppgitt
et typisk standardsvar som man kan
finne på hjemmesiden deres. De sier at
basisbevilgningen «er fastsatt på bakgrunn
av særskilte prioriteringer over tid for de
ulike institusjonene.»
JUNI 2013
3
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Vår mann
i striden
Et smil lurte ham inn i studentpolitikken
i Volda. Nå står han i bresjen av studentNorge og har blitt studentpolitiker ved
frontlinjen på heltid.
Tekst:
Ådne Sinnes
– Det er ikke slik at alle skal engasjere seg i
studentpolitikken, men alle bør vite at det er
noen som kjemper deres sak, proklamerer
Jonas Ohigren Østvik.
To dager etter han stod på scenen og
ble applaudert inn i styret til Norsk
studentorganisasjon (NSO) er han tilbake
i Volda. Men å hvile på laurbærene, det har
han ikke tid til.
Studenter skeptiske til
høgskolefusjonering
4
Både Venstre og Arbeiderpartiet
vil samle fire høgskoler i Møre
og Romsdal til én felles ledelse
for å styrke konkurranseevnen.
Studentene er ikke overbevist.
Tekst:
Haakon Stensrud
Illustrasjon:
Arild Ørnholt
Venstre skrev før jul kronikken «Felles høgskole
snarest» i lokalavisa Tidens Krav at de ønsker
å jobbe for å etablere Høgskolen i Møre og
Romsdal, der de eksisterende høgskolene i
Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund blir gjort
om til fire avdelinger.
– En høgskole for hele fylket vil gjøre
høgskoleutdanningen i Møre og Romsdal mer
slagkraftig og robust. For Venstre handler dette
om å være kraftfull og relevant i konkurranse
med andre høgskoler og universitet. Bergen
og Trondheim først og fremst, skriver Venstre
Møre og Romsdals Pål Farstad og Iver Nordseth
i kronikken.
Venstrerepresentantene er bekymret for at
fylket skal tape terreng i forhold til resten av
høgskolelandskapet, der flere høgskoler har blitt
slått sammen. En slik sammenslåing skjedde
nyligst i 2011 ved Universitetet i Nordland, som
består av flere tidligere høgskoler.
JUNI 2013
– Vi er bekymret for at Møre og Romsdal skal
tape konkurransen om den beste ungdommen
og de beste studentene fordi vi ikke følger med i
timen, skriver Farstad og Nordseth.
Også stortingsrepresentantene Tove-Lise
Torve, Svein Gjelseth og Else-May Botten fra
Arbeiderpartiet Møre og Romsdal støtter en
fusjonering.
– Klarer vi å få til en fusjon kan vi få en
høgskole i verdenstoppen, sa Arbeiderpartiet til
Sunnmørsposten like etter påske.
– Vil kreve enormt med tid og ressurser
Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen
i Ålesund, Malin Ek Bråtene forteller at saken
ikke har vært stor blant studentene i Ålesund,
men at hun personlig er klart i mot politikernes
forslag om sammenslåing.
– Jeg frykter at fusjonsprosessen vil spise både
tid og ressurser som skal brukes på undervisning
og forskning, og det er heller ikke gitt at
man kommer frem til en organisasjonsform
som fungerer for samtlige av de nåværende
institusjonene, sier Bråtene.
Foto:
Gina Næss Korslund
Leder av Studenttinget ved Høgskulen i Volda,
Trine Vammervold Kolbustuen sier seg enig.
– Først og fremst er vi i mot et slikt forslag.
Som studentleder synes jeg at man må fokusere
på hver enkelt skole og dens behov. Ser vi på
Høgskulen i Volda som et eksempel mener jeg
at skolen vår ikke har et behov for en eventuell
sammenslåing på nåværende tidspunkt.
Frykter svekket studentdemokrati og
utdanningsnedleggelse
Kolbustuen trekker blant annet frem hvor godt
studentdemokratiet fungerer ved Høgskulen i
Volda i dag.
– Når studenter kommer til oss i Studenttinget
med spørsmål eller utfordringer, har vi per i dag
god kontakt med administrasjonen og får gjerne
rede på sakene veldig tidlig. På den måten kan vi
gi en god orientering tilbake til studentene. Ved
eventuell sammenslåing kan en slik ordning stå
i fare. Siden ledelsen da kan komme til å havne
andre steder enn i Volda, risikerer man blant
annet å miste en slik kontakt, mener hun.
I tillegg påpeker Malin Ek Bråtene at det
kan bli vanskelig for mindre forskningsmiljø å få de
ressursene de trenger og frykter at man ender opp
med å fokusere på kun et stort miljø ved én av de fire
avdelingene.
– Ved å samle de tre høgskolene under én paraply
er jeg redd for at man kommer til å sentralisere
utdanningene ytterligere, slik at man for eksempel
ender med helseutdanning kun i Ålesund, og legger
den ned i Volda og Molde. Det kan igjen føre til store
frafall blant studenter, mener Bråtene.
Viktig med samarbeid
Hun er imidlertid enig med Venstre i at samarbeid er
viktig og mener at høgskolene skal samarbeide der det
lønner seg, samtidig som de skal konkurrere der det
lønner seg.
– Når alt kommer til alt er det viktigste at høgskolene
i Møre og Romsdal fortsetter å forsyne regionen med
kompetansen det er behov for, slik man gjør i dag.
Hvorfor skal vi endre det som allerede fungerer?
Studenttinget ved Høgskulen i Molde ønsket ikke å
kommentere saken på nåværende tidspunkt.
Planen som falt
– Jeg tror jeg halvveis ble lurt inn i
studentpolitikken, sier Østvik og ler.
Han minnes høsten 2009 da han som
fersk, nyankommet student ble innrullert av
daværende leder i STiV, Grete Forsmo.
– Hun smilte bredt og strålte av
engasjement. Jeg fikk ikke forlate standen før
jeg hadde skrevet meg opp på valglisten til
studenttinget.
Å engasjere seg i studentpolitikken var
ikke noe Østvik hadde planlagt at han skulle
gjøre i Volda. Så snart studentpolitikk-ballen
begynte å rulle, ble planene om trening,
studering og festing fort overkjørt.
– Jeg vil ikke beskrive meg som en
mønsterstudent, og treningsopplegget gikk
rett vest allerede i starten av andre semester.
Men Østvik angrer ingenting. Han fant
gnisten for studentpolitikk i STiV, og nå står
hele han i fyr og flamme på vei inn i én av
student-toppstillingene i Norge.
– Du må akseptere at du går glipp av noen
arrangementer lokalt. Til gjengjeld reiser
du mye, møter nye, spennende folk og får
erfaringer som er utrolig nyttige – uansett
hva du måtte velge å gjøre etterpå.
Slag i slag
1. juli treffer Østvik bakken løpende. Da
overtar han offisielt vervet som velferds- og
likestillingsansvarlig i NSO. To store fagfelt
han må kunne ut til fingerspissene.
– Vi er den aktøren som har størst
gjennomslagskraft hos politikerne når det
kommer til studentrelaterte saker, forklarer
Østvik.
Og siden det i tillegg er stortingsvalg til
høsten blir det en hektisk sommer for den
ferske NSO-ledelsen. Opplæring, møter og
lobbyisme ser ut til å prege sommerferien
til Østvik, men først må bacheloroppgaven
skrives og eksamen i barnevernspedagogikk
avlegges. Forhåpentligvis blir det også tid til
Dokfilm mellom slagene.
Kampklar
Østvik mener frivilligheten i Volda er
essensiell for studentvelferden. Samtidig
må han innrømme at det både i Volda og
på nasjonalt plan er ønskelig med en større
oppslutning og interesse for studentpolitikk.
Han lurer på om grunnen til dette er behovet
for engasjement.
– Hvis du spør Voldastudenter hva de er
mest misfornøyd med i studiehverdagen, så
vil nok mange svare høye kantinepriser og
dyrt øl, sier Østvik.
Et svar som kan tolkes til at det er godt
å være student i Volda. Det er ingen
hemmelighet at det er lettere å overleve på
studiestøtten fra Lånekassen i Volda enn
mange andre studiesteder. På tross av dette
er ikke Østvik i tvil om studentenes evne til
å engasjere seg.
– Om et viktig gode blir truet, som en
har sett i Europa med innføring og stadig
økning av skolepenger, så er jeg ikke i tvil
om at studentene reiser seg og kjemper for
rettighetene sine.
NSO
• Norsk studentorganisasjon (NSO) er
den største interesseorganisasjonen for
studenter i Norge.
• NSO består av
medlemslag fra
universiteter og
høgskoler over hele
landet.
• NSO representrerer
om lag 200 000
studenter.
• NSOs mål er å bedre
studenters faglige, sosiale og økonomiske
rettigheter.
• STiV er ett av 44
medlemslag.
JUNI 2013
5
| NYHEITER |
| NYHEITER |
– Jeg er ikke fornøyd med de foreslåtte endringene. Det er masse arbeid som gjenstår
før vi kan si at vi har et velfungerende kvalitetssikringssystem, sier Jonas Østvik, tidligere
STiV-representant og nylig valgt til velferds- og likestillingsansvarlig
i Norsk Studentorganisasjon.
Tekst:
Thomas Lien
Foto:
Gina Næss Korslund
I 2011 ble studiekvalitetssystemet til Høgskulen
i Volda (HVO) godkjent av Nasjonalt organ
for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som er
lagt under Kunnskapsdepartementet. Likevel
fremkom det i NOKUT-rapporten at arbeidet
med studiekvalitet og høgskolesystemet
måtte forbedres. En arbeidsgruppe nedsatt av
Høgskulestyret har laget et utkast til endringer til
kvalitetssikringssystemet, et verktøy studenter
kan bruke for å skaffe seg nødvendig kunnskap til
å vurdere kvaliteten i sitt eget utdanningstilbud.
Tilfeldig fanget opp
– Det er mye mer som kan gjøres, og vi er flere
studenter som ønsker en utbedring av systemet
og gjerne stiller opp. Jeg tror ikke at studentene
i det hele tatt vet at saker som dette eksisterer.
Selv fant jeg ut om rapporten i forbindelse med
NOKUT-evalueringen, men problemet er at ingen
informerer oss om dette, sier Østvik.
Han kritiserer flere aspekter av arbeidet
med systemet. Ifølge Østvik ga ikke Høgskulen
beskjed til Studenttinget i Volda (STiV) at
NOKUT-rapporten hadde blitt ferdigstilt og
overlevert. Det ble tilfeldig fanget opp av én av
studentrepresentantene i Strategisk Studienemd.
