Takk for maten Ingrid!

+
et magasin for seniorsaken Nr. 5, okt. 10
Senior
50
Årets hederssenior Ingrid Espelid Hovig:
Takk for maten Ingrid!
Enqueten:
Landets ordførere svarer Seniorsaken
SOS-telefonen 22 36 43 00
pensjonsøkonomien Side 1
Seniorene kan og vil!
Barske jenter på tur i Sør-Amerika
Uakseptable forskjeller
“
Liksom alle nordmenn skal være sikret
behandling på sykehus når de trenger
det, bør også alle nordmenn være sikret
en sykehjemsplass når det er medisinske
indikasjoner på at dette er det riktige tilbudet.
“
Dette må gjelde uansett hvor de bor i landet og
hvilken kommune de tilhører.
Side 2 LEDER
Provosert av mange politikeres lettvinte
omgang med tall for omsorgs- og sykehjemsplasser, har Seniorsaken skrevet
brev til alle landets ordførere og bedt
dem oppgi korrekte tall for hvor mange
sykehjemsplasser de har bygget siden
2005 og hvor mange de kan garantere
ferdigstilt innen 2015. Ordførerne har
respondert positivt. I dette nummer av
Senior offentliggjør vi de første svarene,
flere kommer i neste nummer. Spesielt
hyggelig er det at en del ordførere takker Seniorsaken for initiativet. De mener
det er viktig med et fokus på eldreomsorg og kommunepolitikernes posisjon,
klemt som de er mellom rikspolitikernes
løfter og den økonomiske realitet i den
enkelte kommune. Her påpeker de en
motsetning det er verd å merke seg.
Rikspolitikerne gir løftene, mens det er
kommunene som skal levere. Alle kan
ikke det.
Fra de svarene Seniorsaken har mottatt fra kommunene mener vi å kunne
trekke følgende konklusjoner: Mye i
norsk eldreomsorg er bra. Mange kommuner synes å ha en god eldreomsorg.
Dessverre er det også flere som sliter.
Dette kan ha sammenheng med lokal
demografi, aldersfordeling, fraflytting
eller innflytting. Særlige investeringsbehov innenfor skole og omsorg kan ha
påvirket disponeringen av midler, men
også dårlig planlegging og feilaktige
økonomiske disposisjoner kan ha hatt
betydning. Resultatet i disse kommuner er uansett dårlig eldreomsorg og
uverdige tilstander for alt for mange,
noe vi daglig blir vitner til gjennom vår
SOS-telefon.
Norsk eldreomsorg preges i dag av
store forskjeller mellom de beste og
de dårligste kommunene. Etter Seniorsakens mening er dette uakseptabelt.
Prinsippet må være basert på likhet og
rettferdighet. Liksom alle nordmenn
skal være sikret behandling på sykehus
når de trenger det, bør også alle nordmenn være sikret en sykehjemsplass
når det er medisinske indikasjoner på
at dette er det riktige tilbudet. Dette må
gjelde uansett hvor de bor i landet og
hvilken kommune de tilhører. Kommuneøkonomien kan ikke være utslagsgivende. Staten må på en eller annen
måte sørge for at kommunene settes i
stand til å innfri løftene, eller finne frem
til andre løsninger. Seniorsaken mener
at den nasjonale dugnaden som førte
frem til god barnehagedekning, kan
kopieres i eldreomsorgen. Her åpnet
man for et offentlig-privat samarbeid og
sikret de tilskuddene som måtte til.
Vi vil advare mot forsøkene på å vanne
ut løftene om sykehjemsdekning ved å
si sykehjem når man mener omsorgsboliger, bofellesskap eller kommunale
leiligheter. Det er heller ikke god politikk
å blande sammen tall for alle omsorgsoppgaver og kalle det eldreomsorg.
Som folk og velgere har vi større
respekt for politikere som sier tingene
som det er. De løftene som gis må
være realistiske. Folk må kunne innrette
seg etter dem. Hvis du blir fortalt at
”alle som trenger det skal få en sykehjemsplass” av landets statsminister,
må det stå til troende. Når en desperat
trenger en sykehjemsplass og det ikke
finnes noen, er det for sent for de fleste
å treffe andre disposisjoner. Allerede i
dag kommer dessverre for mange av
våre medmennesker i den situasjon.
Svaret fra landets Ordførere tyder ikke
på snarlig bedring. Løftet om 12 000
nye sykehjemsplasser uten tallmagi
kan ikke oppfylles innen 2015, hvis ikke
politikken endres.
Harry Martin Svabø,
Styreleder
Innhold
2 Leder
4 Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
Den store kommune­
undersøkelsen side 10
7Store forskjeller
i sykehjemsdekning
Start treningen nå!
side 12
10 Den store kommune­
undersøkelsen!
12 Start treningen nå!
26– Mange ville nok
gjerne vært i mine sko…
30Seniorer, vi kan!
36Familien i endring
40Psykisk helse hos eldre:
42Nordea
– uetisk eller inkompetent II?
46Sør-Amerika er også for
seniorer: – Reis og nyt turen!
Sør-Amerika,
en opplevelse
side 47
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,
Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS
• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,
[email protected] og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, [email protected]
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: [email protected]
• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
Faste spalter
7 Nytt fra Seniorsaken
16 Lokallag
22 Leserbrev
49 Gjennom en oldefars briller
50 Ordleken
51 Medlemssider
SOS-telefonen
Lydhør og engasjert forsamling i Kongsvinger.
Eldreopprør på Kongsvinger
Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen
Eldre på Kongsvinger er bekymret over
utviklingen i helse- og omsorgssituasjonen i kommunen. Nylig måtte niese og
barnebarn slåss for at en dame på 93 år
skulle få sykehjemsplass. Damen veier
34 kg med klær og sko, har henholdsvis
5% og 10% syn, hører dårlig og har vært
innlagt på sykehus tre ganger siste halve
året på grunn av fall, ryggbrudd,
lungebetennelser/bronkitt. Kommunen
plasserte damen i en omsorgsbolig, til
tross for at hun er 100% hjelpetrengende. Hun kan ikke bruke det nye
kjøkkenet, er ikke i stand til å tilkalle hjelp
selv, greier ikke å bruke telefonen. Siden
hun er plassert i andre etasje i omsorgsboligen, kan hun ikke ved egen hjelp ta
seg ned i første etasje, fordi hun ikke
klarer å komme seg inn i heisen.
Konklusjonen: Omsorgsboliger erstatter
ikke sykehjem.
– Utviklingen er skremmende, sier Randi
Østbøll Pedersen, som har engasjert
seg i kampen for de eldres rettigheter.
– De pårørende er færre enn før, og bor
oftere andre steder i landet. De er i mye
større grad enn før i full jobb, og det
forventes i fremtiden at de skal stå mye
lenger i jobb. Kongsvinger bygger ned
antallet sykehjemsplasser og er i full
gang med å gjøre om Roverudhjemmet
til korttidsplasser. Og i tillegg sies det at
skal det skinne av eldreomsorgen.
Flere pårørende Seniorsaken har vært i
kontakt med advarer mot målsetningene
i kommunens helseplan 2020. De frykter
at fremtiden blir utslitte pårørende.
Mange mener at kommunen heller ikke
informerer tilstrekkelig om de tilbudene
som faktisk fins, man må finne ut av det
meste selv.
Side 4 Sos-telefonen
Lokallag på Kongsvinger
Seniorsaken etablerer seg på Kongsvinger! Kommunen vil ifølge
den kommunale omsorgsplanen satse på korttidsplasser i
sykehjem og ellers søke å gi tilbud lavest mulig nede på omsorgsstigen, det såkalte LEON-prinsippet. Antall sykehjemsplasser skal
reduseres fra dagens ca 150 plasser til 100-110! I programmet
heter det: «Det er av overordnet viktighet at brukerne gis tilbud så
langt ned i helsetrappa som mulig og riktig i forhold til behov».
Kongsvingers "Oppvekst- og Helseplan" 2020 ligger ute på www.
kongsvinger.kommune.no.
Mange av innbyggerne mener omsorgssituasjonen på Kongsvinger går fra dårlig til verre. Det har vært en storm av bekymrede
innlegg i lokalavisen Glåmdalen. En gruppe aktivister har tatt
initiativ til å etablere et lokallag av Seniorsaken under ledelse av
Randi Østbøll Pedersen, tlf 938 21 080, e-post [email protected]
Seniorsaken sentralt støtter opp og ønsker lykke til.
Seniorsaken møtte engasjerte folk i Kongsvinger. Randi
Østbøll Pedersen på talerstolen.
Nytt senioropprør?
Statsbudsjettet 2011 bekrefter at regjeringen systematisk
ønsker å redusere pensjonistenes inntekter. Blir det et nytt
senioropprør?
Forslaget om økt skatt for en av tre
norske pensjonister kommer på toppen
av pensjonsforliket som innebærer at
pensjonene fra neste år ikke lenger skal
reguleres på linje med lønnsutviklingen,
men reduseres med 0,75 % i forhold til
lønnsveksten i samfunnet. Dette
innebærer at de fleste norske
pensjonister i løpet av en 20-års
periode blir minstepensjonister. I
statsbudsjettet for 2011 foreslår
finansminister Sigbjørn Johnsen blant
annet at trygdeavgiften for
pensjonsinntekter økes fra 3 til 4.7 %.
Forslaget innebærer for eksempel at
over halvparten av de statsansatte vil få
skatteøkning, mange til dels betydelig.
Videre stiller vi oss skeptiske til at det
lar seg gjøre å gjennomføre reformen
på en forsvarlig måte med virkning fra
1. januar 2011.
Seniorsaken og våre
samarbeidspartnere i Seniorenes
Fellesorganisasjon, Forsvarets
Pensjonistforbund og Landslaget for
offentlige pensjonister, kan ikke
akseptere finansminsterens forslag. Vi
støtter en økning i de laveste
pensjonene, men mener finansieringen
må bæres av alle skatteytere – ikke
bare pensjonistene.
Rolf endelig gjenforent med sin Elna!
Mandag 6. september 2010 kl 12.00 ble en lykkelig dag for Rolf
Brandt (93). Endelig kunna han flytte inn på sykehjemmet sammen
med sin kone Elna (92).
ganske dårlig til bens, har Angina og
kan ikke ivareta personlig hygiene
100%. Etter at Seniorsaken engasjerte
seg i saken og mediepresset ble
betydelig, har imidlertid Drammen
kommune latt seg bevege av det
menneskelige aspektet og til slutt
funnet en løsning. Seniorsaken, Rolf og
Elna har vunnet en stor seier.
SOS-telefonen ringer hver dag. Flere
av sakene er alvorlige. Noen kan
løses gjennom veiledning og megling.
Ofte kan en telefon fra Seniorsaken
være nok til å løse floken. Her er noen
eksempler:
Else (76) har hjerneblødning, bor på
dobbeltrom på sykehjem og mistrives.
Hun er overført fra et annet hjem, der
hun likte seg godt. Tilsynslegen ved
det nye hjemmet sa nylig opp sin stilling i protest mot forholdene. Seniorsaken engasjerer seg og kommunen
lover å rydde opp.
En pårørende skriver til oss: ”Min
mor bor på et bo og servicesenter i
Tønsberg. (…) Hun er oppegående og
klarer seg selv. (…) Stedet har mange
syke og det ligner vel mer og mer et
sykehjem. Flertallet er rullestolbrukere,
og helt avhengig av hjelp. Tidligere ble
de trillet ut på pene dager. Nå er denne
hjelpen kuttet ut og de sitter i sine leiligheter hele dagen, inntil de blir hentet
til frokost og middag. Deretter trilles de
tilbake til leilighetene der de sitter alene
dag etter dag og kveld etter kveld.”
Lotte (84) slagrammet, bor på sykehjem hjem i Harstad, tvangsmedisineres, har stadige kramper. Hun får ingen
tannbehandling. Døtrene er utslitte og
ber om Seniorsakens hjelp. Seniorsakens lokallag kommer på befaring.
En eldre pasient ble sendt hjem fra
Ringerike sykehus etter behandling for
lårhalsbrudd - uten at sykehuset og
kommunen tilsynelatende forsikret seg
om at vedkommende var i stand til å ta
vare på seg selv.
Er eldre pleietrengende mennesker i et
av verdens rikeste land blitt redusert
til økonomiske utgiftsobjekter som
i alt for mange tilfeller faller utenfor
områder som omfatter verdighet og
medmenneskelighet?” Spør Alf Gunnar Gulbrandsen. Han oppfordrer alle
pasienter og pårørende som kommer i
samme eller lignende situasjoner om å
si i fra, slik at vi kan få satt søkelyset på
alle tilfeller av mangler i eldreomsorgen.
Seniorsaken kunne ikke vært mer enig!
”Er eldre pleietrengende
mennesker i et av verdens
rikeste land….”
sos-telefonen Side 5
Rolf og Erna har hatt et godt liv
sammen i 70 år. Derfor er det ikke rart
at begge var fortvilet da Erna fikk
sykehjemsplass på Fjell Bo- og
servicesenter i Drammen, mens
kommunen anså Rolf som frisk nok til
at han kunne nøye seg med
hjemmetjenester. Rolf er imidlertid
praktisk sett blind, hører dårlig, er
Ingen mangel
på SOS-saker

OSLO - KØBENHAVN
JUL I TIVOLI - CRUISE
MED KØBENHAVNBÅTEN
Dra på stemningsfull førjulstur ombord på Københavnbåten. Tilbring tid sammen på et julepyntet skip, nyt deilig
julemat og se frem til hele 7 timer i København.
I Dronningens by kan dere oppleve julemarkeder,
julepyntede gater og magisk jul i Tivoli. Så hvorfor ikke ta
med barnebarna og gi dem et uforglemmelig førjulsminne?
JUL
I TI VOLI
FR
A
498 ,,-4
*
IN
K
LI
PR.PERS
P
R.PERS
LU
DE
RT
IL
INNGANG T
TI
VO
*) Tilbudet gjelder båtreisen t/r i rimeligste Seaways Class lugar når to reiser
sammen, inkl. inngangsbillett til Tivoli m/gløgg og danskenes deilige
æbleskiver. Reiseperiode 11.11 - 29.12.2010. Adm. tillegg kr 125,- pr.
bestilling over telefon, kr 25 pr. bestilling online.
WWW.DFDS.NO








Store forskjeller
i sykehjemsdekning
Etter Seniorsakens mening er dette et moralsk spørsmål: Lover man
sykehjemsplasser, har folk grunn til å tro at det er sykehjemsplasser man
mener. For å kunne danne seg et bilde av den reelle situasjonen har
Seniorsakens stilt landets ordførere følgende spørsmål:
1. Er det bygget nye rene sykehjemsplasser i din kommune siden 2005?
2. Hvor mange nye kan ordføreren garantere ferdigstilt innen 2015?
3. Hva vil dekningsgraden i forhold til innbyggere over 80 år være i 2015?
Tekst: Dag Bredal
for institusjonsplasser for befolkningen
over 80 år er 25%. ”Kostratallene” fra
Kommunenes Sentralforbund viser at
gjennomsnittet for alle fylker i Norge var
14,6% i 2009. Oslo ligger høyest med
17,8%.
Statsminister Jens Stoltenberg lovte 15.
august 2007 sykehjemsplass til alle som
trenger det. Konkret var løftet 12 000
nye sykehjemsplasser innen 2015. Nylig
har Statistisk Sentralbyrå konstatert at
resultatet så langt er 25 nye plasser.
Regjeringen opplyser at det så langt
er bevilget penger til 3 200 nye institusjonsplasser, fordelt på sykehjem og
omsorgsboliger. Tallene viser imidlertid
til omsorgssektoren som helhet, det
vil si alle brukere med omsorgsbehov
uansett alder. Det offisielle normtallet
velge riktig kommune!
“
Ønsker du god omsorg
som gammel, må du
“
Seniorsaken er kjent med at flertallet av
norske kommuner har valgt å bygge ned
sykehjemskapasiteten for syke, eldre
over 80 år. Offisiell politikk er å bruke
eksisterende sykehjem til korttidsplasser
og rehabiliteringsplasser og satse på
hjemmesykepleie og omsorgsboliger.
Sykehjemsplasser og omsorgsboliger
er imidlertid to ulike tilbud som dekker
forskjellige behov, der det ene ikke kan
erstatte det andre.
Et stort antall kommuner har svart på
enqueten. Vi har ikke fått med alle i
denne oppstillingen, ettersom flere er
kommet inn etter deadline for Senior 5.
De resterende kommer i Senior 6. Konklusjonen så langt er at mange kommuner synes å ha en god eldreomsorg,
men at forskjellene er store.
Etter Seniorsakens mening kan Norge
kun sikre full sykehjemsdekning ved å
lovfeste rett til sykehjemsplass når man
trenger det og gjøre finansieringen til et
statlig ansvar.
Kommuneenqueten Side 7
Kvalitetsforskjellene i norsk eldreomsorg er store. Noen kommuner har et
førsteklasses tilbud, andre har et dårlig
og utilstrekkelig tilbud. Seniorsaken
mener at god eldreomsorg ikke kan
være avhengig av variabler som en
kommunes gode eller dårlige økonomi,
lokalpolitikernes evne til planlegging og
skjevheter i demografi. Når syke, eldre
mennesker trenger en sykehjemsplass
skal de få det, uansett hvor de bor i
landet.
Side 8 Kommuneenqueten
KOMMUNE
NYE PLASSER SIDEN 2005
NYE PLASSER INNEN 2015
DEKNINGSGRAD 2015
Afjord
Ingen (åpnet 41 plasser i 2004)
Ingen
20%
Alta
Ingen
Ingen
25%
Andebu
Ingen
12
15% (mot 12% i dag)
Aremark
Ingen
6
31%
Aure
2
Ingen
20% (inkl. sykehjem og
omsorgsplasser med heldøgns
bemanning)
Aurland
Ingen (nytt sykehjem i 2003)
Ingen
25%
AurskogHøland
25
Ingen
22%
Balestrand
Ingen
Ingen
42%
Berlevåg
Ingen
Ingen
Vanskelig å si pga folketallsnedgang
Bindal
Ingen
Ingen
32%
Bø
Ingen (58 nye plasser i 2004)
Ingen
22,4%
Bømlo
16 nye plasser i 2006
30 prosjektert, men avhengig av
økonomi
I dag 19-20%, lykkes utbyggingen,
25%
Fet
Ingen
Bør har 65 plasser, har 50.
Avhengig av finansiering.
Hvis plassene bygges vil man ha 17,7%
Foldal
Ingen
8
26,2%
Fitjar
10 nye plasser
Håper på 3 nye plasser, men
ingen garanti.
Håper på 20%.
Gamvik
Ingen
Ingen
56%
Gauldal
Ingen (30 nye ferdigstilt i 2004)
Under vurdering
25%
Gausdal
Ingen
Ingen (vil satse på omsorgsboliger
med heldøgns tilsyn)
20,5% + 16% i omsorgsboliger
Gjerdrum
Ingen
Under utredning
Vet ikke
Gjøvik
Ingen (men 24 plasser i bokollektiv for
aldersdemente)
Ingen (satser på hjemmesykepleie
og omsorgsboliger i bokollektiv)
12,3%
Hareid
Ingen (Men 46 plasser i 2004)
Håper på 6 plasser
Hvis utbygging 22,6%.
Hitra
Ingen (Men 54 plasser i 2004)
Ingen
24% (+omsorgsboliger 39%)
Hjartdal
Ingen
Ingen planer (har 25 plasser i en
kommune med 1600 innbyggere)
Mener å ha full dekning.
Hobøl
Ingen
Ingen (har stengt 8 plasser pga
dårlig økonomi)
14% (åpnes de 8 plassene blir det
19,6%)
Horten
Ingen
Ingen garanti
Regner å ha full dekning i dag,
regner med å klare det også i
fremtiden.
Hole
Ingen (men 24 plasser i 2003 + 30
omsorgsplasser)
8 plasser i 2011
Regner med tilfredsstillende dekning
alle tilbud sett under ett.
Holmestrand Ingen
Ingen
20,65%
Hurdal
Ingen
Ingen
Spørsmålet er i fokus men er
avhengig av samarbeid med andre
kommuner og offentlig finansiering.
Ibestad
Ingen
Ingen
24,4%
Karlsøy
Ingen
12
Har i dag 22,2%, reduseres til 20,1%.
Kragerø
Ingen (satser på omsorgsplasser med
heldøgns bemanning. Dekningsgrad
33%.
Ingen
8,3%
Lærdal
Ingen (men sykehjemmet var renovert i
2004-2006)
Ingen (men planlegger ombygging
av aldershjem til omsorgsboliger
med høyere kvalitet)
30,7%.
Klepp
Ingen
48 plasser
25%
Krødsherad
Ingen
Ingen
38,4%
Kvinnherad
Ingen (men åpner to omsorgssentre før
2005) Politikken er at ingen skal bo i
sykehjem, kun omsorgssentre.)
Trolig 32 nye plasser i
omsorgsboliger.
Ingen sykehjemsplasser, men over
landsgjennomsnitt i omsorg.
KOMMUNE
NYE PLASSER SIDEN 2005
NYE PLASSER INNEN 2015
DEKNINGSGRAD 2015
Lavangen
Ingen
Ingen
22%.
Lenvik
Ingen
90
Regner med full dekning.
24 plasser
18%
Lillehammer 16 plasser for demente + 12 plasser
heldøgns omsorg.
Lørenskog
16 plasser i 2007 (+ 62 plasser i 2004)
12 i 2011 (+ planlagt 20 nye plasser
som ikke hjemles som sykehjem).
22%
Lund
Ingen
8
Regner med full dekning.
