Oss foreldre imellom Nr. 1 - Landsforeningen uventet barnedød

Oss foreldre
imellom
Nr. 1 - 2014 Årgang 27
Nytt hefte fra LUB: Når de minste sørger
Å få kreft etter å ha mistet barn
Et klasseskille i døden?
Leder
Det som bringer oss sammen
Landsforeningen uventet barnedød har nettopp lagt
bak seg et godt årsmøte og landsmøte i Sandefjord.
Undertegnede tok over stafettpinnen som styreleder
etter Elin A. Hannestad. Jeg vil benytte anledningen
til å takke henne og hele det gamle styret for god jobb
de siste to årene. Det nye styret er også mangfoldig,
har bred erfaring og er motiverte for å gjøre en god
jobb for LUB.
Gjennom helgen har vi fått løftet opp kjerneverdiene
våre og den posisjonen vi mener LUB bør ha i
sitt arbeid. Vi vet vi er en liten forening. Vi vet at
vi jobber med de vanskeligste spørsmålene som
mennesker noen gang stiller seg. Vi har mistet barn.
Det er det som bringer oss sammen, det er det som
forener og det er det som driver oss mot visjonen:
Dette skal ingen andre måtte oppleve.
LUB kan være stolt av å ha bidratt med ca 36
millioner til forskning siden oppstarten for snart 30
år siden. Enda stoltere er vi nok over å ha bidratt til
en reduksjon av forekomsten av krybbedød på 90
prosent i samme periode. Som organisasjon opplever
vi at stadig flere foreldre som mister sitt barn, finner
veien til LUB. Det utfordrer oss som organisasjon.
Vi skal være til stede. Vi skal drive likemannsbasert
sorgstøtte og omsorg over hele Norge. Vi skal jobbe
hardt for at ingen skal måtte oppleve å miste et barn.
Vi vet at det ikke er mulig – men vi gir oss aldri…
Vi mistet Amalie i krybbedød da hun var to år, en
måned og en dag. Vår lille solstråle. En vakker lørdag
morgen med nysnø på plenen snudde livet og det blir
aldri slik det var planlagt. Vårt møte med foreningen
kom raskt. Vi var heldige som gjennom LUBs
nettverk, familie og venner klarte å stake ut en retning
å gå. Nå, ti år senere, kan jeg si at livet er tilbake.
Vemodet og sorgen følger meg nok resten av livet.
Amalie har forandret meg. På noen områder i livet
har jeg kanskje til og med blitt et bedre menneske enn
jeg lå an til å bli. Døden må aldri bli slutten. Ingen
som er blitt elsket forsvinner.
Øystein Lie
Styreleder
Oss foreldre imellom
Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Generalsekretær
Trond Mathiesen
Telefon 22 54 52 00
Mobil 957 33 273/951 06 088
Faks 22 54 52 01
Redaktør
www.lub.no
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Trine Giving Kalstad
[email protected]
Kontortid Mandag-fredag
kl 09.00-15.00
Line Shrader
[email protected]
Opplag 2200 , 2 g per år
ISSN 0803-4826
Forskningskonto 5081.07.68980
Driftskonto 1602.58.56922
Medlemsbladet bringer stoff ­knyttet
til hovedarbeids­områdene til LUB:
Sorgstøtte og fellesskap, forskning og
forebygging, samt formidling.
Bladet blir sendt til medlemmer,
­støttemedlemmer, føde- og barsel­
avdelinger, helsestasjoner og
­samarbeidspartnere.
Frist for stoff til nr. 2-2014:
6. oktober 2014
2
Oss foreldre imellom 1-14
M
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
Design
07 Moss
Trykk: 07 Media
LUB er en forening til støtte og hjelp
for dem som har mistet barn – enten
­barnet har fått leve en stund, døde ved
fødselen eller under svangerskapet.
7
Trykksak 3
9
Ole Fladagers gt. 1 A
0353 Oslo
INNHOLD
I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om:
Artikler og intervjuer
Dialogkonferanse mellom
etterlatteorganisasjoner 4
Velkommen til nye www.lub.no
5
Små barn og sorg:
For liten til å sørge? 6-9
Fire kvinner om å få kreft etter å ha mistet barn:
– Jeg er motløs, men ved godt mot!
10-13
Lærer om trygt sovemiljø
14
Fagrådet – vår faglige ryggrad
Landsmøtet 2014
15
Å få kreft etter å ha
mistet barn
I løpet av tre måneder ble tre LUBmammaer og venninner rammet
av kreft. Nå var det ikke lenger
bare sorgen over et kjært barn
de hadde felles, men også samme
livstruende sykdom. Det mener de
ikke er tilfeldig. Side 10-13
16-21
– Veldig hyggelig å bli spurt
22
Tildeling fra LUBs forskningsfond 2014
23
Et klasseskille i døden?
24-26
Ga vugge i gave til sykehuset
28-29
Stå på-viljen tent på
landsmøtet!
Sympatisorg30
Det var med sterkt engasjement LUB
avholdt årets landsmøte. Møtet viste
bredde og kreativitet i lokal aktivitet.
Mange uttrykte stolthet over å
være en del av LUB. Samtidig ble
viktige utfordringer som økt press
på sorgstøtteapparatet og krevende
økonomi tatt på alvor. Side 16-21
Faste spalter
Leder2
Forskningsnytt:
Morkakesvikt og dødfødsler
27
Norge rundt
32-35
Informasjon fra LUB
36-38
Et klasseskille i døden?
Oss foreldre
imellom
Nr. 1/4 - 2014 Årgang
27
Om forsiden:
Da journalist Synnøve Skeie Fosse
skrev et debattinnlegg om det
offentliges engasjement i sorg og
kriser rørte hun tydeligvis ved en
nerve hos folk. Side 24-26
Foto: jon Skille Amundsen
Nytt hefte fra LUB: Når
de minste sørger
Å få kreft etter å ha mistet
barn
Et klasseskille i døden?
Ønsker du å abonnere på
Oss foreldre imellom?
Tegn støttemedlemskap på
www.lub.no og få bladet tilsendt
to ganger i året for kr. 300, da
støtter du også LUB!
For liten til å sørge?
– Han var for liten til å snakke,
skulle jeg da snakke med han om
Oskar? Og eventuelt når skulle
jeg gjøre det? spør Eva Øvestad
i barnehagen til Jonas som var
to år da han mistet sin lillebror.
Hun savnet konkrete råd. Nå gir
LUB ut et hefte om sorg og støtte
til de aller minste. Side 6-9.
3
Sammen i tøffe tider
– dialogkonferanse mellom etterlatteorganisasjoner
Representanter fra sju frivillige organisasjoner
som har til felles at vi arbeider med sorg og
etterlatte, møttes til dialogkonferanse på Soria
Moria konferansesenter 14. – 15. mars 2014.
Tekst: Line Schrader
Foreningen «Vi som har et barn for lite» (BFL) var initiativtaker
og vertskap for konferansen, som ble finansiert av ExtraStiftelsen
Helse og Rehabilitering. I tillegg til LUB og BFL var følgende
organisasjoner representert: Ja til lindrende enhet og omsorg for
barn (JLOB), Foreningen for hjertesyke barn (FFHB), Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene, Stine Sofies Stiftelse
og Barnekreftforeningen. Fra LUB deltok generalsekretær Trond
Mathiesen, fagkonsulent Line Schrader og ressurspersoner i LUB
Arild Aanestad, Tonje Velund Dybedahl og Thor Egil Andersen.
Spesielt i politisk påvirkningsarbeid er det viktig å stå samlet.
Dette ble tydelig for oss alle etter et inspirerende foredrag om
hvordan få innpass på Stortinget av Ingvill Størksen, som er
ansatt i Senterpartiets Stortingsgruppe. Det var spennende og
nyttig å møte andre organisasjoner på denne måten. Vi i LUB fikk
knyttet kontakter som vi tror og håper vi kan ha gjensidig nytte
av i framtiden. Tusen takk til BFL for et godt initiativ!
Gjennom gode foredrag, diskusjoner og gruppesamtaler, ble det
staket ut noen områder der vi kan ha god nytte av å samarbeide.
Dobbel
Nytt opptrykk av informasjonshefte:
Nytt svangerskap
etter tap av barn
Det å miste et barn påvirker et nytt svangerskap enten barnet døde
i mors mage eller etter å ha levd en stund. Mange opplever sterke
og motstridende følelser og tør ikke å knytte seg til barnet under
graviditeten. De er redde for at barnet kan dø «når som helst».
Lever en 5-ukers EXTRA
4
Oss foreldre imellom 1-14
Dårlig tid?
Lever Extra
på mobil
Send spiLL
til 1960
14 29 44 59 74
12 27 42 57 72
Bestill på www.lub.no (kun porto belastes).
13 28 43 58 73
11 26 41 56 71
9 24 39 54 69
10 25 40 55 70
7 22 37 52 67
8 23 38 53 68
5 20 35 50 65
6 21 36 51 66
4 19 34 49 64
3 18 33 48 63
1 16 31 46 61
2 17 32 47 62
15 30 45 60 75
14 29 44 59 74
12 27 42 57 72
Dette heftet kom første gang ut i 2001. Nå er heftet er revidert og
trykket opp i nye 5000 eksemplarer.
ID 56 Extra Dobbel Ferdigutfylt
få fem spennende
tirsdager på rad
13 28 43 58 73
11 26 41 56 71
9 24 39 54 69
10 25 40 55 70
7 22 37 52 67
8 23 38 53 68
5 20 35 50 65
6 21 36 51 66
4 19 34 49 64
3 18 33 48 63
1 16 31 46 61
2 17 32 47 62
Angst og uro i ny graviditet er normalt. I «Nytt svangerskap etter
tap av barn» kan foreldre og helsepersonell lære mer om kliniske
og emosjonelle behov knyttet til nytt svangerskap etter tap av barn.
Velkommen til nye
www.lub.no!
Våre flunkende nye nettsider er tilpasset alle digitale plattformer.
Nå skal det være like lett å finne fram med mobiltelefon og nettbrett som på PC.
Finn god informasjon om sorg og sorgstøtte, hva LUB tilbyr,
hvordan støtte LUBs arbeid, kunnskap om og forebygging av
krybbedød og dødfødsler, LUBs kurs og mye mer på www.
lub.no. LUBs lokale virksomhet er blitt godt synlig på den
nye siden, med en egen Fylkeslagsfane øverst på siden. Filmer
er også nytt, sentralt plassert på forsiden. I flere av filmene
forteller LUB-medlemmer om sine tap. Dette er korte filmer
der erfaringer med å miste barn og livet etterpå formidles
ansikt-til-ansikt. Vi håper de nye nettsidene vil bidra til
at LUB når enda bedre ut til nye familier som rammes av
barnedød og til nettverket og fagpersonene rundt dem, slik at
de kan få den hjelp og støtte de har behov for.
Vi håper dere blir fornøyde med nye www.lub.no!
5
Små barn og sorg
For liten til å sørge?
– Han var for liten til å snakke, skulle jeg da snakke med han om Oskar? Og når skulle jeg gjøre
det? spør Eva Øvestad i barnehagen til Jonas som var to år da han mistet sin lillebror. Hun savnet
konkrete råd. Nå gir LUB ut hefte om sorg og støtte til de aller minste.
Tekst : Trine Giving Kalstad
Foto: Line Schrader
Jonas (4) er igjen blitt en aktiv og tøff gutt. Her i lek med idrettspedagog
6
Oss foreldre imellom 1-14
Kristoffer Eriksen.
Pappa Andreas er på vei til barnehagen med Jonas
en tidlig augustmorgen. Jonas er to år og har en
storebror på fem år som heter Erik. For fire uker
siden ble han selv storebror. Men lille Oskar har bodd
på sykehuset siden han ble født, det meste av tiden
sammen med mamma og pappa. Så ringer telefonen.
Pappa får den vonde beskjeden: Oskar er død.
Kristoffer er den første de treffer i barnehagen.
– Vi tar Jonas. Han er trygg
her, sier Kristoffer Eriksen,
ansatt som idrettspedagog i
Østmarka Idrettsbarnehage.
Disse ordene har brent seg
fast hos Andreas og mamma
Mia.
– Det å vite at han var
sammen med trygge voksne i
barnehagen sin var godt for
oss å vite. Dette sto i kontrast
til aktivitetsskolen på Eriks
nye barneskole. Som fersk
førsteklassing ble han overlatt
til seg selv før skolen startet
ordentlig opp.
Trygghet og fysisk nærhet
Det var rett etter
sommerferien, og mye
utskiftning av personalet da
barnehageåret startet opp
igjen. Eva Øvestad var den
eneste ansatte som Jonas
kjente. Hun ble derfor en
viktig voksen for Jonas i
tiden som kom.
– Det kom så brått på oss.
Men én ting var vi sikre på:
Det viktigste var nå å gjøre
Jonas trygg og ta godt vare
på han. Siden Jonas søkte seg
mot meg, viet jeg ham ekstra
tid og oppmerksomhet, sier
Eva. Hun understreker at
det var viktig å stole på sin
egen kompetanse om barn.
Nå var fokuset å fange opp
Jonas sine behov. Eva tenker
tilbake på denne tiden som
både krevende og fin. Det
mest utfordrende var at han
ikke hadde språk.
– Han var for liten til å
snakke, skulle jeg da snakke
med han om Oskar, og eventuelt når skulle jeg gjøre
det? Hva trengte egentlig Jonas?
undrer Eva. – Vi snakket lite om det som hadde
skjedd. Men hadde han vist at han ville snakke om
det, hadde vi gjort det.
For Eva var trygghet og fysisk nærhet det viktigste,
hun prioriterte å være til stede når han trengte det.
– Vi hadde trengt et informasjonshefte som «Når de
minste sørger». Da kunne vi fått konkrete råd og tips
på hvordan man best kan ivareta små barn i sorg uten
språk.
Tett samarbeid til barnets beste
Jonas var en tøff og selvstendig gutt før Oskar døde.
Nå ble han plutselig stille og innesluttet. I barnehagen
søkte han mye voksenkontakt og han satt masse på
fanget i månedene som fulgte.
– Det var Eva som var Jonas´ kamerat, sier Mia.
Eva bekrefter at han trakk seg unna de andre barna.
I barnehagen varte denne atferden i nesten ett år.
Tett samarbeid mellom barnehagen og foreldrene til
Jonas har trygget foreldrene og bidratt til at han ble
(og fortsatt blir) godt ivaretatt. De erfarte også at
Jonas har spilt ut ulike sider av seg selv hjemme og i
barnehagen.
– Jonas ble raskere mer fysisk aktiv og utadvendt
hjemme enn i barnehagen. Hjemme snakker vi mye
om Oskar og om at vi var triste fordi vi savner han.
Vi tenner lys, har bilde av alle tre guttene fremme
og vi er ofte på graven. Der passer Jonas alltid på at
lekekaninen er på plass, og de pynter med lego og
blomster. Erik som er tre år eldre, har snakket mye om
Oskar og vært trist og lei seg. Det at han viser sinne og
tristhet har nok bidratt til at også Jonas etter hvert har
— Det var så fint å
gå i sorggruppe på
Ullevål, jeg ville ikke
slutte, sier Erik (7)
som tegnet denne
tegningen av Oskar
på et av de første
gruppemøtene.
Han tegner fortsatt
mange tegninger om
Oskar, og nå vil han
skrive bok om han.
7
Eva Øvestad (t.v.)
og Mia Eriksson med
lille Anna Eriksson
Berntzen. — Å vite
at Jonas var sammen
med trygge voksne i
barnehagen, var godt
for oss å vite, sier Mia.
forholdt seg mer aktivt til dette. I barnehagen følte han
seg nok mer usikker, sier Mia som satte pris på høre
om hverdagen til Jonas i barnehagen. Siden han her
var mer stille og alene, gjorde det godt å vite at det var
én spesiell voksen som hadde et ekstra øye på han.
– Dette savnet vi på skolen. Eriks mange tegninger
fra skolehverdagen viste oss hvor mye han tenkte på
Oskar, uten at skolen tok noe initiativ overfor oss
foreldre. En tett og åpen kontakt mellom hjem og
skole kunne ha gjort skolehverdagen bedre for Erik.
– Jeg husker godt første dagen Jonas valgte å sette seg
ved siden av en av barna og ikke meg når vi skulle
spise. Det var så godt å se at han endelig begynte å leke
aktivt med de andre barna igjen. Nå kunne jeg gi litt
slipp, men fortsatt på hans betingelser, forteller Eva.
Å «samtale» gjennom bøker og bilder
Fordi sorg kan gi skremmende og fremmede følelser
hos små barn, orker de ikke å stå i dette så lenge av
gangen. Derfor sier mange at «barn går ut og inn av
sorgen». Barn veksler raskt mellom å vise uttrykk for
sorg og uttrykk for glede og tilfredshet. Sorgen bor i
kroppen, også hos små barn. Den er ikke borte selv
om den ikke uttrykkes hele tiden. For både barn og
8
Oss foreldre imellom 1-14
voksne er det en normal og sunn sorgprosess å pendle
mellom å være opptatt av tapet og å være til stede i
hverdagslige hendelser. Utsagnet «barn går ut og inn
av sorgen» må derfor ikke bli en hvilepute for voksne
slik at de ikke gir rom for å gå nær det vonde. Ved å
bla i bøker, tegne og se på bilder eller gjenstander som
minner om den døde, kan en toåring med lite verbalt
språk hjelpes til å uttrykke noen tanker og følelser om
den som er død.