Høgskulen valgte heller ikke å starte arbeidet
med revidering av kvalitetssikringssystemet før
STiV ba om det.
6
UROVEKKENDE RAPPORT:
Høgskulen får kraftig kritikk av
Kunnskapsdepartementet for dårlig
kvalitetssikring av undervisningen.
Likevel valgte de å ikke gjøre noe før
STiV ba om det.
JUNI 2013
– Studentene er representert
– Rapporten ble behandlet i Høgskulestyret, og
der sitter det to studenter, sier Avdelingsdirektør
ved HVO, Gonnie Smit.
Hun mener at studentene i styret bør gjøre slikt
kjent blant studenter, og peker på at HVO hadde
rapporten på styreseminar der STiV og varaene
var representert. Hun tror ikke det var «tilfeldig»
at en av studentene i Strategisk Studienemd fikk
sett rapporten.
– Studiekvalitet er ett av nemdens ansvarsefelt,
og studentene er representert også der. NOKUTrapporten ble lagt fram og behandlet, og
arbeidsgruppen som skulle jobbe videre med
den ble oppnevnt, sier Smit.
Ifølge henne er det feil at Høgskulen ventet til
de ble kontaktet av STiV før de startet arbeidet
med revidering av kvalitetssikringssystemet.
– Arbeidet med rapporten var begynt lenge før
STiV tok kontakt. Det ble bestemt å sette ned
en arbeidsgruppe, men den tok tid å få på plass
grunnet ulike forhold.
Flere studenter som Peikestokken har snakket
med har kritisert at det skal være frivillig for
avdelingene å organisere fagutvalg på emnenivå.
De mener det er lettvint å innføre samme system
for alle de ulike avdelingene. Det vil si at for
eksempel fagutvalget for Samfunnskunnskap
fortsatt er frivillig, mens det blir obligatorisk å
ha et fagutvalg for hele studieløpet minst én gang
i året.
– Det har ikke tidligere vært retningslinjer for
fagutvalg på studieprogramnivå, og avdelingene
kan velge det selv. Det er det man sitter igjen
med etter tre år som er viktig. Det skal være på
programnivå og så kan man organisere som man
vil på emnenivå, men det skal være obligatorisk
på programnivå, sier Smit.
Avhengig av studenters interesse
Margrete Holøyen er tidligere STiV-leder, og var
med i den oppnevnte arbeidsgruppen som skulle
foreslå endringer til kvalitetssikringssystemet.
Hun mener at informasjonsflyten må forbedres
og opprettholdes.
– Det må bli en naturlig flyt både oppover
og nedover i systemet. Enkle ting som
emneevalueringer har ingen betydning hvis
ikke informasjonen havner hos riktig person i
systemet som så tar tak i det. Jeg er redd for at
de fleste studenter ikke er klar over hvor ille
NOKUT-rapporten var, sier hun.
Holøyen tror ikke mange HVO-studenter
vet om arbeidet som pågår med å forbedre
kvalitetssystemet, eller over mye annet som
angår deres egen studiehverdag. Ifølge henne
kan det skyldes engasjementet blant studentene.
– Det er utrolig synd, og jeg tror det skyldes
studentenes eget engasjement og selvsagt
informasjon de får fra STiV og høgskolen. Man
er avhengig av interesse fra studenter og ansatte
for å få engasjement rundt dette, men ofte er det
dem som allerede har verv eller er tillitsvalgte
som stiller til råd og utvalg, sier Holøyen.
JUNI 2013
7
| ANNONSE |
| NYHEITER |
Hjarta vel sol og sommar
I haust reiser rekordmange studentar på
utveksling. For mange vert vestlandsvêr og
høge fjell erstatta med sol og lange strender.
NYE UTFORDRINGAR: Ein annleis skulekvardag og varmt klima gjer at Elisabet Nygårdsæter(25) vel utveksling til hausten.
8
Tekst:
Hans Ola Hevrøy
– Eg ser fram til ei heilt ny oppleving
med nye folk og ein heilt ny kvardag, fortel
sosionomstudent Elisabet Nygårdsæter (xx).
Til sol og varme
Elisabet er ein av ti sosionomstudentar som
til hausten reiser til Hawaii for å studere
på Hawaii Pacific University. Dette er eit
av universiteta Høgskulen i Volda har eit
godt samarbeid med, og som lenge har
freista mange Volda-studentar. Og i år vil
mange studentar frå høgskulen reise over
Atlanterhavet til den amerikanske delstaten
midt i Stillehavet.
– USA er landet som ligg øvst på lista til
søkjarane, fortel Cecilie Wilhelmsen.
Ho er leiar for internasjonalt kontor ved
høgskulen, og fortel at delstaten Hawaii er
spesielt populært blant studentar.
– I tillegg til at Hawaii Pacific University er
kjend for å vere eit godt universitet, freistar
og det varme klimaet mange. Universitetet
har og tilbod som matchar studia i Volda,
seier ho.
Dette kjenner Elisabet seg att i.
JUNI 2013
– Det er Hawaii som passar meg best, og
så er det jo så bra vêr der! fortel jenta frå
Kongsvinger.
Men det er ikkje berre sola som freistar.
– Eg forventar at det vert mykje skule, men
eg trur det vert litt annleis. I Noreg samlar
mange seg i ein forelesingssal, men på Hawaii
er det fleire og mindre klassar, fortel ho.
Unik moglegheit
Storbritannia er og eit populært val, og
ligg som nummer to på søkjarlista. Ikkje
«Du må reise der du har mest lyst til. Det
luraste er å følgje hjarta og hovudet.»
Wilhelmsen
like mange studentar nyttar seg av EUs
studentutvekslingsprogram Erasmus, noko
som forundrar Wilhelmsen. Er du Erasmusstudent får du lån og stipend frå Lånekassen
som vanleg utanlandsstudent. I tillegg får du
stipend på om lag 2400 kroner i månaden.
Ho vil likevel ikkje tilrå Erasmus-universiteta
meir enn andre.
– Du må reise der du har mest lyst til. Det
luraste er å følgje hjarta og hovudet, smilar
bergensaren.
Ho er klar på at utveksling er positivt
uavhengig av kvar ein reiser.
– Dette er ein unik moglegheit til å få
Foto: Haakon Stensrud
9
internasjonal erfaring. Ein får testa seg sjølv i
ein ny kultur, og skaffa seg eit stort nettverk.
I tillegg vil initiativet sjå bra ut på CV-en,
meiner ho.
Den internasjonale erfaringa og personlege
veksten er og faktorar Association of
Norwegian Students Abroad (ANSA) trekk
fram for å få norske studentar til å reise på
utveksling. Dette er og sider Elisabet verdset.
I tillegg til å sitje att med eit fagleg utbytte
frå psykologifaga, håpar ho og semesteret på
Hawaii vil utvikle ho på fleire måtar.
– Eg trur eit semester i utlandet kan vere
med å utvikle ein på andre område enn berre
fag. Det er eit heilt nytt land og heilt nye
folk, noko som gjer at ein lærer å vere meir
sjølvstendig, fortel sosionomstudenten.
Rekordmange søkjarar
Wilhelmsen har fått inn fleire søknadar i år
enn nokon gong. Midt i april var talet søkjarar
på om lag 135. Ho kunne likevel ønskt at talet
var enda høgare.
– Folk kan verte skremt av tanken om å vere
åleine i ein ny kulturell kontekst. Somme trur
og at det er mykje papirarbeid som må gjerast
før ein reiser, men så mykje er det ikkje, seier
ho, før ho kjem med ein klar oppmoding:
– Alle har moglegheita – grip ho!
JUNI 2013
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
| KULTUR |
10
11
Foto: Ole Andreas Vekve
Heldigvis er dere litt flere. Heldigvis viser dette
bildet bare et lite, men godt utvalg av en stor gruppe
mennesker som er med på å gjøre Volda til det
fantastiske stedet det er.
Les mer På neste side
JUNI 2013
JUNI 2013
| KULTUR |
| KULTUR |
«Uten frivillige hadde
det ikke vært stort med
underholdningstilbud i Volda,
og egeninnsatsen er med
på å «finansiere» de andre
tilbudene.»
Eirik Løkkemoen Bjerklund,
student
Her i Volda jobber folk frivillig i 43.512 timer i året. Det er over
24 år med arbeid
etthundreogfemtiseks
sekunder om du vil.
12
Tekst:
Susanna A. Taylor
Tekst:
Marit Lundby
Tekst:
Isabel Haugjord
Forestill deg et Volda uten Rokken. Ingen
Kviss, ingen konserter, ingen café, ingen
lørdagsdisko. Ikke noe annet sted å ta seg en
øl på enn Det Grøne Treet. Der kan det fort bli
trangt om plassen.
Hva med stemninga under X2 og Dokfilm? Et
Volda fullt av nye, spennende mennesker og en
overfylt timeplan som ikke har noe med skole
å gjøre. Plutselig er det umulig å få tid til alt
man har lyst til. Hva om alt det forsvant? Ingen
festivaler, eller VEKA. Uten de er det ingenting
som trekker nye folk til bygda. Og hva skal
du da bruke våren på? Annet enn eksamen
selvfølgelig.
Prøv så å flytte hit og komme inn i et sosialt
miljø uten Fadderveka og STiV. Det er ikke
så lett å komme i kontakt med folk helt på
egenhånd. Da sitter du der da, alene på
hybelen. Ikke er det noe særlig treningstilbud
heller, uten Natura, KRIK og VSI. Bortsett
fra treningssentrene, men prisene er ikke
akkurat studentvennlige. Er du opptatt av
samfunnsproblemer? Lykke til med det, for i
Volda finnes det ikke lenger noe å engasjere
seg i. Amnesty, Røde Kors og RE:ACT finnes
JUNI 2013
Eirik Vaage, Festival-sjef for
X2-festivalern
«..fint å
gi noko tilbake
til bygda.»
Torbjørn Selseng,
student.
Eller
millionersekshundreog
førtitretusentohundre
«Det er ikke mange
steder i Norge der man
kan arrangere en så stor
festival, som baserer seg
på frivillighet, i en så
liten bygd.»
ikke uten frivillighet.
Tar du vekk alle disse tingene sitter du igjen
med... Et tomt skall? Det studentmiljøet vi alle
setter pris på, og kanskje tar for gitt, er borte.