Lødingen
Ingen (har omgjort tidligere sykehjemsplasser til omsorgsboliger – planlegger å
tilbakeføre dem som sykehjemsplasser).
Kommunen har dårlig økonomi
og må prioritere boliger til psykisk
utviklingshemmede.
Vet ikke
Meldal
5 nye plasser for demente (Har
omdannet 12 sykehjemsplasser til
bofellesskap.)
3 nye plasser i 2011
19,7%.
Melhus
Ingen
15
18%
Meløy
Ingen
Planlegger 56 plasser og 44 plasser
i omsorgsboliger.
21% i sykehjem (medregnet
omsorgsboliger 32%)
Meråker
8
Ingen
29,7%
Namsos
Ingen
Ingen
Alle omsorgstilbud inkludert gir
37%
Nesodden
32 plasser under bygging (40 plasser
ferdige i 2004)
32
18% (satser på omsorgsboliger i
fremtiden)
NordAurdal
Ingen (bygd 57 omsorgsleiligheter i
perioden 1998-2004)
Ingen
I dag 17%. Ønsker i fremtiden å
satse på hjemmebaserte tjenester.
Oppegård
Ingen (64 plasser i 2004)
(Har overskudd på plasser som etter 25%
hvert blir tatt i bruk). Planlegger nytt
sykehjem.
Orkdal
Ingen (dekningsgrad 22,3%)
Ingen (vedtatt å bygge 25 boenheter
omsorgsbolig)
21,2%
Oslo
779 plasser fordelt på 9 sykehjem
640 plasser i 4 sykehjem.
25% (inkluderer omsorg+)
Radøy
17 plasser
Ingen (men utreder mulighetene)
14%
Randaberg
4 plasser.
Ingen (men det er bygget 21
omsorgsboliger med heldøgns pleie).
Det er ingen ventelister på sykehjemmet.
10% (hjemmesykepleien er godt
utbygd)
Rauma
Ingen
Ingen (mangler ressurser)
18,8%. (Med andre
institusjonsplasser er tallet 27%.)
Ringerike
20 plasser (men flere omsorgsboliger
med fast bemanning.)
Ingen sykehjemsplasser. (men
36 boenheter for demente og
pleietrengende).
24%
Sande
8 plasser for demente. (Samt 54 plasser
i 2004)
Ingen.
15%. (Satser på hjemmebaserte
tjenester).
Sandefjord
18 plasser
64 plasser (men da legges de 18
ned).
18% (som inkluderer ulike
heldøgns institusjonsplasser).
Sarpsborg
Kommunen sidestiller sykehjem og
omsorgsboliger.
96 sykehjemsplasser og 48
omsorgsboliger. (samt ytterligere 32
plasser innen 2016).
27-29%.
Selbu
3 (samt betydelige ombygninger og
forbedringer ved sykehjemmet).
Under planlegging.
25,7% (antallet eldre over 80 år vil
gå sterkt ned i perioden.)
Skien
Nytt sykehjem i 2007 til 200 millioner
kroner.
Ingen
18% i institusjon.
Skodje
Ingen (bygde nytt sykehjem i 2003)
Ingen (kommunen har overskudd av
sykehjemsplasser).
11%.
Sola
25 plasser.
21 nye plasser.
24,6%
Stord
32 nye plasser.
16 nye plasser.
20%.
Storfjord
Ingen
Ingen
40% (kommunen har overskudd av
plasser og tilbyr nabokommunene
å kjøpe plasser.)
Suldal
Ingen
Ingen
15% i sykehjem og 20% på bo- og
omsorgssenter.
Sula
Ingen
Ingen (mangler økonomi).
Vet ikke.
Nore og Uvdal
Kommuneenqueten Side 9
KOMMUNE
NYE PLASSER SIDEN 2005
NYE PLASSER INNEN 2015
DEKNINGSGRAD 2015
Sunndal
12 plasser for demens
12-16 nye plasser for demens
Dekningsgrad for sykehjem +
aldershjem 25-28%
Svelvik
Ingen
Ingen
20%
Tokke
7 plasser for demente.
Ingen
Vet ikke
Torsken
Ingen (utvidelse på slutten av 1990-tallet)
Ingen
Regner med full dekning.
Tydal
Ingen
Ingen
33%.
Vang
Ingen (bygd ut tidligere)
Ingen
32%
Vegårshei
Ingen
Ingen garanti.
Mener å ha et bra tilbud
av sykehjemsplasser og
hjemmetjenester.
Verdal
Ingen (dekningsgrad fordelt på sykehjem
og omsorgsboliger 23%)
Usikkert
Usikkert (avhengig av resultat
av samhandlingsreform og
oppgavefordeling stat/kommune.)
Vinje
Ingen
Ingen
23,1%. (medregnet alle pleie- og
omsorgstilbud er tallet 46%.)
Vågå
8 (samt renovert flere andre.)
5-6 nye plasser.
28%
Ål
Ingen
15 omsorgsboliger planlagt.
Vet ikke
Ås
86 plasser i nytt sykehjem i 2008.
Ingen.
21,4%
Ålesund
Netto 3 nye plasser. (bygde nytt
sykehjem med 40 nye plasser + 4 i
etterbehandlingsavdeling, men nedla
plasser ved andre sykehjem.)
29 (planlegger 60 nye plasser
men vil legge ned utilfredsstillende
plasser ved andre sykehjem.)
19,2% (hvis omsorgsboliger tas
med er det 32%)
Kommentarer fra ordførerne
Ordfører Sture Pedersen, Bø kommune, skriver at det etter hans mening
er misvisende å bare registrere rene
sykehjemsplasser, uten å ta hensyn til
antall omsorgsboliger med heldøgns
tilsyn.
Side 10 Kommuneenqueten
Bø har 34 slike plasser. Blir disse tatt
med, vil dekningsgraden i Bø bli 39,9%,
langt over landsnormen. Dette har sammenheng med at Bø er en grisgrendt
kommune med stor fraflytting, hvilket
innebærer at det sosiale nettverket for
mange gamle har flyttet.
Ordfører Åge Tovan, Lørenskog kommune, roser Seniorsaken for arbeidet
med å sette fokus på eldres situasjon,
særlig de eldre som trenger omfattende
pleie og omsorg. Kommunen legger stor
vekt på et godt tilbud med høy livskvalitet. Særlig er man opptatt av god
overgang mellom sykehus, eget hjem,
korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og
sykehjem.
Ordfører Jon Askeland, Radøy kommune, presiserer at både ansatte og
politikere i kommune ønsker å tilby
innbyggerne det beste. Det er tungt å
være lokalpolitiker og stadig være utsatt
for klaging på mangler i kommunene.
Stortinget oppfører seg etter ordførerens
mening som et kommunestyre som vet
best. Når skal noen stå opp og kreve
at kommunene blir i stand til å levere
som forventet? Og med en omskrivning
av Jeppes berømte utsagn: ”Alle vet at
norske kommuner ikke leverer som forventet, men ingen spør hvorfor norske
kommuner ikke leverer som forventet.”
Etter ordførerens mening hadde det
vært en fordel med mindre villedende
begrepsbruk, han legger til at det avgjørende element for kvaliteten i tilbudet er
tilgangen på nok og tilstrekkelig kvalifisert bemanning.
Ordfører Inga Balstad, Selbu kommune, skriver at det er feil å tro at
overgangen til omsorgsboliger kun er
gjort for å spare penger. En viktigere
grunn er å svare på de krav og forventninger brukerne og pårørende har til en
omsorgstjeneste som tar den enkelte
bruker og deres pårørende på alvor.
Hun legger vekt på fleksibilitet og å
unngå for store grupper av beboere i
institusjoner.
Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune, presiserer at kommunale helseog omsorgstjenester er mye mer enn
eldreomsorg. Han reagerer på at (riks)
politikerne ofte bruker begrepet ”eldreomsorg” når det dreier seg om kommunale helse- og omsorgstjenester for alle
som har behov for det, uansett alder.
De sier også ”sykehjemsplasser” når
de mener sykehjem og omsorgsboliger.
Ordfører Bjørn Iddberg på Gjøvik mener
kommunepolitikerne gjør så godt de kan
med de midler som står til rådighet.
www.consilio.no
8 av 10 føler seg
bedre med Medox
1
Medox inneholder bærenes egne antidoksianter,
virkestoffene antocyaner. Dette er bærenes fargestoff
og del av plantenes eget immunforsvar. Medox er et
norsk naturprodukt. I 20 år har vi samarbeidet med
universitetssykehus2 over hele verden og forsket på to av
de mest lovende antocyanene naturen gir oss fra blåbær
og solbær. Resultatene har vært publisert i flere av
verdens mest anerkjente publikasjoner.
Få hjelp av naturen, plukk riktig!
1
Langtidsoppfølging av 1500 brukere
Friskere, lengre!
I motsetning til kosttilskudd har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og
universitetssykehus i Norge, EU, Kina og USA siden 2000.
2
For å bestille kan du gå inn vår nettbutikk på www.medox.no eller sende inn denne kupongen:
11061
Ja, jeg vil ha mer overskudd og bestiller
MEDOX®-abonnement til redusert pris!
Du kan når som helst avbestille eller endre ditt abonnement.
NaVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
POSTaDRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
POSTNUMMER og -STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
MObIlTElEfON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E-POST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
MEDPALETT AS
MEDPALETT
AS
MEDPALETT
AS
Svarsending 7454
Svarsending
Svarsending
7454 AS7454
0096MEDPALETT
Oslo
0096
Oslo
0096 Oslo
Svarsending
MEDPALETT
AS 7454
Svarsending
7454
0096 Oslo
0096 Oslo
nytt fra seniorsaken Side 11
1 eske pr mnd à kr 237 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske
(Du mottar 3 esker hver tredje måned)
2 esker pr mnd à kr 207 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske
(Du mottar 6 esker hver tredje måned)
Veil. pris apotek kr 300 pr eske/30 kapsler.
Start treningen nå:
Lev bedre og lenger!
Tredve minutters trening 2-3
ganger i uken på et trenings­
senter, er alt du behøver.
Det er like viktig å ta vare på kroppen som senior, som da du var yngre.
Systematisk trening er nødvendig for
å opprettholde en form som gjør det
lettere å fungere i hverdagen og gjøre
alle de tingene du har lyst til. Trener du
regelmessig, vil du snart se at du klarer
de fleste av dagliglivets utfordringer.
Forutsetningen er at du trener de muskelgruppene du vil ha størst nytte av,
enten du er hjemme, på jobben eller i
forhold til fritidssyslene du måtte ønske
å delta i.
Da må man trene de musklene som
gjør at vi kan løfte noe opp fra bakken,
strekke oss etter gjenstander, eller noe
så dagligdags som å gå i trapper. Med
tilrettelagt trening kommer resultatene
raskere enn du tror. Det er heller ikke
så hardt å trene tre ganger i uken som
mange vil ha oss til å tro. Du vil like det.
Til slutt kan du ikke la være.
Tredve minutters trening 2-3 ganger
i uken på et treningssenter, er alt du
SATS inviterer deg med på trening. Her representert ved SATS Solli i Oslo: – Skal
man få til noe nytt, må man gjøre noe nytt!
behøver. De fleste treningssentre i
Norge tilbyr gratis veiledning, det vil si
at du får en trener som legger opp et
program nettopp for deg. Hos oss på
SATS har vi også egne timer spesielt
for seniorer.
Så kom og prøv en time sammen med
oss. Det er morsomt, og du vil like det!
Skal man få til noe nytt, må man gjøre
noe nytt!
Peter Cederholm, SATS Solli
Seniortime på SATS Solli :
Side 12 nytt fra seniorsaken
Hver tirsdag kl 1100
SATS Solli inviterer til ”Seniortime” hver
tirsdag kl 1100. Ring Peter på forhånd
og gjør en avtale. Bli med på fantastisk
trening for seniorer. Er du i Oslo, ring
Peter Cederholm på telefon 81 51 10 30
og meld deg på. Ta med deg treningstøy, hengelås (til skapet) og håndkle (til
dusjen).
Aina Brynildsen, SATS, Dag Bredal,
Seniorsaken og Peter Cerderholm,
SATS Solli ønsker deg velkommen til å
trene på SATS.
Få gratis ukeskort. Du kan få én ukes
gratis prøvetrening hvis du kontakter
[email protected] Du kan også ringe telefon 23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder
alle SATS-sentrene i hele landet.
er:
1. novemb
Prisøkning
Ny avtale mellom
Seniorsaken og
SATS
Prisøkningen gjelder bare de som tegner seg som medlem etter 1. november. Alle som har tegnet medlemskap
før denne datoen får gammel pris.
Prisen for nye medlemskap etter 1.
november er kr 368,50.
Arbeiderpartiet lover
offensiv eldrepolitikk
Arbeiderpartiet vil sikre sykehjemsplass eller
omsorgsbolig til alle som trenger det innen 2015.
– Men vi må bli bedre til å verdsette den ressursen
eldre er og ikke bare fokusere på utfordringene
knyttet til økt levealder, sier Arbeiderpartiets
partisekretær Raymond Johansen.
Tekst og foto: Dag Bredal
Seniorsaken gjennomfører en presentasjonsrunde overfor de politiske partiene
der vi legger frem vårt forslag til en ny
og bedre seniorpolitikk – kalt ”Hvitboken”. I Arbeiderpartiet ble vi mottatt av
Raymond Johansen, Arbeiderpartiets
partisekretær og Kristine Kallset, leder
av politisk avdeling.
– Eldre og helse blir de to viktigste
sakene i den politiske debatten frem
mot Stortingsvalget i 2013, mente Raymond Johansen. Han lovte at Arbeiderpartiet i god tid før valget ville presentere
et nytt eldrepolitisk initiativ.
Raymond Johansen sa seg lei av retorikken som stempler økningen i levealder som et problem.
– At folk blir eldre og holder seg friskere,
er snarere et tegn på vårt samfunns
suksess. Eldre blir en større og større
ressurs for samfunnet. Mange gjør
allerede en betydelig innsats for andre
gjennom ulike typer frivillig arbeid. Når
folk lever lenger, bør de også kunne stå
lenger i arbeid - så sant de ønsker det
og er skikket. ”Klientifisering” av mennesker fordi de når en bestemt alder, er
Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø i møte med
Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær og
Kristine Kallset, leder av politisk avdeling.
meningsløst, sa Raymond Johansen.
Flere aktive seniorer vil være en stor
samfunnsøkonomisk fordel. Samfunnet
trenger seniorenes erfaring og kunnskap, ikke minst innenfor omsorgs­
yrkene.
Han forsvarte ”samhandlingsreformen”
innenfor helse- og omsorgssektoren.
Han beskrev regjeringens anstrengelser
på dette området som et ønske om å
bedre kvaliteten ved å forebygge og
fange opp problemene tidligere, for
dermed å kunne spare ressurser på sikt.
Seniorsakens innvending om at dette
arbeidet vil være vanskelig å gjennomføre med dagens kommunestruktur,
besvarte han med at hvis kommunestrukturen er en hindring for bedre helse
i befolkningen, vil vi også måtte finne
nye løsninger på det administrative
området.
Raymond Johansen beklaget at mange
kommuner mangler sykehjemsplasser
og fastslo at det er Arbeiderpartiets
politikk at alle som trenger en sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få
det. Ved ”Kommuneopprøret” i 2005
krevde kommunene å få overført friske
10 milliarder kroner. Per 2010 har de fått
35 milliarder kroner, men problemene er
ikke løst. Johansen understreker imidlertid at pengene likevel har gitt synlige
resultater i bedre pleie- og omsorgstjenester i kommunene og at alt tyder på
at Arbeiderpartiets mål om å sikre plass
til alle som trenger det innen 2015, vil
kunne nås.
Arbeiderpartiets partisekretær støtter ikke forslaget om å la staten overta
ansvaret for finansiering og drift av
sykehjemsplassene. Han mener man
lurer seg selv om man tror det finnes
enkle grep som løser alle problemer i
eldreomsorgen og understreker at det
viktigste til syvende og sist er at politikerne prioriterer riktig i bruken av de
store pengene. Han svarte ikke direkte
på Seniorsakens krav om at seniorenes
økonomi ikke måtte undergraves gjennom pensjons- og skattepolitikken. Han
inviterte imidlertid Seniorsaken og andre
frivillige organisasjoner til en fremtidsdugnad og ba om konkrete innspill.
Bor du i Sandnes, Vestre Aker eller
Skedsmo, kan du bli med på Seniorsakens nye satsning ”Seniorer i bevegelse”. Vi inviterer seniorer i alderen
65+ til å delta i et nasjonalt pilotprosjekt for fysisk trening. Betingelsen er
at du i dag ikke driver fysisk trening,
men vil ha helsemessig gevinst ved å
starte slik trening. Treningstilbudet vil
være to ganger pr uke i tre måneder,
fra medio oktober 2010 og omfatte
både styrketrening, bevegelsestrening og utholdenhetstrening, ledet av
dyktige instruktører. Hvis prosjektet er
vellykket, er det meningen at Seniorsaken sammen med våre samarbeidspartnere, etter hvert vil forsøke
å tilby denne typen trening over hele
landet.
Søknad sendes til Seniorsaken ved
Anna Svabø: Seniorsaken, Bygdøy
allé 5, 0257 Oslo med opplysninger
om alder, adresse og kontaktinformasjon. Du kan også sende en e-post til
[email protected] merket
”Bevegelse”.
Sentralstyremedlem i Seniorsaken,
Jan E. Jensen, har vært den drivende
kraften bak ”Seniorer i bevegelse –
den nye folkemedisinen”.
nytt fra seniorsaken Side 13
Bli med i ”Seniorer i Bevegelse”
Seniorsakens
”Julecruise” til København
Fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker har bestilt kahytt, har du? Fruen har
aldri vært i København før, og gleder
seg enormt. Her forleden var hun innom
sekretariatet i Bygdø allé, og kunne
fortelle at hun har tilskrevet Hennes
Majestet Dronningen av Danmark, og
meldt sin ankomst. Det samme har hun
gjort til Julemarkedet i Tivoli, hvor hun vil
innta sin “frokost” i Grøften. Gudvårherrebevares, hvor deijlig det skal bli, sier
fruen. Avgang med DFDS fra Oslo den
5. desember kl 1700. Ring rederiet på
telefon 21 62 10 00 og bestill kahytt i
dag!
Portrett, en gave
for evigheten
Seniormedlem Randi Smedsgaard
maler deg, dine barn eller barnebarn. Flere av våre medlemmer har
allerede et Smedsgaard-bilde på
veggen. Ta kontakt på 93 26 28 72,
eller [email protected] Se også
www.smedsgaard.net.
Rett til innsyn i
pasient­journaler
Er tiden kommet for å gi pasienter
tilgang til egen journal på nettet?
Helsevesenet står foran en kraftig
behovsvekst i årene som kommer.
Antall kroniske pasienter øker, og
mange vil ha behov for å følge med
på og bidra i utviklingen av sin egen
helse. I ”Samhandlingsreformen”
har regjeringen varslet at pasienter
skal få elektronisk tilgang til egen
journal. Hvem vil ha mest nytte av et
slikt tilbud? Kan tilgang til nettjournalen styrke pasientene gjennom et
langvarig sykdomsforløp? Og vil det
redusere behovet for hyppig kontakt
med helsevesenet?
Rolv Wesenlund har invitert sin venninne Flettfrid Andresen med på turen til København.
Side 14 nytt fra seniorsaken
Ta influensavaksinen,
støtt Seniorsaken
500.000 nordmenn blir hvert år vaksinert mot influensa. I år kan du hjelpe
både UNICEF og Seniorsaken når du
blir vaksinert. Blir man vaksinert hos
Norske Legers Vaksinasjon Service,
mottar UNICEF og Seniorsaken og
økonomisk støtte. Prisen er kr 185.Folkehelseinstituttet anbefaler at alle
personer over 65 år, personer som
har alvorlig luftveissykdom eller hjertekarsykdom, personer som har diabetes
type 1 eller 2 eller personer som har
sykdommer som reduserer motstand
mot infeksjoner blir vaksinert mot influensa hvert år. Det er viktig å understreke
at vaksinen beskytter alle som ønsker å
forebygge influensa.
Seniorsaken og Norske Legers Vaksinasjons Service (NLVS). LVS er blitt enige
om et samarbeid for å bidra til å øke
vaksinasjonsgraden mot den alminnelige sesonginfluensa blant den norske
befolkningen. I løpet av oktober/november vil NLVS gjennomføre åpne vaksinasjonsarrangementer i 156 kommuner.
Flere land gir sine innbyggere
internettilgang til hele eller deler av
pasientjournalen, f.eks. prøvesvar,
notater fra sist legebesøk, medisinoversikt eller oppsummering fra sykehusopphold (epikrise). Mange gir
også pasientene mulighet til å bidra
med egne opplysninger og kontrollere loggen. Bør Norge følge etter?
Folkemøte om syn
Haugesund 2. november
Seniorsaken inviterer til folkemøte i
Haugesund tirsdag 2. november kl
1800 i Rica Maritim Hotel (Maritim
Hall). Møteledere er Anna og Harry
Martin Svabø. Tema er: ”Hva skjer
med synet vårt?” Foredrag av dr.
Mariann Bauge ved øyeavdelingen
i Haugesund. Flettfrid Andresen har
tilsagt sitt nærvær. Gratis adgang
inkluderer kaffe/te og wienerbrød. Ta
med venner og kjente. Seniorsaken
trenger flere medlemmer.
Ny, flott Seniorkalender 2011
Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot
telefonselgerne. Salget ga Seniorsaken
et kjærkomment overskudd. Prosjektet
lærte oss også en del om hvordan vi ikke
skal lage Seniorkalenderen. Derfor presenterer vi for 2011 en helt ny kalender.