– Etter å ha lest i heftet, har jeg fått nye ideer. Jeg
ville ha brukt boken «Lillesøster og Mimmi» av
Grossmann sammen med Jonas, slik at han fikk
mulighet til å uttrykke seg. Jeg tenker også på
betydningen av informasjon og involvering av de
andre barna og deres foreldre. Kanskje jeg til og med
hadde spurt foreldrene om de ønsket at jeg var med
i begravelsen. Det hadde gitt meg mer mulighet til å
vite hva han hadde vært med på og dermed lettere å
kunne følge opp Jonas senere, sier Eva.
Barnehagen er en viktig arena for barn. Når hjemme­
situasjonen er kaotisk og trist, kan barnehagen
representere noe forutsigbart med kjente og
hverdagslige rutiner.
– Det aller viktigste for meg er å skape en så god og normal
hverdag som mulig for barn som strever. Balansegangen
mellom å la barnehagen være et «fristed» og gi barnet rom
til å uttrykke sorg, er vanskelig. Neste gang vi opplever et
dødsfall, vil jeg nok ta mer initiativ og skape regelmessige
møter mellom oss og foreldrene. Overfor Jonas og familien
er det ikke for sent, jeg vet jo at sorg tar tid! sier Eva.
Nære bånd
Barn som har mistet søsken, foreldre eller andre nære
er ofte mer sårbare for forandringer fordi dødsfallet
innebar en vond endring. Mia var derfor spent på hvordan
overgangen til storbarnsavdeling ville være for Jonas. For
å gjøre overgangen best mulig, var barnehagen spesielt
opptatt av at Jonas kom på en avdeling med barn han
kjente fra før og var trygg på.
– Kristoffer var den eneste voksenpersonen som fulgte med
Jonas over til storbarnsavdelingen. Dette betydde mye både
for oss og for Jonas, sier Mia.
– Jeg husker at han var veldig stille i starten, men vi fikk
raskt et godt forhold. På bursdagen hans ett snaut år senere
ble jeg invitert hjem til han sammen med noen av de andre
barna. Da viste han meg bildet av sin døde lillebror. Dette
var første gang han nevnte Oskar for meg. Det var veldig
fint, jeg opplevde det som en tillitserklæring, sier Kristoffer
Eriksen som forteller at det gjør inntrykk å bli kjent med
en familie som nettopp har mistet et barn. Og det gjør noe
med relasjonen mellom barnehagen og familien. – Vi har et
spesielt forhold, sier Mia.
Sammen om familiens tapshistorie
I dag, halvannet år senere, er Jonas en tøff og aktiv gutt.
– Det er vanskelig å vite hva som er sorgreaksjoner og hva
som er vanlig trassreaksjoner, sier Mia. Hun forteller at
Jonas flyttet inn på deres soverom etter at Oskar døde. Han
var veldig utrygg.
– Fortsatt er han urolig på nettene og kommer inn til oss
om natten. Nå snakker Jonas om Oskar helt uoppfordret.
Kanskje noen av trassreaksjonene handler om å lette på
trykket på sorg og savn? Han liker i hvert fall godt å se
på bildene av ham og familien. Erik, som i større grad har
uttrykt sorg tydelig hele veien, synes det er vondt å se på
bilder. Når lillesøster kom for et halvt år siden, lurte han
på om hun også kommer til å dø? Hans åpenhet hjelper
oss til å gi rom for å snakke om og minnes Oskar sammen
med barna. Det er godt for oss alle, nå er vi sammen om å
lage vår felles familiehistorie der også Oskar har sin plass,
avslutter Mia.
På vei ut av barnehagen treffer vi Jonas. Mamma spør:
– Husker du Oskar, Jonas? – Ja, han er gravd, svarer Jonas.
Og så var samtalen over, men Jonas fikk fortelle om det han
var opptatt av. Graven. Han liker å gå på graven.
Nytt hefte fra LUB: Når de minste sørger
Dette heftet gir praktiske råd og tips til hvordan foreldre, besteforeldre, barnehageansatte og andre kan hjelpe og støtte barn mellom null og seks år. Med økt kunnskap
blir du tryggere og bedre i stand til å hjelpe små barn i en sårbar livssituasjon.
Heftet gir svar på spørsmål som:
• Hvordan kan vi snakke med små barn om
alvorlig sykdom og død?
• Hvordan uttrykker små barn sorg?
• Hva er en del av barnets normale utvikling og
hva er uttrykk for sorg?
• Hva gjør vi når barnet ikke har verbalt språk,
eller ikke snakker om tapet?
• Hva bør barnet være med på rundt avskjed og død?
• Hvordan kan barnehagen møte familier i sorg?
Bestill heftet gratis på www.lub.no (kun porto belastes).
Hovedforfattere av heftet er Eline Grelland Røkholt
og Kari Bugge.
Finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.
9
Fire kvinner om å få kreft etter å ha mistet barn
– Jeg er motløs,
men ved godt mot!
I løpet av tre måneder ble tre LUB-mammaer og venninner rammet av kreft.
Nå var det ikke lenger bare sorgen over et kjært barn de hadde felles, men også
samme livstruende sykdom. Det mener de ikke er tilfeldig.
Tekst og foto: Line Schrader
De trengte ingen betenkningstid de fire kvinnene som har
samlet seg rundt bordet hjemme hos Kamilla Gamme Svello
på Hamar denne kalde, klare dagen i mars. En uke tidligere sa
Kamilla, Sidsel Theisen, Monica Hovdenak og Elin Tollefsbøl
10
Oss foreldre imellom 1-14
alle umiddelbart «ja» til å stille opp til dette intervjuet. De vil
fortelle om det å få kreft etter å ha mistet barn.
– Vi ønsker ikke å skremme noen. Men sterk sorg gjør oss mer
sårbare for sykdom. Det er det viktig å vite om!
Stemningen rundt lunsjbordet var god til tross for et tungt tema.
– Det var godt å få snakke om dette, samstemmer de fire hardt
prøvede kvinnene. F.v. Sidsel, Monica, Kamilla og Elin.
Kamilla ble rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen i fjor.
Heldigvis ble det raskt oppdaget, og hun er blitt frisk etter
to operasjoner.
– Sorg er ikke bare psykisk, men også fysisk. Ikke alle innser
dette, heller ikke leger. Den påkjenningen det er å miste et barn,
må anerkjennes. Sorg er en vedvarende stressituasjon som tapper
krefter og hemmer immunforsvaret, sier Kamilla som selv er
lege. Som legestudent skrev hun hovedoppgave om stress og
sykdom, og så på hvordan studenter ble syke i eksamenstiden.
– Det er godt dokumentert at stress hemmer immunforsvaret.
Det er immunforsvaret som daglig utfører reparasjoner i
kroppen, slik at vi ikke får kreft. Å miste et barn er det største
stresset man kan oppleve. Reparasjonsmekanismene kollapser,
sier Kamilla som mener det er logisk at man lettere kan bli syk
i en sorgperiode.
– Det er viktig å anerkjenne
situasjonen, hvor stort stress det er,
ikke bare i tre måneder, men det kan
vare i flere år.
Gjensynsgleden er stor blant damene som er blitt godt kjent
gjennom LUB. Sidsel kommer rett fra cellegiftbehandling
på Hamar sykehus. Elin har tatt turen fra Austmarka for
anledningen, mens Monica har tatt toget fra Oslo.
– Stakkars oss, smiler Monica Hovdenak og klemmer
venninnen Sidsel lenge. Monica fikk siste cellegiftbehandling
for et par uker siden. Begge fikk brystkreft i fjor sommer.
Sidsel gjør ingen forsøk på å skjule sitt bare hode når uteluen
er tatt av. Inne tar Monica av seg det tykke, brune håret, som
ingen kunne mistenke ikke var ekte. Parykken skjuler det
millimeter korte håret som er i ferd med å vokse ut igjen.
– Jeg går aldri ut uten parykk, men den er så ubehagelig og
varm, forklarer hun mens hun surrer et tørkle rundt hodet.
Prognosene er gode for Monica, som begynner å tro på at
dette skal gå bra. Sidsel har valgt å ikke få vite prognosen.
Den fysiske sorgen
Vi samler oss rundt et lunsjdekket langbord. Gjennom
panoramavinduene er det vakker utsikt over Mjøsa som
glitrer i solskinnet. Fra et stort bilde på veggen smiler to
lyshårede små gutter mot oss: Storebror Vegard og lille
Sigve. Bildet ble tatt et par måneder før Sigve døde brått
og uventet, da en katt la seg over hodet hans mens han sov
ute i barnevognen under et julearrangement i barnehagen 6.
desember 2009. Da var han halvannet år gammel. I år skulle
han begynt på skolen.
– Sorg er ikke bare følelser og tanker, sorgen setter seg i
kroppen, bekrefter Monica. Hun mistet Gabriel 4. januar 2010.
Han var fire år da han døde brått etter kort tids akutt sykdom.
– Det er en stor påkjenning og traume å miste et barn.
Kroppen har gått inn i alarmberedskap. Hukommelsen og
konsentrasjonen blir dårlig. Kapasiteten blir mindre. Alle krefter
går med til å holde seg oppe, forteller Monica.
– Det er viktig å anerkjenne situasjonen, hvor stort stress det
er, ikke bare i tre måneder, men det kan vare i flere år. Allerede
første dagen etter at Sigve døde tenkte jeg at dette kommer til å
ta tid, det finnes ingen snarvei, sier Kamilla.
Hun og Monica er opptatt av at de mistet barn samtidig og fikk
kreft samtidig. De to venninnene møttes via sorgstøttesenteret
på Ullevål sykehus, der barna deres gikk i sorggruppe. Gjennom
å delta sammen på familiehelger og møteplasser i LUB har
familiene deres knyttet sterke bånd.
Sidsel mistet Ingeborg i dødfødsel i 2007, og ble i likhet med
Monica og Kamilla rammet av kreft i fjor sommer.
– Jeg har ME fra før, så mistet jeg et barn, og for tre-fire år
siden ble det klart at jeg var for gammel til å få flere barn. Det
ble en ny sorg i sorgen. Jeg begynte å studere, og våren før jeg
oppdaget kreften, presset jeg meg veldig med oppgaveskriving
og eksamen. Jeg kjente det ikke var bra, forteller Sidsel, som er
fylkeslagsleder i LUB Hedmark/Oppland.
– Vi har med oss en sårbarhet som gjør at vi må ta hensyn til oss
selv, sier Monica.
Måtte sette sorgen på vent
Elin mistet Vegard i mai 1997, han døde i krybbedød halvannet
år gammel. Bare ni måneder etterpå fikk hun konstatert
brystkreft med spredning til lymfene.
– Dagene var så tunge av sorg før jeg fikk kreft at jeg egentlig
ikke hadde lyst til å våkne på morgenen. Da kreften kom, tenkte
11
Kamilla og Elin, har blitt godt kjent gjennom LUB
Hedmark/Oppland.
jeg dette var straffen for at jeg ikke ville leve. Men da ville jeg
jo leve!, forteller hun.
– Jeg var helt innstilt på og planla for at jeg skulle dø, sier
Elin som syntes det var forferdelig at de tre gjenlevende barna
skulle miste henne også. Heldigvis ble hun helt frisk igjen etter
en svært tøff periode med cellegiftkurer og strålebehandling.
– Det at jeg ble syk så kort tid etterpå, gjorde at jeg måtte
sette sorgen på vent. Hos meg var det ikke plass til begge
deler. Sorgen kom sterkere etterpå. Jeg tror det gjorde sorgen
vanskeligere, sier Elin. Hun og mannen, Geir, fikk endelig
hjelp da de deltok i et stort LUB-prosjekt om fastlåst sorg.
Etter å ha gjennomført flere psykologiske tester og deltatt på
et par sorgsamlinger, kvalifiserte de til å delta i prosjektets
tredje del for dem som slet mest. Der fikk de individuell hjelp
av krisepsykolog.
Både Sidsel og Monica er under behandling for
brystkreft. Her i samtale med Egil.
12
Oss foreldre imellom 1-14
Med kreften rant begeret over
Også for de andre damene har det vært tungt å bli rammet av
kreft på toppen av påkjenningen det er å ha mistet et barn.
– Før jeg ble syk, klarte jeg å romme tapet. Jeg klarte
å fokusere på at jeg var glad for at vi fikk ha Gabriel
i fire år. Evnen til å se positivt på det som kommer,
ble borte med cellegiften. Alt ble svart. Jeg mistet min
beskyttelsesmekanisme, forteller Monica. I tillegg til sorgen
over Gabriel, har hun og mannen, Stig, måttet kjempe for at
de andre barna deres skulle få den forståelsen og oppfølgingen
de trengte i barnehagen og skolen etter å ha mistet broren sin.
– Begeret var fullt fra før, med kreften rant det over, sier
Monica, som har ligget helt nede etter siste cellegiftkur. Hun
tåler dårlig cellegiftbehandlingen. Dette er første ordentlige tur
ut blant folk på lenge.
– Ja, akkurat nå er du nedkjørt, Monica, men kreftene vil
komme tilbake, sier Kamilla.
Frykt for å dø
Alle de fire damene har kjent på frykten for å dø etter at de
fikk kreftdiagnosen.
– Jeg har hele tiden sagt at det verste har skjedd, det kan ikke
bli verre. Men så ble jeg rammet av kreft. Det første jeg lurte
på da, var hvor lenge jeg skulle leve. Skal barna mine oppleve
å miste mammaen sin også? Det blir mange tap, forteller
Monica.
– Etter at jeg mistet Ingeborg, var jeg veldig opptatt av
uttrykket «en ulykke kommer sjelden alene». Jeg var obs på
føflekker og jeg var veldig redd for at Åsmund (sønnen, red.
anm.) også skulle dø. Nå er jeg fryktelig redd for at han skal
miste mammaen sin, sier Sidsel.
– Den frykten kommer og går selv om prognosene er gode,
sier Monica.
– Da kreften kom, tenkte jeg dette var
straffen for at jeg ikke ville leve. Men
da ville jeg jo leve!
Sidsel fortsetter: – Jeg har en stemme inni meg som er liten,
fortvilet og sint: «Hvorfor i h… skal jeg oppleve dette, jeg
har så uflaks. Nå kommer jeg til å dø!» Samtidig er det en
eldre utgave av meg selv som sier at det går bra, forteller hun.
De andre nikker gjenkjennende. Det er en vanlig reaksjon å
veksle mellom frykt for å dø og å kjempe for å leve.
– Jeg er motløs, men jeg er ved godt mot! sier Monica.
Alle ler. De kjenner seg godt igjen i denne tilsynelatende
selvmotsigelsen.
Fellesskap og gjensidig støtte
LUB og fellesskapet med andre familier som har mistet barn,
betyr mye. Det er særlig gjennom LUB Hedmark/Oppland
damene har knyttet sterke bånd.
– Monica er assosiert medlem i Hedmark/Oppland, smiler
Sidsel. Monica og familien tar ofte turen nordover fra Ås i
Akershus for å delta på familiearrangementer og møteplasser
i fylkeslaget.
Sist høst møttes Sidsel, Monica og Kamilla på familiehelg
på Finnskogtoppen. Før jul var de igjen samlet på
julemøteplassen hjemme hos Kamilla og Rune.
– Det var viktig å få være med på juletreffet i den tøffe
sykdomsperioden, både for meg og familien, forteller
Monica. Til tross for at både hun og Sidsel var veldig dårlige,
slepte de seg av sted.
– Det var rom for å være dårlig der, sier Sidsel, som er glad
hun klarte å ta turen. – Jeg synes det har vært veldig godt
å ha dere andre. Jeg har tatt noen telefoner til Monica. Det
er godt å bli sett av noen som virkelig vet hva vi har gått
igjennom.
– Det er gjensidig godt, bekrefter Monica.
– Det blir et sterkt fellesskap. Vi aner hva de andre går
gjennom. Det er godt å snakke uten filter, og uten at det blir
oppfattet som svartmaling, sier Kamilla.
– Det er veldig romslig i LUB. Det er unikt, mener Monica.
– Vi tåler smerte. Den kapasiteten har vi måttet utvikle. Vi
tåler at andre har det vondt, utdyper Sidsel.
– Jeg har savnet deg, Elin!, sier Sidsel. Elin har trukket seg litt
tilbake i det siste etter å ha drevet LUB Hedmark/Oppland i
mange år sammen med mannen sin, Geir.
– Det er godt å treffe dere igjen. Vi kommer nok til å stikke
innom på noen treff igjen, sier Elin, som i dag har voksne
barn og to barnebarn.