Hadde du blitt boende?
43.512
En ting har alle disse til felles. De baserer
seg på frivillig arbeid. Peikestokken spurte et
utvalg av Voldas frivillige organisasjoner om
antallet frivillige timer som legges igjen hvert
år. Tallet vi har summert oss frem til er stort.
Tilsammen 43.512 timer i året. I Volda! Bare på
Rokken alene jobber folk frivillig i over 20.000
timer hvert eneste år. For å få i stand Dokfilm
kreves 7000 timer med frivillig arbeid og vi i
Peikestokken bruker 1560 timer på å lage de
seks utgavene vi har i året. Med utgangspunkt
i en innbilt timelønn på 130 kroner foregår det
en verdiskaping til den nette sum av 5 656 560
kroner!
I Volda bor det cirka 4000 studenter. Fordeler
man antall timer på disse jobber hver eneste
student minst 10 timer per år. Vi spurte tre
studenter hvorfor de jobber frivillig og hva de
synes om det:
Eirik Løkkemoen Bjerklund (19)
Jeg er frivillig rett og slett fordi det er ting jeg
synes er gøy. Initiativet er ofte impulsivt, men
det viser seg at man gjorde et riktig valg etter
hvert. Jeg jobber som Kvissmaster på Rokken,
også deltar jeg i programmet «Sport er ALT»
på Volda Studentradio. Til sammen bruker jeg
cirka 5-6 timer i uka på dette. Noen ganger
mer, andre ganger mindre.
Det å være frivillig er kjempegøy, og man
får møte mange mennesker man ikke hadde
møtt ellers. Uten frivillige hadde det ikke vært
stort med underholdningstilbud i Volda, og
egeninnsatsen er med på å «finansiere» de
andre tilbudene.
Hanne Margrethe Hoel (21)
Noen ting er jeg frivillig for av egen interesse,
fordi det er noe jeg liker å holde på med, og
ønsker å bli enda flinkere til. Annet er jeg
med i på grunn av frivilliggoder og fordi det
gir en god mulighet for å bli kjent med andre
enn de jeg går i klasse med. Jeg jobber frivillig
på Rokken, i Studentradioen, Peikestokken
og Dokfilm. Det blir en del jobb. To skift på
Rokken i måneden, eventuelt mer om det skjer
noe annet (som Veka og X2), radiosending hver
uke og noen timer/dager med Peikestokken. I
tillegg blir det sikkert én uke med Dokfilm.
Jeg synes det er gøy å jobbe som frivillig. Å
jobbe noen timer på Rokken er en liten pris
å betale i forhold til hva jeg får igjen. Det gir
gode erfaringer og med studentradioen og
Peikestokken får jeg holde på med noe jeg
synes det er gøy å bruke tid på.
Torbjørn Selseng (22)
Eg syns det er fint å gi noko tilbake til bygda.
Den jobben som blir gjort av frivillige er heilt
essensiell for at Volda skal vera meir enn berre
ei bygd ved ein fjord. Det skjer mykje og det er
moro å vera med på å skapa aktivitet. I tillegg
– sjølvsagt – fordi det ser fint ut på CV-en og eg
har vanlegvis jekla masse fritid.
Sjølv er eg med i Peikestokken og Volda
Studentradio og spelar ein minimal rolle i
Dokfilm. Eg jobbar so mykje som eg må, men
slettes ikkje for mykje. Det skal vera kjekt og
lysbetont. Som regel synes eg det er tipp topp.
JUNI 2013
13
| KULTUR |
| KULTUR |
BLOGG
Album
Film
Foto: Martin Johansen
Minismartinis.com
Av: Gina Elisabeth Rudsrud
Karpe Diem - Kors på Halsen, Ti Kniver i
Hjertet, Mor og Far i døden
Iron Man 3
Av: Amalie Nygård Jakobsen
Av: Marit Lundby
Mina Lystad skriver bloggen minismartinis.com.
Her kan man lese om alt fra gamle kjoler, tidlige
morninger, pusting med magen og hodebry, i
følge henne selv. Særlig er vintagekjoler én av
Minas store interesser, og til glede og begeistring
for andre har hun lagt ut en egen «vintageskole».
Mina jobber som tekstforfatter til daglig og
tekstene hun skriver er inspirerende, enten de
handler om å drikke kaffe i sola eller om å leve
et sunt liv. I tillegg er bildene hennes i en klasse
for seg selv. Hver eneste tekst er supplert av
fantastiske bilder av natur, klær eller storbylivet.
Kreativiteten hennes bobler over og det er
vanskelig å ikke la seg rive med når man leser
tekstene og ser bildene. I tillegg til å være flink på
gode tekster og fine bilder, er bloggen til Lystad
åpen og ærlig. Bloggen er en inspirasjonskilde av
de sjeldne.
14
ORD I NATTEN
Det som fengsler mest med guttas fjerde album
er tekstene (ja, jeg vet, plata kom for flere måneder
siden). Med metaforer og ordkunstneri som får
en journaliststudent til å fryse på ryggen leverer
duoen gang på gang gåsehud. Sangene «Her»
og «Påfugl», en rørende «Naomi», og ærlige «Spis
din syvende sans» er bare noen eksempler på
hva gutta får til både når det kommer til tekst
og musikk. Albumet har lite platefyll og fremstår
som helhetlig og gjennomført. Sang etter sang
får hjertet til å legge seg langt oppe i halsen,
gjør joggeturen til en lek, får deg til å synge høyt
på vorspiel, eller rett og slett gjør at du smiler
godt for deg selv på en busstur gjennom spisse
Sunnmørsalper.
Drit i de som mener Karpe Diem er kommers. Tvert
imot mener jeg de er inne på noe som jeg hører
lite av ellers i norsk musikk. Som Chirag selv sier:
«Jeg og Magdi gjør, det som ingen har gjort før.
Kors på halsen, kniv i hjertet, helt til mor og far er
død».
Drøm: Silje Ljødal Tydning: Ingeløw Elise Kopperud
Foto: Marius Dalseg
Når man lukker øynene og sovner inn, reiser tankene langt av sted. Mitt navn er Silje,
og jeg har lenge skrevet ned en samling av mine bisarre drømmer. Her er et lite
innblikk i min noe spesielle drømmeverden:
«Jeg var på Arnestad skole og vi skulle ha gym.
Vi var alle rundt fire år og jeg kom for sent.
Pappa spurte meg hvor han skulle slippe meg
av, og jeg pekte der jeg ville bli sluppet av. Men
han kjørte bare videre inn på parkeringsplassen.
Grunnen til at jeg ville bli sluppet av der, var
fordi jeg at jeg måtte løpe en strafferunde. Så
jeg foreslo til gymlæreren at jeg skulle løpe
strafferunden og gi han en del av helen min.
Det var greit. Alle jeg gikk i klasse med var like
JUNI 2013
høye som fireåringer, men vi så gamle ut. Harry
Potter, Hermine, og Ronny var vennene mine.
Det var et slags drama mellom dem, siden
begge var forelsket i Hermine. Så gikk vi alle
strafferunden, selv om jeg ga læreren en del av
helen min.»
«Jeg var på tur med folk fra Volda og Asker.
Plutselig begynte det å tordne og lyne. Karoline
var på vei inn og ble slått ned av lynet. Hun ble
Mekanikeren Tony Stark er tilbake i jerndrakten, og
godt er det.
Regissøren Shane Black er kjent for å skape
actionmagi med filmer som Lethal Weapon og
Kiss Kiss Bang Bang. Iron Man 3 er intet unntak.
I den tredje filmen i serien er det en ny skurk
som skal beseires, terroristen Mandarin. Feil som
ble gjort i fortiden får konsekvenser i nåtiden,
dette legger alt til rette for et actionfylt eventyr. I
tillegg til en terrorist på nakken sliter superhelten
med angstanfall og søvnproblemer, som følge av
kampene som ble utspilt med The Avengers. På
toppen av det hele henger forholdet til Pepper i
en tynn tråd. Tony må ta et oppgjør med seg selv:
skal han legge opp som superhelt for å beholde
og beskytte det han elsker mest, eller kjempe imot
skurkene?
15
båret inn på soverommet. Da jeg kom inn i stua
litt senere, satt alle sammen i et kjempestort
boblebad med hver sin flytende laptop. Jeg
gikk inn på soverommet hvor Karoline lå alene.
Hun smilte. Plutselig ble hun helt stiv i ansiktet
og hun satte seg opp og kastet opp en munnfull
på gulvet! Jeg latet som at det stinket slik at
Karoline måtte tørke det opp selv. Da jeg gikk
ut av rommet, stod jeg på en veranda og det
pøsregnet. Jeg gikk inn på rommet til Ines og
hun hadde masse kul kunst på veggene sine.
Hun var kjempefornøyd med hybelen sin. Da
regnet sluttet, var jeg plutselig på en badestrand.
På stranden var det en attraksjon der en mann
kjørte en båt og dro en luftsofa på vannet. Det
kostet 20 euro å sitte på. Sofaen var på vei inn,
og oppå lå det en mann som var så feit som
en hvalross og kjempesolbrent! Jeg kjente han
tydeligvis og vinket før jeg satte meg i sofaen
sammen med en ekkel mann. Jeg ble sur fordi
jeg måtte betale 20 euro for det hele.»
n om
kker ha
a
n
ikke
s
lo
r Os
es han
e
n
y
iv
s
r
k
s
ig
.
mtid
ni be
ergi. Sa il Volda heller
ein Gre
t
n
s
e
y
d
Ø
n
r
t
o
v
Nå
e
g
m
broer o ggelig å kom
er
stygge
hy
ne, og b
lt
le
il
ie
r
s
lb
e
o
p
det er s r å ta av seg s agen.
kte
e
på m
Han n
ge seg
g
le
n
e
ul!
f
fotogra han så jævla k
er
Likevel
Hva kan symbolene i drømmene bety?
En pappa symboliserer generelt et problem
som du trenger rådgivning for å komme ut av.
Å drømme om gym forteller noe om din fysiske
form og at du kanskje bør prøve å bedre den. En
lærer er en autoritet som kan symbolisere noen
du har stor respekt for. Regn betyr hell. Drømmer
du om en sofa føler du falsk sikkerhet.
Drømmens dom er klar: Silje må få en time
hos en personlig trener snarest. Glem shakes
og lavkarbo, det er kun lange treningsøkter på
tredemølla som hjelper før bikinisesongen.
