ALLE TAPTE PÅ ADECCO-OVERTAKELSE

kommuniké.
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
ALLE TAPTE PÅ
ADECCO-OVERTAKELSE
s i d e 04
d e lta - k r av i lø n n s o p p g j ø r e t :
– REALLØNNSVEKST FOR ALLE s i d e 0 8
54 ÅR OG ENDELIG FAST JOBB | s i d e
VERVET SEG TIL KARIBIA | s i d e 27
14
02.2011
2 | leder
lederen
SYKEHJEMSSKANDALER
«Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr
at samfunnsansvaret neglisjeres.»
for noen år siden viste en undersøkelse at Ammerudlunden var det mest
populære sykehjemmet i Oslo og byrådet har brukt dette sykehjemmet som
utstillingsvindu for effektiv privat drift,
drevet av Adecco Helse. Forhåpentligvis
er det fortsatt populært å bo der, men å
jobbe der er ingen dans på roser.
Arbeidstilsynet har politianmeldt
Adecco Helse for grove brudd på
arbeidsmiljøloven ved Ammerudlunden
og Midtåsen sykehjem i Oslo.
Oslo kommune har sagt opp avtalen
med Adecco etter avsløringene. Adecco
har internt selv avdekket forhold som
kvalifiserer til å heve kontrakten. Hvorfor har de da ikke gjort noe med dette?
Problemet for Adecco har nok ikke vært
lovbruddene, men at dette ble oppdaget.
Oppegård kommune har også hevet
avtalen med Adecco Helse om drift av
Greverud sykehjem. Årsaken er mislighold av kontrakten på grunn av for
lange vakter.
Fordi lignende brudd på arbeidsmiljøloven også er oppdaget andre steder, er
det grunn til å tro at vi kun har sett toppen av isfjellet. Skandaløse forhold har
blitt avslørt, blant annet i Sør-Trøndelag.
Klæbu kommune satte i 2010 bygdas
sykehjem ut på anbud. De ansatte protesterte, men politikerne vedtok å konkurranseutsette driften. Ett år senere inn-
rømmer anbudsvinneren lovbrudd ved
alle sykehjemmene Adecco har drevet.
På Greverud sykehjem i Oppegård
kommune har det vært spesielt ille.
Ifølge rådmannen er det flere tilfeller der
ansatte har jobbet opp til 21 timer i
strekk per dag. Det er avdekket arbeidstider på eksempelvis 49 timer på tre
dager, 77 timer på fem dager og 95 timer
på seks dager. Alle i strekk, uten fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset
med for at det skal se ut som driften
skjer etter norsk lov. Dette er sosial dumping og rovdrift på ansatte.
Slike groteske arbeidsforhold er uakseptable. Kontroll og rutiner er åpenbart
ikke gode nok. Å skylde på svak kommuneøkonomi er å fraskrive seg ansvar.
At private driver sykehjemmet er ingen
unnskyldning. Mange private aktører gir
viktige bidrag innenfor helsesektoren.
Sosial dumping er alvorlig. Kommunen
har ansvaret uavhengig av om det er
offentlige eller private som står for driften. Derfor er det ikke bare Adecco som
er å kritisere i sykehjemsskandalene.
Kommunene har ansvaret for at lover og
regler følges og for at beboerne får den
pleie de har krav på. Det går ikke an å
fraskrive seg samfunnsansvar.
Noen politikere har forsøkt å begrense dette til en debatt om private leverandører i velferdsstaten. Å se det slik er
for snevert. Mange driver nok på som
før med tvilsomme ordninger og tvilsom
praksis både offentlig og privat. Det gjelder bare å ikke bli oppdaget. Ammerudlunden og de andre sykehjemmene viser
oss en leverandør som ikke følger retningslinjene. Gode rutiner for oppfølging og kontroll av leverandører gjelder
både offentlig og privat virksomhet.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har
nå sagt at reglene skal skjerpes. Kommuner, som har dårlige kontrollrutiner
overfor bedrifter som bryter norsk lov,
kan risikere tøffe sanksjoner på bordet i
disse sakene. Vikarbyråer er kommet for
å bli i helsesektoren. Men, det betyr ikke
at grove brudd på arbeidsmiljøloven og
sosial dumping skal godtas.
Mens Oppegård og Oslo kommune
har brutt kontrakten med Adecco, har
Adecco fortsatt tillit hos Klæbu kommune, selv om ordfører Jarle Martin
Gundersen (Sp) sier at han er svært skuffet over selskapet. Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr at samfunnsansvaret neglisjeres.
audun hopland
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 10. mars | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
innhold | 3
innhold
#2>2011
18
04
22
10
27
04
04 Ansatte ved Adecco-sykehjemmet i Klæbu
glad boblen sprakk
08 Lønnsoppgjøret for døren
10 Deltalederen
11 Din arbeidsdag
12 Parademic som høyskoleutdanning
13 Leserinnlegg: n h o ’s bestillingsverk
18 Alt du trenger å vite om ferie
22 Priset for nyskapende ungdomsteater
24 ys -lederen lærer for en dag
25 Smånytt
27 Cruisevinneren er kåret
28 Frispark med Hompland
30 Delta hjelper deg: Advokatens hjørne,
pensjonsspalten, rådgiveren svarer og likestillingsog diskrimineringsspalten
32 Etter jobb: Kryssord, musikk og bøker,
mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky
35 Petit: Rai rai og kubjeller
forsidebilde ole morten melgård
foto gunhild lervåg, siv m. bjelland, terje bergersen og ole morten melgård
4 | nyheter
tekst og foto gunhild lervåg
a d e c c o - s k a n da l e n
GLAD BOBLEN SPRAKK
De ansatte på Klæbu sykehjem er glad for at det endelig er kommet
fram i lyset hvordan Adecco driver sykehjemmene sine. Selv har de mange ganger
sagt fra om utbetalingsrot og brudd på lover og avtaler hos Adecco.
Adecco Helse ønsker fortsatt velkommen til Klæbu sykehjem. Delta og de andre arbeidstakerorganisasjonene venter på at kommunen sier opp kontrakten med Adecco.
nyheter | 5
Helsedirektør Bård Kristiansen i Adecco
som sa opp etter å ha innrømmet at han
har kjent til forholdene i lang tid.
klæbu kommune setter i 2010
bygdas eneste sykehjem ut på anbud for
å spare penger. De ansatte protesterer,
men politikerne stemmer gjennom konkurranse-utsetting. Ett år senere innrømmer anbudsvinneren en rekke lovbrudd ved alle sykehjemmene de har
drevet. Flere av lovbruddene er så grove
at kommunene hever kontraktene med
Adecco.
På Ammerudlunden, ett av sykehjemmene som Adecco har drevet i en årrekke
og vunnet flere priser for, har ansatte
jobbet doble vakter og opptil 84 timer i
uka uten overtidsbetaling. Mellom vaktene har de sovet i et bomberom i kjelleren. Lignende forhold har det også vært
på Midtåsen sykehjem i Oslo, også det
drevet av Adecco.
Enda verre har det vært på Greverud
sykehjem i Oppegård kommune. Ifølge
rådmannen finnes det flere tilfeller der
ansatte har jobbet opp til 21 timer i
strekk per dag. Det er også avdekket
arbeidstider på eksempelvis 49 timer på
tre dager, 77 timer på fem dager og 95
timer på seks dager. Alle i strekk, uten
fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset med for at det skal se ut som driften
skjer etter norske lov.
skuffet ordfører
Både Oppegård og Oslo kommune har
brutt kontrakten med Adecco etter avsløringene. I Klæbu har Adecco fortsatt
kommunens tillit selv om ordfører Jarle
Martin Gundersen (Sp) sier at han er
svært skuffet over selskapet.
– Jeg håper at Adecco ordner opp.
Hvis ikke, sier det seg selv hva som skjer.
Lønnsavtaler og lønninger tuller vi ikke
med, sier ordfører Jarle Martin Gundersen.
De ansatte på sykehjemmet har tidligere reagert på at kommunen ikke har
tatt mer ansvar for å følge opp driften
etter at sykehjemmet blir konkurranseutsatt. De har opplevd at de har blir
oppfattet som sytete og negative når de
har sagt fra til kommunen om kritikkverdige forhold ved sykehjemmet under
Adeccos ledelse.
Helsedirektør Bård Kristiansen i
Adecco har sagt opp sin stilling som
følge av sykehjemsskandalene. Han innrømmer at han har kjent til forholdene i
lang tid.
ansatte sa fra
De ansatte ved Klæbu sykehjem har også
lenge vært klar over at Adecco har drevet sykehjemmet på kanten av loven.
Gang på gang har de tillitsvalgte tatt opp
dette med ledelsen. De har også meldt
fra til kommunen og før jul også til
Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også de
pårørende har klaget på driften.
– Vi håper at Adecco vil rydde opp nå,
sier May-Liss Røsberg som er hjelpepleier ved sykehjemmet.
Samtidig er hun og andre ansatte
skeptisk til at Adecco faktisk vil rydde
opp. De har hørt Adecco-ledelsen si
«dette skal vi ordne opp i» uten at noe
har skjedd for mange ganger allerede.
Røsberg er glad for medieavsløringene
og for at politikerne har våknet og ser
hva som skjer.
– Vi får mye støtte fra folk i bygda.
Det er opprettet egen underskriftskampanje på nettet for å få kommunen til å
ta tilbake driften av sykehjemmet. Jeg er
glad boblen sprakk, sier Røsberg.
vikarer fikk ekstravaktene
For henne og de andre ansatte er avsløringen som er kommet fram i media,
kjent fra før. Også i Klæbu har Adecco
fylt vaktplanen ved vikarer fra sitt eget
bemanningsbyrå. De fleste vikarene har
vært svenske og bodd på sykehjemmet i
to-tre uker om gangen. De har jobbet
lange vakter og doble vakter, uten å få
overtidsbetalt. Mellom vaktene har de
bodd på sykehjemmet og brukt ansattes
garderobe når de skulle på toalettet eller
dusje.
Ledelsen ved sykehjemmet har ikke
søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet for å la svenskene jobbe doble skift.
Fast ansatte i deltidsstillinger har ikke
fått ekstravakter, sannsynligvis fordi de
har høyere lønn enn de innleide vikarene.
pensjon holdt tilbake
Margaret Fiskvik var fram til desember
hovedtillitsvalgt for Delta på sykehjemmet. Da fikk hun tilbud om en annen
jobb og var glad for å slippe å jobbe mer
for Adecco.
– Alle avsløringene bekrefter det vi
har sagt og opplevd. Nå kommer alt for
en dag, sier Fiskvik.
>>>
6 | nyheter
<<< Klæbu sykehjem er fortsatt i hardt vær. Kommunen drøyer med å bryte kontrakten med Adecco
som driver sykehjemmet, til tross for mange dokumenterte lovbrudd også ved dette sykehjemmet.
De ansatte fortviler, men er glad forholdene er
kommet fram i lyset. Foto: Ole Morten Melgård
Hun er langt fra overrasket over det
som har kommet fram i mediene om
bruk av doble vakter, manglende overtidsbetaling og vikarer som overnatter
på sykehjemmene. Men at pensjonen de
ansatte er blitt trukket for hver måned,
ikke er innbetalt til forsikringsselskapet,
var hun ikke klar over.
Pensjonsforsikringsleverandøren
Nordea sendte på nyåret ut brev til alle
fast ansatte om at de har null kroner på
pensjonskontoen, til tross for at Adecco
har trukket pensjon fra lønnen deres hver
måned. Adecco har heller ikke betalt inn
det som arbeidsgiveren skal dekke.
– Manglende pensjonsinnbetaling var
den lille dråpen, sier Margaret Fiskvik.
Også ved de andre Adecco-sykehjemmene anklages selskapet for ikke å ha
satt av penger til pensjon.
Delta går nå gjennom lønnsutbetalingene for Delta-medlemmene ved Klæbu
sykehjem for å se om de har fått det de
har krav på. Også pensjonstrekket blir
gjennomgått. Delta har også medlemmer
på Ammerudlunden sykehjem.
står på for medlemmene
Delta står nå uten tillitsvalgt på sykehjemmet i Klæbu. Også Sykepleierforbundet er uten tillitsvalgt lokalt. De
tillitsvalgte har erfart at det har vært tøft
å fronte lønns- og arbeidsvilkår i Adeccosystemet. Flere Delta-medlemmer har
meldt overgang til Fagforbundet fordi de
har tillitsvalgte på sykehjemmet og i
kommunen. May-Liss Røsberg er nå tillitsvalgt for Fagforbundet.
Deltas regionkontor i Trondheim gjør
nå alt de kan for å ivareta medlemmene
ved sykehjemmet og samarbeider tett
med de andre organisasjonene.
– Medlemmene skal vite at vi står på for
dem selv om Delta ikke har lokal tillitsvalgt, sier Reidun Flatås, regionleder
for Delta.
rammer de ansatte
Deltas leder Gunn Olander mener at
Adecco-skandalene er et eksempel på at
de ansattes lønns- og arbeidsvilkår blir
konkurranseutsatt når kommuner setter
offentlige tjenester ut på anbud.
– Brudd på lov- og avtaleverk skal
ikke forekomme. Lærdommen må være
at man må ha et mer offensivt kontrollapparat i kommunens regi, når man
konkurranseutsetter. Kommunene må ta
tilsynsansvaret mer alvorlig, sier hun.
Hun minner om at Delta prinsipielt
mener at offentlige kjerneområder ikke
egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av
ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Kjenner du til liknende arbeidsforhold?Tips Kommuniké på e-post: [email protected]
VIL STRAFFE
KOMMUNENE
FOR DÅRLIG
KONTROLL
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
(Ap) varsler tøffe sanksjoner mot
kommuner som lar bedrifter bryte
norsk lov.
– Vi er nødt til å plassere ansvaret
der det hører hjemme, sier Bjurstrøm.
Det går klart fram av reglene om
lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter at oppdragsgiver skal
gjennomføre nødvendig kontroll av
om kravene til lønns- og arbeidsvilkår
overholdes.
