Må jobbe for penga

brostein
Foto: Werner Juvik
Bymisjonsmagasinet • www.bymisjon.no/drammen • 8. årgang september 2014
TEMA:
Arbeid og oppfølging
Søkte sosialhjelp:
Må jobbe for penga
Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte, innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og blir
sluset videre til andre tiltak og ytelser dersom de trenger det.
SIDE 6–7
Gjeld – en like stor
tilbakefallsfelle som rus
– Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg
helt grunnleggende sosiale spilleregler, hvilken rolle man har i
arbeidslivet og hvilke krav som stilles, sier Ellen Andvig.
SIDE 5
Fra rus til glede
Ny bok fra Kirkens Bymisjon:
Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne i
“Alle er mer enn det du ser”
Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i
Kirkens Bymisjon kommer nå med oppfølgeren til boksuk-
nesten ett år. I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang
sessen ”Ingen er bare det du ser”. I den nye boka får du møte
på nytt, både på veien mot fast arbeid, et miljø med nye
12 kjente ansikter fra drammensdistriktet som forteller om
mennesker og ikke minst aktivitet, sier Jan Tore.
motbakkene i livet.
SIDE 4
SIDE 10 og 12
Leder
Klipp håret og få deg en jobb!
Du har vel også hørt uttrykket, kanskje også brukt det selv. Unge og eldre som skal oppfordres
eller oppdras til å ta ansvar, legge for eksempel ungdomslivet bak seg og komme seg ut i
arbeidslivet og bli en del av det produktive og skapende fellesskapet. Arbeid er en viktig verdi
i Norge – heldigvis.
Jeg har hørt mange mennesker si følgende gjennom årene:
deg utrygg, og vil på et eller annet vis påvirke selvbildet og
”Bare jeg får meg en jobb og et sted å bo så blir alt bra”.
selvfølelsen din. Allikevel opplever vi at mennesker velger den
I tidlige arbeidsår handlet jeg fort på et slikt ønske, men etter
”kampen” det er å ta tilbake livet sitt når de får riktig hjelp. De
noen runder har jeg forstått at dette først og fremst betyr at
trosser sin egen komfortsone, våger seg ut på noe de ikke er
det er håp og et ønske om å komme videre i livet. Men det
trygge på, med et håp om å bli en del av et fellesskap, få et lytt
betyr også at de reelle utfordringene det innebærer å gå fra
liv med økonom-isk frihet og forutsigbarhet.
for eksempel en outsider-tilværelse til et mer A4-liv undervurderes av vedkommende. Arbeid løser ingenting i seg selv,
Hvorfor forteller jeg om dette? Bymisjonens erfaring er at
men det er en glimrende arena for å ta tilbake livet.
tett oppfølging, systematisk og god tilbakeføring har gitt
resultater i form av bolig, arbeid og inkludering. Noen ganger
For svært mange innebærer det å komme i arbeid ikke bare
må man ta seg tid for at resultatet skal bli bra, raske løsninger
endring av rutiner, men en livsstilsendring med et stort behov
har ofte ført til ekstraomganger. Derfor jobber vi helhetlig
for å utvikle seg som menneske. La meg komme meg noen
med å fylle veien fra en outsider-tilværelse med struktur,
eksempler:
aktivitet, venner og innhold. Det har så langt gitt gode
Hvis du har levd et liv med kriminalitet og rus, innebærer
Foto: Ingar Holm
resultater, ved at mange får seg jobb, beholder boligen sin
og klarer å etablere seg i samfunnet og fungere.
arbeid å måtte gå fra sort til hvit økonomi, å få en postkasse
innebærer å bli funnet av kreditorer, å bli hentet inn av
Tiden har lært meg at veien fra outsider til A4-tilværelse ikke
gammel gjeld osv. Det er slutt på at arbeidsgiveren betalte deg
er umulig, men det tar bare lengre tid. Eller som den kjente
kontant og hvor skal da arbeidsgiveren sende lønnen din hvis
syklisten Dag Otto Lauritzen sier det: ”Alt er mulig! Det
du ikke har konto? Hvis livserfaringen din i hovedsak dreier
umulige tar bare litt lenger tid”.
seg om rus, flukt fra politiet og å planlegge neste ”kupp”
– hva skal du da fortelle i lunsjen når de andre forteller om
Lykke til!
Vi trenger nye frivillige til våre
avdelinger. Klikk deg inn på
www.bymisjon.no eller ring 32 27 72 10.
hytteturen eller konfirmasjonen?
Eller: Hvis du ikke har arbeidserfaring innebærer arbeid å
være fullstendig nybegynner, uten kjennskap til skrevne og
uskrevne regler i arbeidslivet, uten trygghet for å vurdere
om sjefen er fornøyd eller misfornøyd med din innsats. Det
innebærer å møte en ny kultur hvor roller og koder er ukjente
Jon-Ivar Windstad
og hvor til og med språket kanskje er nytt. Det kan gjøre
Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen
Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen:
Møtestedet Drammen
FriminuttetMyrsnipa
Aktivitetskafeen
Oasen
FRI
Camp Killingen
KB utvikling
Les mer om
nger og
våre avdeli
tilbud på
n
o/dramme
bymisjon.n
Gi Det Videre
Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen
PB 1000 Bragernes / Rådhusgata 35
3001 DRAMMEN
Tlf: 32 27 72 10
www.bymisjon.no/drammen
[email protected]
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i 1997.
Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg.
Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad
Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt
kommunikasjon.
Opplag 40.000
Det å falle utenfor
– Vi kan ikke slippe
menneskene før målene
er nådd.
Virksomhetsleder for arbeid og oppfølging Jan Egil Hovland.
– Det er mange myter og fordommer
forbundet med hvorfor noen faller
utenfor arbeidslivet. Jo lengre man
havner utenfor, desto vanskeligere blir
det å komme tilbake.
Hvilke årsaker ser du til at mennesker kan falle utenfor
at målet er noe som skal formidles, men det må komme frem
arbeidslivet?
i tett dialog og et godt samarbeid med menneskene. Det er
– Det kan være seg alt fra ungdom som har kommet skjevt ut,
ikke det at en ikke skal stille krav, for det er en nødvendighet.
folk som sliter med psykiske/fysiske plager, utbrenthet eller
Man må i mange tilfeller jobbe tett og virkelig få kartlagt
personer med et rusproblem. Spennet er så stort, når man
hvor kvalitetene og interessene ligger. For alle mennesker har
først har falt utenfor er det mange barrierer som gjør det
mange iboende kvaliteter.
vanskelig å komme tilbake, forklarer Jan Egil Hovland
Jan Egil Hovland er virksomhetsleder i KB Utvikling, og har i
som viser til at NAV Drammen har et stort fokus på unge
Hva opplever du at Kirkens Bymisjon gjør riktig i dette
en årrekke erfart hvilke utfordringer den enkelte både kan ha
mennesker som dropper ut av videregående.
arbeidet?