Denne gang med festlige tegninger laget
spesielt for Seniorsaken, med tydelig
tekst, kontraster i fargebruken, store tall
- og uten trykkfeil! Derfor, ta vennlig imot
våre telefonselgere også denne gangen.
De har et mye bedre produkt - og Seniorsaken trenger økte inntekter for å kunne
gjøre jobben vår skikkelig.
Denne gang satser vi på flotte tegninger.
Utvidet samarbeid med BN Bank
Seniorsaken og BN Bank utvider samarbeidet. Det utmerkede samarbeidet
mellom Seniorsaken og BN Bank får
en ny dimensjon. Fra før av holder BN
Banks representant for SeniorLån hus
i Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé
5, og deltar med råd og dåd. Under
folkemøtet i Trondheim tidligere i år, var
BN Bank en del av vertskapet. Vi har
også hatt gleden av å ha med BN Bank
på cruise. Nå skal samarbeidet bli enda
tettere.
SeniorLån uten gebyr. Det betyr i
første omgang at medlemmer av Seniorsaken som tar SeniorLån gjennom BN
Bank får gratis etableringsgebyr. Dette
betyr at du som medlem i Seniorsa-
ken vil spare kr 1000,- ved etablering
av SeniorLån i BN Bank. En betydelig
medlemsfordel!
Julegave til lånekundene. BNBank vil
gi alle sine SeniorLån-kunder halv pris
på medlemskap i Seniorsaken første
medlemsåret.
”Banksjefen” blir med til Skei­
kampen. Vår kjære ”banksjef”, JudithKarin, blir med på turen til Skeikampen
der hun vil orientere om SeniorLån og
dets muligheter til økonomisk frihet for
låntakerne. Til daglig har hun kontor i
Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé 5,
og kan treffes på tlf. 95 00 57 94.
• Du får et lån med pant i boligen.
• Du kan få lånet utbetalt som
et engangsbeløp eller som
månedlige utbetalinger.
Alternativt som en kombinasjon.
• Du betaler ikke renter eller
avdrag så lenge du bor i
boligen.
• Rentene legges til lånet
månedlig. Lånet tilbakebetales
ved flytting eller død. • Du beholder eierskapet til
boligen.
• Hvis boligens verdi er lavere
enn lånet ved forfall, er det BN
bank som dekker tapet. • Du kan når som helst avslutte
låneforholdet. • Arvingene kan overta boligen
ved forfall.
• Du kan hvert år trekke
fra påløpte renteutgifter i
selvangivelsen og få en ekstra
skattefordel.
• SeniorLån kan ikke kombineres
med annen gjeld som hefter i
boligen.
Hvor mye du kan låne med
SeniorLån avhenger av
boligeiernes alder, samt boligens
verdi og beliggenhet. Prøv vår
SeniorLån-kalkulator for å se
hvilke muligheter du har.
nytt fra seniorsaken Side 15
”Banksjef” Judith-Karin er en av gjengen i Seniorsakens sekretariat.
Hva er SeniorLån?
Gjøvik mobiliserer!
Nærmere 400 mennesker hadde funnet veien til Gjøvik Gård 15. september
i et av de beste folkemøtene i Seniorsakens historie. Styret i Seniorsaken
Gjøvik hadde gjort en fantastisk jobb med forberedelser og lokal mobilisering.
Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen
Det hersker stor usikkerhet om fremtidens eldreomsorg i Gjøvik kommune,
som i mange andre norske kommuner.
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten
gikk derfor sammen med den politiske
ledelsen i Gjøvik kommune, med ordfører Bjørn Iddberg i spissen, og inviterte
til et folkemøte i Gjøviks praktfulle storstue, Gjøvikhallen (Gjøvik gård) den 15.
september. Møtet ble en spennende
forestilling som holdt forsamlingen i
ånde i hele tre timer. Fra Seniorsaken
sentralt stilte daglig leder Tore Henning
Larsen og informasjonssjef Dag Bredal,
som også fungerte som møteleder.
Omsorgsplanen 2025
Side 16 nytt fra lokallagene
Bakgrunnen for møtet var Gjøvik
kommunes ”Omsorgsplan 2025” der
antall sykehjemsplasser er foreslått
redusert fra dagens 191 til 112. Dette vil
innebære en dekningsgrad på 12,3%.
Landsgjennomsnittet i dag er 18,5%.
Målet nasjonalt er 25%. Ordfører Bjørn
Iddberg vil i stedet for sykehjemsplasser satse på omsorgsboliger, som er
rimeligere. I mellomtiden brer usikkerheten seg i kommunen. Det har
vært bred debatt og mange innlegg i
lokalavisen.
Ordfører Bjørn Iddberg hilste forsamlingen velkommen i Gjøviks storstue.
Ingvar Berge fra Seniorsaken Gjøvik,
Land og Toten, trakk opp problemstillingen. Ordfører Bjørn Iddberg ga
deretter en orientering om omsorg i
nasjonalt perspektiv. Andelen institusjonsplasser synker, mens innsatsen i
hjemmetjenestene øker. Utfordringene
er blant andre den store økningen i
omsorgsbehovet for grupper under
67 år og mangelen på kvalifiserte
omsorgsytere.
Politikernes kommentarer
Arbeiderpartiets Bjug Ringstad og
Høyres Anne Bjertnes gjorde rede for
den aktuelle omsorgssituasjonen for
eldre omsorgstrengende i Gjøvik kom-
Politikerne gjør et viktig men til tider utakknemmelig jobb for sine velgere, ikke
minst når kommuneøkonomien tvinger dem til å redusere innarbeide goder. Fra
venstre Ordfører Bjørn Iddberg (A), Kjenset (V) og Grindal (Pensjonistpartiet),
Anne Bjertnes (H), Bjug Ringstad (A) og Anne Lise Fredlund (Sv).
mune. Bjug Ringstad argumenterte
for fordelene ved større satsning på
hjemmetjenestene i kombinasjon med
den enkeltes ansvar for å planlegge sin
egen alderdom. Anne Bjernes la vekt
på ønsket om økt valgfrihet, noe hun
mente at kommunens omsorgsplan
åpnet for. Deretter ga samtlige politikere sine kommentarer.
Venstres og Pensjonistpartiets representanter var mest kritiske til kommunens planer. Seniorsakens posisjon
kom også tydelig frem i innlegg av
Tore Henning Larsen og Dag Bredal.
Begge understreket at ensidig satsing
på hjemmetjenester til fortrengsel for
sykehjemsplasser, vil få svært negative
konsekvenser.
Møtet var en dialog mellom politikerne
og deres velgere. Innleggene fra salen
var mange og engasjerte. Sigrun Blekestad Ellingsen, Jette Struck, syke-
Ordfører i duett
Selv om temaet er alvorlig og av stor
betydning for folks liv, sto latteren
og jubelen i taket da ordfører Bjørn
Iddberg og Seniorsakens Ingmar Berge
og Tore Henning Larsen sang Rolv
Wesenlunds sang fra musikalen Bør
Børson: ”Et lite wienerbrød…”, for deretter å komme rundt med store brett
overfylt med de herligste bakerverk fra
det lokale Kjelstads Bakeri.
Et seniorlag vi er stolte av: Styret i
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten
forsterket med engasjerte medlemmer
samlet etter et vellykket møte rundt en
av dåpskjolene Nanna Caspersen har
brodert. Dåpskjolen vil snart bli loddet
ut på at av foreningens medlemsmøter.
SOKKER
som IKKE
strammer
Trygge tekstiler
• toppkvalitet til lavpris
• svært slitesterk
• kan vaskes på 60°C
Postboks 333 - 7301 ORKANGER
Organisasjonsnr. 878684702
– også ullsokkene!
Bestill gjerne på nett:
Du mottar sokkene innen 3-4 dager
Ikke oppkrav, regning ligger i pakken
www.ametrine.no
Ordretelefon 72 48 16 67
–
Ordrefax 72 48 19 45
Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.
<< Klipp ut
For én pakke med 5 par:
169,-
Art.nr 111
Farge
Størrelse
tillsvarer kun 33,80 pr par
Lett og behagelig - slitesterk
80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®
For én pakke med 5 par:
Seniorsakens Ingvar Berge har besøkt og vurdert alle
sykehjemmene i Gjøvik kommune. Skulle han velge
sykehjem for seg og sine ville han satset på sykehjemmet
i Snertingdal.
hjemslegen Dag Lunder og Kari Begum fra Eldrerådet i
Gjøvik, fremhevet seg i debatten. Ordfører Bjørn Iddberg
avsluttet møtet med å si at han var kommet mer for å
lytte enn for å forkynne og takket for et godt møte.
229,-
Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten har hatt en fin utvikling. På få år har laget fått 660 medlemmer, og enda
flere blir det nok etter folkemøtet den 15. september.
Laget er en seriøs partner for kommunene i sitt område
og opprettholder en kritisk, men konstruktiv dialog. At
kommunens folk ser seg tjent med å arrangere fellesmøter med Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten, er en
bekreftelse på at det gjøres dugelig arbeid.
33-35
36-39
40-44
45-48
33-35
36-39
40-44
Kløfri merinoull - svært slitesterk
45-48
®
60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra
149,-
Grå
80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra®
❏ Bomullsokk
❏ Tynn ullsokk
❏ UllXtra sokk
Sort
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
Hvit Natur
Blå
Grå
Sort
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk
Ullsokk
Art.nr 115
Kløfri merinoull
Vent litt, jeg vil gjerne
ha en prøvesokk før jeg
bestiller, send prøve på
Blå
Tynn ullsokk
Farge
Størrelse
tillsvarer kun 45,80 pr par
For én pakke med 2 par:
Hvit Natur
Art.nr 113
tillsvarer kun 74,50 pr par
660 medlemmer
Tynn elastisk bomullsokk
Ypperlig også
for personer med
diabetes
• flat over tærne, ingen søm
• tynn og svært elastisk
• hele 80% merinoull
Størrelse
33-35
36-39
40-44
45-48
Sort
................2-pk
................2-pk
................2-pk
................2-pk
GRATIS FRAKT?
Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker
eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.
20 dagers full returrett.
VARENE SKAL SENDES TIL:
Navn: ..........................................................................................................................................
Adresse: .....................................................................................................................................
Postnr/sted: .............................................................................................................................
AMETRINE AS
Klipp ut >>
e-post:........................................................................................................................................
Svarsending 9086
0098 Oslo
Folkemøtet på Gjøvik resulterte i mange nye medlemmer i Seniorsaken. Blant de som meldte seg inn i
foreningen, ble det trukket ut et gavekort for trening
på SPENST på Gjøvik. Den glade vinner ble Svanhild
Simenstad, som ble veldig glad for at få en dytt til å
begynne å trimme.
Telefonnr:..................................................................................................................................
merket ligger i orginal størrel
Mange nye medlemmer
fra Gjøvik
Seniormagasinet okt 10
Nytt vikingtokt i april 2011
Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hotel Evren Beach Resort,
på Den Tyrkiske Riviera, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot Middelhavet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter,
variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig
med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian
Health Programs.
PÅ VÅRENS VIKINGTOKT TILBYR VI TO REISEALTERNATIVER:
10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). Avreise fra Oslo
Gardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre deler
av landet. Kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud
om dette.
10 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning torsdag
31.03.11 til Antalya. Retur lørdag 09.04.11.
15 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya
lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11.
PRISER:
10 dager pr. person i dobbeltrom:
15 dager pr. person i dobbeltrom:
kr. 11.750,kr. 14.990,-
• Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn
• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg:
kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager.
Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.
Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected]
shp
Scandinavian Health Programs AS
Til våre renserier i Oslo
og Akershus søker vi
Medarbeidere
Du trenger ingen erfaring.
Enkelt arbeid.
Skriftlig søknad sendes til:
VINDEREN
RENS & SKJORTESERVICE AS
Postboks 175 Vinderen, 0319 Oslo
[email protected]
www.renseri.no
BEKKESTUA • STABEKK • ASKER • HAMAR • FROGNER • KVIKK • CC VEST
STORO • FLEKKEN • ST.HANSHAUGEN • HOLMEN • VINDEREN • ØSTERÅS
• SANDVIKA • RØA • ALNABRU • SLEPENDEN • METRO •
• PASSASJEN • STRØMMEN • SJØLYST • RYKKIN •
Nye regler for førerkort for seniorer
EU vil heve den alminnelige aldersgrense for legeundersøkelse av bilister fra 70 til 75 år for personbil, motorsykkel,
traktor og snescooter. Separat legeattest for personer over
75 vil ikke lenger være tilstrekkelig, også selve førerkortet
må i fremtiden fornyes.
EU har kommet med nye direktiver for førerkort, og Norge
må følge opp innen 19. januar 2013. Direktivets formål er å
bedre trafikksikkerheten, fremme fri bevegelse for EU-borgerne og redusere muligheten for forfalskning av førerkort.
Når fornyelse av førerkortet blir påbudt for alle over 75 år,
betyr det i praksis at vilkårene legen tidligere har skrevet i
legeattesten, skal fremkomme i selve førerkortet. Som enn
konsekvens av dette, må førerkortet fornyes ut fra den varigheten legen setter på helseattesten.
Nytt medlem av redaksjonsrådet:
Tore Lindholt
Tore Lindholt blir med i Seniors redaksjonsråd. Han vil
være kjent som direktør for Folketrygdfondet. Tore er
dessuten en skarp og engasjert samfunnsdebattant og
leder av Statsøkonomisk forening.
Seniorsaken er glad for å
ha fått Tore Lindholt med
på laget.
Deilig å være senior i Stavanger
Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør i samarbeid med Stavanger kommune
en kjempejobb for byens seniorer. Tilbudene i foreningens fire sentre dekker
de fleste behov og interesser. Det må være deilig å være senior i Stavanger.
Tekst og foto: Dag Bredal
For alle beundrere av Alexander Kielland har navnet ”Skipper Worse” en
særlig god klang. Slik må det også
oppleves for brukerne av aktivitetshuset ”Skipper Worse”, under kyndig
kommando av daglig leder Lisbeth
Vikse. Nasjonalforeningen har fire
sentre i Stavanger og 105 000 brukere i 2009. 1000 personer kommer
på fysisk trening hver uke i velutstyrte
treningssaler. Treningen er gratis, subsidiert av kommune og stat.
Aktiviteter for ethvert behov og
interesse. ”Skipper Worse” syder av
aktivitet. En stor gruppe trener i sal
mens minst hundre mennesker synger
gamle og kjente sanger i kafeteriaen.
Andre er opptatt i hobbyrommene
med husflid, i språklaboratoriet eller
dataavdelingen. Senere på dagen
kommer tidligere olje- og energiminister Gunnar Berge for å holde foredrag
om det norske oljeeventyret.
Sentrert huser en underavdeling av
Stavanger Bibliotek, det arrangeres
ukentlige klassiske konserter, samt
andakt og Bibelstudier på søndager.
Målet er å skape en bedre hverdag
for alle over 60 år. Det ser ut til å være
nådd med god margin.
Organisert som aksjeselskap
Nasjonalforeningen for folkehelsen er
en gammel organisasjon med røtter tilbake til tuberkuloseomsorgen.
Foreningen driver i dag helselag i
et overveldende antall norske kommuner. I Stavanger er virksomheten
organisert som et eget aksjeselskap
med et budsjett på 14 millioner kroner.
Stavanger kommune gir 3,2 millioner
kroner i tillegg til stykkprisfinansiering
av prosjekter. Nasjonalforeningen sentralt eier bygningsmassen og de lokale
enhetene betaler husleie.
Eldreuniversitet og bibliotek
500 middager og eget
reisebyrå
”Skipper Worse” har dessuten eget
”eldreuniversitet”, der foredragsholderne alltid holder høy kvalitet. Og
som om ikke dette skulle være nok:
Nasjonalforeningen organiserer kommunens distribusjon av middagsmåltider til seniorer. Det dreier seg om 500
middager i uken av høy kvalitet. Alle
Trening er godt
Han begynte å trene da han fylte 80 år,
siden forsømmer han ikke en treningsøkt. 90-årsdagen feiret han på Arena
Treningssenter i Stavanger, som gratulerte med dagen gjennom en annonse i
lokalavisen der Arena inviterte alle sine
medlemmer til kaffe og kake under
slagordet: ”Ønsker du å være sprek og
ha god helse som 90-åring?”
– Dårlig helse hos eldre kan ofte være
deres egen skyld, mener Lauritz
som kommer til sentrene kan også få
kjøpt næringsrik mat til gunstige priser.
Nasjonalforeningen i Stavanger driver i
tillegg sitt eget ”reisebyrå”. Turene går
både til utlandet og til steder i Norge.
De fleste norske turene er dagsutflukter. Denne virksomheten er meget
populær og deltagerantallet er stort.
Lauritz Wannvik har oppskriften på det
gode liv: Det er livet som teller, ikke
alderen.
nytt fra lokallagene Side 19
Tviler du på at mosjon gir bedre
helse? Møt fantastiske Lauritz
Wannvik (91), Arena treningssenters eldste medlem.
Wannvik. Fysisk trening er viktig hvis
du skal holde deg frisk. Selv trener
han tre ganger i uken med vektløfting,
roing og spinning på ergometersykkel.
Den spreke mannen har tidligere vært
næringsdrivende og spansk konsul
i Stavanger. Han er særdeles språkmektig og taler spansk, fransk og tysk.
Dessuten er han en ivrig slektsforsker.
I tillegg til fysisk mosjon finner han det
svært naturlig å trimme hjernen. Det
er en ualminnelig kunnskapsrik og slagferdig mann vi traff på Arena Treningssenter. Replikkene kom fort og de satt
der de skulle.
– Lauritz er et forbilde for alle her, fastslår bestyreren av Arena, Tone Eide. Vi
har ikke noe problem med å tro henne.
Elsa Kristensen (t.v.), leder av Seniorsaken Rogaland, Lisbeth Vikse, leder
av Nasjonalforeningen for folkehelsens
avdeling i Stavanger og Aasta Barkved
Støylen (t.h.), sentralstyremedlem i
Seniorsaken
Johannes evangelium
Johannes Bergsåker-Aspøy er overlege ved Dalane distriktsmedisinske
Senter, DDMS. Han har et budskap til helse-Norge: Små lokalsykehus kan
utvikles til distriktsmedisinske sentra med vekt på spesialisthelsetjenester og
oppfølgning av kronikere. Sentrene kan sikre en sømløs overgang mellom
sykehus og kommunehelsetjenesten. Kombinert med ny teknologi, kan dette
bety bedre pasientkvalitet, men også økonomisk innsparing.
Tekst og foto: Dag Bredal
For helseminister Anne-Grethe StrømErichsen, med ansvar for gjennomføringen av Stortingsmelding 47 om
”samhandlingsreformen”, var dette et
åte hun ikke kunne la være å bite på.
Hun dukket opp i Egersund samme
dag som Seniorsaken: ”Dette er et
nasjonalt senter som er kommet for å
bli,” sa Anne-Grethe Strøm-Erichsen.
”Dette er Rett vei å gå!”
Truet av nedleggelse
Egersund Sykehus ble opprettet i 1974
som et samarbeidsprosjekt mellom
Rogaland fylkeskommune og Egersund kommune som et lokalsykehus
for Egersund. Bygningene er flotte,
parken rundt praktfull og omgivelsene
så vakre at en østlending blir misunnelig. Sykehuset tjente sin funksjon
i mange år inntil økonomien i helsesektoren begynte å bli presset og
debatten om lokalsykehusenes fremtid
startet for alvor. I 1987 ønsket fylkeskommunen å legge det ned, men
ombestemte seg etter sterke folkelige
protester med demonstrasjoner og
vardebrenning.
Side 20 nytt fra lokallagene
Rungende ja
Noen år fungerte sykehuset som en
slags indremedisinsk avdeling på
grensen til sykehjem. Folk i Egersund
og Dalane-regionen ble ferdigbehandlet i Stavanger. Ettersom denne situasjonen ikke var tilfredsstillende, var
nedleggelsesspøkelset en flittig gjest
ved sykehuset. For å få en konklusjon,
ble det i 2001 nedsatt en prosjektgruppe under ledelse av Johannes
Bergsåker Aspøy som fikk i oppdrag å
undersøke om Egersund sykehus var
”liv laga”. Svaret kom i juni 2003 og
det var et rungende ja!
Årene gikk og det ble jobbet med å
Overlege og prosjektleder Johannes
Bergsåker-Aspøy og avdelingssjef
Mariann Svanes kalles lokalt for ”radarparet”. Sammen har de æren for at
Dalane Distriktsmedisinske Senter tegner til å bli en dundrende suksess. Her
sammen med Seniorsaken Rogalands
leder Aasta Barkved Støylen (t.v.).
bygge inn spesialisthelsetjeneste poliklinikker ved sykehuset. I august 2007
fikk Bergsåker-Aspøy på nytt forespørsel om å lede nok et prosjekt. Denne
gangen for å se på muligheten for å
etablere et Distriktsmedisinsk senter.
Nok en gang ble konklusjonen ja, og
den 8. september 2008 ble Dalane
Distriktsmedisinske Senter, DDMS,
født.
Et poliklinisk senter
Ideen var å etablere et poliklinisk
senter for indremedisin og dagkirurgi
som skal betjene Dalane-regionens
ca 23 000 innbyggere. Sentret fjerner
behovet for å måtte reise til Stavanger
for å få utført en lang rekke prøver og
undersøkelser. Det er avdelinger for
mage/tarm, KOLS-behandling, blodog kreftsykdommer, hudsykdommer
med lysbehandling, samt hjertesykdommer. Dialyse skal muligens kunne
utføres i Egersund på sikt, men da ved
hjelp av telemedisin som hjemmedialyse.
