(PDF, 1.06MB)

TREKKHUNDEN
Organ for Oslomarka Trekkhundklubb
Nr 3/2014, årgang 56 - utgitt første gang i 1958
TREKKHUNDEN
Organ for Oslomarka Trekkhundklubb
Oslomarka Trekkhundklubb
Postboks 28, Oppsal
0619 OSLO
Ansvarlig redaktør
Morten Rønseth
[email protected]
Satt med Minion Pro
Design og layout: Morten Rønseth
Trykk: PEAK Print
Omslagsfoto: Gunnar Solberg
http://www.omtk.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Leder/info fra stryret
Redaktøren
Røkterhjørnet
Juniorgruppa
Slede
Nordisk
Novelle
Bilder fra Breia
NM barmark
Hva skjer fremover?
Åpen helg
Barmarksløp i Østmarka
Tips og råd
4
5
6
8
13
14
17
19
22
23
24
27
36
Neste nummer kommer i uke 10
TILLITSVALGTE
På forsiden
DEN
HUN
TREKK
ndklubb
ka Trekkhu
Oslomar
Organ for
, årgang
Nr 3/2014
56 - utgitt
gi
første gan
1958
r
på høsttu
g Hedda
Tundra o
Snøen lar vente på seg, det er
liksom ikke skikkelig kaldt.. Noen
dager er det minusgrader, rim på
bakken og sågar litt snø! Neste dag
er det 10 pluss, regn og gjørme,
atter gjørme.
Det er bare å smøre seg med
tålmodighet og vente på vinteren den kommer!
2
Leder
Frode Galaaen
Tlf: 9308 9929
[email protected]
Leder Nordisk
Grete Waltoft
Tlf: 9950 4403
[email protected]
Nestleder
Tor Arne Bernhardsen
Tlf: 9181 1200
[email protected]
Leder Slede
Line Løw
Tlf: 64 86 54 54
[email protected]
Kasserer
Gunnar Solberg
Tlf: 913 03 844
[email protected]
Leder Junior
Elise Arnesen
Tlf: 99 35 31 51
[email protected]
Sekretær
Morten Rønseth
Tlf: 9916 8000
[email protected]
Tilde Waltoft
tlf: 94 83 10 18
[email protected]
Materialforvalter
Thomas Thoresen
Tlf: 4790 9960
[email protected]
Representanter, Stiftelsen
Sjustua
Tom Olaussen
Didrik Sand
Kjersti Andersen
Plassjef / teknisk ansvarlig
Robert Singsåsmo
Tlf: 980 39 037
[email protected]
STØTT KLUBBEN DIN!
Det er nå mulig å tildele grasrotandelen din til OMTK. Støtt klubben din og tilknytt
Oslomarka Trekkhundklubb som din grasrotmottaker.
Dette gjøres enkelt hos din tippekommisjonær, eller på din side på Norsk Tipping på nett.
TREKKHUNDEN
3
Leder/info fra styret
Av Frode Galaaen
Grønn november
Når dette skrives er det grønt på plenen
ute (slutten av november), og en bonde på
Biri har akkurat høstet bringebær ute i egen
hage. Hundekjøring er en utfordring i disse
klimatider med uforutsigbare temperaturer
høst og vinterstid.
Vi har et etterslep på dugnad av bygningsmasse på Skjelbreia. Noe av dette legges ut
på anbud (maling og nytt gulv av mannskapsrom, pluss vurdering av tilbud på varmepumper), utvendig maling samt puss/
betongarbeider tas på dugnad til våren.
Klubben har i høst fått mange nye medlemmer, og de fleste er ungdom med gode holdninger. Velkommen inn i OMTK!
Tor Arne har ansvaret for utleie og bemanning av kafeteria, kontaktinfo på hjemmesiden.
Juniorgruppa, torsdagsklubben og onsdagstreninger hvor det lånes ut hunder er
godt i gang. Det har vært samlinger, kurs og
hundekjørerskole på Skjelbreia, rundt om på
kenneler trenes det til vinterens store mål.
Klubben har bestilt hytte på Søvollen og
Grimsbu under Femundløpet.
Så, en liten pekefinger : de som ikke vasker
eller rydder etter opphold på Skjelbreia, må ta
skjea i en annen hånd. Konsekvensene av å
unnlate dette er så groteske at det ikke kan
beskrives. Husk også å ta med søpla hjem/
container på Bysetermåsan. Ellers er det bare
flott at anlegget brukes, alle er velkommen.
Styret er i rute med sitt arbeid, og søknader
og rapporter sendes dit de skal. Klubbens
økonomi er god.
Til slutt vil jeg ønske alle en riktig god jul og
et godt og snørikt nyttår!
4
Frode.
TREKKHUNDEN
Redaktøren
Av Morten Rønseth
Mens vi venter på vinter...
I skrivende stund ligger det snø på bak-
ken og det er kuldegrader i lufta. Det ser ut
til at vinteren sakte men sikkert er på vei.
Først en god periode med kulde etterfulgt av
rikelig med snø, det er lov å håpe. Forrige sesong var triste greier, det var vel rundt regnet
3 uker med noenlunde skiføre i Østmarka.
Men det var da.
Her kan vi gjøre en jobb på vegne av
hundekjørermiljøet. Juniorgruppa arrangerer mange og veldig gode samlinger, rekrutteringen der er bra. Prosjektet
Åpen Helg som har gått i høst har også
bidratt til å rekruttere ungodm - selv de
uten hund!
Løpssesongen 2015 starter med Mush Synnfjell, og de som ikke har feiret inngangen til
det nye året alt for hardt stiller til start 3. januar.
Deretter går det slag i slag, Seppalaløpet markerer vel sesongslutt for de fleste, 21. mars.
Om vi andre kanskje ikke rekrutterer så
mange, så kan vi alle være med og skape et positivt bilde og godt inntrykk av
hundekjøring. Det dreier seg ikke bare
om Finnmarksløpet og Iditarod, hundekjøring kan drives på mange nivåer og
nytes av all med tilgang til hund.
2015 er satt til å være friluftslivets år, og det
passer bra. Hundekjøring skjer jo stort sett
utendørs...
I en publikasjon fra miljødirektoratet står det
at:
Sender til slutt en oppfordring til styret
om å bidra til arrangementer som kan
spre hundekjøring til enda flere.
Klubben har god økonomi, viljen er der,
det er bare å sette i gang.
”hovedformålet med friluftsåret er å gi friluftsliv økt opmerksomhet, og å gi varige resultater
i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler
av befolkningen.”
Happy Trails!
TREKKHUNDEN
5
Røkterhjørnet, november 2014
Av Line Løw
På Skjelbreia er det nå for det meste vann og gjørme. Og veldig, veldig
skarp grus...
Så var det stille igjen på Breia. De for-
ventningsfulle hundekjørere og deres elleville bikkjer er nå på den evige jakt etter tidlig
snø. Hvor er det snø? Hvor er det sledeføre?
Det er det store spørsmålet. Og så kommer
bildene av vakkert vinterlandskap og ivrige
hunder foran sleden.
synd for det tvinger de fleste av oss til å trene
andre steder. Men noen holder selvsagt stand
– i hvert fall i ukedagene og så får man reise
etter snø i helgene (eller andre grusveier som
er snillere mot hundene).
På Skjelbreia er det for det nå for det meste
vann og gjørme, og veldig veldig skarp grus!!
Jeg fatter ikke at det er mulig å legge grus som
er til de grader skarp for hundepoter. Det er
Et morsomt tiltak som har startet er treningskveldene for ungdom som ikke har hund.
Dette har kommet i kjølvannet etter Åpen
Helg-satsningen. Primus motor for disse
treningene er Øyvind Halseth, med Thomas
Thoresen som medarrangør. Håpefulle ung-
Bjørn på Breia (takk for at du tipset om navnet, Thomas)
Foto: Line Løw
6
TREKKHUNDEN
«The Boss»- Ole Brum sjefer over søstrene Binna og Taiga...
dommer stiller opp enten tirsdag eller onsdag – og de blir flere for hver gang. Spesielt
sparkesykkel virker som er populært blant
ungdommen.
To valpekull har fått sett dagens lys på Skjelbreia denne sensommeren. Det er Honningbarna og Whiskykullet. Ikke noe er så lettvint
som å begynne å gå turer med de håpefulle
små.