Egil Skullerud, Sidsels mann, som er med som sjåfør for
dagen, kaster seg inn i samtalen fra sidelinjen:
– LUB-gruppa har vært veldig viktig for gutta også.
– Det sier også Rune gang på gang, sier Kamilla. – Vi fikk
hjelp av kommunens kriseteam etter at Sigve døde. Det var
bra, men kun et kortvarig tilbud. Møteplassen i LUB har vært
vårt sorgstøttetilbud. Det er noe helt spesielt å treffe andre
foreldre som også har et barn for lite.
– Stig sier også at LUB har vært veldig betydningsfullt. Med
alle endringene vi har erfart i familie og nettverk, er det
verdifullt å kjenne dere, forteller Monica.
Også for barna har treffene i LUB vært viktige.
– Det har vært fint for Åsmund. Han er opptatt av at mamma
er så spesiell. Det har vært godt for han å se at det er flere,
sier Sidsel.
Anerkjenn sorgens styrke!
– Det var godt å snakke om dette, samstemmer de hardt
prøvede damene når tiden er kommet til å bryte opp. Mest
av alt håper de at denne samtalen også kan gi andre noe.
Kanskje økt bevissthet om hvor sterkt sorg rammer kroppen,
kan føre til at andre som har mistet barn blir bedre ivaretatt
både av andre og seg selv? Mennesker som har opplevd
traumatiske tap, som å miste et barn, trenger anerkjennelse
for den enorme belastningen dette er!
– De må få tilbud om hjelp som varer over tid, mener de. Det
kan redusere stressbelastningen, og dermed kunne forebygge
sykdom og vanskelig sorg. Dette er ikke bare et spørsmål om
å skape et mer medmenneskelig samfunn. Det vil også ha en
samfunnsøkonomisk betydning!
Til slutt har Elin, Kamilla, Sidsel og Monica noen
oppfordringer til andre rammede:
– Det kan være lurt med en årlig helsesjekk. Ta gjerne en
jevnlig sjekk av brystene i dusjen, Undersøkelser forebygger
ikke, men det er bra å oppdage alvorlig sykdom tidlig nok.
– Det er viktig å være klar over at vi har en sårbarhet i oss
etter å ha mistet barn. Vi må ta godt vare på oss selv, og ikke
presse oss unødig hardt.
– Det er viktig at man ikke står alene, men har noen å dele
sine tanker og erfaringer med.
Sorg og risiko for alvorlig sykdom
Sterk vedvarende sorg og kompliserte sorgreaksjoner gir
økt risiko for kreft, høyt blodtrykk, hjerteproblemer og
annen sykdom. Det er altså ikke selve stresset ved å miste
en nær person som gir økt risiko, men at sorgen forblir
sterk og tar urimelig plass i livet.
Hva ligger risikoen i?
Komplisert sorg øker nivåene av stresshormonet kortisol,
som svekker immunsystemet og tømmer adrenalinlagrene.
Reparasjonsmekanismene i kroppen, som vi trenger
for å bekjempe kreftceller, blir dermed brutt ned.
Søvnforstyrrelser som en konsekvens av komplisert
sorg, fører i tillegg til lavere nivåer av søvnhormonet
melatonin, som også er viktig for å hemme vekst av
kreftceller.
Referanse: Prigerson HG et al. ‘Traumatic Grief as a
Risk Factor for Mental and Physical Morbidity’, Am J
Psychiatry 154:5, mai 1997.
13
Lærer om trygt sovemiljø
Barnas Hus er en stolt sponsor av Informasjonskampanjen «Denne siden opp».
Nå har ansatte ved alle Barnas Hus-butikkene i Norge fått opplæring om trygt sovemiljø fra LUB.
Tekst: Trine Giving Kalstad
Ansatte i kles- og utstyrsbutikker for barn har stor
påvirkningsmulighet overfor nybakte foreldre når
de forbereder barnerommet for de nyfødte. Dette
tar Barnas hus-kjeden på alvor. Nå har de arrangert
opplæringskurs om trygt sovemiljø for de ansatte i
alle deres 21 butikker.
– Det gir trygghet å få mer kunnskap om hva som
skaper et usikkert sovemiljø for spedbarnet, sier
opplæringssjef Marte Martinsen og understreker at
de er opptatt av at de ansatte skal kunne gi gode svar
når kundene spør. – Fagkunnskap gir trygghet. Vi
ønsker de skal få litt ekstra når de handler hos oss.
Luftig og passe varmt
Fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad orienterte om
kampanjen og LUBs virksomhet, mens fagrådsleder
og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen viste eksempler
på hva som skaper utrygt sovemiljø. Han fremhevet
betydningen av røykfritt miljø og at barnet har det
luftig og ikke for varmt
når det skal sove. Bruk
av myke sengekanter,
soveposer med remmer,
pute og for store dyner
er eksempler på forhold
som kan gjøre barnesengen til et utrygt sted for
sårbare barn.
– Det er stort
potensialet for
brukerfeil, derfor
råder vi til å ha minst
– La barnet ha det luftig og passe mulig i senga, sa
en
varmt, sier Arne Stray-Peders
Stray-Pedersen som
og Trine Giving Kalstad.
understrekte at god
informasjon er viktig
fordi det ofte er trangt om plassen i mange hjem.
Videre brukes ikke nødvendigvis produktene etter
forskriftene. Det viktigste rådet ved samsoving er at
dette bør unngås dersom foreldrene røyker og det
må sikres at barnet har god plass og egen dyne. – Vi
trenger ikke bygge et «rede» rundt barnet, det kan
fort bli for trangt og klamt. Det enkle er ofte det
beste, understrekte Stray-Pedersen.
Under «Denne siden opp» – plakaten har Barnas Hus-butikkene laget en fin «demo-seng»
for trygt sovemiljø. Dette er forskningsformidling i praksis, viktig råd formidles direkte
til målgruppen som sikkert vil kjenne igjen babybodyen de får på sykehuset, sier fagsjef
Trine Giving Kalstad.
Barnas Hus
– en trygg start for barnet
14
Oss foreldre imellom 1-14
Fagrådet – vår faglige ryggrad
LUBs fagråd
Troverdighet er en viktig kjerneverdi i LUB. Helt siden foreningens
oppstart i 1985 har faglig forankring av vårt arbeid vært viktig.
Tekst: Trine Giving Kalstad
Det startet med ønsket om å finne årsaken til krybbedød, for å
gi etterlatte foreldre et svar og å kunne forebygge nye dødsfall.
Da foreningen utvidet sitt formål, økte behovet for kunnskap om
uventet død i svangerskapet. Også fagfeltet sorg og sorgstøtte har
hele tiden hatt en naturlig plass i fagrådet. Gjennom samarbeid
med fagpersoner med lang klinisk erfaring og internasjonalt anerkjente sorgforskere har LUB ligget i front både i vår sorgforståelse
og med vårt likemannsbaserte sorgstøttearbeid. Fagrådets kompetanse på barnedød og sorg gir LUB troverdighet både i vårt forebyggende arbeid med barnedød og i vår psykososiale virksomhet.
Bred fagkompetanse
Fagrådets sammensetning og antall medlemmer har økt
proporsjonalt med foreningens utvidelse av formål og
aktivitet. I dag teller fagrådet 10 personer som representerer
like mange fagfelt og perspektiver: Rettsmedisin, medisinsk
epidemiologi, obstetrikk, psykologi, jordmorfaget, folkehelse,
helsemyndigheter, svangerskapsomsorg og foreldreperspektivet.
Eksempler på viktige saker vi har behandlet i fagrådet den
siste tiden, er overtidighet og risikoen for dødfødsler, utvikling
av dødsstedsundersøkelser ved plutselig død hos barn under
fire år, nasjonale prosedyrer for dødfødsler, utvikling av mulig
tiltak for å forebygge dødfødsler, LUBs forskningsstrategi og
problemstillinger knyttet til sorg og sykmelding.
Nye medlemmer i Fagrådet 2014:
•Seksjonsoverlege Ewa Margas, Føde- og barselseksjonen,
Sykehuset Vestfold, Tønsberg.
•Jordmor Heidi Opheim, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
•Professor dr. med. Kari Klungsøyr, Medisinsk fødselsregister,
Folkehelseinstituttet, Bergen og Institutt for global helse og
samfunnsmedisin, UIB.
•Førsteamanuensis Line Christoffersen, Høyskolen i Oslo og
Akershus, fakultet for samfunnsfag, institutt for økonomi og
administrasjon.
Se oversikt over alle medlemmene på side 39.
Nye medlemmer i fagrådet i 2014
Ewa Margas
Heidi Opheim
Kari Klungsøyr
Takk for formidabel innsats, Torleiv O. Rognum!
Mangeårig leder av fagrådet professor dr. med. Torleiv Ole Rognum har takket
av fra vervet i fagrådet. Han har vært med siden LUBs første fagrådsmøte i 1987.
Rettsmedisiner og forsker Rognum har vært svært dedikert i sitt arbeid med plutselig
død hos barn og barnas rettssikkerhet. – Selv om jeg gir meg i
fagrådet, vil jeg ikke avsutte mitt yrkesliv før krybbedødgåten
er løst, smiler den 66 år gamle rettsmedisineren.
På vegne av foreldre, andre pårørende, ikke minst de døde
barna, tusen takk for din iherdige innsats, Rognum. LUB er
svært takknemlig for at samarbeidet fortsetter, nå utenom
fagrådsmøtene!
Torleiv O. Rognum
Nå overtar en av Rognums yngre kollegaer. – Hvis dere ønsker
å ha meg inn i denne rollen, så gjør jeg gjerne det. Dette er
meningsfylt arbeid, sier nyvalgt leder Arne Stray-Pedersen
ved Rettsmedisinsk Institutt, FHI. Vi ønsker han hjertelig
velkommen.
Line Christoffersen
Stor takk også
til Risdal,
Sandvik og
Skjærven!
LUB vil også takke
Jon Risdal, Oddbjørn
Sandvik og Ron
Skjærven for lang og tro
tjeneste i fagrådet.
Dere har sikret LUB en
solid faglig forankring i
en årrekke.
Tusen takk!
15
LANDSMØTET 2014
Engasjerte gruppesamtaler. F.v. Jane Sjøbrend, Marianne Løbak og Tom
– Nå kosær vi vårs! Tove Laberg Kristoffersen strålte som
dirigent for årsmøtet og landsmøtet sammen med Thor Egil
Andersen. Toves morsomme betraktninger og entusiastiske
kommentarer krydret programmet.
Torp.
nale barnedødsdagen? F.v.
Hvordan skal vi markere den internasjo
Kristin Kristiansen.
Annog
n
Sidsel Delphin, Katrine Solbakke
Vestfold fylkeslag var stolt vertskap.
Ronny Løvvold og Kathrine Aabøe
(i
midten) deltok på landsmøtet for først
e gang, mens Tove L. Kristoffersen
og Torill Karlsen nesten har kommet
ut av tellingen.
Stolte LUB-ere
med pågangsmot!
Det var med sterkt engasjement LUB avholdt årets landsmøte. Møtet viste bredde og
kreativitet i lokal aktivitet. Mange uttrykte stolthet over å være en del av LUB. Samtidig ble
viktige utfordringer som økt press på sorgstøtteapparatet og krevende økonomi tatt på alvor.
Gjennom helgen ble stå på-viljen tent.
Tekst og foto: Line Schrader
«Ingen er så god som du», sang Vestfolds store sønn
Jahn Teigen fra storskjermen. Slik ønsket Ronny
Løvvold på vegne av Vestfold fylkeslag velkommen.
Denne kjente og kjære sangen, som fykeslaget ofte spiller på medlemsmøtene sine, falt i god jord hos de nesten 60 deltakerne som møtte opp helgen 4.-6. april for
å ta viktige avgjørelser for LUBs framtid. Landsmøtet
16
Oss foreldre imellom 1-14
avholdes annethvert år og er LUBs øverste organ.
Rammene for årets møte var spesielt flotte. Rica Park
Hotel Sandefjord holdt høy standard, både når det
gjaldt service, mat og interiør. Bugnende frokostbuffé
med ferskpresset appelsinjuice og nystekte vafler, og en
lunsjbuffé med eksklusive retter som østers, sjøkreps og
sashimi forsterket den gode opplevelsen av møtet.
– I gruppene var det lett å bli kjent
med hverandre, sier Silje Johnsen.
F.v:
Anne Myrvang, Kjellaug Sørgård, Erny
Sætrum, Silje, Renee-Kristin Hage
n,
Elisabeth Langstrand og Kine Rydn
ingen Schart.
Fylkeslagsleder i LUB Østfold Ann-Kristin Wilberg orienterte om økt
aktivitet i fylkeslaget og etablering av møteplass.
2013 - et begivenhetsrikt år
Styreleder Elin A. Hannestad loset oss trygt
gjennom årsberetningen for 2013, godt hjulpet av
generalsekretær Trond Mathiesen som orienterte om
årsregnskapet og LUBs økonomiske status. 2013 var
et begivenhetsrikt år, med blant annet tre avholdte
fagseminarer, bokutgivelse, relansering av «Denne
siden opp»-kampanjen og mye nærvær i media. LUB
erfarte også stor økning i antall henvendelser om
likemannstøtte, noe som utfordrer kapasiteten på
kontoret og LUBs frivillige sorgstøttearbeid. Det var
også et tøft år med store økonomiske utfordringer,
noe som førte til nedbemanning på hovedkontoret.
Planer og ambisjoner for framtiden
Nesteleder Øystein Lie la fram mål- og tiltaksplanen
for 2014. Her ble det tydelig at vi heller ikke skal
ligge på latsiden dette året. Det er mye å ta fatt
på i alle virksomhetsområdene våre: Sorgstøtte,
fellesskap og organisasjon, formidling, forebygging
og forskning. Blant annet arrangerer LUB tre nye
fagseminarer, et landsmøte, en helgesamling for
nyrammede og nytt kurs i frivillig sorgstøttearbeid.
I tillegg skal vi skal bidra på internasjonal
barnedødskonferanse i Amsterdam. Det viktigste er
imidlertid å legge til rette for at vi klarer å møte og
ivareta alle de nyrammede familiene som tar kontakt
med LUB. Det er flott at stadig flere rammede finner
fram til LUB, det vitner om at LUB er synlig og at vårt
tilbud om sorgstøtte har et godt rykte. Samtidig er
det en utfordring. Et nytt sorgstøttekurs er det derfor
et stort behov for. I tillegg viste den store interessen
for årets forkurs om gruppeledelse at flere er
Under minnestunden
ble et lys tent for hvert
av barna vi savner.
motiverte for å drive grupper, arrangere regelmessige
medlemsmøter og åpne møtesteder.
Inntekter og lokalt engasjement
Etter at den formelle delen av helgen var ferdig,
var det tid for faglig påfyll og gruppe- og plenums­
diskusjoner. Lokalt engasjement og hvordan samle
inn penger, fundraising, ble satt på dagsorden. Line
Christoffersen, som sitter i LUBs fundraisinggruppe,
innledet med en liten forelesning om hva man
i dag vet om givervilje og lojalitet til frivillige
organisasjoner. Mange fikk flere aha-opplevelser og
nye tanker og ideer om hvordan vi må gå fram for
å få flere til å støtte LUB. Etter Lines opplysende
innledning, fortsatte Øystein Lie med å introdusere
noen tanker og ideer om hvordan LUB lokalt kan
bidra til å skape engasjement rundt og markere
den internasjonale minnedagen 15. oktober for
barna vi har mistet («Pregnancy and Infant Loss
Rememberance Day» og «Awareness Month»).
Gruppearbeidet rundt hvordan medlemmer kan
utfordre eget sosialt nettverk til å støtte opp om LUBs
arbeid engasjerte. Her kom det fram mange gode
ideer og tanker.
Når livet slutter før det begynner
Janne Teigen presenterte boken «Når livet slutter før
det begynner», som hun og Line Christoffersen ga ut i
fjor høst, med støtte fra ExtraStiftelsen gjennom LUB.
Foredraget om foreldres erfaringer med dødfødsler ble
et sterkt møte med noe av kjernevirksomheten i LUB.
Minnestunden med sang av Øystein Fevang var en
flott avrunding på en innholdsrik dag.
17
LANDSMØTET 2014
diskusjoner
– Du er faglig sterk og tøff. Du tør å stå i tøffe
hjerte, sa
og avgjørelser. Samtidig har du et stort varmt
stad.
Hanne
A
Elin
av
t
takke
han
da
in
Øyste
nyvalgt leder
Nytt landsstyre klart til dyst. F.v: Kristian
Brakestad, Marit Galta-Opheim, Marit S.
L.
Hermanrud, Kine Rydningen Schart, Thor
Egil Andersen, Ann-Kristin Kristiansen
og Øystein Lie.
Nytt landsstyre
Søndagen var det valg av nytt landsstyre. Øystein Lie
fra Agder rykker opp til leder etter å ha vært nestleder
i to år.