Et eget pilotprosjekt for telemedisin er
opprettet, basert på helt nye løsninger både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig har sentret en avdeling for
spesialisthelsetjenesterehabilitering og
en interkommunal legevakttjeneste.
Ved senteret finner en også kommunale sykehjemsavdelinger, fastleger,
spesialister med avtalehjemler, røntgen, laboratorium, ambulansesentral
og landingsplass for helikopter.
– Samarbeidet mellom spesialhelsetjenesten i forhold til pasienter med
kroniske sykdommer og kommunehelsetjenesten med tilgang på korttidsplasser og sykehjemsplasser, betyr
at vi kan tilby en sammenhengende
behandlingskjede, forteller dr. Johannes Bergsåker Aspøy.
– Ved bruk av avansert teknologi kan
vi gi økt trygghet for pasientene og
mindre arbeidspress for våre ansatte.
All behandling hos oss er basert på
kvalitet. Vi behandler kronikere. Er
vi i tvil, sender vi pasientene videre
til det nivået som er riktig. I Dalane
Distriktsmedisinske Senter arbeider vi
ikke etter LEON-prinsippet, som betyr
lavest mulige behandlingsnivå, men
etter BEON. Det står for best mulige
behandlingsnivå.
Seniorsaken Rogalands engasjerte
leder Aasta Barkved Støylen har
sammen med sitt styre argumentert
kraftig for intelligent bruk av de små
lokalsykehusene.
– Johannes og Mariann har lagt et
gullegg og de er entusiaster, fastslår
Aasta Barkved Støylen. – Helse-Norge
trenger flere av samme sorten.
Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum:
Starter PC-kurs
Ukjent med bruk av PC? Seniorsaken
Ullensaker Nannestad og Gjerdrum, i
samarbeid med Jessheim videregående
skole, vil, under forutsetning av tilstrek-
kelig antall påmeldte, arrangerer kurs for
deg som ikke er PC bruker, men som
ønsker å lære. Kurset har en varighet på
10 timer, og vil bli avholdt på skolen hver
torsdag med to timer hver gang, første
gang torsdag 14. oktober kl 18.00.
Kurset ledes av faglærer May Britt Øvre.
Kursavgift utgjør kr 700 samt lærebok kr
230. Bindende påmelding til Seniorsaken i tlf 63980817/90787420.
I samarbeid med Jessheim videregående
skole arrangeres kurset 14. oktober. Meld
deg på.
Svartepers spill
for åpen scene
Staten skylder på kommunene og kommunene skylder på
Staten. Ansvarsforholdene blir på denne måten pulverisert,
både riks- og lokalpolitikerne slipper derved å stå til ansvar
for sine unnlatelsessynder i eldreomsorgen.
I 2009 offentliggjorde Riksrevisjonen
resultatene av sin undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Rapporten er ifølge
Aftenposten til dels dyster lesning.
Riksrevisjonens rapport avdekker også
at dekningsgraden på sykehjemsplasser for eldre over 80 år er gått ned med
hele syv prosent i denne regjeringens
virkeperiode.
Realitetene er at man i dag mangler
hele 14.000 sykehjemsplasser i Norge.
Dette resulterer blant annet i at 93-årige
Rolf Brandt, fra Drammen, blir nektet
og avskåret fra samvær med sin kone
gjennom 75 år i sine siste leveår. Dette
er både skammelig og uverdig og er en
konsekvens av både manglende innsikt
og totalforståelse i de politiske miljøene.
Det er behov for systemendringer i
eldreomsorgen. Funksjonsnivået er dag
på grensen til systemsvikt. Det synes
som om FrP har et poeng når de påpeker at pengene må følge den pleietrengende. Den moderne og velfungerende
eldreomsorgen må bli behovsstyrt og
ikke budsjettstyrt. Pilotprosjektet på
Fagerborghjemmet i Oslo som drives etter den Danske Lottemodellen,
dokumenterer at man kan utvikle en
eldreomsorg som både er human og
nasjonaløkonomisk forsvarlig. Fokuset
må flyttes fra de ansattes behov til de
pleietrengende.
Per W Jensen,
Seniorsaken Vestre Aker
Seniorsakens aksjon mot nedleggelse av sykehjemsplasser i Kongsvinger, har resultert i over 2000
underskrifter i løpet av september.
Aksjonen fortsetter ut oktober. Lister
er lagt ut på flere steder i byen.
Målet er 4-5000 underskrifter som
skal overleveres ordføreren.
Eidsvoll og Hurdal
Medlemsmøte
20. oktober
Avholdes på Glabakk aktivitetssenter
på Råholt, onsdag, den 20. oktober
kl 1900. Åpent møte for medlemmer og andre interesserte. Status
ny omsorgsplan i Eidsvoll v/Bjørg
Brattvold. Aldersrelaterte sykdommer v/Anne Grethe Sveen. Nytt fra
Seniorsaken sentralt v/Jan Egner
Jensen. Enkel servering betales av
hver enkelt med kr 30,-
Ullern
Godt program
for høsten
Tirsdag 9. november kl 1800:
”Demens i Ullern bydel?” Tilbud og
etterspørsel: Skjermede plasser.
Demensteam. Dagsenter. Paneldebatt med representanter fra fagekspertise, bydel pårørende. Møtested:
Ullern Seniorsenter, Ullernschausséen 111 D.
Torsdag 18. november kl 1300:
SATS – Seniortrim. Kom i form og
hold deg frisk. Seniorsaken i Ullern
og Vestre Aker i samarbeid med
SATS. Omvisning i lokalene med
informasjon om tilbud til seniorer.
Møtested: Lokalene til SATS, Njårdhallen. Henvendelse i resepsjonen,
en trapp ned. Gratis parkering på
nedsiden av Njårdhallen.
Alle våre møter er åpne. Vi håper at
mange finner veien. Ta gjerne med
kjente.
nytt fra lokallagene Side 21
TV-debatten om eldreomsorgen i Norge
fra Litteraturhuset i Oslo den 26. August
i år avkledde en tafatt og lite handlekraftig statsminister. Jens Stoltenbergs
monomane og stadig gjentakelse av det
som etter hvert bærer preg av usannheter og juks ble klart avdekket i denne
debatten. Hans forsøk på ”tallmagi” i
programmet gjør at man kan mistenke
han for å ikke ha den helt store tall og
totalforståelse av utfordringene i dagens
eldreomsorg.
2000
underskrifter i
Kongsvinger
Leserinnlegg
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
Ernæringssitasjonen på sykehjem
Jeg reagerer på redaksjonens lettvinte
svar på Margartet Melhus’ bekymring for ernæringssituasjonen på et
sykehjem hun kjenner (3/10). Det er
dessverre en kjensgjerning at mange
klienter på sykehjem lider av undernæring. Det samme gjelder ofte hjemmeboende eldre som er avhengig av
hjemmesykepleie. Disse opplysningene
har jeg fra Ernæringsrapport 2007 fra
Drammen kommune. Den viser at mer
enn 50% av klientene over 67 år lider
av underernæring. Og det er vel neppe
grunn til å tro at Drammens eldrebefolkning er i en særstilling? Det er svært
uheldig å blande sammen klienter som
ennå er i stand til å ta til seg mat – bare
forholdene legges til rette for det – og
pasienter som er i en dødsprosess. Jeg
skulle ønske Seniorsaken ville bruke
mer spalteplass på denne problemstillingen. Det burde ikke være vanskelig å
få fagpersoner til å uttale seg om et så
viktig tema.
Sidsel Christensen
SVAR: Margaret Melhus ga i Senior 3
/10 flere eksempler på dårlig ernæring
hos sin mor og andre eldre. Det ble
besvart av redaksjonen med at ”nedsatt matinntak er en del av en normal
dødsprosess”. Etter å ha arbeidet med
eldres ernæring i mere enn 20 år tror
jeg at nedsatt matinntak skal forklares
på enn andre måter. Svært mange
eldre får nedsatt matlyst og matinntak på grunn av ensomhet, isolasjon,
depresjon, understimulering og inaktivitet. Er den eldre bosatt på sykehjem,
vil man ofte oppleve at personalet har
for liten tid til å mate de beboere som
selv ikke greier å spise. Eldre som bor
alene vil ofte ikke lage mat til seg selv,
selv om maten står i kjøleskapet. Kommer de på besøk til barn/barnebarn
spiser de godt som uttrykk for hva den
sosiale situasjon betyr.
Det ble bemerket at på en senilavdeling var det påfallende mange tynne.
Pasienter med Alzheimer demens og
andre demensformer vil ofte glemme
å spise, og være uinteressert i mat.
Man kan tilby dem mat, men kan ikke
tvangsfore dem. Det har heller ikke latt
seg dokumentere at ekstra mat eller
kosttilskudd til disse pasienter bedrer
deres utsikter eller reverserer sykdommen. Det er mulig at skal kosttilskudd,
eller ekstra ernæring ha betydning, må
det gis langt tidligere før symptomene
har blitt tydelig. Vi arbeider nå med en
slik studie.
Det angis at eldre spiser lite for å dø.
Det kan nok være riktig at de ønsker
å dø fordi de føler at livet er lite verdt
og derfor bruker redusert matinntak
bevisst som en måte de kan avslutte
livet. Men dette er et rop om hjelp og
et uttrykk for sviktende omsorg som
burde forbedres.
Seniorsaken har betydelig oppmerksomhet på eldres ernæringssituasjon. Jeg
har arbeidet med dette både praktisk
medisinsk og politisk siden 1983.
Vanskeligheten med å oppnå fremgang
er at ernæringssituasjonene er vevd
inn i den totale sosiale situasjon for den
gamle, det er mye mer enn bare kost, og
vanskeligere å gjøre noe med. Thomas
Bøhmer, prof. emeritus, Seksjon EldreErnæring, Avd Geriatri, Oslo Universitetssykehus, Aker og leder av Seniorsakens
ressursgruppe for helse og omsorg.
Erling Servan, Asker
Seniorsaken i
nyhetene
Seniorsaken kommenterte i sommer
avviksrapportene om brudd på pasientrettigheter ved sykehjemmene. Jeg har
utarbeidet mange av disse rapportene.
Jeg er seniorrådgiver i Helsetilsynet i
Oslo og Akershus. Vi som gjennomfører
tilsynene har en sterk oppfatning av at
de som jobber på grasrota ”gjør så godt
de kan”, men det mangler fagkompetanse og lederkompetanse. Det er uten
tvil de viktigste årsakene til at regelverket ikke blir fulgt. Kommunene må snart
ta innover seg at det må et skikkelig løft
til for å sikre trygge helsetjenester til alle,
men jeg tenker spesielt på de eldre.
Gudny Fløttum
Annonsetorg
Muskler og Ledd
Ullprodukter som varmer!
Side 22 leserinnlegg
(M&L) gel
Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett!
M&L øker blodsirkulasjonen, varmer
og renser. M&L gel gir en behagelig
følelse der man har vondt.
Daniel Eini,
fra Israel
produktutvikler og
helsekostrådgiver
GARANTERT
VIRKNING
ELLER
PENGENE
TILBAKE!
For mer info
og bestilling:
22 69 24 12
Mild M&L Varmende M&L
250 ml kr. 248 250 ml kr. 248
Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk,
pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste
priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag,
skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter.
”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”.
Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende.
Alle våre produkter kan bestilles:
www.bartek.no, Bartek Ans
Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68
Populære “Huskyluer”
i kalveskinn
1
Kåret til Norges beste
charteroperatør!
Apollos opplevelsesrike rundreiser
Å lære et nytt land og en ny kultur å kjenne er noe som virkelig beriker livet. Bli med på en uforglemmelig
rundreise og opplev noen av verdens fremste severdigheter, enestående natur og eksotiske kulturer. Mange av
våre rundreiser kan kombineres med en deilig sol- og badeferie fra Apollos øvrige program.
Nyhet! Egypts storhetstid
Kontrastenes Cuba
Nyhet! Sør-Afrikas rikdommer
Bli med på en opplevelsesrik og spennende rundreise
i det antikke Egypt, hvor vi besøker noen av verdens
fremste historiske severdigheter i blant annet Kairo
og Alexandria. Mot slutten av rundreisen får du
oppleve den fantastiske soloppgangen fra toppen
av Sinaifjellet. En rundreise du sent vil glemme!
Krydderduft fra tobakkplantene blandes med
den varme havbrisen. Lukk øynene og nyt! Du er
på Cuba, livsgledens og salsaens forjettede
hjemland. Her venter storslått natur, spennende
historie og et nært møte med en befolkning
som alltid har en god latter på lur.
Sør-Afrika blender sine besøkende med en enestående
natur, et rikt dyreliv og unike kulturopplevelser.
Panoramaruten, Krugerparken og Cape Town er
bare noen av rundreisens høydepunkter. Du får også
en unik mulighet til å bli kjent med de spennende
nabolandene Swaziland og Mosambique.
Avr. 15/1, 12/2 & 12/3
Avr. 8+15/12, 5+12+26/1, 2+9+23/2 & 2+9+16/3
Avr. 16/1, 13/2, 6/3 & 27/3
Det magiske Jordan
Det klassiske Thailand
Et fantastisk eventyr som tar deg gjennom den
thailandske historien. Store severdigheter,
historiske hendelser og det hverdagslige kulturlivet står på programmet. Dette er en unik
mulighet til å oppleve det virkelige Thailand.
Fra Jerusalem til Petras klipper
En rundreise som starter i det hellige land,
Israel, og som fortsetter til Jordans historiske
og kulturelle skatter. Vi reiser gjennom de to
landenes vakre landskap og lar oss fascinere av
severdigheter med mange tusen års historie.
Avr. hver uke fra 6/11-16/4
Avr. 13+27/1, 17/2 & 24/3
Avr. 20/11, 5+19+26/2, 5+19/3 & 2/4
1 uke fra 9.698�
Kongedømmet Jordan, med sine fascinerende
ørkenlandskap, gullskimrende fjellkjeder og
gjestfrie befolkning er en opplevelse for alle
sanser. Her skjuler det seg skatter fra århundrer
tilbake og historien er overveldende.
1 uke fra 9.698�
2 uker fra 16.798�
12 dager fra 16.748�
2 uker fra 24.498�
1 uke fra 13.398�
Bestill rundreisekatalogen!
apollo.no
✆810 20 000
Fraprisen gjelder pr. person ved min. 2 reisende på billigste avreisedato fra Gardermoen. Forbehold om trykkfeil og programendringer.
DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund
ALL
I
SE
UI
LUSIVE CR
NC
lo –
t/r Os
Frederikshavn
fra
845,pr. person
Cruise opp hverdagen!
Ta med gode venner på et All Inclusive MiniCruise t/r Oslo – Frederikshavn! Om bord kan du besøke vårt Velværesenter,
hygge deg i våre restauranter og barer, handle i våre taxfree-butikker, nyte god underholdning, danse og mye mer.
Tilbudet gjelder ved bestilling på nett når 2 personer reiser sammen, og inkluderer en romslig Comfort-lugar med
vindu og sittegruppe, middagsbuffé inkl. drikke på utreisen, frokost neste morgen og lunsjbuffé på returen til Oslo.
For mer informasjon og bestilling, se www.stenaline.no eller ring 02010.
Memento Mori
Vil vi så gjerne ha flere sykehjem og mer medisin? Hvor mange av oss vil heller prioritere retten til å dø mens livet fremdeles har verdighet? Ville de siste
årene være tryggere og bedre om vi visste at vi kunne velge døden når ”nok
var nok”? Jeg tror at mange av oss tenker på døden som en gave. Livet har
hatt sine gleder og sorger, sine seiere og nederlag. Nå er så mange nære og
kjære gått bort. Vi kan sitte der takknemlige for det som har vært. Vi har ikke
lenger krefter til nye engasjement. Vi er ”mette av dage”. Det er ikke synd på
oss. Ikke mas med å underholde oss. Ikke mas med å holde oss i gang enda
litt – enda litt. Og forlang slett ikke av oss at vi skal holde ut år i pleietrengende hjelpeløshet. Døm oss ikke til endeløse dager i smerte. Jeg drømmer
om at vi, fri og fornøyd, etter eget valg, kunne si takk for oss. Her kan lages
slike utmerkede dødspiller. Vi får innvilget en slik pille og kan smale våre venner. De er hos oss når vi dør. Et liv er lykkelig avsluttet.
Men vårt samfunn unner oss ikke en slik død. Det blir sett på som forbrytersk
å ville sin egen død. Fordømmelsen er hard. Å gi livet fra seg kalles mord.
Ingen må hjelpe oss til en slik lykkelig livsavslutning. De blir mordere. Vi må
eventuelt gjemme oss bort og dø alene – avslutte livet på skammelig vis –
bruke gamle henrettelsesmetoder. Hvorfor er det slik? Sitter Kirkens helvetestrusler innerst i folkesjelen?
Moderne medisin kan gi økt livskvalitet. Men om den blir brukt til å øke livslengden, kan den ikke da være en forbannelse? De mange spørsmål omkring
en samfunnsborgers ”rett til å velge døden” diskuteres nå over hele verden.
Internett er innfallsporten til denne diskusjonen. Mange av dagens 80-åringer
har problemer med å nytte de moderne media.(…) På internett finner vi f. eks.
opplysninger om boka ”Euthanasia and law in Europe”, en grundig oversikt
over hvordan de europeiske landene stiller seg. En kan enda til bestille den
amerikanske bestselgeren ”Final Exit”, av Derek Humphry, med råd til den
som velger døden. Om det blir aktuelt å velge døden, hadde det vært så
godt å få dø som lovlydig samfunnsborger. Kan ikke samfunnet ta et slikt
ønske på alvor? For oss 80-åringer haster det.
Mislykket
tur i
Telemark
Vi skulle på tur på Telemarkskanalen
og var på nettet og sjekket overnattingsmuligheter. Valget falt på Lille
Ulefoss og vi ringte og sjekket priser,
det første tilbudet vi fikk var på 700
per pers. Vi takket nei, og eieren ga et
nytt tilbud på kr. 350 pr. pers. (…) Da
dagen kom og vi ankom Lille Ulefoss,
betalte vi kontant og forskuddsvis for
oppholdet. Imidlertid viste det seg
at det ikke var kjørevei helt frem, og
vi måtte gå over en smal sluseport.
Huset var dessuten uten dusj og
toalett. Reisefølget vårt bestod blant
annet av to personer på 80 år, og for
disse ble veien til huset samt utedoen for krevende. (…) Konklusjon:
Vi betalte 2550 for overnatting og fikk
ingenting igjen.
Eva med følge
Asbjørg Valhaug
Fritt sykehjemsvalg
Jeg lurer på om dere har skrevet noe om problemene med å flytte noe nærmere sine pårørende når sykehjem er blitt den nye adressen? Hvis ikke så
ønsker jeg at dere kan skrive om dette. Min mormor og jeg har forsøkt å
komme nærmere hverandre, men det har ikke lyktes, og jeg ønsker å vite mer
om hvorfor dette skal være så byråkratisk og vanskelig.
Uheldig Telemarkstur for Eva og
hennes foreldre.
SVAR: I følge lovverket er det fritt for innbyggerne i Norge å oppholde seg i
den kommune vedkommende ønsker å oppholde seg i. Alle kommuner plikter
å gi helsetjenester til de som oppholder seg i kommunen, uansett om det bare
er for et gitt tidsrom. I dette tilfellet er det snakk om en varig sykehjemsplass,
så vidt jeg forstår. Da må barnebarnet be mormor om å flytte til vedkommendes hjemkommune, men om denne oppfyller kommunehelsetjenestelovens
intensjoner, gjenstår å se. Vedkommende må kontakte sin kommune og legge
frem saken i tråd med Kvalitetsforskriften, på vegne av mormor, eller sammen
med henne.
Aage Thor Hestnes
Redaksjonen
forbeholder seg retten
til å redigere og forkorte
alle innlegg
pensjonsøkonomien Side
leserinnlegg Side 25
Tone Hope Andreassen, Storsteinnes
Seniorsakens hederssenior 2010:
– Mange ville nok
gjerne vært i mine sko…
– Jeg er jo så privilegert. Føler hele tiden at noen har bruk
for meg. Jeg vet nesten ikke hva det vil si å være pensjonist.
Ingrid Espelid Hovigs gode ansikt revner i et strålende smil.
Side 26 hederssenior 2010
Tekst: Merethe Kvikne
Foto: Tore Henning Larsen
– Jeg har liksom aldri hatt tid til eller
behov for å kjenne etter hvordan seniortilværelsen egentlig er. Og så har jeg
heldigvis god helse, og jeg har veldig
mange virkelig gode venner. Det er
viktig!
Damen har måttet bytte hofter, men
hun syntes det gikk smertefritt og
greit. Hun ble helt frisk og fin og kunne
begynne å jobbe igjen ganske fort.
Det kommer forespørsler om konsultasjonsoppdrag til henne i ett sett, og hun
har alltid bokprosjekter i gang. Når det
skjer noe på matfronten i dette landet,
tilkalles Ingrid Espelid Hovig. Sist vi så
henne i fjernsynsruten var hun sammen
med den profilerte, britiske stjernekokken Gordon Ramsey under Gladmatfestivalen i Stavanger. Han bukket dypt
for norsk matlagings Grand Old Lady.
Hvem av oss kjøkkenskrivere har ikke
reddet våre kokkeambisjoner takket
være Ingrids røde og blårutete kokebøker – eller ”Ingrid ber til julefest”, ”Helt
enkelt” og ”Helt enkel baking”. Har vi
ikke kost oss med hennes ”Matminner” også? Nylig ga hun ut ”Livretter” sammen med Eyvind Hellstrøm,
mannen som gis mye av æren for at
norske kokker har vunnet edle medaljer
internasjonalt, som for eksempel i det
uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst i Lyon, Bocuse d’Or. Nå herjer
han i restaurantkjøkkener som trenger
fornyelse og hjelp på TV3.