I løpet av våren kommer Bjurstrøm
til å legge fram et forslag som skal
stramme opp kommunene som synder på dette punktet, melder ntb.
Blir forslaget vedtatt, får Arbeidstilsynet mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke har gode kontrollsystemer og få større adgang til å
bøtelegge og stenge bedrifter som bryter Arbeidsmiljøloven.
Også Delta krever at kommunene
må ta tilsynsansvaret sitt mer alvorlig
når de konkurranseutsetter.
nyheter | 7
r
ARBEIDSTILSYNET
UTVIDER
JAKTEN
– Alle avsløringene rundt Adecco bekrefter det vi har sagt og opplevd, sier Margareth Fiskvik.
RAMMER PASIENTENE
– Vi har tapt og beboerne har tapt på at Adecco overtok,
sier de ansatte ved Klæbu sykehjem.
ansatte og pårørende varslet
allerede før jul Helsetilsynet og Arbeidstilsynet om forholdene for pasienter og
ansatte ved sykehjemmet. Bemanningen
til tider er så lav at det er faglig uforsvarlig, mener ansatte og pårørende. De
har meldt fra om at de fysiske og psykiske belastningene for de ansatte er blitt
for store.
Sykehjemmet har nå flere beboere enn
det hadde da Adecco overtok. Likevel er
årsverkene redusert med 2,2, ifølge tidligere hovedtillitsvalgt for Delta, Margareth Fiskvik.
– Livskvaliteten til beboerne har blitt
dårligere. Når vi er færre på jobb, får vi
mindre tid til beboerne. Vi opplever at
pasientene blir deprimerte og mister livsgleden. Dette er en hån mot de som bor
på sykehjemmet og som har bygd opp
dette, sier hjelpepleier Margareth Fiskvik.
Hun har nå har sluttet ved sykehjemmet. Hun ble sliten av å se at pasientene
har fått forringet livskvalitet og av å stå
på for de ansattes rettigheter.
doble vakter
De faste ansatte har også reagert på at
Adecco hentet inn svenske vikarer som i
perioder har bodd på sykehjemmet og
jobbet doble vakter.
– Vikarene er flinke, men de kjenner
ikke pasientene så godt som oss faste. De
mangler kontinuiteten. Vi er fra samme
bygd som dem, kjenner historiene deres
og de pårørende. Vi vet hva de liker og
ikke liker. Vi ser at pasientene har tapt,
sier tre godt voksne, erfarne pleiere og
Delta-medlemmer. Ingen av dem vil stå
fram med navn. De ønsker færrest mulig
konflikter med ledelsen og er mest av alt
opptatt av å gjøre en god jobb.
De faste ansatte har også erfart at
vikarene som går lange vakter dag etter
dag blir så slitne at det går utover pasientene.
skrekkens eksempel
Leder Jette Dyrnes i Helsefagarbeiderne
i Delta er sjokkert over måten Adecco
har drevet sykehjemmene på.
Adecco-avsløringene har satt Arbeidstilsynet i alarmberedskap. Nå skal landets vikar- og bemanningsbyråer få
besøk av inspektørene, varsler Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe
Svendsen.
– Arbeidstilsynet har tidligere utført
tilsyn i Adecco knyttet til bygg- og
anleggsbransjen, og der ble det ryddet
opp. Derfor er vi ekstra skuffet over det
som skjer ved sykehjem og helseinstitusjoner drevet av Adecco, sier Svendsen til ntb.
Tidligere har Arbeidstilsynet jaktet
på sosial dumping og utnyttelse av
arbeidskraft innenfor hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anlegg, transport, industri og landbruk. Nå er det
helsesektorens tur, og det skjer
gjennom allerede planlagte tilsyn ved
sykehjem og helseinstitusjoner.
Tilsynet ber også departementene gå
gjennom renholdstjenestene de leier for
å se om det foregår sosial dumping der.
– Dette er galimatias for pasientene.
Kvalitetskontrollen svekkes og medisinfeil skjer lettere.
Hun understreker at fagforeningene
skal godkjenne turnusen. Hvis normalarbeidsdagen skal fravikes, skal det
gagne både arbeidstaker, arbeidsgiver og
pasient.
– Vi vil aldri godkjenne at noen jobber
84 timer i uka som det har vært tilfeller
av på flere Adecco-sykehjem.
Hun er også opprørt over at Adecco
har erstattet flotte, erfarne arbeidstakere
av billig arbeidskraft.
– Dette er et skrekkens eksempel. Vi i
Delta skal synliggjøre hva som faktisk
skjer når sykehjem konkurranseutsettes.
8 | nyheter
tekst og foto siv m. bjelland
lønnsoppgjøret 2011
– DET ER PENGER
Å FORHANDLE OM
I ÅR OGSÅ
Det ligger an til nok et år med jevn lønnsvekst for norske
arbeidstakere. I forkant av vårens lønnsforhandlinger varsler Delta
fortsatt krav om mer lik lønn og bedre uttelling for kompetanse.
kravet om lik lønn for likt arbeid i
offentlig sektor. «Lik lønn for likt
arbeid» – er noe vi kommer til å jobbe
videre med, og videreføre som krav.
Forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen.
– vi favner bredt og legger vekt på
å ivareta hele medlemsmassen. At kompetanse og tilleggskompetanse skal
lønne seg er et krav som favner alle våre
grupper, sier Delta-leder Gunn Olander,
som er forhandlingsleder for ys-k når
lønnsforhandlingene braker løs i april.
– Vi krever en god reallønnsvekst for
våre medlemsgrupper. Tidligere etterslep
og skjevheter må rettes opp. Staten
hadde bedre lønnsutvikling enn kommunene i fjor, sier Olander.
– Våre medlemmer skal ha sin del av
verdiskapningen. Også vi som jobber i
offentlig sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og vi skal ha vår
rettmessige del av denne. Grunnlaget for
sykehusstreiken i fjor var blant annet
tull om nullvekst
nho og Kommunenes Sentralforbund
(ks) gikk tidlig ut og varslet nulloppgjør,
men det vil ikke verken Gunn Olander
eller forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen, høre snakk om.
– Det er noe å forhandle om i år også.
Norge går godt og våre grupper skal ha
sin rettmessige del av verdiene. For å
opprettholde rekruttering til offentlig
sektor og sikre velferdstjenestene er det
viktig at offentlig ansatte ikke sakker
akterut, sier forhandlingssjef i Delta, Kai
Tangen.
Han opplyser at det er noe mer å forhandle om i Spekter, forhandlingsmotparten i sykehussektoren, enn i Kommunenes Sentralforbund (ks), som representerer alle kommunene utenom Oslo
kommune. Sistnevnte er eget forhandlingsområde.
kompetanse
– Delta ønsker at både realkompetanse
og formalkompetanse skal belønnes. Vi
har opplevd at arbeidsgiver i mindre grad
har gitt realkompetanse det fokuset det
fortjener. Det er fortsatt et viktig krav for
oss, sier forhandlingssjef Kai Tangen.
Delta er opptatt av å ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å
løse de framtidige velferdsutfordringene,
ved å ansatte nok folk og folk med riktig
kompetanse.
En ny undersøkelse utført av Telemarksforskning for ks viser at det lønner seg for kommunene å ansette faglærte selv om de er dyrere enn ufaglærte.
Årsaken er at faglært arbeidskraft er mer
produktiv enn ufaglært. Samlet sett gir
en høyere andel ansatte med fagutdanning bedre tjenester til lavere kostnader
(kilde: www.ks.no).
nyheter | 9
– Jeg håper vi kommer i havn i forhandlingene i år og ikke havner i mekling, sier ys - k leder og forbundsleder i Delta,
Gunn Olander, som lader opp til lønnsforhandlingene med å løpe en tur hver morgen før klokka fem.
sykehusstreiken
Resultatet av 2010-oppgjøret i Spekter
ga lavere minstelønnssatser enn i ksområdet.
– Det strider imot den lønnspolitikken
vi fører, at det skal være lik lønnsutvikling i hele offentlig sektor. Det var dette
som lå til grunn for sykehusstreiken i
fjor. Delta har som mål å rette opp det
forholdet, sier Tangen.
At det er noe mer penger å forhandle
om i Spekter kan være godt å ta med seg
i den kampen.
likelønn
En stor andel av Delta sine medlemmer
tilhører sjiktet av faglærte og ufaglærte
ansatte, Delta ønsker at denne gruppen
også skal tilgodeses i likelønnssammenheng på lik linje med høyskolegruppene.
– Vi mener at alle som har ett års relevant videreutdanning skal ha krav på
automatisk lønnspåslag, et krav som
delvis ble innfridd i 2010, enten de tilhører sjiktet for videregående utdanning
eller høyskole, sier Tangen.
Delta ønsker at de som er ufaglærte
skal få en vurdering av hvorvidt de har
god nok realkompetanse til å oppnå et
fagbrev, og hvis det ikke er nok få vite
hva som skal til for å få fagbrev. Den
kompetansen de har skal bli vektlagt i
lønnssammenheng, mener Delta.
– Mange tar kurs men får lite eller ingenting igjen lønnsmessig. Den økte kompetansen gir en merverdi for arbeidsgiver. Det er rasjonelt å utnytte den
arbeidskraften folk har og det er også
motiverende for de ansatte, sier Tangen.
Derav mottoet til Delta: Rett person på
rett plass. Arbeidsforskninsinstituttet
(afi) har laget et hefte om deltidsarbeid
som underbygger disse argumentene.
OFFENTLIG
TJENESTEPENSJON
– OMKAMP
ELLER IKKE?
ys-k og ys-s har satt ned en intern
ekspertgruppe som skal se på de offentlige tjenestepensjonsordningene. Intensjonen er å vurdere det resultatet som
kom 4. juni 2009 i forhold til intensjonen i pensjonsreformen: Arbeidslinja og
pensjonsnivåene for yngre arbeidstakere.
Målet er å se om det er grunnlag for å
kreve reforhandlinger. I likhet med lo
har ys ikke bestemt seg ennå om de skal
kreve omkamp om bruttopensjonen,
mens Unio har signalisert at de ikke
ønsker omkamp. ys-s og ys-k ser at det
er uheldige utslag i forhold til for eksempel samordningsregelen og vil foreta en
grundig analyse for å ha et godt utredningsgrunnlag.
1 0 | d e lta - l e d e r e n
deltalederen
DELTAS ARBEID FOR GODE
LØNNS-, ARBEIDS- OG
PENSJONSVILKÅR FOR
MEDLEMMENE
deltas viktigste oppgave er å
arbeide for medlemmenes lønns-og
arbeidsvilkår. Forberedelsene til årets
mellomoppgjør er i gang. Signalene fra
blant annet nho om et nulloppgjør for
å møte utfordringene innenfor privat
sektor, er ikke et konstruktivt utgangspunkt ved innledningen til årets forhandlinger. Man kan ikke ha høye
bonuser og lønnsvekst for ledere i privat sektor, mens resten skal vise moderasjon. Dette bildet forsterkes når man
leser at ledernivået innenfor bank og
finans i Norge igjen tar ut store årsbonuser, mens andre lønnsmottakere skal
vise moderasjon. Reaksjonene på nho
utspillet har vært entydige negative.
Norge har en høy verdiskapning – både
i offentlig og privat sektor. Derfor er
det viktig at også Deltas medlemmer
skal ha sin del av verdiskapningen.
Fortsatt «henger» store deler av offentlig sektor etter i lønnsutviklingen, og det
er viktig å få utjevnet disse forskjellene.
Også lik lønn for likt arbeid i offentlig
sektor står helt sentralt for oss. Dette
målet er ennå ikke nådd, og må derfor
prioriteres høyt. Det er uakseptabelt at
vi fortsatt i 2011 har lønnsforskjeller i
offentlig sektor for likt arbeid, som det
vi har.
Som forbundsleder i Delta og leder
for ys-k er jeg opptatt av å sikre at
våre medlemmer fortsatt har en kjøpekraft på linje med andre lønnsmottagere her i landet, og det er grunn til å
slå et ekstra slag for de lønnsgrupper
som fortsatt henger etter i lønnsutviklingen.
Norge har en av verdens sterkeste økonomier, og det er viktig at offentlig sektor gjøres enda mer konkurransedyktig
nettopp i en tid hvor økonomien er
god. nrks avsløringer av Adecco Helses lovbrudd knyttet til ansattes arbeidsvilkår ved Ammerudlunden sykehjem i
Oslo, må få mange varsellamper til å
blinke. Dette er et eksempel på hva som
kan skje ved konkurranseutsetting og
privatisering. Lønns- og arbeidsvilkårene
blir også konkurranseutsatt, og i dette
tilfelle på kant med loven. Brudd på
lov- og avtaleverk skal ikke forekomme.
Det kunne derfor ikke være noen
annen utvei for Oslo kommune enn å
heve kontrakten med Adecco Helse
umiddelbart, men lærdommen må også
være at man må ha et mer offensivt
kontrollapparat i kommunens regi, når
man konkurranseutsetter. Utvilsomt
kan slike turnusordninger gå utover
brukernes/pasientenes sikkerhet, og det
er alvorlig at Oslo kommune i dette tilfellet ikke har tatt tilsynsansvaret mer
alvorlig. Både Oslo kommune og andre
kommuner bør gjennomgå sine kontrakter med Adecco Helse, spesielt etter at
de selv opplyste at tilsvarende lovbrudd
også har skjedd på andre institusjoner
de drifter. Man bør kreve en full
gjennomgang av alle virksomheter
Adecco har.
Jeg minner om at Delta prinsipielt
mener at offentlige kjerneområder ikke
egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
gunn olander
forbundsleder
d i n a r b e i d s dag | 1 1
«JEG
ELSKER
JOBBEN
MIN!»
tekst og foto gunhild lervåg
Navn:Torunn Tømmervold
Alder: 40 år
Sivil status: mann, tre barn
Stilling: Førstekonsulent og teamleder i
Trondheim Kommune
n av n : Torunn Tømmervold
a l d e r : 40
s i v i l s tat u r : Mann, tre barn
stilling:
Førstekonsulent og teamleder
i Trondheim kommune
u t da n n i n g : Handelskolen med reiseliv, ettårig studium i offentlig politikk og
administrasjon på høyskole, tysk og
fransk forretningsspråk om masse kurs.
t i l l i t s v e rv : Plasstillitsvalgt
f r i t i d s i n t e r e s s e r : Lese, skrive, være
sosial, gå lange turer og være sammen
med familien.
m at o g d r i k k e : Rødvin, heller te enn
kaffe. Mannen min er svensk og glad i å
servere sunn svensk husmannskost. Han
tar seg av matlagingen hjemme. Jeg er
heldig!
«Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv»
Torunn Tømmervold er ikke redd for å
innrømme det: Hun elsker jobben sin i
Trondheim kommune. Hun liker så godt
å jobbe at hun jobber mye på fritida
også. Når hun våkner om morgenen,
kan hodet være fullt av jobbtanker og
når hun går lange turer kverner jobben i
hodet. Da må hun hjem og blogge.
– Det flyter litt over. Det er både sunt
og usunt. Alt jeg kan, er jobbrelatert,
smiler Tømmervold.
I 18 år har Tømmervold jobbet i kommunen. Arbeidsoppgavene har skiftet,
men det har alltid handlet om administrasjon, mennesker og service.
– Sjefen min skjønner at jeg vil dø av
rutineoppgaver. Litt rutinearbeid har jeg,
men jeg har bestandig fått lov til å være
kreativ på jobb.
Arbeidsplassen hennes er å finne i et
åpent landskap på rådhuset i Trondheim. Lista over arbeidsoppgavene hennes er lang og variert. Hun er teamleder
for førstelinja i kommunen, hun sitter i
arbeidsmiljøgruppa, publiserer mye på
nettet, tar seg av innsynskrav etter
offentlighetsloven, har ansvar for kommunens kunngjøringer i avisen og er
prosjektleder for nyvinningen nettprat i
kommunen – for å nevne noe.
Det beste med jobben er at den er så
variert og at hun har så stor frihet,
mener Torunn Tømmervold.
– Jeg er mye i møter siden jeg samarbeider med så mange. Noen dager har jeg
fire-fem møter.
– Hva synes du om møter?
– De beste møtene er når vi produserer
mens vi tenker nye tanker. For eksempel
kan vi ha kommunens nettsider foran
oss på storskjerm og gjøre endringer der
på møtet. Møtene blir best når de som
møtes kommer fra ulike enheter og jobber på tvers av inndelingene. Det gir mye
mer enn når det de samme som sitter
sammen hver gang. Når vi tenker sammen på tvers, blir det mer effektivt. Da
slår hjertet mitt ekstra.
– Hva gjør møter dårlige?
– Når folk er lite forberedt, er det pinlig. Hvis mandatet er utydelig, er det
også vanskelig å få gode møter.
Tømmervold synes også det er ille når
møtedeltakere er mer opptatt av det de
selv vil si enn å lytte og jobbe sammen
med andre.
– Det er mye selvutvikling i å sitte sammen med andre og diskutere, sier hun.
Tømmervold ønsker å videreutdanne
seg til coach og jobbe med kommunikasjon mellom mennesker. Derfor har hun
også bøker om relasjonsledelse på nattbordet, sammen med barnebøker og
skjønnlitteratur.
– Om ti år jobber jeg fortsatt i Trondheim kommune, men håper å bruke
coach-kunnskapene, sier hun.
Hvis Tømmervold hadde hatt Deltaleder
Gunn Olander på tomannshånd, ville
hun rost henne for å være troverdig.
Hun ville også bedt henne oppfordre
medlemmene til å kaste janteloven på
sjøen.
– Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv og det vi er flinke til. Spesielt kvinner kan bli bedre til det. Framhev
det som er bra med deg, men samarbeid
med andre og lytt til nye tanker, oppfordrer Tømmervold.
Teamlederen er også opptatt av at nye
kolleger skal få være nye så lenge som
mulig.
– De kommer inn med nye ideer, øyne
og ører. Vi må høre på det de sier og
deres erfaringer, og ikke si «sånn gjør vi
det hos oss». Det kan virke demotiverende og kvelende – men heldigvis ikke
meg. Jeg blir bare mer engasjert av å bli
provosert, ler Tømmervold.
12 | nyheter
tekst kristin vik rådgiver i delta
ØNSKER PARMEDIC-UTDANNING
PÅ HØYSKOLE
Delta jobber aktivt for å få til en treårig høyskoleutdanning innen paramedic.
s ø rg f o r ov e rg a n g s m u l i g h e t e r :
Fungerende Ampy-leder Atle Skinnes understreker at det er viktig å etablere overganger
som gir mulighet til å gå via ambulansefagbrev
til bachelor innen Paramedic. Foto: Delta
delta og yrkesorganisasjonen
for ambulansepersonell, Ampy, har nylig
drøftet ambulansefaglig høyskoleutdanning med Kunnskapsdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet. Målet
er å få på plass en treårig bachelorutdanning paramedic
– I dag opplever vi et kompetansegap
i den prehospitale akuttmedisinske tjenesten. Det er bred enighet i det prehospitale fagmiljøet om at kompetansekravene ambulanepersonellet møter i yrket,
tilsier en treårig profesjonsfaglig bachelorutdanning , sier fungerende Ampyleder Atle Skinnes.
større kompetansekrav
Han peker på at sentralisering av legevaktordningen, større avstander og krav
til at behandlingen må starte tidlig og
være av høy kvalitet, gjør at ambulansepersonell får stadig større ansvar. I tillegg er tilgangen på primærlegen blitt
dårligere.
– Ambulansepersonellet får omfattende delegeringer og medisinske fullmaker og arbeidsoppgaver som i andre
sammenhenger utføres av leger. Det stilles krav til selvstendighet, vurdering og
behandling som tilsvarer helsepersonell
med grunnutdanning på høyskole, sier
Skinnes.
rammeplan og finansiering
Delta og Ampy mener at en nasjonal
rammeplan må ligge til grunn for bachelorutdanningen. En rammeplan vil sikre
at institusjonene har et felles mål og at
utdanningen ved de ulike høyskolene
fremstår som enhetlige og gjenkjennbare.
I tillegg må utdanningen finansieres
gjennom rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet på lik linje med tilsvarende høyskolestudier, sier fungerende Ampy-leder.
overganger fra fagbrev
Det blir viktig å etablere gode overganger som gir de med fagbrev muligheter til å ta en bachelorutdanning. For
eksempel vil Y-veier gi ambulansearbeidere mulighet til direkte opptak til et
høyskolestudium. I tillegg er det viktig at
de som har fullført ettårig videreudanning paramedic får avkortet den treårige
bachelorutdanningen, sier Skinnes.
Y-veien er et studieopplegg som tilbyr
treårig bachelor til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning og relevant fagbrev.
d e bat t | 1 3
leserinnlegg
I årets første Kommuniké omtales
nhos rapport om konkurranseutsetting
av kommunale tjenester under overskriften «Folket vil konkurranseutsette». Tallene fra undersøkelsen fremstilles korrekt. Det er likevel grunn til å
utvise skepsis til hvordan undersøkelsen
er utført.
«rent prinsipielt»
I nhos spørsmålsutforming spørres det
etter hvorvidt man «rent prinisipielt»
mener det er riktig eller galt at private
aktører får være med å konkurrere om å
utføre kommunale tjenester. 57 prosent
av de spurte (1900) mente det vil være
riktig, 23 prosent at det er galt. Spørsmålet er vinklet dithen at man svarer på
om man generelt er motstander eller tilhenger av konkurranse på like vilkår.
Det sier naturligvis mange seg positive
til. Det er ikke det samme som å være
NHOs BESTILLINGSVERK
tilhenger av storstilt privatisering i kommune-Norge – slik nho fremstiller det,
og slik man kan få inntrykk av i overskrift og ingress i Kommuniké.
foretrekker det offentlige
En mer forseggjort undersøkelse er
utført av Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. I denne
undersøkelsen (utført i etterkant av valget 2005) ble det spurt om hvorvidt
man var enig/uenig i at offentlige tjenester blir bedre og billigere dersom de
utføres av private. 45 prosent sa seg delvis eller helt enige – 48 prosent helt eller
delvis uenig. Et (dog knapt) flertall
mener det offentlige er en bedre tilbyder
av slike tjenester.
nho-kampanje
Som Norsk sykepleierforbund tidligere
har påpekt, er det mye som tyder på at
nho har startet en storstilt kampanje
frem mot kommunevalget, hvor de gjennom privatisering av offentlige tjenester
øyner et større marked (sykepleien.no,
19.01.2011). nsf påpeker det samme
som Knut Roger Andersen uttrykker i
Kommuniké: ved konkurranseutsetting
dumpes lønninger og arbeidsvilkårene
blir dårligere. Den pågående striden
rundt Adecco er nok et grelt eksempel
på dette.
– lite konstruktivt
nhos bestillingsrapporter bidrar til en
lite konstruktiv skyttergravsdebatt, ikke
til det som ønskes: en saklig og opplyst
debatt om hvordan vi i fremtiden kan
organisere tjenestetilbudet på best mulig
måte.
ole andre gjerde
rådgiver, Delta
Nyheter, reportasjer og
faste spalter om alle
kult
ltur og kreat
ative næringer!
Kultur og kreative næringer
UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32
ABONNEMENT
ABONNEMENT
1å
r: 6
93,- 2 å
r: 1180,1180,år:
693,år:
((Rabatt
Rabatt ved
ved kjøp
kjøp aavv
fl
ere aabonnement)
bonnement)
flere
Send abonnementsbestilling til [email protected]
kundesenter.com
eller ring 22 31 03 40
Magiske
millioner
Ny
kulturvår
Med hekseri og trolldomskraft har
Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner.
Men i begynnelsen var det ingen som
trodde på historien til J.K. Rowling.
side 8
Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd,
Anne Aasheim, er damen som skal sy
sammen en helt ny organisasjon breddfull
av kravstor spisskompetanse. Hennes
viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet
gjør for norsk kunst og kulturliv.
RETURUKE 11
Kr 39
Del 2 av vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
AAnniken
nniken Huitfeldt
om
om ssatsing
atsi på
kkvalitet
valitet
Magne
Magne Lerø
Lerø Når
Når rregioner
egioner
om
om bbørs
ørs oogg sskaper
kaper ssterke
terke
katedral
uttrykk
katedral
uttrykk s 2288
s1
10
0
s2
20
0
Nasjonale turistveier på kartet
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
Nye bevegelser
Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling,
nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke
utviklingen av norsk kulturliv.
RETURUKE 05
Kr 39
Siste dagbok fra Odda
LLars
ars ØØ.. RRamberg
a
oom
m kkunstens
unste
rolle
rolle s 18
18
H
Har
ar Drammen
Drammen
llykkes
ykkes med
med sin
sin
bby-revolusjon?
y-revolusjon? s 8
Les vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
P
Private
rivate penger
penger
ppåvirker
åvirker
ddet
et ffrie
rie oord
rd s 2288
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
RETURUKE 49
Kr 39
HHvem
vem bbestemmer
estem
i norske
norske
kkulturhus?
ulturhus?
Kulturstyrer
Kulturstyrer
bbest
est ppåå
kkvinneandel
vinneandel
Gir bbort
ort 11.7
.7
Gir
millioner
millioner
bbarnebøker
arnebøker
s4
s2
22
2
s1
16
6
Museumsvaktene: Shake it baby!
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
14 | tema
tema:
midlertidig
a n s at t
I over 20 år har Bodil Rønning vært barnehageassistent. Her leser hun for Marte på snart tre år i Kvål Montessori familiebarnehage.
Kattungen Snøball vil også være med på leken og prøver å fange tærne til Marte.
tema | 15
tekst og foto gunhild lervåg
«Nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg er blitt så
gammel at jeg krever plassen min i verden.»
bodil rønning
ENDELIG FAST JOBB
I fem år var Bodil Rønning vikar i barnehager i Melhus kommune. Så hadde
de ikke bruk for henne mer. Men med Deltas hjelp fikk hun fast jobb.
spent og nervøs møtte Bodil Rønning opp til møte med Melhus kommune
i januar. Da hadde det gått ett halvt år
siden hun fikk beskjed om at barnehagen
hun i årevis hadde vikariert i, ikke ville
ansette henne verken i en utlyst fast stillingen eller i et ledig engasjement. Heldigvis fikk hun et vikariat i en privat
familiebarnehage i stedet.
Rønning grudde seg til møte med
kommunen. Møtet var et svar på at
Bodil Rønning med juridisk hjelp fra
Delta hadde gjorde det klart at hun vurderte å reise søksmål om ulovlig midlertidig ansettelse. Men møtet ble ikke slik
hun hadde fryktet. Tvert imot. Hun fikk
tilbud om fast jobb som assistent i en av
barnehagene i Melhus!
– Møtet gikk så lett. Jeg er så glad,
stråler Rønning.
vanskelig alene
Med seg til møtet hadde Rønning
bistand fra Deltas servicekontor i Trondheim, rådgiver Hilde Marit Hauge. Hun
roser kommunen for å rydde opp, men
mener at kommunen tidligere har behandlet Rønning stygt.
– Jeg er takknemlig for at jeg møtte
folk i Delta som har brydd seg og engasjert seg, sier Bodil Rønning.
Hun legger til at det ikke er så lett å ta
tak helt på egen hånd.
– Jeg har ikke vært vant til å kreve
meg. Jeg stoler kanskje for mye på folk.
Men nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg
er blitt så gammel at jeg krever plassen
min i verden, sier 54-årige Rønning.
ulovlig midlertidig ansettelse
Bodil Rønning har vært vikar i de kommunale barnehagene på Melhus siden
2005. Barnehageassistent har hun vært i
over 20 år. De siste tre årene hadde hun
i årsengasjement i samme barnehage.
Arbeidsgiveren kalte det engasjement
fordi de var usikre på størrelsen på budsjettet og barnegruppene fra år til år.