– Jeg fikk sommerfugler i magen, det er et hakk opp,
sa en ydmyk Øystein som høstet stor applaus. Det var
ingen tvil om at han nyter stor tillit.
Tre nye styremedlemmer ble valgt inn på landsmøtet:
Kine-Anett Rydningen Schart fra Nordland, Kristian
Brakestad fra Oslo/Akershus fylkeslag og bestemor
Marit Lie Hermanrud fra Hedmark/Oppland.
Fembarnsmoren Kine er fra før leder i Nordland
fylkes­lag, hun og mannen Richard mistet sitt tredje
barn, Aileen, i 2008. – Jeg håper og tror jeg har mye
å bidra med, sa Kine.
Kristian er den ferskeste av de nye.
– Jeg er ingen «hardbarket sørger», sa han med
et lite smil. Det er bare to år siden han og kona
Gunhild mistet sitt eneste barn, Håkon. De deltok
på nyrammethelgen i 2012, og har hatt god støtte i
kontaktperson Hege Stuen fra LUB. Marit er beste­
foreldrekoordinator i LUB, og en erfaren kontakt­
person både for andre besteforeldre og foreldre.
– Tida i LUB er Jesper- og Jonastida mi, sa bestemoren
som har mistet to barnebarn, og som brenner sterkt
for LUBs sak, særlig besteforeldrearbeidet.
Fra det tidligere styret fortsetter tre medlemmer i
tillegg til Øystein: Ann Kristin Kristiansen fra Oslo/
Akershus fylkeslag, Thor Egil Andersen fra Østfold
og Marit Galta-Opheim fra Hordaland. Ann-Kristin
og Egil rykket begge opp fra vararepresentant til
styrerepresentant etter å ha vært med i styret i to år.
Tusen takk til bestemor Anne Myrvang og Hege
Sundquist Stuen som begge har bidratt med sitt flotte
engasjement i styret i to år!
Bærer LUB-pins med stolthet
– Dette var veldig bra! Det var fint å se hvordan foreningen
fungerer, sier Silje Johnsen, som deltok på landsmøtet for
første gang. Hun har nylig flyttet fra Tromsø og Troms
fylkeslag, til Bodø og Nordland fylkeslag.
– Det er positivt at det er så uformell tone. Det er godt å være
i fellesskapet med så mange varme og gode mennesker, synes
hun, og trekker fram noen deler av landsmøtet hun satte
spesielt stor pris på.
– Minnestunden var veldig viktig. Det var godt å ta den tida
til å minnes barna vi har mistet, det er jo derfor vi er her! sier
Silje, som mistet Alida i dødfødsel julaften 2010.
– Det var viktig med gruppeoppgavene. I gruppene var det
lett for alle å ta ordet og lett å bli kjent med andre, sier hun.
I tillegg trekker hun fram forkurset som veldig fint:
18
Oss foreldre imellom 1-14
– Det var godt å få faglig påfyll. Jeg har fått inspirasjon og
ideer til ting vi kan gjøre hjemme.
Silje vil ta grunnkurs i sorgstøtte til høsten for selv å bli
kontaktperson for nye familier som rammes.
– Jeg har slitt litt med å være åpen i den nye jobben om hva
som har skjedd med oss og at vi har mistet vår kjære Alida.
Men etter helga er jeg bare stolt over hva jeg er en del av.
Pinsen med LUB-logoen bærer jeg i dag med stolthet og vil
fortsette å gjøre det hver dag. Da jeg gikk på jobb dagen etter
landsmøtet, gledet jeg meg og håpet at mange ville spørre
hva jeg gjorde i helga. Jammen fikk jeg ikke spørsmålet flere
ganger, og med flere til stede. Det var med stolthet jeg fortalte
hva jeg hadde gjort i helga. Jeg håper flere vil spørre hva
pinsen symboliserer!
F.v. jurymedlemmene fagsjef Trine Giving Kalstad, tidligere prisvinner Arild Aanestad, Line
Christoffersen, Janne Teigen og jurymedlem Elin A Hannestad.
LUBs frivillighetspris «Et hjerte av gull»
«Oss foreldre i mellom» gratulerer Janne Teigen og Line Christoffersen med
Frivillighetsprisen 2014!
Juryens begrunnelse:
Med sitt engasjement, initiativ og dyktighet har årets prisvinner
markert seg i LUB over lengre tid. Prisvinner har på ulike måter
satt LUB på dagsorden, både blant etterlatte, i helsevesen og
hjelpeapparat og samfunnet som sådan.
Prisvinner kom inn i LUB på et tidspunkt da LUBs formål ble
utvidet med inkludering av flere etterlattegrupper. Årets vinner
var en plogspiss, uredd og tydelig, og samtidig opptatt av
foreningens tradisjoner og historie. Gjennom sin romslighet og
omsorg for andre har prisvinner bidratt til å styrke fellesskapet i
LUB, der likheter fremheves snarere enn forskjeller.
Årets prisvinner er et utpreget JA-menneske, enten det er
oppgaver innen organisasjonsutvikling eller sorgstøtte, formidling
eller erfaringsdokumentasjon som skal utføres. Årets prisvinner
er allsidig og har mange egenskaper. Der det på den ene siden
bygges nettverk og etableres kontakter, tas pennen fatt på den
andre siden og arbeidet struktureres. Der individuell oppfølging,
ledelse av grupper og representasjon i utvalg og komiteer ivaretas
gjennom rollen som kontaktperson, drives det samtidig sorgstøtte
gjennom sosiale medier og uformelle møter, en utradisjonell form
for sorgstøtte som når enormt mange. Drivkraften er et sterkt
engasjement for de døde barna og deres familier. På ulike måter
har et ukjent antall mennesker fått hjelp ved at deres historie og
erfaring er blitt hørt og tatt på alvor.
Prisvinnerens mange sider og egenskaper utfyller hverandre
og har over tid smeltet mer og mer sammen. Prisvinner har på
en positiv måte «utnyttet» sin formelle yrkeskompetanse i sitt
frivillige arbeid i LUB, gjennom sin fagkunnskap og livserfaring,
nettverk og ulike innfallsvinkler. Vinnerens arbeidssted har
nok sponset LUB mye over lang tid! Her finnes heller ingen
autoritetsangst – prisvinner har aldri nølt med å si sin mening
overfor både byråkrater og overleger, forskere og media. «Jeg tar
bare en telefon, jeg» og «Ja, det kan jeg ordne, når vil du ha det?»
er typiske setninger fra årets vinner. Å ta initiativ er en utpreget
egenskap hos årets vinner.
Årets prisvinner er mangfoldig, ja, så mangfoldig at den er todelt.
Men årets to prisvinnere er helt avhengig av hverandre. Det
hadde ikke blitt noen informanter hadde det ikke vært for den
direkte og uredde, utpregede sosiale og menneskekjære vinner
nummer en, og det hadde neppe blitt solide søknader, rapporter
og bok fra forskningsprosjekter og LUB-utvalg, hadde det ikke
vært for rause og solide vinner nummer to og hennes erfaringsog forskerkompetanse. Foreldrestemmen har blitt løftet frem
og anerkjent, både nasjonalt og internasjonalt gjennom deres
innsats. Og det hadde aldri blitt nye nasjonale prosedyrer ved
dødfødsel utgitt av en frivillig organisasjon hadde det ikke vært
for årets vinnere…..
Få har bidratt så positivt og så mye for å sikre LUB et positivt
omdømme. Et troverdig omdømme der omsorg for hverandre
er en kjerneverdi, der kunnskap og seriøsitet er en ledestjerne og
der menneskets unike livserfaring er både selve motivasjonen og
grunnlaget for vårt arbeid.
Årets vinner av LUBs frivillighetspris har satt dype spor etter
seg i LUB. Vi håper prisen vil oppleves som en anerkjennelse
for verdifullt engasjement i nærmere 10 år og samtidig motivere
til videre engasjement! Vi vet at ingen av dere liker å klemme –
eller bli klemt. Nå må dere imidlertid tåle en gratulasjonsklem
når LUBs frivillighetspris 2014 deles ut til LUBs radarpar Line
Christoffersen og Janne Teigen!
19
LANDSMØTET 2014
Forkurs om gruppeledelse
– Tenk så mange flere vi kan hjelpe!
– Det at jeg har hjulpet fem par i stedet for to mammaer i løpet av halvannet år er flott å tenke på,
sier sorggruppeleder Ann-Kristin Kristiansen. Hun oppfordrer flere kontaktpersoner til å starte
grupper slik at LUBs likemannsstøtte kan nå ut til langt flere.
Tekst: Trine Giving Kalstad
Likemannsgruppene i LUB får ofte svært gode
tilbakemeldinger. Slike grupper blir viktige møte­
plasser for nyrammede foreldre og bidrar til at
både far og mor kan etablerer nettverk med andre
etterlatte. Det er mye god støtte i å få oppleve seg
«normal» med alle sine fremmede og skremmende
følelser og tanker. Nå ønsker vi at enda flere fylkeslag
skal starte opp sorggrupper.
– Første gang er veldig skummelt, men så går det bra.
Det er lærerikt å kunne følge en gruppes utvikling.
Det er svært givende å være med på å legge til rette for
at nyrammede kan treffe hverandre. Tenk så mange vi
kan hjelpe om flere vil gjøre dette, sier Ann-Kristin fra
Oslo og Akershus fylkeslag. Hun var en av foreleserne
20
Oss foreldre imellom 1-14
på kurset om ledelse av sorggrupper, møteplasser og
medlemsmøter 4. april i forkant av landsmøtet.
Likemannstøtte stadig mer etterspurt
Bakgrunnen for forkurset er at LUB opplever stor
økning i antall familier som henvender seg til LUB for
støtte og hjelp. I løpet av de tre første månedene i 2014
har over 40 familier tatt kontakt, dette er en økning
på over 20 prosent. Særlig forandring ser vi i Oslo og
Akershus, der flere sykehus nå legger ned tilbudet om
sorggrupper. Dette kan få smitteeffekt til andre deler av
landet. I tillegg kan LUBs omfattende seminaraktivitet
ha bidratt til å gjøre foreningen mer synlig og
anerkjent. Samtidig har vi ikke hatt tilsvarende økning
i antallMona,
kontaktpersoner.
Dette
utfordrer
LUBstrengte.
mål om
forteller
som aldri fikk
den
hjelpen hun
å
nå
ut
med
«tilbud
om
likemanns­
s
tøtte
til
alle
– Det er veldig godt at verden har gått videre nå.familier
Det
rammes
av uventet
barnedød».
ersom
en trøst
for meg,
sier hun
og sikter Likemannsstøtte
til den måten
kan ikke tilbys
fra LUBs kontor.
Detteforeldre
må skje gjennom
helsevesenet
og samfunnet
i dag møter
LUBs
lokale
frivillige
arbeid.
som mister barn. For Mona har den mangelen på
forståelse og støtte som hun opplevde, gjort henne
Kursetpåfikk
enorm
LUB-medlemmer
bevisst
hvor
viktigrespons:
det er å40
være
medmenneske, og
deltok.
Kursdeltakerne
lærte
om
gruppeledelse
hvor viktig det er å være åpen om døden.
Line
Christoffersen
etterfulgt
– gjennom
Det enesteforedrag
man vetavden
dagen
man blir født,
er at av
selvrefleksjon
omkring
egne
lederegenskaper
i
mindre
man skal dø, konstaterer Mona.
grupper. Dette gir optimisme om at LUB kan få flere
av våreminnestøtte
frivillige engasjert
sorgstøttearbeid
som
Kristen
ble et inytt
slag
sikrer
at
LUB
kan
være
til
stede
for
flere.
Eksempler
Ved en tilfeldighet fikk Mona for tre år siden høre
og åpne
atkan
det være
skulleregelmessige
settes opp enmedlemsmøter
minnestøtte over
barna
møteplasser
som
blant
annet
Østfold
og
Hedmark/
som ble født døde på Ahus fram til 1985. En
mor
Oppland
orienterte
var stor
hadde
tatt initiativ
til om.
detteErfaringsutvekslingen
i kjølvannet av et stort
og
mange
fikk
ny
giv
og
nye
ideer
underveis.
mediefokus på den uretten som var begått mot disse
– Faste
vi alltid
harmed
et tilbud
barna
og medlemsmøter
familiene deres.sikrer
Monaattok
kontakt
til
både
nyrammede
og
de
mer
«erfarne».
Våre
møter
initiativtakeren. Hun ønsket sterkt å bidra i prosessen.
er
også
åpne
for
besteforeldre
og
andre
familie­
– Jeg så fram til å få et sted å gå til for å minnes
medlemmer.
Vår lukkede
er også blitt
datteren
min. Endelig
skullefacebookgruppe
vi få en bitte liten
en
et
viktig
møtested,
fortalte
Jan
Petter
Skarpeid,
oppreisning, sier Mona. Kirkelig fellesråd i
leder avba
Vestfold
fylkeslag.
Han fremhevet
en
Skedsmo
om innspill
til teksten
som skulleogså
stå på
annen
svært
viktig
gevinst
med
medlemsmøter
og
minnestøtten. Sammen med Human-Etisk Forbund
åpne møteplasser.
– Her
nårengasjert
vi mennene
også!hun
(HEF),
som Mona var
aktivt
i, sendte
grunn av dårlig helse har hun vært uføretrygdet i lang
tid. Hun måtte slutte i jobben som hjelpepleier da
kroppen ikke lenger klarte denne tunge jobben. Den
menneskekjære og sosiale damen får i stedet bruke
seg selv og utgjøre en forskjell for folk gjennom HEF.
Hun har holdt navnefester på Nedre Romerike i flere
år og hun har vært vigsler i fire år. Siden nyttår har
hun vært engasjert som gravferdstaler.
– Jeg ønsket egentlig ikke å bli gravferdstaler, sier
Mona. Det begynte med at hun ble overtalt til å
holde en gravferd for et par år siden. Hun hadde
gjennomført en hastevigsel en måned tidligere fordi
brudgommen var alvorlig syk, og han døde av
komplikasjoner kort tid etter.
– Enka ville absolutt at jeg skulle holde begravelsen,
noe jeg fikk tillatelse til fra HEF, forteller Mona. Det
ble en personlig tale og en flott begravelse, og Mona
fikk flere henvendelser etterpå. Til slutt meldte hun
seg på et kurs for gravferdstaler for å se om dette
likevel kunne være noe for henne. Etter å ha holdt ti
gravferder så langt, er hun glad for å kunne bidra som
gravferdstaler.
– Jeg får lov til å gi av meg selv. Jeg får lov til å være
til stede som medmenneske og støtteperson. Her er
det lov å vise at du har følelser. Det er godt å kunne
gjøre dette, synes Mona.
inn flere forslag til en tekst som kunne inkludere
Fortsatt
en til ingen
en -oppfølging
– Som gravferdstaler trekker jeg fram de som er
alle.
Hun hørte
ting før hun en dag fikk vite at
– Dette
gir mer
detgode
tar, minner.
nå håperDet
jegblir
flereentar
LUB ønsker
ikke
å gå
fra tekst
individuell
oppfølging,
der
og prøver
å fåenn
fram
steinen
var klar,
med
en bort
kristen
av Eivind
Skeie:
utfordringen,
sa
Øystein
Lie
da
han
orienterte
men
vi
ser
behov
for
at
flere
tar
utfordringene
med
personlig seremoni. Det hjelper ikke med tommeom
"Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I
sorgnettverksgruppene
i Agder.
å
arrangere
grupper
og
møtepasser
slik
at
de
samme
ord.
Jegog
bruker
god tid. Jeg må
være til stede, være
et lukket rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud."
ressursene
kan
brukes
til
å
nå
langt
flere.
medmenneske. De pårørende synes det er veldig godt,
Dette var et hardt slag for Mona.
forteller Mona.
– Det ble helt feil. Jeg følte det som en hån. Mitt barn
– Jeg tror det er en fordel med ballasten jeg har.
ble ikke inkludert. Det er så mange religioner og
Jeg kan ikke fortelle hva jeg selv har opplevd, men
livssyn som ikke ble hørt! sier Mona, som ikke orket
kanskje erfaringene mine gjør at jeg klarer å gi mer av
å delta
i
avdukningsseremonien.
Og
hun
som
hadde
Informasjon om lokal aktivitet på www.lub.no
meg selv.
gledet seg til å møte andre der.
www.lub.no
tilstreber
vi en
å ha
godgruppe
informasjon
om tid og sted for alle lokale arrangement. I tillegg
– Jeg På
hadde
håpet vi kunne
få til
liten
av
informerer
hovedkontoret
om fylkeslagenes
oss som
hadde opplevd
noe lignende.
Noen som tilbud og facebook-grupper i sin regelmessige kontakt med
Kontoret,
somsliter
har den
kontakten
med de nyrammede, veileder videre til lokalt tilbud.
kunneforeldre.
forstå. Jeg
tror vi alle
medførste
fortielse
og
Det
derfor viktig at LUB sentralt er orientert om lokal aktivitet.
mangel
påeranerkjennelse.