Marka ligger der ute med sitt kuperte og flotte terreng, og vi er på bærtur, løpetur, svømmetur, tørre å gå over bruatur, løpe som noen
galninger i myratur osv osv. Når dette skrives
er det bare de fire som jeg skal beholde som
er igjen og aksjonsradiusen økes uke for uke.
Jammen blir det ikke litt trim på meg også.
Foto: Line Løw
mer bruker Breia som utgangspunkt når
man skal rusle med valpiser i ulik alder. Her
er det ingen trafikk og lite folk. Til tider har
det krydd av små rakkere på tunet i alle
størrelser, farger og hårlag. Gøy!! Mere valper på Breia!
Bildene her er av mine egne valper fra Honningbarnakullet.
Ønsker alle en riktig god vinter med mange
ski og sledeturer.
Og la det snø rikelig i Østmarka…
Line
Jeg er ikke den eneste som har hatt med valper i seinsommer/tidlig høst. Flere medlemTREKKHUNDEN
7
Juniorgruppa
Av Elise Arnesen og Tilde Waltoft
ØB, Robert Sørlie og Susannah Kelly kom på hundekjøreskolen
Det var mye flott besøk på hundekjøre-
skolen i år. Akkurat som tidligere år møtte vi
opp på Bysetermåsan. Hele 22 unge i alderen
10 til 17 år kom med og uten hunder. Spekteret av blandingshunder var stort, og det synes
vi er gøy. Dette resulterte i mange forskjellige
hunder som ruslet innover mot Skjelbreia.
Halvveis inn til Skjelbreia møtte vi hele torsdagsgruppa som kom syklende.
Martin fortalte og viste med Dutte og Eon
om hunders språk. Dette var veldig populært
blant juniorene som hadde mange spørsmål
om hendelser de hadde opplevd med hunder.
Det ble en sen kveld og det merket vi dagen
etter. Det har nok heller aldri vært så mye
bråk fra hundene på Skjelbreia på mange
år, men sånn er det, når det kommer 16 nye
hunder fra forskjellige hjem.
Før vi lot juniorene begynne å kjøre hund,
fikk de innføring i hundekjøring. Det var tøffe ungdommer som kjørt to og en hund foran
kickbiken, og 3 og 4 hunder foran vognene.
Humøret var uvanlig bra gjennom hele oppholdet, noe vi satt stor pris på. Samtidig som
vi holdt på med hundekjøringen, hadde Martin lydighet for de som ønsket det.
Etter vi hadde kjørt hund i flere timer, kom
Østlandets Blad på besøk. Hun ble møtt av
våre hyggelige deltagere som ikke var det
grann sjenerte. De poserte med hunder og
Robert Sørlie svarer så godt han kan på spørsmål fra neste generasjon hundekjørere
8
TREKKHUNDEN
Foto: Jørn Wold
TREKKHUNDEN
9
Conrad og Lucy i barmarksløpet
Foto: Jørn Wold
Bare 15 minutter etter ØB kom Robert Sørlie sammen med Elin Pedersen og Kristoffer
Halvorsen. Juniorene ga også de en varm velkomst. Robert og Elin rigget til for foredrag
mens juniorene satte seg godt ned i stolene
spente og interesserte. Robert fortalte om sin
karriere, litt om årets Iditarod, og hvor mye
Skjelbreia hadde betydd for han da han var
på deltagernes alder. Når han var ferdig med
foredraget, fikk han en haug av gode spørsmål som han svarte godt på. Når det nærmet
seg slutten, brøt flere av juniorene ut ”Robert
du må komme hvert år!” Flere slang seg på
og var enig i dette. Det var også vi lederne
enige i.
sittende prate med oss om nordisk og snørekjøring. Vi synes det var så hyggelig at Susannah kom at vi inviterte henne like godt på
middag, og spurte veldig pent om hun kunne
prate litt om seg selv etter middagen.
Susannah rokkerte litt på planene, og syklet
ut for å hentet bilen, for å bli med oss og spise middag. Etter middagen fortalte Susannah
om hvordan hun hadde kommet til Norge fra
Canada, hvordan hun trente, litt om VM i
2013 som hun vant (!) og om hennes hundekjørerkarriere. Når Susannah var ferdig med
å snakke, var vi ikke villig til å la henne dra
hjem da heller, vi ville nemlig at hun skulle
være med å trene også. Og Susannah ble med
på en treningstur. Det var utrolig gøy å se
forskjellen på hennes lynraske Oslo og våre
travende Alaska huskyer.
Etter å ha hatt en del teori, ble lørdagen brukt
til hundekjøring. Det var satt opp to økter
med hundekjøring også ble det hundekjøringenstalenter på kvelden. En halvtime før vi
skulle spise middag kom Susannah Kelly på
besøk. Hun viste frem hundene sine og ble
En ”hit” fra i fjor var hundekjøringenstalenter. Dette måtte vi prøve oss på i år også.
Det er utrolig gøy å se hva hundene kan som
ikke har med hundekjøring å gjøre. I fjor ble
vi imponert over hunden til Mia som kunne bukke. I år ble vi imponert over Conrads
pene smil. Journalisten hadde nok neppe for
lite stoff til artikkelen sin.
10
TREKKHUNDEN
hund Lucy, sitt store repertoar av triks. De
vant dermed hele hundekjøringenstalenter.
14 år og har alt kjør 10 mils turer med hundespann.
Søndag var det barmarks løp som sto for tur.
Her skulle de sparkesykle med en hund hver.
Det ble ett tett løp, hvor Tuva Almås vant
til slutt med 1 sekund. Alle var veldig flinke
med hundene, selv om ikke alle hundene var
vant til å gå alene foran kickbike. Alle fikk
fine premier fra Byggeriet, Eukanuba og Non
stop dogwear.
Den andre jeg vil trekke frem er Tuva fra
Stord, en øy utenfor Bergen. Hun kom på
hundekjøreskolen med fire hunder og en
dykkvogn. Hun har hatt 4 hunder i kun noen
måneder. Hun hadde en lang reise til og fra
hundekjøreskolen, som jeg er veldig glad for
at hun tok. Tuva lot meg være med på en treningstur på 1,2 mil. Her ble jeg utrolig imponert over hvor flink hun var. Tuva er virkelig
Susannah Kelly, her med hundene Oslo og Run
Foto: Jørn Wold
Tilslutt vil jeg trekke frem to deltagere som
jeg tror vi kommer til å se mye av i fremtiden.
Disse er Mia Opsahl og Tuva Almås. Mia har
vært medlem av OMTK siden i fjor, og har
vært med på alle junior samlinger. Hun er
svært flink med hunder, og har alltid et strålende humør. Hun har meldt seg på Mush
Synnfjell i år, som er et 20 mils løp. Mia er
et naturtalent og det må virkelig applauderes
at hun tørr å følge drømmen sin på Stord.
Til slutt må vi (Tilde og Elise) rette en stor
takk til alle som har vært med å gjort hundekjøreskolen mulig. De som var med under
hele oppholdet var Martin Amundsen, Thomas Thoresen, Emilie Barca og Jørn Wold.
Jørn Wold har filmet og tatt bilder som vi kan
TREKKHUNDEN
11
Tuva og Helle kjører hundene til Tuva fra Stord
Foto: Jørn Wold
bruke i trekkhunden, på hjemmesiden, men
også lage en film av som vi kan ha på TVen
på Skjelbreia.
Vi må også takke de som har gjort det lille
ekstra slik at hundekjøreskolen har blitt en
suksess, og det er Robert Sørlie med Elin og
Kriss, Susannah Kelly og sponsorene Byggeriet, Eukanuba og Non Stop Dogwear som ga
oss flotte premier.
Stine, Mia, Tuva, Ida og Axel poserer for kamera
12
Foto: Jørn Wold
TREKKHUNDEN
Leder slede
Av Line Løw
Konkurransesesongen nærmer seg med stormskritt!
Det er nå de fleste går inn i mengdetreningen av hundene. Spenningen (og nervene?) stiger; har man gjort alt riktig? Er hundene klare for oppgaven? Er de friske eller
ligger det latent sykdom? Har man trent nok?
Hvordan er hundenes nivå sammenlignet
med konkurrentenes? Osv osv.