Men da advokat Cecilie Carlstedt i Delta
begynte å se på saken, bekreftet hun
raskt med at dette var en ulovlig midlertidig ansettelse. For at noe skal kunne
kalles et engasjement, må arbeidet ifølge
arbeidsmiljøloven være tidsavgrenset og
ikke er en del av virksomhetens faste
eller løpende oppgaver.
Barnehagen Rønning jobbet i, lyste ut
faste stillinger som assistent flere ganger
mens hun jobbet der. Gang på gang ble
hun vitne til at noen andre fikk jobben.
Den siste gangen fikk hun heller ikke
fornyet engasjementet.
– En av mødrene til barna spurte meg
direkte hvorfor jeg ikke fikk fortsette.
Da hun hørte at jeg hadde vært på engasjement i tre år, sa hun at kommunen
nok var redd for å måtte forplikte seg,
forteller Rønning.
Dersom arbeidstakeren har vært
sammenhengende midlertidig ansatt i
mer enn fire år har han eller hun krav på
fast ansettelse.
innrømmer feil
Personalsjefen i Melhus kommune, Roar
Dønheim, ble kjent med saken da Delta
tok kontakt. Han så med en gang at ansettelsesforholdet Bodil Rønning hadde
hatt var i strid med arbeidsmiljøloven.
– Reglene i arbeidsmiljøloven er klare,
sier han.
Kommunen går nå gjennom ansettelsesforholdene i barnehagene for å se om
det er flere tilsvarende ansettelsesforhold.
>>>
16 | tema
Barnehageassistent Bodil Rønning (54) fikk fast jobb
i Melhus kommune da kommunen skjønte at hun
hadde vært ulovlig midlertidig ansatt. Rønning takker Delta for at organisasjonen stod på for henne.
– Vi vil rydde opp i dette, sier Dønheim
Han mener det er en utfordring når
barnegruppene øker for en kort periode
og midler øremerkes.
– Det er jo ikke så lett å si opp fast
ansatte når barnegruppene minsker igjen,
sier han.
MERK DEG
KLAGEFRISTENE
Hvis du er ulovlig midlertidig ansatt, har
du krav på fast ansettelse. Men hvis
arbeidsforholdet er avsluttet, må du
handle raskt, råder advokat Cecilie Carlstedt i Delta.
Fristen for å be om forhandlinger om
fast stilling, er to uker etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dersom forhandlingene ikke fører fram, kan du gå til
sak, men det må i tilfelle skje innen åtte
uker etter at eventuelle forhandlinger ble
avsluttet. Mens arbeidsforholdet løper,
kan du når som helst fremme krav om
fast ansettelse.
Du kan lese mer om dette i Arbeidsmiljøloven § 17–3 § 17–4.
må leie bolig
I underkant av ti prosent av alle arbeidstakere er midlertidig ansatte. Målet for
de fleste av dem er fast jobb.
– Mange midlertidig ansatte er redde
for å ta kontakt med arbeidstakerorganisasjonen sin fordi de er redde for å lage
bråk og at det slår negativt ut når målet
er å få fast jobb, sier Delta-rådgiver Hilde
Marit Hauge som har bistått Rønning.
Rønning legger ikke skjul på at hun er
skuffet over behandlingen hun har fått
som midlertidig ansatt i Melhus kommune.
– I årevis har de styrt livet mitt i negativ retning. Jeg har måttet leie leilighet
fordi jeg ikke har hatt sikkerhet i fast
jobb. Hver vår når engasjementet mitt
har nærmet seg slutten, har jeg engstet
meg for at jeg ikke har hatt jobb etter
ferien. Flere ganger har gått ut ferie uten
å vite om jeg har jobb. Da er det ikke
mye til ferie, sier hun.
Slik var det også sist sommer. Et stykke
ut i ferien kom beskjeden om at hun ikke
fikk mer jobb.
– Som 54-åring er jeg ingen unghest
lenger. Jeg ble frustrert og forbannet og
tenkte at jeg ikke ville jobbe for Melhus
kommune lenger. Men det er jo her jeg bor
og vil bo. Heldigvis sa en kamerat til meg
at det ikke er jeg som har gjort noe galt.
MIDLERTIDIG
ANSATTE FÅR
DÅRLIGERE HELSE
En fersk svensk doktorgrad om helsen til
midlertidig ansatte slår fast det samme.
Uro for jobben gjør midlertidig ansatte
sykere, konkluderer Anna-Karin Waenerlund ved Institutt for folkehelse og
klinisk medisin ved Umeå universitet.
Midlertidig ansatte ser også ut til å
være mer utsatt for yrkesskader. Årsaken
kan være at de får mindre opplæring og
er mindre kjent med rutiner og risikoforhold på arbeidsplassen.
Midlertidig ansatte får også sjeldnere
tilbud fra arbeidsgiver om å utvikle
kompetansen slik.
Psykiske problemer og yrkesskader er
vanligere hos midlertidig ansatte enn
fast ansatte, viser en rekke
undersøkelser
Søvnproblemer, depresjon og utmattelse er mer utbredt hos midlertidig
ansatte enn hos fast ansatte, viser en
finsk gjennomgang av 27 vitenskapelige
studier fra flere land. Usikkerhet og økonomiske problemer er en av hovedforklaringene på at midlertidig ansatte har
det dårligere.
Rundt 20 prosent av korttidsansatte
har hatt økonomiske problemer. De har
problemer med å få lån, men også vansker med å bli godtatt som leieboere,
ifølge en svensk undersøkelse blant
knapt 800 korttidsansatte. Undersøkelsen er gjengitt i bladet Arbeidervern.
takker delta
Rønning har opplevd mye støtte fra kolleger, foreldre i barnehagen og folk rundt
henne.
En kollega tipset henne om en familiebarnehage som trengte vikar fra høsten.
Rønning fikk jobben på dagen. Her er
hun i et svangerskapsvikariat ut barnehageåret. Og fra høsten av, venter fast
jobb som assistent i en av de kommunale
barnehagene på Melhus.
– Jeg takker Delta. Jeg er så glad for
at jeg traff personer som har brydd seg
og hjulpet meg, sier hun •
tema:
midlertidig
a n s at t
FAKTA
8 prosent av alle arbeidstakere er
midlertidig ansatt.
Flere kvinner enn menn er midlertidig
ansatt: 9,2 prosent av alle kvinner mot
6,8 prosent menn
Blant de yngste arbeidstakerne er 14
prosent midlertidig ansatt, mot 3 prosent av de eldste (55–74 år)
tema | 17
SPØRSMÅL
OG SVAR
tema:
midlertidig
ansettelse
Deltas rådgivere får ofte spørsmål om midlertidlige ansettelser.
Her er noen gjengangere:
Jeg har vært midlertidig ansatt i snart
fire år. Har jeg har rett til å kreve fast
ansettelse?
dette sier arbeidsmiljøloven:
«Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt etter
arbeidsmiljøloven § 14–9 (1) bokstav a
og b i mer enn 4 år, skal anses som fast
ansatt. Det vil da kreves saklig grunn for
oppsigelse.»
Delta direkte kommenterer: Den som
har vært ansatt midlertidig sammenhengende i fire år i virksomheten kan
fremme krav om fast ansettelse. Den tillitsvalgte kan bistå med å fremme krav
overfor arbeidsgiver.
Dersom arbeidsgiver ikke aksepterer
kravet, kan den tillitsvalgte eller medlemmet sende saken inn til Deltas servicesenter for vurdering og oppfølging.
Det kan også bli aktuelt å bringe saken
inn for domstolene. Avgjørelsen tas i
samråd med medlemmet.
All bistand fra Delta er uten kostnad
for medlemmet.
Jeg har midlertidig kontrakt om å ta
vakter på et sykehjem. Hvilke rettigheter
har jeg når vakten jeg er satt opp på blir
avlyst noen dager før? Har arbeidsgiver
rett til å gjøre dette?
Delta direkte svarer: Arbeidsgiver bør
opptre på samme måte som arbeidstakerne skal. Det vil si at de ikke kan
avlyse en vakt i siste øyeblikk. «Ekstravakter» har ofte en måned oppsigelse i
sin kontrakt, og vi anbefaler dem å kreve
lønn for vakten så sant den ikke avlyses
før en måned i forkant.
Hva slags oppsigelsesfrist har midlertidige stillinger?
Arbeidsmiljølovens paragraf 15–3 sier
dette: Hvis ikke annet er skriftlig avtalt
eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en
gjensidig oppsigelsesfrist på én måned.
Før oppsigelse har funnet sted, kan
avtale om kortere oppsigelsesfrist bare
inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av
tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.
Har midlertidig ansatte fortrinnsrett til
ny stilling som lyses ut i virksomheten?
Arbeidsmiljølovens § 14–2 (1) gir en
arbeidstaker som er sagt opp på grunn
av virksomhetens forhold fortrinnsrett
til ny ansettelse i samme virksomhet,
med mindre det gjelder en stilling
arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.
Fortrinnsretten vil også omfatte midlertidig ansatte, unntatt ansatte i vikariater. Dersom den ansatte har vært i et
vikariat vil han eller hun altså ikke ha
fortrinnsrett til den stilling vedkommende har vikariert i.
Hvilket oppsigelsesvern har arbeidstakere som er ansatt midlertidig?
Midlertidige arbeidsavtaler opphører
ved det avtalte tidsrommets utløp, eller
når det bestemte arbeidet er avsluttet.
Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern gjelder ikke for arbeidstakere som er midlertidig ansatt.
En midlertidig ansatt har dermed i
utgangspunktet et dårligere stillingsvern
enn en arbeidstaker som er fast ansatt.
Arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende får imidlertid samme stillingsvern
som om vedkommende var fast ansatt.
Kilde: rådgiver Grethe Wiegels i Delta Direkte.
Delta Direkte svarer medlemmer og tillitsvalgte på arbeids- og medlemsrelaterte spørsmål. Delta Direkte har åpent alle hverdager
fra 08–20.
18 | 20 spørsmål om ferie
tekst torhild s. johannessen, sveinung berger
og unn vikan foto audun hopland og siv m. bjelland
20
spørsmål
om ferie
Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene
om rettigheter i forhold til ferie og ferieavvikling.
1. Hvor lang ferie har jeg rett på?
Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Det vil si fire uker og
en dag. En virkedag er alle dager som
ikke er søndag eller lovbestemte helg- og
høytidsdag. Siden lørdag er medregnet,
er det seks virkedager i ei uke. Du må
være oppmerksom på at det er dager og
ikke arbeidsdager det dreier seg om.
Ukefridager som du har i din arbeidsplan/turnus regnes med som virkedager i
forbindelse med feriedager.
I tillegg til 25 virkedager etter ferieloven, får du fem virkedager ferie dersom
du er ansatt i en virksomhet som har
tariffavtale. Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.
Dersom du deler opp den avtalefestede ferien, kan du bare kreve å få fri så
mange dager som du normalt skal
arbeide i løpet av en uke.
Ferie skal alltid regnes i hele dager,
aldri som delte feriedager eller i timer.
2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid?
Ferieloven inneholder ikke spesielle
regler for deltidsansatte. I deltidsstilling
har du de samme rettighetene som de
med full stilling
Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25
hele dager, men altså ikke nødvendigvis
arbeidsdager. For eksempel gir en
arbeidsuke med tre arbeidsdager seks
virkedager ferie, det vil si. Det samme
som en i full stilling.
Da ferieloven ble laget ble det vurdert
å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig
å formulere regler som ville dekke alle de
ulike deltidsordningene som eksisterer.
Dette må man finne gode løsninger på
lokalt.
3. Er det spesielle regler for meg som er
over 60 år?
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret har
krav på seks virkedager ekstra ferie. Du
bestemmer selv når ekstraferien skal
avvikles. Ekstraferien kan tas samlet,
eller med en eller flere dager om gangen.
Velger du å dele ekstraferien, kan du
bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en
uke. Arbeidsgiver må få minst to ukers
varsel for når du vil avvikle ekstraferien.
Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til deg over 60 år. Er du omfattet av
avtalefestet ferie får du en ferieuke ekstra, det vil si seks uker ferie.
4. Hvem får feriepenger?
Du får feriepenger av det du tjente året
før. Det vil si at feriepengene du får i
2011 beregnes ut fra det du tjente i ferieåret 2010. Retten til ferie er uavhengig
av retten til feriepenger.
Om du har vært sykemeldt og har fått
sykepenger fra arbeidsgiver, skal det
beregnes feriepenger som om du var i
jobb. Det samme gjelder om du har vært
i fødselspermisjon med foreldrepenger
fra arbeidsgiver. Ved sykepenger fra nav
gis feriepenger for inntil 48 sykepengedager. Ved foreldrepenger fra nav får du
feriepenger for 12 uker ved full sats og
15 uker ved 80 prosent.
20 spørsmål om ferie | 19
5. Hvor mye får jeg i feriepenger?
Feriepenger etter ferieloven (25 virkedager) utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år med rett til
ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til
12,5 prosent.
Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie (30 virkedager) får feriepenger ut fra 12,0 prosent. Er du over 60
år er prosentsatsen 14,3 prosent.
6. Kan jeg ta ut ferie hvis jeg ikke får
feriepenger?
Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver
senest 30. september i ferieåret har du
rett til full feriefritid selv om du ikke får
feriepenger for feriefritiden.
Tiltrer du etter 15. august i ferieåret
har du ikke krav på å ta ferie før etter
30. september. Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid. Har din arbeidsplass
avtalefestet ferie, har du også rett til å ta
den avtalefestede ferien.
Om du ikke har vært i jobb året i forveien og dermed ikke fått feriepenger,
kan du motsette deg å avvikle ferie. Innstilles driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan du likevel
pålegges å avvikle ferie i denne tiden.
7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha
feriepengene utbetalt?
I forhold til ferieloven har du krav på å
få utbetalt feriepenger i god tid før ferien
– senest en uke før.
I ks, Staten, Oslo kommune, hsh,
Spekter (helseforetakene) og andre tariffområder hvor Delta er part, er det inngått
avtale om at feriepenger utbetales i juni
måned.
Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver.
8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha
ferie?
Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte
med deg eller din tillitsvalgt når du vil ha
ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter
arbeidsgiver når du får ferie.
Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien.
Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker
før avviklingen av ekstraferien.
9. Har jeg rett til å ta ut fire uker
sammenhengende ferie?
Nei, kun tre uker. Du kan kreve at
hovedferie som omfatter 18 virkedager
gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Om du ønsker å avvikle fire uker
eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver.
10. Min arbeidsplass holder stengt i tre
uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut
ferien min i denne perioden?
Ja, med mindre du inngår avtale med
arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted
i virksomheten.
11. Kan jeg la være å ta ut ferie?
Ferielovens hovedhensikt er å sikre du
årlig skal få ferie. Din arbeidsgiver har
plikt til å sørge for at du får ferie i samsvar med lovens bestemmelser. Retten til
ferie er samtidig en plikt for deg til å
avvikle ferie.
20 | 20 spørsmål om ferie
Dersom ferien likevel ikke er avviklet
i samsvar med lovens bestemmelser, skal
denne feriefritiden overføres til det
påfølgende ferieår.
Du kan skriftlig avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager ferie
til det påfølgende ferieår. Du bør være
oppmerksom at slik avtale ikke binder
ny arbeidsgiver dersom du skifter jobb.
Den avtalefestede ferien kan også
avtales overføret helt eller delvis til neste
ferieår. En slik overføring kommer i tillegg til de 12 dagene etter ferieloven.
Krav om overføring må gjøres innen
ferieårets utløp, det vil si. før 31. desember.
Det er ikke lenger adgang til å få ikke
avviklet ferie utbetalt i penger. Unntaket
er hvis manglende avvikling av ferie
skyldes sykdom eller foreldrepermisjon,
og disse ikke er overført.. Denne utbetalingen skjer første lønningsdag etter ferieårets utløp.
12. Hvem har ansvar for å informere om
feriens plassering, og hvor lang tid i forveien har jeg krav på å få vite når ferien
skal tas?
I god tid før ferien skal arbeidsgiveren
drøfte fastsetting av ferie og oppsetting
av ferielister med deg eller din tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet,
er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar
med ferielovens bestemmelser. Du kan
kreve å få hovedferien (18 virkedager) i
tidsrommet 1. juni til 30. september. I tillegg kan du kreve å få avviklet restferien
(7 virkedager) samlet innen ferieåret.
Underretning om ferien skal gis tidligst
mulig, og senest to måneder før ferien tar
til. Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at
denne bestemmelsen overholdes.
13. Jeg er gravid. Kan arbeidsgiver
pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg
har foreldrepermisjon?
Du som har avviklet permisjonstid med
foreldrepenger eller adopsjonspenger i
hele hovedferieperioden, kan motsette
deg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.
Det er vanlig at ferien legges i direkte
tilknytning til foreldrepermisjonen, det
vil si etter at permisjon er avviklet. Dette
kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette
permisjonen igjen.
14 . Jeg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge
når jeg vil ha ferien min?
Nei. Se også spørsmål 8. Om du jobber
annenhver uke må du regne med at du
får ferie i friuker. I slike tilfeller kan en
gjennomsnittsberegning legges til grunn
når det skal bestemmes hvor mange
dager en arbeidsuke består av. Om man
ikke får hele dager, avrundes disse opp
til hel dag.
15 . Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg
blir syk i ferien?
Ved sykdom før ferien starter, kan du
kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette må du gjøre senest siste
arbeidsdag før du skulle hatt ferie. Det
er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke delvis sykemeldt).
Blir du blir syk i ferien kan du kreve
at et tilsvarende antall virkedager ferie
som du har vært syk utsettes, og gis som
ny ferie på et senere tidspunkt i ferieåret.
Det er en forutsetning at du da har vært
helt arbeidsufør i minst seks virkedager
og at du kan dokumentere sykdom med
legeerklæring. Krav om slik ny ferie må
framsettes så raskt som mulig etter at
arbeidet er gjenopptatt. Medfører arbeidsuførheten at ferie ikke blir avviklet innen
ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det
påfølgende ferieår.
Arbeidstakere i kommunal sektor (ks)
har en noe bedre ordning enn ferielovens
bestemmelse. Om du har vært arbeidsufør i minst fem virkedager under ferien,
får du tilsvarende erstattet.
Kommer du inn under den statlige
særavtalen (nb, gjelder staten og ikke
Spekter) får du erstattet det faktiske
antall dager du har vært syk. Det er ikke
stilt krav om at du må ha vært helt
arbeidsufør i minst seks virkedager før
ny ferie kan kreves. Kravet må dokumenteres med legeerklæring.
16 . Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all
ferien min i år?
Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver
kan inntil tolv virkedager overføres til
neste år. I tillegg har du krav på å få
overført inntil tolv virkedager ferie hvis
denne ikke er avviklet på grunn av sykdom. Det er også mulig å overføre den
avtalefestede ferien. Se også spørsmål
17 . Jeg har sagt opp jobben min. Kan
arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i
oppsigelsestiden?
Oppsigelse skal i utgangspunktet ikke
påvirke ferieavviklingen. Ferien kan fastsettes og avvikles etter de vanlige regler i
ferieloven. Din oppsigelse får dermed
ingen innvirkning på ferieavviklingen.
Dersom planen for ferieavviklingen
allerede var fastsatt på det tidspunket du
sa opp, skal den følges.
2 0 s p ø r s m å l o m f e r i e | 21
Du kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristen utløp, hvis det etter dette
tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie
innenfor hovedferieperioden 1. juni –
30. september.
Oppsigelse kan ikke brukes som
grunn for å endre tiden for fastsatt ferie,
med mindre du selv samtykker. Endring
av ferien kan allikevel skje på grunn av
uforutsette hendinger.
18 . Jeg arbeider vanligvis på søndager.
Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferieavviklingen?
Ved avvikling av ferieperioder som
omfatter minst 6 virkedager, kan du
kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien,
eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både
før og etter ferien. Formålet er å sikre en
hel kalenderuke fri.
I tillegg til bestemmelsen om at du kan
kreve fri søndagen enten umiddelbart
før eller umiddelbart etter ferien, kan du
i tillegg kreve tilleggsfritid på minst 16
timer når du avvikler du en ferieperiode
på minst 18 virkedager. Det er summen
på 16 timer som skal oppfylles dersom
du krever det, og arbeidsgiver kan dele
disse timene i forkant og etterkant av
ferien.
19 . Jeg går av nattvakt mandag morgen
før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter
først på tirsdag?
Ferien kan ikke starte på mandag når du
går av nattvakt mandag morgen. Siden
du har arbeidet på mandag, kan ikke
denne dagen ikke telle som feriedag etter
loven. Du må enten få denne vakten fri,
eller å avtale at ferien starter på tirsdag.
Se også spørsmål 8 om feriefastsetting og
spørsmål 18 om tilleggsfri.
20. Kan arbeidsgiver endre ferie som
allerede er avtalt?
Ja, men det er knyttet strenge vilkår til
slik endring. Ferie som du har fått
underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av
uforutsette hendinger, Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på
grunn av den uforutsette hendinger vil
skape vesentlige driftsforstyrrelser og at
det ikke kan skaffes stedfortreder.
Endring av ferie skal på forhånd drøftes
med deg. Du kan kreve erstatning for
dokumenterte merutgifter som følge av
omlegging av ferien. Dette må du legge
fram krav om under drøftingene i forbindelse med endringen. Tillitsvalgte bør
kontaktes og bistå deg her.
Om du allerede har startet ferien og
din arbeidsgiver tilbakekaller deg, be om
at arbeidsgiver redegjør for hvilken
hjemmel som brukes for å tilbakekalle
og hva som er årsaken til at ferien må
avbrytes. Dette må du be om å få dette
skriftlig, og at det ligger på ditt arbeidssted når du møter opp.
Gi også beskjed om at du krever alle
merutgifter forbundet med avbrytelsen
av ferie dekket, og at du også vil kreve
velferdstapet erstattet. Informer om at
ferieloven ikke gir noen hjemmel for å
tilbakekalle deg fra ferie. Ta kontakt
med tillitsvalgt.
Se Delta Faktabank på innloggede sider:
www.delta.no
22 | nyheter
Augusto Boals forumteater for ungdom holder til ved Hemmingstad kultursenter i Haugesund. Her fra forestillingen «Styrkeprøven» i 2010, som handler om mobbing. Arkivfoto: Boals forumteater
PRISET FOR
NYSKAPENDE
UNGDOMSTEATER
Ved Augusto Boals forumteater for ungdom iscenesettes temaer
som mobbing, rus, spisevegring og rasisme på en måte
som inspirerer til handling.
tekst og foto siv m. bjelland
n y h e t e r | 23
– jeg henter materiale fra virkeligheten, men bruker mye tid på å skape en
dialog som kan fungere som teater, sier
Niels Petter Solberg som mottok Scenetekstfondets inspirasjonspris for 2010.
arbeidsredskap, ikke bare i underholdningsøyemed.
– Teater for ungdom krever at ordene
ligger naturlig i deres munn, sier han.
Augusto Boals teatermetode ble utviklet
som politisk teater blant de undertrykte
under militærjuntaens brutale styre i
Brasil. Metoden fungerer like godt i priviligerte samfunn for å synliggjøre mennesker som ikke har en plass i samfunnet. Solberg har vært elev hos Augusto
Boal, kjent brasiliansk teatermann og
grunnlegger av De undertryktes teater.
– At jeg har instruktørerfaring og kan
skrive har vært til hjelp, sier han.
interaktivt teater
Metoden er spesiell fordi publikum er
med, interaktivt. Metoden kan også brukes på arbeidsplasser, som konfliktløser.
Det er en metode for å endre reglene for
det som skjer, å selv ta regi over handlingene. Reaksjonene fra publikum kommer naturlig, provosert fram ved at stykket er lagt opp slik at drittsekken vinner.
Niels Petter Solberg mottar
Scenetekstfondets inspirasjonspris for 2010.
Niels Petter Solberg er fra Haugesund,
men har lang fartstid bak seg som merittert skuespiller, regissør, manusforfatter
og skribent innenfor profesjonelt teater.
Han har teaterutdannelse fra usa og
England, og har satt opp en rekke kjente
stykker i Norge og usa.
– Jeg har fått oppfylt drømmene mine,
nå setter jeg pris på å gjøre noe med
mening, sier Solberg som er ansatt som
konsulent ved Hemmingstad kultursenter og er medlem i Delta og Kulturforbundet.
Niels Petter Solberg har jobbet med store
Hollywood-stjerner, nå er han glad for å
være tilbake i barndomsbyen. Etter noen
tiår som profesjonell teaterinstruktør
ville han vise at teater kan være et
– Stykkene i forumteateret synliggjør
overgrepet slik at det ikke skal få fotfeste, slik som i mobbing for eksempel,
sier Solberg.
– Niels Petter Solberg er en regissør
som også er manusforfatter, dette gir ham
en styrke. Når amatører får anledning til
å jobbe sammen med profesjonelle fører
det dem inn i den verden de ønsker å være
en del av, sier Rummelhoff.
– Du vet at når amatører jobber med
teater ses de som amatører helt til vi
viser forestillingen, da framstår de som
skuespillere.
«Tildelingen av inspirasjonsprisen går til
en teatergruppe som har utmerket seg
ved en enkelt oppsetning eller over tid.
Teatergruppen som mottar prisen har
vist seg forbilledlig ved særskilte arbeidsmetoder, som kan inspirere og motivere
likesinnede grupper til å gå nye veier
innenfor teaterkunsten», heter det i begrunnelsen.
«iskyss» om unge og rus
Forumteatergruppen er nå i gang med
forestillingen «Iskyss», et stykke som
handler om ungdom og rus, med rusmiddelet ghd som tema. Stykket har
premiere 29. mars 2011.
Han har i løpet av ti år satt opp 12 forestillinger med Boals forumteater i Haugesund, og det har slått godt an.
– Jeg hadde opprinnelig tenkt at arbeidslivet kunne brukt forumteater som
metode, sier han. Men foreløpig har han
konsentrert seg om mest om ungdom.
– beriker teateret
– Forumteateret er med på å berike teateret i Norge, det er ganske spesielt det
han gjør - og det fungerer, sier regissør
Thor Rummelhoff fra styret i Scenekunstfondet, som deler ut prisen for første gang i år. Han er full av lovord om
Solberg: – Det er spennende hver gang
det kommer en søknad fra ham, sier han.
fa k ta
Scenetekstfondet er en del av Norsk Teaterråd og
gir støtte til teatergrupper som ønsker hjelp av
en profesjonell dramatiker til å skrive manus spesielt for dem. Inspirasjonsprisen deles ut for første gang. Fondet har løpende søknadsfrist, og søknader blir behandlet på styremøter tre ganger i
året; primo februar, primo juni og primo oktober.
Tilskudd fra ordningen er øremerket dramatikerhonorar.
24 | vrimmel
tekst og foto terje berggren
YS-LEDEREN BLE LÆRER FOR EN DAG
Elevene i klasse 4b på Bøler skole i Oslo hadde ys -leder Tore Eugen Kvalheim som lærer.
På timeplanen sto lokalsamfunnet og betydningen av at alle betaler skatt til fellesskapet.
Kunnskapen og engasjementet blant 9-åringene imponerte.
Tore Eugen Kvalheim (og Arne Johannessen) underviste klasse 4b på Bøler
skole en hel dag. Ungt Entreprenørskap sto for opplegget, og dagen ble
arrangert sammen med alliansen Samarbeid mot svart økonomi.
skolebesøket var en del av Ungt
Entreprenørskaps undervisningsopplegg Vårt lokalsamfunn, og ble holdt
samtidig for 1.500 elever på 50 skoler
rundt i landet. ys-leder Kvalheim
hadde fått oppgaven å holde i ånde
fjerdeklassingene på Bøler, sammen
med Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund (unio).
Dagen startet med generell diskusjon
om hva et lokalsamfunn er og hva som
er viktig at finnes der. Armer skjøt i
været i ett sett og innspillene var både
mange og vidtfavnende. Fra for eksempel brannstasjon, skole og eget sykehus.