Får gi av meg selv som gravferdstaler
verdifulle
er
X[Y­
X[Y­
T\
T\
b^e
b^e
VcVc
Monas egne erfaringerCah
med
sorg
og
tap,
Cah
T\X[Y­ TcTc
b^e
CahVc
Pa] i HEF. På
å ha med i bagasjen
som
gravferdstaler
Pa]
TSQ
TSQ
b_
b_
U^a
U^a
U^ab_TSQPa]Tc
CahVcb^eT\X[Y­
U^ab_TSQPa]Tc
XSTcPe
aQTXST
dcPaQTcPe
TXS
aQTXS
XbP\P
]TS­SP\PaQ
QPa]T
TcQPaS­SXb
TS S
\X]VeX]VeT
QTXS
U^aP\aP\\
bP\Pa]cTaU^
bT]cTa
]bTbT
aPcTc
XaTZc^Tc
VeTSZc^aPc
WT[bTS
P\\X]
^VWT[
P[^VbTSXaT
bW^b ^b
TbcX[[TcX[[TbW
P]QTb
z
aPcTc_
Zc^aPcTc_z
b
XaTZc^
bTSXaT
( (
%""%
%""%
c_z
Zb!#!#
'UPZb
a]T
Y^])B\PP_XVTa]T
Y^])B\PP_XVT
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
Y^])B\PP_XVTa]T
Y^])B\PP_XVTa]T
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
7^[c\P]]aTZ[P\T8[[dbcaPb
WSXa]^
"%(Xa]^
/bWS
PZ/b
b
c_z
"%(
fff[dQ]^
Pa]TS­S
">b[^
fff[dQ]^
I forrige nummer av Oss foreldre imellom ble prest
Odd Jarle Eidner intervjuet. Les Presten som mistet to
barn og troen på Gud på www.lub.no
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
B[XZeX[QPQhT]WPSTc)
babyensove
sovepåpåryggen
ryggen
♥♥ LaLababyen
♥ La babyen sove på ryggen
barnetsove
sovei egen
i egenseng
sengpåpåforeldrenes
foreldrenessoverom
soverom
♥♥ LaLabarnet
♥ La babyen
sove ipå
ryggen
barnet
sove
egen
seng påsamsoving
foreldrenes
ellersørg
sørgfor
for
forsvarlig
samsoving soverom
eller
forsvarlig
eller sørg for forsvarlig samsoving
♥ La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom
Unngårøyking
røykingi svangerskapet
i svangerskapetogogi barnets
i barnetsnærmiljø
nærmiljø
♥♥ Unngå
sørg
for forsvarlig
samsoving
♥ eller
Unngå
røyking
i svangerskapet
og i barnets nærmiljø
Unngåfor
forvarmt
varmtogogtett
tettsovemiljø
sovemiljø
♥♥ Unngå
♥ Unngå røyking
og i barnets nærmiljø
for varmti svangerskapet
og tett sovemiljø
ikkebabyen
babyenfåfåhodet
hodettildekket
tildekketnår
nården
densover
sover
♥♥ LaLaikke
♥ Unngå
varmtfåog
tett sovemiljø
La ikkefor
babyen
hodet
tildekket når den sover
♥ Unngå
La gjerne
babyen
bruk smokk når detmed
legges
for å sove.
å dekke
til barnevognåpningen
tepper
♥ La
ikkeåbabyen
få hodet tildekket når den
sover
Unngå
dekke
tepper
Vent
medtilå barnevognåpningen
gi smokk til ammingmed
er vel
etablert
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
å dekke
til barnevognåpningen
tepper
♥ Unngå
La♥gjerne
babyen
smokk
når helse
det med
legges
for å sove.
Amming
bra
for
barnets
Vent
med åergibruk
smokk
til amming
er
vel etablert
Vent med å gi smokk til amming er vel etablert
♥ La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove.
♥ Amming er bra for barnets helse
meder
å gi
til amming
♥ Vent
Amming
brasmokk
for barnets
helse er vel etablert
TZc^aPcTc
bP\PaQTXS
P\\X]VeTS
TZc^aPcTc
QPa]TSS­S
T]cTca]TS­
]deT]
VT]decTcQP
">b[^
">b[^
0"$
­S
Vc 0"$
TabVc
Pa]TS
]^
fff[dQ]^
[dQ]^ff[dQ
c/[dQ]^f
_^bc/
">b[^
På ett år har våre
medlemsmøter økt
fra 2 til nærmere 20
deltakere, i tillegg
er dette et sted som
også mennene trives,
sier en stolt leder av
Vestfold fylkeslag JanPetter Skarpeid.
!'
!'
!'
♥ Amming er bra for barnets helse
!'
21
15
–Veldig hyggelig å bli spurt
Som nytt medlem av fondsutvalget skal forsker med doktorgrad i psykologi
Mona-Iren Hauge være med på å vurdere forskningssøknader til LUB de neste
tre årene.
Tekst: Kristiane M. Hansson
Foto: Lars Sørli
LUBs fondsutvalg sikrer at midlene fra
forskningsfondet bevilges til relevante
prosjekter av høy kvalitet. Vi erfarer at
fagfolk synes det er fint å kunne bidra
i dette arbeidet, et inntrykk vårt nyeste
tilskudd på stammen bekrefter:
– Det var veldig hyggelig å bli spurt
om dette vervet. Vi som forskere har
et ansvar for å bidra med fagligheten
vår utover det som er våre daglige
oppgaver. I tillegg er jo tematikken
dere jobber med veldig viktig, åpner
Hauge, som er ansatt som seksjonsleder
for barne- og ungdomsseksjonen ved
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress). Senteret, som har
tiårsjubileum i år, har ca 80 ansatte.
Bakgrunn
Som bakgrunn har Hauge en doktorgrad i
psykologi fra Universitetet i Oslo. Barn og ungdom
har hele veien vært et faglig interessefelt. Hun har
forsket blant annet på kjønnslemlestelse og vold
hos minoritetsungdom, migrasjon og etnisitet og
storbyungdom. Etter endt doktorgrad begynte hun
på NKVTS, på prosjektet KJØLL, som fokuserer på
kjønnslemlestelse.
– Her dro jeg rundt på skoler og snakket med jenter
som hadde bakgrunn fra land der omskjæring av
jenter er vanlig. Jeg spurte om hvordan de opplever
måten det snakkes om omskjæring på i Norge. Her
er omskjæring fordømt og forbudt ved lov, mens i
Somalia for eksempel er det å omskjære jenter en
måte å uttrykke at jenta blir tatt vare på av familien
sin, forteller Hauge.
Kvalitativ metode
Søknadene som kommer inn til LUB er både av
kvantitativ og kvalitativ art, og Hauges kompetanse
på sistnevnte metode vil komme godt med.
–Jeg underviser mye i og liker godt å jobbe med
kvalitative analyser. Kvalitativ forskning og metode
dreier seg ikke om én, men om flere ulike metoder.
Man utforsker erfaringsnære fenomener, som for
eksempel opplevelse av sorg. Styrken i metoden
ligger i selve datainnhentingen. Kvalitativ forskning
gir større detaljrikdom og åpenhet i beskrivelsene.
Åpne spørsmål som for eksempel – Hvordan var
det for deg å oppleve…, eller – Fortell om din erfaring med…, der deltagerne får den tiden det tar å
22
Oss foreldre imellom 1-14
beskrive dette, gir en annen type kunnskap enn å
krysse av på fastsatte alternativer i et spørreskjema
(kvantitativ metode), der forskeren allerede har satt
rammer for hva du kan svare innenfor. Hauge snakker videre om at det er viktig at vi ikke setter kvalitativ og kvantitativ kunnskap opp mot hverandre.
– De to metodene åpner for ulike kunnskaps­
muligheter. Innenfor forskning på sensitive temaer
og sårbare grupper er for eksempel kvalitative
metoder veldig godt egnet, men utvalgene i disse
studiene er ofte begrenset, noe som delvis skyldes
at fenomenet som blir studert kan være lavfrekvent.
Undersøkelser som anvender kvantitative metoder
tar ofte sikte på å innhente svar fra flere personer,
noe som for eksempel gjør det mulig å anslå
forekomst i en befolkning. Omfangsundersøkelsen
om vold ved NKVTS er et eksempel på en slik type
undersøkelse, forklarer hun.
– Vi som forskere har et
ansvar for å bidra med
fagligheten vår utover det som
er våre daglige oppgaver.
Kunnskap ut til befolkningen
Vårt nye fondsmedlem forteller at NKVTS har høy
kompetanse i å møte mennesker som står i en utsatt
livssituasjon. Mange av prosjektene deres retter seg
mot sårbare grupper.
– En av våre ansatte jobber for tiden med å
intervjue foreldre som mister barn brått og
uventet, om deres opplevelse med å være med på
dødstedsundersøkelser. Vi driver også med forskning
på berørte av 22. juli terroren, og vi følger opp
unge som kommer fra land i krig, forteller Hauge
og trekker frem LUB og lignende foreninger som en
viktig ressurs:
– Noe av mandatet til NKVTS er å drive forskning
som skal ut til tjenestene og befolkningen. Da er det
viktig at vi alle samarbeider og danner bro mellom
kunnskapen som de ulike aktørene sitter inne med.
NKVTS må skape kunnskap som blir anvendt i
praksis. I forbindelse med tiårsjubileet lanserer
NKVTS en ny visjon: Et bedre liv for berørte av
vold og traumer. Dette er på en måte en klisjé, men
det er faktisk en viktig målsetting for forskningen
som foregår på senteret, avslutter Hauge.
Tildeling fra LUBs
forskningsfond 2014
LUB bevilger i år, som i fjor, ca. en halv million kroner til forskning som er relevant
for vårt arbeid. Seks spennende prosjekter ble funnet støtteverdige på LUBs
innstillingskonferanse i mars.
Prosjekt
Forsker
Institusjon
Prosjekttema
Tildelt beløp
Genetikk og krybbedød
Ph. d. Linda Ferrante
Folkehelseinstituttet, avd.
for rettspatologi og klinisk
rettsmedisin
Hvor viktig er genetikk for krybbedød?
Helgenom screening (gwas) –
en ny innfallsvinkel
104 000
Soria Moria møtet om
barnedød
Prof. dr. med. Torleiv
Ole Rognum
Folkehelseinstituttet, avd.
rettspatologi og klinisk
rettsmedisin
Plutselig uventet barnedød
50 000
OMEGA3 og
nervecellebeskyttelse
Cand. med. Marianne
Ullestad Huun
Pediatrisk
forskningsinstitutt,
UiO Rikshospitalet
Gir DHA nervecellebeskyttelse etter
fødselsasfyksi og er det tilleggseffekt av
hypotermibehandling?
105 000
Hjerneskade hos
nyfødte
Cand. med. Anne Gro
Wesenberg Rognlien
Pediatrisk
forskningsinstitutt,
UiO Rikshospitalet
Genaktivering i forbindelse med
gjenoppliving av nyfødte
110 000
Bildeoptimalisering
dødfødte
Fagradiograf Inge
Fundingsrud
Akershus
Universitetssykehus
Sammenligne konvensjonell røntgen og
CT med tanke på bildeoptimalisering og
etikk
50 000
Overtidig svangerskap
og alvorlige
fosterkomplikasjoner
MD Gulim
Murzakanova
Fødeavdelingen, OUS,
Ullevål og UIO
Overtidig svangerskap og induksjon av
fødsel- endring av definisjon og praksis.
Forekomst, trender og komplikasjoner
80 000
Årets fondsutvalg:
•Professor dr. philos. Anne Kjersti Daltveit (leder)
Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UIB
• Ph. d. psykologi, forsker II Mona-Iren Hauge (ny i 2014)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
•Overlege/professor dr. med. Christina Vogt
St. Olavs hospital og Institutt for laboratoriemedisin,
barne- og kvinnesykdommer, NTNU
•Landsforeningen uventet barnedøds representant, Elin A.
Hannestad
•Overlege/professor dr. med. Drude M. Fugelseth
(ny i 2014) Oslo universitetssykehus og Nestleder Institutt
for klinisk medisin, UIO
Støtt Landsforeningen uventet barnedød!
Med din hjelp kan vi støtte familier som har mistet barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og
forebyggingsarbeid.
• B
li LUB-giver! Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp.
Les mer og meld deg som LUB-giver på www.lub.no eller
ring oss på tlf 22 54 52 00.
• Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på
www.lub.no. Velg mellom gave øremerket forskning og
gave til vår generelle virksomhet.
• Direkte gave på konto:
Gaver til forskning: kontonummer 5081.07.68980.
Gaver til omsorgs- og informasjonsarbeid: kontonummer
1602.58.56922.
23
Et klasseskille i døden?
Da journalist Synnøve Skeie Fosse skrev et debattinnlegg om det offentliges
engasjement i sorg og kriser, rørte hun tydeligvis ved en nerve hos folk.
Tekst: Kristiane M. Hansson
Jeg har den største sympati for familiene som
har ventet og venter i det uvisse om hva som har
skjedd deres kjære i Algerie, for de løslatte gislene,
de savnede. For alle som ble rammet av 22. juliterroren. Jeg unner dem all den sympati og støtte de
får, både fra sine nærmeste og det offisielle Norge.
24
Oss foreldre imellom 1-14
Men jeg skulle ønske at omsorgen og det offentliges
engasjementet omfattet så mange flere.
Også kriser som er mindre spektakulære har ofre og
pårørende.
Slik åpnet Fosse debattinnlegget «Ikke like i
døden», som stod på trykk i Aftenposten i januar
vi må huske på at også kriser som er mindre
spektakulære har sine ofre og pårørende, sier hun
engasjert og minner om de mange tusen etterlatte
etter for eksempel trafikkulykker og selvmord.
I debattinnlegget problematiserer hun saken på
følgende måte:
Ved at det offentlige Norge
sørger sammen med deg, får
du et «godkjentstempel» på
sorgen din.
At Statoil med Helge Lund sorgtynget og bunnsolid
i front, tar vare på sine ansatte og deres familier,
er naturlig og nødvendig. Men er statsministerens
engasjement like naturlig? Enn dronningens og
kronprinsens besøk til pårørendesenteret i Bergen?
Engasjerer de seg fordi det var norske interesser i
utlandet og en mektig kommersiell aktør som ble
rammet? Eller var det med ektefølt medfølelse for
enkeltindividene, ofrene og deres familier, politikere
og kongefamilien engasjerte seg?
Hvis det var det siste, håper jeg at kongefamilien
tar seg et omsorgsbesøk til Nord-Odal og besøker
pappaen som mistet kone og to barn i en brann
forrige helg. Eller er det ikke nok dersom «bare»
tre dør?
Stort engasjement
Responsen på debattinnlegget lot ikke vente på seg.
– Jeg har aldri opplevd en slik respons på noe jeg har
skrevet, forteller Fosse, som har jobbet som journalist
og frilanser siden hun var 17 år gammel. Det enorme
trykket av tilbakemeldinger kom fra mennesker med
ulike tapshistorier, men også fra mediebransjen selv
og andre samfunnsaktører. Henvendelsene var mange,
både på sosiale medier, på mail, smser og til og med
håndskrevne brev.
– Det var ganske overveldende, men jeg tror det
er et bilde på at dette er noe mange opplever som
urettferdig og unyansert, forteller hun.
2013. Bakteppet var den enorme offentlige
oppmerksomheten som fulgte av 22. juli-terroren og
gisselaksjonen på Statoils gassanlegg i In Amenas.
Hele Norge sørget sammen med de etterlatte, og
media, kongehus og politikerne strømmet til for å
vise sin støtte til de som var rammet. Journalistens
hovedpoeng var at sterke maktaktører i samfunnet,
som media og politikerne, er med på å «definere»
Også kriser som er mindre
spektakulære har sine ofre
og pårørende.
noen typer dødsfall som viktigere enn andre, og at
noen typer kriserammede løftes frem i større grad enn
andre, med de konsekvensene dette kan ha.
– Jeg unner selvfølgelig de berørte av disse forferdelige
hendelsene all den sympati og støtte de får, men
Media setter dagsorden
Hvilke krefter styrer hva som vies oppmerksomhet i
det offentlige rom?
– Jeg er ikke i tvil om at mediene setter dagsorden for
hva vi skal rette oppmerksomheten vår mot. Media
driver kongehuset og politikerne til å respondere
på visse hendelser, sier hun. De står i et gjensidig
avhengighetsforhold til hverandre.
– Det media er mest opptatt av er det uventede og
det spektakulære blant annet fordi det er det som
selger. Selvfølgelig må det offentlige Norge reagere på
nasjonale traumer som 22. juli eller nordmenn som
dør mens de er ute på oppdrag for landet sitt, men
hvis de reagerer og handler etter hvordan pressen vil
at de skal reagere, så blir det veldig feil. Vi vet også
at det er ganske tilfeldig hva som blir slått opp. Det
handler om tilgang på stoff, om vi får pårørende
til å stille og så videre, forklarer hun og kaster en
brannfakkel:
25
– Vi ser tendenser til at media er orientert mot den
ressurssterke hvite middelklassen. For eksempel
forsvinner det hvert år mange barn og unge i Oslo,
men omfanget av oppmerksomhet og innsats knyttet
til disse sakene spriker veldig. Den mye omtalte Sigrid
Giskehagen Schjetne-saken er et godt eksempel på
dette, sier hun.