Her kommer en liten oppfordring oppi alt
det alvorlige og seriøse: Ikke glem å ha det
gøy med hundene!!!! Det fortjener de. Ta deg
litt ekstra tid til dem nå som man trener dem
ned i kjeller’n til også å vise dem at man setter pris på dem. De er ikke maskiner! De har
krav på respekt og godt stell. De som synder
med dette kommer ikke på pallen.
Det viser seg mer og mer at nivået på hundene blir jevnere og jevnere – det er små ting
som skiller klinten fra hveten. Godt hundestell og glade hunder er en av disse små tingene. Det er vi som har valgt å konkurrere (elite
eller amatør) ikke hundene – så gi dem det de
fortjener. Ikke bare for kroppen og det fysiske, men også mentalt og det psykiske.
Lykke til i vinter!!
PS: og for dere som kjører tur – måtte dere få
mange flotte sledeturer i skau og på fjell
Vinterhilsen
Line
Line kjører Alpen Trail 2014
Foto: ukjent
TREKKHUNDEN
13
Leder nordisk
Av Grete Waltoft
Venter på snø...
Nordiskgruppa/Torsdagsklubben spann så ungdommen får kjøre dyckvogner.
Det har kommet litt snø enkelte steder på
Østlandet og de heldigste av oss har fått prøve skia.
I Oslomarka ser det ut som om vi må vente
lenge på snø: det har vært en ekstremt mild
høst. Da det var for varmt i september til
aktiviteter utover å
gå/jogge, tok torsdagsklubben noen
turer i Sørmarka
som avveksling. Vi
gikk til Gaupestein
og Sterkerud, to
nye fine steder å bli
kjent med.
Nordiskgruppa har også økt siden sist: Jessika fikk ei lita jente, Idun, i august og når det
blir bedre føre for barnevogn får vi nok se
dem på trening. Idun har familietradisjoner
å ta vare på, så det er nok ikke lenge før vi har
en ny Bruksås i sporet.
Alle håper vel på
en hvit lang vinter med silkeføre i
marka, men før det
skjer må vi jakte
snø andre steder: Vi
satser på å få til en
treningssamling på
snø i desember eller
januar.
Vi er så heldige at
det stadig dukker
opp nye fjes på torsdagstreningene, ofte
litt voksne folk, men
tidlig i høst kom det
ei ung jente, Sigrid.
Hun har med seg
pappa Harald og
som regel noen venninner. Harald, Tilde og Elise jogger,
vi andre driver med
energisk gange eller
bruker hjul.
Når vi samles på
Skjelbreia, hender
det vi setter sammen
flere hunder til et
14
Grete
Torsdagsklubben trosser vær og vind
Foto: Stein Halvorsen
TREKKHUNDEN
Torsdagsklubben er sosialt for både to- og firbente
Foto: Morten Rønseth
Ved Gaupesteinen serverte Eirik kaffe til alle
Foto: Stein Halvorsen
TREKKHUNDEN
15
Tegnekonkurranse
Synes du det er gøy å tegne? Er du glad i hund?
Du trenger så absolutt ikke å være kunstner for å være med i konkurransen vår, er du glad i
hund, og liker å tegne er det alt som skal til.
Da sender du tegningen til oss på epost, så skal vi bruke julen og starten på det nye året til å
glede oss over kunstverkene.
Teamet denne gangen er:
Vinterhund.
Du bestemmer selv hva det betyr, vi vil gjerne ha tegning fra deg uansett.
Send tegninger inn til [email protected]
Som vanlig blir det premiering av beste tegning!
PS. Har du noen bilder av vinter og hund som du kunne tenke deg å dele med andre, vil vi
veldig gjerne ha de fra deg også
16
TREKKHUNDEN
Julekortet
En julenovelle av Marianne Merli
… ”også er du så vakker, både innvendig og utvendig”....
Duften av nystekte pepperkaker
den over å få et personlig, håndskrevet postkort i den fysiske postkassen. For Line selv,
var tradisjonen med å skrive kortene et av
høydepunktene hver eneste adventstid. Hun
la sin sjel i å sende personlige julekort med
personlig innhold til alle dem hun var glad i.
Hun tok det største, doble kortet ut fra bunken. Det var et kort med mange nydelige
lillafarger i, og det passet perfekt til tanten
hennes.
Line tok noen pepperkaker og la på en juleasjett fra Porsgrunn Porselen med røde hjerter på. I den tilsvarende koppen skjenket
hun opp gløgg, og puttet oppi en liten neve
rosiner og litt hakkede mandler. Blandingshunden Isa svinset lykkelig rundt bena hennes. Isa var blanding av labrador, schæfer og
husky, og var Lines beste venn. Selvfølgelig
måtte Isa også få noe godt på fredagskvelden,
og Line gav henne et griseøre. Isa fôr før henne inn i stuen, og la seg i hundekurven som
stod under vinduet.
Kjære tante Kari
blandet seg med duften av grønnsåpe. I kjøkkenvinduet hang appelsinen med nellikspiker i, og i stuen skinte det så vakkert fra lyset
i den nyinnkjøpte julestjernen.I vinduskarmen stod to lilla svibler og en hvit julestjerne, og utenfor vinduet dalte snøfnugg sakte
ned fra himmelen. Fra høyttalerne strømmet
tradisjonelle julesanger på norsk, og alt lå til
rette for å komme i julestemning.
Line satt fra seg koppen med gløgg på spisebordet, og tente det røde duftlyset. Hun trakk
stolen ut fra bordet, og satte seg. Bunken med
uskrevne julekort lå foran henne. Motivene
varierte. Noen hadde bilder av røde stearinlys og svibler. Andre hadde vakre bilder av
vinter, mens atter andre hadde tegninger av
julenissen. Alle kortene var valgt med omhu,
slik at kortet passet til mottakeren. Line elsket å skrive julekort. Den gamle tradisjonen
var truet av moderne teknologi. Lettvinne
løsninger, som så mye annet i dagens moderne samfunn. En julehilsen på mobilen eller
facebook ville aldri kunne måle seg med gle-
Hvordan står det til med deg og Tigerpus?
Takk for kortet fra Lanzarote, så godt å høre
at du hadde en fin ferie i november. Isa og jeg
har det fint. Vi er på hundejordet i Lillestrøm
minst tre ganger i uka, og vi har vært der en
time i kveld også. Vi treffer alltid noen å dele
verdifull tid med der. Det er nok mange som
har det travelt nå før jul, for i det siste har vi
ikke truffet så mange andre på hundejordet.
I kveld lekte Isa med en herlig labrador unghund som heter Elo.
Et øyeblikk stoppet kulepennen opp. De sjøgrønne øynene til Ole smilte varmt til henne
fra et sted i hjernen. Hjertet hoppet over et
par slag, og hun ble varm i kinnene. Sannheten var at Ole og Elo hadde dukket opp på
hundejordet tidlig i høst. I begynnelsen var
han der bare av og til når Line og Isa var der,
men en eller annen gang i løpet av høsten
hadde Ole lagt inn den samme vanen som
Line. De var fast på hundejordet mandag,
onsdag og fredag kveld.
TREKKHUNDEN
Fotsetter side 24
17
!
18
TREKKHUNDEN
Bilder fra Breia
Av Morten Rønseth
Gamle bilder fra Skjelbreia
Det er alltid gøy å kikke på gamle bilder,
noen vil mimre, vi andre kan få et innblikk i
hvordan ting var før.
Spesielt moro er det å se bilder av noe vi
kjenner godt, og selv om disse bildene også
har blitt lagt ut på Facebook tidliegere er de
verdt å ta med her.
”Midt i hjertet av Østmarka ligger det et gammelt gårdstun med en lang historie og med et
yrende dyre- og menneskeliv. Tidligere fungerte det som skysstasjon for tømmerhoggerne,
men i dag er det tilholdssted for OMTK. Og de
som bor der synes nok de har sin egen historie
å fortelle…”
Bildene har vi fått av Torgeir Thorbjørnsen,
han er også med på det du ser under.
Av Karine Nigar Aarskog, hentet fra
Trekkhunden 1999.
Resten av historien kan du lese på nettsidene
våre - http://www.omtk.no/klubbhundene/
Til venstre i bildet ser vi Kristin og egon, røktere en gang på midten av 90-tallet.
Til høyre sitter Torgeir Thorbjørnsen og datter.
TREKKHUNDEN
Foto: ukjent
19
Gamle guttebrakka
Foto: ukjent
Skjelbreia Sweepstake, en gang på 70 tallet
Foto: ukjent
20
TREKKHUNDEN
Førstehjelpskurs en gang på 90 tallet
Foto: ukjent
Tommy Andersen med Kaifas, Hero og Karo. Legg merke til munnkurven...
Foto: ukjent
TREKKHUNDEN
21
NM Barmark
Av Turid Aandalen Lindberg
Åpent Norsk Mesterskap for klasse A og Scandinavian Open Championship (SOC) og World Cup for klasse A, B og C
Hamar Trekkhundklubb og Elverum
Sledehundklubb arrangerte NM barmark og
SOC barmark 18.-19. oktober 2014. Løpet
har World-Cupstatus og ble arrangert på arenaen til Strandbygda IL, Elverum. Løypene
var spennende og varierte og godt egnet for
barmarkskjøring med hund.
Vogn 4-spann SOC 19+
• Johanne Sundby, klasse C,
med tiden 00:12:21 / 2. plass
• Camilla Kerler-Günter, klasse C,
med tiden 00:13:42 / 4. plass
• Kirsten Ribu, klasse C,
med tiden 00:16:03 / 8. plass
Oslomarka Trekkhundklubb var representert
med deltagere i snøresykling/sparkesykkel
og vogn. To av deltagerne, Johanne Sundby og Kirsten Ribu, deltok både lørdag med
4-spann vogn og søndag med 2-spann sparkesykkel.
Søndag var det overskyet men oppholdsvær,
så deltagerne hadde tørrere løype enn de som
deltok på lørdag.
Gruppe A: Alle hunder
Gruppe B: Alle renrasede hunder utenom
stående fuglehunder og Siberian husky
Gruppe C: Siberian husky
Lørdag ble en våt opplevelse for både to- og
firbeinte, men det stoppet ikke deltagerne.
Snøresykling 1 hund kvinner SOC 19+
• Turid Aandalen Lindberg, klasse C,
med tiden 00:15:48 / 2. plass
Sparkesykkel 2 hunder kvinner 19+
• Johanne Sundby, klasse C,
med tiden 00:12:52 / 5. plass
• Kirsten Ribu, klasse C,
med tiden 00:19:19 / 6. plass
Turid in æksjn’
22
Foto: Jostein Lindberg
TREKKHUNDEN
Hva skjer fremover?
Her er en liste over noen vinterens løp:
Januar
• Mush Synnfjell 3
• Alta 2 dagers 9
• Gausdal Maraton 10
• Nittedalsløpet 10
• Dørstokkmila 11
• Vikerfjelløpet 16
• Alpen Trail 16-23
• Gruveløpet 17
• Hallingløpet 23
• NM del 2 - nordisk 24
• Trysilløpet 31
Februar
• Bergebyløpet 5
• Femundløpet 6
• Yukon Quest 7
• NM del 1 - nordisk 7
• Rørosløpet 14-15
• VM snø - mellomdist. og nordisk 20
• VM snø - sprint 27
• Hakasleppet 21
Mars
• VM langdist. (Finnmarksløpet) 5
• NM del 3 - nordisk 7
• Iditarod 7
• Seppala 21
For mer informasjon, se kalender på nettsidene våre og besøk http://www.sleddog.no.
Vi leverer:
Rått frossent kjøtt, kokt frossent kjøtt, rå vom,
kokte hundepølser,E-vit og multivitaminer, provit kalk og vitaminblanding
og blokker med griselabber,ører og haler.
Tlf: 90 59 08 46
TREKKHUNDEN
23
Åpen helg, Astrid forteller
Av Astrid Moen Nitter
Skjelbreia 17-19 oktober, 2014
Tusen takk for at jeg fikk være med på tur i
sammen med dere og alle hundene. Jeg hadde en kjempeflott helg, og vil veldig gjerne
være med igjen.
Har skrevet noen ord fra turen:
Når vi møtte opp på Bystermåsen fredag 17
oktober var det nok mange spente kropper
som gledet seg til tur til Skjeldbreia det som
var gøy var at når vi skulle gå inn til Skjeldbreia fikk vi vær vår hund som vi skulle gå
med inn, og passe en hel helg. Jeg fikk Iver en
snill og god gutt på 6 år, det var koselig. De
dro ganske mye i båndet siden det var trekk-
hunder og de ikke hadde gått med så mye
bånd før, men da ble det bare mer trening på
oss Etter å ha slippet hundene inn i burene
sine fikk vi varme grillpølser med kakao, det
var kjempe godt.
Dagen etter hadde vi et lite foredrag med
Bjørn Simonsen om kart og kompass, det
var lærerikt. Etter det bar det til en LANG
gåtur med hundene i bånd i skogen. Etter
å gått langt og et stykke gikk vi opp et fjell
for å spise lunsjen vår som vi hadde lagd selv
til frokost, men da overrasket de voksne oss
med grillpølser og kakao.
Mat på tur - lederne overrasket med pølser og kakao
24
TREKKHUNDEN
Foto: Grete Waltoft
Brus til maten blir aldri feil
Foto: Grete Waltoft
Når vi hadde kommet tilbake satte vi de støle
kroppene våre ned og hørte på et nytt foredrag med Bjørn Simonsen, denne gangen
handlet det om når han og broren hadde gått
Norge langs med to trekkhunder, det var gøy
og spennende.
alle var så støle og slitne fra turen som var
forrige dagen så da var vi heller på Skeldbreia
hele dagen, og vi kunne gjøre aktiviteter som
å kjøre sparkesykkel, som var veldig gøy og
så kunne vi også kose og stelle med hundene
som hundene synes var veldig godt.
Når foredraget var ferdig var det god suppe
på menyen til middag, det var helt nydelig!
Og til dessert var det masse gelé og sjokoladepudding, sjokolade og potetgull. Det som
var koselig på kvelden var at vi spilte kort, det
var veldig hyggelig .
Når helgen var ferdig og vi skulle hjem og
møte foreldrene på Bystermåsen kjørte vi
hundespann inn med sparkesykkel bakpå.
Hundene selv fikk middag da var det kjøtt på
menyen, det var laks og ku mage i pølsen de
fikk, det var ganske grisete å gi til hundene og
det luktet ikke så veldig godt.
Neste dag skulle vi egentlig gått en til tur men
Det har vært en veldig fin og hyggelig helg
her inne på Skjeldbreia med ungdommer og
voksne.
Astrid
TREKKHUNDEN
25
Åpen helg - Eirik forteller
Av Marianne Merli
Det aller beste med helgen, var å ha ansvaret for Timmy
Eirik Haugly Haas (13) har alltid øn- rik. – Det var veldig gøy. Da vi hadde holdt
sket å være i villmarken og prøve å ha ansvaret for en hund. Med Oslomarka Trekkhundklubb sin «Hundehelg for ungdom» fikk han
muligheten.
Det var en spent Eirik som møtte opp på
Bysetermåsan en høstdag i oktober. Der
traff han 19 andre ungdommer – og Timmy
(Fredrik Westlie).
– Timmy er verdens søteste hund, forteller
Eirik ivrig. – Jeg merket fort at han var en
trekkhund! Da vi gikk de tre kilometerne
inn til Skjelbreia, var det ingen nåde. Timmy
trakk i båndet, og jeg halset etter, ler Eirik.
men det gikk fint.
Vel framme på Skjelbreia, fikk Eirik og de andre ungdommene en omvisning på området.
En fin plass, synes Eirik.
– Hundene fikk hvert sitt hundehus. Så ga vi
dem mat. Hundene fikk kjøtt som vi blanda
med vann. Dem fikk faktisk litt ekstra kjøtt,
opplyser Eirik.
Lørdagen startet i åttetiden på morgenen. Da
skulle hundene fôres, før det ble frokost på
ungdommene. – Det er alltid hundene først.
Alltid, understreker Eirik.
Etter frokost gikk turen til Kjærringhøgda.
Eirik trivdes med å gå tur i villmarken med
Timmy, og vel framme var på Kjærringhøgda
ble det bålkos og grilling av pølser.
– Etter at vi hadde spist, var det trening av
hundene som stod på planen. Hundene ble
satt sammen til spann. Vi ble dratt etter hundene på en slags slede på hjul, forteller Ei26
på med trening i sikkert førti minutter, gikk
vi hjem igjen. Hundene fikk mat, og vi fikk
middag.
På kvelden samlet vennegjengen seg. Det var
dårlig mobildekning, men det var i grunnen
bare alright. Det var veldig hyggelig å sitte
sammen med sine nye venner og være sosiale
og snakke sammen, forteller Eirik.
–Søndags morgenen var det de samme rutinene. Hundene først, og menneskene etterpå, forteller Eirik. – Etter frokost gikk vi
en liten tur til et utsiktstårn. Til slutt gikk vi
til parkeringsplassen. Der tok vi farvel med
hverandre og hundene, sier Eirik.
Han knyttet han mange nye vennskapsbånd i
løpet av helgen.
– Jeg kjente ingen fra før. Alle var hyggelige.
Jeg ble ekstra godt kjent med Gaute og Marcella, dem har jeg kontakt med på facebook.
Det er hyggelig, forteller Eirik.
Det aller beste med helgen, var å ha ansvaret
for Timmy.
– Å kose med Timmy var det beste med hele
helgen. Jeg vil veldig gjerne komme på en ny
hundehelg på Skjelbreia, og da håper jeg å få
treffe Timmy igjen, avslutter Eirik.
TREKKHUNDEN
Barmarksløp i Østmarka!
Av Tilde Waltoft
Krokstad jenta Stine Fredriksen tokk turen til Bysetermåsan for og se på
Barmarks løp. Men plutselig sto hun selv på startstreken med 2 hunder
og sparkesykkel, og ut i løypa farer hun, iført en kjent rosa hjelm.
Stine er en av de aktive i juniorgruppa.
Hun og faren tok turen til Bysetermåsan for
og få ett inntrykk av hvordan et barmarksløp
gikk for seg. Her fikk hun se hvor stor bredde det var i sporten, med alt fra folk som løp
til Caroline Thørn som kjørte 8 spann. Selv
fikk hun låne 2 hunder og en sparkesykkel,
og vips så hadde hun startnummer og gjorde
seg selv og hundene klare for løp.
Med potesokker på bikkjene var spenningen
i gang. Starten gikk så fort folk ble klare og
Stine var ikke sent i gang. I full fart inn mot
Skjelbreia med store og små spann hakk i hel.
Dermed var første pulje i gang og spente sto
vi og ventet på at de skulle komme tilbake etter en liten pust i bakken på Skjelbreia.
På Bysetermåsan hadde Thomas sørget for
et stort bål med en likeså stor kaffekjele for
tilskuere og ventende deltagere. Det var
god stemning blant folk da pulje 1 begynte
å komme tilbake. Innimellom spann og sykler kommer Stine i et fint driv etter 6 km på
sparkesykkel, med et stort smil om munnen.
Hun var ikke den eneste i fint driv inn til mål,
mange blide folk og bikkjer kommer inn tur
etter tur. Andre som hadde tatt turen til Bysetermåsan for å gå til vangen, synes det var
stor stas med hundeløp og liv. Da pulje 1 var
TREKKHUNDEN
27
kommet inn begynte pulje 2 forløpende.
Det begynte å bli mørkt slik at hodelyktene
ble tatt i bruk da siste pulje forsvant inn til
Skjelbreia. Etter en stund med venting og
skravling kom hodelyktene strømmende inn
til mål.
Samarbeidet blant folk ved mål var ikke til
å klage på. Når det hadde blitt så mørkt at
sikten ble for dårlig til å se startnunmrene
for Thomas. Var det ikke få som stilte opp
for hjelpe Thomas. Rundt 10 stykker steppet
opp for å hjelpe Thomas med startnumrene.
Dermed kom alle startnumrene på blokka til
Thomas slik at tidene ble riktige. Det var jo
svært viktig for dette uoffisielle løpet.
Et fint og morsomt scenarie av målgangene
var da ett rent Alaska Malamut spann i kom
i fullt kappløp inn til mål med en løpende
bergenser ved siden av. Bergenseren nektet
å komme sist, og ga alt han hadde i spurten
mot Malamutene. Og dermed vant han sin
28
klasse med en snitt fart på 14 km/h.
Da alle var kommet i mål og hadde fått stelt
hundene sine, ble det felles kjøring inn til
Skjelbreia hvor det ble holdt premieutdeling.
Det ble en lett servering av drikke og sjokolade til premieutdeling. Mange bra tider og
mange fornøyde folk, med diverse premier
som MR-kobbel og hundeseler.
En veldig hyggelig dag i duskende regn. Heldigvis slapp vi unna det verste regnværet som
datt ned under premieutdeling.
Line sto for arrangeringen av hundeløpet,
dette fikset hun veldig bra, med seg som hjelpere hadde hun Thomas, Eirik, Morten, Tor
Arne og Bodil. Stemningen var lett og de som
var kommet for å se på hjalp gledelig til der
det trengtes.
Alt i alt en veldig vellykket og fin dag!
TREKKHUNDEN
Kafeteriavakt
Lørdag 3. januar starter vi opp igjen kafeteriadrift på Skjelbreia. Til dette trenger vi din
hjelp.
Kafeteriaen holder åpent mellom kl 1000
(oppmøte 09.00) - 1600 lørdag og søndag, i
perioden januar - påske, se mer info på
http://www.omtk.no/skjelbreia/kafeteriavakt/.
Inntektene som klubben får gjennom kafeteriadriften er svært avgjørende for klubbens
drift.
Kombiner gjerne kafeteriavakten med å trene hunder i flotte omgivelser. Skal man ha
kafeteriavakt og har med hunder, ja da har
man førsteretten til hundehus, gårder osv.
Selv om vi i OMTK er mest aktive på vinteren, så kan vi hvertfall sette av en dag til dette viktige arbeidet, og aller helst en helg. Vi
trenger flere hver helg, og arbeidet er trivelig.
Kan man koke kaffe, og steke vafler - ja da er
man herved kvalifisert og ansatt
Meld fra hvilke dager/helger du kan på
mail til:
Tor Arne Bernhardsen
[email protected]
tlf. 9181 1200.
Håper at så mange som mulig av dere har
både lyst og anledning til å bidra, vi sees på
Breia!
Utleie av Skjelbreia
Visste du at du for en hyggelig pris kan leie
Skjelbreia til bursdager, konfirmasjoner eller
andre private arrangementer?
Du visste det kanskje, men hadde glemt det?
Vel, da er det kanskje på tide å friske opp hukommelsen.
Gå inn på nettsidene våre - http://www.omtk.
no/skjelbreia/ - eller send epost til
[email protected] for mer informasjon.
Medlemmer:
- 750 kroner pr. dag for leie av kafeteria alene
- 1000 kroner pr. påbegynt døgn for leie av
hele klubbhuset med overnatting
Ikke-medlemmer:
- 1250 kroner pr. dag for leie av kafeteria alene
- 1750 kroner pr. påbegynt døgn for leie av
hele klubbhuset med overnatting
TREKKHUNDEN
29
Julekortet (fortsatt fra side 17)
Line hadde lagt merke til Ole første gang han
var der, for han var litt klønete i forhold til
Elo, og Line skjønte at han ikke hadde hatt
hund før. Hun husket godt hvor usikker hun
selv hadde følt seg i begynnelsen hun hadde
Isa. Derfor hadde hun gått bort til denne høye
mannen som stod litt for seg selv og stressa
og ropte til hunden sin hele tiden. Hun så at
hunden hans lekte og hadde det gøy, og visste
at det ikke var lett å rope inn en hund i en
sånn setting. «Bare slapp av, dette går kjempefint! La hunden din få være hund litt, nå, så
roper du på han en liten stund. Bli med bort
til krakken, skal du få en kaffe!». Ole hadde
takket ja, og etter den gang hadde de drukket
kaffe sammen på krakken nesten hver gang
de møttes. Det hadde blitt mange kaffekopper i løpet av senhøsten. Selv om de ikke hadde pratet om veldig personlige ting, følte Line
det som om hun hadde kjent Ole i en evighet.
Hun visste at han bodde alene, og at han hadde en sønn på ti år. Thomas, som sønnen het,
hadde flyttet til Trondheim sammen med
mammaen sin. Ole hadde fortalt at Thomas
hadde mast om å få hund, men mammaen til
Thomas var allergisk, derfor hadde det vært
uaktuelt da de bodde sammen. Ole synes det
var litt stusslig å bo helt alene, og hadde tenkt
en stund på om han skulle skaffe seg hund.
Mest for sin egen skyld, men også for at sønnen skulle få den hunden han alltid hadde
ønsket seg. Ole hadde hatt hund da han var
liten, så han visste at det var et stort ansvar
å eie en hund. Siden han ikke var typen som
flydde på byen, mente han at han hadde god
tid til å ta seg av en hund, og at en hund ville gjøre ham godt. Valget hadde falt på Elo.
Han hadde ikke angret en dag! Thomas hadde vært fra seg av lykke i høstferien da han
hadde vært på besøk, og det hadde gledet
Oles hjerte å se sønnen så lykkelig! Ole var
så lett å prate med. De pratet om små hver30
dagslige ting. Ole fortalte alt med stor innlevelse, og på en morsom måte, så Line alltid
var glad når hun gikk hjem fra hundejordet.
I kveld hadde Ole hatt med seg kvikklunsj til
både seg selv og Line! Betydde det noe ekstra, eller var det bare en vennlig gest? Line
var ikke sikker. Hun hadde kjent det i hjertet
sitt siden midt i november. Det slo litt fortere
hver gang hun skulle på hundejordet. Det var
bare en grunn til det, og han het Ole. I et vilt
øyeblikk så hun for seg Ole og henne hånd
i hånd med Isa og Elo på vei hjem fra hundejordet. Nei, nå måtte hun ikke sitte her og
drømme seg bort, hun hadde jo bare så vidt
begynt å skrive julekort! Hun tok litt gløgg og
en pepperkake, før hun la pennespissen mot
kortet igjen, og fortsatte å skrive
På jobben går det bra. Jeg trives med arbeidet
og kollegene mine, selv om jeg synes det er litt
kjedelig å pendle med tog og trikk til Oslo hver
dag. Foreløpig blir jeg i den stillingen jeg har,
men jeg følger med på stilling-ledig annonsene. Hvis det dukker opp en tilsvarende stilling
i Lillestrøm, vil jeg søke på den. Ellers har jeg
ikke noe spennende å skrive, livet går sin vante
gang. Jeg er ute med venninner på Klimt Kafé
noen ganger i måneden, og vi tar kanskje en
tur på kino, ellers er jeg ikke ute på så mye.
Ingen mann har banket på døra mi heller. Heldigvis har jeg Isa. Jeg bruker mye av tiden min
på henne. Hun skal være med til mamma og
pappa på julaften, så da får du treffe henne.
Isa og jeg ønsker deg en riktig god jul, og vi
ønsker deg kun det beste for det nye året. Vi
sees på julaften!
Klem fra Line.
Tre kopper gløgg og fem pepperkaker senere hadde Line skrevet ferdig alle julekortene,
unntatt ett. Et kvadratisk julekort med teg-
TREKKHUNDEN
ning av en julenisse som satt på kne ved siden av en hundevalp med rød sløyfe rundt
halsen. Hun tok pennen og begynte å skrive.
Den første bokstaven ble bare en strek. Forskrekket nappet hun hånden til seg. Kunne
hun skrive «kjære»? Det føltes litt voldsomt
og altfor avslørende. Selv om hun egentlig
hadde lyst til å skrive det, bestemte hun seg
for «til».
Hilsen Line og Isa
hva han het til etternavn heller! Han hadde
sikkert sagt det første gang han presenterte
seg, men Line hadde ikke bitt seg merke i
det. Ekspeditrisen hadde smilt lurt og svart
at det var ikke noe problem. Så hadde hun
tatt et papir, og skrevet «Graveres gratis hos
DyreToppen Zoo», stemplet og skrevet under. Hun hadde puttet både skiltet og lappen
oppi en blå, liten pose, nesten sånn pose man
får hos gullsmeden! Vel hjemme hadde Line
pakket det inn etter alle kunstens regler i det
fine papiret. Nå var det på tide å legge julegaven og kortet i konvolutten, og lime igjen den
røde konvolutten med noen fine klistremerker. Hun valgte to gullstjerner og et gullhjerte. På forsiden skrev hun «Til Ole og Elo», og
klistret på et klistremerke av et juletre.
Nå lå det kun en konvolutt og en bitte liten
pakke igjen på bordet. Pakken hadde rødt
papir med sølvstjerner på, og veide ikke mer
enn noen gram. Inni lå det et skilt Elo kunne ha på halsbåndet sitt. I begynnelsen av
desember hadde Line spurt Ole om Elo var
ID-merket, og det var han. Elo bar ingen skilt
eller tatovering som viste at han var merket.
Tenk hvis Ole mistet Elo! Folk flest hadde jo
ikke skannere til å skanne hunder hjemme!
Derfor synes Line at Elo måtte få et skilt, likt
det Isa hadde. Da kan den som finner hunden ringe rett til eieren, istedenfor at hunden
må bringes til politiet for å skannes. Ikke det
at hun trodde Elo ville stikke av fra Ole, men
Line følte en trygghet i at Isa hadde telefonnummeret hennes på et lite, sølvblankt skilt
som liknet et typisk tyggebein. Elo fikk et likt
skilt. Da hun kjøpte gaven hadde hun følt seg
som en ungpike. Hun hadde følt varmen steg
i kinnene da hun spurte den søte, unge jenta
i dyrebutikken om det var mulig å kjøpe et
skilt uten å gravere det, slik at den som skulle få gaven kunne gravere inn det han ville?
Sannheten var at hun ikke hadde telefonnummeret til Ole – hun visste faktisk ikke
To uker senere, to dager før julaften, gikk
Line forventningsfull til hundejordet. Det
var nysnø, og hun tråkket i fotsporene som
var satt av et par store sko. Hun hadde både
gledet og gruet seg til denne kvelden, hun
visste det var nå eller aldri om hun skulle
gjennomføre planen om å overrekke julekortet. Inne i jakka brant konvolutten i lomma.
Hun visste ikke hvordan hun skulle få gitt
Ole kortet, hun hadde sett for seg så mange
pinlige situasjoner i hodet! Hun så ham i det
hun rundet ut av den lille skogen de måtte gå
gjennom for å komme til hundejordet. Han
og Elo var de eneste som var der, og Ole stod
ved krakken. Vanligvis hadde han med seg
en liten pose som han hadde termosen sin i,
men i dag stod det en sekk ved føttene hans!
Herlige Ole hadde, uten å vite det, reddet den
pinlige situasjonen som lett kunne oppstå.
Line måtte få smugla det oppi sekken hans
på et eller annet vis, og håpe at han pakket
ut av sekken før julaften. Hun åpnet porten
til hundejordet, og Elo kom løpende mot
dem for å hilse. Line slapp Isa, og gikk bort
til Ole. Forrige gang hadde han sagt at Line
ikke skulle ta med kaffe i dag, han skulle ord-
Til Ole og Elo
Vi vil takke for mange fine timer på hundejordet i høst. Her en liten julegave til dere fra oss.
Vi ønsker dere en kjempefin jul og godt nytt år.
TREKKHUNDEN
31
ne noe å drikke. Opp av sekken dro han to
sitteunderlag, slik at de kunne sitte på krakken selv om det var nysnø. Så tok han opp en
boks som viste seg å inneholde krumkaker,
og til slutt tok han opp en termos og to termokopper. Han hadde laget kakao som han
skjenket i de to termokoppene. En svart, og
en rosa. Han fortalte at han hadde kjøpt koppene på Statoil i sommer, de hadde vært i en
to-pakning. Den rosa var aldri brukt, betrodde han henne, så hun skulle få innvie den!
Line smilte til han, og tok en slurk kakao av
den rosa koppen.
En time satt de på krakken og drakk kakao
og pratet om løst og fast, mens de så på Isa og
Elo leke i nysnøen på det store hundejordet.
Da de skulle pakke sammen og gå hjem, lette Line febrilsk i lommene sine. Hun hadde
pønsket ut en plan! Hun så oppgitt på Ole,
og sa at hun hadde mistet hundeposene sine,
og spurte om Ole kunne plukke opp etter
Isa? Borte ved det store treet? Klart han kunne! Da Ole stod med ryggen til, åpnet hun
glidelåsen på jakka. Ett sekund tenkte hun
seg om, før hun tok ut den røde konvolutten av lomma. Hun fikla litt med glidelåsen
på sekken hans før hun fikk den opp. Hun
tittet bekymret og småstressa i retning Ole.
Han stod fortsatt med ryggen til. Hun skyndte seg å legge konvolutten i sekken hans, og
dro igjen glidelåsen på sekken. Hun rakk det
akkurat før han snudde seg. Hun rette på det
lilla skjerfet sitt, og trakk lua lenger ned over
ørene. Hjertet dundret så høyt at hun var
redd Ole skulle høre det. Hun kjente pulsen
slo mot halsen, under skjerfet. Nå var det for
sent å angre.
De satt leiekobbelene på Isa og Elo. Det begynte å snø idet de lukket igjen porten til
hundejordet. Sammen gikk de gjennom den
lille skogen og forbi Nebbursvollen Fritidsbad. Ole fortalte at han gledet seg til at Tho32
mas skulle komme på julaften, og at han ble
der til 3. dag jul. Line fortalte at hun skulle
hjem til foreldrene sine i Tønsberg, og at hun
ble der fra lille julaften til lunsjtider fjerdedagen. Inni seg tenkte hun på når Ole fant
julekortet, og hvordan det ble å se han igjen.
Antakelig grusomt flaut! Hun trøstet seg med
at det var kun et julekort, og en gave til hunden, det var ikke akkurat noe kjærlighetsbrev
hun hadde skrevet! Ved bommen i enden av
veien, skulle de i hver sin retning. De stoppet
opp under lyset fra en lyktestolpe. Et langt
sekund var de helt stille. Ole kremtet, så kom
det frostrøyk ut av munnen hans. Sammen
med frostrøyken hørte hun den dype stemmen hans si at han ønsket henne en riktig
god jul. Så bøyde han seg fort fram og gav
henne en klem og et raskt kyss på kinnet før
han snudde på hælen og gikk. Line stod stum
tilbake, og kjente avtrykket av leppene hans
brenne mot kinnet. Hun rakk ikke å summe
seg før han var ute av syne, og således fikk
hun ikke sagt god jul til ham.
Hadde hun ikke snudd seg og sett fotsporene sine i nysnøen, hadde hun trodd at hun
svevde resten av veien hjem til leiligheten sin.
Det føltes i alle fall sånn. Hun hadde fått kyss
på kinnet av Ole! Det måtte jo bety at han
likte henne litt godt! Heldigvis at hun hadde
lagt kortet oppi sekken hans, for selv om hun
ikke hadde svart ham god jul i kveld, hadde
hun ønsket han god jul på sin måte. Med et
personlig julekort. Hun håpet bare at han
fant det før neste gang de møttes. Antakelig var han et ordensmenneske – hun hadde
inntrykk av det – og da ville han pakke ut av
sekken og finne kortet med en gang han kom
hjem.
Line låste seg inn i leiligheten. Hun tok av
seg ytterklærne, mens Isa satt og ventet på
sin tur. Det var alltid Line først, deretter Isa.
Isa satt alltid tålmodig og ventet, hun kun-
TREKKHUNDEN
ne rutinene. Line la det våte skjerfet og den
like våte lua til tørk på badegulvet, og hang
jakka over dusjdøra. I speilet så hun at den
lille sminken hun hadde på, fortsatt satt på
rett plass, og takket den nyinnkjøpte, vannfaste mascaraen for å holde det den lovte. Det
hadde vært katastrofe om hun hadde hatt våt
sminke utover hele ansiktet under møtene
med Ole. Hun gikk ut igjen og tørket Isa, og
gav henne frikommando. Så gikk hun inn på
badet igjen. Det lange, brune håret var vått
etter at hun hadde vært ute i snøværet. Hun
tørka det, og tok på seg en treningsdress, før
hun gikk inn i stuen. Isa lå i kurven sin. Line
krøyp oppi hjørnet på sofaen. Hun sjekket facebook på Iphonen sin. Bildet av Isa lyste mot
henne. Over bildet var det ett rødt ett-tall, på
symbolet for nye meldinger. Pekefingeren
hennes rørte ved ett-tallet. Meldingene kom
fram, med den nye meldinga på toppen. Leppene sprakk opp i et smil i det hun så bildet
av Ole. Ole hadde sendt henne en melding på
facebook! Hun åpnet meldinga, og leste:
Kjære Line!
Da jeg kom hjem og pakket ut av sekken, fant
jeg et kort fra deg! Så overraskende og hyggelig!
Du er en liten luring. Jeg tror du hadde hundeposer i lomma likevel, men trengte et påskudd
for å være alene med sekken min;-) Jeg har åpnet og lest kortet. Takk, jeg får en kjempefin jul
nå. Thomas kommer, og jeg har en gave å glede
meg til. Den lille gaven som fulgte med, har jeg
altså ikke åpnet. Samme hvor lyst jeg har til å
åpne den, venter jeg til julaften. Nå gleder jeg
som en unge til julaften. Jeg skal spare den gaven til slutt, og åpne den når Thomas har lagt
seg. Det kan bli sent, men den som venter på
noe godt, venter ikke forgjeves.
Beklager at jeg nærmest kastet meg over deg
ved bommen. Jeg har hatt så lyst å gi deg en
klem lenge. Fordi du gjør meg så glad… også
er du så vakker, både innvendig og utvendig.
God tur til Tønsberg. Kos deg sammen med
dine kjære i julehøytiden, så håper jeg å se deg
på hundejordet 4. juledag. Jeg tar med noe å
drikke, og den rosa koppen jeg kjøpte spesielt
til deg :-)
Riktig! Jeg sa ikke sannheten tidligere i kveld…
Jeg kunne jo ikke si jeg hadde kjøpt den koppen
til deg! Men nå kan jeg si det!
-PS: Så du at det var et hjerte på koppen?
Klem Ole
Line følte sommerfuglene fly rundt i magen.
Hun hadde sett at det var et klistremerke med
et hjerte på koppen, og lurt på om han som
mann i det hele tatt hadde registrert det selv.
Det hadde han altså! Herlige, morsomme
Ole, som hadde kjøpt den rosa koppen spesielt til henne! Og nå hadde han funnet kortet,
og til og med tatt seg bryet med å lete henne
opp på facebook! Jammen godt hun hadde
bildet av Isa som profilbilde, ellers hadde han
aldri funnet henne! Hun leste meldinga fra
Ole hundre ganger. Særlig den ene setningen.
Den kvelden sovnet Line på sofaen, fylt av
glede og spent på hvordan julen ville bli. Var
hun riktig så heldig, ville hun etter hvert få
den største julegaven en singel kvinne kunne
ønske seg. En kjæreste. Drømmemannen.
… også er du så vakker, både innvendig og utvendig.
Copyright© 2014 Marianne Merli.
Må ikke videredistribueres ute tillatelse.
TREKKHUNDEN
33
Boktipset
Av Morten Rønseth
Ingen ting slår erfaring, men av og til kan det være greit å høste kunnskap fra bøker. Spesielt hvis de er så bra som denne.
Jeg er syk. Uhelbredelig syk. Jeg har
fått noe på hjernen som heter hundekjøring,
det er visst en form for hundegalskap.
Så, derfor sluker jeg alt jeg kan komme over
som smaker av hundekjøring.
”Mushing Magazine” har lansert
en del podcasts der
de intervjuer personligheter
innen
miljøet, for det meste
amerikanere. De har
blant annet intervjuet
søstrene Collins (intervjuet med Dallas Seavey
fra 2009 er også verdt å få
med seg) som har skrevet
boken ”Dog Driver” (med
den fristende undertittelen ”A guide for the serious musher”). Gnisten var
tent, den måtte jeg ha. Den
ble sporenstreks bestilt på
Amazon og ankom etter noe
veeeldig lange uker... .
Denne boken kalles ofte for hundekjøringens
bibel, og med rette. Den tar for seg alle relevante emner og behandler de i dybden.
Søstrene Collins har hentet kunnskap fra de
beste utøverne innen alle grener og samlet
det mellom to permer, dette er den definitive
guiden. Selv hardbarka hundekjørere vil finne denne boken interessant.