Til dansestudio, iskremkiosk og fotballbane.
En av jentene som hadde holdt armen
i været en god stund før hun fikk oppmerksomhet og ble bedt om å fortelle
hva hun tenkte er viktig å ha i et lokalsamfunn, kom kanskje med timens
gullkorn. Hun svarte: – Mennesker!
ys -lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler.
Her i samtale med Sondre (i midten) og Henrik.
hva går skatten til?
Det er kanskje ikke naturlig å tenke at
9-åringer har noe forhold til forskjellen mellom privat og offentlig sektor
og om hva skattepengene går til. Med
det hadde disse elevene.
– Hvis du jobber i privat sektor så driver du med noe selv, lød en av de treffende kommentarene.
Kvalheim og Johannessen delte ut 3.000
kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite
lapper til dem som skulle være ansatte
i privat sektor.
– Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt.
Synes dere det er ok?, spurte de.
Jo da, elevene gikk med på det, om enn
litt motvillig. De to vikarlærerne forklarte at da ble det penger til å gi lønn
til de offentlig ansatte også, og slik at
skolene, sykehusene, politiet og alt det
andre vi trenger kunne betales.
Ei ny jente rakk opp hånda og satte tingene i perspektiv:
– Da for eksempel mamma skulle ha
meg, så kunne hun bare dra på sykehuset og være der uten at det kostet noe,
for det fulgte med i skatten, slo hun
fast!
– Morsom dag og kule lærere
– Jeg hadde gledet meg til denne dagen,
og det ble faktisk enda morsommere
enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerte
meg virkelig, med stor kunnskap og
modne tanker om hva som er viktig i
det samfunnet vi lever i, sier Kvalheim.
Elevene var fornøyde de også. Sondre
og Henrik sa det slik:
– Disse lærerne var kule. De brukte
mange ordentlige eksempler. Og så fikk
de oss av en eller annen grunn til å
være stille!
smånytt |
s m å n y t t | 2255 25
Derfor trives du
En meningsfull jobb og kollegaer med humor øker trivselen på jobb. Følelsen av å gjøre noe
viktig er det som gjør en jobb mest attraktiv. Det viser en studie gjort av de svenske forskerne Ann Hedlund, Ing-Marie Andersson og Gunnar Rosén ved Högskolan i Dalarna. 1440
personer i ulike bransjer har svart på spørsmål om hva jobben betyr for dem og hva som
gjør den attraktiv. Ikke overraskende viser svarene at jobben er en sentral del av livet, ifølge
nettsiden til organisasjonen Ledarne. Kilde: Økonomisk Rapport
Foto: Shutterstock
Sats på det dere kan
Det kan lønne seg å bygge på det en arbeidsplass allerede har av evner, istedenfor å søke
etter nye vinnerstrategier utenfor huset. Bygg videre på mennesker, kunnskaper, systemer,
verktøy og prosesser som allerede skaper verdi for brukerne. Rådet kommer fra Paul Leinwand og Cesare Meinardi i et blogginnlegg i Harvard Business Review. Å satse på arbeidsplassens sterke sider, kjernekompetansen, og la dette drive strategien videre, er deres råd
til dem som vil lykkes. Kanskje noe å ta med seg for kommuner som har gått i den ene eksterne
konsulentfella etter den andre? Billigere er det kanskje også. Kilde: Økonomisk Rapport
Foto: Shutterstock
Angstskapende landskap
Trenden med åpne kontorlandskap er
på retur og en ny forskningsundersøkelse
bekrefter de negative erfaringene. Ifølge
en ny tysk undersøkelse går to timer av
arbeidsdagen tapt på grunn av avbrytelser,
melder Alive.dk. Kolleger som går fram
og tilbake, printere som durer og andres
telefonsamtaler er bare noe av det som
kan distrahere deg hvis du arbeider i et
åpent kontorlandskap. For noen kan dette
skape negative følelser som angst og sinne.
I tillegg kan det føre til at du begynner å
gruble på uavsluttede arbeidsoppgaver på
fritiden, som igjen kan bidra til søvnproblemer. Kilde: abcnyheter
Heltidsavtale
med Spekter
Fagforbundet undertegnet
nylig en samarbeidsavtale
med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Avtalen
innebærer å heve kompetansen blant de ansatte
ved sykehusene og få slutt
på ufrivillig deltid. Norsk Sykepleierforbud
(nss ) og Delta har de samme interessene i
Spekter, både når det gjelder deltidsproblematikk og kompetanseløft.
– Om de vil inngå lignende avtaler, er vi
klare, sier kommunikasjonssjef Gunnar Larsen
i Spekter (bildet). Kilde: Klassekampen
Foto: Spekter
Penger til frisklivssentraler
Sparken for tariffavtale
– Ved å etablere friskvernsentraler flere steder vil vi kunne forebygge og begrense sykdom, sier helseminister Anne-Grete StrømErichsen. Frisklivssentralene gir hjelp til personer med økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Omtrent 100 kommuner har et slikt
tilbud i dag der folk kan få hjelp til røykeslutt,
endring av kosthold eller å komme i gang med
trening. – Målet er å få tilbudet over hele landet, sier helseministeren, som lover penger og
hjelp til de kommunene som trenger det. I tillegg til den statlige potten på sju millioner kroner er det mulig å søke støtte fra fylkeskommunen. Kilde: Dagsavisen
Uviljen mot å betale for tariffestede lønns- og arbeidsvilkår
var så stor at West Air, som flyr all post innenriks i Norge, ga
20 norske og 40 svenske piloter sparken. Selskapet mente
at avtalen ble så dyr at de måtte legge ned selskapet. Konsernet skal fortsatt ha avtale med Posten, men med moderselskapet West Air Europe. Nestleder i Norsk Flygerforbund,Aleksander Wasland, er sterkt kritiske til konsekvensene
for flysikkerheten og sier de kommer til å følge nøye med
på hva eierne foretar seg. – Det er ingen tvil om at arbeidsgiver bruker anbudet til å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene, sier generalsekretæren i flygerforbundet, Sigurd Løkholm. Kilde: vg
Foto: Regjeringen.no
Foto:WestAir
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
26 | d
fy rsei-lta
v
sm
lpa
im
k ershlskijd
te ielln
plei rn gdsepgr i s
E-post: [email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
2 6 | d e lta h j e l p e r d e g
d e lta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Avventer resultat suppleringsvalg
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Asgeir Bentzen, Skjærhallen
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Unn Viken
Grethe Wiegels
Åsmund Sørvik
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Robah
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJON
Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad
Ass. adm. dir. Knut Olsen
Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon)
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær Helen D. Jacobsen
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Cecilie Carlstedt
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Rådgiver Liv Håkonsen
Spesialrådgiver Sveinung Berger
Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen
Rådgiver Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug
Rådgiver Grete Holen
Rådgiver Eivind O. Haanes
Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik
Sekretær Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Andreas Karlsson
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Rådgiver Mette Mangset
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
MEDLEMSREGISTERET
Seksjonsleder Anne Marit Rud
Konsulent Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Tonje Ovesen (vikar)
Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon)
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Gunhild Brennvall
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kommunaløkonomisk Forbund (KF)
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
vrimmel | 27
tekst og foto siv m. bjelland
VANT CRUISE FOR TO
I VERVEKONKURRANSE
o s lo : Hovedtillitsvalgt i Haugesund,Tove Bruksås Josefsen, spøkte med at hun hadde
vunnet vervekonkurransen. Sjokket var desto større da det gikk opp for henne at det stemte.
– Gledelig at seieren gikk til en av organisasjonens
mest engasjerte tillitsvalgte, sier Delta-leder
Gunn Olander.
på fødselsdagen 20. januar gratulerte «vervegeneral» Odd Sverre Aasbø
Tove Bruksås Josefsen på Facebook. Og
fikk til svar at: «Fint om dere trekker
cruiseloddet snart for jeg kommer
innom Brugata og henter sjekken på
neste fredag».
– Det var en spøk for jeg skulle uansett på jentetur til Oslo sammen hovedtillitsvalgt i nabokommunen Karmøy,
Wendy Kværnøy Nilsen.
Noen timer senere fikk Josefsen telefonen som bekreftet at verveinnsatsen
hennes var blitt belønnet med et cruise
for to i det karibiske hav inkludert alt.
– Jeg ble overrasket og glad. Jeg har
lagt ned en del arbeid, sier Josefsen.
Tove Bruksås Josefsen har vervet 33
medlemmer på 11 måneder, tre medlemmer i snitt per måned og konkurrerte
med flere tusen andre Delta-medlemmer.
– Når skal du dra?
– Det må planlegges i god tid, kanskje
det blir til høsten, sier hun.
Da blir det tur sammen med mann og
barn.
røper vervemetoder
Tove Bruksås Josefsen røper gjerne hva
som er hennes beste vervemetoder.
– Det er en kombinasjon av å være
synlig ute på arbeidsplasser og å ha kontakt med medlemmer og tillitsvalgte. Jeg
jobber strukturert hele veien i forhold til
rekruttering. For å verve nye medlemmer sender jeg først et brev og av og til
så ringer jeg. Jeg har fått mange medlemmer på den måten, sier hun.
Hun tror det fortsatt er mange nye
medlemmer å hente i Haugesund, særlig
innen helse og omsorgssektoren.
Josefsen har vært hovedtillitsvalgt i fire
og et halvt år. Da hun overtok var det
170 medlemmer, nå er de 230. Josefsen
er også tillitsvalgt for Bibliotekarforbundet i Haugesund, et annet ys-forbund.
gledelig resultat for delta
– Vi ser at det er mange som ikke tidligere har pleid å verve som har vervet
denne gangen. Vi ønsker å skape en vervekultur i Delta, sier spesialrådgiver
innen rekruttering, Helen Sandum.
– Delta hadde en medlemsvekst i antall
yrkesaktive medlemmer på 2 prosent i
2010. Totalt var medlemsøkningen på
3,3 prosent, som er høyere enn våre konkurrenter, opplyser administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad.
2 8 | f r i s pa r k
Illustrasjon: hallvard skauge
Lågare dør, høgare terskel og trongare port | I lokalsamfunn
Norge rundt er det sterke protestar når «deira» velintegrerte asylsøkarar blir kasta ut. Men vi kjem
til å få ein innvandringspolitikk som sorterer folk utanfrå etter kva dei kan gjera for oss.
den ulovlig norske Maria Amelie
fekk sterk og spontan støtte. Ein grunn
var det påfallande i at ho blei fengsla og
utvist då ho gjorde seg synlig ved å
skriva bok og stilla opp offentlig i intervju og på debattmøte. Det var eit anslag
mot ytringsfridomen. Ein annan grunn
var politiaksjonen. Ho blei tatt utanfor
Nansenskolen etter å ha vore med og
åpna året til ære for Nansen som fekk
Nobels fredspris for sin innsats for
papirlause flyktingar.
Men den viktigaste grunnen til forargelsen var åpenbart at så mange automatisk tenkte at Marie Amelie høyrde til
her. Ho var god integrert, såg ut omtrent
som ein vanlig norsking, snakka perfekt
norsk, hadde tatt sine eksamenar, hadde
norsk kjærast og var meget aktiv i den
lovpriste norske nasjonalidretten frivillighet og dugnad. Slike jenter det vil
gamle Norge ha.
demonstrantane og andre støttespelarar gjorde sitt beste for å tona ned
det unike med Maria Amelie. Dei prøvde
å gjera henne til eit døme på alle papirlause og som har fått avslag på sine asylsøknader, men som ikkje vil eller ikkje
kan returnerast — med eller utan tvang.
Sympatien gjeld særlig barn som har
vore lenge i landet.
Det lykkast så måtelig. Det synte seg
då ei gruppe etiopiarar i ein vanskeligare
situasjon enn Maria Amelie okkuperte
Oslo domkirke. Dei fekk ikkje demonstrasjonstog for seg og ein hale av journalistar og tv-kamera etter seg. Dei
snakka gebrokkent og såg ikkje ut som
oss.
Maria Amelie var og blei eit særtilfelle, men ikkje i regelverkets forstand.
Styresmaktene, som først blei hardt
pressa for manglande menneskelighet,
fekk etter kvart forståelse for at dei
måtte vera konsekvente og behandla alle
likt. Maria Amelie måtte ut, men med
underforstått løfte om at dersom ho
reiste til Russland og skaffa seg nødvendige papir, skulle ho få arbeidsløyve og
lov til å venda tilbake lovlig så snart som
mulig.
alle desse sakene er eit resultat av
offisiell norsk innvandringspolitikk.
I Norge har det vore innvandringsstopp
sidan 1975 for folk som ikkje høyrer til
eøs-området med åpent arbeidsmarket
og fri bevegelighet. Unntaka er familiegjenforening, ekspertar med spesielle
kvalifikasjonar, kvoteflyktningar og asylsøkarar som kan få innvilga asyl eller
opphald på humanitært grunnlag.
Men når porten er trong, døra låg og
presset stort, er det mange som prøver
seg. Når det ikkje er mulig å koma inn
på regulært vis, forkler dei seg som forfølgde i heimlandet for å få asyl. Den
grunnleggande norske politikken har
vore dei som skal få koma hit til landet
frå andre delar av verden enn eøsområdet, skal prioriterast etter kor
utsette og forfølgde dei er, og ikkje etter
om dei styrkar nasjonaløkonomien.
s i tat e r | 2 9
s i tat e r
Høyre-veteran Ingvald Godal vil ha spanskrøret tilbake i skolen. Som spanskrøret tilhører Godal en forgangen tid.
3. leder i Dagbladet
Typisk norsk er å være stolt av landet sitt, sine utøvere og alt som skjer, men
samtidig være taus og ikke si noe særlig om det. En salgs passiv ydmykhet.
Det forstår jeg ikke. Når en forestilling er bra skal det applauderes.
paul curran, kunstnerisk sjef den Norske Opera til A-magasinet
Trafikkforskere ved Høgskolen i Hedmark har ifølge ntb funnet ut at elg er
farligst ved fullmåne. Og vakrest i solnedgang.