Du kan gjøre mye selv ved å
være åpen om en vanskelig
livssituasjon.
Synnøve Skeie Fosse
(foto: Fædrelands­
vennen)
26
Oss foreldre imellom 1-14
Godkjentstempel på sorg
Fosse mener at hvordan vi omtaler og presenterer sorg
og kriser kan ha konsekvenser både på individ- og
samfunnsnivå.
– Ved at det offentlige Norge sørger sammen med deg,
får du et «godkjentstempel» på sorgen din, en slags
anerkjennelse for den vanskelige situasjonen du står
i. Dette kan
legge føringer
for hvordan
ulike typer
kriserammede
blir fulgt opp
og møtt av
arbeidsgivere,
helsevesen,
men også av
det sosiale
nettverket
rundt, forklarer
hun og gir et
eksempel fra
arbeidslivet.
– Hadde
jeg vært
arbeidsgiver,
tror jeg kanskje
jeg ville vært
mer tolerant for
en medarbeiders
eventuelle
fravær og mangel på leveringsevne, hvis
vedkommende hadde mistet noen i en mye omtalt
katastrofe enn hvis vedkommende hadde blitt enke
etter kreftsykdom, sier hun. For eksempel blir
man, gjennom medieomtale, stadig minnet på at
medarbeideren har mistet noen. I tillegg kan den
kollektive anerkjennelsen forsterke toleransen.
Fosse trekker også frem ressursfordeling som en
konsekvens.
– Vi har bare én gitt størrelse på hjelpeapparatet
vårt. Hvis noen grupper blir bevilget 80 prosent av
tilgjengelige psykososiale ressurser, så blir det mindre
igjen til resten.
Det viktigste tror Fosse imidlertid er å gi
anerkjennelse.
– Jeg tror mye av de sterke følelsene knyttet til denne
tematikken handler om det å ikke bli sett, og hva
det gjør med deg. Mitt inntrykk etter samtaler med
fagfolk er at noe av det viktigste for mange etterlatte
er at noen ser deg og at de tar seg tiden til å gjøre
dette. Om det er helseapparatet, venner, eller andre
er nødvendigvis ikke det viktigste. Det viktige er ikke
måten folk dør på, men at de dør, og hva det gjør
med livet som skal leves videre for de som sitter igjen,
understreker hun.
Etterlyser økt bevissthet
Journalisten etterlyser en mer bevisst holdning både
hos media og samfunnsautoriteter til hva man faktisk
omtaler og hvordan det gjøres.
– Jeg tenker det er sunt med en debatt rundt hvordan
vi skal håndtere dette. Store, dramatiske hendelser
får vi nok aldri dempet ned i media. Men vi rundt
kan forandre oss. Stadige påminnelser om at det
også er andre grupper som sliter med sorg og smerte
gjennom kronikker, innsiktsreportasjer om sorg og
formidlingsarbeid som det LUB bedriver, er gode
måter å nå ut på, sier Fosse. Hun understreker at
det aller viktigste kanskje er å oppfordre til en økt
generell medfølelse i samfunnet med alle som lider
tap.
– Hvis jeg hadde vært Kongen eller Statsministerens
rådgiver og de ble spurt om å kommentere en
tragisk hendelse i media, hadde jeg for eksempel
rådet dem til å si: «Vi føler med alle som mister sine
kjære brått og uventet, også disse som er rammet i
denne katastrofen». Slik kan det offentlige Norge
vise medfølelse og empati uten å fremheve en type
pårørende fremfor andre. Jeg vil råde dem til økt
bevissthet på hva de reagerer på og hva de ikke
reagerer på.
Det viktigste for mange
etterlatte er at noen ser deg
Råder til åpenhet
– Den offentlige anerkjennelsen kan åpne opp for
støtte og toleranse, men du kan også gjøre mye selv
ved å være åpen om en vanskelig livssituasjon. Du
trenger ikke stå på torget og rope det ut, eller gå til
avisen med sorgen din, men å våge å dele med de som
det føles naturlig med i ditt sosiale nettverk, det tror
jeg er lurt, sier Fosse. Hun har selv en erfaring der
familien valgte å legge lokk på en vanskelig familiær
hendelse, noe de angret sterkt på i ettertid.
– Dette var en feil vi selv gjorde, og jeg vil ikke
anbefale andre å håndtere en krisesituasjon på denne
måten. Åpner man ikke opp for at mennesker rundt
deg kan få ta del i sorgen din, er det mye vanskeligere
å få støtte fra dem, avslutter Fosse.
Kunne du tenke deg å lese hva andre mener om dette
temaet? Selve artikkelen og nettdebatten finner du på
www.aftenposten.no.
Morkakesvikt
og dødfødsler
forskningsnytt
Morkakesvikt er den vanligste årsaken til veksthemming og dødfødsler.
Av: Borghild Roald og Gitta Turowski, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Hva er morkakesvikt?
Morkaken (placenta) fungerer som barnets
lunger og eneste ernæringskilde så lenge barnet
er i mors liv (livmoren). Normalt har morkaken
stor reservekapasitet slik at barnets ulike behov
er dekket i rikt monn. Morkakesvikt vil si at
morkaken helt eller delvis ikke lenger klarer
å dekke barnets behov for næring, surstoff og
fjerning av kulldioksyd. Det er et stort spenn fra
begynnende morkakesvikt til alvorlig, for barnet
livstruende, morkakesvikt.
Hvor vanlig er morkakesvikt?
Det er vanskelig å gi konkrete tall. Forskning
angir svært ulike tall fordi morkakesvikt ikke er
entydig definert. Ut fra klinisk erfaring regner en
i Norge med at det foreligger alvorlige grader av
morkakesvikt i ca 10 prosent av alle graviditeter
i siste tredjedel av svangerskapet (siste trimester).
Hvor mange dødfødsler i Norge skyldes
morkakesvikt?
Det finnes ingen god registrering av dette.
I henhold til tall fra Medisinsk fødselsregister er
morkakesvikt årsak til 15 prosent av dødfødsler
i Norge. Våre tall (fra Oslo universitetssykehus)
indikerer at morkakesvikt er en langt hyppigere
årsak til dødfødsler.
Hvor stor risiko er det for at barnet dør ved
morkakesvikt?
Det har blitt hevdet at «den hyppigste årsak til
sult i Europa i våre dager er morkakesvikt».
For de fleste barn om opplever morkakesvikt
vil konsekvensen være at barnet vil ha en
veksthemming, det vil si at det vil veie mindre enn
forventet ut ifra svangerskapets lengde. Barnet
kan dø av kronisk morkakesvikt. Barnet kan også
dø av en akutt morkakesvikt, for eksempel ved
en for tidlig løsning av morkaken. Vi har i dag
ingen gode markører som angir risikoen for død
av morkakesvikt, og kan derfor ikke si hvor stor
risikoen er.
Hva er kjente årsaker?
Det er mange kjente årsaker:
•Forandringer i blodårene i mors livmor (blod­
årene som fører blod til og fra morkaken),
såkalt «maternell karpatologi», herunder
blodpropper i morkaken, er den aller hyppigste
årsaken til morkakesvikt. Grovt sett regner en
med at 70 prosent av tilfellene skyldes dette.
Det kan være sykdom i karsystemet som mor
hadde før hun ble gravid, som for e­ ksempel
relatert til høyt blodtrykk, sukkersyke,
­sykdommer i immunapparatet (autoimmune
sykdommer). Det kan også være blodåreforandringer som er oppstått under graviditeten, som
ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi).
•Infeksjoner, både infeksjoner som kommer fra
skjeden og de som kommer via mors blod.
• Arvelige sykdommer og kromosomfeil.
•Metabolsk sykdom som sukkersyke og
overvekt.
Stipendiat cand. med.
Gitta Turowski
Er det mulig å oppdage i svangerskapet?
Ja, ved å følge barnets vekst i livmoren. Først ved
utvendig undersøkelse (symfyse-fundusmål) og
deretter ved ultralydundersøkelse. Dersom barnet
slutter å vokse som normalt, mistenker man
morkakesvikt.
Hvilken behandling finnes?
Den viktigste behandlingen av alvorlig morkake­
svikt er å avslutte graviditeten, det vil si indusere
fødsel eller foreta keisersnitt.
Lungenes utvikling og modningen i barnet er
avgjørende for at et for tidlig født barn overlever.
Normalt er lungene modne nok til å fungere
tilstrekkelig etter 28 svangerskapsuker, men
grensen kan skyves nedover ved at man gir
lungemodnende medisiner (corticosteroider) til
mor ved truende for tidlig fødsel.
Kan morkakesvikt forebygges, og hvordan?
Delvis. Dette er et område man klinisk og
forsknings­messig er veldig opptatt av, og det
arbeides for å bedre forståelsen og behandlingen.
Dersom morkakesvikten kan relateres til sykdom
i morens blodårer kan man behandle mor
gjennom hele eller slutten av graviditeten med
varianter av blodfortynnende medisiner.
I følgende graviditeter vil man ofte behandle mor
med blodfortynnende medisiner.
Prof. dr. med
Borghild Roald
Mer om
risikofaktorer
og årsaker til
dødfødsler
Les mer om
risikofaktorer og
årsaker til dødfødsler
på www.lub.no. Her
finnes også artiklene
Blodpropper i
morkaken og Gruppe
B-streptokokker og
barnedød.
27
og Tomine (15 mnd) overrekker
Ann Helen og Johan, med barna Joachim (4)
.
gaven
av
rørt
svært
ble
Andreassen
vuggen til sykehuset. Jordmødrene Trude Angen
(t.v.) og Tove
Ga vugge i gave til sykehuset
«Til minne om Nora Sofie» står det på den vakre hvite vuggen. Pappa Johan Morka har lagt ned
mye arbeid og omtanke i denne gaven til føde/barselavdelingen i Arendal. Mamma Ann Helèn
Kvastad forteller her historien bak.
Av: Mamma Ann Helèn Kvastad Foto: Karoline Nerdalen Darbo
Ble dårlig på natten
Tirsdag 8.11.11 fikk vi en liten gutt hjem fra barnehagen som
ikke var helt i form. Utover kvelden begynte jeg også å føle meg
litt dårlig. Jeg lurte på om jeg begynte å bli syk selv, eller om
det var halsbrannen jeg var litt plaget med i svangerskapet som
gjorde at jeg følte meg dårlig.
Jeg tenkte ikke mer over det og la meg for å sove ved siden av
min kjære Johan. Etter et par timers søvn, våknet jeg av at jeg var
dårlig i magen og jeg kasta opp et par ganger.
Jeg fikk lagt meg igjen og våknet i sekstiden av at vår lille Nora
Sofie «strakk» seg veldig inni magen min. Jeg husker det så
inderlig godt, for jeg tenkte: «Hva er det du holder på med lille
venn?» mens jeg strøyk over den ganske store kulen på magen
min.
28
Oss foreldre imellom 1-14
Ingen respons fra magen
Johan kjørte sønnen vår, Joachim, i barnehagen og dro på
jobb mens jeg sov ut. I 11-12-tiden begynte jeg å bli urolig. Jeg
kunne nærmest stilt inn klokka etter gulljenta vår, for hun tok
alltid morgengymnastikken sin mellom 10 og 12. Nå kjente jeg
ingenting fra henne. Jeg pleide å få respons når jeg forsiktig dytta
hendene mot magen, da beveget hun seg alltid. Jeg ble ekstremt
urolig og «knuffet» mer på magen i håp om å vekke henne.
Jeg kjente hjertet mitt begynte å dunke kraftig, men ennå hadde
jeg ikke en eneste tanke om at hun kunne være død. Jeg fikk ringt
fødeavdelingen. De sa jeg burde spise noe med mye sukker i og
drikke noe kaldt eller sterk saft, og så kunne jeg komme inn på
en sjekk.
Jeg spiste litt melkerull, drakk iskaldt vann og iskald sterk saft og
fant frem fryst bacon som jeg la på magen i håp om å vekke den
lille engelen vår. Ingen respons.
«Jeg kan ikke se noe hjerte som slår»
Johan kom hjem og vi dro i full fart til sykehuset.
Inne på undersøkelsesrommet husker jeg spesielt én setning
jordmoren sa til meg: «Du må spise regelmessig, for babyen
trenger energi for å være i aktivitet»…
Jeg vet hun ikke mente noe vondt med det, og at hun absolutt
regnet med å finne fosterlyd, men det har gitt meg mye
skyldfølelse. Jeg var 35+3 uker på vei, og alt hadde vært helt
perfekt i dette svangerskapet, ikke en eneste antydning til at noe
skulle være galt.
Ideen om en vugge
Det var i løpet av disse dagene Johan fikk ideen om en vugge i
stedet for disse høye, sterile nyfødtsengene. Ideen ble utformet
over lang tid, og i august 2013 kom han over den perfekte vuggen
til dette prosjektet: En vugge som hadde blitt laget og skjært ut
av en hobbytreskjærer fra Risør og deretter stått ubrukt siden
1994. Det ble en del forarbeid med sparkling og pussing før han
fikk i gang engasjement i lokalmiljøet. Han fikk hjelp av Trevaren
Eydehavn til å lakke vuggen og lage en tralle til den. Floriss
Tvedestrand bandt sløyfer til vuggen, en blå og en rosa.
Jeg nektet å tro at noe var galt selv da jordmor begynte å ta min
puls når hun fikk noen svake utslag. Hun fant ingen hjertelyd
og sa at hun måtte finne et rom med ultralydapparat. På
ultralydrommet la jeg meg ned med like mye håp som tidligere.
Jordmor sjekket og sjekket. Det kom inn en lege. Jeg bare lå og
så opp i taket og tenkte «please, please, please, please…» Da
legen gikk for å hente en annen lege, kikket jeg opp på jordmor.
Ansiktsuttrykket hennes sa alt og jeg begynte å strigråte. Hun
hadde ikke trengt å si noe i det hele tatt, men hun sa det, og
legen som kom inn rett etterpå, som også måtte se, sa det også:
«Beklager, men jeg kan ikke se noe hjerte som slår».
Lederen i Froland malerklubb malte tekst på vuggen. På utsiden
på fotenden står det: Minnegave fra Nora Sofie, 11.11.11 †.
På innsiden i hodeenden: Små føtter setter dype spor, og på
innsiden i fotenden: An angel in the book of life wrote down
my baby’s birth. Then whispered as she closed the book «too
beautiful for earth».
To lange dager før fødselen
Etter denne grusomme beskjeden er minnet mitt tåkete. Jeg
husker de sa en del om at jeg måtte føde, men at jeg kunne
bestemme når de skulle sette i gang fødselen og så videre. Først
ville jeg at de bare skulle sette i gang med en gang. Jeg hadde
ikke lyst til å dra hjemom og møte den lille gutten vår som hadde
sunget så mange sanger for babyen i magen.
Men vi bestemte oss for å dra hjem en liten tur. Vi dro innom
svigerforeldrene mine og fikk sett gullgutten vår der før vi dro inn
igjen på sykehuset for å bli satt i gang. Det er jeg utrolig glad for i
dag! Det var godt å se den lille solstråla vår og kjenne på den kjærligheten vi har for han når alt annet var så trist og ubegripelig.
To lange dager gikk det. 11.11.2011 klokken 15.42 kom vår
vakre lille Nora Sofie så ubegripelig stille til verden. Nøyaktig én
måned før termin, 3785 g og 52 cm lang.
En finere ramme rundt det såre og vonde
Johan har lagt ned mye energi i planlegging og gjennomføring av
prosjektet. Resultatet har blitt deretter; helt perfekt og helt unik.
Vuggen er ment til bruk ved dødfødsler og spedbarn/barnedød
hvor foreldrene ønsker å bruke vuggen fremfor sykehusets senger.
Vi ønsker at vuggen kan være med å gi en finere ramme rundt
det så altfor såre og vonde, en verdig ramme rundt det umistelige
barnet. Foreldrene kan sitte og se på barnet sitt istedenfor å måtte
stå som man må når babyen ligger i en nyfødtseng. Håpet er at
vuggen vil gi foreldrene og familien en varmere og finere ramme
rundt bilder og minner i ettertid.
Varm mottakelse
Joachim, Tomine, som kom et år etter Nora Sofie, og jeg ble med
Johan til Sørlandet Sykehus Arendal for overrekkelse av vuggen
14. januar 2014. Det var noe vi voksne både gruet og gledet oss
til, og det var utrolig godt å få gjort! Vuggen og vi ble varmt tatt
imot og satt stor pris på av avdelingen! Vuggen står nå i gangen
på føde/barselavdelingen i Arendal. Det betyr mye for oss at
den får stå fremme og ikke er stuet bort mellom de få tragiske
gangene det er behov for den.