JUNI 2013
| KULTUR |
| KULTUR |
1 2
3 4
5
16
17
1) HØYTSVEVENDE: Øystein Greni og Bigbang gjestet Rokken 4. april i år. 2) GJENGANGER: Greni på vei ut i publikumshavet. Tekst:
Marit Lundby
Tekst:
Eirik Gyllensten
– Om det er gøy å komme hit? Nei, det er helt
jævlig fordi det er så mange journalister her.
Vårsola skinner på Volda. På taket på Rokken
står Øystein Greni med lånte solbriller. Hutrer
litt i vårværet. Ikke akkurat California.
– Det å reise og være et annet sted gir et veldig
fint perspektiv på det stedet du kommer fra.
Det er jo noe både plata og jeg bærer preg av.
Han prater i vei, uberørt av kameraet som
leter etter det perfekte bildet.
I Grenis eget studio på USAs solfylte vestkyst
har Bigbang spilt inn sine tre siste plater.
Sist i rekken kommer vårens utgivelse; The
Oslo Bowl. Albumet, som preges av norske
folketoner blandet med retro folkrock fra
vestkysten anno 1970, henviser med tittelen til
uttrykket «the Bowl», som i surfesammenheng
er det området der bølgen brytes, og dragsuget
JUNI 2013
oppstår. Der du blir dratt ned. I like stor grad
handler tittelen om en velkjent hovedstad.
– Det handler om å hate Oslo med verdighet.
Istedenfor å lyve for seg selv og si at, neimen,
det er så fint å se på all arkitekturen også
videre. Alle vet at det er jævla stygt i Oslo, men
det behøver ikke å bety at det er en dårlig by.
Du finner blant annet mange kunstnere med
utgangspunkt i byen som skildrer en vond
energi. Kunst som handler om å ha det vondt.
Han skuer utover Volda-takene. Sola
forsvinner bak en sky, men han vil ikke ta av
seg solbrillene.
– Du vil ikke ha bilder av meg som står og
myser som bare faen vel? Det blir ikke noe bra
vettu.
Hater du Oslo?
– Nei! Jeg sier ikke at jeg hater Oslo. Jeg sier
at det er en del sider som er problematiske.
Kanskje det handler om hvordan Oslogryta er
formet geografisk? Alt som har med marka og
vannet å gjøre, det er kjempefint, men hvis du
rusler rundt i Oslo en novemberkveld så er det
Alle foto: Kjetil Høiby
egentlig en ganske drøy stemning.
Han stopper opp. Tenker seg om.
– Det er litt som å ha ADHD og komme inn på
et rotete rom. Du vet liksom ikke hvor du skal
starte ryddinga. Den følelsen gir Oslo meg.
Vi går inn. Han fryser lett, sier han, og gir
tilbake solbrillene idet vi klatrer inn gjennom
vinduet. Midt i trappa bråstopper han. Et par
gamle, grønne treski. Stålkanter.
– Ski! Disse er jo jævlig fine! Tror du jeg kan
få de eller?
Nå vil han opp på taket igjen. Glemt er kald
vind og sterk sol.
– Bare se nå... Det her kan bli ganske bra
skjønner du, hvis dere vil ha et skikkelig bra
bilde så kan vi ta med disse ut!
Opp på taket igjen. På med solbrillene.
– Hvis du går jævlig lavt og står helt på
kanten, så får du med de toppene bak der.
Han stiller seg i silhuett mot Rotsethornet.
Fotografen balanserer ytterst på kanten, må
sette seg på huk. Foran fjellet som skyggelegger
Volda står Greni med én ski i hver hånd, lua på
3) INNLEVELSE: Øystein stiftet Bigbang for 21 år siden, og har vært frontfigur siden. 4) SCENEVANT: Bigbang har tilsammen utgitt 12 album. 5) BIGBANG: Øystein sammen med
resten av bandet. Nikolai Eilertsen på bass og Olaf Olsen på trommer.
snei og med fjellene reflektert i falske RayBan briller. Han dirigerer like mye som han
poserer.
– Det er ikke noe skifjell, men la gå da...
Neimen, du! Du må legge deg på magen!
En kjærlighetshistorie?
Vant til å ta styringen er han nok. Mannen som
skriver alle sangene til bandet, og spiller de
inn sammen med resten av bandet i sitt andre
hjem, California.
Er den nåværende besetningen av Bigbang den
beste?
– Nei, det vil jeg ikke si. Det er jo selvfølgelig
mange som synes det, men jeg kan ikke si at
noe er bedre enn noe annet. Det blir litt som
å si at denne kjæresten er bedre enn den
kjæresten, men det er jo ikke sånn det funker.
Man er jo glad i noen av forskjellige grunner,
men det er absolutt en grunn til at denne
besetningen har vart lengst. Den viser seg jo å
fungere igjen og igjen.
Bigbang har hatt en rekke utskiftinger og så
mye som fire bassister og fem trommeslagere
har vært medlemmer av banden i kortere
eller lengre tid, blant disse Christer Engen
og Erik Tresselt. Greni er den som alltid har
utgjort grunnkjernen i bandet, som vokalist,
sologitarist og stagediver ut i jublende
publikumshav. Likevel er trommis Olaf Olsen
og Nikolai Eilertsen på bass, sammen med
Greni, de tre som har styrt Bigbang-skuta
lengst.
«Det handler om å hate
Oslo med verdighet.»
Øystein Greni
– Olaf skiller seg ut blant de fleste
trommeslagere, fordi han har en så utrolig
levende måte å spille på. Han er vel det lengste
du kommer fra en trommemaskin. Noen slår
trommer, mens andre spiller trommer og Olaf
spiller definitivt trommer. Jeg er utrolig glad i
han asså.
Greni kikker på oss bak de mørke glassene.
Smiler litt. Han har tannkrem på buksa.
– Når det kommer til Nikolai så er han
dritsterk. En klippe. Samtidig så har han
et enormt spenn, og når han trykker på
gasspedalen får du en blanding av et godstog
og en ferrari. Det er ingen andre i verden som
kan spille som han. Han er helt unik. Det er de
begge to.
Han kikker på buksa si.
– Jeg har tannkrem på buksa, fikk den igår.
Sorry ass.
Et siste bilde med en fotograf som begynner
å bli sliten i knærne. Øystein børster litt på
buksa, og kikker på klokka.
– Sånn. Nei, nå tror jeg vi må la de andre
journalistene få litt tid og. Her har du brillene
dine!
Han er vant til å ta styringen, Greni.
Også skal vi hilse og si at han ønsker seg de
grønne treskia.
JUNI 2013
| ANNONSE |
| KULTUR |
SKJØNNA DU
KE EG MEINA
Tekst: Torbjørn Selseng
Foto: Kjetil Høiby
smidige kroppa, slanke muskla og e drivande
elegante. Eg ha ein kompis, eg, so ser sånn ut.
Han studera dans.
Ta verdens største pattedyr, blaokvalen. Han
synge so lyst atte da e umule å høyra ke han
seie.
Ta veret: Du trudde kanskje atte veret va
kjønnsnøytralt? Da kunne godt ha blese litt
meir rundt spørsmaole om vinden. Te og med
reign e litt i graosonao. Keleis kjønn assosiera
du med ordet «våt» førr eksempel?
Ta blomstradn. Sant?
VI GJØR FOLK FLEST FRISKERE
Trening og fysisk aktivitet gir påfyll i studiehverdagen.
Bedre form vil som kjent gi bedre resultater.
Har du spørsmål eller ønsker en uforpliktende prøvetime?
Du finner oss på vis-á-vis Rokken på Spinneriet
Tlf. 92 47 31 40
Og ha du sett ein kar med eit plagg i
zebramønster nåken gang? Da e ikkje akkurat
nåke mannfolk ha trykka te sitt skritt før – sei –
70-talet i San Francisco. Elle pels?
Eg føle likestillingsdebatten e komme
sopass langt no atte da e pao høge tid
å ta eit oppgjer med naturen.
«Kvitre, kvitre», seie fuggelen so sitte pao greini
og plustra pao dame. Han ha lagt seg pao
ein skyhøge oktav so sjøl Sølvguttene hadde
misunna han. Litt bortaførr ligge ein katt med
18
UNDER DODØRA
store auge og mjuke pels og mele. Vinden
sveia i tretoppadn inne i denna frodige dalen,
dar snøen ha lagt seg so eit teppe øve ein
sildrande bekk. Kjære Moder Jord, kesst bli da
ao maskuliniteten din?
Ta dei farlegaste dyri i verden, dei so trona so
soleklart øverst i neringskjeda atte dei stort
sett ligge og søve. Løvao, førr eksempel: dei ha
Tekst: Ingeløw Elise Kopperud
Illustrasjon: Margrethe Lundsgaard Danielsen
Pels? Sjao opp. Eg gaor med pels. Men dan
geitakiddlingen ha hatt følgande livsløp: Han
e komme te verdn ette ei hyrdestund møddlo
ein sveitte, stormkaote bukk so lukta lika sterkt
so kjemi-rommet dan dagen de hadde om
svovel i naturfag og ei geit so e fostra opp
pao KRAFT(!)fôr. Kiddlingen ha ein gammadl
skjeiggete bestefar slakta utn atte eg ska gao
inn pao detaljadn dar. Og sjølve pelsen e da ei
dama so ha sydd. Mor mi. Da e innaførr.
1. - Minimum 9 mnd. avtaleperiode inntil 520,pr. mnd på avtalegiro.
Ingen etableringskostnad!
Og du skjønna heilt sikkert ikkje ke eg meina.
Klokka har passert midnatt,
og jentenes høye hæler
knekkes ned trappa på vei
inn på Rokkens toalett. Her
kommer brautete utsagn
og flaue erkjennelser frem
i alkoholens lys.
Jente 1: Jeg rota med en fyr i går,
men så husket han plutselig at
han hadde kjæreste.. Etter at han
hadde fått av seg buksa!
Jente 1: Herregud. Jeg skulle se
gjennom bildene på mobilen til
venninna mi her om dagen, og
så fant jeg nakenbilder av hun og
kjæresten. Kleeeint!
Jente 1: Du er sååå bra! Jeg
velger å gå så langt som å si at
jeg elsker deg!
Jente 2: Ååh, jeg ELSKER deg
også!
Jente 1: Ja, men det er ikke kødd
altså!