– Vi har en grunnleggende filosofi som setter enkeltmennesket
med å falle utenfor arbeidsliver, få innpass og med å komme
– Det er så viktig å fange opp disse raskt, så de kommer i gang
og den enkeltes utfordringer i sentrum. Det er viktig at vi
med noe og får hjelp til å nytte kvalitetene sine. For en del kan
lytter til deltakernes behov og problemer, tar dem på alvor og
Hvilke mennesker eller grupper har vanskeligheter med å nytte
det oppleves utmattende å skulle finne ut hva de skal gjøre
knekker koden med hver og en. Veldig ofte er det helt andre
seg av ordinære tiltak?
med livet sitt, og for andre kan de rett og slett ha kommet
grunnleggende behov som må dekkes før man kan begynne å
Det er ulike årsaker til dette og det er ulike mennesker, men
inn i et litt feil miljø, eller de opplever det ikke som viktig
tenke på det å ha en jobb. Det kan være ting som manglende
en gruppe jeg vil trekke frem som mange nok ikke tenker på
nok å fortsette skolegangen eller være i en jobb. Veiledning,
bolig, høy gjeld eller medisinske problemer. Når vi har fått
er de flerkulturelle. Her er det mange som har vært i Norge
oppfølging og motivering til å ta tak i egne utfordringer er
det på plass, kan vi arbeide for å få folk tilbake i jobb, sier
i en årrekke uten å ha kommet seg inn på arbeidsmarkedet.
helt sentralt. Jeg ser at mange av disse har god nytte av å prøve
Hovland.
Selv om Drammen på mange måter er et multikulturelt
seg ut i praktisk arbeid, og for mange kan det være løsningen
fyrtårn, er det faktisk mange godt voksne mennesker med
på karriereveien senere i livet. Uansett kan vi ikke lage unge
Uttrykket ”å nave” har vært brukt mye i media det siste året,
flerkulturell bakgrunn som ikke kommer seg inn på
mennesker til en del av trygdesystemet i ung alder. De må ha
hva tenker du om det, opplever du at folk vil være i jobb?
arbeidslivsarenaen – rett og slett fordi de aldri har lært seg
et tilbud og det må være en forpliktelse i bunnen, sier han.
– Ja, jeg gjør det. Vi er jo en del av et samfunn og har en
tilbake etter fravær av ulike årsaker.
iboende kultur og moral om at man skal være i jobb. Min
norsk godt nok. Da må dette på plass først, sier Hovland.
Hvorfor tror du det er slik at en del mennesker ikke klarer å
opplevelse i møte med mennesker, er at de ønsker seg
– Det er ikke det at disse menneskene ikke har deltatt på
nytte seg av de offentlige tiltakene som fins?
nettopp det. Vi må klare å motivere, se og lytte til den enkelte,
ordinære tiltak; for det har de. Problemet er mer at de ikke
– I et system vil det alltid være marginaliserte grupper som
skape gode relasjoner og mobilisere iboende ressurser.
har blitt fulgt hele veien, fra å delta på norskkurs til å komme
ikke klarer å henge med på kravene og effektiviteten som
Selvfølgelig vil det av helsemessige årsaker og lignende ikke
i praksis og faktisk praktisere det de har lært. Her er det
fins i et offentlig system. Noen ganger opplever jeg det som
være mulig for alle å delta i ordinært arbeid, men jeg har op-
mange mennesker som sitter på gode kvalifikasjoner, men de
om enkelte bare går fra tiltak til tiltak. Selvfølgelig ligger det
plevd mange ganger at det å bare ha en liten prosentandel kan
kommer allikevel ikke videre. Disse må få komme i en praksis
aktivitetsplaner i bunnen, men noen blir nok allikevel ”en
bidra til en økt livskvalitet, sier virksomhetslederen som helt
sammen med andre hvor norsk er dagligspråket, i tilegg til at
kasteball”. I møte med disse opplever jeg at de er litt slitne av
avslutningsvis berømmer samarbeidet Kirkens Bymisjon har
de utvikler kompetanse og blir en del av en ny sosial arena.
systemet.
med næringslivet i Drammen.
– Meningen er jo ikke at man ”bare” skal være i et tiltak. Det
– Det er virkelig alfa og omega for oss. Jeg er veldig stolt av
må ligge et mål i bunnen med en helhetlig arbeidsplan. For å
det som gjøres her i byen for å få folk tilbake i arbeidslivet.
få disse menneskene i gang igjen og motiverte for et arbeid,
Vi trenger et samfunn som er varmt og inkluderende,
må veien for å nå målet tydeliggjøres. Med det mener jeg ikke
oppsummerer virksomhetsleder Jan Egil Hovland.
Det er så viktig å ikke slippe disse menneskene før målet er
nådd, påpeker virksomhetslederen.
Fra rus til glede
Det er fredag morgen på Aktivitetskafeen.
Kafeen syder av liv; mennesker i samtale
etter dagens frokost i fellesskap. De aller fleste
er nå klare for å komme i gang med dagens
gjøremål. Vaktmestertjenesten er et av de
tiltakene Bymisjonen i Drammen har for
mennesker på vei til et liv i aktivitet og uten
avhengighet.
Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne
i Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i
nesten ett år. Dager fylt med ulike aktiviteter som flytting,
hagearbeid, annet forefallende arbeid og snørydding i
vinterhalvåret.
– Her er jeg i et miljø med andre som også har med seg en
utfordrende bagasje. Det er stor takhøyde og alle får en ny
sjanse om vi gjør en feil eller to, forteller Jan Tore.
Tidlig rusavhengig
Jan Tore sitter rett overfor meg ved ett av bordene i kafeen.
Han er en ung gutt med en fortid som rusavhengig.
– Jeg begynte å røyke hasj som trettenåring, deretter ble det
piller og amfetamin. Det som startet som en uskyldig ”flørt”
med rusmidler, utviklet seg over årenes løp til en avhengighet
av stadig sterkere stoffer, forteller han.
Jan Tore fullførte ungdomsskolen og begynte på grunnkurs i
byggfag ved Numedal VGS. Da ble det flytting fra gutterommet hjemme og deling av hybel med en kamerat. Det viktigste
Vaktmestertjenesten har bidratt til å vise Jan Tore (27) en vei ut av rusen.
i skolehverdagen ble ikke bøkene, men de økte mulighetene
til fest og rus. Etter et halvt år ble skolegangen avsluttet og
Jan Tore var tilbake i Drammen. Foreldrene var i stor grad
uvitende om den gryende avhengigheten.
– Mamma skjønte nok at noe var galt, men jeg var god til å
lure og skape distanse, forteller han. – På mange måter var
det dager uten bekymringer. Jeg latet som jeg sendte inn
søknader, og det ble ikke jobb eller videre skolegang ut av det.