Leder i dn
andreas hompland
Familien Thorsrud fant en mobiltelefon i bunnen av smørboksen da de spiste
grøt lørdag ettermiddag
Laagendalsposten
Jeg har veldig stor tålmodighet og arbeidskapasitet på ting jeg liker, men når
jeg blir satt til for eksempel å klippe en plen, blir jeg ganske ubehagelig å ha
med å gjøre.
Historiker og forfatter hans olav lahlum til Dagsavisen
Det er lønnsomt å blåse i arbeidsmiljøloven og tariffbestemmelser.
magne lerø, leder om Adecco-saken i Ukeavisen ledelse
brochmann-utvalet, som skal greia
ut forholdet mellom auka migrasjon og
den norske velferdsmodellen, kjem med
si innstilling før sommaren. Det er mange
godviljens menneske der med sterke,
humanitære ideal. Men uansett kva
utvalet rår til, kjem det politiske utfallet
av Brochmann-utvalet og Maria Ameliesaka til å bli at norsk innvandringspolitikk blir lagt nærare opp til det som er i
ferd med å bli mønsteret i dei rike landa:
Humanitære og menneskelige omsyna
blir tona ned, og det blir i staden funne
måtar å sortera kandidatane etter kva
dei kan bidra med på det norske arbeidsmarkedet. Vi tar dei vi treng mest og ikkje
dei som treng det mest.
Det er et øyeblikk av ekstase når man skjønner hvordan det henger sammen,
å forstå matte gir glede.
mona røsseland, etterspurt som mattematikkguru hos kommuner som
vil heve kvaliteten på matematikkundervisningen, Kommunal Rapport
Det hender jeg ser på tærne mine om kvelden før jeg skal legge meg og sier
unnskyld til dem.
maiko nishimo, solist ved Nasjonalballetten i Den norske opera, Dagens
Næringsliv, fredagsmagasinet d2
Statistisk sett er det faktisk mer normalt å ha vondt i ryggen enn ikke å ha det.
even lærum, professor i allmennmedisin gir ryggrammede råd om å
komme seg opp og gå, Dagbladet
Jeg har lært at kynisme kan være et annet ord for erfaring.
peter rost, varsler og tidligere sjef i den internasjonale farmasigiganten
Pfizer, Dagens Næringsliv
Leserne våre er som folk flest, som i resten av befolkningen er det flere som
stemmer Frp enn det er som stemmer sv.
Nyhetsredaktør i Dagbladet, alexandra beverfjord, som får æren for
Dagbladets opplagsvekst, Klassekampen
Jeg får kvinner til å føle seg spesielle.
silvio berlusconi, statsminister i Italia, forsvarer seg mot horder av italienske kvinner som ønsker hans avgang, Klassekampen
Mange jobber best når sjefen ikke bryr seg.
jan ketil arnulf, ledelsesforsker ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen bi, Dagsavisen
3 0 | d e lta h j e l p e r d e g
advokatens hjørne |
Oppsigelse i prøvetid – fravær fra arbeidet grunnet varetektsfengsling
arbeidsmiljøloven fastsetter at
dersom en arbeidstaker som skriftlig er
ansatt på en bestemt prøvetid blir sagt
opp, så må oppsigelsen være begrunnet i
arbeidstakerens tilpasning til arbeidet,
faglig dyktighet eller pålitelighet.
En arbeidstaker som var miljøarbeider
i en kommune ble sagt opp i prøvetiden
blant annet fordi vedkommende ble
varetektsfengslet i fire uker, samt en forsovelse på fire og en halv time. Varetektsfengsling innebærer ikke at saken
har resultert i en fellende dom. Saken
kan når den blir behandlet ende med frifinnelse eller det kan hende at tiltale ikke
blir reist. I dette tilfellet endte saken med
frifinnelse.
Oppsigelsessaken ble anket til høyesterett som kom til at oppsigelsen var
ugyldig. Retten fremholder at terskelen
for oppsigelse i prøvetid er lavere enn det
som ellers gjelder, men forsovelsen på
4,5 timer kunne, som et enkeltstående
tilfelle, ikke begrunne oppsigelse, men
kunne gi grunn for advarsel. Ett av de
sentrale spørsmål som retten behandlet
ble dermed fravær på grunn av varetektsfengsling i fire uker.
I tidligere avgjørelse har retten uttalt
at soning av fengselsstraff ikke gir grunnlag for permisjon eller fritak for arbeidsplikt. Det er arbeidstakerens risiko at
han gjennom soning på grunn av eget
straffbart forhold ikke blir i stand til å
oppfylle pliktene etter arbeidsavtalen.
Retten ville ikke skjære alle tilfeller
over en kam da den mente at ikke
ethvert uhjemlet fravær grunnet soning
burde gi saklig grunn til oppsigelse. Retten uttalte at ved varetektsfengsling vil
det ikke være like selvfølgelig å legge
risikoen for fraværet utelukkende på
arbeidstakeren. Videre ble det framholdt
at det under enhver omstendighet bør
vises forsiktighet fra arbeidsgiverens side
med å oppsi arbeidstaker grunnet fravær
ved varetektsfengsling før det foreligger
fellende dom.
Det spesielle i vår sak var at oppsigelsen
skjedde i prøvetiden og fraværet reduserte dermed den tiden arbeidsgiveren
hadde til å teste ut de forhold loven anviser. Høyesterett kom til at lengden av
varetektsfengslingen verken isolert eller
sammen med forsovelsen kunne gi tilstrekkelig grunnlag for oppsigelsen. Retten la også vekt på at arbeidstakeren kort
tid etter varetektsfengslingen ga beskjed
til arbeidsgiver og at dette ikke medførte
ekstraordinære problemer med å skaffe
vikarer, samt at det ikke var framkommet
opplysninger om at arbeidstakeren ikke
hadde tilpasset seg arbeidet eller fungerte
tilfredsstillende i stillingen.
yngve glent
advokat og leder for juridisk kontor
pensjonsspalten |
Kan sykmelding forårsake at man mister retten til a f p ?
spørsmål:
Jeg leste nylig at kun arbeidstakere som
har vært sykemeldt mindre enn 52 uker
de tre siste årene før de fyller 62 år, har
rett til avtalefestet pensjon (afp). Kan
dette være riktig og gjelder det i tilfelle
for oss som er medlemmer i klp?
svar:
De reglene du har lest om gjelder for Ny
afp i privat sektor. For de som har
offentlig tjenestepensjon i klp og afp
etter vedtektene som gjelder for kommunal sektor er det ingen endringer i
kravene for å få afp. Vi kan jo likevel
minne om:
For å få afp fra klp er kravet fortsatt
at man må være i lønnet arbeid dagen
før man mottar afp. Det kan ikke være
noe opphold mellom siste arbeidsdag og
første dag med afp.
Du kan likevel ta ut ferie i siste del av
oppsigelsestiden og så gå direkte fra ferie
og over på afp. Kravet om yrkesaktivitet
er ikke til hinder for dette. Du er like fullt
ansett å være i lønnet arbeid (reell
arbeidstaker) under ferieavviklingen.
Den som er sykmeldt og mottar sykepenger eller lønn i sykepengeperioden
kan dessuten gå direkte over fra sykepenger til afp, hvis de ellers fyller vilkårene. De sykmeldte mister dermed heller
ikke retten til afp selv om de ikke lenger
har noe ansettelsesforhold hos arbeidsgiver. Dette er begrenset til 52 uker og
arbeidsgiver kan derfor ikke sikre vedkommende afp ved å utbetale sykelønn
ut over disse 52 ukene.
Når noen er gått over på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og tilsettingsforholdet er avsluttet, er de ikke
lenger reelle arbeidstakere og går heller
ikke inn under unntaksbestemmelsen
om sykmeldte. Dermed vil de ikke kunne
gå over på afp uten først å begynne i
jobben igjen i minst 3 år.
kari bakken
Kommunal landspensjonskasse
d e lta h j e l p e r d e g | 3 1
rådgiveren svarer |
Permisjonsrettigheter
spørsmål:
I forbindelse med kjøp av ny bolig skal
jeg søke om flyttepermisjon. Jeg er ansatt
i en kommune og har hørt at jeg kan få
inntil to dager permisjon, men kun en
dag med lønn.
svar:
Delta mottar mange henvendelser fra
medlemmer og tillitsvalgte som gjelder
rettigheter i tilknytning til ulike former
for permisjon.
Flyttepermisjon hører til kategorien
velferdspermisjoner som blant annet.
kan omfatte permisjoner i tilknytning til
flytting, tilvenning av barn i barnehage,
eget bryllup, deltakelse i kultur- og
idrettsarrangementer osv. Denne type
velferdspermisjoner er ikke regulert i de
sentrale tariffavtalene. Imidlertid har de
fleste kommuner, sykehus og andre
tariffbundne virksomheter vedtatt egne
lokale permisjonsreglement med regler
for velferdspermisjon. Hvilke permisjonstyper som er omfattet av reglementet, og hvorvidt disse gis med lønn eller
uten lønn vil kunne variere fra sted til
sted. I ditt tilfelle må du søke svaret på
hvilke rettigheter du har i kommunens
eget permisjonsreglement.
For oversiktens skyld nevner jeg at det
i arbeidsmiljølovens kapittel 12 finnes
viktige permisjonsrettigheter i tilknytning til svangerskapskontroll, svangerskap, omsorg, fødsel, foreldrepermisjon,
ammefri, barn og barnepassers sykdom,
omsorg for og pleie av pårørende,
utdanning, militærtjeneste og offentlige
verv. I all hovedsak gir disse reglene permisjonsrettigheter uten lønn. Spørsmålet om lønn kan imidlertid være nærmere
regulert i en tariffavtale.
I hovedtariffavtalen for kommunene
har man i kapittel 1 paragraf 14 egne
permisjonsrettigheter som supplerer
arbeidsmiljøloven og innholder bestem-
melser om lønn. Blant annet. permisjon i
forbindelse med offentlige verv, viktige
velferdsgrunner (for eksempel omsorg
for og pleie av nære pårørende), utdanningspermisjon og permisjon ved eksamen/fagprøver, prosjekt og lignende.
Av andre permisjonsregler i hovedtariffavtalen som supplerer arbeidsmiljøloven (og folketrygdloven) nevnes
svangerskap, fødsel og adopsjon (paragraf 8.3), barn og barnepassers sykdom
(paragraf 8.4) og førstegangstjeneste
/repetisjonsøvelser (paragraf 9.1). Også
her har partene sentralt avtalt regler som
er bedre enn lovens, og som kan gi lønn
i tilknytning til permisjonen.
Tariffavtalte regler som supplerer og
er bedre enn de lovbestemte permisjonsreglene er ikke uvanlig, og finnes også i
andre tariffavtaler.
roy tommy jensen
assisterende forhandlingssjef i Delta
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
For gammel til å få ny jobb?
spørsmål:
Det har oppstått en diskusjon på jobben
angående en muslimsk ansatt som har
sagt at han ikke håndhilser på kvinner.
Dette har opprørt mange av de ansatte
av begge kjønn, som opplever dette som
kvinnediskriminerende og uhøflig. Jeg
føler at håndhilsing er innarbeidet i norsk
kultur og uttrykk for god folkeskikk, og
anses som påkrevd når man kommer til
en ny arbeidsplass. Må vi godta dette,
eller kan dere informere ham om at slik
atferd ikke kan aksepteres på arbeidsplassen?
svar:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
mottar mange henvendelser knyttet til religion og arbeidsliv. Norge er blitt et flerreligiøst samfunn, og arbeidsgivere må
ta hensyn til at det kan være ulike religioner og livssyn på en arbeidsplass.
Ombudet vil ikke anbefale at man forsøker å presse noen til å håndhilse dersom det ikke oppleves som naturlig for
dem. Dersom noen ikke ønsker å håndhilse på grunn av sin religiøse tro, vil et
slikt press også kunne være i strid med
forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven paragraf 4.
Derimot kan en arbeidsgiver kreve at
arbeidstakere behandler alle sine kollegaer med respekt. Om en arbeidstaker
behandler sine kvinnelige kollegaer dårligere enn de mannlige fordi de er kvinner,
vil dette kunne være i strid med likestillingsloven.
Dersom det oppleves som et problem at
ansatte ikke ønsker å håndhilse på deres
arbeidsplass, vil vi foreslå at dere tar dette
opp med ham det gjelder, og at dere i fellesskap prøver å finne fram til løsninger
som både han og hans kvinnelige kollegaer opplever som akseptable.
Ombudet vil påpeke at det finnes
mange andre måter å vise høflighet og
respekt på enn å håndhilse, og at det
ikke kan settes likhetstegn mellom at
man ikke ønsker å håndhilse og mangel
på respekt. Når det gjelder arbeidstakers
plikter, gjør vi også oppmerksom på at
en arbeidstaker ikke uten videre kan nekte
å utføre en arbeidsoppgave på grunn av
sin religion eller overbevisning.
sunniva ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud
3 2 | k ry s s o r d
Løsning på kryssord nummer 2/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 2/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 1/2011
astrid bertelsen
Vormedalen 162
5542 Karmsund
torleiv fosse
Ploganeset 26
5630 Strandebarm
ingebjørg
saxegaard
Ellingsrudveien 25
1400 Ski
Bøker
etter jobb | 33
3 3 | entytheert ej o
r bb
Kor va dæm hen?
Landets kanskje største idrettstjerne blir portrettert i denne lille
boka. Allerede som femåring insisterte han på å gå sitt første skirenn.
I ungdomsåra var han aktiv i mange
idretter. I 90-metersbakken i Granåsen hoppet han 67 meter.Tretten
år gammel begynte han å vinne skirenn. Som 20-åring vant han det
meste, sitt første n m og sin første
verdenscupseier, men ble ikke tatt
ut til Torino-o l . Northug har blitt
kalt beskjeden, bråkjekk, fokusert,
aktiv, sterk i hodet, sosial. Selv om
han nå er blitt et par år eldre, får vi
kanskje høre igjen: «Kæm e kongen?»
au d u n h o p l a n d
Ekte familequiz
Snart er det påske, med tid til små
gleder som ikke trenger verken
strøm eller skjerm. I denne solide
spørreboka er det mye for alle, like
mange spørsmål tilpasset barn som
for voksne. Hvor havner de som
dør i Nangijala? Hvor mange farger
har brikkene i ludo? Hva heter
Norges to nasjonalblomster? Hva
heter sekretæren til onkel Skrue?