29
Sympatisorg
Sorguttrykk har de siste årene blitt mye tydeligere i det offentlige rom, blant annet fordi
mange uttrykker seg gjennom digitale medier. Men kan vi kalle det sorg når man ikke har
møtt den som er død?
Tekst: Kristiane M. Hansson
Nå tar psykolog Atle Dyregrov til orde for å innføre
begrepet sympatisorg. Se debattinnlegget på side 31.
Økt åpenhet om tap, sorg og død på nettet og i sosiale
medier har kommet for å bli, men samtale og debatt
rundt hvordan vi gjør dette, er noe LUB er opptatt av.
– Denne utviklingen gir helt klart mange flere
mulighet til å uttrykke sin sympati og støtte. Og
enkeltkatastrofer kan bli mer synlige og gjenstand
for større oppmerksomhet og støtte på sosiale
medier. Samtidig er dette sårbart. Hva gjør det med
sorgprosessen når responsen eller kommentarene ikke
er slik man ønsker eller forventer? spør fagsjef Trine
Giving Kalstad.
Bilde fra en minneside
som ble opprettet
etter hesteulykken på
Bjørkelangen i januar i
år der to jenter mistet
livet. 11 700 personer
har «liket» siden.
Kilde: Facebook.com
Skaper distanse
Dyregrov mener at den digitale trenden kan skape
en uheldig distanse til de som sørger. I dag kan man
med et tastetrykk vise sin medfølelse på nettet, man
kan skrive en siste hilsen på minnesider og til og med
«delta» i en begravelse gjennom streaming-tjenester,
uten å være fysisk tilstede.
– Å «like» et innlegg i et sosialt medium kan være en
enkel og lett tilgjengelig måte å vise at man tenker på
og bryr seg om dem som har mistet noen. Samtidig
kan det også være negativt fordi man distanserer
seg og kan gjøre at man ikke tar direkte kontakt. At
vi uttrykker vår sorg digitalt kan dermed føre til en
slags fremmedgjøring, og innebærer en fare for at det
fjerner oss fra virkeligheten. Disse måtene å ta del
i sorg på er noe annet enn å være virkelig til stede i
sorgen. Å sørge krever at vi tør å gå nær, at vi tør å
ta innover oss det som har skjedd, sier Dyregrov, som
også er opptatt av at noen typer tap og sørgende kan
fremstå som viktigere enn andre.
– Man kan ikke gradere sorg ved å telle antall likes,
påpeker han.
Manglende kontroll på egen sorg
Den erfarne psykologen har møtt familier i sorg der
bruk av sosiale medier har medført ytterligere smerte
og konflikt innad i familien fordi man har ulike
oppfatninger om hvordan det som har skjedd skal
deles med omverdenen.
– Når hendelser fra den private sfæren beveger seg
så raskt i det offentlige rom kan dette bli vanskelig
for de som er rammet. På den ene siden er det flott at
flere grupper, enn det som før var naturlig, kan delta
og vise sin støtte. Samtidig kan andres uttalelser og
annen delaktighet i sorgen oppleves som støtende for
de nærmeste, sier han.
Journalist Synnøve Skeie Fosse er også opptatt
av faren for at folk mister kontrollen på sin egen
sorgprosess.
– I dagens teknologisamfunn der det meste postes på
facebook tror jeg det er en fare for at mange føler de
ikke har helt kontroll på egen sorgprosess. Når en
ungdom dør så popper Rest in peace-minnesidene opp
kanskje lenge før familien selv ønsker å dele det som
har skjedd med omverdenen. Jeg vil tro at for noen vil
dette oppleves som støtende, mens for andre oppleves
slike uttrykk som en støtte. Personlig ville jeg følt det
som et overgrep om jeg ikke fikk være i førersetet
på hvem, hva og hvor i min egen sorgprosess, mens
andre synes dette er helt greit, sier Fosse. Hun tar
til orde for at bruken av sosiale medier legges til i
barneoppdragelsen av dagens generasjon
– Jeg mener vi må oppfordre til bevissthet rundt at
den folkeskikken du utøver i det virkelige liv, den bør
du også utøve i de sosiale mediene. Man bør tenke
nøye gjennom hvilke bilder man legger ut av avdøde,
slektninger, ulykkessted osv. Dette er en viktig debatt
å ta for sorg er i bunn og grunn en svært personlig
og også svært individuell opplevelse. Det finnes ingen
fasiter for hvordan man håndterer sorg, avslutter Fosse.
30
Oss foreldre imellom 1-14
Debattinnlegg
Når sorg formidles
i det offentlige rom
Sympatisorg er flott, men de som kjenner den er ikke sørgende.
Atle Dyregrov , psykolog dr. philos.
Selv om sorg har eksistert så lenge mennesker har mistet sine
kjære, skjer det endringer i hvordan vi opplever og uttrykker
vår sorg. Moderne teknologi gjør at kunnskapen om dødsfall
sprer seg lynraskt via tekstmeldinger, mobilsamtaler, og
sosiale medier.
Det er faktisk blitt et problem at kunnskap om en persons
plutselige død ofte spres så raskt at det ofte ikke er tid til å
sende prest eller annen for å overbringe budskapet personlig.
Mange får vite om den tragiske nyheten på en ikke-planlagt
måte gjennom informasjon spredt på sosiale medier eller via
nyhetssider på internett.
I det siste tiåret har måten vi uttrykker vår sorg også endret
seg. Mange uttrykker seg gjennom sosiale medier, på
Facebook eller på annen måte.
Sorgprotokoller på internett, streaming av begravelser,
nettsider som ærer den døde og til og med nettsteder som
ivaretar den dødes minne som kan avtales forut for egen død,
er blant de endringer som har funnet sted.
Om vi også tar med hvordan unge og voksne kan samle
seg i spontane rituelle markeringer på et dødssted eller til
minnesmarkeringer på skoler eller samfunnshus, så forstår
vi at sorg ikke lengre er begrenset til den indre familie, med
begravelsen som eneste mulighet for å markere sin deltagelse.
Sympatisorg
Under OL var vi vitne til hvordan de norske langrenns­
kvinnene markerte sin sorg og sympati med i det offentlige
rom etter en av dem mistet sin bror, først til irritasjon for
IOC-medlemmer, siden med sterk sympati fra så mange at
selv IOC måtte «godkjenne» uttrykket.
Selv om det her var nært kjennskap og slektskap mellom
den som døde og de som var berørt, vil jeg si at det som
skjedde var at lagvenninnene til Uhrenholdt Jacobsen uttrykte
sympatisorg. Jeg vil lansere denne nye betegnelsen for den
sorg som nå ofte uttrykkes i det offentlige rom. Dette for å
skille det fra vanlig sorg, som selvfølgelig de mest berørte vil
kjenne og uttrykke.
Når media skriver at lokalsamfunnet eller kolleger er i dyp sorg
etter at en kjent person er død, avspeiler dette en annen type
sorg enn den som nære familiemedlemmer og venner opplever.
Vi trenger en term som skiller den vanlige sorg vi kjenner når
en nær slektning eller venn dør, fra den «sorg» som lokale
eller sentrale politikere uttrykker, eller den kolleger av kjente
personer fremfører i media, når offentlige personer dør eller
flere dør i en ulykke eller katastrofe.
Selvfølgelig kan mange kjenne at slike dødsfall kommer som
en stor overraskelse, men det gir ikke samme følelse av sjokk
og nummenhet, vanligvis etterfulgt av en veksling mellom
sterke følelser og perioder med nummenhet over tid, som når
våre kjære dør.
Vår sympatisorg har en kort tidshorisont, den har mindre
intensitet og den reflekterer i mye mindre grad brutte bånd og
daglig savn og lengsel.
Sympatisorgens uttrykk
Sympatisorg kan kjennes av svært mange, som store deler
av den norske befolkning etter terroren i juli 2011, den kan
manifestere seg gjennom rosetog og blomster på rituelle
plasser og den kan oppleves som støttende og god av de som
har mistet sine.
I sympatisorg kjenner vi medfølelse, men få opplever at
daglig tilværelse påvirkes i sterk grad eller at deres daglige
funksjonsevne svekkes.
Sympatisorg gjør at vi strekker oss ut mot de som er rammet,
det mobiliserer sympatihandlinger, men sjelden vil det kreve
noen omstilling i hverdagen.
Sympatisorgen er svært synlig i det moderne medielandskapet.
TV, aviser og internett viser sympatien gjennom bilder og
muligheter for å dele sin sympati i kommentarfelt, «likes» og
sorgprotokoller.
Kanskje fører det også til en konkurranse i sorg – at den
dødes verdi måles i den sympati som utløses? Som når en
tolker antall personer som kommer i begravelsen som en
avspeiling av en persons verdi for andre.
Nye uttrykksformer kan også medføre smerte for de som er
direkte rammet, som når en får dødsbudskapet via Internett,
ser bilen til en nær slektning avbildet på lokalavisens internett­
side eller en mottar en tekstmelding som forteller om ulykken.
Kommentarfelt og Facebooksider kan avstedkomme
smertefulle kommentarer, spre rykter og leve sitt eget liv lenge
etter at de nærmeste har tatt sitt farvel.
Det kan være godt, men det kan også medføre smertefulle
opplevelser.
Skille mellom sorg og sympatisorg
Jeg håper at vi kan innføre sympatisorg som et nytt begrep
slik at vi slipper å høre personer uten en nær relasjon til en
nylig avdød si at de er i sorg eller dyp sorg.
At «eierskap» til sorgen er hos de med en nær relasjon til den
døde, enten familiemedlemmer eller nære venner.
Med så mye sorg som nå formidles i det offentlige rom er det
viktig at vi nyanserer våre sorgbegreper slik at det ikke mister
sitt innhold.
Det er flott at mange kjenner sympatisorg, men de er ikke
sørgende av den grunn.
Dette debattinnlegget stod på trykk på www.aftenposten.no
4. mars 2014, og er hentet i sin helhet derfra.
31
Norge Rundt
Velkommen som medlem!
Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er en
medlems­organisasjon. Alle som mister sitt barn eller
barnebarn, søsken, nevø eller niese uventet i mors liv,
ved fødselen eller i de første leveårene kan melde seg
inn i foreningen. Andre kan være støttemedlemmer.
Medlemskap koster kr. 400, og støttemedlemskap
koster kr. 300.
Tegn medlemskap på www.lub.no.
Velkommen
til Englesiden!
Englesiden.com er et
lukket nettforum for alle
som har mistet et barn fra
15. svangerskapsuke.
ølg Landsforeningen
uventet barnedød på
Facebook!
Dette er en enkel måte å holde
deg oppdatert på aktuelle
nyhetssaker fra LUB.
To nye fylkeslagsledere i LUB:
LUB Oslo/Akershus:
Lise Falang-Petterson
31 år, bor i Fetsund, jobber som sykepleier på akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus og holder på
med en etterutdanning i kognitivterapi. Til sommeren gifter Lise seg med Paal Erik etter åtter
år sammen.
– Vi mistet Aurora 22. juli 2010. Da hun var noen timer gammel, oppdaget de at hun hadde
Edwards syndrom, trisomi 18. Hun levde i to dager, forteller Lise. Etter Aurora har hun og
Paal Erik fått Simon (to og et halvt år) og Adele (tre måneder).
Hva ønsker du å oppnå som fylkeslagsleder, Lise?
– LUB Oslo og Akershus ønsker å være et trygt møtested for dem som har mistet barna sine
uansett når det har skjedd og hva som har skjedd. Det å treffe personer som har opplevd det
samme og som man kan dele erfaringer med, er viktig for sorgprosessen og det å lære seg å
leve videre med et barn mindre.
LUB Agder:
Leif-Martin Salvesen
28 år gammel, kommer fra Grimstad i Aust-Agder. Samboer med
Anne-Grete Dahl. Til daglig jobber han som teamleder ved NAV
Kontaktsenter. Der stortrives han.
– Vi mistet Mathilde-Elise åtte (og en halv) dager etter fødsel i
mars 2010. Hun ble født i 28. svangerskapsuke og veide bare
445 gram. Hun døde i våre armer 24. mars, forteller Leif Martin.
Etter Mathilde-Elise har de fått Frida som blir tre år på selveste
grunnlovsjubileumsdagen.
Hva er din motivasjon til å bli fylkeslagsleder, Leif-Martin?
– Anne-Grete og jeg er begge kontaktpersoner i LUB, etter at vi tidlig fant ut av at vi ønsket å
engasjere oss. For min del er styrearbeidet den arenaen jeg føler jeg kommer kanskje mest til mitt
rette. Som leder for lokallaget i Agder fryder jeg meg over det gode samholdet i fylkeslaget vårt.
Hva ønsker du å få til?
– Jeg ønsker å ta vare på enkeltmedlemmene, og vie mer oppmerksomhet og støtte til jobben som
kontaktpersonene gjør lokalt. Jeg håper også vi kan spille resten av LUB gode. Jeg er stolt av
jobben som gjøres i LUB, og stolt av å være en del av dette gode fellesskapet.
32
Oss foreldre imellom 1-14
Leif-Martin og AnneGrete på landsmøtet i
Sandefjord i år.
Norge Rundt
Familiehelg med barn i fokus
Fredag 1. november sjekket åtte familier inn på Noas Ark i Kristiansand Dyrepark. Dette er
tredje året LUB Agders familiehelg arrangeres her. Hotellet er et godt sted for et arrangement
som inkluderer barn.
Flere av barna hadde sett frem til dette i lang
tid. Det er utrolig gøy å se hvordan de finner
hverandre, og hvilken glede de har i hverandre.
Mens de voksne inntok en treretters, løp
barna skytteltrafikk mellom middagsbordet
og lekerommet. At barna har det fint på denne
familiesamlingen, er viktig. Bevisstheten rundt
dette ble forsterket på lørdagens seminar som
handlet om nettopp barn og sorg.
Gode foredragsholdere fra
Barns Beste, f.v. Siri Gjesdahl
og Signegun Romedal.
BARNS BESTE
er et nasjonalt
kompetansenettverk for
g og
innsamling, systematiserin
om
ap
nsk
kun
formidling av
d
barn som har foreldre me
r
elle
og/
ke
kis
psy
ke,
atis
som
av
es
Led
.
rusrelaterte lidelser
Sørlandet sykehus.
Stor takhøyde
Etter middag på fredagskvelden er det tid
for samtaler, for de som kan løsrive seg fra
barnelegging. Det er her mange finner den
største nytten av samlingene i LUB. Takhøyden
er stor og åpenheten likeså. Selv om det er
sorgen som har brakt oss sammen, sitter også
latteren løst. Her kan man veksle mellom gråt
og latter på kort tid, uten at noen ser på det
som unormalt, rart eller ubehagelig. Vi stoler
på hverandre, og vi finner trøst i hverandre.
Søsken som pårørende
Lørdagen besøkte barna Dyreparken mens de
voksne deltok på seminar. Dyreparken sponset
inngangsbillettene, og de 13 barna fikk en flott
opplevelse sammen med barnevakter de tidlig
slo seg til ro med. Stor takk til ungdommene
som gjorde en fantastisk jobb som barnevakter.
LUB Agder ønsket å ta opp tråden fra
fagseminaret som ble arrangert i Kristiansand
tidligere i år, og hadde fått tak i gode
foredragsholdere fra Barns Beste. Siri Gjesdahl
og Signegun Romedal geleidet oss gjennom
temaet «Søsken som pårørende» på en flott
måte. Her var det godt med rom for diskusjon
og meningsutveksling, og man kunne spille inn
egne erfaringer.
Himmelbrev
I år gjorde vi en ny vri på minnestunden.
Tidligere på lørdagen hadde barn og voksne
anledning til å skrive himmelbrev til sine
avdøde søsken og barn. Senere på dagen
samlet vi oss rundt en bålpanne nede langs
vannkanten. Etter diktlesning fra boken
«Himmelbrev» kunne hver familie sende
sine himmelbrev til barna de savner. Flotte
tegninger, dype tanker og gode ord ble sendt
med flammene og røyken opp til himmels.
Takk til alle som var med på familiehelgen!
Dere gjorde helgen til en god og minnerik
samling!
Takk til dem som sponset oss gjennom helgen
med smått og stort: Blant annet Kristiansand
Dyrepark, Rica Dyreparken Hotell (Noas
Ark), Aquarama Kristiansand og Barnas Hus
Arendal.
Leif Martin Salvesen
Julefest i LUB Agder
8. desember 2013 var det duket for en av LUB Agders gode
tradisjoner: Den årlige julefesten hjemme hos familien Lie i Øvrebø.
I år var det et godt oppmøte med rundt 30 voksne og barn.
I tillegg til å åpne sitt hus for medlemmene i LUB Agder, åpner også familien Lie
sin skog for juletrehogst. I år ble det felt et par flotte grantrær, som fikk pryde julen
hjemme hos heldige julefestdeltakere. Med servering av julegrøt og julebakst, som
flere hadde tatt med, blir det god anledning til å spise og hygge seg. Praten går godt
mellom de voksne, og leken forener barna. Akkurat slik vi ønsker å ha det i LUB.