Det var på Kleppestø på Askøy Ingrid
Espelid Hovig så dagens lys i 1924. I
1950 ble hun uteksaminert ved Statens
lærerinneskole i husstell på Stabekk
utenfor Oslo, og hun begynte å arbeide
for Opplysningsutvalget for fisk.
– Fisk og sjømat er og blir min favorittspise, jeg er jo vestlending… Igjen
stråler det av henne.
Allerede i 1956 var hun med på prøvesending i NRK Fjernsynet, fra 1964 ble
hun fast ansatt. Mellom 1970 og 1996
var hun hele Norges matmor i ”Fjernsynskjøkkenet”. Hun ble viden kjent for
å ”jukse litt” ved å hente frem noe hun
hadde forberedt i god tid før opptak, og
for stadig å garnere rettene sine med
”ein liten persillekvast”.
Men innen alt dette fikk hun permisjon
fra NRK og tilbrakt to år i Uganda som
deltaker i president John F. Kennedys Fredskorps. Der jobbet hun i en
riksdekkende, ugandisk fjernsynskanal
med 50 ansatte. Ingrid var ansvarlig for et kvinneprogram der det ble
lagd lokal mat. Det som ellers ble vist
folk i Uganda, var B-filmer fra USA og
Frankrike.
– Jeg glemmer aldri den tiden, særlig
afrikanernes varme og livsglede bor
fortsatt i meg. Det å reise er både fenomenalt morsomt og veldig lærerikt! Det
skulle alle gjøre mest mulig av – også vi
som er kommet opp i årene. Så lenge
man har lyst til å foreta seg noe, så ser
man lyst på livet. Å sette seg ned og
tenke at livet henger i en tynn tråd, nå
er det snart slutt… Hun rister på hodet.
– Glem det!
Selv reiser Ingrid Espelid Hovig hvert
år til USA og til en lutefiskmiddag som
serveres i Singapore. For ikke lenge
siden fikk hun en av sine store drømmer oppfylt: Å besøke operahuset i
Sydney i Australia.
– Hvordan er en helt vanlig dag i ditt liv?
– Jeg står alltid opp tidlig, jeg synes
”morgenstund har gull i munn”, dusjer,
spiser frokost, hører radio og leser
avisen. Så går jeg til min gode venn og
medhjelper, PCen, og arbeider. Etterpå
blir det gjerne en liten handletur.
Hvordan et matmenneske som Ingrid
Espelid Hovig greier å holde seg vital,
– I det daglige går det i fisk hos meg,
jeg elsker for eksempel spekesild som
jeg er vant med fra barnsben av. Kan
du tenke deg noe herligere enn det –
med nykål, rødbete, rømme og potet
til? Uuummm...
Et tips til de av oss som ikke tar oss tid
til å koke poteter – det gjør Ingrid hver
dag – anbefaler hun oss å legge en
godt vasket potet med skall i en bolle,
ha over en spiseskje vann og sette den
i mikrobølgeovnen. Etter fire-fem minutter er poteten god å spise.
– Jeg kan ikke unnvære potet og
grønnsaker, det hører med til laks, torsk
og sei, som jeg spiser mest av. Potet er
både sunt og veldig godt. Og for eldre
Verdt å vite:
• Ingrid Espelid Hovig har utgitt
og bidratt i minst 50 kokebøker.
• Da hun fylte 70 år (3. juni) i
1994, besluttet Faglig Matråd
at det fra da av skulle deles
ut en Ingrid Espelid Hovigs
Matkulturpris årlig.
• I 1983 mottok hun Karl Evangs
pris (tidligere helsedirektør).
• I 1986 fikk hun
Kringkastingsprisen.
• I 1994 ble hun Ridder av 1.
Klasse av St. Olavs Orden.
• I 1999 ble hun tildelt Gullrutens
hederspris under Gullruten.
Tidligere vinnere av Heders­
seniorprisen er:
• Rolv Wesenlund i 2004
• John Alvheim i 2005
• Nanna Caspersen i 2006
• Astrid Nøkleby Heiberg i 2007
• Jakob S. Skarstein i 2008
• Peter F. Hjort i 2009.
er fisk det beste de kan spise for å
holde seg friske og sunne lengst mulig.
Sjelen skal også ha næring – Ingrid
Espelid Hovigs store glede er å lese.
Nå om dagen er det Karl Ove Knausgård og Herbjørg Wassmo som ligger
ved leselampen hennes. Hun sier hun
sjelden inviterer gjester hjem til seg
lenger, men hun tar gjerne med gode
venner ut for å spise.
– Det krever mye arbeid å invitere folk
hjem. Eldre som velger å gjøre det, må
være godt forberedt og ha mest mulig
klart på forhånd – sørge for at det ikke
blir stress. For stress ødelegger hyggen.
Noe som gleder årets Hederssenior,
er at Norge er blitt litt av et matland.
Stadig inviteres hun til å prøvesmake
nye produkter – noe av det siste var en
praktfull nøkkelost, et pålegg hun har
elsket siden hun var lita jente på Askøy.
– Den smakte bare vidunderlig, kommer det ettertrykkelig. – Norske kokker
og matprodusenter er blitt fenomenalt
dyktige.
Ingrid Espelid Hovig later ikke til å ense
at hun har en stor del av æren for at vi
nordmenn er blitt så interessert i mat
og i hva vi stapper i oss. Det har hun
fått til gjennom sin solide fagkunnskap,
store sjarm, fantastiske utstrålig og
fabelaktige humør. Derfor har Seniorsakens styre besluttet å utpeke henne
til Hederssenior 2010. Det fremheves
også i begrunnelsen at hun er en
meget populær og svært aktiv pensjonist.
– Mosjon og bevegelse er også avgjørende for trivselen, legger hun til, det
gjelder folk i alle aldre. Ingen av oss
ønsker vel å komme i den situasjonen at vi ligger de rundt oss til byrde?
Ingen bør sette seg ned og lengte
etter å komme på aldershjem. Hun blir
tankefull.
– Kan du tenke deg noe mer bortkastet
enn å kjøre bil til jobben? Og så bruke
tid og penger på å trene i et helsestudio etterpå? Jeg får mye gratis bare
ved å bo i fjerde etasje uten heis.
hederssenior 2010 Side 27
– Nå drømmer jeg om å reise tilbake til
Japan og å besøke Sør-Afrika. I Japan
er jo maten så fabelaktig god, og jeg
har sett på bilder og hørt at plantelivet
i Sør-Afrika er noe helt enestående. Vil
veldig gjerne oppleve begge deler.
I skrivende stund går hennes neste tur
til Vestlandet, til kjære Askøy der hun
skal åpne en saue- og geiteutstilling.
Dessuten skal hun inn til Bergen og
signere sin nyeste bok, ”Livretter”.
slank og rørig i sitt 87. år, er hun selvsagt meget bevisst på. Hun har mange
besøk på seniorsentre bak seg, der
hun har snakket om kosthold for eldre.
Hun, som selv vokste opp på fisk, grovt
brød og grøt – kjøtt var kun søndagsmat i barndomshjemmet – er ikke i tvil
om at slik mat er det beste man kan
innta gjennom hele livet.
Lokkåpner som åpner alle
syltetøyglass.
50,- Art. nr: S21-021
Unngå å dele solseng med
andre med dette trekket.
149,- Art. nr: S30-030
Ringboksåpner som åpner
bokser med ring.
50,- Art. nr: S21-025
Løkkutter som gjør det
enkelt å kutte løk.
249,- Art. nr: S21-041
Nå har verdens største støvsugeprodusent Samsung introdusert sin første robotstøvsuger og result-atet er svært bra.
Til forskjell fra tidligere modeller kartlegger denne støvsugeren rommet gjennom en innovativ ny teknologi hvor taket
og dermed gulvet måles. Den legger så opp en systematisk
rute gjennom rommet og er dermed mer effektiv enn tidligere
roboter. I tillegg har den sensorer som gjør at den ikke faller
ned trapper. Støvsugeren har triple børster under og to kantbørster slik at den koster ut støvet fra kanter og kroker. Den
er effektiv på alle underlag, tepper, fliser og tregulv.
Kr 4995,- Art. nr: S23-075
Ting du ikke visste fantes,
til utfordringer du vet du har.
Unngå overvekt når du er
ute og reiser med denne
bagasjevekten.
199,- Art. nr: S30-091
Ryggvasker som vasker
deg selv på ryggen.
189,- Art. nr: S20-089
Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’
og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC.
849,- Art. nr: S23-020
Kremsmører som gjør at du
kan smøre deg på ryggen.
149,- Art. nr: S10-051
Unngå at telys velter
og slukker.
Kr 99,- Art. nr: S19-041
Tåtrener som gjør godt for
slitne føtter og tær.
249,- Art. nr: S20-081
Automatisk kortstokker
som stokker effektivt.
230,- Art. nr: S31-030
Automatisk visp som rører i
kjelen mens du jobber med
andre ting på kjøkkenet.
298,- Art. nr: S26-040
Smykkerenser som effektivt
renser dine smykker.
579,- Art. nr: S19-002
Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena.
Kr 1995,- Art. nr: S18-057
Fløte- og juiceåpner som
enkelt får opp alle korker.
50,- Art. nr: S21-020
Sofabrett som gjør at du har
alt du trenger for hånden.
249,- Art. nr: S23-069
Dusjsandal som vasker
deg på føttene.
298,- Art. nr: S20-050
Veskeorganiserer holder
orden i vesken.
149,- Art. nr: S31-059
Penn som gjør det enkelt og
behagelig å skrive.
49,- Art. nr: S10-019
Enkel strømbryter som
kobler ut etter 30 min.
199,- Art. nr: S24-020
Etter og ha testet mer enn 15 ryggkløere kom vi fram til at
denne var den beste.
119,- Art. nr: S10-022
Bestill på telefon 23 05 14 40
Seniorer, vi kan!
Vet du hvorfor mange eldre blir trege og sløve? De slutter å drive med det de er glad
i. Mange tror det er best å slappe av når man har kommet til sjels år og alder. Dem
om det! Vi andre har faktisk muligheten til å leve et spennende liv – så lenge vi lever.
Tekst: Leif Strøm. Foto: Rannveig de Bruin og Leif Strøm
Det er aldri for sent å begynne med
noe nytt! Personlig begynte jeg å
spille gitar i en alder av 69, og nå
opptrer jeg på samlinger og leder
allsang på blant annet seniortreff.
Noen sier jeg begynte å spille for å
”trekke damer”… ja, mon det, det er
i heller ikke for sent. Romantikken
blomstrer uansett alder. Her har vi
tatt frem noen mennesker som har
funnet at livet er vel så verdifullt i
moden alder. Les og bli inspirert, og
tenk så på hva du kan gjøre for deg
selv og andre.
Randi Hovik Stene elsker å danse, hun
prioriterer familie, helse, musikk, kunst
og hester. Hun var initiativtager til oppbygging av Søgne Gamle Prestegård
som et kultursenter, hun startet Åros
Ridesenter med én hest, nå er senteret
en millionbedrift med over 20 hester.
Hun har skrevet i lokalavisa ”Fritidsnytt” i mange år, fikk gjennomslag for
musikkbarnehage, tok initiativ til og var
leder av Søgne kunstlag i 10 år. I 2008
– Da skal jeg love det er liv her, sier han mottok hun Kongens fortjenestememed et smil. Det blir jo litt jobb, men
dalje for sin innsats.
mest glede. Ingrid holder kustus på
En virkelig kunstner. Randi har selv
dem, og har ansvaret for kjøkkenet. Jeg vært utøvende kunstner. I tillegg har
er aktivitetsleder.
hun vært medlem av minst 13 forskjellige komiteer og klubber, hun har
En banebryter. Odd Kogstad forsket
ledet tre av dem. Fortsatt driver hun
mye og mottok gullmedalje i Barcelona med applikasjoner og batikk. Hun
for sin forsking innenfor artoskopi har i årevis deltatt med egne tekstiler
som var forløperen til dagens moderne på salgsutstillinger på prestegården.
kikkehullskirurgi i ledd. Han er også kalt Randis skulptur av Moder Theresa ble
Smerteskolens norske far – idet han
innkjøpt av Søgne kommune i 1980
har startet opp egen mestringsskole i
etter publikumsavstemning. Den står
1992. Den gikk ut på å leve bedre med fremdeles i biblioteket i Søgne.
smerter og andre plagsomme tilstanAktiv i styre og stell. – Jeg æresmedder.
lem i Kunstforeningen i Søgne og medlem i Skulpturklubben, jeg ble valgt inn
Foreldede aldersgrenser. Odd Kogi styret der. Har dere ikke noen yngre
stad ble pensjonert som 70-åring mot
enn meg da? spurte jeg. Men de sa de
sin vilje ved Arendal Sykehus, og det
ville ha meg med, så da så. Hennes
har vist seg i ettertid at 70-årsregelen i
utrolige engasjement og stå-på-vilje har
helsevesenet er ganske avleggs. Odd
vært en velsignelse for Søgnes kulturliv.
kunne velge og vrake i tilbud, og slo
Hun har holdt bygda i ånde i over 40
til på Beitostølen hvor familien trivdes
år og har fremdeles mer å gi! I dag er
godt.
Randi også styremedlem i Seniorsaken
– Da jeg var 75 prøvde de å ta fra meg
Kristiansand!
legelisensen – så hvert år etterpå har
jeg søkt om forlengelse. Da jeg var 80
ville de ikke forlenge mer. Så når er
jeg freelance og kun for familien. Ellers
lever jeg for Seniorsaken, og er et ivrig
medlem av styret i Kristiansand. Her
jobber vi blant annet for å oppheve
alt som heter aldersgrenser. Har man
evner, fysisk og psykisk form burde
man kunne jobbe så lenge man har
Randi Hovik Stene, gründer og kunstlyst.
ner og aktiv bidragsyter i styre og stell.
Lege uten grenser
Side 30 Seniorer, vi kan!
O-hoi hvor det går! ropte Odd Kogstad,
og kastet seg ut i utforløypa på Kvitfjell.
Hvor mange 82-åringer gjør det etter
han? Odd langer også ut i skøytestil
når han går langrenn. Den skal være
i god form som henger med. Hver
morgen trener han ved sjøen i Søgne –
styrke og kondisjon. Med sin legebakgrunn med spesialfeltet reumatologi,
fysikalsk medisin og rehabilitering, vet
han hva som er nødvendig for å bygge
opp og vedlikeholde en kropp.
Full fart på gården. Hvert år inviterer
han og kona, Ingrid, alle barnebarna til
én uke uten foreldre hjem til gården.
Odd Kogstad (82) demonstrerer her
hvordan han gjorde da han kastet seg
utfor utforløypa i Kvitfjell.
En dame å miste
pusten av
From Russia with love
– Jeg er annengenerasjons
innvandrer, sier Nina smilende. Mine besteforeldre
flyktet fra den russiske revolusjonen i 1917. De måtte forlate
Arkhangelsk da ”de røde”
nærmet seg. Etter mye om
og men fikk de slått seg ned i
Sandvika.
Et skoleeksempel. – Mor og
far traff hverandre på 30-tallet i miljøet rundt den russisk
ortodokse kirken. Jeg hadde
en grei oppvekst og kom inn i
skoleverket tidlig. 42 år skulle
det bli i skolen før jeg gikk av.
I mellomtiden hadde jeg hatt
mine ”sidesprang”, til universitetet i St.
Petersburg og Svalbard hvor jeg jobbet
som lærer. Da jeg ble enke i 1987, gikk
jeg i gang med å lære russisk. Jeg var
femti, de fleste av de andre elevene var
rundt tjue år, men to var faktisk sytti år.
Det gjelder å handle. – Jeg elsker
Driftig dame som opplever
pensjonist­tilværelsen vel så
engasjerende som 42 år i
skoleverket.
å være på farten og reiser så mye
jeg kan. Har vært både i Moskva
og Arkhangelsk for å praktisere
”russisk´en”. Jeg har også hele
tiden vært aktiv. Jeg er medlem
i Historielaget i Høvåg samt
Sørlandets og Telemarks Botaniske foreninger, Bygdelaget
og Hagelaget. Dessuten er jeg
i styret i Vest-Agder soppforening. Jeg administrerer soppturer og kontrollerer sopp. Jeg
er hofteoperert, og har litt vanskelig for å gå akkurat nå, men
det stopper meg ikke fra å gå
turer. Nylig var jeg på Sicilia
og hadde lange fine turer med
gode opplevelser og lokal mat
rundt bålet.
Nina syns ikke alderen tynger spesielt.
Hennes smittende engasjement er til
inspirasjon for mange, enten hun holder
foredrag om bolsjevikene eller kantareller. Faktum er at pensjonisttilværelsen
er vel så engasjerende som mine 42 år
i skoleverket!
Evighetsmaskinen
Harriet Hammersmark er over 80 år
ung og har en personlighet det lyser
livslyst av. Hun har en fysikk som langt
yngre personer kan misunne henne.
Det kan hun takke jevnlig trening
gjennom mange år for. Hun går fast
4 dager i uken og trener aerobic med
styrke. Hun er også jevnlig med på
oppvisninger med veteranturnerne i
Kristiansand turnforening.
at jeg utfører hodeakupunktur på dem.
Jeg lærte meg Tube Wuhan-teknikken i
Kina, en form for laserakupunktur som
også anvendes for å hjelpe slagpasienter på bena igjen.
Still going strong. Harriet har vært i
Spania hvor hun blant annet har jobbet
som massør for norske pasienter. Noen
slutt på karrieren ser hun ikke. Så lenge
jeg har pasienter og god helse vil jeg
fortsette. 80 år er jo ingen alder.
– Jeg kan ikke slutte om jeg så ville,
sier hun. Jeg har noen pasienter som
sliter med en øyensykdom som gradvis tar synet, og de er helt avhengige av
Harriet (80) trener fire ganger i uken og jobber fortsatt som akupunktør.
Seniorer, vi kan! Side 31
En pioner. Harriet var en pioner innen
akupunktur, og en av de første som
tok dette i bruk, allerede i 1960. Da
var skepsisen stor. Mange trodde
akupunktur var en form for heksekunst. Harriet visste bedre, og har i
femti år gitt pasienter lindring og helbredelse ved hjelp av nåler plassert
på riktig sted.
Senior med fart i!
Er det på tide at
boligen din selv
betaler for
vedlikeholdet?
Side 32 Seniorer, vi kan!
Jeg startet etter 50, det er aldri for sent,
sier en smilende Alf Gumpen.
Som 17-åring i 1955 tok han annen plass i speedwayNM i Stavanger. Det ble ikke noe mer speedway etter
det. Alf Gumpen dro til sjøs. Etter nesten femti år fant
han frem sykkelen igjen, og ble norgesmester for veteraner som syttiåring!
– Da de bygget en liten bane i Sørlandsparken utenfor
Kristiansand, ble jeg ble bedt ut for å se på. Så maste
de om at jeg måtte prøve å kjøre, og dermed var det
gjort. I det øyeblikket jeg var på sykkelen var det som
om 50 år bare forsvant. Fantastisk følelse. Det er skikkelig gøy, og jeg kan nå skryte av at jeg er den eldste
speedwaykjøreren i landet, 74 år!
Fra kjølemaskinist til sjåfør. Han dro til sjøs som
15-åring. I 12 år seilte han verden rundt som kjølemaskinist med ansvar for frukt, grønnsaker, kjøtt og andre
kjølevarer. Han giftet seg og seilte litt til. Var hjemom
og ”lagde barn”. Han gikk i land i 1964 og begynte som
sjåfør på store biler; busser og trailere. Han trivdes
spesielt godt som bussjåfør med godt humør.
”Ekstremsport. – Du må gjøre alt riktig hele tiden i
speedway, være topp konsentrert. Det skal ikke mer
enn et sekunds uoppmerksomhet så havner du i gjerdet. Jeg gjorde det for to år siden, kjørte inn i svingen
for full musikk og greide ikke å mestre utgangen. Resultatet ble beinbrudd på flere steder. Men det stoppet
meg ikke. Jeg kjørte igjen nesten umiddelbart.
En positiv livsstil. – Mange spør meg, hvorfor? For
meg er det en måte å leve ut livet på. Livet får mening.
Jeg mener det er viktig for alle. Gjør hva du vil bare det
er lystbetont! Jeg liker å gjøre noe for andre også. Jeg
bidrar blant annet på Krossen skole, en spesialskole for
elever som ikke finner seg til rette i den vanlige skolen.
Her tar jeg mot individet. Det gleder meg enormt å få
lov til å være med å hjelpe disse menneskene.
Mer aktiv etter 50. – Jeg har syklet Trondheim – Oslo
syv ganger. Alle etter at jeg fylte femti år. ”Persen” er
26 timer. Det er litt galskap, litt selvpining og en masse
stolthet etterpå. Yess! Jeg greide det! Ja, jeg er stolt av
det jeg har oppnådd, spesielt i godt voksen alder. Jeg
har levd et hardt liv, det kan kona Bonnie bekrefte. Men
her sitter jeg og har en god følelse. 74 år og ser fremtiden lyst i møte. Jeg skal forresten delta i et speedwaystevne i Danmark neste uke!
SeniorLån gir muligheter!
Er du over år og har helt eller nesten
gjeldfri bolig? Med SeniorLån i BN Bank
kan du frigjøre deler av sparepengene dine
som er bundet opp i boligen, uten å betale
verken renter eller avdrag så lenge du bor der.
Ring eller se www.bnbank.no
Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i
Bygdøy allé i Oslo.