Som om ikke synet av andres
edlere deler skulle være nok,
møter man sitt alltid like
fantastiske halvbrisne utseende
i speilet.
Jente 1: Åhh, håret er kriiise. Kan
du flette?
Jente 2: Ja, skal jeg gjøre det?
Jente 1: Jaaaa, skulle ønske jeg
kunne det!
Jente 1: Den kjolen her er så sykt
kort.
Jente 2: Nei, den er sykt fin!
I rommet ved siden av tenker
gutta: «MÅ slutte å le av folk
ved urinaler. Ser ut som jeg
ler av egen penis.» Tilbake hos
jentene er gutta som alltid et
hett tema.
JUNI 2013
Velg mellom følgende tre treningstilbud!
Men restn ao naturn mao ta seg i nakken.
Ikke alle gutta er like lett å
forstå seg på, så det er bedre å
stole på hverandre.
Jente 1: Du mååå få deg et ligg
snart?
Jente 2: Jeg har ikke tid jeg,
Dokfilm tar all min tid!
Heldigvis er redningen nær...
Jente 1: Nei, vi skal ikke stikke på
Betel a?
Jente 2: Ja, eneste stedet i Volda
med pølsegaranti!
Hos bredt
et
ne
r
u
e
d
d
o
år
oss f e mest m godt
ed
vd
a
m
g
e
r.
l
utva petimen truktøre
grup serte ins store
fi
kvali kk ut den tilbud!
Sje
årt
v
i
n
de
bred
2. - “12 mnd. til 9 mnd. pris”. Kontantavtale til
kr. 4250,-. Ingen etableringskostnad!
STUDENTSAMSKIPNADSAVTALE:
3. - Minimum 12 mnd. avtaleperiode til 375,- pr.
mnd. på avtalegiro. Ingen etableringskostnad!
Samskipnadsavtalen dekker differansen på inntil
kr. 140,- pr. mnd. ifht. vanlig medlemskapspris.
Velkommen til et sprekt år!
Hilsen oss på Stamina HOT Volda
Røde lepper, korte skjørt og
glitter florerer. De menneskelige
vinfontenene er tømt for både
drikke og hemmeligheter. Nå
gjenstår det bare å titte frem fra
doens båser for å se hvem som
klarer å få med seg kveldens
beste fangst hjem.
JUNI 2013
19
| KULTUR |
lipstick ?
Traktor
eller
De skeive jentene i Volda er et tema som stadig dukker
opp i samtalen, og skal man tro innslaget i vekerevyen
er antallet lesber i Volda så høyt at det er like før det
åpnes en egen gaybar. Men er det virkelig sånn?
Finnes det så mange skeive jenter i Volda at de kan
kategoriseres? Vi tok oss en prat med to skeive jenter
for å finne mer ut om det å være skeiv i Volda!
Bi-NysGjerrig: – I Volda er alle skeive inntil det motsatte er bevist, sier Margaret med et smil.
Tekst:
Isabel Haugjord
Foto:
Gina Næss Korslund
Margaret Nagel Grimstad (22) og Stine Tangen
(21) studerer begge på Høgskulen i Volda, og
er nå begge ute av skapet som skeive. Mens
Margaret hadde mistanker om legningen sin
allerede på videregående, var det først da
Stine flyttet til Volda at hun kom ut av skapet.
– Vi skulle ha familieselskap i jula etter første
semester her, og rett før gjestene braste inn
døra fortalte jeg det til familien. Det ble litt
klein stemning rundt bordet etter det, sier
Stine.
– Men etter det har det stort sett gått greit,
ingen har noe problem med legningen min,
legger hun til.
For Margarets del ble det å fortelle familien at
hun var skeiv mer følelsesladet. Moren hadde
vanskelig for å forstå legningen, og reagerte
ikke noe særlig bra på nyheten Margaret
hadde å komme med.
– Det ble mye krangling og kleine øyeblikk
med mamma med en gang jeg kom ut av
skapet, forteller Margaret.
– Men heldigvis har hun akseptert dette mer
de siste årene, legger hun til.
Ellers var reaksjonene fra venner og miljøet
rundt bare positive, og de fleste hadde nok en
mistanke om deres seksuelle legning før de
selv la kortene på bordet.
– Man fikk mye den der «Ååja, jammen det
har vi jo egentlig visst lenge!», sier Margaret.
Godt tatt imot
Volda er et sted som tar imot skeive jenter og
gutter med åpne armer, og Stine og Margaret
har aldri følt seg ekskludert eller utstøtt i
Volda.
– Volda må være ett av de stedene det er
minst stress å være skeiv på, forteller Stine.
– Selv om det er et lite sted er det veldig
akseptert fordi det nesten bare er studenter
her. På et annet lite sted er det gjerne mindre
akseptert, for eksempel der jeg kommer fra,
forteller Margaret.
Om det er flere skeive her enn i andre
studentmiljø er de usikre på, men de tror
absolutt Volda skiller seg ut når det kommer
til aksept og åpenhet.
– Når det er så bra studentmiljø som det er
her er det lettere å være åpen om legningen
sin, forteller Stine.
– Det er ikke sånn at skeive henger noe
særlig sammen i egne gjenger her, noe som er
vanlig i større byer. Her henger alle med alle,
uavhengig av legning, legger Margaret til.
Flere og flere skeive
Om antallet skeive jenter i Volda har
en viss sammenheng med det såkalte
«voldasyndromet» er uvisst, men Margaret og
Stine har sine mistanker.
– Jeg tror «voldasyndromet» og antallet
skeive i Volda har en liten sammenheng, sier
Stine.
– Når det er så lite gutter som det er i Volda
er det kanskje lettere å prøve seg på neste
alternativ? legger hun til.
I følge Margaret og Stine kommer det ut
nye skeive jenter hele tiden, og dette merkes
spesielt godt om de tar seg en tur på Rokken.
– Jeg merker det veldig godt om jeg går i litt
guttete klær på Rokken. Da er det mange man
kanskje ikke trodde var skeiv som kan finne på
å rote litt med meg, forteller Margaret.
– Alle i Volda er skeiv til det motsatte er
bevist, legger hun til med et lurt smil.
I tillegg til de binysgjerrige ute på byen er
det også noen de bare merker det på, helt
uten videre. Her er Fadderveka den viktigste
eventen for å kartlegge det skeive miljøet.
– Det er jo noe som kalles «radar» da,
forteller Stine.
– Ja, man merker veldig raskt om noen er
skeive, legger Margaret til.
– Det er veldig mange man bare skjønner at
er skeiv helt fra Fadderveka, sier Stine.
Stemples ikke
Å fortrenge eller holde legningen sin skjult
er vanlig for mange som ikke er klare for å
ta steget ut av skapet, eller som fortsatt er
usikker på hva de vil. Margaret og Stine har
noen tips.
– Det aller viktigste er bare å være seg selv
uten å være redd for å bli stempla som skeiv,
sier Margaret.
– Jeg føler man kan «dra det litt mer ut» i
Volda uten å trenge å bekymre seg for å bli
stempla som noe. Det er mer akseptert å
eksperimentere her, og det er jo også helt
nødvendig for å finne ut av hva man vil,
forteller Stine.
Men de er også helt klare på at man burde
fortelle noen om det man føler før man hiver
seg ut i heftig klining med hun pene jenta i
klassen.
– Da slipper du den der sjokk-reaksjonen
enkelte har. Det er ikke den reaksjonen man
trenger når man er usikker, forteller Stine.
Uansett om man er skeiv, rett som en strek,
litt på tvers eller helt likegyldig er Margaret
klar i talen om hva som skal til for å slå seg til
ro med legningen sin.
– Man får det mye bedre med seg selv om
man kommer ut av skapet. Man finner seg
selv mer, og kommer til å trives så mye bedre,
forteller hun.
JUNI 2013
21
| KULTUR |
| KULTUR |
Atle Remmereit
– Prøve ut alt som er her av
studentorganisasjoner.
Even Pettersen
– Ha penger oppspart før
du begynner på skolen.
Dag Olav Mandt
– Ta initiativ til å bli kjent
med nye folk.
Martine Ott Haavi
– YOLO. Ikke sovne på nach
i Fadderveka.
Det er midttime på Ørsta
Videregående i 1997. Egil
Olsen ser ut vinduet - på
rånerne i sentrum. Han
tenker at han må bort. At han
ikke får til det han vil her. Han
tar sjansen. På egen hånd
skaffer han seg vertsfamilie i
USA, og drar fra bygda.
Kristen Tokvam
– «Les mye». Alt ordner seg.
En skjeggete
Grethe Følstad
– Være med på
Fadderveka! Bli kjent
med nye folk.
22
Thea Rabe
– Ikke bo på Heltne, kom
deg ut av Heltne! Ikke
kjøp bøkene, lån heller på
biblioteket.
Mari Reisjå
– Ha et optimistisk sinn,
det finnes ikke dårlig vær
bare dårlige klær. Fredager
på Narvesen er det gratis
softis.
Guro Hansebakken
– Engasjer deg i
studentmiljøet og husk å
lese pensum så man ikke
kommer i en dårlig rytme
før eksamen.
PÅ REISEFOT: Egil Olsen vokste som artist blant annet ved å dra på utveksling til USA.
Hva er ditt beste tips til nye Volda-studenter?
Rebecca Brenne
– Delta i fellesskapet, vær
med på ting som skjer.
Helle Gautestad
– Være frivillig, jobbe på
Rokken og bli med i VSI.
Ida Vassvik
– Bli med på
arrangementer. Ha det gøy.
Maren Bøhn Nyløkken
– Vær sosial, engasjer deg
i studentmiljøet. Kjøp deg
paraply og benytt deg av
den idylliske naturen.
Stine Nystøyl
– Være aktiv i
studentmiljøet. Bli med på
ting som Rokken, VSI, STiV.
Knut Magne Moe
– Ikke vær redd for
eksamen.
Sunniva Jacobsen
– Sosialisere seg mye.
Johannes Vartdal
– Delta i sosiale settinger,
vær frivillig på Rokken.
Frode Sandnes
– Begynne å lese pensum
FØR eksamen.
Vegard Eide
– Være med på alt i
Fadderveka.
JUNI 2013
mann
Magnus Aarre
– Unngå Rokken, hold deg
på fotballbanen.
Tekst og foto:
Synne Lykkebø Hafsaas
– Det er så deilig å være tilbake. Jeg har ikke
vært her siden i fjor høst.