Stadig sterkere avhengighet
Helt i begynnelsen av 20-årene prøvde han heroin for første
gang. Da hadde han igjen flyttet hjemmefra
og grunnen til ”å ta seg sammen” var
borte.
– Jeg hadde på den tiden
ingen nære kamerater
som hadde avansert til
heroin, så jeg reiste inn
til Oslo for å kjøpe på
egenhånd. Kameratene mine merket jo
at jeg ble en annen,
og det ble vanskelig å
skjule hva jeg holdt på
med. De ble nok både sinte
og skuffet når de forsto hva jeg
gjorde. De avviste meg aldri, men
de tok heller ikke kontakt.
Over flere år har Jan Tore hatt psykiske utfordringer med
angst av varierende grad. Dette har gjort utslag i lengre perioder med nærmest isolasjon fra omverdenen, også ovenfor
familien. For å håndtere dette fikk han utskrevet piller, noe
mange år vært flink til å være for meg selv, men nå måtte jeg
som igjen gjorde det lettere å skjule den rusavhengigheten
lære meg å omgås andre på nytt.
som stadig ble sterkere.
– Angstdiagnosen brukte jeg for alt den var verdt. Medisiner-
Veien ut av rusen
ingen som fulgte med ble en ”god” forklaring til både sløvhet
Etter oppholdet på Tyrifjord fikk Jan Tore en ettervernsavtale
og hvorfor jeg ikke var sosial i stor grad, spesielt i familiesam-
og et samarbeid med FRI, et tilbud i Kirkens Bymisjon.
menhenger.
– I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang på nytt, både
på veien mot fast arbeid, et miljø med nye mennesker og ikke
Rusavhengigheten steg etter hvert som stoffene ble sterkere,
minst aktivitet, sier Jan Tore. Han er nå en aktiv person i FRI-
og Jan Tore begynte å oppleve hendelser som ikke fant sted i
nettverket, spesielt på treningssiden. Fra et liv som rusavhen-
virkeligheten.
gig er Jan Tore nå med på både sykling, løping, langrenn og
– Jeg følte til stadighet at politiet var etter meg,
fotball. Nylig syklet han Birkebeinerrittet.
jeg ble rett og slett en motstander av ”lovens lange arm”. Under påvirkning av
rus ringte jeg politiet ofte og lurte
27-åringen er blitt en ressurs for andre og er i gang som
nattevakt på FRI.
på hvorfor de skulle ta meg. Av
– På den måten får jeg også gitt litt tilbake. Jeg har hatt et par
alle ting trodde jeg de skulle
sprekker, men da har jeg blitt plukket opp igjen med en gang.
ta livet av meg! Jeg var nå
I Bymisjonen har alle sin bagasje og ingen ekskluderes.
kommet til et punkt hvor jeg
– Nå har jeg virkelig noe å komme tilbake til og være i, for-
hadde mangel på kontroll
teller Jan Tore med entusiasme i stemmen. – Om jeg nå føler
over eget liv.
trang til å ruse meg igjen, fokuserer jeg på alt jeg da vil miste!
Alvoret i situasjonen begynte
å gå opp for Jan Tore og menneskene som stod han nær. Han
tok selv kontakt med ruskonsultent for
Jan Tore er nå på vei over i arbeidspraksis ute i bedrift, et
samarbeid via NAV og KB Utvikling. Her venter jobbveiledning, oppfølging og erfaring, med et mål om fast arbeid
i enden. KB Utvikling er tiltaksarrangør for NAV Arbeid
avrusning. Den første gangen gikk det ikke
Drammen, og er en attføringsavdeling som tilbyr kompetan-
helt rette veien, men gang to ble avrusningen fulgt opp
seutvikling og attføring gjennom ulike kurs og arbeidstiltak.
med et tre måneder langt opphold ved Tyrifjord.
Målet er økt deltakelse i arbeidslivet og en bedret livskvalitet
– Tidligere hadde jeg ruset bort ubehagelige følelser og
for hvert enkelt menneske.
tanker, disse måtte jeg nå lære meg å kjenne på. Jeg hadde i
Gjeld – en like stor
tilbakefallsfelle som rus
Om Ellen Andvig:
– Førstelektor i psykisk helsearbeid
– Tilknyttet Senter for psykisk helse og rus
v/Høgskolen i Buskerud og Vestfold
– Ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning tilknyttet prosjektet ”Ut i jobb”
Fakta om “Ut i jobb”:
- Et forskningsprosjekt finansiert via
FARVE-prosjektmidler: NAVs program for
forsknings- og forsøksvirksomhet
- Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid
med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til arbeidslivet og
samfunnet
- Utviklet i samarbeid med næringslivet og
kandidatene ansettes i ordinære stillinger
i bedrifter som har signert en intensjonsavtale i prosjektet
- Medforskere i prosjektet er: André Sirnes,
virksomhetsleder gatenære tiltak/rådgiver,
og Anders Steen, avdelingsleder i FRI,
begge fra Kirkens Bymisjon Drammen
– Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg helt grunnleggende
sosiale spilleregler, hvilken rolle man
har i arbeidslivet og hvilke krav som
stilles.
– I mange sammenhenger er det et sterkt virkemiddel på veien
Hva skiller arbeidsmetodikken i ”Ut i jobb” fra ordinær
tilbake til både samfunnet og arbeidslivet. Men i forhold til
arbeidsoppfølging?
gjeld, har vi sett at deltakerne ofte har behov for mer direkte
– Det som i vesentlig grad preger arbeidet i ”Ut i jobb” er
hjelp og oppfølging. Som enkelte av deltakerne har uttrykt det
den tette oppfølgingen deltakerne får. Arbeidsmetodikken er
selv: ”Jeg må bli tatt tak i”, forteller Andvig.
basert på individuell tilpasning. I enkelte tilfeller er det opp-
– Det viktige er å omdanne den tause kunnskapen til kjent
følging flere ganger hver dag, kveld, helg eller natt. Nettopp
kunnskap, sette ord på selvfølgelighetene vi foretar oss helt
det er styrken ved Kirkens Bymisjon. Deltakerne kommer
Det sier førstelektor i psykisk helsearbeid, Ellen Andvig om
automatisk, uten at dette er nedfelt i skriftlige rutiner – rett
direkte fra soning eller rusbehandling, boligsituasjonen tas
prosjektet “Ut i jobb” som startet opp i mai 2013 og er et
og slett en bevisstgjøring.
tak i og aktivitet igangsettes umiddelbart, sier Andvig som
påpeker at denne metoden å jobbe på er lønnsom utfra et
treårig prosjekt. Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid
med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til
Er det noen særegenheter som peker seg ut i prosjektet ”Ut i jobb”?
arbeidslivet og samfunnet. Prosjektet følger en vekslende
– Det som i stor grad har slått meg, er det store engasjemen-
gruppe deltakere og en gruppe ansatte gjennom hele perioden.
tet som utvises av alle ansatte i ”Ut i jobb”. De har evne til
anerkjennelse og innlevelse i deltakernes situasjon. De ansatte
samfunnsøkonomisk perspektiv.