På ettermiddagen hadde vi alle mulighet til å sende opp himmellykter. En etter en
tok de av og lettet opp mot himmelen. En fin markering av savnet etter våre små.
Takk til alle flotte medlemmer som var med oss denne dagen. Takk til Fjordland
for sponsing av julegrøten. Og ikke minst en stor takk til det flotte vertskapet ved
Øystein og Kristine Lie.
Leif Martin Salvesen
33
Norge Rundt
Førstehjelpskurs
15. mars 2014 arrangerte LUB Agder førstehjelpskurs for sine medlemmer. Det var en erfaren
kursholder fra Norsk Luftambulanse som var sammen med oss.
Deltakerne fikk gått igjennom flere viktige temaer knyttet til førstehjelp for dem som har omsorg for barn. Vi snakket om
«kjeden som redder barn» og varsling til 113. Vi var innom enkelte akutte sykdommer og forgiftninger, og vi diskuterte alvorlige
hendelser og skader. En del praktiske øvelser fikk vi også gjort med hjerte- og lungeredning både på både baby- og barnedukker.
Dette var verdifull læring. Heldagskurset var en god investering i vår egen og våre barns trygghet.
Takk til Gunnar Berge fra Norsk Luftambulanse, og takk til NAV Aust-Agder for lån av lokaler.
Leif Martin, LUB Agder
Kransebinding
i Hordaland
LUB Hordaland inviterte til kransebinding 19. november
2013 i Sarepta Blomster sine lokaler i Arna. 10 kreative
medlemmer deltok og resultatet ble veldig bra! Tusen takk
til Evy Eide for veiledning, lån av utstyr og lokale og for å
skaffe oss materialer til kransene.
Tone Eimhjellen Bildøy
Allehelgensdag i Hordaland
4. november 2013 markerte LUB Hordaland Allehelgendag med
lystenning, mat og drikke og sosialt samvær.
Ny sorgutdanning ved UIB
Psykologisk fakultet ved Universitetet i
Bergen (UiB) tilbyr sorgutdanning.
Sorgutdanningen, som gir 15 studie­
poeng, er utviklet av Atle Dyregrov ved
Senter for Krisepsykologi i Bergen og
starter opp høsten 2014. Kurset vil gi
både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Målet er at studentene skal kunne
bistå ved planlegging og gjennomføring
av hjelp til enkeltpersoner og familier rammet av sorg. Deler av under­
visningen vil derfor bli lagt opp som praktiske oppgaver.
Kurstilbudet retter seg mot ansatte i helsevesenet,
­skolen, kirken og andre som møter mennesker i sorg.
34
Oss foreldre imellom 1-14
Norge Rundt
Blomsterdekorasjonskurs
i Vestfold
LUB Vestfold fylkeslag hadde kurs i å lage
blomsterdekorasjon lørdag 26. oktober.
Medlemmer i Buskerud og Telemark var også
invitert. Vi skulle lære hvordan vi kunne pynte
opp gravplassen på Allehelgensdag som snart
stod for dør.
Kurset ble holdt hos Viola blomstersenter i Larvik. I butikken til
Heidi Tvetene fikk vi god plass til og utfolde oss, samt nødvendig
materiell. Kursdeltakerne varierte i både alder og kjønn. Her var
det søsken, mammaer, pappaer og bestemødre. Vi kunne plukke
fra utallige varianter av pynt. Bare fantasien satte grenser for hva
vi kunne pynte dekorasjonene med. Heidi tryllet
frem ulike varianter av gravpynt, og inspirerte
oss til å lage vår egen dekorasjon. Det så veldig
enkelt og raskt ut når Heidi laget dekorasjonene,
så optimismen rådet når vi satte i gang.
Heldigvis hadde vi noen timer til rådighet, hvor
praten og kreativiteten gikk hånd i hånd. Når vi
sto fast, fikk vi kyndig hjelp av Heidi.
I pausen koste vi oss med hjemmebakte kaker,
kaffe og brus. Her gikk praten lett. Det er så
godt å være et sted hvor man kan prate helt
naturlig om barna vi savner så sårt, samtidig
som vi kan prate om helt hverdagslige ting.
Omsider kunne vi beskue vårt verk, selv om
det tok mye lengre tid enn vi først trodde. Nå har vi lært noen
teknikker vi kan bruke neste gang graven skal pyntes!
Vi vil rette en stor takk til Heidi som ga oss mulighet til å bruke
hennes inspirerende lokaler og formidlingsevne.
Kathrine Aabøe
Hva skjer i fylkeslagene?
Her er noen planlagte arrangementer i månedene som kommer. Følg også med på fylkeslagenes
sider på www.lub.no.
AGDER: 15. juni : Sommerfest i Grefstadvika. 18. september:
Kveldsmat hos Tina og Trond. 31. oktober til 2. november:
Familiehelg på Hillestad, Åmli. 7. desember: Julefest hos
familien Lie.
NORDLAND: 10. mai: Damenes Aften, Cafè Du Verden.
Uke 20: Blomsterbinding Fryd og Blomster Bodø. 15. juni:
Familiedag på Tverlandet. 22.-24. august: Familiehelg. 14.
september: Tur til Keiservarden, Bodø. 15. oktober: Pregnancy
and Infant Loss Remembrance day. 19. oktober: Lekedilla,
Bodø. 2. november: Allehelgenmarkering. 7. desember:
Adventsamling for barna m/foreldre.
HEDMARK/OPPLAND: 10. mai: Møteplassen på Hamar.
ØSTFOLD: 15. mai: Blomsterbinding, Kreativt
blomsterverksted på Gressvik. Juni: Sommeravslutning.
3. september: Møteplassen, Jenseg bakeri og konditori
i Sarpsborg. 30. oktober: Blomsterbinding, Kreativt
blomsterverksted på Gressvik. 2. november: Hjertefred med
kaffe og kake etterpå, Gamlebyen i Fredrikstad, Majoren.
VESTFOLD 4. juni: Medlemsmøte, 4. september:
Medlemsmøte, 4. desember: Julemøte.
35
Informasjon fra lub
Nasjonale prosedyrer ved dødfødsel
Som første frivillige organisasjon har LUB utviklet en fagprosedyre for helsepersonell om
prøvetaking, undersøkelser og psykososial oppfølging ved dødfødsler. Nå er prosedyren
avlevert Nasjonalt kunnskapssenter for godkjenning.
De fleste sykehus har rutiner for
håndtering av dødfødsler. Disse rutinene
er imidlertid ikke standardiserte når
det gjelder prøvetaking og anbefalinger
omkring psykososial oppfølging er av
varierende kvalitet. LUB ønsket derfor
å bidra til oppdatering av gjeldende
anbefalinger og prosedyrer. Etter
oppfordring fra Prosedyrenettverket
ved Kunnskapssenteret valgte LUB å
utvikle en ny fagprosedyre (istedenfor
en veileder) fordi prosedyrer sikrer
standardisering av undersøkelser og
tiltak. Prosedyren er todelt; del en
omhandler prøvetaking og del to
psykososial oppfølging.
Et viktig mål for utvikling av ny
prosedyre var å sikre et tydeligere
foreldreperspektiv. Med LUB
som utgiver er både teoretisk og
erfaringsbasert kunnskap om
psykososial oppfølging inkludert og
godt beskrevet. Generelt understrekes
betydningen av et empatisk og
tilstedeværende helsepersonell som
Sorgkonferanse i Sverige
Konferens
viser initiativ og
vilje til oppfølging.
Prosjektleder for
dette arbeidet har
vært jordmor og
LUB-medlem Janne
Teigen (bildet)
fra Sykehuset
Telemark.
Arbeidet er
støttet av Sykehuset Telemark, LUB og
ExtraStiftelsen i tillegg til stor frivillig
innsats av prosjektleder.
Oversikt sentrale
arrangementer i LUB:
23. – 25. mai
Samling for nylig rammede
foreldre og kontaktpersoner i
LUB, Oslo
5. – 7. september
Kurs i frivillig sorgstøttearbeid,
Gardermoen – likemannsstøtte
10. september
Har du vondt i det samme hjerte
som mæ?, Oslo
25. november
Når sorgen rammer en av dine
ansatte, Stavanger
Følg med på www.lub.no/­aktiviteter for
oppdatert oversikt.
Förbättrat stöd till anhöriga
vid förväntade och oväntade dödsfall
NÄR 1-2 september 2014
VAR Fazer Restaurang och Konferens, Fleminggatan 18, Stockholm, Sverige.
HUR Anmälan görs via
http://ki.se/onkpat/kalender/konferens-forbattrat-stod-till-anhoriga-vid-forvantade-och-ovantade-dodsfall
KONFERENSAVGIFT inklusive MIDDAG med buffé på Junibacken 3 990 SEK, exkl moms.
Vänligen anmäl dig senast 19 juni! Anmälan är bindande, ersättare välkomnas!
KEYNOTE SPEAKERS
❚
❚
❚
❚
Kari Dyregrov och Atle Dyregrov
Ullakarin Nyberg och Pernilla Larsson Omerov
Mai-Britt Guldin
Unnur Valdimarsdóttir och Arna Hauksdóttir
n
Vänlige nast
ig se
anmäl d
19 juni!
WORKSHOPS
❚ Att följa upp närstående efter den sjukes död – hur och när?
❚ Förbättrad hjälp till unga närstående. Erfarenheter och vägar
framåt.
❚ Förbättrat stöd till närstående från professionella vårdgivare
och socialt nätverk.
❚ Sorg hos unga som mist syskon, föräldrar eller vänner.
Konferensdeltagarna får möjlighet
att vara med på två av fyra workshops.
Med reservation för ändringar
LUB takker for gaver
som er kommet inn
Husk at pengegaver gir rett til skattefradrag.
Les mer på www.lub.no
Landsforeningen uventet
barnedød takker for
økonomisk støtte
Våland Mat a.s. - din nærbutikk
Armauer Hansens vei 11, 4011 Stavanger
36
Oss foreldre imellom 1-14
Informasjon fra lub
– Har du vondt i det samme
hjerte som mæ?
Onsdag 5.februar 2014
Virke Gravferd,
Henrik Ibsens gate 90
Oslo
Et fagseminar om oppfølging av
barn og voksne i sorg og krise
Fagseminar om
oppfølging av barn og
foreldre i sorg og krise
– Har du vondt i det samme hjerte
som mæ?
LUB arrangerer nytt fagseminar i sam­
arbeid med Virke Gravferd i Oslo,
onsdag 10. september kl 1530 - 2100.
Målgrupper: Gravferdskonsulenter
og andre som gjennom sitt yrke møter
barn og foreldre i sorg og krise.
Hovedforedragsholder: Barnepsykolog
Magne Raundalen
Informasjon og påmelding: www.lub.no
Deltakere på forrige sorgstøttekurs (2011).
Nytt kurs i frivillig sorgstøttearbeid
Ønsker du å hjelpe og støtte andre som mister barn? LUB har stor
etterspørsel etter likemannstøtte og trenger nye kontaktpersoner.
Nå arrangeres nytt kurs i frivillig sorgstøttearbeid.
Alle kontaktpersonene i LUB er medlemmer som selv har mistet barn. Helgen
5.-7. september 2014 inviterer vi medlemmer som ønsker å bli kontaktperson til kurset
«Å lede samtaler om sorg» i Oslo. Gjennom dette helgekurset kurses og trenes man i
hvordan bruke egne erfaringer til støtte og hjelp for nye rammede foreldre.
Påmeldingsfrist: 20. Juni 2014
Påmelding: Send din påmelding til [email protected]
Egenandel: Kr 600, dekker reise og opphold
Les mer på www.lub.no
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Even Skar Skuterud
Sindre Vedal Skogstad
Josefine Berg Ringstad
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegaven
til minne om
Vi takker hjerteligst for minnegavene
som er kommet til
Lille Tidemann
Mathias Antonio Stensland
Sigves minnefond
37
Informasjon fra lub
LUB har sendt brev til Helsedirektoratet
Utdaterte vekstkurver – når vil nye
referansekurver bli tatt i bruk?
Svangerskap med et veksthemmet barn utgjør en
av de viktigste gruppene av risikosvangerskap i
norsk svangerskapsomsorg. Jo tidligere dette kan
oppdages, desto bedre tilpasset oppfølging kan
den gravide motta.
Dagens referansekurver for fostervekst og vekt ved Symfusefundus (SF) mål er udaterte og er ikke tilpasset dagens gravide
i Norge. Derfor fører bruk av disse referansekurvene ved
SF-måling på dagens gravide til at en del veksthemmede barn ikke
blir oppdaget eller de blir ikke oppdaget tidlig nok. LUB er kjent
med at det foreligger forslag til nye referansevekstkurver. Å ta i
bruk nye kurver vil kunne ha stor klinisk verdi. LUB er opptatt av
å bidra til best mulig svangerskapsomsorg slik at veksthemming
kan identifiseres så tidlig som mulig. Derfor stiller LUB følgende
spørsmål til Helsedorektoratet:
•Hva mener Helsedirektoratet om kvaliteten på dagens
referansevekstkurver?
•Hva er grunnen til at disse nye kurvene ikke er tatt i bruk i
Norge, slik det er gjort i Sverige for over 10 år siden?
•Hva er status for revisjon av helsekort for gravide?
LUB ser frem til tilbakemelding fra Helsedirektoratet.
Et fagseminar om oppfølging
av ansatte i sorg og krise
Stavanger tirsdag 25. november 2014
Påmelding og mer informasjon på www.lub.no
Arrangør: Landsforeningen uventet barnedød
Målgrupper: Arbeidsgivere, ledere på ulike nivå og andre som har
personalansvar og -oppfølging, samt bedriftshelsetjeneste.
Målet med kurset:Å gi ledere og medarbeidere økt kunnskap og konkrete
verktøy for hvordan møte sorg og krise på arbeidsplassen.
Foredragsholdere: Atle Dyregrov og Leif Martin Salvesen med flere
Hjelp oss å spre informasjon
om kurset!
Alle arbeidsplasser har ansatte som opplever sorg. Vi vet
at dette er et konkret og matnyttig kurs for ledere på ulike
nivå i arbeidslivet. Hjelp oss å markedsføre kurstilbudet
til arbeidsgivere og personalansvarlige i ditt nettverk.
Erfaring viser at personlig anbefaling er svært effektivt!
38
Oss foreldre imellom 1-14
Landsstyret
Leder
Øystein Lie
[email protected]
908 20 711
Marit Galta-Opheim
[email protected]
952 57 537
Ann-Kristin Kristiansen
[email protected]
bos.no
952 39 855
Kine-Anett Rydningen
Schart
[email protected]
907 93 986
Thor Egil Andersen
[email protected]
958 02 279
Kristian Brakestad
[email protected]
com
924 48 059
Marit Lie Hermanrud
[email protected]
977 07 627
Fagrådet
Førsteamanuensis dr. med.
Arne Stray-Pedersen (leder)
Avdeling for rettspatologi
og klinisk rettsmedisin
Folkehelseinstituttet, Oslo
Tlf: 21 07 76 85
[email protected]
Avdelingsdirektør dr. med./dr.
philos. J. Frederik Frøen
Avdeling for epidemiologi,
Folkehelseinstituttet, Oslo
Tlf: 21 07 81 94
[email protected]
Psykolog Unni Heltne
Senter for Krisepsykologi i
Bergen
Tlf: 55 59 61 80
[email protected]
Seksjonsoverlege Ewa
Margas
Føde- og barselseksjonen,
Sykehuset Vestfold,
Tønsberg
33 34 25 50
[email protected]
Professor dr. med. Kari Klungsøyr
Medisinsk fødselsregister,
Folkehelseinstituttet, Bergen
og Institutt for global helse og
samfunnsmedisin, UIB
Tlf: 55 58 85 35
[email protected]
Foreldrerepresentant Thor
Egil Andersen
Manstad, Østfold
[email protected]
Jordmor Heidi Opheim
Oslo universitetssykehus,
Ullevål
Tlf: 22 27 35 76
[email protected]
Førsteamanuensis Line
Christoffersen
Høyskolen i Oslo og Akershus,
fakultet for samfunnsfag, institutt
for økonomi og administrasjon
Tlf: 95 18 96 59
[email protected]
Seniorrådgiver dr. med. Jens
B. Grøgaard
Avdeling sykehustjenester,
Helsedirektoratet, Oslo
Tlf: 810 20 050/24 16
33 04
Forsker Ph. d. Eli Saastad
Seksjon for meldesystemer
Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten, Oslo
Tlf: 46 40 04 53
[email protected]
39
Avsender: Landsforeningen uventet barnedød, Ole Fladagers gt. 1 A, 0353 Oslo
To nye fagseminarer
Ansatte i sorg
Mer informasjon og påmelding
på www.lub.no
Stavanger:
25. november
2014
–Har du vondt i
det samme hjertet
som mæ?
Oslo:
10. september
2014
Mer informasjon og påmelding
på www.lub.no