Egil Olsen befinner seg på favorittkafeen,
Fugl Fønix, i Ørsta sentrum. Luen er dratt
godt ned i ansiktet. Det er vanskelig å kjenne
han igjen bak det store, svarte skjegget og
solbrillene, men de lokale ser ham likevel.
Hilser. Smiler. Han er hjemme for første
gang på lenge. I løpet av de siste årene har
han vært på turné i Kina, bosatt seg i Oslo og
produsert egne plater.
– Musikk-Norge er så lite, så jeg tror det er
lurt å være i nærmiljøet i Oslo. Da jeg bodde
i Ørsta viste jeg meg de første to ukene etter
at jeg ga ut en plate, etter det glemte folk at
jeg eksisterte.
Han har laget musikkvideoer og tegnet
platecovere for flere norske artister. I
hovedstaden har han samarbeidet med
artister som Thom Hell, Jenny Hval, Stig Ulv
og Marit Larsen.
– Jeg har åpnet meg mer for å samarbeide
med andre. Jeg ser nå at man kan ta en låt et
helt annet sted sammen, enn det jeg klarer
alene.
Naivt fra sjelen
Egil tar hunden sin, Hellboy, på fanget.
Oppkalt etter tegneserien Egil elsker. Han
stryker ham over hodet. I april ble den
japanske filmen han synger i sluppet. Han
forteller at han som fjortenåring snek seg inn
i hjemmestudioet i kjelleren, slettet vokalen
på Elvis-låter og sang inn sin egen.
– Min bror ønsket å lære meg å spille et
instrument, men jeg hadde en anti-skoleperiode på den tiden. Ville lære alt selv. Den
naiviteten har jeg fremdeles. Jeg har unngått
å forstå hva jeg gjør på.
– Jeg synes det er flaut med musikkprat. Det
er ukult når et rockeband konstruerer låter
teknisk. Musikk skal komme rett fra sjelen og
ut, forteller Egil engasjert.
Verden ble vendepunktet
I tenårene var han opptatt av spesialeffekter
som sminke og masker. Via et nettforum for
folk med lignende interesser, skaffet han seg
en vertsfamilie i Michigan.
– Jeg begynte å skrive musikk da jeg var på
utveksling. Jeg fikk en forståelse for at man
kan uttrykke seg gjennom poesi, forteller han
med sin karakteristiske myke, lune stemme.
Det var først da han kom hjem at han
begynte å spille inn låtene.
– Jeg brukte en telefon som vokalmikrofon,
fant frem ledninger og prøvde å lage støy. Det
hele var veldig eksperimentelt og rart.
Etter at han kom hjem fikk han vise seg for
et større publikum på en bar i Ørsta.
– Det var en som kom bort til meg og sa jeg
kunne bli den neste Robbie Williams. Det
tok jeg selvsagt til meg. Samlet sammen folk
jeg egentlig ikke kjente og dannet bandet
«Uncle’s institution».
– Vi begynte på topp, fikk spillejobber på
store arrangement som BY:larm og på VGlista Topp 20-konserten. Vi var mye mer
synlig enn det jeg er i dag, sier Egil.
Han forteller at Lydverket laget en
«rockcity»-sere hvor de besøkte alle de store
byene i Norge – og Ørsta på grunn av dem.
– Etter hvert gikk det dårlig for oss. Jeg
husker at vi fikk noen dårlige anmeldeser på
siste plate. Det var vanskelig for meg og jeg
mistet lysten.
Humoristisk melankoli
Egil tar en slurk appelsinjuice. Drar hunden
sin ned fra fanget. Han dro tilbake til USA i
2006. Kjørte rundt i California i fem uker for å
redde seg selv som artist. Han fikk spillejobb
i Hollywood, på et utested han hadde lest om,
og lenge hadde drømt om.
– Jeg elsker kombinasjonen av melankoli og
humor. Artister som spiller der blander dette,
og flere av dem har inspirert meg i høy grad.
Da jeg kom hjem igjen begynte jeg å tenke at
jeg faktisk kunne gjøre det. At jeg kunne ta
meg seriøst mens jeg drev med musikken.
I 2006 ble han soloartist. I dag er han kjent
for humoristiske historier mellom låtene
sine under konsertene.
– Jeg tror ikke det er det jeg sier mellom
hver låt som er morsomt. Jeg tror det er
kombinasjonen av det du forventer når du
ser meg og det du får. Jeg tror det er det
som slår bra an hos publikum, sier Egil smilende.
JUNI 2013
23
| INTERNATIONAL |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
24
25
CLOSE TO VOLDA: The Geiranger Fjord is listed as a UNESCO World Heritage Site and is located about 70 kilometers south from Volda.
ENJOY FREE TIME IN NORWAY
The end of semester is coming fast, which means that the international students are
starting to have more free time. Though the end of the semester may suggest that
it’s time to go home, I have three good reasons to stay in Norway for a while.
Text:
Ivana Polackova
Photo:
Jose E. Garcia (Pp)
1) Travel!
Norway is an amazing country with loads of
interesting places and things to be seen, with
many ways to travel across it. If you want
to stay near Volda, then you can rent a car
from school and go almost anywhere with
your friends. In my opinion, the best choice
for such trip is the Geiranger Fjord which is
listed as a UNESCO World Heritage Site. The
city of Hellesylt (ferry cruises to Geiranger
start there) is around 70 kilometers away
from here.
However, if you don’t have a driving license
JUNI 2013
then travelling by bus works just as well.
Probably the most interesting city that’s near
to Volda, is Ålesund, whose beautiful scenery
overlooks the city. There are lots of museums
in the town, as well as a huge aquarium. It’s
possible to have a one-day trip there and visit
some shops, restaurants and loads more.
If you wish to see some interesting
architecture and natural attractions, then
you should visit the bigger cities further
south of here, such as Oslo, Bergen or
Stavanger. You can travel to these cities, as
well as many others, by train. Norwegian
Railways (www.nsb.no) have discounts for
students every month, with thousands of
really cheap tickets called «Minipris tickets».
For such discounts, you will need to plan
your trip well in advance and book it as soon
as possible.
If you are more interested in nature and
the great experiences that come with it,
you should head further north. The easiest
way to get there is by plane. You can go to
Kristiansund for a sea eagle safari, whale
watching, and many other opportunities. You
can also visit the amazing Lofoten islands, in
particular their two largest cities. The first
is called Narvik, where you can find lots of
fun things to do. Here you can experience
the midnight sun from the end of May. It is
also possible to go on a sea eagle safari or
visit the Polar zoo. The other city is called
Stø, and is famous for offering arctic whale
safaris. Though it is quite an expensive trip,
it is simply outstanding to see whales with
your own eyes!
TRAVEL: By car, bus, train or plane you can travel all over Norway. These pictures are from Ålesund, Geiranger and Bergen.
«Enjoy the upcoming spring with
some trips around»
2) Get experiences!
If you want to do something different
with your spare time, you can do some
volunteering to gain new experiences. This
is not necessarily just volunteering in Volda.
Working with Norwegians could help you
with learning the Norwegian language,
which can be an enriching experience! There
are several offers on the internet, such as on
the website www.workaway.info, where you
can find amazing opportunities. There are
free places for work on farms, helping with
huskies, working on lighthouses and lots
more!
There you can gain some experience on
what the working world is like. There are
even opportunities for paid work experience,
but it’s important to find them early, and
arrange your spare time accordingly.
3) Improve yourself!
That being said, not everybody has enough
money for travel, or the time for volunteering.
This doesn’t mean you can’t stay here with
your new international friends and have
some fun – have parties, go to Rokken which
is still open in June, enjoy upcoming spring
with some trips around. If you have a big
group of friends with free time, you can rent
a cabin from SfS. As a member of Natura, you
can borrow some equipment from them and
have short nature trip somewhere around
Møre og Romsdal.
Staying here can have other great benefits
for non-native speakers of English – it
is a great chance to train and improve
your command of the language. Different
situations allow for great development in the
language.
There have also been a lot of students who
have started to learn different languages
from their friends and neighbours here. This
way, you progress much faster than in school,
because it is fun, you are practicing all the
time and it does not feel like you are working
at all!
These are just a few things to do in this
beautiful country, and there are many more
things that you can do. Whether you travel,
get a job for the summer or just have fun with
your friends, Norway is the perfect place
to do it. Don’t miss this once in a lifetime
opportunity. Enjoy it!
JUNI 2013
| ANNONSE |
| INTERNATIONAL |
THE GOOD DEAL MEAL
26
French cuisine has long been considered the trend-setter for the whole
culinary world. Today, we are cooking Ratatouille!
Text & photo:
Darya Yanitskaya
If one thinks about a French kitchen, one
would imagine a fine, five-star restaurant
with experienced chefs giving orders in a loud
voice, fine sauces boiling in pans, and the busy
waiters rushing around with delicious dishes
on white porcelain plates. You would also
think that such an atmosphere that cannot be
encountered in the home setting. However,
while you will definitely not see a random,
angry waiter running around your house
(hopefully!), you can definitely indulge in the
delicious French dishes without stepping out
your door. Today, we are cooking Ratatouille.
What to do
First of all, reheat oven to 270 degrees. Cut the
ends off the eggplant and the zucchini. On an
JUNI 2013
adjustable-blade slicer or with a very sharp
knife, cut the eggplant, zucchini, and tomatoes
into thin slices, approximately 2 mm thick.
Arrange the slices in rows on the inside of
the baking dish so that they overlap and only
a smidgen of each piece is visible. Alternate
tomatoes, zucchini and eggplant slices. Pour
the cup of broth in the baking dish so that it
covers the vegetables, and sprinkle the oil
over them.
Salt and pepper, and the Provence spices go
over the vegetables, according to your taste
and mood. Bake for approximately 45 to 55
minutes, until vegetables have become soft
and the juices have released.
Serve with a dab sour cream on top, alone,
or with bread and grains. I never understood
why the Remy mouse from the animation
Ratatouille hears an orchestra playing as he
tries French cuisine, but I think I understand
now. Bon Appétit!
KUNNSKAP FOR FRAMTIDA
AdministrAsjon,
plAnlegging og leiing
Planlegging og administrasjon
You will need
- 2 garlic cloves, very thinly sliced
- 1 cup of broth
- 2 tablespoons olive oil
- 1 eggplant
- 1 zucchini
- 4 tomatoes
- Provence spices
- Salt and pepper
- Positive mood!
27
estetiske fAg
Animasjon
Drama/teater
Kunst og handverk
Musikk
Helse- og sosiAlfAg
Sosionomutdanning
Barnevernspedagogutdanning
Historie, kultur,
sAmfunn og religion
Historie
Religion og språk
idrett og friluftsliv
Idrett
Friluftsliv
lærArutdAnningAr
Barnehagelærarutdanning
Grunnskulelærarutdanning 1-7
Grunnskulelærarutdanning 5-10
Faglærar i Formgiving, kunst og handverk
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Undervisning og læring (master)
mediefAg
Animasjon
Journalistikk
Media, IKT og design
PR, kommunikasjon og media
språk og litterAtur
Språk og litteratur
Les meir på
wwww.hivolda.no
JUNI 2013
| SPORT |
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Tek
s
Illu t: Line
stra
sjon Fosser
: Lin Vog
t
nM
arit
a
Som
mer
eve
Pensumsumbøkene er snart gjennomlest og ferien står for tur. Du har vel ikke tenkt til å roe
ned av den grunn? I sommer kan du nemlig bryne deg på en haug av aktiviteter. Peikestokken
har plukket ut noen av høydepunktene her på Sunnmøre.
Eng
an H
allå
ens
s
Sykkelritt
spre
nty
kest
r
e
Sykkelbølgen triller rundt i Norges land og det er ingen grunn til at ikke du også kan tråkke deg gjennom
både utfordrende og morsomme løyper denne sommeren. Husk sykkel, hjelm og vannflaske.
Alle rittene som er tatt med i oversikten er enten tur- eller trimritt. Med andre ord er det fritt frem for alle som
ønsker å delta, så lenge man melder seg på innen fristen og betaler de nødvendige avgiftene.
Løp
Ingen treningsform er mer allsidig enn løping. Du får trent hele kroppen og testet lungekapasiteten. I tillegg
får du svettet ut all overflødig væske i kroppen.
Løpene i denne oversikten foregår på både asfalt, grusveier og i mer kupert terreng. Du trenger derfor en hel
haug med forskjellige sko. Løp og kjøp med en gang.
Multisport
Denne kategorien er for de som er veldig spreke, de som liker å straffe seg selv eller eventuelt de som likte å
leke apekatt i gymtimen på barneskolen. Her er det lov å bruke både sykkel og sko som hjelpemiddel.
LØP:
20. mai:
Kleivane Rundt (Skodje), 10 km,
varierende terreng.
28
25. mai:
Fjelløpet Varden opp (Sula), 7,75
km, varierende terreng.
Motbakkeløp til Sulafjellets
høyeste punkt på 776 m.o.h.
1. juni:
Blåfelden rett opp (Vanylven), 4,3
km, terreng
12. juni:
Sommerkarusell nr. 1 (Ålesund),
5 – 10 km, asfalt.
Sommerkarusellen går andre
onsdag i juni, juli og august
15. juni:
Nibbeløpet (Stranda), 4,2 km –
20.668 meter, asfalt.
Del av Nibbedobbelen (se
multisportkategorien)
6. juli:
Hellesyltløpet (Stranda), 1,56 - 6,6
km, asfalt.
10. juli:
Sommerkarusell nr. 2 (Ålesund),
5 – 10 km, asfalt.
JUNI 2013
APRIL
2012
21. juli:
Mefjellet opp (Norddal), 7 km,
kupert terreng.
Deltakerene må bære sekk som
veier 2,5 kg.
4.august:
Ørstarittet, 105 km, landevei.
Start og målgang ved Ørsta
Stadion.
3. august:
Saudehornet rett opp 1303
(Ørsta), 5773 meter, terreng.
18. august:
Ekornesrittet (Sykkylven), 40 km,
terreng.
Vekslende terreng med både grus
og mer krevende partier.
27. juli:
Jordbærdilten (Norddal), 3,2 km,
asfalt.
7. august:
Sommerkarusell nr. 3 (Ålesund),
5 – 10 km, asfalt.
24. august:
Nordvest Maraton (Hareid),
21.097 – 42.195 meter, asfalt.
SYKKELRITT:
12. mai:
Ålesundsrittet, ca 80 km, landevei.
To runder rundt Emblemsfjellet.
26. mai:
Sykkylven Energi-rittet, totalt 87
km, landevei.
Todelt ritt der første del består
av 17 km tempo, mens andre del
er et fellesstartritt over 70 km.
Arrangeres hver for seg.
29
Folkestaddalen rundt, 27 km,
landevei.
Flat og lite trafikkert løype i
Folkestaddalen.
MULTISPORT:
15. juni:
Nibbedobbelen (Stranda), 20.668
meter, asfalt.
I Nibbedobbelen skal du først
sykle opp og ned til Dalsnibba
før du løper til topps etterpå.
Løpedelen er integrert i
fellesstarten i Nibbeløpet.
JUNI 2013
| SPORT |
| SPORT |
40 år
på stadion
Nokre har stått på same
plass sidan 1988. Andre
trossar eit nyoperert
kne for å få med seg
serieopninga. Møt Voldas
mest trufaste fans.
1
2
3
30
31
1) FASTE PLASSAR: Heilt sidan slutten av 80-talet har Helge Håvik(f.v.), Yngve Håskjold, Per Aarsetøy og Ivar Aaslid stått på den same plassen på Volda stadion.
Tekst:
Gjermund Midtbø
Foto:
Christine Skarstein
Parkeringsplassen er stappfull. Volda stadion
yrer av liv frå små og store. Tribunesetene får
endeleg varme frå fotballsupportarar igjen,
etter ein lang og kald vinter utan selskap.
Seriestarten i tredjedivisjon er her. For nokon
av klubbens mest trufaste fans, er han her for
førtiande gong.
Pangstart
Heimelaget
vil
verkeleg
overbevise
tilskodarane frå fyrste stund. Allereie før
store delar av publikummet har fått sett seg til
rette, er dei oppe i ein komfortabel 2-0 leiing.
Ein av dei mest trufaste tribunegjengane har
JUNI 2013
derimot ingen planer om å setje seg i løpet av
dei nitti minutta. Ståande ved rekkverket over
inngangen til garderoben, er nemleg deira
faste plass. Sjølv etter at tribuna fekk seter, har
dei heldt fram med å stå akkurat her.
– Me treng no ikkje å sitje. Her synest me det
er bra å stå, fortel Ivar Aaslid.
Engasjementet til dei fire karane er det ikkje
noko å seie på. I dag er dei fornøgde. Spelet
mot Elnesvågen er noko heilt anna enn det
laget viste i store delar av fjorårssesongen. Då
blei det ein dramatisk botnstrid, som Volda så
vidt berga seg frå. No kan både atmosfæren
og spelet omtalast i positive ordlag. Likevel er
ikkje dei rundt 200 publikummarane av det
mest høglydte slaget.
Lite roping
– Voldingar er trauste. Den vaksne volding
ropar ikkje så mykje, seier kampvert og dagleg
Foto: Halvor Njerve
leiar i klubben, Åse Leikanger med eit smil.
Praten surrar, ungar prøvar seg på forsiktige
heiarop, medan den ståande eldre garde tidvis
kjem med formanande tilrop til spelarane.
– Framover gutta!
– Hei, dommar!
Elles vitnar ikkje stemninga om eit alt
for entusiastisk heimepublikum. Det er
kameratane einige i. – Stemninga brukar å vere laber. Det er som
regel alt for få på tribuna. I dag er det betre,
men me skulle ha vore endå fleire. Me prøver
no så godt me kan å heie dei fram, seier Per
Aarsetøy.
Årets supporter
På utsida av tribuna litt lenger borte, sit to
andre veteransupportarar. Ein av dei blei
til og med kåra til årets supporter i 2012.
Ikkje berre er Kjell Warhuus fast innslag på
2) Veteranar: Kjell Warhuus og Edvin Krøvel jublar for mål til laget dei har fylgd i over 40 år. 3) BEGEISTRA: Volda imponerte dei om lag 200 tilskodarane med ein overlegen 4-1
seier i serieopninga mot Elnesvågen.
heimekampane til herrelaget Når dommaren
bles i fløyta på Volda stadion, er som regel Kjell
der, anten det er juniorgutane eller damelaget
som spelar. Men serieopninga skulle eigentleg
gå utan 77-åringen på sidelinja. Eit nyoperert
kne såg ut til å hindre han frå å vere til stades.
– Eg klarte ikkje å halde meg heime når
dagen kom. Litt smerte spelar ingen rolle, så
lenge eg får med meg kampen, ler han godt frå
campingstolen.
I over 40 år har han og sidemann Edvin
Krøvel fylgd klubben som stort sett har heldt
seg på nivå tre i norsk fotball, i medgang og
motgang
Korleis er det å vere på kamp i dag i forhold
til 1973?
– Omtrent det same, men me var fleire på
kamp. Eg hugsar spesielt lokaloppgjera mot
Ørsta. Då var det 3500 tilskodarar her på det
meste, fortel dei.
Trykket på stadion er heller ikkje dei to
spesielt fornøgde med.
– Det er nesten like lite lyd som på
legesenteret i Volda, seier Waarhus med glimt
i auget.
– Øyy, nå må du tørke brillene dine dommar!,
utbryt han plutseleg. – Saklegheita rådar her, skjønar du, legg
Krøvel til.
Legesenteret har kanskje eit anna lydnivå
her på Sunnmøre.
Sikre poeng
På kunstgrasmatta held gutane fram med å
begeistre publikum.
– JAAAAAA, ropar Edvin og Kjell i kor saman
med resten av stadion. Ikkje berre ein gong,
men to, med fem minuttars mellomrom.
4-0. No er de vel sikre på siger? – Ja, no kan det ikkje bli noko anna, smiler
Kjell. – Nei, då bråka me, ler Edvin
Seriepremiera kunne ikkje gått betre for
heimelaget. Følgjeleg er det berre positiv
stemning å spore på arenaen ved Rotevatnet.
Optimismen rådar, og supportarane har
tydeleg fått trua på ein oppløftande sesong.
– Skikkeleg bra. Det er lenge sidan dei har
spelt så bra, seier Ivar Aaslid i det dommaren
bles av kampen.
Elnesvågen fekk inn eit trøstemål på tampen,
og fastsette sluttresultatet til 4-1. Det la på
ingen måte dempar på feststemninga.