- in Tem
- n nh are
ors old ise
k r sri r m
eis ke
e
ere pro d:
pr gra
es
en m
tan
t
Spennende temareiser fra VIA Tours
La deg friste av våre mangfoldige temareiser! Vi flyr med velkjente flyselskaper, bor på gode hoteller og
benytter kunnskapsrike guider. Norsk reiserepresentant fra VIA Tours vil også være med på hele reisen.
Inkludert i pakkene er innholdsrike program og de fleste måltider.
Opplev eksotiske Cuba
Rundreise i fargerike India
Vi skal bl.a utforske nye og gamle bydeler i spennende Havana, en
by som syder av liv fra morgen til kveld, oppleve Trinidad som står
på UNESCOs verdensarvliste, lære å danse salsa, samt nyte late og
deilige dager med strandliv i Varadero.
India byr på spennende historie, flott arkitektur, kultur og vakre naturopplevelser. Vi vil bl.a få oppleve Delhi og Jaipur, se storslåtte Taj
Mahal, Varanasi og hellige Ganges, samt være med på fantastisk
tigersafari og Holi-festival!
11. - 23. feb 2011
13. - 26. mar 2011
kr 23.890,-
Cruise fra Shanghai til Japan og Sør Korea
Nyt mat og vin i vakre Toscana
En fantastisk reise til Østen som kombinerer storby og cruise i en herlig kombinasjon. Vi får god tid i Shanghai til å utforske den orientalske
storbyen før vi nyter 7 netter ombord på RCCL’s cruiseskip Legend of
the Seas som tar oss med til spennende havner i Japan og Sør Korea.
Toscanas vakre landskap er omkranset av sypresskledde koller, oliventrær, renessanseslott og vinranker. På reisen kombinerer vi det
aller beste av Toscana; vin, mat, olivenolje og sjarmerende småbyer.
29. mar - 09. apr 2011
10. - 16. mai 2011
kr 18.695,-
kr 15.885,-
VIA Tours er Norges største reisebyråkjede på ferie- og fritidsreiser, og har 46 byråer i hele Norge som hjelper deg å sette sammen din reise.
Eksotiske reiser, opplevelser, storby, sol & bad, cruise, fotball, golf, safari eller skreddersydde reiser for deg og dine - ta kontakt med VIA Tours
for inspirasjon, informasjon og bestilling!
For mer informasjon og detaljerte programmer ring VIA Tours,
Tlf: 815 33 743 eller se www.viatours.no
- der feriedrømmer blir virkelighet...
Forbehold om ledig kapasitet, valutaendringer og trykkfeil.
kr 19.850,-
Våre bestsel
FRA
149,-
C. FRA
298,-
E. FRA
349,-
A. FRA
198,-
BH-topp. Skål som en lettere BH.
Myk microfiber uten sømmer gir
utmerket passform. Meget behagelig. Tørker raskt. 92% Polyamid
8% elastan. Finvask 40º.
Art 26-0695 hvit
Str 38/40, 42/44
Pris 149,Str 46/48, 50/52
Pris 159,-
FRA
3-PK
169,Stretchtruse i 3-pk med med bred
St
b
blondekant. Bra passform. Gir også
lit
litt støtte for magen. 95% bomull
5% elastan. Vask 60º.
A
Art 26-1933 hvit
St
Str 38/40, 42/44
Pris 169,St
Str 46/48, 50/52, 54/56 Pris 179,-
F. FRA
349,-
B. FRA
R
Ribbestrikket
sstrømpebukse
i en deilig
kkvalitet!
D. FRA
249,-
349,FRA
A. Jeansinspirerte leggings. Strikkmidje.
Bærestykke bak. 73% viskose, 20% polyester
7% elastan. Finvask 30º.
Art 24-0705 blå
Str 38/40, 42/44
Pris 198,Str 46/48, 50/52
Pris 218,B. Storskjorte i flanell. Helkneppet foran.
Folder mot bærestykke foran og bak. Bystefold.
Splitt i siden. Mansjettermer. 100% myk bomull.
Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 80 cm.
Art 21-2944 rødblå
Str 38, 40, 42, 44
Pris 249,Str 46, 48, 50, 52, 54
Pris 269,-
C. Stretchjeans med strikk i linning. Knapp og gli-
delås. Jeanslommer foran og bak. Dekorativ strass på
for- og baklommer. 80% bomull, 18% polyester og
2% elastan. Finvask 30º.
Art 24-0697 marin
Str 38, 40, 42, 44
Pris 298.Str 46, 48, 50, 52, 54
Pris 318,-
D. Vest med ermer. Lukkes med en knapp. Splitter
i siden. Lenger modell. 100% akryl. Finvask 40º.
Lengde i str 38/40 ca 68 cm.
Art 21-2845 lilla
Str 38/40, 42/44
Pris 349,Str 46/48, 50/52
Pris 369,-
E. Åshilds populære bukse med strikkmidje og
lommer foran. Deilig tweedmateriale. 100% polyester. Finvask 40º.
Art 24-0366 grå
Str 38-46, 20-22
Pris 349,Str 23-27
Pris 369,F. Strikket jumper med krage. Lukkes med 3 knap-
per. Mønsterstrikket foran. 100% akryl. Finvask 40º.
Art 21-2613 cerise
Str 38/40, 42/44
Pris 349,Str 46/48, 50/52
Pris 369,-
2-PK
179,-
Midjestrikk og kile
kile. Forsterket tå
tå.
60% viskose 36% polyester
4% elastan. Finvask 30º.
Selges i 2-pk.
Art 26-1958 antrasittgrå
Art 26-1941 beige
Str. M(36-44)
Pris 179,-/2-pk
Str. L (46-52)
Pris 189,-/2-pk
Bestill på www.ashild.no eller ring
gere
g
til vinteren!
G. Deilig mykt skjerf
Markedets
M
beste
s
sklisikring!
i 100% børstet akryl.
Størrelse: 30X164 cm.
9 cm frynser. Finvask 40º.
Art 20-3992 lillarutete
Pris 79,-
G.
79,-
H
H.
89,FRA
649,-
H. Elegant hatt med
BRODDER
pelskant. Fôret. Myk og
deilig fleece. God passform. En størrelse.
Art 20-1152 svart
Pris 89,-
Ekstratilbud!
SKLISIKRING
159,-
Romslig
skulderveske
i dag!
Bestill 10 90
69 21 shild.no
www.a
Lukkes med glidelås.
Innerlomme med glidelås.
Størrelse høyde 29 cm,
bunn 9 x 33 cm.
Skulderreim 68 cm.
Art 20-4966 grå
0,*
SKLISIKRING
SANDY
129,-
Verdi 298,-
* For deg som handler varer fra katalogen for minst 300,-. Maks 1/kunde. Gjelder så langt lageret rekker.
keeerr.
r.
449,-
SANDPAPIREFFEKT
SKLISIKRING
SK
som er lett å ta av og på
oghar 7 brodder.
og
A 26-0125
Art.
Pris 159,-/par
SA
SANDY
SKLISIKRING er lett å ta av og
påKeramisk såle med sandpapirpå.
effekt som innebærer godt grep og at
eff
duikke behøver å ta dem av når du
du
f.e går inn i butikker.
f.eks.
A 26-0117
Art.
Pris 129,-/par
PR
PRODUSERT
I SVERIGE OG
TY
TYPEGODKJENTE
st M (skostr. 37-41)
str.
st L (skostr. 41-45)
str.
elige støvletter i en lett modell. Enkle
Ekte skinnstøvletter. Varmfôrede behag
ekte skinn med pelsfôr. Kan bretmykt
i
el
Overd
lås.
å ta på. Lukkes med borre
med solid mønster.
Såle
.
eriale
rsmat
allvæ
t
robus
tes opp. Forøvrig
Pris 449,brun
89
28-02
Art
svart
Art 28-0602
"
JJakke
kk i myk microfleece med mokkapreg. Avtagbar hette. Microfleece på innsiden av krage. Lang skjult glidelås som går opp i krage. To innfelte dobbeltlommer på fremsiden, en åpen lomme til å varme hendene i samt en lomme
med glidelås. Tre innerlommer hvorav en til mobilen. Ytterstoff 85% polyester
15% nylon. Helfôret i 100% polyester. Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 83 cm.
Art 25-0712 grønn Str 38, 40, 42, 44 Pris 649,- Str 46, 48, 50, 52 Pris 679,-
BESTILL på www.ashild.no eller ring bestillingstelefonen 69 21 10 90
ART. NR
STR.
ANTALL
VARESLAG
SIDE
FARGE
Jeg handler for 300,- og vil gjerne få vesken 20-4966 for
PRIS
0,-
10B136A
Navn:
Adresse:
PORTOFRITT
DU BETALER
PORTOEN VED
LEVERING
Postnr/Sted:
Telefon nr:
E-post* :
Person nr:
Opplysningene vil bli registrert i tråd med personvernloven. Du vil
motta informasjon og fordelaktige tilbud fra Åshild og samarbeidspartnere. Dersom du ikke ønsker tilbud fra våre samarbeidspartnere,
ta kontakt med kundetjenesten vår.
MINSTE BESTILLINGSSUM 200,-. Faktura med innbetalingskort ligger i pakken. Ekspedisjonsavgift kr 50,- samt
fakturagebyr kr. 20,- kommer i tillegg. Moms er inkludert i
prisene. 14 dagers full returrett. * Fyll ut e-postadressen din
for å motta nyhetsbrev og tilbud via e-post.
bestillingstelefonen
b
69 21 10 90
Åshild Manufaktur A/S
SVARSENDING 4637
0093 OSLO
Familien i endring
Økonomiske, sosiale og juridiske
utfordringer ved nye samlivsformer.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
praksisen oppfattes som kontroversiell.
I utgangspunktet må man anta at mye
av poenget med papirløse forhold, er at
partene ønsker å ha frihet fra de lovene
som regulerer ekteskapet. Lovgiver har
imidlertid antatt at folk i alminnelighet
ikke har forstått hva de har gitt seg ut
på og heller ikke vet sitt eget beste,
en oppfatning som i en del tilfelle nok
kan være korrekt. Følgelig lever mange
samboere farlig, sett fra en økonomisk
og juridisk synsvinkel.
Må ha: Samboerkontrakt
Seniorsakens advokat, Audhild Freberg
Iversen, har hatt arverett som en av
sine spesialiteter i over 30 år.
Side 36 Familien i endring
Den norske familien er i endring. Drømmen om den livslange kjærligheten
har hatt begrenset gyldighet de siste
50 årene. Vi har fått nye familieformer
knyttet til hyppigheten av flere ekteskap, samboerforhold og partnerskap.
Frukten av forholdene er fellesbarn
og særkullsbarn, samt til dels meget
kompliserte økonomiske, sosiale og
juridiske forhold.
– Alle samboere bør ha en samboerkontrakt/samlivsavtale samt skrive
testament, hevder Seniorsakens
advokat Audhild Freberg Iversen. Når
det gjelder den gifte A4-familien med
far, mor og barn, er dette regulert i
lovs form og derfor mindre nødvendig,
annet enn når det foreligger spesielle
behov.
Lovgiver har tatt konsekvensen av at
færre inngår formelt ekteskap og gradvis gitt samboere en rettsstilling som på
enkelte områder kan minne om ekteskap. Juridisk og filosofisk kan denne
Alt for mange samboere lever uten
kontrakt. Derfor kommer mange
samboere dårlig ut av det økonomiske
fellesskapet ved samlivsbrudd. Ofte går
det verst ut over kvinnen i forholdet.
Hun kjøper mat og klær. Han betaler
huslån og billån. Ved samlivsbrudd kan
han vise til hva han har betalt, mens det
hun har betalt, er spist opp. Slik er det
ikke i når man bryter opp formuesforholdet i et ekteskap, der deler partene
i prinsippet likt det som er anskaffet
under samlivet. For samboere er det
viktig å lage en kontrakt som regulerer
oppløsning av formuesforholdet ved
samlivsbrudd på en rettferdig måte.
Må ha: Testament
Arv reiser en rekke kompliserte spørsmål i forbindelse med nye familieformer,
særlig når det gjelder gjenlevendes rettigheter. Når det er felles barn i samboerforholdet har loven åpnet for at gjenlevende kan sitte i delvis uskifte (Lov
av 1.juli 2009.) Samboere med felles
barn, har dessuten automatisk krav på
pliktdelsarv etter hverandre tilsvarende
4G. Samboere som har bodd sammen
i minst fem år, kan få pliktdel på 4G når
det er bestemt i testament.
Problemene oppstår i forhold til
avdødes særkullsbarn. De kan, om
de ønsker det, kreve sin del av arven
straks. Er det avdøde som eide felles
bolig, kan gjenlevende måtte fraflytte
boligen. Seniorer 50 + som inngår
nytt ekteskap eller samboerforhold,
har sjelden felles barn. Mange har
særkullsbarn. Hvis det er ønskelig at
lengstlevende skal beholde felles bolig
i sin levetid (en bolig hun eller han ikke
eier), vil det være aktuelt å forsøke å
opprette en avtale med arvingene der
man blir enige om at lengstlevende får
disponere boligen.
I slike avtaler er det vanlig å legge inn
ulike begrensninger som bruksrett i
egen levetid, eller til vedkommende får
varig opphold på sykehjem eller institusjon, eller etablerer nytt samliv. Det bør
være forbud mot salg og pantsettelse,
samt fremleie. Vedkommende må ikke
kunne ta opp andre personer i sin husstand, husstandsfellesskap innebærer
nemlig rett til fortsatt leiekontrakt hvis
hovedpersonene dør.
Denne typen kontrakter må skreddersys. De skal ikke tinglyses. En underskrevet avtale er imidlertid bindende for
partene. Hvorvidt barna aksepterer å
utsette arven, er avhengig av hvor godt
forholdet er familien. Hvis barna ikke
aksepterer, kan man ty til testament. En
tredjedel av arven kan fritt testamenteres til partneren, liksom alt over en
million kroner.
Advokat Audhild Freberg Iversen,
poengterer at hun ikke vil foreslå denne
typen kontrakter/testament der det er
stor aldersforskjell mellom samboerne/
ektefellene. Tilfellet der en der en mann
på 70 skaffer seg en ung kone/samboer på 30 sikrer ikke arvingenes rett til
arv, slik dagens lovgivning forutsetter.
Forvaltning av arv
Et ytterligere problem som dessverre
ofte dukker opp i dagens samfunn
er rusproblemer hos arvingene. Hele
arven kan dermed havne hos kriminelle. Er arvingen over 18 år kan
vedkommende kreve å få hele arven
utbetalt. For arvelater, er dette triste
utsikter. Heldigvis er det mulig å treffe
mottiltak. Foreldre har i utgangspunkt
ikke anledning til å disponere over pliktdelsarven opp til kr. 1.0 million til sine
barn. Har en sønn eller datter store rusproblemer eller andre problemer som
tilsier at arven kommer til å bli ”skuslet
bort” kan foreldre imidlertid bestemme
i testamentsform at arven skal forvaltes
som for umyndiges midler. Det vil si at
den utbetales i porsjoner og bestyres
av overformynderiet.
Beslagsforbud
, pnr…..
Mellom ektefellene Kari Nordmann
side og deres respektive
og Ola Nordmann, pnr….. på den ene
ende
særkullsbarn er det i dag inngått følg
Avtale:
ha bruksrett til vår siste
Det er enighet om at lengstlevende skal
r og for øvrig er i stand til å
felles bolig så lenge vedkommende leve
bo hjemme.
vende får varig opphold på
Bruksretten opphører dersom lengstle
sykehjem eller annen institusjon.
å selge boligen, ta opp lån
Lengstlevende har ikke anledning til
r ta opp andre personer i sin
med pant i boligen, fremleie den elle
ødes særkullsbarn.
husstand uten samtyk ke fra førstavd
vende inngår ekteskap eller
Bruksretten bortfaller dersom lengstle
etablerer nytt varig samboerskap.
Oslo, …………...…….....……
Kari Nordmann
Karis barn
Ola Nordmann
Olas barn
Familien i endring Side 37
Tilsvarende kan man etablere et
beslagsforbud der hvor arvingen har
mye gjeld eller oppfører seg som et
”ødeland”. Beslagsforbudet krever også
her testaments form. Dekningsloven
åpner for slike private beslagsforbud
i forhold til arvinger. Beslagsforbudet
kan omfatte både eksisterende gjeld og
gjeld som man pådrar seg etter at arv
er falt. Dekning kan ikke tas i kontanter
og banktilskudd som er nødvendig til
underhold av skyldneren eller hans
husstand, men er særlig aktuelt om
man arver et hus eller landsted. Private
beslagsforbud er ikke vanlige, ettersom
det er få som er klar over muligheten.
De bør benyttes oftere.
AV TA LE OM BRUK SR ET T
Pliktdelsarven
moden for revisjon
Side 38 Familien i endring
Pliktdelsarven er moden for revisjon.
Arvelater må selv få bestemme hvem som skal
nye godt av arven, hevder Seniorsakens advokat
Audhild Freberg Iversen.
Skal vi opprettholde pliktdelsarven som gir livsarvinger rett
til 2/3 av arven etter foreldrene? Nei mener, advokat Audhild
Freberg Iversen. Hun hevder at vi selv i større grad må kunne
bestemme hvem som skal nyte godt av våre oppsparte midler, når vi forlater denne verden.
Pliktdelsarven er en etterlevning av tidligere samfunnsforhold
der foreldre hadde oppfostringsplikt og barna en tilsvarende
plikt til å ta seg av sine foreldre i alderdommen. Foreldre har
fortsatt oppfostringsplikt, men barn har ikke lenger noen tilsvarende plikt til å forsørge sine foreldre. Nå har det offentlige
overtatt mye av omsorgsforpliktelsene for de eldre. Hvorfor
skal da barn ha krav på arv?
– Om du er 20, 50 eller 90 år vil du da ikke la andre
bestemme hva du skal bruke pengene dine til? spør advokaten inkvisitorisk. Hun mener dessuten at dagens arvelov er
sosialt urettferdig. De rikeste rammes ikke av pliktdelsarven.
Den betyr lite, fordi den er begrenset til oppad til en million
kroner fra hver forelder.
En ytterligere grunn til at Freberg Iversen vil begrense eller
fjerne pliktdelsarven og endre arveloven, er at stadig flere
skifter partnere gjennom livet. Det er ikke uvanlig at mennesker over 60 år skaffer seg ny samboer. Når den ene dør,
kommer arvingene og forlanger sin rett. Hun mener at man i
det minste må ha rett til å testamentere bruksretten til boligen,
slik at den andre parten ikke blir kastet ut. En bruksrett fratar
ikke barna arven, den utsetter den.
De fleste vil sine barn og barnebarn det aller beste. I de familier der alt er fryd og gammen, har pliktdelen ingen betydning.
Men hvis bestemor eller bestefar ønsker å hoppe over ett
ledd, og i stedet hjelpe et barnebarn med startkapital i livet, er
ikke det mulig med dagens arvelover. Audhild Freberg Iversen
mener det grenser til overformynderi at man ikke selv kan få
bestemme over hva man etterlater seg.
– Mange av dagens familiekrangler starter med at noen føler
at en annen har fått mer i arv, sier Audhild Freberg Iversen.
Holdningene bør endres. Arvingene burde ikke føle at de har
krav på arv.
TINNITUS
“Et høreapparat med
lydgenerator kan bidra til å
redusere tinnitusplager”
ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene på markedet, og flere modeller har
lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for
nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt
hørselstap/tinnitus-plage.
GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo
Tlf: 22 47 75 30 - [email protected]
FAKTA om arv
Livsarvinger har krav på 2/3 av arven etter sine foreldre.
Kun 1/3 er fri testamentsarv.
Pliktdelsarven er begrenset til en million kroner fra hver av
foreldrene.
Norges pliktdelsarv på 2/3 er høyt, internasjonalt. I
Danmark er satsen 25%, i Sverige 50%.
www.resound.no
ReSound høreapparater
kommer med batterilader
inkludert
ALT AV TILBEHØR TIL
HØREAPPARATET
FINNER DU PÅ
www.resound-nettbutikk.no
– fellesreiser for erfarne livsnytere
ns
Sommere
reiser
Premium
ut
er nå laaglgt !
for s
Madeira,
Azoreneg, nyhetene
o
Kreta s og Tyrkia.
Rhodo
premiumreiser
ser
fellesreiser for erfarne livsnytere
– gruppereiser
for
erfarne
livsnytere
fellesreiser for erfarne livsnytere
Solia Premium er skreddersydd for
deg som ønsker å reise sammen med
likesinnede på din egen alder – enten
du reiser på egen hånd eller sammen
med noen kjente. I vinter tilbyr vi
Madeira, Gran Canaria og Egypt.
premiumreiser
Følgende inngår i SoliaPremium - 1 uke
• Direktefly t/r • Overnatting på 4-5 stjerners hotell
• Frokost og middag • Utvalgte utflukter • Premium
reiseleder.
– gruppereiser for erfarne livsnytere
PREMIUMREISER I DESEMBER OG JANUAR
3/12
Hurghada
4/12
Gran Canaria
6/12
Madeira
10/12
Hurghada
11/12
Gran Canaria
13/12
Madeira
3/1
Madeira
7/1
Hurghada
8/1
Gran Canaria
10/1
Madeira
15/1
Gran Canaria
17/1
Madeira
21/1
Hurghada
22/1
Gran Canaria
24/1
Madeira
29/1
Gran Canaria
31/1
Madeira
6995,7295,6995,5995,6995,6495,6495,6495,6995,6695,7395,6995,6995,7695,7495,8495,7995,-
(Prisene er frapriser)
Sommerens Premiumreiser er nå lagt ut for salg!
Azorene, Madeira, Kreta og nyhetene Rhodos og Tyrkia.