– Det som i vesentlig grad preger arbeidet
i ”Ut i jobb” er den tette oppfølgingen
deltakerne får.
– En må rett og slett ”lære seg å bli normal”, som en deltaker
viser at de har tro på den enkelte og formidler et håp som
uttrykte det, sier Ellen Andvig som er tilknyttet Senter for
smitter over på deltakerne. Det skal sies at flere av Bymisjo-
psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
nens ansatte også har egen erfaring, noe som er en stor fordel
Andvig er ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning i
og et sterkt virkemiddel i mange sammenhenger. Det skaper
– Denne gruppen med mennesker får et liv de kan finansiere
prosjektet.
motivasjon og håp, sier Andvig.
selv, noe som selvfølgelig er meget samfunnsbesparende.
I forhold til livskvalitet og egenverd er det store positive ring-
– En må rett og slett ”lære seg å bli normal”,
som en deltaker uttrykte det.
Hva er forutsetningen for å stå i et arbeidsløp?
virkninger. Deltakerne har på mange måter følt seg på utsiden
– Et flertall av deltakerne har tidligere ikke levd et såkalt
av samfunnet gjennom et helt liv. Gjennom å ha en jobb blir
normalliv, med jobb, fritid, plikter og rutiner. Bo-trening
man en del av samfunnet, dessuten får mange etablert kontakt
er en viktig del av arbeidet. Finne gode rutiner i hverdagen,
med barn, annen familie og venner igjen, sier Andvig.
Gjeldsfelle
stå opp til et fast tidspunkt, handle mat, vaske og så videre.
– Gjennom intervjuing av deltakere i prosjektet “Ut i jobb”
Ensomheten er utfordrende for veldig mange. Å komme hjem
Hva innebærer veiledningen de får ut i arbeidslivet?
kommer det frem at gjeld er en like stor tilbakefallsfelle som
etter en dag i arbeid med mange tomme timer uten planer,
– Med fast adresse og inntekt, dukker også kreditorene opp.
rus. Deltakere med gjeldsproblematikk må derfor få hjelp til å
er ikke ukomplisert. Der kommer nettverket til ”Ut i jobb”
Da blir deltakerne tvunget til å ta et oppgjør og bestemme
finne gode løsninger for å bli kvitt gjelden sin, sier Andvig.
og Kirkens Bymisjon inn i bildet igjen, med ulike aktiviteter
seg. Og det klarer de aller fleste. Etter samtale med mange
Det vektlegges at de skal ta tak i og rydde opp i egne problemer.
på ettermiddag og kveld. De kommer raskt inn i et fellesskap
deltakere oppleves gevinsten av et A4-liv så mye større. En
innen de ulike tiltakene og værestedene i Kirkens Bymisjon,
deltaker uttrykte det: ”Jeg har kastet bort så mange år, nå kan
sier førstelektoren.
jeg også få meg hus, bil, kone og unger”. Jeg opplever dette
som en beskrivende uttalelse på håpet om å leve et vanlig liv,
sier Ellen Andvig.
I Drammen må unge i aktivitet fra dag én
for å få sosialhjelp. For Joel Patrick
Maniriho (28) har det gitt håp om å komme
seg videre i livet.
«Jeg visste ikke hvordan
jeg skulle fylle dagene»
Søkte sosialhjelp:
Må jobbe
Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte,
innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos
Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og
blir sluset videre til andre tiltak og ytelser
dersom de trenger det.
erd.no
et Velferd 4/14, www.velf
Artikkel hentet fra Magasin
For Joel Patrick var livet vanskelig før han fikk sosialhjelp.
Han manglet sisteåret på videregående, men drømte om å bli
sykepleier. Det var langt dit.
– Jeg bodde alene på hybel og snudde døgnet på hodet. Nå må
jeg møte klokka åtte hver dag, møter mennesker og har fått
tro på framtiden, sier Joel Patrick.
Etter fire uker på sosialhjelp ble han loset videre til attføringstiltaket Arbeid med bistand og jobber på kjøkkenet i Kirkens
Bymisjon (KB).
Fikk ikke lærlingeplass
Håkon Michalsen (21) er fersk på sosialhjelp og stortrives på
KB.
— Jeg fikk ikke lærlingeplass og skolen og oppfølgingstjenesten visste ikke hva de skulle tilby meg. Jeg gikk ett år
hjemme, uten penger, uten å ha noe å gjøre. Det førte jo ingen
steder, forteller Håkon.
– Jeg opplevde det som veldig positivt å bli stilt krav til. At jeg
ikke fikk ordinær lønn for jobben jeg gjorde betydde ingenting. Jeg gledet meg til å starte opp. Hverdagen min ble bare
Ungdommene tilbys også å være med på gratis aktiviteter som
mye bedre. I dag deler jeg leilighet med en kompis, forteller
Kirkens Bymisjon tilbyr sine øvrige brukere, som bowling
Jan Einar.
og kino. De kan videre være med å hjelpe til som vakter når
Nå utfører han vaktmestertjenester. Han mangler én eksamen
Grundig oppfølging
for å fullføre bilmekanikerlinja. Så håper han på svennebrev.
Ungdomsplassene ligger innunder aktivitetskafè som er en
Men først må han ha litt drahjelp til å komme på offensiven
av virksomhetene til KB. Avdelingsleder Halvor Andersen
igjen.
kan fortelle om en grundig oppfølging av ungdommene som
kommer dit. Sykkelverksted, kjøkkentjeneste og vaktmester-
Bedre hverdag
Ungdommen bidrar med sine tanker, sier Andersen.
tjenester er aktivitetene ungdommene blir satt til.
Jan Einar Andersen (20) har fire år på videregående, men
Strømsgodset og Mjøndalen spiller fotballkamper.
– Det er viktig for dem å engasjere seg i livet og samfunnet,
de får utvidet kontaktflaten og nettverket øker. Vi blir godt
kjent og kan gi informasjon som gjør at NAV kan gi bedre
rettledning og bistand. Vi har daglig rapportering og kontakt
med NAV, understreker Andersen.
besto ikke påbyggingsåret som gir studiekompetanse. Som
– Vi avklarer hva som skal til for at de skal komme seg videre,
nyinnflyttet til Drammen, trangbodd med fem mennesker på
Ønsker endring
hva slags drømmer de har, hva som må ryddes opp i for at
ett rom og kjøkken og få kjente, var det vanskelig å få jobb. Nå
livet skal endre seg. Etter fire uker sender vi rapport til NAV
De aller fleste av dem som møter opp hos KB ønsker en endring,
går han på arbeidssøkerkurs på KB og peiler seg inn på jobb i
som ungdommen er med og lager. Der oppsummerer vi våre
barnehage eller i omsorgssektoren.
erfaringer, om blant annet punktlighet og yteevne.
de ønsker å være i aktivitet. Mange har lite nettverk, isolerer seg.
KB formidler kontakt med Ungdomstorget i Drammen for
for penga
Foto: Werner Juvik
God tone: Miljøet på aktivitetskafe er tett og
med tydelige krav og rammer. Fra venstre:
Kjetil Angeltveit, Joel Patrick Maniriho, Halvor
Andersen, Jan Einar Andersen, Håkon
Michalsen og Marita Salo.
Når de står på venteliste, må de likevel ned på Kirkens Bymisjon og legge en plan og KB holder jevnlig kontakt med dem til
de kommer i aktivitet. Ungdommene har tre måneder på KB.
Noen blir raskt sluset videre til andre tiltak, Arbeid med bistand eller Arbeidsavklaringspenger eller til helseavklaringer.
NAV siste utvei
– Det har vært for enkelt å komme til NAV og søke om sosialhjelp for mange unge. De har ikke sett sitt eget potensiale for
å få seg jobb. Sosialhjelp skal være siste utvei. Derfor opplever
vi at noen av ungdommene lar være å søke sosialhjelp når vi
stiller krav om aktivitet. Da skaffer de seg heller jobb på egen
hånd. På den måten får vi bukt med “navere”. Det er blitt færre
unge som søker sosialhjelp, sier Christiansen.
dem som trenger det, en instans som bistår ungdom med å
Gode resultater
orientere seg i forhold til barnevern, psykisk helse og rus.
Nestleder for NAV Drammen, Katrine Christiansen, er svært
fornøyd med resultatene så langt. Høsten 2013 så de stor
– Men risikerer dere ikke å støte vekk unge som ikke er friske
nok for aktivitet? De blir kanskje avhengige av foreldre som kan
tilstrømning av unge som søkte sosialhjelp.
brødfø dem?
seg på egenhånd. Er det ungdommer som faller fra underveis,
– Vi fikk inntrykk av at ikke så mange var opptatt av å komme
– Vi når en gråsonegruppe vi ikke har fått tak i tidligere.
vet vi mer om hvorfor, slik at NAV kan følge dem opp best
i aktivitet. Vi tok kontakt med Kirkens Bymisjon, laget en
mulig, sier Andersen.
avtale om fem plasser, og der måtte de unge møte klokken
– De aller fleste gjennomfører oppholdet hos oss, men ikke
alle. Hensikten er jo også å sile ut dem som egentlig kan klare
08:00 dagen etter at de søkte sosialhjelp. De dagene de ikke
Det er en takknemlig gjeng å jobbe med, bedyrer de ansatte.
møter opp, får de trekk i utbetalingene, forteller Christiansen.
En del kommer i arbeid, de fleste jobber aktivt med å komme
seg videre.
De startet med fem plasser for å få litt erfaringer. De så snart
Alle som henvises til KB får først en behovsvurdering. Der
vi oppdager helseproblemer får de bistand og oppfølging
og eventuelt hjelp til å søke arbeidsavklaringspenger, men
det kan selvfølgelig være enkelte som blir borte for oss, sier
Christiansen.
at dette var en suksess og økte til 12 plasser.
NAV Drammen har avtale med Kirkens Bymisjon i ett år i
arbeid gjennom vikarbyråer, i barnehage og diverse oppdrag.
– Vi skulle gjerne hatt enda flere. Vi har noen på venteliste,
de over 25 år.
Men det er sjelden nok å leve av. Vi prøver å få dem ut i skole
forklarer Christiansen.
– Ikke mange får full stilling rett etter å ha vært her. Noen får
og kurs, sier Halvor Andersen.
første omgang og vurderer å utvide ordningen til å gjelde også
– For mange er ikke passive ytelser det beste. Det er tilbakemeldingen vi får, sier Katrine Christiansen.
Tilrettelegger veien til arbeid
Fakta KB Utvikling
• Startet opp i 2007
• Arbeider på oppdrag for NAV Buskerud
• Gir tilbud innen attføring ved bruk av
tiltaket APS (Arbeidspraksis i skjermet
virksomhet) og AB (Arbeid med bistand)
AB/IPS (Individual Placement and
Support, som på norsk kalles individuell
jobbstøtte)
• Benytter også praksisplass i ordinære
bedrifter og arbeid ved bruk av lønnstilskudd
Anne Elisabeth Steinsholt, jobbkonsulent i KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS).
– Til oss kommer mennesker som skal finne
sin vei tilbake i arbeidslivet fordi de av ulike
grunner har havnet utenfor eller på utsiden i
en kort eller lang periode. Noen har begrensninger som gjør at funksjonsevnen skal vurderes, dette i samarbeid med den enkelte, NAV
og helsearbeidere. Vi jobber med helheten og
møter mennesker ”der de er”.
Det sier Anne Elisabeth Steinsholt, som er jobbkonsulent i
KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS). Dette er et
samarbeid med helsearbeidere og NAV, hvor veiledning legges
opp etter den enkeltes behov. Jobbkonsulenten forteller hvilke
områder av jobben deltakerne har problemer med, og helsearbeiderne retter behandlingen mot disse områdene. Teamet
møtes regelmessig og følger opp alle deltakerne meget tett,
spesielt de tre første månedene. IPS bryter med tradisjonell
tankegang om at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer ikke kan eller vil jobbe.
– Dersom en deltaker kommer til oss uten fast bopel, jobber
vi også med å få dette på plass. Mange av de som kommer
savner også et større sosialt nettverk. Kirkens Bymisjon
Drammen har over 250 sosiale arrangementer i løpet av et år
som de kan få delta på. Dette bidrar til at mange bygger gode,
varige og nye relasjoner til både andre deltakere, frivillige og
ansatte, forklarer Anne Elisabeth.
Hvordan er handlingsforløpet for en som kommer til KB
Utvikling?
– Innenfor IPS, som er mitt område, kommer mennesker som
har psykiske utfordringer av ulik grad. Metoden vårt arbeid
tar utgangspunkt i, bygger på at alle skal klare å jobbe eller
være i aktivitet. Dersom vi kun ender opp på 10 % stilling,
så er dette vesentlig bedre enn ingenting. Især i starten tar vi
oss god tid til å bli kjent med den enkelte, og gjennomfører
individuelle samtaler og møter med andre instanser som
Er det positiv vilje i bedrifter til å ta imot mennesker som søker
står rundt deltakerne. De første fire ukene gis det veiledning
arbeidspraksis?
og helsesituasjonen kartlegges, CV oppdateres og vi finner
ut hva slags arbeid som kan fungere. Kort og godt handler
– Absolutt! Vi bruker jo en del tid på å kontakte ulike bedrift-
det om å finne et virke en kan stå i over tid, trives i og som
er og lage intensjonsavtaler. Da presenterer vi opplegget vårt,
kroppen kan klare. Mange av de som kommer hit, er forvirret
hvordan dette fungerer og hva slags oppfølging vi gir. Noen
vedrørende arbeidsretning. Enkelte har liten utdannelse, har
ganger har de som kommer til oss spesielle ønsker, og da kon-
vært utenfor arbeidslivet i lang tid, og noen har vært utsatt for
takter vi konkrete bedrifter. Det medfører ingen risiko for en
ulykker eller liknende og trenger dermed omskolering. Andre
bedrift å ta imot noen i arbeidspraksis, for mange er dette et
trenger bare veiledning og støtte på veien tilbake.
positivt bidrag i det daglige arbeidet. Deltakeren følges nært
opp i begynnelsen, med gradvis nedtrapping etter hvert. Det
Hvordan veileder man en person i forhold til yrkesvalg?
er veldig viktig for oss å ha et godt samarbeid, og bedrifter
som er fornøyde med de deltakerne vi utplasserer. Vi vekt-
– Vi kan tilby ulike programmer innen karriereveiledning,
legger en tydelig og åpen kommunikasjon med både del-
som lager en tilpasset yrkesprofil basert på bakgrunn og inter-
taker og bedrift. Målet er selvfølgelig at den enkelte skal bli
esser. Eventuelle funksjonsmessige begrensninger tas hensyn
selvhjulpen og komme i fast arbeid. Det er absolutt ønskelig
til, noe som gjør programmene til meget nyttige arbeidsverk-
at den personen som er i praksis kan fungere som en ressurs,
tøy. De ulike formene for veiledning er tilpasset den enkeltes
og ikke en belastning. Dersom bedriften ikke er fornøyd med
forkunnskaper og erfaring på ulike nivå. Vi jobber tett med
deltakeren, så avslutter vi selvfølgelig praksisen. Det er for
hver deltaker for å fremme motivasjon og egenmobilisering.
øvrig sjelden noen av våre praksissteder ønsker dette, da de
Oppgaven vår er å tilrettelegge så alle får utnyttet og brukt de
aller fleste opplever god oppfølging og medarbeidere som gir
ressursene de faktisk har.
tilbake etter hvert som de opplever trygghet og jobbmestring.
Hvordan er motivasjonen til deltakerne som kommer hit?
KB Utvikling er stadig i behov for nye samarbeidspartnere
som kan tenke seg å ha deltakere i praksis, eller som har
– Vi er så heldige at de aller fleste er meget motiverte til å
behov for fast arbeidskraft. Ved å knytte seg til et sam-
komme ut i arbeidslivet. Enkelte er så å si jobbklare når de
arbeid med KB Utvikling, kan bedriften være med på å
kommer, mens andre har noen elementer som må komme på
gjøre en forandring – som en bidragsyter til et rikere og
plass før de kan stå i ordinært arbeid. Vi opplever motivasjon
mer inkluderende arbeidsliv. Dersom dette er noe som
nært forbundet med følelser; det kan svinge fra dag til dag.
kan passe for din bedrift eller du ønsker å vite mer, stiller
Dersom motivasjonen daler i perioder, jobber vi enda tettere
KB Utvikling seg mer enn gjerne til disposisjon for en mer
med deltakerne for å finne ut ”hvor skoen trykker”. Da blir vi
utfyllende samtale. KB Utvikling tilbyr tett oppfølging og
i stand til å finne gode og varige løsninger i samarbeid. Fra
et nært samarbeid.
dag én jobber vi med å bygge gode relasjoner til deltakerne
og skape tillit. På den måten klarer vi i større grad å skape
endringer.
Trengte et spark bak
Hva har vært din drøm i arbeidslivet?
– Jeg har siden jeg var liten hatt en drøm å være lastebilsjåfør.
Da kunne jeg legge opp min egen arbeidsdag og på mange
gat
n
e
t
s
epr e
måter være min egen ”herre”. På KB Utvikling ble dette tidlig
en del av min plan videre for å komme tilbake i jobb. Underveis i hele perioden har jeg følt at mine ønsker har blitt lyttet
til, samtidig som det har blitt stilt krav.
– Hver måned har jeg sammen med veilederen min satt opp
ulike delmål, for å nå målet i enden; en fast jobb, forteller
Ronald
– På KB Utvikling jobbet vi mye i team. Så jeg lærte meg å si
Vår nye gateprest
ifra og se viktigheten av at alle deltok. Det var mye tungt fysisk
arbeid. Jeg måtte virkelig tåle å ha ”vondt i vondtene” mine.
– Jeg trengte oppfølging og et spark bak for å
komme meg videre og i gang igjen. Dette forteller Ronald Amundsen (46). Han hadde vært
utenfor arbeidslivet siden 2007.
Ved hjelp av en attføringsavtale med KB Utvikling har Ronald
gått fra en tilværelse med psykiske og fysiske helseplager,
til en ny og bedre hverdag med fast stilling som sjåfør ved
Skapsskredderen Toram AS i Lier.
– Jeg ble langvarig sykemeldt etter en periode med ryggproblemer, så toppet det seg litt etter et noe turbulent arbeidsforhold. I begynnelsen var det i grunn greit å være hjemme,
men jeg ble mer og mer tafatt av det. Uten noe spesielt å fylle
dagene med, isolerte jeg meg og ble nokså deprimert. Det
ene tar ofte det andre, uten at en tenker over det, forteller
46-åringen.
Nå i dag er det vanskelig å se for seg denne utgaven av Ronald;
han er entusiastisk, livsglad og takknemlig for livet han lever.
Ronald er kort og godt et menneske som sprer glede rundt
seg.
Etter flere år på rehabilitering og arbeidsavklaringspenger,
kjente Ronald at livet måtte ta en annen retning. Via NAV
ble han søkt inn til KB Utvikling. Men etter mange år utenfor
arbeidslivet og det sosiale fellesskapet som finnes på en arbeidsplass, opplevde han det vanskelig når dagen kom.
– Jeg hadde vært på KB Utvikling uken før, blitt tatt imot og
vist rundt. Allikevel ble det vanskelig å ta steget ut på egenhånd, sier 46-åringen.
Det ble så vanskelig at Ronald heller valgte å utebli. Dette er
ikke unikt for noen i hans situasjon. ”Da kommer vi og henter
deg. Det eneste du trenger å gjøre er å stå opp, gjøre deg klar
og vente på trappa.” Slik lød telefonsamtalen Ronald mottok
fra virksomhetsleder Jan Egil Hovland.
– Dette ble avgjørende for min del, forteller Ronald. – Noen
andre kom inn og tok valget for meg, det eneste jeg trang å
gjøre var å stå klar på trappa hjemme. Hadde ikke Jan Egil
vært så bestemt, og vist at de hadde en forventning til meg, ja
da hadde jeg nok ikke kommet neste dag heller.
Måtte faktisk få kroppen i gang igjen. Ryggen var rett og slett
Navn:
blitt en ”latmannsrygg”. Det var godt for helsen min å komme
Henriette Brevig i gang. Ikke minst var den sunne maten på Aktivitetskafeen
en god bidragsyter. Jeg er jo ingen liten mann, så femten kilo
minus på tiden min her gjorde underverker for både kroppen
og helsa, sier han.
Alder:
37
– En av de beste tingene her, var den gode opplevelsen av
Aktuell som:
støtte gjennom hele prosessen. Veilederne ville virkelig det
Ny gateprest i Kirkens Bymisjon i Drammen
beste for meg og fulgte meg opp på alle områder. Jeg ble
trygg på dem og de var trygge på meg. Det var alltid rom for
tilbakemeldinger, og det gikk begge veier.
Hva gjorde du konkret selv for å jobbe mot målet ditt?
Tidligere jobb:
Kapellan i Strømmen menighet, Borg
Bispedømme
– Jeg måtte selv ta tak i det som måtte på plass før en jobb som
sjåfør kunne bli en mulighet for meg. Attester jeg manglet fra
Interesser:
tidligere arbeidsforhold måtte innhentes. Jeg måtte sjekke med
– Mennesker, lære nye ting, ord og uttrykk
Biltilsynet hva som krevdes og ikke minst hva det ville koste å
skaffe meg sertifikat. I arbeidspraksisen min fikk jeg i en seks
og praktisk arbeid.
måneders periode prøvd meg som hjelpemann på bil, og da
ble jeg enda tryggere på at dette var noe jeg ønsket å jobbe
Hva engasjerer deg?
med. Det er ikke vanlig å få dekt førerkort via NAV, så det
– Jeg lar meg lett engasjere, både av mine
måtte jeg virkelig legge meg i selen for å klare. Men jeg visste
nære omgivelser, men også av bærekraftig
at dette virkelig var noe jeg ville og noe jeg kunne stå i. Og så
hadde jeg klart å få meg en liten stilling som sjåfør etterpå.
Med det klarte jeg å vise at jeg kunne stå på egne ben etterpå.
utvikling og miljø. Rent verdimessig er jeg
opptatt av å skape en åpen og inkluderende
holdning.
Hvordan er jobb- og livssituasjon din nå?
– Nå er jeg i en 50 prosent stilling i Skapsskredderen Toram
AS, med gode utsikter for mer arbeid på sikt. Jobben har
fungert som terapi for meg. Nå har jeg virkelig verdens beste
jobb og koser meg hver dag. Livskvaliteten min er forbedret,
Hvorfor søkte du jobben som gateprest i
Drammen?
– Jeg har lenge hatt lyst til å forsøke meg
og nå gleder jeg meg til helgen. Nå har jeg faktisk fri på en helt
som gateprest. Det var stillingsannonsen
annen måte i helgene. Jeg nyter fritiden og kan slappe av med
som ga meg mot til å søke. I annonsen fant
god samvittighet. Kjæreste har jeg også fått meg. Hun jobber
jeg det som jeg har lett etter. Savnet også det
faktisk i kantinen til KB Utvikling. KB Utvikling har på alle
å være del av en by.
måter startet livet mitt på nytt, forteller en gledesstrålende
Ronald Amundsen.
Hva gleder du deg til i den nye jobben?
Den 18. august var Ronald helt ute av KB Utvikling sitt
– Jeg gleder meg til å møte nye mennesker
system, og klar til å stå på egne ben igjen. Dagen ble mark-
og til å delta på hverdagsmessene.
ert på Aktivitetskafeen med overrekkelse av en Brostein, et
I tillegg gleder jeg meg veldig til å bli en del
viktig symbol i Kirkens Bymisjon. Brosteinen er tegnet på vår
hverdag, livserfaring og gatas virkelighet.
av Kirkens Bymisjon og delta i Bymisjonens
viktige arbeid i Drammen.
Ny bok fra Kirkens Bymisjon:
Alle er mer enn det du ser
Foto: Per-Jan Brekke
Disse er med
Entreprenør og gründer Rune
Isachsen
Artist Veslemøy Solberg
Fysiker, programleder og standupkomiker Selda Ekiz
Bilforhandler Wenche Albjerk
Påtroppende biskop Per Arne Dahl
Gründer Terje Stykket
Grafisk designer Finn Møller
Næringslivsleder Ole Fevang
Bryggerieier Terje Aass
Daglig leder Robert Mederud
Direktør i NAV Elisabeth Holen
Langrennsstjerne Vibeke Skofterud
Menneskene bak den nye boka ”Alle er mer enn det du ser”: F.v. Jon Dahl i Kirkens Bymisjon, forfatter Hans Arne Odde i Godt Sagt
kommunikasjon, forfatter Karianne Braathen, fotograf Torbjørn Tandberg og designer Rune Karlstad i Form Farm. Forlegger er Z-forlag i Oslo.
Den nye portrettboka har fått tittelen ”Alle er
mer enn det du ser” og er ført i pennen av
freelance-journalist Karianne Braathen og
daglig leder i Godt Sagt kommunikasjon, Hans
Arne Odde.
– Vi hadde et veldig godt og nært samarbeid med Godt Sagt
kommunikasjon i arbeidet med den forrige boka, med to
glimrende forfattere i Hans Arne Odde og Ingar Holm. Ingar
er dessverre ikke lenger blant oss, men det var naturlig for oss
å fortsette samarbeidet med Hans Arne. Han skaffet en veldig
god erstatter i Karianne Braathen, som er freelance-journalist
og tidligere nyhetsredaktør i Drammens Tidende. Denne
gangen har vi benyttet fotograf Torbjørn Tandbergs fantastiske
boka får du møte 12 kjente ansikter fra drammensdistriktet.
Felles for dem alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer.
En døråpner
Du leser og hører for det meste om oppturene deres. De har
– Det er jo en veldig god sak samtidig som det har vært en
tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb,
spennende og veldig lærerik jobb som gir mye tilbake. Det
vunnet OL-medalje og blitt kåret til Norges beste program-
har dessuten vært enkelt å få et ja fra intervjuobjektene siden
leder på TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke
Kirkens Bymisjon, og det den står for, bokstavelig talt er en
i livet som har preget dem, på godt og vondt”, skriver Karianne
skikkelig døråpner, sier Braathen.
Braathen og Hans Arne Odde.
Blant dem som forteller sine historier, er skistjernen Vibeke
Skofterud, gründer Terje Stykket, artist Veslemøy Solberg,
bryggerieier Terje Aass og vinner av ”Gullruten”, programleder
Selda Ekiz.
bilder og kompetanse, forteller prosjektansvarlig næringsliv i
Gir mening
Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon Dahl.
– Den forrige boka fikk god respons fra leserne og resulterte i
et boksalg som ga gode inntekter til Kirkens Bymisjons viktige
Dahl håper at de med den nye boka blant annet kan vise at
arbeid. Målet vårt er at denne boka vil bidra på samme måte,
motgang kan ramme alle, uansett status. – Det er viktig å ikke
og at de sterke historiene intervjuobjektene forteller vil være
forhåndsdømme, men å ta seg tid til å se på et menneske en
med på utvikle respekt og toleranse for alle typer mennesker
gang til, sier Dahl.
og menneskeskjebner, sier Hans Arne Odde som føler at det
gir svært god mening å formidle historiene til disse kjente
– Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men å
ta seg tid til å se på et menneske en gang til
– Det har vært en spennende og veldig lærerik
jobb som gir mye tilbake.
For fotograf Torbjørn Tandberg var oppdraget med å lage
portrettbok for Kirkens Bymisjon rett og slett ”midt i blinken”.
– Jeg elsker å ta bilder av mennesker, og jeg liker å prate med
folk. Samtidig har jeg stor sans for det Kirkens Bymisjon står
for, og er glad for å kunne bidra med mitt, sier Tandberg.
Bok-designet er utformet av Form Farm og forlegger er Z-forlag.
menneskene.
– For å sitere påtroppende biskop Per Arne Dahl, så viser disse
historiene at ”det er ingen som lever det perfekte liv”, legger
Kjente mennesker i motbakke
Odde til.
I forordet forklarer forfatterne mer om bakgrunnen og inn-
– Det som er flott med denne boka er at kjente mennesker
holdet i Kirkens Bymisjons nye bok:
tør å vise sin sårbarhet og by på seg selv. De er kjente personer
”Alle har en historie. Enten du befinner deg i det deilige
som fremstår som vellykkede utad, men som alle har en
rampelyset, på en børstopp eller i rennesteinen. I denne
historie som viser at de også har møtt motbakker i livet,
portrettboka har vi nok en gang tatt utgangspunkt i Kirkens
sier Karianne Braathen som fant det veldig lett å takke ja
Bymisjons visjon om at ”Ingen er bare det du ser”. I denne
til oppdraget.
For mer
informasjon
se annonse på
baksiden av
dette magasinet.
Kirkens Bymisjon i Drammen er så
heldig at flere bedrifter ønsker å bidra
Samarbeidet Trysilhus og
Kirkens Bymisjon:
Gjensidig nytte og
felles verdier
Kirkens Bymisjon i Drammen har en god ”standing” i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet.
Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss
eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf. 926 78 526 eller
e-post [email protected]
Foto: Torbjørn Tandberg
Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre
samarbeidspartnere:
Hovedsamarbeidspartnere
Trysilhus har vært en viktig støttespiller for
Kirkens Bymisjon i flere år. Samtidig har
selskapet hatt stor nytte av Bymisjonens
tjenester og tilbud.
Trysilhusgruppen har støttet Kirkens Bymisjon siden 2008.
De siste tre årene har selskapet også gått inn som en av tre
sponsorer til Bymisjonens prosjekt på Killingen, der Trysilhus
blant annet kjøper plass til fem barn fra Sande.
Samarbeidspartnere
Konsernleder i Trysilhusgruppen, Kjetil Jordanger, presiserer
at samarbeidet er gjensidig og at de to organisasjonene har
felles nytte av hverandre.
Felles verdier
KHJ-Invest a.s
– Vi benytter oss av Bymisjonens brukere til å holde vakt på
byggeplasser, og Kirkens Bymisjon har også skaffet oss foredragsholdere som Vibeke Skofterud, Steinar Mundal og Per
Fagerhøi til aktuelle arrangementer, sier konsernleder Kjetil
Støttepartnere
Jordanger.
Jordanger forteller at da de bestemte seg for å kanalisere det
meste av sponsormidlene til ett sted, var Kirkens Bymisjon
i Drammen et helt naturlig valg.
Andre støttepartnere
– Kirkens Bymisjon gjør en fantastisk jobb for vanskeligstilte
mennesker i Drammen og over hele landet. Vi ønsker å bidra
med noe som monner, og Kirkens Bymisjon står for verdier
som vi vil assosieres med. Det organisasjonen representerer
stemmer også overens med våre egne verdier: tydelig,
engasjert, jordnær og pålitelig, påpeker Jordanger.
Samarbeidspartnere Camp Killingen
Hjelper barn
Prosjektansvarlig Næringsliv i Kirkens Bymisjon i Drammen,
Jon Dahl, er også svært godt fornøyd med samarbeidet.
– Gjennom sitt store engasjement på Killingen er Trysilhus,
sammen med Drammen havn og OKK Entreprenør, med på
å sørge for at 800 barn i drammensområdet hvert år får et
ferietilbud. De kanaliserer også andre midler mot tiltak for
barn og unge som dermed får et bedre og mer verdig liv takket være Trysilhus sitt engasjement.
Et lite bidrag kan bety mye for noen
Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi
andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en
av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen!
– Dette synes jeg er fantastisk bra, oppsummerer Jon Dahl
i Kirkens Bymisjon.
Vår gavekonto er: 9015 17 67000
Direktør i NAV
Langrennsstjerne
Elisabeth Holen
Vibeke Skofterud
Biskop
Næringslivsleder
Artist
Fysiker, programleder
og standup-komiker
Per Arne Dahl
Veslemøy Solberg
Daglig leder
Robert Mederud
Ole Fevang
Selda Ekiz
Gründer
Terje Stykket
Alle er mer enn det du ser
I denne boken får du møte 12 kjente ansikter. Felles for dem
alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer. Du leser og
hører for det meste om oppturene deres. De har tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb, vunnet
Entreprenør og gründer
Rune Isachsen
Bryggerieier
Terje Aass
OL-medalje og blitt kåret til Norges beste programleder på
TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke i livet
som har preget dem, på godt og vondt.
Inntektene fra denne boken går til det flotte arbeidet Kirkens Bymisjon
gjør hver eneste dag, for alle mennesker som trenger det, enten de har
vært banksjefer eller bankranere.
Grafisk designer
Finn Møller
Bilforhandler
Wenche Albjerk
Boken får du kjøpt i bokhandel og ved henvendelse til Kirkens
Bymisjon v/Jon Dahl fra og med 10. oktober. E-post: [email protected]
eller telefon 926 78 526.