Dette og mye annet finner du i den
nye quizboka, som er ryddig og
oversiktlig med stor skrift som passer godt under stearinlyset på
hytta. God fornøyelse!
Tøffe prinsesser
En dag lurte datteren til forfatteren
og illustratøren Per Gustavsson på
hvorfor prinsesser bare gifter seg
og føder barn. Da bestemte Gustavsson seg for å lage en barnebok
om handlekraftige prinsesser som
ikke bare gifter seg og får barn,
men også slåss med røvere og drager. Nå er bok tre og fire i serien
her. Teksten og bildene flyter godt
sammen, dette er morsomt, modig
og sprelsk. Prinsesseboka er lettere
å forstå enn prinseboka, men begge
gir gode lesestunder for store og
små.
g u n h i l d l e rvåg
Skrekk og gru for ungdom
Ei jente og mora flytter inn i en leilighet som har stått tom i 20 år
etter et uoppklart mordmysterium.
I klassen blir jenta kjent med en gutt
som innvier henne i historien. Sammen nøster de opp trådene som
leder til Svarte-Mathilda, hun viser
seg i speil og kan ta makten over
deg. Dette en også fortelling om
vennskap og om å flytte til et nytt
sted. En gruoppvekkende historie,
som dessverre står i fare for å
drukne i sin egen uhygge.
s i v e rt b j e l l a n d s e vat da l ( 13 )
og siv m. bjelland
au d u n h o p l a n d
Barnebok
Per Gustavsson
Når prinser fanger drager
Når prinsesser våkner om natten
Mangschou
Geir Tunby
Quiz for hele familen
283 sider
J.M Stenersen forlag
Tor Arve Røssland
Svarte-Mathilda
Samlaget 2010
CD
Carina Olset
Fortellingen om Petter Northug
Kagge forlag
reetptoe r ta
j osbj be | 3 3
Dronningen av rock
Nærmere en komplett artist er det
vanskelig å komme. Det sier mye
om pj Harvey at hun har fylt så ulike
lokaler som Operaen og Rockefeller i Oslo fra det ene året til det
andre (2008–2009). Hun har hatt en
trofast og voksende tilhengerskare,
selv om hun ikke er den mest tilgjengelige artisten. Dette albumet
vil skaffe henne et enda større
publikum. Her er ikke én svak låt,
ikke en overflødig tone. Det er vakkert, det er fengende, det engasjerer og griper når hun blotter skammen over eget lands politikk. Stemmen, musikken, tekstene, alt stemmer. Kjøp og nyt! s i v m . b j e l l a n d
Kaizers trilogi
Vakler keiserne fra Jæren? Det spennes opp et bredt lerret med et epos
om en familie i oppøsning. Hovedfiguren er datteren Violeta, moren
Beatrice; på randen av sammenbrudd, og faren, Kenneth, har kidnappet datteren. Radiohit’ en Hjerteknuser er en perle, men albumet
spriker. Håndverket er solid og det
er mye å gå på enten en lar seg
gripe av den litt oppkonstruerte
rammehistorien eller ikke. Når
musikken teller går regnskapet i
pluss. Og to album til er i vente. Så
kan man lytte og gruble, er dette litt
ujevnt eller rett og slett genialt?
PJ Harvey
Let England shake
Universal
Kaizers Orchestra
Violeta Violeta vol. 1
Petrolium Records 2011
Stor visekunst
Stein Torleif Bjella vet å formidle
følelser og historier. Med kassegitar,
sang og strykere føres vi inn i mørk
melankoli. Det er trist, det går
sakte, men det er samtidig så varmt
og vakkert at vi kjenner hjertene
banke og følelsene dirre. «Vonde
visu» har Bjella kalt plata si. Her er
det hjertesmerte i massevis, men
dette er ikke rosa kliss, dette er
nakent, maskulint og troverdig.
Bjella er en sjelden norsk tekstforfatter, her er det originale bilder på
de nære ting. Ekte visekunst!
Slitsom pop
Du kommer sikkert til å høre noen
av Jessie Js later på radioen og la
deg rive med. For tidvis er 22-åringens debutplate fengende pop. Full av
energi som pipler i alle retninger.
Men i lengden er plata ganske slitsom. Stemmen er kraftig og strekkes i alle retninger, og innimellom
blir det for mye. Tekstene hennes,
som i «Do It Like A Dude» og
«Price Tag», er heldigvis mer politisk
korrekte enn en del andre på pophimmelen. Hun har tidligere skrevet
låter for Rihanna, Justin Timberlake,
g u n h i l d l e rvåg Alicia Keys og Christina Aguilera.
g u n h i l d l e rvåg
siv m. bjelland
cd
Stein Torleif Bjella
Vonde visu
Universal
cd
Jessie J
Who You Are
Island / Universal
34 | etter jobb
mitt kulturliv
diktet
t e k s t o g f oto au d u n h o p l a n d
GODE GAMLE
FILMER MED
FORSTÅELIG
INNHOLD
navn
født
stilling
tillitsverv
Hva leser du?
Jeg leser ikke så mye til daglig. Bøker
blir helst lest i feriene. Bokhandleren i
Kabul likte jeg godt. Kvinnenes situasjon i araberlandene er noe som opptar
meg og jeg har lest en del bøker som
handler om dette. Ellers lese jeg gjerne
romaner.
Prøver å følge litt med i det som står
i avisene, og leser tidsskrifter som jeg
abonnerer på.
Radio- og TV-vaner?
Hører svært lite på radio, kun når jeg
kjører bil. tv ser jeg på nesten hver
kveld. For tiden ser jeg på Livet på vent,
Frustrerte fruer, nyheter og innimellom
en god film. Å se på tv er avslappende.
Hva slags musikk lytter du til?
Jeg liker 80-tallsrock. De gode, gamle
rocky
Kristin Rudberg Smestad
6. juli 1957
Saksbehandler i Skedsmo kirkelige fellesråd
Områdetillitsvalgt for kirkeansatte i nedre
Romerike (Nittedal, Lørenskog, Rælingen
og Skedsmo)
gruppene som: Nazareth, Queen, Eagels
osv. Jeg har også en forkjærlighet for
Elton John.
| s t. i n g e n
Nede i gaten sparker to jentunger fotball
mot en konteiner, og slik setter de i gang
virkeligheten, slik du en gang satte i gang
kjærligheten på et hotellrom i en by uten
hukommelse.
Vi lever ikke lenge, vi er tenåringer,
og så er det vinter. Men hvis vi er heldige
møtes vi igjen i et annet liv, gjerne ved
kysten, gjerne i november, gjensynet er
ren erfaring – vi står stille i snøen med
hver vår forståelse.
Hva slags filmer liker du?
Jeg liker gode, gamle filmer med et forståelig innhold, gjerne med litt fart og
spenning i; og litt kjærlighet.
Hva er din største kulturopplevelse?
Vanskelig å si. Kanskje konsert med De
Derre og Ytre Suløen på jazzfestivalen i
Molde, som er min hjemby.
Har du en egne kulturaktiviteter?
Nei, ikke nå. Jeg sang i kor i min ungdom og var med i ungdomsklubb og drev
også med barnearbeid noen år.
rune christiansen (f. 1963) ble en sentral og
innflytelsesrik poet allerede med sin første bok
Hvor toget forlater havet i 1986. Han har utgitt ni
diktsamlinger, den siste av dem kom i 2002, før
hans samlede dikt ble utgitt i 2004. De seneste
årene har han skrevet romanene Intimiteten (2003), Fraværet av musikk (2007), og Krysantemum (2009). Diktet over
er fra Jeg har tenkt meg til de
elysiske sletter | Dikt 2002–
2011 som utgis på Forlaget
Oktober.
w w w. e x i l . n o
etter jobb | 35
siv m.bjelland
v m -blues
det er mandag ettermiddag og jeg
rusler gjennom byen og passerer Universitetsplassen i Oslo. Riggemannskaper er
i full gang med å pakke ned scenen og alt
utstyret som har utgjort rammene for
medaljeseremonien i ski-vm. Restene av
de berømmelige snøskulpturene ligger
nå bare igjen som skitne snøhauger,
ispedd isklumper, det som var iskunst og
utstilt langs Karl Johan, hovedstadens
paradegate. «Dette var det nærmeste jeg
kom medaljeseremonien», tenker jeg der
jeg går. Skjønt jeg var der på ordentlig
også, godt gjemt langt bak i folkehavet
sammen med familien. Vi dro som så
mange andre ned til byen en kveld for å
få med oss at tremilsjentene mottok sine
edle medaljer, gull til Johaug og sølv til
Bjørgen. Ikke til forkleinelse for hoppguttas lagsølv, som også fant sted samme
dag. Men det er ekstra stas med langrennsjentene, som jeg la min elsk på den
gang Brit Pettersen var sporets mest grasiøse tekniker. Bortsett fra sønnen min,
som satt på skuldrene, var det ingen av
oss som så noe. Men vi hørte det og vi
jublet med massene. Først dagen etter så
jeg gullkjolen til Therese Johaug på et
bilde i avisen.
«Ski-vm bør alltid gå i Oslo», skrev
svenske Aftonbladets kommentator etter
vm. «600.000 har sett konkurransene
ute i løypene. 600.000! 700.000 har sett
medaljeseremoniene på Karl Johan. Det
er til og med dumt å innbille seg at vm
burde gå andre steder», skriver han.
Kommentatorer av alle slag er i en rus
over hvor flott dette arrangementet har
vært. Og nå vil de ha mer, helst med det
samme.
Mannen min og jeg fikk med oss vår
dose av vm. Vi så hopp i stor bakke og
vi var publikum i marka på femmila. Vi
la i vei med unger, sekkestol, flagg og
pølse på termos. Forhåpentligvis blir det
lenge til neste gang, for på mange måter
var det et slit.
Men jammen har de ikke begynt å
snakke om ol i Oslo. Hjelp, sier jeg
bare. ol i 2026, er ikke det litt tidlig?
Fabian Stang ble intervjuet dagen etter
vm på nrk radio og svarte diplomatisk
på spørsmålet om Oslo kommune sier ja
til å søke om ol: «Jeg vil ikke utelukke
det.» Selv ordføreren hørtes ut som han
trengte en pause nå. Kanskje særlig han,
som visstnok måtte tilkalle ekstravakter
for å holde kongen med selskap på kongetribunen, fordi kongen var på samtlige
øvelser og Oslo kommune som vert
måtte stille opp.
En strålende skidag utviklet seg til en
prøvelse da familien vår mistet hverandre i kaoset i skogen som oppsto i de
minuttene da det gikk opp for alle at
Northug var i ferd med å sikre femmilsgullet, og at det var om å gjøre å komme
først i køen for å renne ned til byen
igjen. Langt om lenge fant jeg omsider
både hund og mann, og til sist også sønnen min. Han som var den antatt beste
av oss til å gå på ski. En sliten og oppgitt
gutt traskende i skiløypa på vei ned i
køen av folk, han hadde gått alene i lang
tid med ødelagte skibindinger og en
kaputt mobiltelefon som ikke hadde tålt
de fuktige kuldegradene i lommen på
langrennsjakken. Der og da var han klar
i sin sak:
«Mamma, jeg skal aldri mer gå på ski
et sted der jeg må forholde meg til så
mange mennesker».
B – blad
3 6 | d t f t r av e l
returadresse
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud
Et godt utvalg av våre hotellferier
skeaktiviteter
Inkl. påskemeny og på
3 dager KUN
2 285,3 dager kun
per person i dobbeltrom
930 m.o.h
3 dagers påskeferie på Fefor
Høifjellshotell inkl. halvpensjon
Fefor Høifjellshotell
Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre
år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og
Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort,
som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på
1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine
motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det
ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute.
t 2 overnattinger
t 2 frokostbuffeer
t 2 middager/buffeer
(påskemeny)
2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 14 år kr
1189,- per barn i egen seng. Maks.
3 barn per rom. Ved to betalende
voksne eller én voksen som også
betaler enkeltromstillegg, bestilles
på tlf. 800 300 98.
4 overnattinger med ½-pensjon
3 695,- pr. pers. i dobbeltrom
Ankomst: 20.04.2011.
Ankomst: 22.04.2011
Ute foto/NTR
8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon
Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager
8 dager KUN
6 dager KUN
3 199,-
1 277,-
per person i dobbeltrom
Inkl. ½-pensjon
Dere får neppe finere rammer rundt
deres ferie i Toscana enn på ))))
Resort Vedute. Et flott og eksklusivt
hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt
livet ved bassengkanten i den varme
sommersolen.
Ankomst: Lørdager i perioden
30.04. - 24.09.2011.
SPAR 1 245,t 7 overnattinger
t 7 frokostbuffeer
t 7 tre-retters
middager/buffé
t Hotellet har privat
strand og et stort
bassengområde
2 barn t.o.m. 14 år gratis
Gratis mat og drikke til barna*
Her på grensen mellom Danmark og
Tyskland ligger Best Western Hotel des
Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og
ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt
dagen i hotellets svømmebasseng.
Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17.
24. 31. / Aug.: 7. 14. 21.
*Hvis foreldrene spiser middag i restauranten.
per person i dobbeltrom
SPAR 200,t 5 overnattinger
t 5 frokoster
t Gratis mat og drikke
til barna t.o.m. 13 år*
t Gratis internettadgang
t Hotellet ligger kun 7
km fra Flensburg og
den danske grense
Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise
inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
Bestill og se flere ferier på t
www.dtf-travel.no
Annonsekode: Kommunike
Finn billige flyreiser på
www.2travel2.no
KUN HOS DTF TRAVEL!
Angreforsikring: Ring og
avbestill helt uten grunn frem
til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per
voksen/39,- per barn.