Bestill i dag! 810 67 700
eller www.solia.no
.no
Psykisk helse hos eldre:
Ikke mer sykdomsutsatte
enn yngre
Tekst: Dag Bredal
Side 40 Psykisk helse
Seniorer har ikke dårligere psykisk helse
enn yngre. Mangel på erfaringsutveksling mellom generasjonene resulterer
i dårlig mestring av vanlige livsproblemer i alle aldersgrupper. Eldre rammes
imidlertid av demens, en sykdom som
samfunnet ennå ikke tar på fullt alvor,
hevder professor dr. Med. Knut Engedal
ved Klinikk for Geriatri og Rehabilitering
ved Ullevål Universitetssykehus.
Er eldre mer utsatt for psykiske lidelser enn yngre?
Nei, forskjellen mellom aldergruppene er liten. Det er ingen nødvendig
sammenheng mellom dårlig psykisk
helse og høy alder. Depresjon og angst
forekommer hyppig også hos yngre
aldersgrupper.
Det hevdes likevel at eldre er mer deprimerte? Depresjonssykdom er ikke en
uunngåelig følge av aldringsprosessen.
Vi må skjelne mellom sykelig depresjon
og depresjon som har naturlige årsaker
knyttet til hendelser i livet. Etter hvert
som man eldes står man overfor en
lang rekke tap. Tap av relasjoner, tap av
helse og tap av autonomi på grunn av
dårlig helse. Når du blir alvorlig syk blir
du avhengig av å motta hjelp. Det er
vanskelig å bli avhengig av andre. Da er
det lett å miste selvfølelsen. Angst for
truende helsetap er en hyppig årsak til
depresjoner hos eldre i tillegg til opplevd tap av helse. Tap av ektefelle er
en belastning, men som regel forbigående. Årsaken er at de fleste er mentalt
forberedt på at dette kan skje.
Er kvinner mer utsatt enn menn? Kvinner reagerer annerledes enn menn.
Har de et problem, gjør de noe med
det og oppsøker oftere lege eller
psykolog. Menn blir også deprimerte,
men forsøker å skjule det. Når kvinner
har et overforbruk av sovetabletter og
antidepresiva, er det legenes skyld. Det
forventes av dem at de har en løsning,
og tabletter er det enkleste.
Hvilke andre løsninger finnes? Psykoterapi kan gi like god effekt. Få eldre får
imidlertid muligheten til denne typen
behandling. Etter min mening er det
uttrykk for diskriminering.
Bør det ikke være ens eget ansvar å
takle livsproblemer? Enig i det. Vi skal
vokte oss for å profesjonalisere livet.
Folk bør bestrebe seg på å takle livet
og ikke gjøre enhver motgang til et
terapeutisk problem. Samtidig kan vi
ikke lukke øynene for at folks psykologiske vanskeligheter henger sammen
med samfunnsutviklingen. For 50 år
siden tok vi mer vare på hverandre.
Folk lærte av tidligere generasjoners
erfaringer. I dag lever generasjonene
hver for seg. Erfaringsutvekslingen
mellom generasjonene har på et vis
opphørt. For å lære om livet må vi på
kurs, eller gå til terapeut. Tidligere gikk
man ikke til doktoren annet enn når
det var alvor. Nå går folk til legen for
bagateller, ubehag som er en del av
det å være menneske. Da forstår vi at
det er lettere å skrive ut tabletter enn å
lære folk å leve.
Et annet trekk ved samfunnsutviklingen er økt isolasjon?
Ja, og isolasjon og depresjon henger
sammen. Undersøkelser viser at dårlig
fysisk helse ofte fører til isolasjon som
igjen fører til depresjon. Mennesker er
sosiale vesener.
Hvordan kan man forhindre isolasjon?
I første rekke er det den enkeltes valg å
skaffe seg et kontaktnett i tide, du bør
ha venner, slektninger eller naboer som
bryr seg om deg. Den slags relasjoner
krever innsats for å bygge opp, fordi
det dreier seg om solidaritet mellom
mennesker. Jeg gjør deg en tjeneste
i dag med den forventning at du gjør
meg en tjeneste når jeg trenger det.
Fra samfunnets side består løsningen i
å etablere samlingssteder der folk kan
møtes, som eldresentra. Dette er et
samfunnsansvar som bør kunne suppleres med innsats fra frivillige organisasjoner.
Frivillige besøksordninger er også
avhengig av at begge parter gir noe
tilbake?
Naturligvis. Folk som bare klager vil
snart oppleve at den frivillige besøkeren
uteblir. Negativitet kan bli en for stor
belastning. Det er bare å innse at vi
ikke kan hjelpe alle, det gjelder innenfor alle generasjoner og er ikke noe
spesielt for eldre. Folk som hele livet
har hatt problemer, tar dem med seg i
bagasjen. Du endrer ikke fundamentalt
en personlighet etter at du har fylt 15
år. Alderen kan riktignok føre til at vi
får mer empati og toleranse. Andre blir
mer rigide, det er likevel de færreste.
Det er store forskjeller i fysisk og
psykisk helse mellom øst og vest i
Oslo?
Problemet er selvsagt ikke det at folk
på vestkanten lever lengre med bedre
fysisk og psykisk helse. Ofte er dette
mennesker som hele livet har vist disiplin, tatt ansvar og planlagt med sikte
på et godt liv, der helse, mosjon, ernæring og stimulans er nøkkelord. Kort
sagt, de har vist at de mestrer livet.
Hvordan kan vi dra nytte av denne
erkjennelsen?
Gjennom å satse på utdannelse og
lære folk å motta og nyttiggjøre seg
informasjon. Dessverre er det vanskeligere å få folk til å endre atferd med
alderen, derfor skal vi ikke ha for store
forhåpninger til resultater på kort sikt.
Det alvorligste psykiske helseproblemet er demens?
Med en aldrende befolkning vil demens
bli et kolossalt omsorgsproblem.
som har en viss effekt i det å bremse
utviklingen.
Det er feil å bygge ned sykehjemssektoren. Å presse demente til å akseptere
omsorgsboliger og skrive leiekontrakt
med kommunen er både latterlig og
uetisk. De er ikke kompetente til det,
sier professor Knut Engedal.
Hvis vi ikke får gjort noe med det, vil
antallet demente doble seg i løpet av
noen år. Demens rammer blindt, selv
om den nok rammer de med dårlig
livsstil tidligere i livet. Jeg vil imidlertid
understreke at vi ikke alle ender som
demente, men det blir en høyere andel
jo lenger vi lever.
Hvordan bedømmer du dagens
politikk med å fjerne langtidsplasser
i sykehjem?
I forhold til behovet i demensomsorgen er det uetisk og galt. Det er
høyst begrenset hva man kan tilby
av omsorg i en omsorgsbolig. Derfor
er feil å bygge ned sykehjemssektoren. Å presse demente til å akseptere
omsorgsboliger og skrive leiekontrakt
med kommunen er både latterlig og
uetisk. De er ikke kompetente til det.
Har du råd til dem som vil holde seg
friske lengst mulig?
Være åpen, fleksibel, mentalt og fysisk
aktiv. Prøve å se lyst på tilværelsen.
Som alltid er det hvordan man tar
det, og ikke hvordan man har det,
som gjelder. Husk at hele livet er en
forberedelse til alderdommen. Den
som har lært seg å være fleksibel og
se muligheter, har alle fordelene. Tenk
Hva er du fornøyd med?
Hvis du tidligere gikk på ski til Kikut
hver søndag, kan det hende Ullevålseter holder, eller kanskje en tur rundt
Sognsvann? Lær deg til å være fornøyd
med det du kan strekke deg etter.
Tilpasninger krever mye intellektuelt
arbeid. Men det er bryet verd, for vi vet
alle hva som kommer. En dag er det
slutt. Det gjelder å forsone seg med
det.
Finnes det en skjult forakt for eldre?
Ja, vår del av verden er preget av
ungdomskultur. Nå skal vi ikke romantisere fortiden. Sannsynligvis har eldre
alltid vært ansett som en plage eller et
nødvendig onde. Noen kulturer i den
tredje verden ser riktignok fortsatt på
eldre med respekt. Antagelig henger
det sammen med at det i disse landene
kun er representanter for overklassen
som opplever høy alder. Som ledere for
sine respektive klaner er deres posisjon knyttet til rikdom og makt. Vårt
samfunn bygger på likestilling mellom
grupper. Da er det interessant at den
eneste gruppen som ikke har oppnådd
likestilling, er de eldre. De eldre i Norge
har kanskje pengene, men de har ikke
makten. I Tyskland har pensjonistene
stemt seg til makt. Det kan de norske også gjøre, men da må de slutte
å stemme på det partiet de alltid har
stemt på. Når lojaliteten tas for gitt, har
man ingen makt.
Psykisk helse Side 41
Hva er demens?
Demens har flere former. En årsak til
demens er reduksjon av surstofftilførselen til hjernen. Ved denne demensformen kan man utsette forverring av
sykdommen gjennom fysisk aktivitet.
Ved Alzheimers syndrom dreier det seg
om forandringer i hjernen som skyldes
plakk, eller avleiringer i hjernen. Vi vet
ikke nok om bakgrunnen for dette til
å vite om man kan beskytte seg. Det
er heller ikke dokumentert effekter av
noe middel unntatt enkelte legemidler,
Mange er skeptiske til bruken av
psykofarmika på demente pasienter?
Grunnen til at man tar i bruk psykofarmika er at demensproblemet ofte
forsterkes av psykiatriske symptomer.
Problemene kan være kroniske, som
etter hjerneslag, eller ha en psykologisk
forklaring. I det første tilfellet står man
uten behandlingsmuligheter, mens
problemene i det andre tilfellet kan gå
over. I og for seg er det ikke noe i veien
for å bruke psykofarmika, når sykdommen tilsier det. Man bør imidlertid
forsøke å unngå å bruke det hele tiden,
ikke minst på grunn av bivirkningene.
Behandlende lege bør alltid etter noen
måneder forsøke seg frem med prøveseponering av så vel antidepressiver
som psykofarmika. Først da vet man
om behovet er konstant.
positivt. Jeg innser at disse rådene ikke
er lette å forholde seg til, ikke minst
for folk som tidligere har hatt posisjon,
prestisje og makt. Har jobben vært din
eneste interesse i livet, kan omstillingen
bli vanskelig. Derfor gjelder det tidlig
å skaffe seg flere interesser. Et godt
råd er gradvis å flytte grensen for egne
ambisjoner.
Nordea
– uetisk eller inkompetent II?
Mange småsparere føler seg lurt av Nordea.
Flesteparten seniorer, deriblant mange medlemmer av Seniorsaken. Her er ”Annes” historie.
Side 42 Uetisk eller inkompetent?
”Anne” (75) er medlem av Seniorsaken og har bedt Seniorsaken
om hjelp. Hun er enslig og uten
livsarvinger. Høsten 2007 henvendte hun seg til Nordea for
å opprette en brukskonto. Hun
trengte en bank i nærmiljøet.
Planen var å bruke sparepengene
innen ett år for å kjøpe en senior­
leilighet. ”Anne” har aldri eide
en aksje i sitt liv og hadde ingen
ønsker om å bli ”investor”. Alt hun
ønsket var en trygg alderdom.
på feilaktig faktum. I tillegg
argumenterer Bankklagenemnda
med at ”hun fikk tid til å områ
seg”, en påstand som er uinteressant all den stund hun ikke
hadde all nødvendig informasjon om investeringen. Nemnda
hevdet videre at investeringen
ikke var utilrådelig i lys av hennes
formuessituasjon, selv ikke i en
såpass høy alder. Påstanden er
opprørende, ettersom det for
enhver lekmann er opplagt at
damen er manipulert inn i investeringer som ingen i god tro ville
anbefalt en enslig, gammel dame
uten livsarvinger og med ønske
om å investere i en seniorleilighet.
For Nordea ble imidlertid
”Annes” sparekapital for fristende. Nordeas filialsjef introduserte henne for Jan Kokkim, en
sjarmerende mann med gode
overtalelsesevner. Han plasserte
– Jeg er i dag 75 år, forteller
”Annes” sparepenger i to produk”Anne”. Hvis ikke jeg hadde blitt
ter som ga Nordea god fortjelurt av Nordea, ville jeg i dag
neste, Unit Link og Bastuban 1
bodd i en seniorleilighet der man
AB. Jan Kokkim forsikret henne
får hjelp og oppfølging. Banken
om at han kjente produktene han
”Finansrådgiverne”, maleri av Randi Smedsgaard.
har forringet ellers gode år fra
solgte henne meget godt, og sa
Finansrådgiverne i grønt med lange ører. Kunden
uten skjorte.
mitt liv, og etter Bankklagenemnhun var heldig som fikk mulighet
das fatale avgjørelse er situasjotil å delta. Da ”Anne” fortsatt ikke
nen blitt verre.
var overbevist, stilte Jan Kokkim
Da katastrofen var et faktum, klaget
spørsmålet: ”Tror du virkelig jeg ville
Det hører med til historien at ”Anne”
sette ikke bare mitt, men også bankens ”Anne” til Nordea og senere til Bankikke visste noe om låneavtalen Nordea
klagenemnda. Hun fikk ikke medhold,
gode navn og rykte på spill ved å gi
hadde inngått med DnB NOR og de
men Bankklagenemndas avgjørelse
deg et dårlig produkt?”
spesielle klausulene i avtalen som
er så mangelfull at den fortjener
gjorde produktet farlig. Nordea oppoppmerksomhet. Bankklagenemnda
– Jeg har ingen oppfatning av om
lyste ikke noe om dette og reprevalgte å holde seg ensidig til Nordeas
Kokkim hadde et godt navn og rykte å
sentanten fra DnB NOR som sitter i
fremstilling basert på udokumenterte
leve opp til, men i ettertid konstaterer
nemnda, fant heller ingen grunn til å gi
påstander og så bort fra etterprøvbar
jeg at dersom det var tilfelle, var svaret
informasjon.
dokumentasjon fra ”Anne”. Uttalelsen
på spørsmålet et entydig ”ja” til begge
fra Bankklagenemnda er følgelig basert
deler, sier ”Anne”.
På tide å
”stikke fingeren i puddingen”!
Nordea har unnlatt å gi kritisk informasjon om bankprodukt. Resultatet er store tap. Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal ber
toppsjefen, Gunn Wærsted, om å rydde opp.
Produktet er Bastuban 1 AB, et selskap initiert og opprettet av Nordea og
Nordea Markets. Det er denne konstellasjonen som har inngått alle avtaler,
skrevet alle vedtekter og utpekt alle
styremedlemmer. Noe reelt valg av
styremedlemmer har ikke funnet sted.
Etter at aksjonærene har reist kritikk
mot behandlingen Nordea har gitt noen
av sine beste kunder, ved å unnlate å
gi nøkkelinformasjon om selskapet og
dermed påføre dem store tap, velger
Nordea å trenere saken ved ikke å
utlevere nødvendig materiale, samtidig
som banken benekter å ha gjort noen
feil. Flere av aksjonærene rapporterer
også at Nordea nå råder aksjonærer
i Bastuban til å ”sitte på gjerdet” og
eventuelt være med som gratispassasjer hvis de øvrige aksjonærene velger
å kjøre en sak mot Nordea. Rådet
kan bare være i Nordeas interesse,
liksom motivet kun kan være å svekke
solidariteten blant aksjonærene. I tillegg
utsetter banken kunden for risikoen
ved å oversitte foreldelsesfristen, som
jo fritar banken for ansvar. Uetisk eller
inkompetent? Det er på tide at Gunn
Wærsted griper inn!
Bankklagenemnda – bankens organ?
Seniorsaken med
i brukerpanel i
finansmarkedet
Seniorsaken deltar i et nydannet
brukerpanel for finansmarkedene
sammen med blant andre Lo,
YS, Unio. Målet er å arbeide
for å styrke forbrukervernet.
Brukerpanelet er finansiert
av Finansmarkedsfondet/
Forskningsrådet. Tema for
neste møte i brukerpanelet
er Bankklagenemnda/
Finansklagenemnda, etter forslag
fra Seniorsaken.
Uetisk eller inkompetent? Side 43
Bankklagenemnda er et organ finansiert av bankene. Statistikken
viser at det er nærmest umulig å få medhold av Bankklagenemnda
i saker som angår finansrådgivning. Mens meningen med nemnda
skal ha vært å gjøre det lettere for forbruker å vinne frem med en
klage, fremfor å måtte gå til sak mot en overmektig motstander, er
praksis nedslående. Bankklagenemndas sekretariat avviser de fleste
sakene ved å legge sin oppdragsgiver, bankenes, saksfremstilling
til grunn, men uten å foreta noen realitetsbehandling av klagernes
anførsler. På denne måten har Bankklagenemnda redusert seg selv
til et utsettende og irrelevant organ. Det er særlig grunn til å merke
seg at to av representantene i Bankklagenemnda er oppnevnt av
Forbrukerrådet og en av Forbrukerombudet. En gjennomgang av deres
stemmegivning er nedslående lesning. De er så godt som alltid enig med
flertallet, bankenes representanter. Det er åpenbart koselig på møtene i
Bankklagenemnda. Bankklagenemnda skifter for øvrig i disse dager navn til
Finansklagenemnda.
Ansvaret ligger hos topplederen,
Gunn Wærsted.
Bli med oss på julecruise
til København
Julian Maximillian
Douglas Larsen blir med ...
Torbjørg Betten og
Unni Hagen blir med ...
Bli med du også da vel!!
... og Flettfrid
Andresen blir med!
Julecruise til København
5.–7. desember 2010
«Alt» inklusiv fra
kr
1.589,–
Begrenset antall plasser,
– ring DFDS på telefon 21 62 10 00
www.dfds.no/seniorsaken
PRIVATE OMSORGSTILBUD
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 • [email protected] • www.primaomsorg.no
HORDALAND
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Romerike, tlf: 67 41 16 36 • [email protected] • www.primaomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
OPPLAND
OSLO
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Lillehammer, tlf: 47 81 48 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
ROGALAND
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Oslo, tlf: 23 00 70 30 • [email protected] • www.primaomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no
VESTFOLD
ØSTFOLD
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Sola, tlf: 51 31 85 55 • [email protected] • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33
[email protected] • www.primaomsorg.no
PRIMA OMSORG
“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.”
Moss, tlf: 69 27 00 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no
“med hjerte på rett sted`”
Sør-Amerika er også for seniorer:
– Reis og nyt turen!
For langt? For farlig? For dyrt? Tull! Du trenger ikke å være supersprek og kjernesunn heller…
Dessuten er grått hår og briller høyt respektert i denne fascinerende delen av verden.
Tekst: Merethe Kvikne.
Foto: Turid Luth Johansen
Side 46 Sør-Amerika er også for seniorer
Vi har pugget irregulære spanske verb i
seks timer. Det tar på for oss som er litt
nærmere 70 enn 60 år. Gradestokken
viser +44, luftfuktigheten er skyhøy. Vi
snapper etter været i svarte eksosskyer
fra bussene som suser oppover Calle
Colón. De ser ut som om de nettopp er
kommet fra slagmarken i Afghanistan.
Her i Asuncion er det viktigere å holde
ruten enn å få med alle passasjerene.
Busstrafikken er nemlig ute på anbud
om dagen.
Folk hopper av og på bussen i fart.
Men for meg stopper sjåførene lenge
nok til at jeg kommer på og av uten å
risikere liv og lemmer. Kvinner med kort,
grått hår og briller er nemlig ikke å se
i Paraguay, de er så gamle at de ikke
går ut. Ikke før er jeg om bord, så reiser
herrer – unge som eldre – seg, så jeg
får sitte. Turid, stakkar, som ser 25 år
yngre ut enn hun er, hun må stå…
Det er stunder da jeg spør meg hvor
smart det var å velge å lese spansk i
denne digre, kaotiske, skitne og glovarme byen. Men som tilfellet er ellers
i verden, så er det menneskene du
møter som teller mest. Paraguayanerne
er blant de vakreste og mest velstelte
mennesker man treffer på noe sted
i verden – gjestfrie og vennlige er de
også – og varmhjertede! Alle lurer på
hvorfor i all verden vi valgte å komme
hit, hvor turister er sjeldne syn. Svaret
er: Ren nysgjerrighet.
Historiebøkene i Paraguay er nok ikke
som dem vi har i Europa. Forholdet til
nabolandene, særlig Argentina, er ikke
det hjerteligste. De er underlig lite orientert og interessert i verden rundt seg.
De føler seg uglesett. Ikke få ganger på
vår vei videre i Sør-Amerika ble vi møtt
Foz d’Iguazo i Brasil står på Unescos
liste over verneverdige naturfenomener.
Vakre Mendoza ved foten av Andesfjellene er viden kjent for sine vingårder.
med vantro hoderisting, da vi fortalte
at vi hadde lest spansk i Paraguay.
Hva i alle dager var vitsen? ville de vite.
Paraguayanerne snakker ikke engang
en spansk som er grei å forstå. Den
påvirkes sterkt av guarani, urbefolkningens språk.
med førstedamen i landet, som er hans
søster.
Gjennom Idipar (Idiomas en Paraguay)
kan vi innkvarteres privat, på hotell
eller i leilighet. Vi velger det første, og
det gjør oppholdet i landet gull verdt. Å
være en del av en paraguayansk familie
er det aller mest lærerike og positive.
Mitt vertskap vet rett og slett ikke hva
godt de skal gjøre, ikke bare for meg –
men også for Turid som bor i nabolaget.
Rektor på Idipar er en meget klok
og livserfaren kvinne. Hun hadde følgende forklaring på hvorfor folk bryr seg
så lite om verdenen utenfor Paraguay:
”Vi har alltid måttet adlyde ordre. Først
i Jesu Kristi navn og fra conquistadorene, siden fra Strössner... Vi hegner
først og fremst om det vi har.”