JUNI 2013
| ANNONSE |
| SPORT |
MASTER I DOKUMENTAR
OG JOURNALISTIKK
På Master i dokumentar og journalistikk kan du jobbe
praktisk gjennom heile masterstudiet.
Masteren opnar for produksjon av reportasjar og dokumentarar innan
både radio, avis, nett, tv og film. Den byggjer på lange tradisjonar
innan undervisning i journalistikk og media ved Høgskulen i Volda.
Masteroppgåva kan vere ei rein skriftleg oppgåve eller ein kombinasjon
mellom ein dokumentarproduksjon og ei kortare skriftleg oppgåve.
Skulen har god tilgang til profesjonelt produksjonsutstyr.
Undervisninga skjer i vekessamlingar gjennom semesteret
og masteren kvalifiserer for Ph. d.-utdanning.
Kontakt: Pål Aam Tlf.: 917 32 301| [email protected]
Sørvistorget | Tlf.: 70 07 50 18 | [email protected]
Tur til
Liadalsnipa
32
Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det
som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg
selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur.
«Å herregud. Å herregud. Å. Hæ. Re. Gud.»
Sommeren 2011. Jeg har akkurat flyttet
til Volda, og er på min aller første tur på
Sunnmøre. Svetten siler. Det er ingen vei
tilbake nå. Bare et par hundre høydemeter
igjen til toppen. Jeg kikker ned. En halvmeter
til venstre stuper fjellsiden så bratt ned at
det må være umulig å overleve et fall. Vender
blikket til høyre. Tryner jeg den veien ender
jeg sikkert i fjorden 700 meter nedenfor
meg. Kroppen skjelver. Adrenalinet pumper
i vill fart. Den dagen ble jeg ble hekta på
Sunnmørsfjell.
Liadalsnipa er et kjent turmål. Kjører du
fra Volda følger du veien forbi Ørsta mot
Liadal. Cirka åtte kilometer etter Ørsta
følger du skilting til høyre mot Hasle. Følg
grusvegen cirka én kilometer, og parker
oppe ved småbruket. Husk å spørre om
lov! Det finnes også mange busser som går
gjennom Liadalen. Hvis du smiler pent til
bussjåføren får du sikkert lov til å hoppe
av ved avkjørselen til Hasle og så kan du gå
derfra. Ved småbruket følger du traktorvegen
JUNI 2013
til du møter på en grind. Etter grinda holder
du venstre inn på en sti som går i sikksakk
oppover i granskogen. Etter en stund
kommer du til Nakkevatnet som ligger 496
meter over havet. Det er her det begynner å
bli bratt.
Stien videre er krevende, men godt merket.
Høydemetrene svelges fort unna. Etter en
liten stund når du det siste platået før selve
nipa.
Tilbake til 2011. Ser opp mot nipa. Dette
er galskap, mumler jeg. Turleder Sindre
Dimmen ler. Med hjertet i halsen begynner
vi på den siste stigningen. Veien opp fra det
siste platået er såpass bratt at man er nødt til
å bruke begge hendene. Sola varmer i ryggen.
Hvert eneste skritt må tenkes nøye gjennom.
Svette håndflater gjør grepet om steinen enda
dårligere. Dette er galskap. Uten en kyndig
guide hadde jeg snudd ved Nakkevatnet. Som
Oslo-jente er jeg ikke særlig vant til bratte
tinder. De andre i gruppa ler av meg, for dem
er dette barnemat.
33
Endelig når vi toppen. Spenningen slipper
sakte tak i brystet. Kroppen skjelver fortsatt.
Denne gangen er det ikke i redsel, men i en
enorm lykkerus. Rundt oss ser man bare
dype fjorder og bratte fjell. Grønt. Blått.
Rent. Mestringsfølelsen overgår alt jeg har
kjent før. Et gledeshyl fyller magen mens
Sunnmørsfjella tar grep om hjertet mitt.
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Liadalsnipa
- 924 meter over havet.
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
- Burde ikke prøves om du ikke er fjellvant,
og helst med noen som kan veien.
- Går du ned igjen samme vei som du kom
bruker du 3-6 timer.
- Man kan gå videre over Østeggen til
Blåfjellet og få en rundtur over Langeheida
og tilbake, men over Østeggen bør man ha
tau og klatreerfaring.
Banken er alltid nær - same kvar du er!
Bank. Forsikring. Og deg.
JUNI 2013
| SMÅGODT |
| SMÅGODT |
GLASURPIKENE
Tegnet av Jon Petter Vorren
TEKST: Cecilie Sandvik og Amalie Nærø
BILDE: Henriette G. Rygg og Una B. Sverdrup
Amy og Ceci stiller seg til
disposisjon for DEG! Er det noe
du lurer på om sex? Vel, ikke
vær sjenert. Send en mail med
dine spørsmål til
[email protected]
Hei!
Jeg drømte at jeg hooket opp med en katt
i natt. Hva betyr det? Vil dette
si at jeg innerst inne har en fantasi om å
hooke opp med en katt?
Gutt 19
Hei! Jeg har virkelig gått i tenkeboksen i
det siste, og jeg sitter helt fast. Jeg
SKJØNNER IKKE hva det betyr å miste
jomfrudommen sin. Forklar er dere greie,
Eg får alltid krampe i foten når eg har
samkvem. Dette gjeld samtlige
kvinner eg har vore med. Dei trur eg har
sluppe laus spermen, og det syns eg er
flaut. Ærleigheit varer lengst, eller? For no
varer ikkje eg særleg lenge.
Lars-Helge
så jeg kommer meg ut herfra en gang.
Gutt 24
Tegnet av Jon Petter Vorren
34
VOLDA STUDENTRADIO
GÅ INN PÅ WWW.VOLDASTUDENTRADIO.NO FOR Å LYTTE OG LESE OM PROGRAMMA.
Amy: Kom her baby, so skal ej vise dej.
INSTAVOLDA
Amy: Det kjeme an på om katten malte i
drømmen din, eller ikkje.
Ceci: Hei, Lars-Helge.
Dette er ikke så unormalt, kjære deg. Et tips
til deg kan være å varme godt opp før du og
din partner starter samleie. Varm opp ledd og
muskler før økten, og vær flink til å tøye ut når
dere er ferdige. Noen tips kan være en
joggetur som oppvarming, og yoga som
uttøyning. Lykke til!
Jeg presenterte kjæresten min for mamma
da hun var i Volda på besøk for noen
uker siden. Det jeg lærte av det var at de
to er som to dråper vann. Både oppførsel
og utseende. Jeg kan rett og slett ikke gå
til sengs med kjæresten min nå, hva skal
jeg gjøre? Hjelp?!
Ole
Ceci: Hei, Ole! Det var utrolig dumt å høre. Vel,
for ikke å havne midt oppi et Ødipuskompleks,
så foreslår jeg du forteller kjæresten din at du
ikke lenger er tiltrukket av henne, og at du
helst ser at dere forblir gode venner.
35
TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA
I Volda Studentradio lager vi radio DU har lyst til å høre. Bli med på
moroa! Ta med deg radiostemmen din på ett av møtene våre, eller
send et e-brev til: [email protected]
JUNI 2013
JUNI 2013
Vil du vere med i Noregs
flottaste studentavis?
Peikestokken treng deg!
I ei avis med 36 sider trengst det medarbeidarar frå heile høgskulen og alle linjer.
No treng me deg som skriv, teiknar, designar eller fotograferer, eller som har lyst
til å lære. Me treng eldsjeler som vil fylle dei blanke sidene med journalistiske
tekstar, akkompagnert med flotte bilete i ein nydeleg layout. Avisa blir utgitt tre
gonger i semesteret.
Den 26. august held me eit allmøte for alle nye og gamle studentar. Møt opp og
bli ein del av Noregs flottaste studentavis. På peikestokken.no kan du i august
lese kva styret frå i vår synest har vore det artigaste med sine verv.
Er du interessert i eit av styreverva? Send ein e-post til [email protected]
no eller kom på møtet 26. august. Dei ulike styreverva er:
Ansvarleg redaktør: Sjefen over alle
sjefar. Held styremøter og passar på at alle
gjer jobben sin, i tillegg til at ein skriv leiar
til kvar utgåve. Les korrektur saman med
korrekturansvarleg.
Fotoredaktør: Har sin eigen redaksjon med
fotografar. Held møter etter at dei andre
redaksjonane har bestemt kva dei skal skrive
om til dei ulike utgåvene, og delegerer
oppdrag til dei ulike fotografane.
Dagleg leiar: Den høgre handa til redaktøren.
Hjelper til med økonomi, arrangerer festar og
deltar på styremøter. Eigentleg ei lita potet.
Layoutansvarleg: Har det fulle ansvar med
layout-arbeidet, og har si eiga gruppe med
designarar. Denne stillinga krev litt erfaring
med InDesign og Photoshop.
Økonomiansvarleg: Skaffar annonsørar,
held styr på pengane og held kontakten med
trykkeriet.
Nyheitsredaktør: Har sin eigen redaksjon med
nyheitsjournalistar, held redaksjonsmøter og
gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane
dei skriv.
Kulturredaktør: Har sin eigen redaksjon med
kulturjournalistar, held redaksjonsmøter og
gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane
dei skriv.
Sportsredaktør: Har sin eigen redaksjon med
sportsjournalistar, held redaksjonsmøter og
gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane
dei skriv.
Korrekturansvarleg: Les korrektur på dei ulike
tekstane før dei går i trykk. Kan velje om ein vil
samle fleire korrekturlesarar eller om ein vil lese
åleine. Ansvarleg redaktør les også korrektur.
Nettredaktør: Legg ut saker på peikestokken.
no og har ansvaret for dei sosiale media. Har
si eiga nettredaksjon med journalistar som
oppdaterer nettavisa fortløpande.
Web-ansvarleg: Denne stillinga blir ny
frå hausten av og har det tekniske og
grafiske ansvaret for nettavisa. Er ein del av
nettredaksjonen.
Volda University College’s student paper Peikestokken is in need of new journalists,
illustrators, designers and photographers. The paper is published three times per
semester and our goal is to include everyone you wants to write, draw, design or take
some photos. We are going to arrange an international meeting the 26th of August
and we need you, so join Norway’s prettiest student paper.
International editor: Peikestokken is in need of an editor for the international section.
He or she has to arrange meetings with the international journalists and read through
the texts before they are published.