34
Hør bare her:
•
Sledehunders psykologi, hvordan kommuinsere med hundene, treningsmetoder, hva gjør man med problemhunder
•
utsyr: seler, sleder, her tar
de for seg ulike typer sleder og
forklarer bruksområder
• Trening diskuteres gjennomgående, både for sprint,
mellom- og langdistanse
• Fôring av hunder, næringsverdier, ulike typer fôr: kjøpefôr, hjemmelaget
•
Daglig drift: hvordan
planlegge, sette opp og drifte hundegård - renhold,
røyting, insekter/parasitter, vaksinasjoner
•
sårskader, halthet,
skader fra slåssing, seleog slikkesår, arvelige
sykdommer, medisiner
•
et helt kapittel om poter, hvordan forhindre skader, og hva man gjør om de
oppstår
Det som skiller denne boken fra de fleste andre er at alle emner blir grundig behandlet,
her er det ikke bare fancy teori, men mye
”know-how” og dyrekjøpte erfaringer fra andre hundekjørere.
NB! husk å kjøpe den oppdaterte versjonen
fra 2008!
TREKKHUNDEN
TREKKHUNDEN
35
Tips og råd 1
Av Frode Galaaen
Tips og råd til førstegangskjørere i langdistanse.
Stor fart ”dreper spann” pleier Robert
Sørlie å si hver gang han blir spurt om råd
av nybegynnere. Jeg skal ta for meg de mest
elementære regler for å kunne gjennomføre
et langdistanseløp.
Benytt kun testet utstyr på løp, mange har
kjøpt ditt og datt til Finnmarksløpet eller
Femundløpet
som skal brukes der. Det
kan bli som å
kjøpe splitter
nye fjellsko for
å krysse Hard anger v idd a
– det kan bli et
mareritt med
gnagsår.
het.
Pakk sleden fornuftig, obligatorisk utstyr bør
være i gjennomsiktig pose for å ikke tape tid
ved kontroll som kan gå ut over kjøretiden.
Tøy og utstyr bør ikke pakkes i esker/bokser da dette kan oppta unødig volum om det
skulle være behov for å ha hund(er) i sleden.
Sørg for mat
og drikke til
deg selv, er det
ekstra kaldt/
varmt må hundene ha mye
væske.
Tren på sjekkpunktrutiner,
av/på
med
Maten: bruk
sokker, smødet
samme
ring av poter,
som de er vant
sette på dektil under treken,
håndning – annen 9 hunder trekker 6 personer og utstyr med dobbeltslede på overnattingstur leddsvarmere,
mat kan gi diarè.
starte koker,
Frosset kjøtt kan kvernes på forhånd i frosset lage mat raskt slik at hundene ikke må vektilstand for å lettere smelte med varmtvannet kes for å spise. Trening på å bytte belegg når
fra kokeren.
du er sliten.
Trening: tren på distanser som er like lange/
lang tidsvarighet som løpet er på forhånd.
Du må også legge inn snackepauser, sjekkpunktpauser som er i tråd med kjøreplan og
løpet. Annet vil være et svik mot hundene.
Oppsøk steder hvor det er dårlig vær/ikke
spor for optimal trening hvis du har mulig36
Avtal med handler (der du kan bruke det)
hvordan depotsekken skal være pakket, og
den bør merkes slik at den er lett å finne i
mengden.
Vanligvis skal frontankeret ligge øverst, så
kommer rødsprit, algyval (bør være varm),
kan pakkes i isolert bag med aktiv håndvarmer, og ulltepper i bunnen, eller ulltepper i
TREKKHUNDEN
egen sekk.
Når kjører kommer inn på sjekkpunkt legges
halm ut, frontanker festes, sørg for rødsprit
og vann til koker, oppfyring. Legge ut skåler samtidig som sokker taes av, dekken på
mens maten snart er klar, foring, og gå vekk!
All somling her begrenser effektiv hvile hos
hunder og spann. Prøv å ha ting med i retur
hver gang du går mellom slede og spenn med
utstyr.
Er du pokalsjuk? Etter siste sjekkpunkt kan
du vurdere å gi gass.
God tur!
Tips og råd 3
Bjørnar Andersen var som snarest innom
Breia tidligere i høst og delte sine erfaringer
med de som hadde møtt opp. Starstruck
som vi var ble det dårlig med notater, men
her kommer liste fra hukommelsen:
•
•
•
Frode.
•
•
•
Tips og råd 2
Her følger Joe Runyans huskeliste over hva
man bør gjøre når man ankommer sjekkpunkt, og i hvilken rekkefølge. Dette er kun
ment som en veiledning, her er det bare å eksperimentere.
Du lurer kanskje på hvem Joe Runyan er...?
Spør Google.
•
•
Planlegge ankomsten på vei inn til sjekkpunktet!
Sjekkpunktrutiner:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
lokalisér parkering
snack først, hvis det er planen
ta av potesokker
legg ut halm
få i gang fôrkoker
klips av bakliner
sjekk for ømme håndledd/poteproblemer
fôr hundene
•
•
•
Pakk alt tungt bakerst, nederst i sleden,
lette ting foran, ellers blir den umulig å
styre.
Ikke stable for bredt i sleden, ellers blir
den vanskelig å manøvrere
Lag din egen termo-boks istedet for
å bruke kjølebag, tar mindre plass i
sleden
Legge mat i fôrkoker for å spare plass
Legg dekken i topp-rom på slede-bag
Kle deg med kunstfiber undertøy
innerst, disse transporterer fuktighet
best. Deretter tar du et lag med bomull,
så fleece/ull, og til sist varmajakke/
skalljakke
Bruk pelskrage på ytterplagg, det
forhindrer at du forfryser ansiktet. Jo
fetere pels jo bedre, jerv/bever er det
beste, deretter ulv/coyote
Parkas: Bjørnars favoritt er Northern
Outfitters, med innvendig varmejakke,
overlegen varmekapasitet.
Votter: igjen, Northern Outfitters er
favoritten
Fest startline foran sammen med anker,
lag løkke til hånd
Sovepose: du kan måtte krype i påsan
på kort varsel og i all slags vær. Kjøp
en pose som er stor nok til å romme
hele deg, fullt påkledd.NB! Dunpose er
”kult”, men tørker sakte...
Husk å bytte ut slitt eller dårlig utstyr
i god tid før et løp, rustne vaiere kan
ryke!
Ha alltid med ekstra nakke- og bakliner
TREKKHUNDEN
37
FOR ANNONSØRER
Trekkhunden sendes ut til ca. 230
abonnenter, og henvender seg til
alle medlemmer i Oslomarka Trekkhundklubb. Vi har lesere med sans
for ulike grener innen trekkhundsporten, turkjøreren, friluftsfolk, men
også til den ”vanlige” hundeeier som
har hunden for hyggens skyld.
merke til og lest. Har du et budskap
eller et godt tilbud du vil fortelle om
til våre medlemmer er en annonse en
bra start!
Annonsepriser pr utgivelse:
1/1 Side kr. 500,1/2 Side kr. 250,1/4 Side kr. 100,-
Annonsepriser pr. år (4 utgivelser):
1/1 Side kr. 1.500,1/2 Side kr. 750,1/4 Side kr. 300,-
Vi anmoder alle medlemmer om å
prøve å skaffe nye annonsører til bladet vårt. Det koster en del penger for
produksjon og utsendelse. Som du
Trekkhunden har som ambisjon å ha ser koster det ikke stort for en annonet variert innhold av aktuelle artikler se hos oss.
og reportasjer. Vi ønsker å jobbe aktivt for å gi våre lesere et nyttig og Spør på jobben, slekt, venner eller naspennende blad. Det gjør at flere bru- boen!
ker mer tid på å lese bladet. Vi tror
at dette gir deres annonser et godt ut- Vil du annonsere i Trekkhunden? Ta
kontakt med klubbens kasserer!
gangspunkt for å bli lagt
Trekkhunden
Deadline
Utgivelse
Nr 1
12/2
Uke 10
Nr 2
25/5
Uke 24
Nr 3
20/8
Uke 38
Nr 4
12/11
Uke 50
38
TREKKHUNDEN
!
TREKKHUNDEN
39
Mottaker:
Morten Rønseth
Odinsvei 15c
1413 TÅRNÅSEN
Returadresse:
Oslomarka Trekkhundklubb
Postboks 28, Oppsal
0619 OSLO
!
MEDLEMSREGISTER
Har du flyttet og glemt å melde adresseforandring?
Send epost til [email protected] slik at vi får rettet evt. feil.
40