Er det derfor president Fernando Lugo,
som tiltrådte for et par år siden, får sitte
i fred? Han var biskop og ble ekskludert
av Vatikanet da han stilte til valg. Etter
innsettelsen har den ene kvinnen etter
den andre stått frem med hans barn.
Han skal ha erkjent fem farskap så
langt. Valget falt på ham fordi han var
biskop og antatt gudfryktig og pålitelig. Folk ønsket forandring… Lugo har
innført fri lege- og tannlegebehandling
for alle sine 6,4 millioner landsmenn.
Han nyter følgelig popularitet sammen
Paraguay er ikke noe gourmetland.
Kostholdet består av 90% kjøtt, med
og uten ris og/eller egg. Landet bugner
av frukt og grønnsaker, det er heldigvis
nok mat til alle. Men kanskje velger de
”fine” bort mat som er lett tilgjengelig og
nesten gratis? Jeg vet det ikke, men det
er sjelden kjøtt ledsages av annet enn
litt mandioka (en rotfrukt) eller sparsomt
med salat. Det spises mye chipa og
chopa – en slags frityrstekt kake med
og uten sukker.
En spesialitet i Paraguay kommer vi aldri
til å glemme… Tilberedningen krever
lang tid. Vi blir servert ”delikatessen” på
vertskapets landsted. Han som passer huset når vertskapet er hjemme i
I Olavarria i la Bocca fant vi vår favorittrestaurant - med herlig mat, fin
atmosfære og gledesspredende skrotekunst.
Lengselen etter maten er så sterk at
ikke alle rekker å rive til seg en tallerken. Med kniver og gafler hogger våre
venner løs på kjøtthodet. Det går lynraskt. Vi mister munn og mæle. ”Tygg
sakte og hold masken,” smiler Turid.
Ingen merker heldigvis at vi spiser lite.
Bare tennene, ørene og kraniet er igjen
etter fem minutter. Det er voldsomt. Jeg
skjønner hvordan turister har det når vi
serverer smalahove...
Vi kvitterer med å lage kjøttkaker og
stuet kål noen dager senere. Vi dekker bord og pynter med servietter og
blomster på norsk vis. Våre gjester
sirkler omkring og kikker – på bordet og
oppi grytene. Heldigvis faller alt i smak.
Turids deilige fruktsalat også. Dessert
er uvanlig i Paraguay. Det er sjelden å
se familien samle seg ved matbordet.
Det skjer helst på søndager, og selv da
forsyner de seg i tur og orden. ”Pappa”
forsyner seg aldri før barna og gjestene
har tatt det de vil ha. ”Mamma” velger
gjerne å vente på ham.
Med brask og bram kunngjør ”pappa”
at han vil kjøpe kjøttkakeingredienser
og spise det på nytt. Og når han holder
avskjedsfest for oss, så må vi dekke
bordet slik vi har gjort. Det mest rørende
er likevel når denne elskelige mannen
åpent innrømmer at han alltid har store
problemer med å være sosial. Han
holder seg unna fremmede. ”Men med
dere er det ikke vanskelig å omgås...”
Er det rart at vi gjerne reiser tilbake
til Asuncion? Det skjer innen vi fyller 70
år, så sant helsa holder. Apropos helse;
jeg spiser blodfortynnende medisin
og må jevnlig måle INR. I Asuncion
koster det 36 kroner… Familien unngår
å bruke soya og soyaolje i maten så
lenge jeg er der. Det er bare å si ifra på
forhånd.
Om det er interessant, så koster det
110 euro per uke for enerom, eget bad
og tre måltider daglig. Dertil behandles
du som familiemedlem. Reiser du til
Paraguay, så ha med tom koffert. Butikkene bugner av de lekreste ting som er
rørende billige sett med norske øyne.
Salta nord i Argentina er neste mål. Å
komme til Salta, er som å puste inn
frisk luft og slå ut håret. Byen er meget,
meget vakker og sjarmerende – temperaturene her, vel 1100 meter over havet,
kommer sjelden over 25 grader om
sommeren. De første tre dagene nyter
vi lunsjen vår på vegetarrestaurant…
Det er deilig å bevege seg utendørs
igjen og ikke være henvist til luftavkjølte
rom. Vi trasker byen rundt fra morgen
til kveld. Etter prisnivået vi er vant med
fra Paraguay, syns vi alt er dyrt. Men
Sør-Amerika er også for seniorer Side 47
Asuncion, starter med å sage ned tørre
trær ute på eiendommen. Ved grillhuset
nede i den parklignende hagen legges et enormt kjøttstykke til langsom
tining i en kjøleboks. En vifte holder fluer
unna. Det skvises et hundretall limefrukter over kjøttet, i tillegg til hvitløk og
krydder. Dette blir nok mørt og godt de
neste 24 timene.
Neste dag kommer den ene karen etter
den andre med trestammer på skulderen. De går til grillhuset, og kort etter
stiger tykk røyk til værs. Kjøttet viser
seg å være et kuhode. Det pakkes i aluminiumsfolie og surres med metalltråd.
I en tatacua, som guaraniene kaller sine
runde leirovner – blir trestammene dyttet innover etter hvert som de brenner
opp. Fem-seks trær må til før varmen
er intens nok til at hodet kan dyttes inn.
Tatacuaen mures igjen. I fire timer godgjør delikatessen seg inni ovnen.
Julio Nuevo, hovedgaten i Buenos Aires er trolig
verdens bredeste med 12 filer i hver retning.
Side 48 Sør-Amerika er også for seniorer
Paraguays svar på kjøtthode-delikatesse stappes i tatacua-en,
som gløder av varme.
Fotografen (t.v) og skribenten 4000 meter over havet i
Andesfjellene.
det går fort over. Argentina er også
rimelig. Besøk i museet med incakultur
og fantastiske mumier er ett av høydepunktene. Også å følge Inca-ruten opp
i Andesfjellene og å besøke Cafayate.
Her er det både vingårder og praktfull
natur. Og argentinerne snakker spansk
som vi forstår.
ten – fantastisk vakker og fascinerende,
om enn meget europeisk. Her ligger
severdighetene i kø. Det beste en førstegangsbesøker kan gjøre er å hoppe
på en sightseeingbuss for å få oversikt.
Løser man bussbillett som gjelder for
to dager, kan man gå av og på etter
forgodtbefinnende i hele tidsrommet.
11 timer tar bussturen sørover til
Cordoba, som også er en vakker by
med mange jesuittiske minnesmerker.
Men den kan nok ikke måle seg med
navnesøsteren i Spania. Det er ikke helt
sikkert vi vil hit igjen – jesuittruinene og
livlig universitetsområde til tross. Slikt
fins jo mange steder i Latin-Amerika.
Vi fortsetter raskt til Mendoza (12 timer
med buss), som er særlig berømt for
sine viner, sin skjønnhet og sin beliggenhet på ca. 1700 meter. Klimaet er
herlig, byen er en nytelse å spasere
omkring i. Her treffer vi norsk ungdom
mer enn én gang. Høydepunktet er en
utflukt som følger San Martinerruten i
Andesfjellene – helt opp til 4000 meter.
Litt svimle blir alle i denne høyden, men
ikke verre enn at vi står støtt med ett
ben på hver side av grensen til Chile.
Tango er et kapittel for seg. Tangoen
har tatt to retninger – den artistiske,
turistvarianten og den ekte. Et autentisk sted vi ble anbefalt heter ”Lo de
Roberto” og ligger i gatekrysset Bulnes/
Peron. På en milonga, som tangosteder kalles, danser man selv. Slike fins
i barrioer (bydeler) som San Thelmo,
Barracas og La Boca. Cena-tango show med middag og dans - fins over
alt, og det fremføres tango i gatene.
For eksempel i gågaten Florida midt i
sentrum av byen.
La Boca ligger mot sørøst ved den
gamle havnen. En mer fargerikt – om
enn turistpreget – barrio skal det letes
lenge etter. En restaurant som er varmt
å anbefale her, ligger i Olavarria 818,
bare noen meter fra det største turisttråkket, Colomito, og med mye lavere
priser. Stedet viser festlig skrotekunst,
her lages herlig mat til lavere priser enn
50 meter unna. Restauranten er hyggelig familiedrevet.
Maten i Argentina er utmerket, men
også her spises det altfor mye kjøtt
etter vår smak. Likevel er bruken av
grønnsaker større og mer variert.
Spisesteder fins på alle hjørner – særlig
i Buenos Aires – som vi nådde etter 15
timer i luksusbuss (både champagnen
og whiskyen var inkludert i billetten).
Den sagnomsuste byen er kremklat-
Alt kommer til en ende – så også
denne fantastiske reisen som varer hele
ni uker. Vi tar en stopp i den paraguayanske byen Encarnacion på hjemveien, fordi den er vakker og fordi vi vil
shoppe mer før vi drar til Europa. Dessuten er veien herfra kort til de jesuittiske
minnesmerkene i San Ignacio. Hotell
Arthur er en perle, her bor vi nesten så
langt fra havet som det går an, men
litt maling, god smak og en fantasifull
arkitekt gir oss følelsen av å ligge på en
palmestrand, snarere enn ved hotellets
lekre basseng. Restauranten er utmerket – buffet og levende musikk – upåklagelig. Skal vi til Encarnacion igjen,
bor vi definitivt på hotell Arthur.
Det beste av det beste venter – de
eventyrlige fossefallene i Iguazuelven mellom Brasil og Argentina. De er
magiske og må besøkes uansett hvor
man ellers legger reiseruten i Sør-Amerika. Du kommer helt ut i fossen og blir
klissvåt, om du vil. Dette er ett av verdens underverker og står på Unescos
liste over verneverdige naturfenomener.
Det gir oss en ubeskrivelig avslutning
på et fabelaktig sveip i seniortakt gjennom verdens for tiden mest omskiftelige
kontinent. Alle diktatorene er eliminert,
demokratier – om enn skjøre – tar form.
Det går fremover!
Hjemreisen går med buss til Asuncion,
der det hele begynte. Mens vi nærmer
oss flyet som skal ta oss til Sao Paulo i
Brasil, får vi en støkk. Vi er blitt vant til
at det er levende musikk og ikke muzak
der søramerikanerne ferdes. Men en
som sitter i avgangshallen og spiller
harpe rett før vi skal til himmels… Slik er
vel Paraguay nokså alene om å by sine
gjester farvel?
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Generasjoner til besvær
Mediene og underholdningsindustrien
prioriteter i dag aldersgruppene fra
tenårene til trettiårene, og det samme
gjør samfunnet. Det har ikke gått opp
for dem som bestemmer medienes
dekning og de som avgjør tilbud av
tjenester og varer at den eldre generasjon blir stadig viktigere. Det er allerede
flere over 60 enn under 30 i Norge, og
denne utvikling i retning av en stadig
større seniorgenerasjon vokser både i
Norge og andre europeiske land.
Dagens seniorer har bedre helse og de
har høyere utdannelse og bedre råd
enn tidligere generasjoner. Jeg møter
hvert år tusener av dem på senioruniversiteter og i eldresentra eller på
”dannelsesreiser” til utlandet. Det er hva
jeg ofte kaller ”voksen ungdom”. De er
ute etter noe annet enn billig brennevin
og solrike badestrender. Det er alltid
inspirerende å møte disse mennesker
som lytter og att på til kjøper og leser
bøker.
Men så opplevde jeg noe jeg vet ikke
ville ha hendt på Lufthansa eller KLM
og neppe med SAS. En passasjer
hadde med seg alt for tung håndbagasje og hadde plassert den i hyllen
over meg. Til tross for at kapteinen
hadde slått på varselskiltene på grunn
av turbulens, fikk passasjeren lov til å
åpne hyllen. Jeg fikk en bag som lå ved
siden av i hodet, noe jeg absolutt ikke
skal utsettes for på grunn av et alvorlig
helseproblem. Jeg fikk riktig nok kalde
omslag av flyvertinnen og takket være
gode råd fra min legesønn gikk det bra.
listiske utfordringer” å risikere å kjøre
ned barn og gamle.
Nylig fikk jeg den fantasifulle billedkunstneren Kåre Øyen, som er medlem av Kunstnerforeningen der jeg er
formann, til å male et varselskilt med
et pinnsvin på. Det satte jeg foran mitt
lille hus. Hva ble resultatet? Jo, folk
kjører mer forsiktig når de ser skiltet.
Pinnsvin, som tilhører en truet dyreart,
vil de nødig kjøre ned. Gamle mennesker med rullator og lekende barn er det
visst ikke så farlig med.
Da jeg fortalte min berlinernabo om
dette, sa han at det ville ha blitt kraftige
lokale demonstrasjoner og ordføreren
måtte ha trukket seg eller gjort helomvending.
Men flyvertinnen og purseren nektet
bestemt for at det var et brudd på sikkerhetsreglene å åpne hyllen over meg
under turbulens. Det er abc i et hvert
flyselskap. Jeg klaget til selskapet og
fikk etter meget lang tid en slags unnskyldning, men brevet var ikke signert
av noe annet enn ”Customer Relations”,
hvem nå det kunne være. Jeg har lurt
litt på om det var min alder – snart 77
år – og det forhold at jeg reiste i fiskeklær og så ut som en gammel sjøulk,
som førte til denne behandling.
Min andre erfaring har med både små
barn og gamle å gjøre. Mitt lille skipperhus ligger i en trang gate der det er
mange småbarn som leker og gamle
som er avhengig rullator. Men det er
hverken ”Gjennomkjøring forbudt” eller
lav fartsgrense til tross for uttallige henvendelser til ordfører og administrasjon.
Bilister kjører alt for fort, og til og med
kjørelærere bruker denne stikkveien,
fordi det angivelig skal gi elevene ”rea-
kronikk Side 49
Denne seniorgenerasjon blir stadig
større og viktigere i hele Europa, men
om 30-40 år vil det ifølge tyske forskere
inntreffe en akutt ”aldersfattigdom”. For
da har ikke samfunnet lenger råd til å
opprettholde det sjenerøse velferdssystem de eldre i dag nytter godt av. De
som i dag er barn, skal bære byrden,
men de er for få både som skattebetalere og omsorgspersonell til å mestre
denne enorme oppgaven.
Hvordan betraktes og behandles disse
to generasjoner som blir enda viktigere
i fremtiden? Jeg har gjort noen observasjoner som jeg vil dele med denne
spaltes lesere. Nylig fløy jeg fra NordNorge med Norwegian, som er et selskap jeg hilser velkommen selv om jeg
må innrømme at jeg er SAS-nostalgisk
og liker Scandinavians store punktlighet. Norwegian har brakt prisene ned
og gjør det i dag mulig for stadig flere,
ikke minst seniorer, å fly dit de ønsker.
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
Andreas Lunnan
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
1899-1902
3
53
20
Varmt plagg
39
9
47
66
57
6
70
26
Dyr med teft
63 69
37
17
41
27
43
11
2
60
48
7
1
23
56
21
31
18
72
46
22
5
38
13
64
15
4
56
51
62
41
28
21
21
65
2
52
34
61
67
59
45
36
51
57
12
70
25
54
32
58
31
70
65
14
43
23
19
30
Kjeftause
72
40
24
71
57
2
Furuslektning
16
35
Æreløs handling
28
Pling-pling
10
51
Element
Kule
68
55
23
19
42
5
Tilstandsrapport
50
29
8
39
65
1
Støttestav
44
57
1
31
9
10
11 12
8
41
33
49
35
48
63
18 19
20
23
16
33
58
21
22
23
42
7
69
32
Fyll ut og finn løsningen:
1
2
3
4
5
6
7
8
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
68
69
70
71
72
54
13
35 36
37
55
56
Send løsningen innen 15. november 2010 og vinn boken
”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et
førstehjelpsskrin.
(strek under det du vil ha dersom du vinner)
Navn
Side 50 Ordleken
Adresse
Telefon
Send løningen til: Seniorsaken,
Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
Merk konvolutten ”Ordleken”
Vinneren kan nå velge mellom boken
“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens
informasjonssjef Dag Bredal, boken
”Det nye livet” av Rolv Wesenlund
eller et førstehjelpsskrin.
14 15
16
38
39
40
58
59
60
57
17
41
42
61
62
63 64 65 66 67
Vinner av ordleken i Senior 4/2010
Elsa Tjeldnes
Lahelle 3,
4631 Kristiansand
Elsa har ”tatt med seg” Ordleken og Andreas Lunnan
sørover. Den blide Svolværjenta har bodd i Verdal i
årevis, men flyttet til Kristiansand for fem år siden for
å være i nærheten av barn og barnebarn. – Her har vi
det praktfullt sier den pensjonerte sykepleieren, som
sto på farten til Jerusalem når vi ringte og gratulerte
med seieren. Førstehjelpsskrin er underveis i posten.
9
r
e
d
i
s
s
m
e
l
Med
Slik slåss vi!
Seniorsaken er en partipolitisk
uavhengig forening av frivillige medlemmer. Jo flere vi er, desto mer tyngde kan
vi legge i de sakene vi fremmer. På siste
side i magasinet finner du en kupong.
Bruk den – bli en av oss!
Gratis juridisk rådgivinig
Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens
juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00.
Seniorsakens medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning
innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan Audhild
Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser. Spar penger
og unngå familiekonflikter. Benytt muligheten – ring nå!
Advokat Audhild Freberg
Iversen venter på din telefon.
Telefon 975 25 907
t!
e
h
Ny
Gunstig telefoniog bredbåndsavtale
for våre medlemmer
Vår samarbeidspartner på medlemsfordeler, Norsk Familieøkonomi, har nå forhandlet frem en
avtale med Ventelo som ny totalleverandør av fasttelefoni, bredbånd og mobiltelefoni.
Hvem er Ventelo?
Ventelo er Norges nest største tilbyder av komplette tele- og datakommunikasjonstjenester til
privat-, bedrifts- og grossistmarkedet. Visjonen
er å være den største og beste utfordreren
i det norske telemarkedet.
Fasttelefoni – Opptil 39 % rabatt
Som medlem i Seniorsaken kan du
bestille fasttelefoni. Ring så lenge du vil
fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50
i hele Norge.
Bredbånd (internett) – Opptil
14 % rabatt
Velger du Ventelo som din bredbåndsleverandør får du følgende inkludert i
abonnementet:
• Bransjeledende sikkerhetspakke fra
leverandøren F-Secure med foreldrekontroll,
antivirus, brannmur, virusvask og spamfilter
(Verdi kr 595,-)
• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass
• MyZone, din egen kundeportal på web
Pakketilbud
Bestilller du både fasttelefoni og bredbånd
fra Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år!
Mobiltelefoni
Mobilabonnement fra Ventelo - lave priser og
god dekning.
Slik bestiller du:
For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser
og bestilling, ring en av Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi
kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker
med kundesenteret hos Ventelo.
Fordeler med Ventelo:
• Ett kontaktpunkt for alle tjenester
• Årets beste kundeservicebedrift i 2009
• Fri innmelding og modem inkludert i prisen
• Konkurransedyktige priser på fasttelefoni, bredbånd
og mobil
• Full Telenor-dekning på mobil og eget landsdekkende
ADSL-nett
• MyZone, din egen kundeservice på web
• Alt på en faktura (avtalegiro, e-faktura eller papirfaktura)
Medlemssider Nr. 5-2009
r
e
l
e
d
r
o
f
s
m
e
l
d
Me
VELG RIKTIG STRØMAVTALE!
Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi.
Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken
strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og
greit! Velg mellom:
Topp 5-garanti. Vår flytende pris får du med en Topp 5-garanti. Garantien
sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig
basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ
liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.
Spotpris. Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm
gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på
25 kr/mnd. Stadig flere strømkunder går over til spotpris.
Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å
finne den strømavtalen som passer best for deg.
FONDSPARING
Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig
sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
m
e
l
d
Me
PLASSERINGSKONTO
MED SUPER INNSKUDDSRENTE!
Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er
medlem i Seniorsaken:
• Topp 3 rentegaranti
• Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 07.10.2010)
• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid
Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til
enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene
tilgjengelig når du måtte ønsker det. Gjennom Banksikringsfondet er ditt
innskudd etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner.
Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto
i dag.
BENSIN/DIESEL
Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris
pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med
fordelsprogram.
DENNE FLAGGSTANGEN
ER RETT!
Rica 2.
n
M
a
- M riti ov.
arit m H
im ote
Hal l
l
Hva skjer med synet vårt i løpet av livet?
At rette linjer blir krokete er et varsel om øyesykdommen «aldersrelatert makula degenerasjon»
(AMD). Hva er dette og hva kan gjøres?
Seniorsaken inviterer til gratis informasjonsmøte:
• Møteleder: Harry Martin Svabø
Styreleder Seniorsaken
• Underholdning: Flettfrid Andresen som fortsatt
er i «sin beste overgangsalder».
Tirs 2. nov kl. 18.00-20.00:
Rica Maritim Hotel/Maritim Hall
Vi spanderer kaffe og wienerbrød før møtet.
Vær tidlig ute! Ta gjerne med
venner og kjente!
www.seniorsaken.no
Møtet er støttet av
Velkommen!
• Foredragsholder: Mariann Bauge
Overlege Haugesund sykehus
B
Returadresse:
Seniorsaken
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE
Toyota Auris HSD og Prius.
To fullhybrider på veien mot nullutslipp.
TOYOTA PRIUS
Auris HSD fra 258 800,-*
Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan
gjøres bedre. Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape
utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 år og tre
generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet
Prius fra 275 000,-*
vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere.
HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest
kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas
miljøengasjement på outslipp.no
*Veil pris lev. Oslo. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.900,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil